Bokstabelig talt

Aschehoug 2022

Mirandas mamma er død etter en ulykke. Etter begravelsen ønsker Miranda å starte et detektivbyrå. Hun skal finne ut hvor det har blitt av Marko, han søte i b-klassen, som plutselig ble borte fra skolen og som ingen vet hvor er.
Men så er det jo også noe veldig mystisk med mammas død. Hun som var så forsiktig, hvordan kan det ha seg at hun syklet så fort at hun havnet utenfor den skarpe svingen og slo seg i hjel i fallet? Dette må Miranda også forske på, og pappa og Marko hjelper til.

Dette er spennende, litt morsomt og veldig trist på en gang. Absolutt ei bok du kan tilby barn som liker å lese spenningsbøker, hvis de orker å forholde seg til noe så fryktelig og trist som en død forelder. Personlig synes jeg det er veldig vondt at mora til Miranda er død, men fæle ting skjer jo, og kanskje barn synes dette er et helt greit grep for å legge ekstra spenning og alvor inn i historien.

Gyldendal 2022

Alva treffer Patrick på en fest. Han stråler når han smiler, og Alva bare vet at ham vil hun ha til kjæreste! Følelsene blir besvart, men det er store skår i gleden. For Patrick blir alvorlig syk, og Alva blir veldig usikker på hvordan hun skal håndtere dette. Er det noe poeng i å knytte seg nært til et menneske som kanskje skal dø, eller er det best å holde ham på avstand?

Denne ungdomsromanen var engasjerende. Jeg synes forfatteren har lykkes i å framstille Alvas følelsesmessige forvirring og utvikling på en troverdig måte. Romanen skildrer hvor vond og vanskelig kjærligheten kan være.

Gyldendal 2022

Mehmet er en av de beste på fotball-laget, men så kommer en ny spiller, Markus, og han er så god at Mehmet snart føler at posisjonen er truet. Mehmets bror og gjengen hans kan fikse det så Markus blir satt ut av spill, det er bare for Mehmet å si de skal ta ham. Mehmet er sterkt fristet, selv om han selvfølgelig vet at dette rett og slett ville vært umoralsk...

Dette er engasjerende og spennende lesning som ikke krever altfor mye av leseren, siden boka er handlingsdrevet og forholdsvis tynn. Ekstra spennende blir det om du er interessert i fotball. Fra ca 12 år og oppover.

Boka er nummer to i en serie fra Gyldendal kalt Gutta.

Cappelen Damm 2022

Sofie fyller 16 år, og i bursdagsselskapet blir det masse prat om at hun nå (endelig) kan ligge med en gutt. Bursdagsgavene er dildoer og andre overtydelige hint om hva som forventes at en 16-åring skal kaste seg uti.

Oda var sammen med Erik, men det ble slutt etter at han spurte om de skulle ligge med hverandre, og hun ikke ble med på det. Oda er redd hun har altfor lite hull, for det er ikke mulig å få inn selv den minste tampongen. Hun tror hun aldri kan få til å ligge med noen.

På en fest skjer det for Sofie. Hun ligger med Leo, en gutt hun møter for første gang på den festen. Men så blir det bare fælt. Sex som skal være så fint, liksom, hvorfor var det bare vondt og flaut!?

Denne ungdomsromanen handler også om Stella, som er forelska i Sofie, og noen til i kretsen rundt. Og det handler mye om sex. Ungdom tenker mye på sex, er nysgjerrige på hva det er, hvordan det oppleves, ja, det er veldig mye de lurer på. Det kommer fint fram i romanen. Det er mye å lære for leseren gjennom det ungdommene prøver og feiler. Også at sex ikke er alt. Og at det kan være helt greit og faktisk lurt å vente med å ligge med noen til man er blitt skikkelig glad i hverandre og trygg på hverandre. Når man kler seg naken for et annet menneske, viser man seg sårbar. Dette krever mot, og kan føre til at man blir bundet sammen på godt og vondt.

Denne boka ligger bak sesong 6 av TV-serien på NRK, Lik meg.

No Comprendo press 2021

Dette er en selvbiografisk grafisk roman. Kverneland forteller om små og store hendelser/minner fra barndom, oppvekst og ungdom. Han bestemte seg tidlig for å bli kunstner, vi får se hvordan prøvde seg fram helt til han fant sin egen stil.

Jeg likte denne boka veldig godt. Vemodige, tankevekkende minner og flotte tegninger.

Tiden 2022

Her er det to korte romaner i samme bok, med omvendt leseretning.

Henrik og Claes har hytter på samme hyttefelt ved sjøen. En annen som har hytte i nærheten, er Silje. Hun er singel og veldig flott, synes Henrik og Claes. Så en sommer har hun plutselig med seg en mann på hytta. Det viser seg å være Michel Houellebecq, den kjente franske forfatteren. Silje og han har giftet seg, de framstår som forelskede og alt er fryd og gammen. Henrik og Claes overvinner skuffelsen over å ha mistet en snasen singel kvinne å fantasere om, og går inn for å bli venner med Michel.

I En lang rekke ulykker blir det funnet et lik på Jeløya utenfor Moss. Sønnen til avdøde blir snart mistenkt, og her får vi historien om drapet og hva som har vært foranledningen.

Romanene er såpass korte, og det er også noe med fortellerstilen, som gir en følelse av (hastig) oppramsende fortelling.
Det kjennes også spesielt at Schreiner har puttet en lys levende kjent forfatter inn i den norske hyttetradisjonen.

Schreiner er en forfatter jeg følger med på; jeg har også lest det meste av det han har utgitt. Bøkene hans skiller seg ut, men årets bok var ikke en veldig stor leseopplevelse, dessverre.

Vigmostad Bjørke 2022

Lillian er prøveseparert fra Kolbjørn. Hun har overlatt det store huset deres til Kolbjørn alene, og kjøpt en lettstelt leilighet hvor hun nyter livet og friheten. 
Sammen med venninnene Rita og Liss har hun hvert år besøkt en felles venninne som bor i Spania - Rose. Nå har Rose plutselig bestemt seg for å flytte hjem til Norge, og like før jul kommer hun. Dessverre har hun ikke noe sted å bo, og det er Lillian som er nærmest til å ta imot henne. Bare som en starthjelp, riktignok, men Lillian er betenkt. Vi får tidlig forståelsen av at Rose er en type venn man helst vil ha litt på avstand og treffe bare sjelden; en venn som gjør seg best i små porsjoner. Lillians uro for hvordan det skal bli å ha Rose tilbake i Norge, viser seg å være vel begrunnet. Snart har Rose infiltrert i Lillians liv og bekjentskapskrets, til og med Kolbjørn ser det ut til at Rose skal erobre tilliten til. Da kan det nok hende at Lillian for alvor begynner å tenke over om separasjon og skilsmisse virkelig er det hun ønsker, eller om det bare var en tåpelig drøm om nyvunnen frihet som ikke viser seg så viktig når alt kommer til alt.

Tittel og omslag gjør at jeg forventer en feelgood-roman. Den kan delvis settes i den båsen, men den har - etter min mening - ikke nok tempo eller snert til å innfri helt. Og som seriøst behandlende om mellommenneskelige tema synes jeg heller ikke den innfrir, så for meg ble dette en sjangerblanding som ikke var den helt store leseopplevelsen for meg.
Forfatteren forteller uten dramatikk i en slags refererende stil - stadig i dialogene kan hun skifte fra direkte tale, til kun å referere innholdet i hva som sies. For meg er dette et grep som gjør at hun mister interessen min, for dette gjør det vanskeligere å leve seg inn i, og bli i de ulike scenene.

Det som er bra med romanen er at det er godt voksne mennesker som hovedpersoner, som kan ha andre utfordringer og fokus enn yngre mennesker. Hovedpersonen Lillian får jeg ikke særlig sympati for; jeg synes det er nesten utrolig at hun, som arbeider som parterapeut, kan vise så liten forståelse for egen situasjon, og så liten interesse for å bevare sitt eget ekteskap. 

Aschehoug 2022

Vi møter igjen Vilma fra Tre menn til Vilma (2020).
Patologen Robert ble en god venn i forrige bok, og nå kan det kanskje bli noe mer? Vilma er sterkt preget av oppveksten med grandtante Ruth, som håndterte omsorgsoppgavene brysk og ufølsom. Det har riktig nok gått noen år siden grandtante Ruth døde, men Vilma bor i huset de delte og det kan være litt av hvert av stemning og følelser som henger igjen i veggene. Kjærligheten har hun uansett lært lite eller ingenting om, så hun synes det er kjempevanskelig å få Robert til å forstå at hun liker ham og gjerne vil tilbringe mer tid med ham. Derfor er det fint at pianoeleven Amdi hjelper til litt. Han liker nemlig både Vilma og Robert kjempegodt og synes de passer sammen. Og hvis de blir kjærester, kan jo de være tante og onkel for ham og ta ham med på kino!
Vilma tar mot til seg, og plutselig har hun og Robert en avtale om å feire nyttårsaften sammen. Det blir en fantastisk og romantisk nyttårskveld, og etter dette er de faktisk sammen!
Så har de det godt i forelskelse og utforsking en stund, men da Robert må utenlands i sju uker i embets medfør, skjer det etter hvert mye kluss, og siden både Vilma og Robert er så redd for å gjøre feil eller miste den dyrebare kjæresten de nå endelig har fått, så tuller det seg kraftig til.
Midt i det hele dukker Rune Eilertsen opp med et fotografi av grandtante Ruth som han fant i veggen sin i huset på Jevnaker da han skulle pusse opp. Det var da et besynderlig mysterium; klarer de to sammen å finne ut av hvilken forbindelse han, eller foreldrene hans har med Vilmas grandtante?

Dette er humoristisk, søt og koselig feelgood, men med alvorlige undertoner. Her kommer det fram at å tørre å satse på kjærligheten ikke er bare lett; for den som har noen å elske har også noen å miste.
Man kan kanskje innvende at både Vilma og Robert framstår i overkant ubehjelpelige. Det kan virke som om forfatteren selv har tenkt i de baner, siden hun forteller oss hva Vilma har tenkt mange ganger; at hun er født i feil århundre. Men jeg tror faktisk det finnes introverte mennesker som sliter med å våge seg ut på kjærlighetsveien, for hvilke trafikkregler gjelder egentlig? Og så skummelt det kan være å stille seg sårbar.
Selvfølgelig er det ganske forutsigbart, mye av det som skjer i romanen. Men ikke alt! Jeg tenker om feelgood-sjangeren at den gjerne SKAL være litt forutsigbar, men her kom det faktisk fram ting til slutt som jeg ikke helt hadde sett komme. Så her får man i både pose og sekk.

Kommer det flere bøker om Vilma, tro? Hvis ikke, håper jeg forfatteren skriver noe mer i samme sjanger, for dette er veldig hyggelig lesning om forelskelse, kjærlighet, vanskelige familieforhold, hemmeligheter og vennskap mellom generasjoner.

Stenersens forlag 2022

Lørdag 10. august 2019 gikk Philip Manshaus inn på søsterens rom og skjøt henne. Hun døde momentant. Deretter dro han til den lokale moskeen, med våpen og kamera, for han vil filme det som skulle skje. Planen var å drepe flest mulig muslimer. I moskeen var det heldigvis få til stede, og to-tre menn lyktes i å overmanne Philip og holde ham fast til politiet kom. Han drepte ingen der, men skapte frykt.

Hvordan kunne dette forferdelige skje? Philip og søsteren Johanne hadde vokst opp sammen og hatt en fin barndom, til og med delt rom en periode. Hvordan kunne Philip få det for seg at Johanne, som var adoptert fra Kina, var en fiende som måtte ryddes av veien?

I denne boka leser vi om Philips oppvekst og ungdomstid. Da var han tydelig søkende etter tilhørighet; hvem var han, hvor passet han inn? Flere har forsøkt å snakke med ham, få ham til å endre mening. Mange orket ikke å høre på det blindet hatet hans, slik ble det at han skjøv folk fra seg. Noen forsøkte å lytte, lot ham snakke uten å motsi ham først, for så å stille ham spørsmål som skulle få ham til å tenke seg om. Ingenting nyttet. Han var overbevist om at verden står foran en uunngåelig rasekrig, og at han måtte handle.
I boka får vi forståelsen av at flere var urolige, og noen hadde varslet politiet, da de mente Philip var farlig. Johanne hadde også ytret at hun var redd. Hun kjente ikke igjen Philip, han sa stygge, onde ting til henne.

Dette er vond lesning, men jeg mener boka er viktig som et bidrag til å forstå hvorfor og hvordan mennesker kan bli rekruttert til terror, ekstreme holdninger og handlinger. Kanskje kan noe av svaret ligge i hvordan enkelte mennesker som føler seg utenfor, søker fellesskap, blir fanget opp av ekstreme miljøer som nettopp leter opp slike søkende individer. 

Oversatt av Halvor Kristiansen
Bonnier norsk forlag 2022

Jake bor alene i et gårdshus på en værbitt britisk øy. Det vil si hun har hunden Dog, og noen sauer hun steller så godt hun kan. Nå har noen drept flere av sauene hennes, og hun vet nesten ikke hvem hun skal mistenke. Skadene virker for store og voldsomme til at det kan være rev. Kan det være ungdommene hun har observert ved klyveledet som har gjort det? Hun går til politiet for å anmelde det, men de virker ikke videre interessert i å følge opp saken.
Vi forstår tidlig at Jake har noe å frykte, hun virker nervøs og på vakt mot at noe eller noen skal komme etter henne. Hun har en hammer under senga, eller er det under hodeputa, ei øks ved siden av kjøleskapet på kjøkkenet, og hun har gevær. Hva er det hun har flyktet fra? Sakte blir bitene i puslespillet lagt fram for oss til å sette sammen til et helt bilde. Vi forstår stadig litt mer, eller får bedre grunnlag for å gjette hvordan ting henger sammen.

Ja, for når boka er ferdiglest er jeg ikke sikker om jeg har fått svaret på hva eller hvem som tok sauene til Jake. Jeg sitter igjen med flere mulige teorier. Umiddelbart irriterte det meg at jeg ikke fikk et klart svar, men når jeg får tenkt meg om synes jeg det hele er finurlig og fiffig. Jeg ender opp med å tenke at dette er en av de største leseropplevelsene for meg i 2022.

Boka veksler mellom å fortelle fra nåtid og fra tida før Jake havnet i England. Hun er født og oppvokst i Australia. Annethvert kapittel er fra nåtid. Disse kapitlene fortelles i fortid - hun kjørte, hun gikk. De andre kapitlene er altså fra fortida, og disse fortelles i nåtid - hun står, hun ser. Fortidskapitlene kommer omvendt kronologisk, så hva som skjedde i starten av Jakes fortelling, får jeg ikke vite før helt til slutt i boka. Jeg kan si så mye som at det har skjedd mye med Jake, og det har skjedd forferdelige ting.
Dette var en finurlig måte å bygge historien på, som gjør at jeg litt etter litt får puslet sammen en bakgrunn for hva som gjør at Jake agerer som hun gjør i nåtidsfortellingen. Men puslespillet henger ikke helt sammen. Hvis du ser på bildet av omslaget på boka, så er det kanskje litt den følelsen jeg får når jeg er ferdig. Hva var det egentlig jeg leste? Skjønte jeg sammenhengen?
Det kan være at oppbyggingen av romanen er krevende for utrente lesere, men det er virkelig verdt et forsøk å få det til.

Forfatteren er anglo-australsk, født i 1980. Alle fuglene synger er hennes andre roman, utgitt på engelsk i 2013.

Gyldendal 2022

Dette er den tredje boka i serien Olivias liv. Olivia synes kjærlighet og forelskelse er noe ordentlig tull, men så oppdager Olivia at Niels, som går i parallellklassen, er skikkelig fin, og hun kjenner at hun har så lyst til å være sammen med ham, tøyse og le, eller bare prate om hva som helst som faller dem inn.
Aha! Er det dette som er forelskelse, eller?

Det er jo akkurat slik forelskelse kan kjennes; en herlig følelse! Men den kan være vanskelig også, noe Olivia får merke.

Olivia forteller selv, og hun har forteller så fint, lett og humoristisk. Bøkene om Olivia er koselige, lettleste og bare å sluke i ett jafs!