Bokstabelig talt

Oversatt av Monica Carlsen
Bonnier norsk forlag 2023

Jess er i Paris for å besøke halvbroren Ben. Det er mange år siden de hadde noe kontakt, men nå er det nødvendig for henne å stikke fra noe trøbbel hjemme i England; hun trenger en ny start. Ben virket ikke overbegeistret for å ta imot besøk, men sa ikke direkte nei, heller, så her er hun. Men hvor er Ben? Hun har greid å finne fram til leiligheten hvor han holder til; den ligger i et overraskende fasjonabelt strøk. Siden ingen åpner, dirker hun opp låsen og kommer seg inn. Leiligheten er tom, men Bens lommebok og nøkler ligger der. Det virker rett og slett som om han er blitt borte. Hvor er han? Og hva er det som har skjedd? Kan det ha sammenheng med noe han har kommet over som journalist?
Jess starter sin egen etterforskning, gjør seg kjent med de som bor i de andre leilighetene i huset, og det er mildt sagt en spesiell gjeng. Og ingen av dem virker særlig interessert i å hjelpe henne med å finne Ben.

Jeg har fra før lest Gjestelisten av samme forfatter, det var også en psykologisk thriller.
I årets roman er det flere som veksler på å ha fortellerstemmen, og det hoppes også noe fram og tilbake i tid, så det kan være at noen vil synes dette er litt mye å holde styr på. Men forfatteren lykkes i å blottlegge litt og litt av sammenhengen, slik at leseren holdes på pinebenken helt til det siste.
Man kan kanskje innvende at noen biter av historier virker usannsynlig, men alt i alt en underholdende og engasjerende spenningsroman.

Bonnier norsk forlag 2022

Miriam skal på byen med ei venninne. Dette er første gang hun er på byen siden datteren Elin ble født, og det blir mye drikke. Alt for mye. Hun blir veldig full, mens venninna er i full flørting med en fyr hun har møtt, så Miriam stikker hjem på egen hånd. Hun praier det hun tror er en taxi, som viser seg å være en vanlig bil med en sjåfør som ikke kjører henne hjem, men tar henne med til en kjeller i en blokk. Der blir hun voldtatt. Eller blir hun egentlig det? Hun gjorde ingenting fysisk for å forhindre det som skjedde. Hun sa "nei", men er det nok? Hun var skikkelig full, men kan det være noen unnskyldning for ikke å gjøre større motstand?
Etter dette overgrepet får Miriam store vansker med å takle livet og rollene hun skal fylle, som arbeidstaker, mor til Elin og kjæreste til Axel. For det må jo være noe med henne, som gjorde at den mannen tenkte om henne at hun kunne være hans offer? Noe feil. Noe som gjør at hun ikke egner seg som mor eller kjæreste.
Opplevelser fra tenårene kommer også tilbake og gjør alt ekstra vanskelig. Skammen og skyldfølelsen knuger henne.

Dette var en engasjerende og vond leseopplevelse. Jeg leser på nettet at forfatteren har brukt sine egne erfaringer da hun skrev romanen, og det tenkte jeg mens jeg leste at kunne være tilfelle. Det virker så troverdig og sant det hun forteller. Fortellerstemmen er rolig, sikker, behagelig lavmælt, og det er korte kapitler, noe som gjør lesingen mer utholdelig.

Jeg gir et sitat som viser hvor vanskelig det er å komme videre etter overgrepet, løsrive seg fra minnene, fra s. 139:
«Miriam har en idé om at hun muligens kan skrive en tekst til et litterært tidsskrift, et av dem som trykte diktene hennes for lenge siden. Men hun synes ikke teksten blir som den skal. Hun skriver i en rar nåtid hvor en allvitende forteller ser på karakterene fra utsiden, kjenner tankene deres og dessuten vet hva som vil skje med dem seinere. Hun forsøker å skrive om til preteritum, men får det ikke til. Hun forstår at hun skriver om noe som ikke er fortid, og aldri kan bli det.»

Og fra s 112, som viser én av mange angrepsvinkler hun jobber med i tankene, for å bearbeide, for å forstå?
«Han stempler kulde inn i henne. Hun ligger på gulvet, og hver gang han trenger inn i henne, fryser hun litt mer, som om hun lå i et vinterlandskap, som om han var en vind som risper henne i huden. Hun kjenner ikke det han gjør med kroppen hennes, men hun kjenner at hun fryser. Og lurer på om hun er som is å ta på. Lydene som kommer fra ham, kan like gjerne skyldes smerte som nytelse. Han anstrenger seg, jobber med henne, med situasjonen han har satt dem i. Hun tenker at han er ulykkelig, at han forsøker å presse ulykken inn i henne, etterlate den der.»

Tiden 2022

Kirurgen Henrik Wold ser mulighet for et karrierehopp siden avdelingsleder snart skal gå av med pensjon. Henrik mener selv han er den av legene på avdelingen som egner seg best til opprykk. Men helt trygg kan man jo aldri være, så det er best å legge seg litt ekstra i selen. Kanskje operere enda litt raskere, og han kan så klart bli litt flinkere til å snakke med pasientene og deres pårørende - ja, framstå som empatisk og tillitvekkende ved siden av å være effektiv perfeksjonist.

Selv om Henrik er dyktig, skjer det meget uheldige at en 9-åring sykner hen. Kan det være at han er skyldig i slurv, eller er det den oppfølgende legen som ikke tar situasjonen alvorlig nok, sørger for tilstrekkelig med prøver og følger tett nok opp?

Privatlivet er også litt flokete. Kjæresten Hedda begynner tydeligvis å ønske samboerskap og kanskje til og med barn. Hun er jo i den alderen, godt over 30. Er Henrik klar for dette? Ja, kanskje. Når han tenker over det, så kan det passe godt for en kommende avdelingsleder, at han er gift og vel etablert.

Dette var en ubehagelig leseopplevelse. Henrik er en kvalmt selvgod mann, men tror selv han er guds gave både til kirurgiske avdeling der han jobber, og til alle kvinner som er heldige å havne i hans vei. Det er ekkelt å få servert Henriks tanker, for eksempel om hvilke pasienter som har fortjent behandling, og hvilke man like gjerne burde gitt opp. Ikke at han gjør det, den hippokratiske eden gjelder selvfølgelig, men det er lov å ha sine tanker om sakene.
Ubehagelig, ja, men jeg likte boka. Som leser kan man ha godt av å bli utfordret.
Jeg håper likevel ikke slike leger som Henrik finnes. Om du fra før var redd for å gå til legen og bry Hans Høyhet med småplagene dine, så får du ikke større lyst til å dra dit etter å ha lest Kirurgen.

En liten korrektur-kommentar til slutt: Forfatteren og forlaget skiller ikke mellom aktiv og passiv av verbet slenge. Når noe henger og slenger, så heter det "slang" i fortidsform, som i "Den løse grinda slang i vinden". Mens det i aktiv form heter "slengte" i fortidsform, som i "Han slengte seg ned på senga."

Vigmostad Bjørke 2022

Thea er 16 år og vil gjerne får krysset av det siste punktet på lista som hun og venninna laget mens de gikk på ungdomsskolen og ville gjøre saker for endelig å bli kule. Det siste punktet handler om å miste jomfrudommen. Nå går de på videregående, og her dukker det opp en ny gutt som Thea synes er kjekk. Amund, med tilnavnet Don Johan/Don Juan (begge former brukes i boka); han høres ut som en som kan sine saker og som det sikkert er OK å debutere med. På en fest sniker Thea og Amund seg unna, og setter i gang. Men Amund er overhodet ikke erfaren, og hele episoden blir flau og de fullbyrder heller ikke samleiet.
Så langt greit nok, selv om det var dritflaut. MEN. Det viser seg at noen har filmet det de holdt på med, og da blir alt verre enn verst. Hvem er det som har vært så ondskapsfull? Og er det i det hele tatt mulig å løse floken de har havnet i?

I det videre kommer jeg til å røpe mer av handlingen, så ikke les hvis du ikke vil vite for mye om hva som skjer i boka:
Det er sikkert mange unge som kan kjenne seg igjen i problemstillingen. Filmer fra fester som havner på nettet og som det blir umulig å få slettet, som "venner" bare sprer stadig videre og du blir til spott og spe for absolutt alle.
Det er fint at forfatteren tar opp et viktig og aktuelt tema, men jeg har noen innvendinger. Jeg synes boka var litt tunglest, til tross for at den ikke er verken tykk eller ordrik, og karakterene virker litt endimensjonale. Spesielt Brede, som gjør dette med filmen for å hevne seg på noe Amund egentlig uforvarende kom til å gjøre mot ham. Brede har allerede gitt Amund juling for dette, men det var tydeligvis ikke nok. Det viser seg etter hvert at Amund bare er én av flere som Brede har vært jævlig mot, og nylig har det fått svært alvorlige konsekvenser, da en av guttene velger å ta livet sitt. Dette er også noe jeg synes "føles feil" med boka, disse fryktelige følgene Bredes handlinger har hatt, og som kun er en bihistorie i romanen. I en forholdsvis tynn roman kan man ikke bite over for mye uten at noe mistes i golvet. Her synes jeg ikke vi får etablert hvor forferdelig dette egentlig er, at et ungt liv er gått tapt på grunn av ondskapsfulle handlinger. Og hva med disse handlingene, og hva med Brede, som står bak? Det blir litt for enkelt at Brede er en jævel og da bare skjer sånt; tema er for alvorlig til at det blir omtalt så kort.

Selv om jeg har innvendinger, er jeg sikker på at boka vil fenge ungdommene, og boka kan være et fint utgangspunkt for diskusjoner.

Oversatt av Bodil Engen
Bonnier norsk forlag 2023

Kjæresteparet Anna og Henrik har sommerstid flere år gått i fjellet sammen med sin felles venn Milena. I år blir turen forskjøvet til september, og Milena spør om det er greit at hun tar med den nye kjæresten, Jacob. Anna og Henrik er litt skeptiske til å ta med en de ikke kjenner og ikke rekker å hilse på før turen starter, men de må jo stole på at Milena har funnet seg en ordentlig og redelig fyr. Da de møtes, slår det Anna at hun har sett Jacob før, og hun vet at det ikke er i en positiv sammenheng, derfor begynner å ane at dette kan komme til å bli en helt annen tur enn hun hadde ønsket seg.
Og det blir det.

Jeg valgte å lese boka, fordi jeg synes "ekstreme miljø", som for eksempel ville fjell, kan være et veldig fascinerende bakteppe for handling i bøker. Sarek er for øvrig et fjellområde - og nasjonalpark - i Lappland i Sverige.
Boka har spennende partier, men det er også en del transportetapper. Enkelte scener/kapitler kunne vært kortet ned eller kuttet ut, da jeg synes fortellingen som helhet blir noe ujevn, spenningskurven får noen pauser der forfatteren tar oss med tilbake i tid, og det tar tid før handlingen kommer ordentlig i gang.

Forfatteren er svensk manusforfatter, skuespiller og regissør. Absolutt en god bakgrunn for å skape gode historier. Men i romanform må språket sitte om man skal lykkes i å få fram bildene forfatteren ser for sitt indre når han skriver.
For det er noe med språket i romanen som gjør at dette ikke flyter helt godt for min del. I tillegg er det noe med premissene som legges for historien, som gjør at den framstår noe usannsynlig. Ikke toppkarakter fra meg altså, men mange vil sikkert like denne veldig godt.

Strand 2022

27. november 1944 ble godsskipene MS Rigel og DS Korsnes bombet av britiske bombefly mens de befant seg i sundet mellom Rosøy og Tjøtta sør for Sandnessjøen. Om bord i båten var det hovedsakelig russiske krigsfanger, på vei sørover fra jernbanearbeid i nord. Britene har antakelig trodd det var tyske soldater i skipene de bombet. Over 2500 mennesker omkom, bare 267 overlevde.

Larmo forteller historien gjennom opplevelsene til to av de overlevende, russeren Julian Oresjkin og nordmannen Asbjørn Schultz.

Dette er god historieformidling. Enkeltskjebner berører, man forstår og kjenner hvilke umenneskelige lidelser krig medfører.
Man undres, sammen med forfatteren, over at denne historien ikke har vært mer kjent. Det er skrevet om hendelsen før, og boka har litteraturliste; her er det bare å lese videre for å tilegne seg større kunnskap.

Boka er lansert som ungdomsbok, men voksne kan og bør også lese denne.