Bokstabelig talt

Oversatt av Kurt Hanssen
Cappelen Damm 2022

Elizabeth Zott er en begavet person som ikke slipper til i det mannsdominerte forskermiljøet fordi hun er kvinne, eller skal vi like godt si "det mannsdominerte samfunnet". Vi er i USA på 1960-tallet og det står dårlig til med likestillingen. Til tross for at Elizabeth har oddsene mot seg, får hun drevet forskning i noen år - det er gode og produktive år, da hun i tillegg til å forske blir kjæreste og forskningspartner med Calvin Evans; en supersmart fyr som folk har respekt for av mange grunner, blant annet fordi han er av den typen som bærer nag.
Men så skjer det dramatiske og sørgelige ting som gjør at Elizabeth mister posisjonen i forskermiljøet. Da hun senere får tilbud om å være kokk i et direktesendt TV-program, takker hun ja. Her ser hun sitt snitt til å kunne påvirke kvinner til å gjøre gode og kloke valg, og da også med tanke på langt viktigere ting enn å velge riktige råvarer for å få til en god og næringsrik aftensrett.

Dette var veldig hyggelig og engasjerende lesning. Romanen kan beskrives som feelgood, men den er også så mye mer. Her er interessante og fargerike personer og skjebner, presentert i lett humoristisk og godt språk.

Aschehoug 2023

Det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann fikk i oktober 1942 vite at sønnen Herman var arrestert etter en skyteepisode på et tog. De fryktet for sine egne liv og var kommet i kontakt med grenseloser som skulle hjelpe dem å flykte. Men ekteparet kom aldri i sikkerhet over grensen til Sverige. 
I 1943 ble ekteparet funnet døde i Skriktjern, der de var blitt dumpet av sine drapsmenn.

Først etter krigen ble saken oppklart; det var grenselosene som skulle følge paret over grensen, som hadde tatt livet av dem. Under rettssaken påberopte de seg nødverge; de var redd for at fluktruten deres skulle bli avslørt, eller de selv skulle bli avslørt som grenseloser.
Ekteparet hadde en del kontanter og verdier med seg som grenselosene stjal; dette ble de dømt for, men for drapene ble de frikjent.

Forfatteren har en familiær kobling til saken, da hans kone er barnebarn av en kvinne som ble reddet over til Sverige av en av disse grenselosene som - skulle det vise seg - også var drapsmann.
Han forestiller seg i romanen hvordan det foregikk da ekteparet endte opp som offer for menn som skulle ha vært deres redningsmenn.

Romanen har form som et museum, der vi går fra sal til sal hvor vi ser gjenstander og hører historiene som er knyttet til deres plassering i museet.

Dette er interessant, engasjerende og uhyggelig lesning.

Ble du fengslet av denne historien fra virkeligheten, så les gjerne Sigurd Senjes roman fra 1982 - "Ekko fra Skriktjenn", og se Bente Erichsens film "Over grensen" fra 1987, som baserte seg på Senjes dokumentarroman. Etter å ha lest Strangers roman fikk jeg lyst til å lese om igjen Senjes roman, og se om igjen Bente Erichsens film.

Oversatt av Hege Frydenlund
Gyldendal 2021

Emma har et litt anstrengt forhold til jul, etter at mannen hennes døde på selve julaften for snart to år siden. Egentlig er det ikke bare jula hun har et anstrengt forhold til; hele livet kjennes meningsløst og tomt, og hun føler skyld for at ektemannen døde.
Så en kveld møter hun tilfeldigvis en eldre mann som har gått seg vill i snøkavet, og hun hjelper ham hjem. Dette gir henne en god følelse, og hun bestemmer seg for å gjøre en god gjerning hver dag fram til jul.
Prosjektet viser seg å være lærerikt og givende; ikke all hjelp Emma byr på faller i like god jord, men summen til slutt er at hun igjen har noe som virkelig ligner et liv!

Dette var hyggelig lesning i adventstiden, som også gir innspill til ettertanke; for hva er egentlig en god gjerning? Det er ikke sikkert at du og din neste har lik oppfatning av hva en god gjerning er for akkurat ham eller henne.

Illustrert av Nora Brech
Gyldendal 2023 

Bo har egentlig sluttet å ha venner. For det gjorde så vondt da bestevennen Abdullai flyttet til utlandet; noe sånt får man jo ikke lyst til å utsette seg for en gang til. Men en dag blir han utvalgt av Billie til å være vennen hennes, siden Bo var den eneste som brydde seg da Billie lå helt stille, nesten som død i grøftekanten.

Det er aldri et kjedelig sekund der Billie er, og hun får Bo til å tø opp og våge å utfolde seg mer. Men så begynner Bo å lure på om Billie og Bo egentlig ER venner, eller om Billie bare har han med fordi han gjør som hun sier og er nyttig for henne.
I tillegg synes Bo at Billie har en del for seg som er tvilsomt, som for eksempel å forsyne seg av ting fra garasjen i et hus hun tilfeldigvis vet står tomt. Det er så klart en god ting for uteliggeren som får tingene hun tar, men likevel...

Det er Bo selv som forteller, og dette er humoristisk og fartsfylt, men også sårt og til ettertanke. Bo er en introvert og beskjeden gutt jeg kan kjenne meg igjen i; det er vanskelig å holde følge med en venn som er så annerledes fra deg selv.

Gyldendal 2023

Yousef går på videregående på Medier og kommunikasjon, der han får utløp for interessen for fotografering. Det er mye kjedelig på skolen også, men det går da på et vis. Men så er Yousef på en fest der han havner i slåsskamp, noe som gjør at han blir meldt til politiet og politiet sender så bekymringsmelding til barnevernet. Dette er virkelig ikke bra, siden søsteren til Yousef ble flyttet fra mamma, da de bare kranglet og ikke fikk til å bo sammen. Nå er det bare Yousef og mamma igjen hjemme, men kan det skje at barnevernet flytter Yousef også?

Yousef hadde en siderolle i Alaeis forrige bok, Dette er ikke oss (2019). Forfatteren forteller i etterordet at unge lesere har spurt henne om hva som var greia med Yousef; hva slet han med, egentlig? Det får vi altså vite i årets bok. Forfatteren får fram at det ikke er bare lett å være ung i dag. Og at ungdommer som ikke oppfører seg bra, kanskje har en grunn for at de er slik, og kanskje ønsker de at ting var annerledes og at de klarte å passe inn, de også.

Oversatt av Eva Ulven
Aschehoug 2020

Monica driver en kafe. I den finner hun en dag ei skrivebok. Først tror hun den er gjenglemt, men så skjønner hun at den nok er lagt der med hensikt, for at noen skal finne den. I boka har den eldre mannen Julian skrevet sin ærlige historie. Han forteller om hvor ensom han er etter at kona døde. I boka oppfordrer han andre til å være like ærlige, og gjerne skrive historien sin i samme bok. Monica gjør det, og boka fortsetter sin vandring til flere som får nytte av den på forskjellig vis. De som har skrevet i boka finner sammen også i det virkelige liv, og utgjør til slutt en vennekrets som stiller opp for hverandre og bidrar til et bedre liv for den hver og en i kretsen.

Jeg har tidligere lest Pendlerne på linje 5 av samme forfatter. Også den er hyggelig feelgood. Det er alvorlige tema, men humoristisk og forståelsesfullt skildret.

Skriveakademiet 2023

Lars blir av mor og far kalt opp fra kjelleren der han pleier å sitte og spille dataspill. Det han så får vite, er rystende: Mor og far skal skilles! Huset skal selges, far skal flytte tilbake til stedet han kommer fra, og mor skal reise rundt i Europa med den nye kjæresten sin. Og verst av alt: Lars må flytte, finne seg sitt eget sted å bo! La gå at han 30 år og per definisjon voksen, men han har aldri jobbet i hele sitt liv og alltid bodd hjemme med mor og far, så dette føles hjerterått. Hvordan skal dette gå!?
Heldigvis har Lars trening fra dataspill, det å løse oppgaver etter først å ha lagt slagplaner er ikke ukjent terreng, så det kan hende at dette går bedre enn vi alle frykter.

Lars er uerfaren med sosiale settinger, noe som skaper komiske situasjoner når han nå må ut av guttehula, finne seg et sted å bo og ting å drive med som kan innbringe noe å leve av etter at konfirmasjonspengene er brukt opp. Dette er lettlest og underholdende, tema og språk kan appellere også til ungdom og unge voksne.

Romanen er forfatterens debut, og jeg kan godt tenke meg å lese mer fra henne.

Samlaget 2023

Hovudpersonen i denne romanen er lærar på ei vidaregåande skule på austlandet. No er han reist attende til staden han kjem frå på Sunnmøre, for ein time-out på ubestemt tid. Noko skjedde mellom han og Embla, ein av elevane hans, medan dei var åleine på eit grupperom.
Medan han ventar på at det skal bli rydda opp i hendinga og det skal bli muleg å reise attende på jobb, kjem oppveksten, ungdomstida og tida som ung vaksen nært på han; det er mange såre minne, mykje vondt som skjedde den gongen, som han nok ikkje er heilt ferdig med...

Engasjerande og godt skrive om mørke sider i livet. Det er spennande og, for eg som les blir usikker på om læraren, som sjølv fortel i boka, er ein forteljar eg kan stole på.

Bonnier norsk forlag 2023

Året er 1768, tre vitenskapsmenn legger ut på en farefull og viktig ferd. De tre er Maximilian Hell og Janos Sajnovics, begge fra Ungarn, og fra Trondheim slutter nordmannen Jens Finne Borchgrevink seg til. Oppdraget de tre skal løse, er å komme seg til Vardø for å observere Venus passere solen 3. juni 1769. Gjennom observasjoner gjort der og sammenfattet med andre observasjoner fra andre steder i verden, skal det la seg gjøre å beregne jordens avstand til solen. Selv om de starter året før, har de ikke god tid, så de må dra nordover selv om det går mot mørketid og forholdene er alt annet enn gunstige. De må nemlig ha tid til å bygge et observatorium, slik at de har de riktige forutsetninger for å gjøre observasjonene som skal til. Så får man bare håpe at været spiller på lag når den store dagen kommer, for i Vardø er det veldig ofte tåke på denne tiden av året...

Dette er en mektig historisk roman om personer som har levd, og inspirert av faktiske hendelser, som forfatteren gjør rede for i innledningen til romanen. Det er spennende personligheter, dramatiske omgivelser og hendelser, gode bilder og betraktninger formidlet i forfatterens elegante, lette språk. Det tok litt tid å komme ordentlig inn i handlingen, men da jeg først var der, storkoste jeg meg. Dette er en av årets største leseopplevelser for meg.

Aschehoug 2023

Amalie og venninna flytter på hybel sammen da de skal begynne på videregående. De gleder seg vilt, men selv om mye ser ut til å gå greit for venninna som går på ei anna linje, så blir det ikke så bra for Amalie på kunstlinja. Den gode selvtilliten hun hadde tidligere da hun var best i klassen til å tegne, får store sprekker når hun kommer sammen med mange som er betraktelig mer kreative enn henne. Det er også sårt at venninna er ute på noe kveld etter kveld, mens Amalie blir sittende alene på hybelen og lure på hva som skjedde med husreglene de laga da de flyttet inn, som for eksempel at fredagene var venninnenes sladrekveld...

En lettlest grafisk roman for ungdom, interessant og lærerik
om de vanskelige overgangene, ensomhet og dårlig selvtillit.

Samlaget 2023

Katrine og Gunnar har borna Jostein og Janne. Jostein er psykisk utviklingshemma, og det meste i familielivet dreier seg om behovet han har for omsorg og oppfølgjing. No er Jostein kome i puberteten og gjer seksuelle utfall mot systera. Janne har kanskje kunne leva med å stå i andre rekka og vore oversett i alle år, men no er grensa nådd! No står heile familien i fare for å sprekke opp i liminga.

Nilssen har i Tung tids tale (2017) og Yt etter evne, få etter behov (2020) skrive om liknande tema og set også her lyset på korleis familiar med medlemmer med stort omsorgsbehov slit for å halde ut og halde saman. Katrine ofrar absolutt alt for at sonen skal få det han treng, men er det rett? Kva godt kjem det ut av det, om også ho til slutt bukkar under?

Vond lesnad, men lærerikt, tankevekkande og viktig.

Oktober forlag 2023

Emil og kjæresten Silje bor i Oslo da romanen åpner. Vi skjønner med en gang at Emil er en fyr som er veldig usikker på seg selv, og da er det ikke så lett å være en god, solid støtte for kjæresten som sliter mentalt. Han gjør så godt han kan, men da Silje gjør et forsøk på å ta livet sitt, velger de å flytte til stedet hun kommer fra, Sortland, slik at de har familien hennes i nærheten til støtte. Familien består av Siljes foreldre, broren hennes, og brorens kjæreste.
Det virker som det går bra med Silje nå, og familien hennes trykker Emil til sitt bryst, som det heter. Kanskje bortsett fra mora, som synes å ha noe imot ham uten å si noe om hva det eventuelt kan være.
De får veldig mye med hverandre å gjøre, foreldrene til Silje, broren og Emil, siden Emil jobber i sportsforretningen som familien driver.
En dag pakker Silje sykkelveskene med telt, sovepose og hva en ellers trenger for en tur av flere dagers varighet, og sier hun skal sykle mot Å i Lofoten. Emil kan ikke bli med, siden han skal jobbe. Han har en uggen følelse av at det er feil å la henne dra av gårde alene, men hun virker bestemt og alt har jo gått så fint i det siste, så han lar henne reise.
Silje kommer ikke tilbake fra sykkelturen, og et fullskala mareritt er i gang.

Denne romanen er vond og utfordrende lesning, men jeg ble veldig engasjert og oppslukt. Emils ubehjelpelige følelse av ikke å passe inn, ikke føle seg elsket eller engang likt. Kanskje rett og slett hatet av alle? Det er så godt skildret gjennom Emils opplevelser, tanker og følelser.
Emil har en mørk forhistorie som vi etter hvert får god kjennskap til. Det gjør at vi fatter godhet for ham, og kan forstå handlingene hans, selv om de kan være både merkelige og ekle.

Tankevekkende og engasjerende om skam og skyld, og hva uforløst sorg kan føre til av vansker med å leve et godt liv.

Illustrert av Kjartan Helleve

Cappelen Damm 2023

Solveig opplever å bli frastjålet sykkelen sin. Det skjedde i en drøm, men likevel.
Solveig har hett noe annet før, byttet til Solveig, men kjenner at hun ikke er helt fornøyd med Solveig, heller. Så - spoiler-alert! - det kan bli flere navnebytter i romanens gang.
Hun er heller ikke stolt av at hun har skiftet kjærester ganske ofte.
Livet virker i det hele tatt ganske rotete for Solveig, men kanskje kan det finnes en løsning på både det ene og det andre som er litt trøblete?

Dette er humoristisk, lekende og filosofisk i beste Erlend Loe-stil. Jeg koste meg!

Illustrert av Åshild Irgens

Samlaget 2023

Ida og Oskar er søsken. Ida er eldst og Oskar er veslebroren som kan vera utroleg plagsam, men og temmeleg lur og fin å ha. Her får me vera med på små og store hendingar, og perspektivet er ungane sitt, då det er Ida som fortel. Ida skjønar og Oskar veldig godt - det er jo ikkje så lenge sidan ho var såpass liten sjølv.

I våre dagar skal ein jo vera så forsiktig med kva ein skriv og derigjennom oppfordrar til. Både elvesafari og leiking på kyrkjegarden kan potensielt vera veldig farleg - det kunne kanskje ha kome tydelegare fram. Kva med ei åtvaring i ei fotnote eller i ein parentes?
I sommar vart ein gut sugd med av vatnet gjennom eit slikt betongrør som Ida og Oskar kryp gjennom - han overlevde heldigvis. Frå tidlegare år kjenner vi til barn som har fått gravstøtter over seg, då det har vist seg at desse ikkje har vore godt nok festa i bakken.

Dette vart ein veldig streng peikefinger midt i innlegget, men faktisk elskar eg denne boka. Parr har det rette perspektivet, ser og opplever gjennom ungane, med passe doser humor og alvor. Så les denne!

For ungar i alderen 6-7 år og oppover.

Vigmostad Bjørke 2023

Liker du å lese krim, men mangler tid til å lese en hel roman? Da kan Grethe Nestors kortkrim være noe for deg. I innholdsfortegnelsen er det oppgitt omtrent hvor lang tid det tar å lese hver novelle, de korteste leser du på noen sekunder. Du får et eksempel fra side 63:

«CLUEDO

Det var jeg som gjorde det.
I skrivestua.
Med ord.»

Jeg har tidligere lest en roman av Grethe Nestor - Happy (2002), men det var før jeg begynte å blogge, så her husker jeg ingen detaljer, bare at jeg likte boka.

Tiden 2023

Eivor (34) bor alene. Hun har en jobb hun er sånn passe interessert i. Den beste venninnen Ulla har hun mistet litt, for hun er så opptatt av mann og barn. Det er slutt på det gøye utelivet sammen, i alle fall. Det er Ulla som kaller Eivors leilighet Venteværelset.
Eivor har et kjærlighetsforhold bak seg som hun sliter med å komme over. Men nå vil hun gjøre en innsats for å treffe en ny.

Dette var en annerledes og til tider morsom leseopplevelse, men også tankevekkende om hvor utfordrende og trist livssituasjonen til en enslig kvinne kan være.
Eivor er en løs kanon på dekk - hva hun kan finne på, det klarer man ikke forestille seg. Det er hun selv som forteller i en tøff, sinna tone, og det kan vel vise seg at hun er en litt upålitelig forteller.

Et sitat fra side 27, her er Eivor på den årlige jentekvelden, som i denne gangen huses av Ulla:

«Det verste med jentekveld er at ingenting er ekte. Det kan godt være det er ekte for de andre, det håper jeg for all del at det er, ellers er det helt latterlig at vi gjør dette minst én gang i året. Hvis jeg skal gjette, er det bare jeg som synes dette er som å gå på teater, de andre sier vanligvis at det er så koselig. De andre er Ulla, Ulrikke, Ullrine, Ullriette, Ullfitte og Ullsatan. Eller: Hun som er den eneste jeg liker, hun som er gravid, hun som er tobarnsmor, hun som er forlova, hun som nettopp har gifta seg, og hun som er skilt og har forelska seg på nytt. Og så meg, da. Eivor som aldri finner seg noen. Eivor som klikker på folk på bussen for å føle seg bedre, heve seg over, jeg vet noe som dere ikke vet, noe jeg forutser. Ser inn i alle andres fremtid, men aldri min egen.»

Romanen er forfatterens debut. Det blir spennende å følge henne videre.

Gyldendal 2023

Årets roman er den tiende i rekken der Mikael Brenne er i hovedrollen. Denne gangen starter det med at en mann blir kastet ut fra balkongen i fjerde etasje. Var det mord, eller var det selvforsvar, som siktede hevder? Mannen som døde skal ha truet den siktede med kniv, men kniven er ikke å finne. Brenne er forsvarer for siktede, og føler seg ganske sikker på at dette er en sak de skal vinne.

Så kommer Edvard Matre til Bergen. Han er nå med i Kripos' cold-case-gruppe, og skal etterforske en gammel sak. Dette finner Mikael Brenne noe ubehagelig, da han er temmelig implisert i den gamle saken å gjøre. Det er det ingen som vet, og Brenne ser helst at dette forblir en hemmelighet...

Jeg liker disse bøkene med Mikael Brenne. De er lettleste, underholdende og spennende.

Flamme forlag 2023

Jeg har lest en av forfatterens tidligere romaner; Jeg vet ikke helt hva det er (2018). Den likte jeg, så derfor valgte jeg å lese denne.

Anne er gift med Tom, sammen har de datteren Stella, som går på skolen, antakelig i førsteklasse. Vi skjønner tidlig i romanen at Anne og Tom holder på å skli fra hverandre. Han er ekkel mot henne, og hun ignorerer ham, holder også ting skjult for ham, som at hun mister jobben.
Til slutt er skilsmissen et faktum, da Tom har truffet ei anna dame. I førstningen er dette forferdelig for Anne, men etter hvert kan det jo hende hun ser at livet går videre, og at det til og med kan bli ganske fritt og bra.

Jeg opplever grunntonen i boka som ganske dyster, men det glimter til med humoristiske øyeblikk. Som på side 101, der Stella er motvillig pasient hos tannlegen:
«- Hva pleier du å drikke til frokost og middag? sier tannlegen.
Stella svarer ikke. Tannlegen ser fra Stella til meg og tilbake til Stella.
- Melk eller vann, sier jeg.
- Det er bra, sier tannlegen.
- Hvor ofte spiser du godteri og is, da?
Datteren min er tyst. Jeg vil skrike at hun må svare når folk snakker til henne.
- Bare i helgene, som regel. I feriene litt oftere, sier jeg.
- Hva med frukt og jus? sier tannlegen.
- Vi putter frukt i matpakken hver dag, til fruktpausen på skolen.
- Det er egentlig ikke så bra for tennene, sier tannlegen.
- Hva ville du ha sendt med barnet ditt til fruktpausen?
- Agurk, for eksempel, sier hun og stiller seg ved siden av den lille vasken.
- Agurk?
- Liker du agurk, Stella? sier tannlegen.
Ingen reaksjon.
- Har du lyst til å legge deg ned oppå mamma?
- Så man får ikke hull av agurk? sier jeg, og forestiller meg Astrids bursdagsbløtkake pyntet med agurkskiver.»

Eller side 107:
«Lundefugler er monogame, lever sammen på ei hylle i et islandsk fuglefjell hele livet ut. Men kanskje hadde ikke lundefuglene holdt ut med hverandre hvis de hadde blitt mer enn førtien år. De dør i tide.»

Bonnier norsk forlag 2023

Hovedpersonen Martyboy97 er nå som ung voksen kommet tilbake til Tromsø etter et mislykket studieforsøk sørpå. Han bor alene i familiens hus som ellers står tomt; mor og søster har flyttet til Oslo, faren er død for mange år siden.
Martyboy97 er grunnleggende ensom. Venner - eller bekjente - fra oppvekst og ungdomstid, de få som er igjen i Tromsø, svarer sjelden på meldinger han sender dem, med forslag om å finne på noe, treffes, henge.
Mens han ser porno, fantaserer om damer, runker, prøver å ta seg sammen og gjøre seg klar til å ta opp igjen studiene, fortsetter han forsøkene på å få kontakt med gamle og nye venner. Det er med vekslende hell, og selvforakten synes bare å øke.

Romanen gir tilbakeblikk til oppveksten som kan forklare hvorfor han har havnet i denne bakevja hvor han føler seg utstøtt og ensom. Men kan det være - om han ikke prøver så hardt, og forsøker å være fornøyd med seg selv som han er - at livet har noe godt i bakhånd for ham også?

Flamme forlag 2023

Britt er sint, og har vært det en god stund. En dag sprekker det, hun kjefter og smeller på mannen og vennene som er på samme sommer- og hyttetur. Og så bare går hun, tramper ut og kaster seg i sjøen, bokstavelig talt. Ingen kommer etter henne. Ikke med en gang, i alle fall. Etter at hun har roet seg litt, går hun tilbake til hytta og da er det bare Nico der - eller Nicoline, som hun egentlig heter. Britt har vært sjalu på Nico, som har vært venn med mannen hennes siden de var unge, men nå drar de sammen vekk fra hytta. I løpet av dette fraværet får Britt bearbeidet det som har skjedd, samt analysert det som er bakgrunnen for at hun nå plutselig fikk nok.

Dette er velskrevet og engasjerende om kjønnsroller, familieforhold og vanskelige følelser. Og kanskje finner hun en vei videre for livet, som gjør henne mer tilfreds.

Oktober forlag 2023

Minken er 33 år, jobber i en dyrebutikk, sliter med å sove om natta og går derfor til terapeut. Forholdet til mora synes å være både tett og fjernt på samme tid. Vi forstår at mora har hatt mange kjærester opp gjennom Minkens oppvekst, og hun har fortsatt draget. Nå er det Morten mora er sammen med, eller "Læreren fra Gamlebyen" som Minken liker å kalle ham.
Minken er kjæreste med en hun kaller Norgren, eller er de faktisk kjærester?
Vi følger Minken gjennom ett år, fra juni til juni.

Det er Minken selv som forteller, i en ganske krass tone. Hun er litt vanskelig å bli klok på, men mellom linjene er det humor, og medmenneskelighet og sårbarhet også, selv om hun spiller tøff.

Romanen er forfatterens debut, og jeg synes det skal bli interessant å se hva denne forfatteren kan komme med videre.

Cappelen Damm 2023

Da hovedpersonen i boka er i intervju til en jobb i kommunen, får hun spørsmål om hvordan hun forholder seg til å bli slått. Et litt spesielt spørsmål, tenker du kanskje. Men ikke nødvendigvis hvis du søker jobb i bolig for psykiske utviklingshemmede autister, som vår hovedperson gjør. Hun får jobben, og det å bli slått nærmest daglig blir en realitet.
Det hun egentlig vil, er å skrive. Men for å ha råd og rom til å skrive, må hun tjene penger på noe. Det er slik hun i utgangspunktet ser på jobben hun har fått, som en inntektskilde. Hun har ikke tenkt å bli lenge der. Men dagene, ukene, månedene går. Hvor lett er det å få en annen jobb? Begynner jobben å føles meningsfull? Bør hun bli i den, uansett? Hun merker at hun er blitt glad i både de hun jobber for, og de hun jobber med, tross alt strev og motgang.

Dette var lærerikt om hvordan arbeid med psykisk utviklingshemmede kan være. Utfordrende, vanskelig, og direkte vondt. Boka setter også i gang tanker om hva man kan forvente i arbeidslivet, om hva motivasjon betyr for å orke å stå i det, og hva som kan skape den nødvendige og viktige motivasjonen.

Pitch 2023

Kjersti Holmen er for mange den kjente og kjære skuespilleren som behersket det meste innen teaterroller - fra utadvendt, ellevill humor, til innadvendt og sårt alvor. Kjersti Holmen døde 26. september 2021, bare 65 år gammel, etter å ha vært syk de siste årene av livet.
Liv Holmen er Kjersti Holmens ti år eldre søster. Her forteller Liv om hvordan det opplevdes å miste Kjersti til sykdommen som rammet, nemlig Alzheimer. Boka er for øvrig et kjærlig tegnet portrett av en elsket søster, skuespiller og medmenneske.

Til sist i boka er et kapittel skrevet av Anne Rita Øksengård, om demens og Alzheimer.

Dette var trist og sårt å lese. Men det var også fint å få bli kjent med mennesket Kjersti Holmen. Teksten har mye luft og rom rundt seg, oppleves luftig og lett, gir pusterom der innholdet kan oppleves brutalt rett på.
Takk til Liv som deler - dette er en vakker bok til å minnes Kjersti Holmen med.

Samlaget 2023

Ein familie beståande av mor og far, to døtre og ein son, samt den eldste dotteras ektemann og hund, dreg til fjells ei helg seint i oktober. Her på gjestegarden Innsetra har yngste dottera Dorte planlagt feiringa av foreldra sitt gullbryllaup. Allereie ved ankomsten byrjar Dorte å kjenne på at dette kanskje likevel ikkje var så god ein ide. Det har regna tett, og no er det gult farevarsel. Den fyrste setninga i boka går slik: «Ho spinn igjen i den siste bakken, og tenker med gru på at faren skal køyre same vegen berre timar seinare.»
Helga skal verkeleg bli ein heil del mindre koseleg enn Dorte såg for seg då ho la planene om ei nær og fin familiefeiring.

Romanen vart etter kvart spennande som ein kriminalroman. Etter 2023 sin sommar  med mykje regn og tettkomande gule farevarsel om oversvømming og ras, var eg budd på ubehagelege hendingar. Men eg var langt i frå å gjette rett på kva som skulle kome.

Oversatt av Ingrid Greaker Myhren
Gyldendal 2022

Emily arbeider med PR i det ærverdige forlaget Schantz. Hun er veldig dyktig til å arrangere lanseringsfester og pleie forholdet til selvopptatte forfatterdivaer. Men nå har hun vært gjennom en tøff periode privat, etter å ha blitt skilt fra Petter. De deler omsorgen for sønnen Theo, og det er sårt når han er hos Petter, samtidig som det er tøft å være alenemor de periodene han er hos henne.
Så treffer hun serieskaperen Herman på forlagets sommerfest, og forelskelsen gjør tilværelsen lys og morsom. Men vil det går bra å sjonglere forelskelse, sene kvelder og i overkant mye alkohol med et stadig økende arbeidspress?

Dette er første del av en trilogi der handlingen utspiller seg i forlagsverdenen. Denne første boka byr på intriger og maktkamp i tillegg til Emilys historie. Jeg synes dette er underholdende, og gleder meg til neste bok som er utgitt i år; Blanke ark.

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Gursli Berg forlag 2023

Romanen starter onsdag 14. november 2018. Da har ikke Meredith Maggs vært ute av huset på 1214 dager. Heldigvis har hun en jobb hun kan gjøre hjemmefra, og matvarer og alt hun ellers trenger kan bestilles på nett. Holde seg i form gjør hun ved å løpe i trappa, og selskap har hun i katten Fred.
Tilbakeblikk til barndom, oppvekst og de siste dagene før hun begynte å mure seg inne, gir oss bitene til puslespillet som viser oss hvordan Meredith har havnet i dette uføret.

En fin, lett humoristisk feelgood om psykiske vansker som kan virke uoverkommelige, men som også viser at det er mulig å kjempe seg tilbake til et sosialt og meningsfylt liv.

Gyldendal 2023

Året er 1936. I Butangen møter vi igjen presten Kai Schweigaard som vi kjenner fra Søsterklokkene (2018) og Hekneveven (2020). Presten er blitt en gammel mann, han vet han nærmer seg slutten av sin prestegjerning og sitt liv. 
Astrid Hekne, datter til Jehans og barnebarn til Astrid Hekne som døde i barsel i 1881, sniker seg til å gå i støpulen for å se den gjenværende av de to søsterklokkene; den andre ble sendt til Dresden sammen med stavkirka. Kai innser at det er på tide hun får overta ansvaret for å passe på Hekneveven, som ifølge bygdesagnet spår framtida, deriblant Skråpånatta, eller Dommedagsnatta.
Årene som kommer blir preget av dyrtid og uroligheter nedover i Europa. Til slutt kommer også krigen til Norge og Butangen. Og bygdefolket settes på harde prøver. Hvem tar parti med tyskerne, hvem kjemper imot? Hvem kan man stole på? Og når freden kommer, og krigens brutale flammer har sloknet, hva har man mistet, og hva har overlevd av mennesker, bygninger og gjenstander?

Dette er, som de to andre bøkene i trilogien, en mektig historisk roman fra bygdemiljø. Historie og myter veves sammen til et fargerikt og mangslungent bilde. Til slutt har Mytting samlet og festet trådene, historien avsluttes og avrundes. Disse bøkene byr på en rik leseopplevelse.

Utgitt av Cappelen Damm 2023

Irene er gift med Peder. Han er lege og har to barn - to gutter - fra et tidligere ekteskap. Sammen har de datteren Eira. På en hyttetur, lagt til en enkel og litt avsides turistforeningshytte, blir Eira plutselig veldig dårlig. De kommer seg til sykehuset, men får vite at livet ikke står til å redde. Og da kommer spørsmålet om organdonasjon.
For Irene er dette et brutalt og umulig spørsmål, mens Peder er sikker. Slik han er sikker på så mye. Irene går med på organdonasjon, men kan det være at hun har latt Peder få bestemme for mye gjennom alle år, og gitt ham for mye frihet? 

Romanen gir tilbakeblikk til hvordan Irene og Peder møttes, hvordan samlivet har vært fram til denne skjellsettende opplevelsen inntreffer.
Det er godt skrevet, det er mange interessante betraktninger og problemstillinger. Det er på mange måter vond lesning, men kanskje finnes det også håp og lyspunkt.

Cappelen Damm 2023

Bendik Ries skal skrive biografien om forfatter Jørgen Ribe. Året er 2020, Norge stenges ned på grunn av koronapandemien, Ries er ikke frisk, forlaget har sagt ja, men virker i bunn og grunn noe lunkne til prosjektet, og Jørgen Ribe er bestemt motvillig. Så dette er et tungt prosjekt, men det er i alle fall et par-tre år til forfatteren fyller 70 år, da det er planlagt at biografien skal være ferdig.

Jørgen Ribe er ungdom når vi blir kjent med ham. Det flytter inn en ny familie i blokka hvor han bor. Sønnen i den nye familien, Carl kommer til å bety mye for Jørgens tilværelse, modning og utvikling.
Jørgen får sommerjobb på Banan-Matthiessen, der faren er ansatt som disponent. Der får Jørgen vite om den myteomspunne Vrakeren, han som sorterer bananene. Hvilke skal legges til modning, hvilke skal vrakes?
Senere, da Jørgen Ribe er voksen og har blitt forfatter, tenker han at en forfatter arbeider på samme måte som en vraker, med sine ideer. Hvilke ideer skal få ligge til modning og bli til noe, og hvilke må/bør vrakes umiddelbart?

Ole Jacob Hoel i Adresseavisa (dessverre plussartikkel) skriver at Vrakeren er halvsøsteren til Halvbroren, romanen Saabye Christensen ga ut i 2001, og som han mottok Brageprisen, Bokhandlerprisen og Nordisk råds litteraturpris for.
Vrakeren er i perioder lettlest, har god framdrift. For andre deler er teksten mettet og tung, man må/bør ta seg tid for å få med alt som står på og mellom linjene. Så jeg forstår sammenlikningen med Halvbroren, som jeg synes på samme måte var varierende i driv og tyngde. Jeg tenker også tilbake til romaner som Beatles og Byens spor, når jeg leser årets roman. Jeg kjenner noe av den samme stemningen nå, som da jeg leste dem.
Jeg tror at det må være mye om Lars Saabye Christensen selv i denne romanen. Jeg synes det er veldig interessant å lese hvordan han - som han får vist gjennom fortellingen om Jørgen Ribe - arbeider med og tenker om tekstene sine. Og kanskje hvordan han stiller seg til å bli biografert? Og hvordan det er å arbeide fram en biografi, finne kilder og gjøre research?

Fortellingen om Bendik Ries' arbeid med biografien kan ses på som en rammefortelling for Jørgen Ribes historie. Bendik Ries og Jørgen Ribe kan også ses på som to motsetninger i forfatterens egen personlighet som slåss om å få det siste ordet, om å bli trodd. Kampen mellom sannheten og diktningen. Er det viktigst å skrive sant, eller slik at det oppleves sant? Eller er det viktigst å dikte godt?

Romanen er mektig, stemningsfull, tankevekkende. Hvis du først skal ta deg tid til å lese en skikkelig tykk roman i år, vil jeg foreslå denne.

Et lite sitat fra side 416, det er Ries som har ordet: «Forfattere er troløse, illojale, svikefulle og kyniske. Hvis skrivingen deres kan tjene på noe, gjør de det. De drar nytte av. Målet helliger midlene. Det er den litterære lov. Den er hevet over moral. Jeg har møtt hardbarkete forbrytere som har mer omtanke for sine nærmeste, til og med for sine ofre, enn forfattere.»

Pitch 2023

Lillemor og ektemannen Carl har nylig gått av med pensjon. Hun gleder seg til alt hun nå skal få tid til å fylle dagene med, mens han ser fram til endelig å kunne gjøre minst mulig og bare nyte friheten.
Da Lillemor gikk av, fikk hun av kollegene på biblioteket en dagbok, og oppfordringen var klar: "Skriv ditt liv!"
Resultat av dagbokskriveriene er denne romanen, og Lillemor får litt av hvert å skrive om, faktisk. For Lillemors mor bor i nabohuset, og selv om hun er godt over 90, er hun i full vigør og det skjer ting både rundt henne og det øvrige person- og dyregalleriet. For Lillemor har katt, og det dukker opp både hund og pinnedyr i romanens gang.

Dette er sjarmerende feelgood, passe humoristisk og realistisk. Jeg ser fram til neste bok i serien!

Oktober 2023

To vennepar tar med barna sine på ferietur til Frankrike. Der har de leid et hus med utendørs svømmebasseng, det skal være et påfuglpar på eiendommen, som for øvrig er omgitt av landlig idyll. Rammene synes perfekte, nå skal feriedrømmen leves ut!
Men. De eldste barna er ungdommer, i brytningstid mot ung voksen nå, de har mobiltelefonen foran ansiktet det meste av tiden, hvordan kan de motiveres til å være mer til stede her og nå? Og hvordan kan det bli til hyggelig feriestemning, når det ene paret krangler høylytt om nettene?
I stedet for perfekt ferieidyll rapporterer jeg-fortelleren (jeg tror ikke vi får vite navnet hennes) om familie- og parforhold som er utfordrende på mange plan, og kanskje ekstra utfordrende er det når man er på ferietur.
Angående sitt eget forhold til ektemannen virker det som jeg-fortelleren ikke er villig til å gå så hardt innpå det, men i stedet stikker nesen nyfikent i venninnas utfordringer. For det er venninna og hennes ektemann som krangler om nettene. Og det er venninna Kaths eldste datter Mie som jeg-forteller tenker må være en skikkelig håndfull og derfor har et kritisk blikk rettet mot. At jeg-fortellerens eldste sønn Feir også kan trenge litt voksen veiledning, er det som hun ikke tar helt innover seg.

Jeg har før lest av samme forfatter Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit (2011), Rolig sone (2013) og Eid (2019). Solstad-Nøis er en forfatter jeg ønsker å følge med på videre i forfatterskapet. Jeg liker veldig godt skrivestilen hennes. Teksten er mettet, i betydningen full av mening. Det ligger mye mellom linjene, og det er noe undrende og utforskende i måten hun forteller, ispedd mange gode betraktninger og beskrivelser.

Eksempel fra side 36; her kommer det fram at jeg-fortelleren og ektemannen Anders også kan ha hatt sitt å streve med, for her forteller hun om noe hun har snakket om i en terapitime de har vært i:
«Jeg fortsatte med å påpeke det paradoksale i at han setter alarmen på klokka seks for å løpe mila si, når han samtidig klager over tretthet. Jeg fortalte om Apple Watch-en som lyser og varsler rundt håndleddet hans, nyheter, meldinger og mailer i et bankende kjør som sørger for at pulsen under reima aldri er i hvilemodus. Og er han i hvilemodus, kommer det et varsel som forteller ham at han er det. Jeg sa at det måtte spise ham opp, fra innsida. Jeg kom med eksempler, malte fram bildet av oss da vi sto oppreist under julemessa med guttene mellom oss og holdt hender. Idet vi sang slekt skal følge slekters gang, lyste ei melding opp i den mørklagte kirkebenken, og jeg kunne skimte at Donald var ute og twitret, at Donald brautet seg inn mellom oss.»

Og side 70:
«Jeg har sett denne forvandlinga hos kvinnene i nettverket mitt. De er sterke og målrettede, fremstår suverene på jobb, legger frem rapporter og fremdriftsplaner, de har kontroll på hjemmebane, arrangerer middager og håndterer alle gjestenes behov, tåler kommentarer fra både partnere og svigermødre og andre i sirkusfølget, uten å flakke med blikket kan de legge ut om seksuallivet sitt, med autoritet legger de alle slags baller døde. Så ankommer barnet deres, og de transformeres til puddinger.»

Gyldendal 2023

Wassim har i mange år vasket rom, ganger og toaletter i et næringsbygg i Oslo sentrum. Han har stor yrkesstolthet. Som det står på side 25:
«Det var lite prat mellom kontorfolka og meg. Jeg tror kanskje de likte å late som om jeg var usynlig, eller at ting plutselig ble reint av seg selv. Jeg slengte plastskåla med vann under beina til Bjerke og dro moppen i perfekte åttetall, med falkeblikket mitt innstilt på smuss. Etter så mange år med rutiner, anstrengte jeg meg så lite at jeg nesten følte at jeg mediterte renholdsoppgavene. Med dyp sinnsro og klarhet i tankene. Jeg førte alltid moppen med vakre bevegelser, avslappa overkropp og fotarbeid. Hvis det bare hadde vært noen som la merke til det.»
En dag mens han er på privatetterforsker Kolbeinstveits kontor for å gjøre rent (Kolbeinstveit er "en svipptur til Granka"), kommer en kunde inn og tror at Wassim er Kolbeinstveit. Wassim retter ikke opp i misforståelsen, og får dermed et godt betalt oppdrag i fanget.

Wassims fortellerstemme er kvikk og morsom, mens krimsakene kanskje hadde passet bedre i et Donald-blad. Miksen av humor og krim kan være litt vrien å få til, og denne romanen passer nok bedre for den som liker komedier, enn for den som liker krim. Så er da også omslaget merket "Krim-ish".

Oversatt av Kjersti Velsand
Kagge forlag 2023

Bea og Niklas har vært gift lenge. De bor i en flott leilighet i Stockholm med tvillingdøtrene Alma og Alexia, som nå er i tenårene. Niklas er lege, mens Bea har en forholdsvis dårlig betalt og ikke så krevende jobb.
Etter en krangel stikker bare Niklas av og oppfører seg slemt og merkelig, synes Bea. Han nekter å snakke med henne, vil bare være i fred. Og da hun forsøker å presse ham bare lite grann, så sier han at han vil ha separasjon! Hvor kommer dette fra!?

Underveis i lesingen får vi bitene til puslespillet, og den allvitende fortelleren gir oss etter hvert også Niklas opplevelse av hvordan samlivet har vært fram til nå. Det er sjelden bare sort/hvitt med en helt og en skurk, heller ikke i denne historien.

Det er mye å fundere over i boka, og den engasjerer. Samtidig synes jeg det går noe tregt framover (for jeg har jo gjettet meg til mye av hvordan ting henger sammen og hvordan det skal ende) og språket er behersket, enkelt på en litt kjedelig måte. Det jeg savner er kanskje en mer variert puls, en større følelse av drama.

Humanist forlag 2023

Boka gir en oversiktlig og lettlest innføring i den såkalte Giske-saken. Flere kvinner varslet om at Trond Giske hadde utsatt dem for upassende seksuell oppmerksomhet. Kvinnene hadde hver for seg opplevd dette til ulike tider og på ulike steder. Da først én sto fram, var det flere som våget.
Boka viser også hvordan Arbeiderpartiet håndterte saken, som vel var et forsøk på å bagatellisere eller feie det hele under teppet, samt hvordan mediedekningen gjorde sitt til at saken ble så stor og vanskelig for både partiet og de involverte.
Boka behandler også varsling generelt, og kulturen i organisasjoner som lar seksuell trakassering forekomme og som ikke behandler varslerne helt slik de burde. Boka får fram hvor kostbart det kan være å varsle, når organisasjonen mener det er forstyrrende og brysomt, eller tilskriver varsleren uedle motiver for å stå fram, som for eksempel som ledd i en intern maktkamp, der det å sverte enkeltpersoner kan gjøre at de mister tillit og ikke når fram med å vinne poster de er kandidater til, eller får beholde poster de innehar på tidspunktet varslingene finner sted.

Dette var interessant lesning, framstilt ryddig, lettlest og saklig. Her får Arbeiderpartiet, Giske og flere topp-politikere i AP omtale som ikke setter dem i et særlig heldig lys. Men det skulle ikke forundre meg om flere politiske parti i Norge har like stor grunn til å se nærmere på sine kulturer og ukulturer når det gjelder seksuell trakassering. Og sikkert mange andre organisasjoner og arbeidsplasser også.
Etter å ha lest boka er det ikke sikkert flere har fått lyst til å varsle om sine erfaringer, for du verden hvor mye motgang de har måttet tåle. Gjennomgående er det ikke ønske om oppreisning som har drevet dem, men ønsket om å forhindre at andre skal oppleve det samme som de gjorde, samt et oppriktig ønske om å gjøre Arbeiderpartiets organisasjonskultur bedre. Vel, sannheten kan være ubehagelig og nesten ikke til å tro. Men når noen varsler, så må varslene tas på alvor.

Aschehoug 2023

Jeg røper kanskje litt mye av handlingen i omtalen, så ikke les dette hvis du vil gå løs på romanen uten å vite hva den handler om.

I denne ungdomsromanen forteller Even om da han møter Iben på en fest og blir kjempeforelska. De har sex denne første gangen de møttes, men siden blir det veldig mye til og fra. Mest fra. Iben oppfører seg merkelig, Even forstår seg ikke på henne. Til slutt har han innfunnet seg med at det nok er best om han bare glemmer henne; det virker jo ikke som hun er spesielt interessert i ham når alt kommer til alt.
Men så får han vite at Iben venter barn, og hun har oppgitt ham som barnefar. Hun er altfor langt på vei til at abort er en utvei. Hun er alvorlig psykisk syk og vil ikke kunne ta seg av barnet, derfor får Even spørsmålet om han vil ta på seg foreldreansvaret.
Dette store spørsmålet er noe Even sliter tungt med, naturlig nok. Han er 18 år, snart russ. For øvrig satser han på klatring, gleder seg til han skal i militæret og endelig flytte hjemmefra. Og er det nå helt sikkert at det er han som er faren til barnet? Selv om det stemmer med tidspunktet for når han og Iben var sammen, så kan han ikke være sikker. Nå kjennes det som om hele livet hans står i fare for å bli smadret på grunn av ett tankeløst øyeblikk...

Dette var engasjerende lesning, om en problemstilling jeg håper ikke så mange opplever selv, men som vi alle kan ha godt av å leve oss inn i og reflektere over. 

Tiden 2023

Jeg-forteller er far til en gutt som snart skal begynne på skolen. Bitvis presenteres vi for historien som ligger bak det spesielle forholdet mellom far og sønn. 

Boka har tre deler med titlene Han, Hun og Jeg. Første del handler mest om gutten, del to om mora som forlot faren og gutten, og som forklarer hvorfor hun gikk. I tredje del er det far som står i fare for å bli forlatt av "alle", siden mora nå vil ha gutten.

Tankevekkende og engasjerende om separasjonsangst, foreldreskap, og evnen til å sette barnets behov foran sine egne - eller skal vi heller si den manglende evnen til nettopp dette.

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Aschehoug 2023

For Agneta (49) er livet blitt noe av en ensformig tralt. Ungene er voksne, flyttet ut og kontakter henne bare om hun skal vippse penger. Ektemannen Magnus trener manisk, spiser sunt og vil ha Agneta med på dette magre og sunne livet uten sukker, alkohol og fett. I smug spiser Agneta skinnet på kyllingen, mesker seg med ost og drikker vin, klarer å vri seg unna de mest ekstreme turene Magnus legger ut på, men er det virkelig holdbart å leve slik som dette i lengden?
Da hun kommer over en annonse i avisa, legger hun impulsivt inn en søknad om å være au-pair for en gutt i Frankrike, der det viktigste kravet er at hun må kunne snakke svensk. Og det kan hun jo!
Vel framme i Frankrike blir det ikke tingene helt slik hun så for seg, men kanskje kan dette likevel bli et eventyr for livet?

Velskrevet og humoristisk om livet og kjærligheten - ei bok både til å hygge seg med og til å sette tanker og følelser i sving.

Gyldendal 2023

Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men som voksne har de lite til felles og møtes sjelden. Så får de plutselig vite at faren er alvorlig syk; mye sannsynlig er han på dødens rand, så de reiser til Bergen for å tilbringe tid med ham og ordne det som måtte være å ordne. Det kommer fram at de ikke har hatt mye med faren å gjøre etter at han og mora ble skilt, men blod er vel tykkere enn vann? Uansett føler de nok at det forventes av dem at de stiller opp.

Denne søskenflokken var et veldig sjarmerende bekjentskap. Det er alvorlige tema som behandles, men dette er lettlest, humoristisk og veldig lett å like. Er det lov å håpe at det kommer flere bøker om disse tre?

Et eksempel på humoren, side 117, der Benedikte over telefon konfronterer sin elsker Pär med hans utroskap: 
« - Livet skjer, sier Pär, - jeg tror ikke jeg klarer å formulere det på en annen måte enn dette: Livet skjer.
Det plinger borte fra heisen, og det er så jævlig patetisk, tenker Benedikte, hvor uangripelig og ansvarsfraskrivende han gjør seg, som om han - med all sin uimotståelige tiltrekningskraft og sin uforskyldt konstant erigerte penis - blir et offer for fristelser som kommer rekende forbi.»

Oversatt av Veronica Garten
Gyldendal 2023

Tre kvinner, Siobhan, Miranda og Alice, venter hver på sitt sted på daten sin - og det er én og samme person, nemlig Joseph Carter. De venter og venter, men han dukker ikke opp. Hvor blir han av? Og hva slags slask kan dette være som står i med flere damer på samme tid?

Her har forfatteren lagt opp til at vi skal bli kraftig indignerte på de tre damenes vegne. "Bare vent til de finner ut hva slags fyr Joseph er", tenkte jeg mens jeg leste. "Da kommer de ikke til å være så inderlig forelska i ham lenger."

Men så er ikke sammenhengen helt slik forfatteren legger opp til at vi skal oppfatte den. Mer vil jeg ikke si; du må heller lese selv.

Av samme forfatter har jeg før lest I samme seng (2020) og Bare på besøk (2021). Personlig er jeg ikke glad i bøker med mange hovedpersoner - det blir mange navn å holde styr på i denne boka. Og jeg kunne kanskje føle meg litt lurt også, slik forfatteren har stokket kortene. Men det er grei og lettlest underholdning for den som liker feelgood og kjærlighet.

Aschehoug 2023

Richard (14) flytter for å bo hos onkel og tante som bor i utkanten av den lille byen Ballantyne. Tom, en kamerat av Richard, forsvinner sporløst, og det var Richard som så ham sist. Da Richard forteller at Tom dessverre ble sugd opp av telefonrøret i en telefonkiosk etter å ha tulleringt til et - av Richard vilkårlig valgt telefonnummer - er det ingen som tror på det. Bortsett fra Karen, ei jente i klassen.
Litt senere forsvinner enda en kamerat på mystisk vis. Hva er det egentlig som foregår? Finnes det en naturlig forklaring på det Richard har vært øyenvitne til?

Forklaringen finnes, og den er fiffig og finurlig.

Jeg ser at anmeldere har lurt på hvorfor forlaget har valgt å lansere denne boka som voksenlitteratur; burde ikke dette vært lansert som en ungdomsroman? Jeg forstår hvorfor de lurer. Romanen har tre deler, der første del utgjør den ungdomsromanen Richard senere fikk utgitt og ble berømt for.
Noe annet som får en til å tenke ungdomsroman er at hovedpersonen er en ung gutt og boka er forholdsvis tynn.
Boka kan sikkert leses av ungdom, men siden handlingen er lagt et stykke bakover i tid (1980-tallet?), er det ikke sikkert ungdom av i dag vil identifisere seg med handlingen?

Det jeg lurer på, er om dette er et manus Nesbø laget i sin ungdom, og nå har bearbeidet og laget en fiffig rammefortelling til? Nesbø har i intervjuer fortalt om når han skrev skolestil, at han godt kunne skrive om skoleturer, men i hans stiler kom ingen levende tilbake. Og her forsvinner det altså et par klassekamerater i rask rekkefølge.

Uansett: Dette er nok ikke helt på høyde med det beste Nesbø har skrevet, men det har absolutt driv, det overrasker og underholder.

Oversatt av Sonja Dalseth og Madsen Sparler
Måltrost forlag 2023

Har du lurt på hvorfor personer ser på seg selv om en hen, i stedet for hun eller han?
Maia ble kjønnsbestemt som jente da hen ble født, men hen fant seg aldri til rette som hunkjønn. Som ungdom og voksen kunne hen forelske seg i både gutter og jenter, men fant ut til slutt at hen kanskje egentlig var mest aseksuell.
Denne tegneserien er en selvbiografi, der Maia forteller om barndom, ungdom, og den innfløkte veien hen har gått for å finne ut av kjønn, identitet og seksuelle orientering.

Ærlig, modig og lærerik bok!

Boka er en av de mest påklagede bøker i bibliotekene i USA og forbudt i over 50 skoledistrikt. (Kilde: blikk.no) Jeg håper slikt forbud tjener MOT sin hensikt - at folk blir ekstra nysgjerrige, får tak i boka, leser og forstår! ♥

Bonnier norsk forlag 2023

Forfatteren arbeider som begravelsesagent, og her forteller han hva som skjer med mennesker "post mortem", altså etter døden har inntruffet. Det er skrevet med medfølelse, nøktern informasjon, og en dose humor. Ikke ulikt hvordan han tilnærmer seg et oppdrag som begravelsesagent, vil jeg tro.
Han deler også hva som kan være utfordrende med jobben, som lukt, ubehagelige synsinntrykk, vanskelig håndterbare kropper dersom liket har ligget en stund og begynt å råtne. Et parti i boka var like ubehagelig å lese som Jakob Sandes Likfunn, så er du advart. Dette er altså ikke boka du hygger deg med mens du spiser.

Informativ, tankevekkende og velskrevet.

Oversatt av Mari Johanne Müller
Cappelen Damm 2023

Året er 1349 og vi er i Östergötland: Illiana Henriksdotter tar seg et bad ute i det fri, da hun blir bortført og brakt naken, kun inntullet i en kappe, til en mann hun har hørt bare dårlige ting om: Markus Järv, som oftest bare kalt Jerven. Det kommer fram at det her har skjedd en misforståelse; hun er blitt forvekslet med ei hore. Likevel er det ikke bare å sette en strek over det som har skjedd, skal det vise seg.
Enden på visa blir at Illiana blir giftet bort til Markus. Siden han har ødelagt ryktet hennes (slik ser faren hennes det, i alle fall), må Markus punge ut til foreldrene hennes før han gjennom giftermålet sørger for å gjøre henne til en ærbar kvinne.
Illiana har ikke mye lyst, men føyer seg, siden foreldrene truer med å piske henne om hun ikke gjør som hun blir bedt om. Det kan jo også være at Markus har noen gode sider også; hun syntes kanskje hun hadde sett glimt av noe menneskelig?

Dette er bok 2 i serien Slottet Wadenstierna.

Dette er et kjærlighetsdrama i kjent Ahrnstedt-stil, underholdende feelgood med bra driv.

Vi møter igjen Ingrid Winter fra Ingrid Winters makeløse mismot (2015), Winter i verdens rikeste land (2016) og Winterkrigen (2018).

Ingrids foreldre planlegger feriereise til Roma med hele storfamilien, for å feire livet og kjærlighet, og for å markere felles 75-årsdag. Ingrid har slett ikke lyst, men å snike seg unna kan bli vanskelig.
Ingrid sliter dessuten med å skjønne hva som er så fantastisk med at søstera Erle har gitt ut bok etter samlivsbruddet sitt. Boka er kanskje greit nok skrevet, og det er klart at med Lisa Aisato som illustratør og forord av Peder Kjøs, så må vel boka bare bli populær?
Hos det perfekte naboparet Steinar og Katti skjer det rystende saker. Steinar viser seg å ha vært utro og det blir skilsmisse. Noe Katti tar fryktelig tungt, og Ingrid forsøker å hjelpe så godt hun kan. De legger ut på joggetur hver morgen, og Ingrid oppfordrer henne til å finne seg selv, stå støtt på egne ben og hva ellers pleier man å si?
Heldigvis er alt bra i forholdet mellom Bjørnar og Ingrid selv. Eller er det nå virkelig det? Bjørnar jobber fryktelig mye og er stadig på teambuilding-aktiviteter. Ingrid begynner kanskje å frykte det er sant som Erle sier, at Ingrid og Bjørnar ikke har noe felles, bortsett fra barna. Og barna er snart voksne; den eldste datteren skal flytte ut til høsten. Kan alt komme til å rakne? Uansett er det forferdelig trist at barna skal forlate hjemmet.
På jobben er det også utfordrende, da den nyansatte instituttlederen mener de må endre seg, ellers kan det komme til å bli nedskjæringer og nedbemanninger. Ganske fortvilende at det ikke holder med forskning og fordypninger i litteratur, men Ingrid er i alle fall innstilt på å prøve det som foreslås av intervjuer i NRK, podkaster, og hva mer?

En fin fjerde bok om Ingrid Winter. Humoristisk og lett tilnærming til tema mange kan finne vanskelig, som samlivsbrudd, hvordan par kan overleve uten felles barneprosjekt, og mye mer.

FK publishing 2023

Freddy forteller om faren sin som har blitt dement. Det er utfordrende å være pårørende eller ansatt som stadig må håndtere absurde og noen ganger vanskelige situasjoner, men forfatteren viser stor forståelse for at det sannsynligvis er aller mest slitsomt og vanskelig for den demente selv. Freddys far har tydelig mye i hodet som han forsøker å holde orden på - penger, biler, nøkler, de ansatte i firmaet han ledet. Alt dette hører historien til og han kunne fint lagt det vekk, men han husker ikke at det forholder seg slik, så han strever for å sjonglere det hele.
Av og til kan de mest absurde samtaler og ytringer finne sted, noe vi får flere eksempler på i boka. Noe kan man forstå skriver seg fra ting den gamle mannen har opplevd gjennom arbeidsliv og da han var til sjøs i ungdommen. Andre ting virker helt ut av det blå, som for eksempel dette med å lære seg å melke kuer.
Det er uvegerlig så man må flire litt av episodene, men forfatteren er veldig tydelig på at han ikke vil gjøre seg morsom på farens bekostning. Forfatteren klarer balansegangen fint. Selv om jeg smilte og ser det humoristiske i situasjonene han tegner, satt jeg til slutt igjen med inntrykket av en forståelsesfull sønn som forsøker å gjøre det beste for faren sin, og ønsker å dele av sine erfaringer til mennesker som av ulike grunner ønsker kjennskap til hvordan hverdagen til demente kan fortone seg.
Humor kan være et våpen for overlevelse; jeg tenker det er sikkert mange vonde dager og timer for demente og deres pårørende, med bitter følelse av sorg og tap. Å kunne le litt midt oppi all miseren, må være som gode lysglimt i det store grå.

Inken (egentlig Inger Karin) begynner i 7. klasse denne høsten. Nå skal det velges trivselsledere, en gutt og ei jente. En trivselsleder skal bidra til å skape god stemning og trivsel i klassen, passe på at alle har det bra og blir inkludert. Inken har veldig lyst til å bli valgt, spesielt fordi hun tror Leo kommer til å bli guttenes representant, og det hadde vært helt topp å dra på trivselslederkurs sammen med ham!
Alt kunne ha ordnet seg fint, men så begynner det ei ny jente i klassen - Alba (egentlig Albertine) som også stiller som kandidat til trivselsleder-valget. Og hun har så riktige holdninger og modne synspunkter at det er til å bli kvalm av. Det ligger an til å bli en hard og skitten valgkamp, og du skal ikke se bort fra at det i kampens hete kan komme til å gå ut over trivselen for noen og enhver.

Det er Inken selv som forteller, lett, humoristisk og med ganske godt driv. Handlingen og typene er ikke spesielt originale, men den vil helt klart fungere som morsom og litt romantisk underholdning for jenter i alderen 9 år og oppover.

Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm 2021

En fuktig kveld på byen kommer Lexia i snakk med en kjekk og hyggelig mann. Hun tåler ikke så mye alkohol, så ulikt henne legger hun an på mannen, kysser ham til og med! Hun har også betrodd ham at reklamebyrået der hun jobber er i ferd med å få en ny, ufyselig sjef, og kvelden ender med at hun spyr så det spruter på skoene hans. Han er grei og sørger for at hun kommer trygt hjem.
Dagen etter stiller Lexia på jobb; litt av en bragd, egentlig, å greie å komme tidsnok etter en slik rangel. Men hun er i tung bakrus og tror omtrent ikke sine egne øyne da hun kommer inn på personalmøtet. For hvem andre enn den hyggelig mannen fra kvelden før sitter ved enden av bordet og viser seg å være den nye sjefen, Adam!? Nå virker han ikke hyggelig i det hele tatt, men stram og striks. Og han er kjent for å rydde opp i firma der han dukker opp, så nå føler Lexia at hun sitter utrygt - hvordan i all verden skal hun rette opp det dårlige inntrykket han må ha fått av henne?

Ahnrstedt i kjent stil, dette. Nå har jeg lest noen bøker av henne, så jeg kjenner igjen persontypene og plottet i historien. Godt skrevet og underholdende, så liker du feelgood og kjærlighet, bør du absolutt prøve Ahrnstedt.