Bokstabelig talt

Oversatt av Lars Nygaard
Aschehoug 2025

Molly og Andrew bor begge i Chicago, men kommer opprinnelig fra Irland. Før jul i flere år etter hverandre møtes de på flyplassen i Chicago og havner tilfeldigvis på samme fly, og med seter ved siden av hverandre. Det første året blir det skikkelig rart og flaut, og året deretter ble det også kleint. Men de følgende årene snakker de godt sammen, oppdaterer hverandre på kjærlighetsfronten og på alt som skjer i livet for øvrig.
Men så - det tiende året de er på hjemvei sammen - er det uvær og flyet blir innstilt. Molly vet hvor mye det betyr for Andrew å komme hjem til jul (selv er hun ikke like sterk tilhenger av julefeiring), og jobber hardt for å finne en plan B, og kanskje C også. Alt for å komme tidsnok tilbake til Irland, så jula kan feires der.
Mens de baler med alternative reiseopplegg, havner de et sted tilfeldigvis under en misteltein og gir etter for oppfordringen om å kysse, for det er jo sånt man skal når man står under en misteltein! Molly blir overrasket over de sterke følelsene som settes i sving av dette ene, uskyldige kysset. Men hun gjør hva hun kan for å undertrykke det hun føler. For vennskapet med Andrew betyr så mye for henne - det vil hun ikke ødelegge!

Det hoppes en del fram og tilbake i tid i denne romanen. Nåtiden er da denne tiende flyturen finner sted, så hoppes det tilbake til de andre årene de har møttes. Men det er tydelig merket når hoppene gjøres, så det bør gå greit å henge med.

Det er Molly selv som forteller, i en kjekk og humoristisk tone som gjør dette til en sjarmerende, underholdende og rørende historie.

Gyldendal 2007

Etter å ha lest Du eneste (2025) av Hilde Hagerup fikk jeg lyst til å lese mer om Ruth Maier og Gunvor Hofmo. Jan Erik Vold har skrevet biografier om begge, og nå er jeg ferdig med den om Ruth Maier.
Her gjengis dagbøkene hennes, det vil si de som finnes fortsatt. Ikke alle dagbøkene hun førte ble tatt vare på, men de fleste. Boka er illustrert med fotografier, og gjengivelser av noen av tegningene/maleriene som Ruth lagde.

Jan Erik Vold rammer inn Ruths dagbøker med forord, innledninger og epilog. Til sammen gir dette en god mulighet til å bli litt kjent med mennesket Ruth. Hun må ha følt seg alene som flyktning i Norge, mens søster, mor og mormor var kommet seg til England.
Så møtte hun Gunvor Hofmo, hennes tvillingsjel, og verden og framtida må ha fortont seg lysere. Men så endte det så katastrofalt med at Ruth ble sendt til Auschwitz i 1942, der hun ble drept den dagen hun kom dit.

Cappelen Damm 2025

Historien starter i London, der Lisa Winter har gjort karriere som advokat i et velrenommert firma. Kjæresten Martin har hun hatt i flere år, de er trygge på hverandre og har det bra. Han er arving til en barontittel, ansatt i samme firma som Lisa. Så frir han til henne under en romantisk middag. Alt er tilsynelatende perfekt!
Men. Lisa får et uventet brev fra en advokat i Oslo, byen hun kommer fra. Brevet kommer akkurat da hun er LITT irritert på Martin og firmaet, siden Martin fikk den overordnede stillingen hun hadde vært svært sikker på at skulle bli hennes. Og mora til Martin virker å ville kuppe bryllupsplanleggingen totalt og fastsetter bryllupet til et tidspunkt som føles for snart. Da passer det egentlig utmerket å ta en snartur til Oslo og finne ut hva advokaten der vil Lisa. Det viser seg å være en skikkelig overraskelse som venter på henne, og det hun så for seg som en snartur, må nesten bli et lengre opphold. Hun er nemlig arving til en hel bygård, inkludert en bar. Arven kunne ha vært utløst til en nett sum penger, men det hefter klausuler til arven, så slik kan hun ikke løse saken.

Handlingen er lagt til desember, og med ett kapittel per dag i adventsmåneden, kan den passe som kalenderbok. Mye av handlingen foregår i baren, så det passer bra med en ny drink hver dag, som vi får historien rundt. Oppskriftene til drinkene står bak i boka, så her kan man jo kose seg - jeg holdt på å skrive - "gløgg i hjæl" hele desember!

Boka er underholdende og sjarmerende, språket flyter lett. Kanskje er historien litt vel glatt, slik alt ordner seg og ting går liksom symmetrisk opp i en høyere enhet. Men det er bare en liten innvending; elskere av feelgood kan trygt gi seg i kast med denne.

Samlaget 2025

Hausten 1902: Overkonstabel Johan Ryer bli sendt ut frå politistasjonen i Ålesund, til avsidesliggande Mardalen der det har skjedd eit brutalt drap. Han får systera Sonja med seg - det kan vera bra for henne å kome seg litt vekk frå byen, og det kan vera bra for Johan å ha henne og hennar klare hovud med på lag når saka skal oppklarast.
I Mardalen møter politimannen og den merkelege, lyssky systera ein del skeptiske folk, men og enkelte som er særs imøtekomande. Det er ikkje like lett heile vegen å halde den profesjonelle avstanden, men klarer dei berre å halde hovuda kalde, så går det vel å få løyst saka til slutt.

Dette syskenparet var eit interessant etterforskarpar og eit sympatisk bekjentskap, og at handlinga er sett til tidleg1900-tal og i ei lita bygd, likte eg og. Eg les gjerne fleire bøker om Ryer-paret; dette er annonsert er fyrste bok av ein serie.

Wigestrand 2025

Alva får beskjed om at hun har kreft i livmorhalsen, og legene anbefaler operasjon. Hun er spesialsykepleier, så hun vet en del om hvor alvorlig inngrepet er. Å skulle innta rollen som pasient når man vanligvis er i pleierrollen - i det hele tatt være i rollen som pasient når man har såpass mye kjennskap, er ikke bare enkelt.

Språket er godt gjennomarbeidet, til tider nesten poetisk.

Sitat side 58: «Så komisk nesten hvor sterkt vi mennesker er forbundet til hverandre, at et annet individ kan kjenne hva jeg er bekymret for, vi deler ord og utveksler følelser, drikker det samme vannet som Sokrates slukket tørsten med, regn treffer oss med dråper Johannes døperen badet i, jødefolket vasset gjennom og vikingene seilte på. Vi får i oss hverandres urin og blod og all væske i verden resirkuleres og virus og bakterier strømmer fritt, jeg er du er meg i deg i verden i universet i gud. Mennesket. En fullkommen skapning.»