NO329751B1

NO329751B1 - Inhibitorer for serin-proteaser, spesielt hepatitt - C - virus NS3-protease

Info

Publication number: NO329751B1
Application number: NO19991832A
Authority: NO
Inventors: Roger D Tung; Mark A Murcko; Govinda Rao Bhisetti; David D Deininger; Scott L Harbeson; Luc J Farmer
Original assignee: Vertex Pharma
Priority date: 1996-10-18
Filing date: 1999-04-16
Publication date: 2010-12-13
Also published as: KR20000049263A; IL129407A0; US20020032175A1; BR9712544A; AU719984B2; US20090143312A1; NO991832L; NO20100145L; JP2008063341A; EA199900388A1; US6617309B2; BG103392A; HU227742B1; SK51099A3; UA79749C2; JP4080541B2; JP5301523B2; WO1998017679A1; JP2011093912A; EP0932617B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny klasse forbindelser av formel II som angitt i krav 1 og som er anvendelige som proteaseinhibitorer, spesielt som serinproteaseinhibitorer, og mer spesielt hepatitt C-NS3-proteaseinhibitorer. Som sådanne virker de ved å interferere med livssyklus av hepatitt C-viruset og er også anvendelige som antivirale midler.

Foreliggende oppfinnelse angår også farmasøytiske sammensetninger omfattende disse forbindelser som angitt i krav 30. Forbindelsene og de farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt velegnet for å inhibere HCV-NS3-proteaseaktivitet og kan følgelig bli fordelaktig anvendt som terapeutiske midler mot hepatitt C-virus og andre virus som er avhengige av en serinprotease for proliferering. Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan benyttes for å inhibere aktiviteten av proteaser innbefattende hepatitt C-virus-NS3-protease og andre serinproteaser.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Infeksjon med hepatitt C-virus ("HCV") er et vanskelig humanmedisinsk problem. HCV er funnet å være det forårsakende middel for de fleste tilfeller av non-A-, non-B-hepatitt med en beregnet human seroprevalens på 1 % globalt [Purcell, R.H., "Hepatitis C virus: Historical perspective and current concepts", FEMS Microbiology Reviews, 14, s. 181-192 (1994); Van der Poel, CL, "Hepatitis C virus, Epidemiology, Transmission and Prevention in Hepatitis C virus. Current Studies in Hematology and Blood Transfusion, H.W. Reesink, red. (Basel: Karger), s. 137-163 (1994)]. Fire millioner individer kan være infisert i Amerika alene [Alter, M.J. og Mast, E.E., "The Epidemiology of Viral Hepatitis in the United States, Gastroenterol. Clin. North Am., 23, s.437-455

(1994)].

Ved den første eksponering til HCV utvikler bare omkring 20 % av infiserte individer akutt klinisk hepatitt, mens andre synes å bekjempe infeksjonen spontant. I de fleste tilfeller etablerer imidlertid viruset en kronisk infeksjon som varer i tiår [Iwarson, S., "The Natural Course of Chronic Hepatitis", FEMS Microbiology Reviews, 14, s. 201-204

(1994)]. Dette resulterer vanligvis i tilbakevendende og progressivt verre leverinflammasjon, noe som ofte fører til mer alvorlige sykdomstilstander som cirrhose og hepatocellulær karsinom [Kew, M.C., "Hepatitis C and Hepatocellular Carcinoma", FEMS Microbiology Reviews, 14, s. 211-220 (1994); Saito, I. et al., "Hepatitis C virus Infection is Associated with the Development of Hepatocellular Carcinoma", Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 87, s. 6547-6549 (1990)]. Uheldigvis finnes ingen bredt effektive behandlinger for den hemmende progresjon av kronisk HCV.

HCV-genomet koder for et polyprotein på 3010-3033 aminosyrer [Choo, Q.-L. et al., "Genetic Organization and Diversity of the Hepatitis C-virus", Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 88, s. 2451-2455 (1991), Kato, N. et al., "Molecular Cloning of the Human Hepatitis C virus Genome From Japanese Patients with Non-A, Non-B Hepatitis", Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 87, s. 9524-9528 (1990); Takamizawa, A. et al., "Structure and Organization of the Hepatitis C virus Genome Isolated From Human Carriers", J. Virol., 65, s. 1105-1113 (1991)]. De HCV-ikke-strukturelle (NS) proteiner er antatt å gi det essensielle katalytiske maskineri forviral replikasjon. NS-proteinene blir dannet ved proteolytisk spaltning av polyproteinet [Bartenschlager, R. et al., "Nonstructural Protein 3 of the Hepatitis C virus Encodes a Serine-Type Proteinase Required for Cleavage at the NS3/4 and NS4/5 Junctions", J. Virol., 67, s. 3835-3844 (1993), Grakoui, A. et al., "Characterization of the Hepatitis C-virus-Encoded Serine Proteinase: Determination of Proteinase-Dependent Polyprotein Cleavage Sites", J. Virol., 67, s. 2832-2843 (1993); Grakoui, A. et al., "Expression and Identification of Hepatitis C virus Polyprotein Cleavage Products", J. Virol., 67, s. 1385-1395 (1993), Tomei, L. et al., "NS3 is a serine protease required for processing of hapatitis C virus polyprotein", J. Virol., 67, s. 4017-4026 (1993)].

HCV NS-protein 3 (NS3) inneholder en serinproteaseaktivitet som hjelper med å behandle størstedelen av de virale enzymer og er således regnet som essensiell for viral replikasjon og infektivitet. Det er kjent at mutasjoner i gulfebervirus NS3-proteasen minker viral infektivitet [Chambers, TJ. et al., "Evidence that the N-terminal Domain of Nonstructural Protein NS3 From Yellow Fever Virus is a Serine Protease Responsible for Site-Specific Cleavages in the Viral Polyprotein", Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 87, s. 8898-8902 (1990)]. De første 181 aminosyrer av NS3 (residuer 1027-1207 av det virale polyprotein) er blitt vist å inneholde serinproteasedomenet av NS3 som prosesserer alle fire nedstrømsseter av HCV-polyproteinet [C. Lin et al., "Hepatitis C virus NS3 Serine Proteinase: Trans-Cleavage Requirements and Processing Kinetics", J. Virol., 68, s. 8147-8157 (1994)].

HCV-NS3-serinproteasen og dens assosierte kofaktor NS4A hjelper til med å prosessere alle de virale enzymer og er således regnet som essensiell for viral replikasjon. Denne prosessering synes å være analog med den utført av den humane immunsviktvirusaspartylprotease, som også er involvert i viralenzymprosesserings-HIV-proteaseinhibitorer som inhiberer viral protein prosessering, er kraftige antivirale midler i mennesket, noe som indikerer at det å forstyrre dette trinn av den virale livssyklus resulterer i terapeutisk aktive midler. Følgelig er dette et attraktivt mål for medikamentutvikling. Uheldigvis finnes fortiden ingen serinproteaseinhibitorer tilgjengelige som anti-HCV-midler.

Videre har den rådende forståelse av HCV ikke ført til noen andre tilfredsstillende anti-HCV-midler eller -behandlinger. Den eneste etablerte terapi for HCV-sykdom er interferonbehandling. Imidlertid har interferoner vesentlige bieffekter (Janssen et al., 1994; Renault og Hoofnagle, 1989) [Janssen, H.L.A. et al., "Suicide Accociated with Alfa-Interferon Therapy for Chronic Viral Hepatitis", J. Hepatol., 21, s. 241-243

(1994); Renault, P.F. og Hoofnagle, J.H., "Side effects of alpha interferon. Seminars in Liver Disease 9, 273-277 (1989)] og induserer langtidsremisjonen i kun en del (ca. 25 %) av tilfellene [Weiland, 0., "Interferon Therapy in Chronic Hepatitis C virus Infection", FEMS Microbiol. Rev., 14, s. 279-288 (1994)]. Videre forblir utsiktene for effektive anti-HCV-vaksiner usikker.

Således er det et behov for mer effektive anti-HCV-behandlinger. Slike inhibitorer ville ha terapeutisk potensial som proteaseinhibitorer, spesielt som serinproteaseinhibitorer, og mer spesielt som HCV-NS3-proteaseinhibitorer. Spesielt kan slike forbindelser være anvendelige som antivirale midler, spesielt som anti-HCV-midler.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer forbindelser som er anvendelige som proteaseinhibitorer, spesielt som serinproteaseinhibitorer, og mer spesielt som HCV-NS3-proteaseinhibitorer. Disse forbindelser kan bli brukt alene eller i kombinasjon med immunomodulatoriske midler, så som ot-, fi- eller y-interferoner; andre antivirale midler, så som ribavirin og amantadin; andre inhibitorer av hepatitt C-protease; inhibitorer for andre mål i HCV-livssyklus innbefattende helikasen, polymerasen, metallo-proteasen, eller innvendig ribosom inngang eller kombinasjoner derav. Oppfinnelsen gir også anvendelse av de aktuelle forbindelsene ved fremstilling av et medikament til behandling eller forebygging av hepatitt-C-infeksjon som angitt i krav 31 og 32.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

For at oppfinnelsen heri beskrevet skal bli forstått mer fullstendig, er den følgende detaljerte beskrivelse gitt. I beskrivelsen blir de følgende forkortelser benyttet:

De følgende uttrykk blir brukt heri:

Med mindre det motsatte er angitt, refererer uttrykkene "-S02-" og "-S(0)2-" til et sulfon eller sulfonderivat (det vil si begge vedheftede grupper bundet til S) og ikke en

sulfinatester.

Uttrykket "substituert" refererer til erstatningen av ett eller flere hydrogenradikaler i en gitt struktur med et radikal valgt fra en angitt gruppe. Nar flere enn ett hydro-genradikal kan være erstattet med en substituent valgt fra samme angitte gruppe, kan substituentene være enten like eller forskjellige ved hver posisjon.

Som benyttet heri, refererer uttrykket "amino" til et trivalent nitrogen som kan være primært eller som kan være substituert med 1-2 alkylgrupper.

Uttrykket "alkyl" eller "alkan", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et rettkjedet eller forgrenet, mettet, alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende det angitte antall karbonatomer, eller hvor intet tall er angitt, fortrinnsvis fra 1 til 10 og mer foretrukket fra 1 til 5 karbonatomer. Eksempler på alkylradikaler innbefatter metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek.-butyl, tert.-butyl, pentyl, isoamyl, n-heksyl og lignende.

Uttrykket "alkenyl" eller "alken", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et rettkjedet eller forgrenet, mono- eller polyumettet, alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende det angitte antall karbonatomer, eller hvor intet tall er angitt, fortrinnsvis fra 2 til 10 karbonatomer og mer foretrukket fra 2 til 5 karbonatomer. Eksempler på alkenylradikaler innbefatter etenyl, E- og Z-propenyl, E-og Z-isobutenyl, E- og Z-pentenyl, E- og Z-heksenyl, E,E-, E,Z-, Z,E- og Z-Z-heksadienyl og lignende.

Uttrykket "alkynyl" eller "alkyn", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et rettkjedet eller forgrenet, mono- eller polyumettet, alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende det angitte antall karbonatomer, eller hvor intet tall er angitt, fortrinnsvis fra 2 til 10 karbonatomer og mer foretrukket fra 2 til 5 karbonatomer, hvor minst ett av de umettede, alifatiske hydrokarbonradikaler omfatter en trippelbinding. Eksempler på alkynylradikaler innbefatter etynyl, propynyl, isobutynyl, pentynyl, heksynyl, heksenynyl og lignende.

Utrykket "aryl", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et

karbosyklisk, aromatisk radikal inneholdende det angitte antall karbonatomer, og som eventuelt kan være kondensert, foreksempel benzokondensert, med 1-3 sykloalkyl-, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer. Foretrukne arylgrupper har fra 6 til 14 karbonatomer og mer foretrukne grupper fra 6 til 10 karbonatomer.

Eksempler på arylradikaler innbefatter fenyl, naftyl, antracenyl og lignende.

Uttrykket "karbosykel", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et stabilt ikke-a ro matisk 3-8- leddet karbonringradikal som kan være mettet, monoumettet eller polyumettet, og som eventuelt kan være kondensert, for eksempel benzokondensert, med 1-3 sykloalkyl-, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer. Den karbosykliske forbindelse kan være festet ved ethvert endosyklisk karbonatom som resulterer i en stabil struktur.

Uttrykket "sykloalkyl" eller "sykloalkan", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et stabilt ikke-aromatisk 3-8-leddet karbonringradikal som er mettet, og som eventuelt kan være kondensert, for eksempel benzokondensert, med 1-3 sykloalkyl-, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer. Sykloalkyl-forbindelsen kan være festet ved ethvert endosyklisk karbonatom som resulterer i en stabil struktur. Foretrukne karbosykler har 5-6 karbonatomer. Eksempler på karbosykliske radikaler innbefatter syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl, syklopentenyl, sykloheksenyl, indan, tetrahydronaftalen og lignende.

Uttrykket "sykloalkenyl" eller "sykloalken", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et stabilt syklisk hydrokarbonringradikal inneholdende minst én endosyklisk karbon-karbondobbeltbinding. Den karbosykliske forbindelse kan være bundet ved ethvert syklisk karbonatom som resulterer i en stabil struktur. Hvor intet antall karbonatomer er angitt, har et sykloalkenylradikal fortrinnsvis fra 5 til 7 karbonatomer. Eksempler på sykloalkenyl rad i ka ler innbefatter syklopentenyl, sykloheksenyl, syklopentadienyl, indenyl og lignende.

Uttrykket "sykloalkylidenyl", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et stabilt syklisk hydrokarbonringradikal inneholdende minst én eksosyklisk karbon-karbondobbeltbinding hvor den sykliske hydrokarbonring eventuelt kan være kondensert, for eksempel benzokondensert, med 1-3 sykloalkyl-, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer. Den karbosykliske forbindelse kan være bundet ved ethvert syklisk karbonatom som resulterer i en stabil struktur. Hvor intet antall karbonatomer er angitt, har et sykloalkylidenylradikal fortrinnsvis fra 5 til 7 karbonatomer. Eksempler på sykloalkylidenylradikaler inn-befatter syklopentylidenyl, sykloheksylidenyl, syklopentylidenyl og lignende.

Fagmannen vil forstå at visse grupper kan bli klassifisert enten som sykloalkaner eller som arylgrupper. Eksempler på slike grupper innbefatter indanyl- og tetrahydronaftyl-

grupper.

Uttrykket "monosykel" eller "monosyklisk", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, med mindre annet er definert heri, refererer til et 5-7-leddet ringsystem.

Uttrykket "bisykel" eller "bisyklisk", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, med mindre annet er definert heri, refererer til et 6-11-leddet ringsystem.

Uttrykket "trisykel" eller "trisyklisk", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, med mindre annet er definert heri, refererer til et 11-15-leddet ringsystem.

Uttrykkene "heterosyklyl" og "heterosykel", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, med mindre annet er definert heri, refererer til en stabil 5-15-leddet, mono-, bi- eller trisyklisk, heterosyklisk ring som enten er mettet eller delvis umettet, men ikke aromatisk, og som eventuelt kan være kondensert, foreksempel benzokondensert, med 1-3 sykloalkyl-, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer. Hver heterosykel består av ett eller flere karbonatomer og fra 1 til 4 heteroatomer valgt fra gruppen bestående av nitrogen, oksygen og svovel. Som benyttet heri, innbefatter uttrykkene "nitrogen- og svovelheteroatomer" enhver oksidert form av nitrogen og svovel og den kvaterniserte form av ethvert basisk nitrogen. En heterosykel kan være bundet ved ethvert endosyklisk karbon- eller heteroatom som resulterer i dannelsen av en stabil struktur.

Foretrukne heterosykler definert ovenfor innbefatter for eksempel imidazolidinyl, indazolinolyl, perhydropyridazyl, pyrrolinyl, pyrrolidinyl, piperidinyl, pyrazolinyl, piperazinyl, morfolinyl, tiamorfolinyl, p-karbolinyl, tiazolidinyl, tiamorfolinylsulfon, oksopiperidinyl, oksopyrrolidinyl, oksoazepinyl, azepinyl, furazanyl, tetrahydropyranyl, tetrahydrofuranyl, oksatiolyl, ditiolyl, tetrahydrotiofenyl, dioksanyl, dioksolanyl, tetrahydrofurotetrahydrofuranyl, tetrahydropyranotetrahydrofuranyl, tetrahydrofurodihydrofuranyl, tetrahydropyranodihydrofuranyl, dihydropyranyl, di hyd rof u ra nyl, di hyd rof u rotetra hyd rof u ra nyl, di hyd ropy ra notetra hyd rof u ra nyl, sulfolanyl og lignende.

Uttrykkene "heteroaryl" og "heteroaromatisk", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, med mindre annet er definert heri, refererer til en stabil 3-7-leddet, monosyklisk, heterosyklisk ring som er aromatisk, og som eventuelt kan være kondensert, for eksempel benzokondensert, med 1-3 sykloalkyl-, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer. Hver heteroaromatisk ring består av ett eller flere karbonatomer og fra 1 til 4 heteroatomer valgt fra gruppen bestående av nitrogen, oksygen og svovel. Som benyttet heri, innbefatter uttrykkene "nitrogen- og svovel heteroatomer" enhver oksidert form av nitrogen og svovel og den kvaterniserte form av ethvert basisk nitrogen. En heteroaromatisk ring kan være festet ved ethvert endosyklisk karbon eller heteroatom som resulterer i dannelsen av en stabil aromatisk struktur.

Foretrukne heteroaromatiske ringer definert ovenfor innbefatter for eksempel benzimidazolyl, imidazolyl, kinolyl, isokinolyl, indolyl, indazolyl, pyridazyl, pyridyl, pyrrolyl, pyrazolyl, pyrazinyl, kinoksolyl, pyranyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, furyl, tienyl, triazolyl, tiazolyl, tetrazolyl, benzofuranyl, oksazolyl, benzoksazolyl, isoksazolyl, isotiazolyl, tiadiazolyl, tiofenyl og lignende.

Uttrykket "halo" refererer til et radikal av fluor, klor, brom eller jod. Foretrukne halogenradikaler innbefatter fluor og klor.

I kjemiske formler blir parenteser heri benyttet for å indikere 1) tilstedeværelsen av mer enn ett atom eller én gruppe bundet til samme atom eller gruppe, eller 2) et for-greningspunkt i en kjede (det vil si gruppen eller atomet umiddelbart før den åpne parentes er bundet direkte til gruppen eller atomet umiddelbart etter den lukkede parentes). Et eksempel på første bruk er "N(R<1>)2", som betegner to R^grupper bundet til nitrogenatomet. Et eksempel på andre bruk er "-C(0)R<1>", som betegner et oksygenatom og en R<1>bundet til karbonatomet som i den følgende struktur:

Som benyttet heri, indikerer "B" et boratom.

Foreliggende oppfinnelse gir forbindelser som er anvendelige som proteaseinhibitorer, spesielt som serinproteaseinhibitorer, og mer spesielt som HCV-NS3-proteaseinhibitorer. Som sådanne virker de ved å interferere med livssyklus av HCV-viruset og andre virus som er avhengige av en serinprotease for proliferasjon. Følgelig er disse forbindelser anvendelige som antivirale midler.

I henhold til en annen utførelsesform fremskaffer foreliggende oppfinnelse en forbindelse av formel (II):

hvor

W er:

m er 0 eller 1;

hver R<2>er uavhengig hydrogen, alkyl, alkenyl, aryl, aralkyl, aralkenyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, sykloalkenyl, sykloalkenylalkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, heterosyklylalkenyl, heteroaryl eller heteroaralkyl og er eventuelt substituert med J, eller to R<2->grupper som er bundet til det samme nitrogenatom danner sammen med dette nitrogenatom et 5-7-leddet, monosyklisk, heterosyklisk ringsystem eventuelt substituert med J;

J er alkyl, aryl, aralkyl, alkoksy, aryloksy, aralkoksy, sykloalkyl, sykloalkoksy, heterosyklyl, heterosyklyloksy, heterosyklylalkyl, keto, hydroksy, amino, alkylamino, alkanoylamino, aroylamino, aralkanoylamino, karboksy, karboksyalkyl, karboksamidoalkyl, halo, cyano, nitro, formyl, acyl, sulfonyl eller sulfonamido, og er eventuelt substituert med 1-3 .^-grupper;

J<1>er alkyl, aryl, aralkyl, alkoksy, aryloksy, heterosyklyl, heterosyklyloksy, keto, hydroksy, amino, alkanoylamino, aroylamino, karboksy, karboksyalkyl, karboksamidoalkyl, halo, cyano, nitro, formyl, sulfonyl eller sulfonamido;

L er alkyl hvor ethvert hydrogen eventuelt er substituert med halogen, og hvor ethvert hydrogen- eller halogenatom bundet til ethvert terminalt karbonatom eventuelt er substituert med sulfhydryl eller hydroksy;

A<1>er

R<5>ogR<6>er hydrogen;

X er en binding, -O- eller -N(R<8>)-;

R<8>er hydrogen;

Y er en binding, -CH2, -C(O)-, -C(0)C(0)-, -S(O)- eller -S(0)2-;

Z er alkyl, aryl, aralkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, heteroaryl, heteroaralkyl, -OR<2>eller -N(R<2>)2, hvor R2 er som definert over og hvor to R<2->grupper som er bundet til samme nitrogenatom, sammen med dette nitrogenatom danner et 5-7-leddet monosyklisk heterosyklisk ringsystem;

idet ethvert karbonatom av Z eventuelt er substituert med J;

A<2>er en binding eller

R<9>er alkyl og er eventuelt substituert med 1-3 J-grupper;

M er alkyl, sykloalkyl, aryl, aralkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, heteroaryl eller heteroaralkyl, eventuelt substituert med 1-3 J-grupper, hvor ethvert a I kyl karbonatom kan være erstattet med et heteroatom;

V er en binding eller -NCR11)-;

R<11>er hydrogen;

K er en binding, -C(O)- eller -S(0)2-;

T er -R<12>, -alkyl-R1<2>, -alkenyl-R<12>, -alkynyl-R12, -OR12,-N(R<12>)2, -C(0)R<12>,

-C(0=NOalkyl)R12 eller

R<12>er hydrogen, aryl, heteroaryl, sykloalkyl, heterosyklyl, sykloalkylidenyl eller heterosykloalkylidenyl, og er eventuelt substituert med 1-3 J-grupper, eller en første R<12>og en andre R<12>danner sammen med nitrogenet, til hvilket de er bundet, et mono- eller bisyklisk ringsystem, eventuelt substituert med 1-3 J-grupper;

R<10>er karboksyalkyl og er eventuelt substituert med

1-3 J-grupper;

R<15>er karboksyalkyl og er eventuelt substituert med

1-3 J-grupper; og

R<16>er alkyl;

hvori begrepet alkyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et rettkjedet eller forgrenet mettet alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende 1-10 karbonatomer; begrepet alkenyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et rettkjedet eller forgrenet mono- eller polyumettet alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende 2-10 karbonatomer; begrepet alkynyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et rettkjedet eller forgrenet mono- eller polyumettet alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende 2-10 karbonatomer; begrepet aryl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et karbosyklisk aromatisk radikal inneholdende 6-14 karbonatomer, og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer; begrepet sykloalkyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et stabilt ikke-aromatisk 3- til 8-leddet karbonringradikal som er mettet og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatisk, heterosyklisk eller heteroaromatisk; begrepet sykloalkenyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et stabilt syklisk 5- til 7-leddet hydrokarbonringradikal inneholdende minst én endosyklisk karbon-karbon dobbeltbinding; begrepet sykloalkylidenyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et stabilt syklisk 5- til 7-leddet hydrokarbonringradikal inneholdende minst én exosyklisk karbon-karbon dobbeltbinding, hvori den sykliske hydrokarbon ring eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer; begrepet heterosyklyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til en stabil 5- til 15-leddet mono-, bi- eller trisyklisk, heterosyklisk ring som enten er mettet eller delvis umettet, men ikke aromatisk, og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer, og som består av ett eller flere karbonatomer og fra ett til fire heteroatomer valgt fra gruppen bestående av nitrogen, oksygen og svovel;

begrepet heteroaryl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til en stabil 3- til 7-leddet monosyklisk heterosyklisk ring som er aromatisk, og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer, og som består av ett eller flere karbonatomer og fra ett til fire heteroatomer valgt fra gruppen bestående av nitrogen, oksygen og svovel.

Mer foretrukket er W

Mest foretrukket er W hvor R<2>er aralkyl; eller

Fortrinnsvis er J alkyl, alkoksy, aryloksy, aryl, aralkyl, aralkoksy, halo, cyano, amino, nitro, heterosyklyl, acyl, karboksy, karboksyalkyl, alkylamino, heterosyklylalkyl, aralkanoylamino, aroylamino, alkanoylamino, formyl eller keto.

Mer foretrukket er J t-butyl, metyl, trifluormetyl, metoksy, etoksy, trifluormetoksy, karboksy, fenyl, benzyl, fenoksy, benzyloksy, fluor, klor, brom, isoksazolyl, pyridinyl, piperidinyl, karboksymetyl, karboksyetyl, dialkylamino, morfolinylmetyl, fenylacetylamino eller acylamino.

Fortrinnsvis er J<1>alkoksy, alkyl, halo eller aryl.

Mer foretrukket er J<1>Ci-3-alkoksy, klor, Ci-3-alkyl eller fenyl.

Fortrinnsvis er L alkyl.

Mer foretrukket er L trihalometyl eller alkyl substituert med trihalometyl, sulfhydryl eller hydroksy.

Foretrukket er X -O- eller -N(R<8>)-.

Fortrinnsvis er Y -CH2-, -C(O)-, -C(0)C(0)- eller -S(0)2-.

Foretrukket er R<2>H, fluor, trifluormetyl, alkyl, aryl, aralkyl, heteroaralkyl, heterosyklyl eller heterosyklylalkyl.

Fortrinnsvis er Z alkyl, aryl, aralkyl, heterosyklyl, sykloalkyl, heteroaryl, OR2 eller N(R<2>)2, hvor R<2>fortrinnsvis er aralkyl eller alkenyl.

Mer foretrukket er Z fenyl, 1,4-benzodioksanyl, 1,3-benzodioksolyl, benzotiazolyl, naftyl, benzyl, oksadiazolyl, isoksazolyl, kinolyl, benzotiofenyl, tiazolyl, sykloheksyl, butyl, naftyl, dioksolanyl, benzyl, pyridinyl, morfolinyl, N-anilinyl, N-aminobenzotiazol, N-aminobenzodioksol, N-aminonaftylen, N-benzylamin, N-aminopyridin, benzyloksy, allyloksy eller fenetyl, og er eventuelt substituert med J.

Mest foretrukket er Z naftyl, 3,4-diklorfenyl, 2-karbometoksyfenyl.

Fortrinnsvis er R<9>alkyl. Mer foretrukket er R<9>propyl. Mest foretrukket er R<9>isopropyl.

Fortrinnsvis er M alkyl, heteroaralkyl, aryl, sykloalkylalkyl, aralkyl eller aralkyl, hvor ett av alkylkarbonatomene er erstattet med 0 eller S.

Mer foretrukket er M propyl, metyl, pyridylmetyl, benzyl, naftylmetyl, fenyl, imidazolylmetyl, tiofenyl metyl, sykloheksyl metyl, fenetyl, benzyltiometyl eller benzyloksyetyl.

Fortrinnsvis er V -N(R)<11>)-.

Fortrinnsvis er K -C(O)- eller -S(0)2.

Fortrinnsvis erT -R<12>, -alkyl-R<12>, -alkenyl-R<12>, -OR<12>, -N(R<12>)2, -C(=NOalkyl)R<12>eller

Mer foretrukket er T -R12 eller -alkyl-R12.

Fortrinnsvis er R<12>aryl eller heteroaryl, og er eventuelt substituert med 1-3 J-grupper. Mer foretrukket er R<12>1-naftyl, isokinolyl, indolyl eller 2-alkoksy-l-naftyl.

Foretrukket er R<10>alkyl substituert med karboksy. Mer foretrukket er R<10>Ci-3-alkyl substituert med karboksy.

Fortrinnsvis er R<15>alkyl substituert med karboksy. Mer foretrukket er R<15>Ci.3-alkyl substituert med karboksy.

I en foretrukket utførelsesform av formel (II) er A<1>:

og A2 er en binding.

Fortrinnsvis er X i denne foretrukne utførelsesform er O.

Mer foretrukket er Y -CH2-.

Alternativt er Y-C(O)-.

Alternativt er Y -C(O)-, og Z er -N(R<2>)2.

Alternativt er X i denne foretrukne utførelsesform -N(R<8>)-.

Mer foretrukket er Y -C(O)-.

Alternativt er Y-S(0)2-.

Alternativt er Y -C(O)-, og Z er -N(R<2>)2.

Alternativt er X i denne foretrukne utførelsesform -N(R<8>)-, hvor R<8>er -C(0)R<14>eller -S(0)2R<14>.

Mer foretrukket, nårR<8>er -C(0)R<14>, er Y -C(O)-.

Alternativt erY -S(0)2-.

Alternativt er Y -C(O)-, og Z er -N(R<2>)2.

Mer foretrukket, når R<8>er -S(0)2R<14>, er Y -C(O)-, og Z er -N(R<2>)2.

I en mer foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelser av formel (II) hvor A<1>er:

hvor X er -O-, og Y er -CH2-;

A2 er

V er -(NR<11>)-; og

K er -C(O)-.

I en annen mer foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelser av formel (II) hvor A<1>er hvor X er 0, og Y er CH2;

A2er:

V er -(NR<11>)-; og

K er -S(0)2-.

I en annen mer foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelser av formel (II) hvor A<1>er:

hvor X er 0, og Y er -CH2-; A2er en binding;

V er -(NR<11>)-; og

K er -C(0)-.

hvor X er 0, og Y er -CH2-;

A2er en binding;

V er -(NR<11>)-; og

K er -S(0)2-.

Fortrinnsvis er W i disse mer foretrukne utførelsesformer:

eller

Mer foretrukket, er W

Mest foretrukket er W hvor R<2>er aralkyl; eller

Fortrinnsvis er L i disse mer foretrukne utførelsesformer alkyl, alkenyl, allyl eller propargyl.

Mer foretrukket er L trihalometyl, sulfhydryl eller alkyl substituert med trihalometyl, sulfhydryl eller hydroksy.

I en annen foretrukket utførelsesform av formel (II) er A<1>:

og A<2>er en binding. Foretrukne grupper i denne foretrukne utførelsesform er beskrevet ovenfor.

I en annen foretrukket utførelsesform av formel (II) er A<1>:

A<2>er:

De foretrukne, mer foretrukne og mest foretrukne grupper av denne foretrukne utførelsesform er som beskrevet ovenfor.

Foreliggende oppfinnelse forutser at mange aktiv seterettede inhibitorer for NS3-proteasen kan være peptidomimetiske av natur og kan således bli utformet fra det naturlige substrat. Følgelig innbefatter foretrukne substituenter i peptidomimetiske inhibitorer ifølge foreliggende oppfinnelse slike som tilsvarer stammen eller sidekjeder av naturlig forekommende substrater eller syntetiske substrater med høy affinitet for enzymet (lav Km).

Fagmannen vil innse at visse grupper kan bli klassifisert enten som heterosykler eller heteroaromater avhengig av bindingspunktet.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan inneholde ett eller flere asymmetriske karbonatomer, og kan således opptre som racemater og racemiske blandinger, enkle enantiomerer, diastereomere blandinger og individuelle diastereo-merer. Alle slike isomere former av disse forbindelser er klart innbefattet i foreliggende oppfinnelse. Hvert stereogene karbon kan være av R- eller S-konfigurasjon. Kombinasjoner av substituenter og variabler påtenkt ifølge foreliggende oppfinnelse er kun slike som resulterer i dannelsen av stabile forbindelser. Uttrykket "stabile" som benyttet heri, refererer til forbindelser som har stabilitet som er tilstrekkelig til å tillate fremstilling og som opprettholder integriteten av forbindelsen over en tilstrekkelig tidsperiode til å være anvendelige for formålene angitt heri (for eksempel terapeutisk eller profylaktisk administrering til et pattedyr, eller for bruk i affinitetskromatografianvendelser). Typisk er slike forbindelser stabile ved en temperatur på 40 °C eller mindre ved fravær av fuktighet eller andre kjemisk reaktive betingelser i minst 1 uke.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli syntetisert ved å bruke konvensjonelle teknikker. Foretrukket blir disse forbindelser konvensjonelt syntetisert fra lett tilgjengelige utgangsmaterialer.

Uttrykket "beskyttet" refererer til når den aktuelle funksjonelle gruppe er festet til en passende kjemisk gruppe (beskyttende gruppe). Eksempler på egnede aminobeskyttende grupper og beskyttende grupper er beskrevet av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 2. utgave, John Wiley and Sons

(1991); L. Fieser og M. Fieser, Fieser and Fieser's Reagents for Organic Synthesis, John Wiley and Sons (1994); L. Paquette, red., Encyclopedia of Reagents for Organic Synthesis, John Wiley and Sons (1995), og er eksemplifisert i visse av de spesielle forbindelser benyttet i foreliggende oppfinnelse.

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter slike avlevert fra farmasøytisk akseptable, uorganiske og organiske syrer og baser. Eksempler på passende syresalter innbefatter acetat, adipat, alginat, aspartat, benzoat, benzensulfonat, bisulfat, butyrat, sitrat, kamforat, kamfersulfonat, syklopentanpropionat, diglukonat, dodecylsulfat, etansulfonat, formiat, fumarat, glukoheptanoat, glyserofosfat, glykolat, hemisulfat, heptanoat, heksanoat, hydroklorid, hydrobromid, hydrojodid, 2-hydroksyetansulfonat, laktat, maleat, malonat, metansulfonat, 2-naftalensulfonat, nikotinat, nitrat, oksalat, palmoat, pektinat, persulfat, 3-fenylpropionat, fosfat, pikrat, pivalat, propionat, salicylat, suksinat, sulfat, tartrat, tiocyanat, tosylat og undekanoat. Andre syrer, så som oksal-syre, selv om den ikke i seg selv er farmasøytisk akseptabel, kan bli benyttet ved fremstillingen av salter som er anvendelige som intermediater ved fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen og deres farmasøytisk akseptable syre-addisjonssalter.

Salter avledet fra passende baser innbefatter alkalimetall (for eksempel natrium og kalium), jordalkalimetall (for eksempel magnesium), ammonium og N-(Ci.4-alkyl)4<+->salter.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også kvaterniseringen av enhver basisk nitrogeninneholdende gruppe av forbindelsene beskrevet heri. Vann eller oljeoppløselige eller dispergerbare produkter kan bli dannet ved slik kvaternisering.

Generelt blir forbindelser av formel (II) fremstilt via metoder illustrert i eksemplene 1-8. Slik det kan bli forstått av den erfarne fagmann, er imidlertid synteseskjemaene angitt heri ikke ment å omfatte en utfyllende liste av alle måter hvorved forbindelsene som er beskrevet og krevd i foreliggende søknad kan bli syntetisert. Ytterligere metoder vil være innlysende for den vanlige fagmann. Videre kan de forskjellige syntetiske trinn som er beskrevet ovenfor, bli utført i en annen sekvens eller orden for å gi de ønskede forbindelser.

Uten å være bundet av teori antar søker at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innvirker på hverandre enten kovalent eller ikke-kovalent med det aktive setet av HCV-NS3-proteasen og andre serinproteaser, og hemmer egenskapen hos et slikt enzym til å spalte naturlige eller syntetiske substrater. Ikke-kova I ente interaksjoner er fordelaktige ved at de gir relativt større inhiberingsspesifisitet og vil ikke hemme andre uønskede mål, for eksempel cysteinproteaser. Disse forbindelser vil følgelig ha en større terapeutisk indeks når de administreres til pattedyr enn kovalente proteaseinhibitorer som kan innvirke på en mengde proteaser og forårsake uønskede toksiske effekter. I motsetning til dette er kovalente interaksjoner fordelaktige ved at de gir større inhibitorisk potensial, noe som tillater at lavere doser kan bli administrert og letter således ethvert problem ved mangel på spesifisitet.

De nye forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er utmerkede inhibitorer for proteaser, spesielt serinproteaser, og mer spesielt HCV-NS3-proteaseinhibitorer. Følgelig er disse forbindelser i stand til å målrette og inhibere proteaser, spesielt serinproteaser, og mer spesielt HCV-NS3-proteaser. Som sådanne interfererer disse forbindelser med livssyklus hos virus innbefattende HCV og er således anvendelige som antivirale midler. Inhibering kan bli målt med forskjellige metoder, så som metodene fra eksempel 11.

Uttrykket "antiviralt middel" refererer til en forbindelse eller et medikament som har viral inhibitorisk aktivitet. Slike midler innbefatter reverstranskriptaseinhibitorer (innbefattende nukleosid- og ikke-nukleosidanaloger) og proteaseinhibitorer. Foretrukket er proteaseinhibitoren en HCV-proteaseinhibitor.

Uttrykket "behandling" som benyttes heri, refererer til mildningen av symptomer på en spesiell lidelse hos en pasient eller forbedring av en påvisbar måling assosiert med en spesiell sykdom. Som benyttet heri, refererer uttrykket "pasient" til et pattedyr innbefattende et menneske.

Således gir foreliggende oppfinnelse i henhold til en annen utførelsesform farmasøytiske sammensetninger omfattende en forbindelse av formel(II) eller kombinasjoner derav og ethvert farmasøytisk akseptabelt bæremiddel, adjuvans eller vehikkel.

Uttrykket "farmasøytisk akseptabelt bæremiddel eller adjuvans" refererer til et bæremiddel eller en adjuvans som kan bli administrert til en pasient sammen med en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, og som ikke ødelegger den farmakologiske aktivitet derav og er ikke-toksisk når den administreres i doser som er tilstrekkelige til å avlevere en terapeutisk mengde av forbindelsen.

Farmasøytisk akseptable bærematerialer, adjuvanserog vehikler som kan bli brukt i de farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse, innbefatter, men er ikke begrenset til, ionebyttere, alumina, aluminiumstearat, lecitin, selvemulgerende medikamentavleveringssystemer (SEDDS), så som dot-tokoferol, polyetylenglykol 1000-suksinat, surfaktanter benyttet i farmasøytiske doseringsformer, så som Tween-materialer eller andre lignende polymere avleveringsmatriser, serum proteiner, så som humant serumalbumin, buffersubstanser, så som fosfater, glysin, sorbinsyre, kaliumsorbat, partielle glyseridblandinger av mettede vegetabilske fettsyrer, vann, salter eller elektrolytter, så som protaminsulfat, dinatriumhydrogenfosfat, kaliumhydrogenfosfat, natriumklorid, sinksalter, kolloidalt silika, magnesiumtrisilikat, polyvinylpyrrolidon, cellulosebaserte substanser, polyetylenglykol, natriumkarboksymetylcellulose, polya kry later, vokser, polyetylen- polyoksypropylenblokkpolymerer, polyetylenglykol og ullfett. Syklodekstriner, så som "ot-, p-, og y-syklodekstrin, eller kjemisk modifiserte derivater, så som hydroksyalkylsyklodekstriner innbefattende 2- og 3-hydroksypropyl-p-syklodekstriner, eller andre solubiliserte derivater kan også fordelaktig bli brukt for å øke avlevering av forbindelser av formel (II).

De farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli administrert oralt, parenteralt, ved inhaleringsspray, topisk, rektalt, nasalt, bukkalt, vaginalt eller via et implantert reservoar. Oral administrasjon eller administrasjon ved injeksjon er foretrukket. De farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan inneholde alle konvensjonelle ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable bæremidler, adjuvanser eller vehikler. I enkelte tilfeller kan pH i formuleringen bli justert med farmasøytisk akseptable syrer, baser eller buffere for å øke stabiliteten av den formulerte forbindelse eller dens avleveringsform. Uttrykket parenteral som benyttet heri, innbefatter subkutane, intrakutane, intravenøse, intramuskulære, intraartikulære, intrasynoviale, intrasternale, intratekale, intralesjonale og intrakraniale injeksjons- eller infusjonsteknikker.

De farmasøytiske sammensetninger kan være i form av et sterilt, injiserbart preparat, for eksempel som en steril, injiserbar, vandig eller oljeinneholdende suspensjon. Denne suspensjon kan bli formulert i henhold til teknikker som er kjent innen faget ved å bruke passende dispergerende eller fuktende midler (så som for eksempel Tween 80) og suspenderende midler. Det sterile, injiserbare preparat kan også være en steril, injiserbar oppløsning eller suspensjon i et ikke-toksisk, parenteralt akseptabelt fortynningsmiddel eller oppløsningsmiddel, for eksempel som en oppløsning i 1,3-butandiol. Blant de akseptable vehikler og oppløsningsmidler som kan bli benyttet, er mannitol, vann, Ringers oppløsning og isoton natriumkloridoppløsning. I tillegg blir sterile, faste oljer konvensjonelt benyttet som et oppløsningsmiddel eller suspenderende medium. For dette formål kan enhver blanding av fast olje bli benyttet, innbefattende syntetiske mono- eller diglyserider. Fettsyrer, så som oleinsyre og dets glyseridderivater, er anvendelige ved fremstilling av injiserbare materialer likesom naturlige, farmasøytisk akseptable oljer, så som olivenolje eller lakserolje, spesielt i sine polyoksyetylerte versjoner. Disse oljeoppløsninger eller suspensjoner kan også inneholde et langkjedet alkoholfortyn-ningsmiddel eller dispergeringsmiddel, så som dem beskrevet i Pharmacopeia Helvetica (Ph. Heiv.), eller en lignende alkohol eller karboksymetylcellulose eller lignende dispergeringsmidler som vanlig blir brukt i formuleringen av farmasøytisk akseptable doseringsformer, så som emulsjoner og/eller suspensjoner. Andre vanlig benyttede surfaktanter, så som Tween-materialer eller Span-materialer og/eller andre lignende emulgeringsmidler, eller biotilgjengelighetsøkende midler som vanligvis blir brukt ved fremstilling av farmasøytisk akseptable faste, flytende eller andre doseringsformer kan også bli brukt for formuleringsformål.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli administrert oralt eller i enhver oralt akseptabel doseringsform innbefattende, men ikke begrenset til, kapsler, tabletter og vandige suspensjoner og oppløsninger. I tilfellet med tabletter for oral bruk innbefatter bæremidler som vanligvis blir brukt, laktose og maisstivelse. Smøremidler, så som magnesiumstearat, blir også typisk tilsatt. For oral administrasjon i kapselform innbefatter anvendelige fortynningsmidler laktose og tørket maisstivelse. Når vandige suspensjoner blir administrert oralt, blir den aktive bestanddel kombinert med emulgerende og suspenderende midler. Om ønsket kan visse søtende og/eller smakssettende og/eller fargende midler bli tilsatt.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan også bli administrert i form av suppositorier for rektal administrasjon. Disse sammensetninger kan bli fremstilt ved å blande en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse med en egnet ikke-irriterende eksipiens som er fast ved romtemperatur, men flytende ved rektaltemperatur og følgelig vil smelte i rektum for å frigjøre de aktive komponenter. Slike materialer innbefatter, men er ikke begrenset til, kokossmør, bivoks og polyetylenglykoler.

Topisk administrasjon av de farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt anvendelig når den ønskede behandling involverer områder eller organer som er lett tilgjengelige ved topisk applikasjon. For topisk applikasjon på huden bør den farmasøytiske sammensetning bli formulert med en passende salve inneholdende de aktive komponenter suspendert eller oppløst i et bæremateriale. Bærematerialer for topisk administrasjon av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til, mineralolje, flytende petroleum, hvit petroleum, propylenglykol, polyoksyetylen-polyoksypropylenforbindelse, emulgerende voks og vann. Alternativt kan den farmasøytiske sammensetning bli formulert med en passende lotion eller krem inneholdende den aktive forbindelse suspendert eller oppløst i et bæremateriale. Passende bærematerialer inn-befatter mineralolje, sorbitanmonostearat, polysorbat 60, cetylestervoks, stearylalkohol, 2-oktyldodekanol, benzylalkohol og vann. De farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan også bli topisk tilført til den nedre del av tarmen ved rektal suppositoriumformulering eller i en passende enemaformulering. Topisk-

transdermale plastre er også innbefattet i foreliggende oppfinnelse.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli administrert ved nasal aerosol eller inhalering. Slike sammensetninger blir fremstilt i henhold til teknikker som er vel kjent innen faget farmasøytisk formulering, og kan bli fremstilt som oppløsninger i fysiologisk saltvann ved å benytte benzylalkohol eller andre egnede preservativer, absorpsjonsfremmende midler for å øke biotilgjengelighet, fluorkarboner og/eller andre oppløsende eller dispergerende midler som erkjent innen faget.

Doseringsnivåer på mellom ca. 0,01 og ca. 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag, fortrinnsvis mellom ca. 0,5 og ca. 75 mg/kg kroppsvekt pr. dag av proteaseinhibitorforbindelsene beskrevet heri er anvendelige i en monoterapi for forebyggelse og behandling av antivirale, spesielt a nti-HCV-med i erte, sykdommer. Typisk vil de farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse bli administrert fra ca. tre til ca. fem ganger pr. dag, eller alternativt som en kontinuerlig infusjon. Slik administrasjon kan bli brukt som en kronisk eller akutt terapi. Mengden av aktiv bestanddel som kan bli kombinert med bærematerialene for å danne en enkelt doseringsform, vil variere avhengig av vertsorganismen som behandles og den spesielle administreringsmåte. Et typisk preparat vil inneholde fra ca. 5 % til ca. 95 % aktiv forbindelse (vekt/vekt). Foretrukket inneholder slike preparater fra ca. 20 % til ca. 80 % aktiv forbindelse.

Når sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter en kombinasjon av en forbindelse av formel (II) og ett eller flere ytterligere terapeutiske eller pro-fylaktiske midler, bør både forbindelsen og det ytterligere middel være til stede ved doseringsnivåer på mellom ca. 10 til 100 % og mer foretrukket mellom ca. 10 til 80 % av dosen som normalt administreres i et monoterapi regi me.

Ved forbedring av en pasients tilstand kan en opprettholdende dose av en forbindelse, sammensetning eller kombinasjon ifølge foreliggende oppfinnelse bli administrert om nødvendig. Derpå kan doseringen eller frekvensen for administrering eller begge deler reduseres som en funksjon av symptomene til et nivå hvorved den forbedrede tilstand blir opprettholdt når symptomene er blitt lettet til det ønskede nivå, da bør behandling opphøre. Pasienter kan imidlertid kreve intermitterende behandling på en langtidsbasis dersom sykdomssymptomer opptrer på nytt.

Som den erfarne fagmann vil forstå, kan lavere eller høyere doser enn dem som er angitt ovenfor være nødvendig. Spesielle doser og behandlingsregimer for enhver spesiell pasient vil avhenge av en mengde faktorer innbefattende aktiviteten av den spesielle anvendte forbindelse, alder, kroppsvekt, generell helsetilstand, kjønn, diett, administreringstid, utskillingshastighet, medikamentkombinasjon, alvorligheten og forløpet av infeksjonen, pasientens forhold til infeksjonen og vurderingen til den behandlende lege.

Når disse forbindelser eller deres farmasøytisk akseptable salter blir formulert sammen med et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel, kan den resulterende sammensetning bli administrert in vivo til pattedyr, så som et menneske, for å inhibere serinproteaser, spesielt HCV-NS3-protease, eller for å behandle eller forebygge viral infeksjon, spesielt HCV-virusinfeksjon. Slik behandling kan også bli oppnådd ved å bruke forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse i kombinasjon med midler som innbefatter, men ikke er begrenset til: immunomodulatoriske midler, så som ot-, p-eller y-interferoner; andre antivirale midler, så som ribavirin, amantadin; andre inhibitorer av HCV-NS3-protease; inhibitorer for andre mål i HCV-livssyklus, så som helikase, polymerase, metalloprotease, eller innvendig ribosom inngang; eller kombinasjoner derav.

Forbindelsene beskrevet heri kan bli anvendt som laboratoriereagenser. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også bli benyttet for å behandle eller forebygge viral forurensning av materialer, og følgelig redusere risikoen for viral infeksjon av laboratorier eller medisinsk personell eller pasienter som kommer i kontakt med slike materialer. Disse materialer innbefatter, men er ikke begrenset til, biologiske materialer, så som blod, vev, etc; kirurgiske instrumenter og klær; laboratorieinstrumenter og klær; samt blodinnsamlende apparatur og materialer.

For at foreliggende oppfinnelse skal bli mer fullstendig forstått, er de følgende eksempler angitt.

Generelle materialer og metoder

En generell syntetisk metode for å fremstille forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er gitt i eksempel 1. Mer spesielle metoder for å fremstille forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse innbefattende forbindelser 1-198 er gitt i eksemplene 2-9.

HPLC-data angitt i tabellene 1-7 er uttrykt ut fra oppløsningsgradient, retensjonstid og prosent renhet. Deionisert vann ble benyttet i hver metode.

De korrekte (M + H)<+->og/eller (M + Na)<+->molekylioner for alle forbindelser ble dannet ved enten matriseassistert laserdesorpsjon, massespektrometri (Kratos MALDI I) eller ved elektrospraymassespektrometri (MICROMASS Quatro II).

Eksempel 1

Flere aminosyrer for bruk i syntesen av peptidyl og peptidomimetiske forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli innkjøpt kommersielt fra for eksempel Sigma Chemical Company eller Bachem Feinchemikalien AG (Sveits). Aminosyrer som ikke er kommersielt tilgjengelige, kan bli laget ved kjente syntetiske ruter ("Kinetic Resolution of Unnatural and Rarely Occurring Amino Acids: Enantioselective Hydrolysis of N-Acyl Amino Acids Catalyzed by Acylase I", Chenault, H.K. et al., J. Am. Chem. Soc, 111, 6354-6364 (1989), og referanser angitt deri; Synthesis of p-y-Unsaturated Amino Acids by the Strecker Reaction, Greenlee, W.J., J. Org. Chem., 49, 2632-2634 (1984); "Recent Stereoselective Synthetic Approaches to Beta-amino Acids", Cole, D., Tetrahedron, 50: 9517 (1994); "The Chemistry of Cyclic Alpha Imino Acids", Mauger, A.B., volum 4 av "Chemistry and Biochemistry of Amino Acids, Peptides, and Proteins", Weinstein, B. forlegger Marcel Dekker (1977); "Recent Progress in the Synthesis and Reactions of Substituted Piperidines", Org. Prep. Procedure Int., 24, 585-621 (1992).

Visse forbindelser av formel (II) kan bli syntetisert fra aminosyrer ved fremgangsmåter som er vel kjent innen faget peptid- og organisk-kjemisk syntese. Eksempler på slik syntese er generelt angitt av Bodanszky og Bodanszky, "The Practice of Peptide Synthesis", Springer-Verlag, Berlin, Tyskland (1984), "The Peptides", Gross og Meinhofer, red. Academic Press, 1979, vol. I-III, og Stewart, J.M. og Young, J.D., "Solid Phase Peptide Synthesis, Second Edition", Pierce Chemical Company, Rockford, IL (1984), og "Recent Advances in the Generation of Molecular Diversity", Moos, W.H., Green, G.D. og Pavia, M.R. i "Annual Reports in Medicinal Chemistry, vol. 28", s. 315-324, Bristol, J.A., red. Academic Press, San Diego, CA

(1993).

Typisk for oppløsningsfasesyntese av peptider blir ot-aminet av aminosyren som skal kobles beskyttet med et uretan, så som Boe, Cbz, Fmoc eller Alloc, mens det frie karboksyl blir aktivert ved omsetning med et karbodiimid, så som DCC, EDC eller DIC, eventuelt ved nærvær av en katalysator, så som HOBT, HOAt, HOSu eller DMAP. Andre metoder som foregår via intermediatene aktiverte estere, syrehalider, enzymaktiverte aminosyrer og anhydrider innbefattende fosfoniumreagenser, så som BOP, Py-BOP, N-karboksyanhydrider, symmetriske anhydrider, blandede ka rbonsyrean hyd rider, karbonfosfin- og karbonfosforinsyreanhydrider, er også egnet. Etter at peptidet er blitt dannet, kan beskyttende grupper bli fjernet ved metoder beskrevet i referansene angitt ovenfor, så som ved hydrogenering i nærvær av en palladium-, platina- eller rhodiumkatalysator, behandling med natrium i flytende ammoniakk, saltsyre, fluss-syre, bromsyre, maursyre, trifluormetansulfonsyre eller trifluoreddiksyre, sekundæraminer, fluoridion, trimetylsilylhalider innbefattende bromid og jodid eller alkali. Automatisering av synteseprosessen ved å bruke teknikker, så som dem angitt ovenfor, kan bli utført ved bruk av kommersielt tilgjengelig instrumentering innbefattende, men ikke begrenset til, Advanced Chemtech 357 FBS og 496 MOS; Tecan CombiTec og Applied Biosystems 433A blant andre. Spesiell anvendelse av disse metoder og deres ekvivalenter, avhengig av målforbindelsen, vil være innlysende for fagmannen. Modifikasjoner av kjemiske prosesser og valg av instrumentering ligger innenfor kompetansen til den vanlige fagmann.

Eksempel 2

Forbindelser 1-26 (Tabell 1) ble fremstilt som beskrevet i skjema 1.

Syntese av 301-306

Trinn A. Syntese av 301

4-metylbenzhydrylaminresin (1,05 mmol/g, 20,0 g) ble plassert i en sintret glasstrakt og vasket med dimetylformamid (3 x 75 ml), 10 % (v/v) diisopropyletylamin (DIEA) i dimetylformamid (2 x 75 ml) og til slutt med dimetylformamid (4 x 75 ml). Tilstrekkelig dimetylformamid ble tilsatt til resinet for å danne en oppslemming fulgt av 300 (8,0 g, 20,8 mmol, fremstilt fra (2S)-2-(t-butyloksykarbonylamino)-butyraldehyd i henhold til A.M. Murphy et al., J. Am. Chem. Soc, 114, 3156-3157

(1992)), 1-hydroksybenzotriazolhydrat (HOBT H20; 3,22 g, 21,0 mmol), O-benzotriazol-N,N,N,N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (HBTU; 8,0 g, 21,0 mmol) og DIEA (11,0 ml, 63 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur ved å bruke en håndleddsarmrister. Resinet ble isolert på en sintret glasstrakt ved sugefiltrering og vasket med dimetylformamid (3 x 75 ml). Uomsatte amingrupper ble så blokkert ved å omsette resinet med 20 % (v/v) eddiksyreanhydrid/dimetylformamid (2 x 50 ml) direkte i trakten (10 min/vask). Resinet ble vasket med dimetylformamid (3 x 75 ml) og diklormetan (3 x 75 ml) før tørking over natten i vakuum for å gi 300a (26,3 g, 81 % utbytte).

Den t-Boc-beskyttende gruppe ble fjernet fra resin 300a ved å bruke Advanced ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator med den følgende prosedyre. Resin 300a (0,05 mmol) ble svellet ved vask med diklormetan (3x1 ml), fulgt av spaltning av den t-Boc-beskyttende gruppe med 50 % (v/v) TFA/diklormetan (1,0 ml) i 10 minutter (med risting), fulgt av ferskt reagens (1 ml) i 30 minutter. Resinet ble så vasket med diklormetan (3x1 ml), fulgt av DMF (3x1 ml), derpå 10 % DIEA/dimetylformamid (v/v) (2x1 ml) og til slutt med N-metylpyrrolidon (3x1 ml) for å gi resin 301.

Trinn B. Syntese av 303

Denne forbindelse ble fremstilt fra resin 301 (0,05 mmol) ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator. Resin 301 ble acylert med en oppløsning av 0,4 M 302 og 0,4 M HOBT i N-metylpyrrolidon (0,5 ml), en oppløsning av 0,4 M HBTU i N-metylpyrrolidon (0,5 ml) og en oppløsning av 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml), og reaksjonsløsningen ble ristet i fire timer ved romtemperatur. Koblingsreaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml), fulgt av diklormetan (3x1 ml) for å gi resin 303.

Trinn C. Syntese av 305

Syntesen av den resinbundne forbindelse ble avsluttet ved å bruke en Advanced

ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator. Resin 303 ble vasket med diklormetan (3x1 ml), fulgt av spaltning av den t-Boc-beskyttende gruppe med 50 % (v/v) TFA/diklormetan (1,0 ml) i 10 minutter (med risting), fulgt av ferskt reagens (1 ml) i 30 minutter. Resinet ble så vasket med diklormetan (3x1 ml), fulgt av DMF (3 x 1 ml), derpå 10 % DIEA/dimetylformamid (v/v) (2x1 ml) og til slutt med N-metylpyrrolidon (3x1 ml) for å gi resin 304. Dette resin ble så acylert med en oppløsning av 0,4 M Fmoc-valin og 0,4 M HOBT i N-metylpyrrolidon (0,5 ml), en opp-løsning av 0,4 M HBTU i N-metylpyrrolidon (0,5 ml) og en oppløsning av 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml), og reaksjonsblandingen ble ristet i 4 timer ved romtemperatur. Koblingsreaksjonen ble gjentatt. De automatiserte sykler besto av: (1) en resinvask med dimetylformamid (3x1 ml), (2) deblokkering med 25 % (v/v) piperidin i dimetylformamid (1 ml) i 3 minutter, fulgt av ferskt reagens (1 ml) i 10 minutter, (3) en resinvask med dimetylformamid (3x1 ml) og N-metylpyrrolidon (3 x 1 ml) før kobling, som beskrevet ovenfor. Fmoc-valin og pyrazin-2-karboksylsyre ble koblet på denne måten.

Trinn D. Syntese av 306

Før spaltning ble resinet vasket med 1:1 diklormetan/metanol (3x1 ml) og så tørket i vakuum. Aldehydet ble spaltet fra resinet ved behandling med enten 95 % TFA/5 % H20 (v/v, 1,5 ml) i 30 min ved romtemperatur eller ved behandling med tetra hyd rofu rn/30 % formalin/l N HCI, 9:1:1 (v:v:v) i 1 time ved romtemperatur. Etter vask av resinet med spaltningsreagens (1 ml) ble de kombinerte filtrater fortynnet med vann og frysetørket for å danne grovt 306 som et hvitt pulver. Forbindelsen ble renset med semipreparativ RP-HPLC med en Waters DeltaPak 300 Å C18-kolonne (15 ji, 30 x 300 mm) under eluering med en lineær acetonitrilgradient inneholdende 0,1 % TFA (v/v) i løpet av 45 minutter ved 20 ml/minutt. Fraksjoner inneholdende det ønskede produkt ble slått sammen og frysetørket for å gi 306.

Eksempel 3

Forbindelser 27-29 (Tabell 1) ble fremstilt som beskrevet i skjema 2.

Trinn A. Syntese av 301

Se trinn A, skjema 1-metode.

Trinn B. Syntese av 308

Resin 301 (6,0 g, 0,65 mmol/g, 3,9 mmol) ble svellet i en sintret glasstrakt ved vask med diklormetan (3 x 50 ml). Den Boc-beskyttende gruppe ble så spaltet med 50 %

(v/v) TFA/diklormetan (50 ml) i 10 minutter (intermitterende omrøring) og så i 30

minutter med ferskt reagens (50 ml). Resinet ble så vasket med diklormetan (3 x 50 ml), dimetylformamid (2 x 50 ml), 10 % DIEA/dimetylformamid (v/v) (2 x 50 ml) og til slutt med N-metylpyrrolidon (3 x 50 ml). Etter overføring av resinet til en 100 ml kolbe ble N-metylpyrrolidon tilsatt for å danne en oppslemming, fulgt av 307 (2,83 g, 8,0 mmol), HOBT-H20 (1,22 g, 8,0 mmol), HBTU (3,03 g, 8,0 mmol) og DIEA (4,2 ml, 24 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur ved å bruke en håndleddsarmrister. Resinopparbeidelsen og blokkering med 20 %

(v/v) eddiksyreanhydrid i dimetylformamid ble utført som beskrevet for 301 for å gi 308 (6,86 g, fullstendig utbytte).

Trinn C. Syntese av 309

Denne forbindelse ble fremstilt fra resin 308 (0,15 mmol) ved å bruke en Tecan CombiTec-syntetisator. Resin 308 (0,076 mmol) ble vasket med dimetylformamid (3 x 2 ml), deblokkert med 25 % (v/v) piperidin i dimetylformamid (2,5 ml) i 5 minutter, fulgt av ferskt reagens (2 ml) i 20 minutter. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3 x 2,5 ml) og N-metylpyrrolidon (3 x 2,5 ml) før acylering med en oppløsning av 0,4 M Fmoc-valin og 0,4 M HOBT i N-metylpyrrolidon (0,8 ml), en oppløsning av 0,4 M HBTU i N-metylpyrrolidon (0,8 ml) og en oppløsning av 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,6 ml), og reaksjonsblandingen ble ristet i 8 timer ved romtemperatur. Koblingsreaksjonen ble gjentatt. Deblokkeringen og koblingsprosedyrene ble gjentatt for å legge til det andre valinresiduum og å legge til det endelige pyrazin-2-karboksylsyreresiduum. Resinet ble så vasket med diklormetan (3 x 2,5 ml) for å gi resin 309.

Trinn D. Syntese av 310

Til resin 309 ble det tilsatt 1:1 pyridin/diklormetan (v/v) (1 ml), 0,8 M dimetylaminopyridin i dimetylformamid (0,2 ml) og en oppløsning av 0,2 M Z-COCI i diklormetan (1,5 ml), og reaksjonsblandingen ble ristet i 8 timer ved romtemperatur. Acyleringsreaksjonen ble gjentatt. Resinet ble vasket med diklormetan (3 x 2,5 ml), dimetylformamid (3 x 2,5 ml), diklormetan (3 x 2,5 ml) og til slutt med 1:1 diklormetan/metanol (3 x 2,5 ml) for å gi resin 310.

Trinn E. Syntese av 311

Før spaltning ble resinet vasket med 1:1 diklormetan/metanol (3x1 ml) og så tørket i vakuum. Aldehydet ble spaltet fra resinet ved behandling med tetrahydrofuran/formalin/eddiksyre/1 N HCI, 5:1:1:0,1 (v:v:v:v) i 1 time ved romtemperatur. Etter å ha vasket resinet med spaltningsreagens (1 ml) ble de kombinerte filtrater fortynnet med vann og frysetørket for å gi grovt 311 som et hvitt pulver. Forbindelsen ble renset ved semipreparativ RP-HPLC med en Waters DeltaPak 300 Å C18- kolonne (15 ji, 30 x 300 mm) under eluering med en lineær aceton itri lg rad ient inneholdende 0,1 % TFA (v/v) i løpet av 45 minutter ved 20 ml/minutt. Fraksjoner inneholdende det ønskede produkt ble slått sammen og frysetørket for å gi 311.

Eksempel 4

Forbindelser 30-56 (Tabell 1) ble fremstilt som beskrevet i skjema 3.

Trinn A. Syntese av 301

Se trinn A, skjema 1-metode.

Trinn B. Syntese av 308

Se trinn B, skjema 2-metode.

Trinn C. Syntese av 312

Denne forbindelse ble fremstilt fra resin 308 (0,15 mmol) ved å bruke en Tecan CombiTec-syntetisator. Resin 308 ble vasket med toluen (3 x 2,5 ml) og så suspendert i toluen (1,0 ml). Til dette ble det tilsatt enten en oppløsning av 0,8 M R38-isocyanat i toluen (1,0 ml), fulgt av 0,8 M DIEA i toluen (1,0 ml) eller en oppløsning av 0,8 M R3-5-karboksylsyre med 0,8 M DIEA i toluen (1,0 ml), fulgt av 0,8 M difenylfosforylazid i toluen (1,0 ml). Reaksjonsblandingen ble ristet i 8 timer ved 55 °C. Resinet ble så vasket med toluen (3 x 2,5 ml) og dimetylformamid (4 x 2,5 ml) for å gi resin 312.

Trinn D. Syntese av 313

Se trinn D, skjema 2-metode.

Trinn E. Syntese av 314

Se trinn E, skjema 2-metode.

Eksempel 5

Forbindelser 57-70 (Tabell 1) ble fremstilt som beskrevet i skjema 4.

Trinn A. Syntese av 301

Se trinn A, skjema 1-metode.

Trinn B. Syntese av 316

Denne forbindelse ble fremstilt fra resin 301 (0,05 mmol) ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptidsyntetisator. Resin 301 ble acylert med en oppløsning av 0,4 M 315 og 0,4 M HOBT i N-metylpyrrolidon (0,5 ml), en oppløsning av 0,4 M HBTU i N-metylpyrrolidon (0,5 ml) og en oppløsning av 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml), og reaksjonsblandingen ble ristet i 4 timer ved romtemperatur. Koblingsreaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml), fulgt av diklormetan (3x1 ml). Den Boc-beskyttende gruppe ble så spaltet med 50 % (v/v) TFA/diklormetan (1,0 ml) i 10 minutter med virvling og så i 30 minutter med ferskt reagens (1,0 ml). Resinet ble så vasket med diklormetan (3 x 1,0 ml), dimetylformamid (2 x 1,0 ml), 10 % DIEA/dimetylformamid (v/v) (2 x 1,0 ml), dimetylformamid (3 x 1,0 ml) og til slutt diklormetan (3 x 1,0 ml) for å gi 316.

Trinn C. Syntese av 317a

Resin 316 ble acylert med en oppløsning av 0,4 M Z-C02H og 0,4 M HOBT i N-metylpyrrolidon (0,5 ml), en oppløsning av 0,4 HBTU i N-metylpyrrolidon (0,5 ml) og en oppløsning av 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml), og reaksjonsblandingen ble ristet i 4 timer ved romtemperatur. Koplingsreaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml) for å gi resin 317a.

Trinn C. Syntese av 317b

Resin 316 ble acylert med 0,5 M Z-COCI i dimetylformamid (1 ml) og 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml) i 2 timer ved romtemperatur. Acyleringstrinnet ble gjentatt. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3 x 2,5 ml) for å gi resin 317b.

Trinn C. Syntese av 317c

Resin 316 ble omsatt med 1,0 M Z-sulfonylklorid i diklormetan (0,5 ml) og 1 M pyridin i diklormetan (0,60 ml) i 4 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble gjentatt. Resinet ble vasket med diklormetan (3 x 1,0 ml) og så dimetylformamid (3 x 1,5 ml) for å gi resin 317c.

Trinn C. Syntese av 317d

Resin 316 ble omsatt med 0,5 M Z-isocyanat i dimetylformamid (1,2 ml) i 8 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble gjentatt. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3 x 1,0 ml) for å gi resin 317d.

Trinn C. Syntese av 317e

Resin 316 ble omsatt med 0,5 M Z-CHO i dimetylformamid (1,2 ml) i nærvær av eddiksyre (0,1 ml) og natriumcyanborhydrid (200 mg) ved romtemperatur. Reaksjonen ble gjentatt. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3 x 1,0 ml) for å gi resin 317e.

Trinn D. Syntese av 318

Syntesen av den resinbundne forbindelse ble avsluttet ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptidsyntetisator. De automatiske sykler beskrevet i trinn C, skjema 1, ble brukt for å tilsette Fmoc-valin, fulgt av ytterligere Fmoc-valin og til slutt pyrazin-2-karboksylsyre.

Trinn E. Syntese av 319

Se trinn E, skjema 2-metode.

Eksempel 6

Forbindelser 81-100 og 127-142 (Tabellene 3 og 4) ble fremstilt som beskrevet i skjema 5.

Trinn A. Syntese av 301

Se trinn A, skjema 1-metode.

Trinn B. Syntese av 320

Syntesen av den resinbundne forbindelse ble utført ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator ved å starte med resin 165 (0,05 mmol). De automatiske sykler beskrevet i trinn C, skjema 1, ble benyttet for å tilsette Fmoc-A<1>, fulgt av Fmoc-valin og til slutt en terminal Fmoc-aminosyre. Fmoc-gruppen ble fjernet som tidligere beskrevet med 25 % piperidin/dimetylformamid (v/v) for å gi resin 166.

Trinn C. Syntese av 321a

Resin 320 ble acylert med en oppløsning av 0,4 M T-C02H og 0,4 M HOBT i N-metylpyrrolidon (0,5 ml), en oppløsning av 0,4 M HBTU i N-metylpyrrolidon (0,5 ml) og en oppløsning av 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml), og reaksjonen ble ristet i 4 timer ved romtemperatur. Koblingsreaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml) og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3x1 ml) for å gi resin 321a.

Trinn C. Syntese av 321b

Resin 320 ble acylert med 0,5 M T-COCI i dimetylformamid (1 ml) og 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml) i 2 timer ved romtemperatur. Acyleringstrinnet ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml) og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3x1 ml) for å gi resin 321b.

Trinn C. Syntese av 321c

Resin 320 ble omsatt med 1,0 M T-sulfonylklorid i diklormetan (0,5 ml) og 1 M pyridin i diklormetan (0,60 ml) i 4 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3 x 1,0 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml) og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3 x 1,0 ml) for å gi resin 303c.

Trinn C. Syntese av 321d

Resin 320 ble omsatt med 0,5 M T-isocyanat i dimetylformamid (1,2 ml) i 8 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1,0 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml) og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3 x 1,0 ml) for å gi resin 321d.

Trinn D. Syntese av 322

Aldehydet ble spaltet fra resinet og fullstendig deblokkert ved behandling med 95 % TFA/5 % H20 (v/v, 1,5 ml) i 45 minutter ved romtemperatur. Etter vask av resinet med ferskt spaltningsreagens (1 ml) ble de kombinerte filtrater tilsatt til kald 1:1 eter/pentan (12 ml), og det resulterende presipitat ble isolert ved sentrifugering og dekantering. Den resulterende pellet ble oppløst i 10 % acetonitril/90 % H2O/0,l % TFA (15 ml) og frysetørket for å gi grovt 322 som et hvitt pulver. Forbindelsen ble renset ved semipreparativ RP-HPLC med en Waters DeltaPak 300 Å C18-kolonne (15 ji, 30 x 300 mm) under eluering med en lineær acetonitrilgradient inneholdende 0,1 % TFA (v/v) i løpet av 45 minutter ved 20 ml/minutt. Fraksjoner inneholdende det ønskede produkt ble slått sammen og frysetørket for å gi 322.

Eksempel 7

Forbindelser 143-197 (Tabell 6) ble fremstilt som beskrevet i skjema 6.

Trinn A. Syntese av 301

Se trinn A, skjema 1-metode.

Trinn B. Syntese av 326

Denne forbindelse ble fremstilt fra resin 301 (0,50 mmol) ved å bruke en Applied Biosystems modell 433A-peptidsyntetisator. Na<->Fmoc-beskyttede aminosyrer ble tilsatt sekvensielt til resin 301 med standardkoblingssykler ved å bruke HBTU og HOBt som koblingsreagenser i N-metylpyrrolidon for å gi resin 326.

Trinn C. Syntese av 327a

Syntesen ble avsluttet ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator. Resin 326 (0,05 mmol) ble deblokkert med 25 % (v/v) piperidin i dimetylformamid (1 ml) i 3 minutter, fulgt av ferskt reagens (1 ml) i 10 minutter. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3x1 ml) og N-metylpyrrolidon (3x1 ml). Resinet ble acylert med en oppløsning av 0,4 M T-C02H og 0,4 M HOBT i N-metylpyrrolidon (0,5 ml), en oppløsning av 0,4 M HBTU i N-metylpyrrolidon (0,5 ml) og en oppløsning av 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml), og reaksjonsblandingen ble ristet i 4 timer ved romtemperatur. Koblingsreaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml), og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3x1 ml) for å gi resin 327a.

Trinn C. Syntese av 327b

Syntesen ble avsluttet ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator. Resin 326 (0,05 mmol) ble deblokkert med 25 % (v/v) piperidin i dimetylformamid (1 ml) i 3 minutter, fulgt av ferskt reagens (1 ml) i 10 minutter. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3x1 ml) og N-metylpyrrolidon (3x1 ml). Resinet ble acylert med 0,5 M T-COCI i dimetylformamid (1 ml) og 1,6 M DIEA i N-metylpyrrolidon (0,35 ml) i 2 timer ved romtemperatur. Acyleringstrinnet ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml) og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3x1 ml) for å gi resin 327b.

Trinn C. Syntese av 327c

Syntesen ble avsluttet ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator. Resin 326 (0,05 mmol) ble deblokkert med 25 % (v/v) piperidin i dimetylformamid (1 ml) i 3 minutter, fulgt av ferskt reagens (1 ml) i 10 minutter. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3x1 ml) og diklormetan (3x1 ml). Resinet ble omsatt med 1,0 M T-sulfonylklorid i diklormetan (0,5 ml) og 1 M pyridin i diklormetan (0,60 ml) i 4 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3 x 1,0 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml) og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3x1 ml) for å gi resin 327c.

Trinn C. Syntese av 327d

Syntesen ble avsluttet ved å bruke en Advanced ChemTech 396 Multiple Peptide-syntetisator. Resin 326 (0,05 mmol) ble deblokkert med 25 % (v/v) piperidin i dimetylformamid (1 ml) i 3 minutter fulgt av ferskt reagens (1 ml) i 10 minutter. Resinet ble vasket med dimetylformamid (3x1 ml). Resinet ble omsatt med 0,5 M T-isocyanat i dimetylformamid (1,2 ml) i 8 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble gjentatt. Resinet ble så vasket med dimetylformamid (3x1 ml), diklormetan (3 x 1,0 ml) og 1:1 diklormetan/metanol (v/v) (3 x 1,0 ml) for å gi resin 327d.

Trinn D. Syntese av 328

Se trinn D, skjema 1-metode.

Eksempel 8

Forbindelser 79-80 og 101-123 (Tabellene 2, 3 og 4) ble fremstilt som beskrevet i skjema 7.

Trinn B. Syntese av 330

2-klorklortritylresin (2,2 mmol/g, 1,69 g) ble omsatt med 329 (0,385 g, 1,1 mmol, fremstilt ifølge S.L Harbeson et al., J. Med. Chem., 37, 2918 (1994)) i diklormetan i nærvær av DIEA (0,47 ml, 2,7 mmol) ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonen ble stoppet ved tilsetning av metanol, og resinet ble isolert på en sintret glasstrakt ved sugefiltrering og vasket med diklormetan (3 x 25 ml). Resinet ble tørket over natten i vakuum for å gi 330 (1,92 g, 0,49 mekv./g).

Trinn B. Syntese av 332

Syntesen av den resinbundne forbindelse ble utført ved å bruke en Applied Biosystems modell 433A-peptidsyntetisator ved å starte med resin 330 (0,74 mmol). De automatiske sykler beskrevet i trinn C, skjema 1, ble benyttet for å legge til Fmoc-A<1>, fulgt av Fmoc-A<2>og Fmoc-A<3>. Fmoc-gruppen ble fjernet som tidligere beskrevet med 25 % piperidin/dimetylformamid (v/v) for å gi resin 332.

Trinn C. Syntese av 333

Før spaltning ble resinet vasket med 1:1 diklormetan/metanol (3x1 ml) og så tørket i vakuum. Peptidet ble spaltet fra resinet ved behandling med eddiksyre/trifluor-etanokdiklormetan (1:1:3) i 1 time ved romtemperatur. Etter vask av resinet med diklormetan ble de sammenslåtte filtrater konsentrert i vakuum for å oppnå urenset 333 som et hvitt pulver (0,48 g, 76%).

Trinn D. Syntese av 335

Forbindelse 333 (0,05 g, 0,058 mmol) ble oppløst i dimetylacetamid (1 ml), og til dette ble det tilsatt DIEA (0,17 mmol), det passende amin (0,20 mmol) og PyBrop (0,12 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved 70 °C. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet i H20 (8 ml), fulgt av sentrifugenng for å oppnå et presipitat som ble tørket i vakuum for å danne urenset 334, som så ble oksidert direkte til forbindelse 335. Urenset 334 ble oppløst i N-metylpyrrolidon (3 ml) og omsatt med Dess-Martin-perjodinan (110 mg, 0,26 mmol) ved romtemperatur over natten. Mettet, vandig natriumbikarbonat (5 ml) og 10 % (w/v) vandig natrium-tiosulfat (5 ml) ble tilsatt til reaksjonsblandingen og omrørt før tilsetning av H20

(40 ml). Presipitatet ble isolert ved sentrifugering, og faststoffet ble tørket i vakuum. Etter behov ble syrelabile beskyttende grupper fjernet ved behandling med 1:1 trifluoreddiksyre:diklormetan i romtemperatur i 30 minutter. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og den urensede forbindelse ble renset med semipreparativ RP-HPLC med en Waters DeltaPak 300 Å C18-kolonne (15 ji, 30 x 300 mm) under eluering med en lineær acetonitrilgradient inneholdende 0,1 % TFA (v/v) i løpet av 45

minutter ved 20 ml/minutt. Fraksjoner inneholdende det ønskede produkt ble slått sammen og frysetørket for å gi 335.

Eksempel 9

Forbindelser 71-78 og 124-126 ble fremstilt fra de passende beskyttede peptidsyrer. Beskyttede peptidsyrer ble fremstilt som tidligere beskrevet i skjema 7 ved å bruke 2-klor-klortritylresin. Disse peptidsyrer ble så koplet til en av de følgende grupper ved å bruke standard oppløsningsfasepeptidkoblende metoder. Referansene for fremstilling av disse grupper er også gitt.

J. Oleksyszyn et al., Synthesis, 985-986 (1979) S. Elgendy et al., Tetrahedron, 50, 3803-3812 (1994) M.R. Angelestro et. al., Tetrahedron Letters, 33, 3265-3268 (1992) T.T. Curran, J. Organic Chemistry, 58, 6360-6363 (1993)

E. Edwards et al., J. Medicinal Chemistry, 38, 3972-3982 (1995).

Etter behov ble de fremstilte produkter oksidert til ketonene ved å bruke Dess-Martin-perjodinan som beskrevet for skjema 7. Etter behov ble syrelabile beskyttende grupper fjernet ved behandling med 1:1 trifluoreddiksyre:diklormetan ved romtemperatur i 30 minutter. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og grovforbindelsen ble renset ved semipreparativ RP-HPLC med en Waters DeltaPak 300 Å C18-kolonne (15 (i, 30 x 300 mm) under eluering med en lineær acetonitrilgradient inneholdende 0,1 % TFA (v/v) i løpet av 45 minutter ved 20 ml/minutt. Fraksjoner inneholdende det ønskede produkt ble slått sammen og frysetørket for å gi sluttproduktene 71-78 og 124-126.

Eksempel 10

Forbindelse 198 ble fremstilt ved modifisering av den generelle metode beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 11

I den grad forbindelser av formel (II) er i stand til å inhibere NS3-serinprotease, er det av innlysende klinisk anvendelighet for behandlingen av virale sykdommer innbefattende HCV. Disse forsøk er prediktive for forbindelsenes egenskap å inhibere HCV in vivo.

Peptider og assavs.

Peptider EDVV abuCSMSY (Abu betegner aminosmørsyre), DEMEECSQHLPYI, ECTTPCSGSWLRD og EDVV AbuC-p-nitroanilid ble innkjøpt fra AnaSpec Inc. (San Jose, CA).

Peptidinnholdet av rensede, frysetørkede peptider og peptider som finnes på huset ble bestemt ved kvantitativ nitrogena na lyse, og de passende verdier ble benyttet ved fremstilling av stampeptidoppløsninger (Galbreath). pKa-bestemmeiser ble utført av Robertson Microlit Laboratories, Inc. (Madison, NJ).

HPLC-spaltningsassays ble utført ved å bruke 25 nM til 3,0 jiM enzym i 100 jil volumer ved 30 °C inneholdende 50 mM HEPES-KOH (pH 7,8), 100 mM NaCI, 20 % glyserol, 5 mM DDT og den passende mengde substrat (i DMSO), med eller uten NS4A-peptid slik at den endelige konsentrasjon av DMSO ikke overskred 4 %. Separate kontrollforsøk verifiserte at denne prosentdel DMSO ikke påvirker enzymatisk aktivitet. Spaltningsreaksjoner ble stoppet ved tilsetning av et likt volum av en blanding av 10 % TFA:acetonitril (1:1), og aktivitet ble undersøkt på en reversfase-HPLC-kolonne (Rainin C18 Microsorb-MV, 5 mm, 4,6 x 250 mm, 0-50 % acetonitril, 0,1 % TFA ved 3,33 % min) ved å bruke et Hewlett Packard 1050 instrument med autoinjeksjon og diodearraydeteksjon ved 210 nm og 280 nm (hvor passende). Peptidelueringsfrag menter ble samlet opp og identifisert med massespektrometri og N-terminal sekvensanalyse. Fragmentidentitet og konsentrasjon ble ytterligere bekreftet med autentiske syntetiserte produkter. Opprinnelige spaltningsgrader ble bestemt ved < 20 % substratkonversjon, og katalytiske parametere ble bestemt ved å anta Michaelis-Menten-kinetikk ved å bruke MultiFit-programmet (Day Computing, Cambridge, MA).

Spektrofotometriske assays ble foretatt i en 96-brønners mikrotiterplate ved 30 °C ved å bruke en SpectraMax 250-leser (Molecular Devices, Sunnyvale, CA) med kinetisk mulighet. Spaltning av EDVV AbuC-p-nitroanilid(5A-pNA)substrat ble utført med eller uten NS44 i samme buffer benyttet for HPLC-assays ved 30 °C, og pNA-frigjøring ble overvåket ved 405 nm. Ekstinksjonskoeffisienten av p-nitroanilin er uavhengig av pH ved verdier på 5,5 og over [Tuppy, H. et al., Hoppe-Seyler's Z. Physiol. Chem., 329, s. 278-288 (1962)]; Raybuck og Luong, upubliserte observasjoner). Prosentdelen av DMSO overskred ikke 4 % i disse assays.

Bestemmelsen av pH-avhengigheten av Vmaks, Km og Vmaks/Kmble utført ved å bruke en serie av buffere med konstant ionestyrke inneholdende 50 mM MES, 25 mM Tris, 25 mM etanolamin og 0,1 M NaCI [Morrison, J.F. og Stone, R.F., Biochemistry, 27, s. 5499-5506 (1988)]. Infleksjonspunktet for log V-data ble regnet ut ved ikke-lineær, minste kvadraters tilpasning av dataene til ligningen

[Dixon, M. og Webb, E.C., Enzymes, Academic Press: New York, vol., s. 138-164 (1979)]. Infleksjonspunktene for log (V/K)- data ble regnet ut ved ikke-lineær, minste kvadraters tilpasning av dataene til ligningen

[Dixon, M. og Webb, E.C., Enzymes, Academic Press: New York, vol., s. 138-164

(1979)]. Programmet KineTic (BioKin Ltd) ble benyttet i begge tilfeller.

Kinetiske konstanter for den raske likevektsordenbisubstratreaksjon ble bestemt fra hastighet mot [4A], [EDVV AbuC-pNA]- data ved ikke-lineær, minste kvadraters tilpasning til ligning 1 [Morrison, J.F., Biochim. Biophys. Acta., 185, s. 269-286

(1969)], som beskrevet i teksten. KM- og Kis-verdier for peptidylinhibitorer ble bestemt fra hastighet mot [inhibitor]-, [substrat]-data og tilpasning til ligningen for blandet inhibering:

Det kommersielle programmet KinetAsyst (StateCollege, PA) ble benyttet for begge prosedyrer. Krverdier ble regnet ut fra hastighet mot [inhibitor]-kurver med ikke-lineær, minste kvadraters tilpasning av dataene til ligningen ifølge Morrison for nær kompetitiv bindingsinhibering [Morrison, J.F., Biochim. Biophys. Acta., 185, s. 269-286 (1969)]. KineTic-program met (BioKin Ltd) ble benyttet for denne prosedyre.

Resultatene er vist i tabell 9. Krverdier er uttrykt i jiM. Kategori "A" indikerer < 1 jiM inhibering, kategori "B" indikerer 1-100 jiM inhibering, kategori "C" indikerer

> 100 jiM. Betegnelsen "ND" indikerer at forbindelsen ikke ble undersøkt.

Claims

1. Forbindelse av formel (II):

hvori W er:

eller m er 0 eller 1; hver R<2>er uavhengig hydrogen, alkyl, alkenyl, aryl, aralkyl, aralkenyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, sykloalkenyl, sykloalkenylalkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, heterosyklylalkenyl, heteroaryl eller heteroaralkyl og er eventuelt substituert med J, eller to R<2->grupper som er bundet til det samme nitrogenatom danner sammen med dette nitrogenatom et 5-7-leddet, monosyklisk, heterosyklisk ringsystem eventuelt substituert med J; J er alkyl, aryl, aralkyl, alkoksy, aryloksy, aralkoksy, sykloalkyl, sykloalkoksy, heterosyklyl, heterosyklyloksy, heterosyklylalkyl, keto, hydroksy, amino, alkylamino, alkanoylamino, aroylamino, aralkanoylamino, karboksy, karboksyalkyl, karboksamidoalkyl, halo, cyano, nitro, formyl, acyl, sulfonyl eller sulfonamido, og er eventuelt substituert med 1-3 J-grupper; J<1>er alkyl, aryl, aralkyl, alkoksy, aryloksy, heterosyklyl, heterosyklyloksy, keto, hydroksy, amino, alkanoylamino, aroylamino, karboksy, karboksyalkyl, karboksamidoalkyl, halo, cyano, nitro, formyl, sulfonyl eller sulfonamido; L er alkyl hvor ethvert hydrogen eventuelt er substituert med halogen, og hvor ethvert hydrogen- eller halogenatom bundet til ethvert terminalt karbonatom eventuelt er substituert med sulfhydryl eller hydroksy; A<1>er

R<5>ogR<6>er hydrogen; X er en binding, -O- eller -N(R<8>)-; R<8>er hydrogen; Y er en binding, -CH2, -C(O)-, -C(0)C(0)-, -S(O)- eller -S(0)2-; Z er alkyl, aryl, aralkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, heteroaryl, heteroaralkyl, -OR<2>eller -N(R<2>)2, hvor R2 er som definert over og hvor to R<2->grupper som er bundet til samme nitrogenatom, sammen med dette nitrogenatom danner et 5-7-leddet monosyklisk heterosyklisk ringsystem; idet ethvert karbonatom av Z eventuelt er substituert med J; A<2>er en binding eller

R<9>er alkyl og er eventuelt substituert med 1-3 J-grupper; M er alkyl, sykloalkyl, aryl, aralkyl, heterosyklyl, heterosyklylalkyl, heteroaryl eller heteroaralkyl, eventuelt substituert med 1-3 J-grupper, hvor ethvert a I kyl karbonatom kan være erstattet med et heteroatom; V er en binding eller -NCR11)-; R<11>er hydrogen; K er en binding, -C(O)- eller -S(0)2-; T er -R<12>, -alkyl-R12, -alkenyl-R<12>, -alkynyl-R<12>, -OR12,-N(R12)2, -C(0)R<12>, -C(0=NOalkyl)R12eller

R<12>er hydrogen, aryl, heteroaryl, sykloalkyl, heterosyklyl, sykloalkylidenyl eller heterosykloalkylidenyl, og er eventuelt substituert med 1-3 J-grupper, eller en første R<12>og en andre R<12>danner sammen med nitrogenet, til hvilket de er bundet, et mono- eller bisyklisk ringsystem, eventuelt substituert med 1-3 J-grupper; R<10>er karboksyalkyl og er eventuelt substituert med

1-3 J-grupper; R<15>er karboksyalkyl og er eventuelt substituert med

1-3 J-grupper; og R<16>er alkyl; hvori begrepet alkyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et rettkjedet eller forgrenet mettet alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende 1-10 karbonatomer; begrepet alkenyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et rettkjedet eller forgrenet mono- eller polyumettet alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende 2-10 karbonatomer; begrepet alkynyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et rettkjedet eller forgrenet mono- eller polyumettet alifatisk hydrokarbonradikal inneholdende 2-10 karbonatomer; begrepet aryl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et karbosyklisk aromatisk radikal inneholdende 6-14 karbonatomer, og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer; begrepet sykloalkyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et stabilt ikke-aromatisk 3- til 8-leddet karbonringradikal som er mettet og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatisk, heterosyklisk eller heteroaromatisk; begrepet sykloalkenyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et stabilt syklisk 5- til 7-leddet hydrokarbonringradikal inneholdende minst én endosyklisk karbon-karbon dobbeltbinding; begrepet sykloalkylidenyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til et stabilt syklisk 5- til 7-leddet hydrokarbonringradikal inneholdende minst én exosyklisk karbon-karbon dobbeltbinding, hvori den sykliske hydrokarbon ring eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer; begrepet heterosyklyl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til en stabil 5- til 15-leddet mono-, bi- eller trisyklisk, heterosyklisk ring som enten er mettet eller delvis umettet, men ikke aromatisk, og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer, og som består av ett eller flere karbonatomer og fra ett til fire heteroatomer valgt fra gruppen bestående av nitrogen, oksygen og svovel; begrepet heteroaryl, alene eller i kombinasjon med ethvert annet begrep, refererer til en stabil 3- til 7-leddet monosyklisk heterosyklisk ring som er aromatisk, og som eventuelt kan være kondensert med én til tre sykloalkyl, aromatiske, heterosykliske eller heteroaromatiske ringer, og som består av ett eller flere karbonatomer og fra ett til fire heteroatomer valgt fra gruppen bestående av nitrogen, oksygen og svovel.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor A2 er

3. Forbindelse ifølge krav 2, hvor R<9>er isopropyl.

4. Forbindelse ifølge krav 3, hvor L er trihalometyl, sulfhydryl eller alkyl substituert med trihalometyl, sulfhydryl eller hydroksy.

5. Forbindelse ifølge krav 4, hvor X er -O- eller -N(H)-, og Y er -CH2-, -C(O)-eller -S(0)2-.

6. Forbindelse ifølge krav 5, hvor V er -N(H)-, og K er -C(O)- eller -S(0)2-.

7. Forbindelse ifølge krav 1, hvor A<2>er:

og R<9>er isopropyl; L er etyl; X er -O- eller -N(H)-; Y er -CH2-, -C(O)- eller -S(0)2-; Ver-N(H)-; og K er -C(O)-.

8. Forbindelse ifølge krav 7, hvor M er isopropyl.

9. Forbindelse ifølge krav 8, hvor Z er aryl eller heteroaryl.

10. Forbindelse ifølge krav 9, hvor T er aryl eller heteroaryl.

11. Forbindelse ifølge krav 10, hvor T er pyrazin.

12. Forbindelse ifølge krav 7, hvor X er -O- og Y er -CH2-.

13. Forbindelse ifølge krav 12, hvor Z er aryl eller heteroaryl.

14. Forbindelse ifølge krav 13, hvor Z er aryl.

15. Forbindelse ifølge krav 7, hvor M er isopropyl.

16. Forbindelse ifølge krav 15, hvor T er -R12, -OR12,-N(R<12>)2eller

17. Forbindelse ifølge krav 16, hvor M er alkyl, heteroaralkyl, aryl, sykloalkylalkyl, aralkyl eller aralkyl, hvor ett av alkylkarbonatomene er erstattet med O eller S.

18. Forbindelse ifølge krav 17, hvor T er aryl eller heteroaryl.

19. Forbindelse ifølge krav 18, hvor T er pyrazin.

20. Forbindelse ifølge krav 1, hvor A<2>er en binding; L er etyl; X er -O-, Y er -CH2-; V er -N(H)-, og K er -C(O)- eller -S(0)2.

21. Forbindelse ifølge krav 20, hvor M er isopropyl.

22. Forbindelse ifølge krav 21, hvor Z er aryl eller heteroaryl.

23. Forbindelse ifølge krav 22, hvor Z er fenyl.

24. Forbindelse ifølge krav 23, hvor T er -R<12>, -alkyl-R12, -alkenyl-R<12>, -OR12, -N(R<12>)2, -C(=NOalkyl)R<12>eller

25. Forbindelse ifølge krav 1, hvor A<2>er

26. Forbindelse ifølge krav 25, hvor M er isopropyl, og K er -C(O)-.

27. Forbindelse ifølge krav 26, hvor T -R<12>, -alkyl-R12, -alkenyl-R<12>, -OR12, -N(R<12>)2, -C(=NOalkyl)R<12>eller

28. Forbindelse ifølge krav 1, hvori Z er fenyl, hvori ethvert karbonatom eventuelt er substituert med J.

29. Forbindelse ifølge krav 1, hvori forbindelsen er valgt fra en hvilken som helst av de følgende forbindelser:

hvori substituentene har de følgende definisjoner:

og hvori substituentene har de følgende definisjoner:

30. Farmasøytisk akseptabel sammensetning omfattende: a) en forbindelse ifølge kravene 1-29 i en effektiv mengde for å inhibere HCV NS3-protease, og b) et farmasøytisk egnet bæremiddel.

31. Anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-29 ved fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av en hepatitt-C viral infeksjon hos en pasient.

32. Anvendelse ifølge krav 31, hvor nevnte forbindelse er formulert sammen med et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel.