NO20110549L - (2'R)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller 4E) fremstilling av samme og farmasoytiske preparater omfattende nukleosidet - Google Patents

Abstract

Den beskrevne oppfinnelse tilveiebringer (2'R)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid (β-D eller β-L) eller dets farmasøytisk akseptable salt, fremgangsmåte for fremstilling av samme og farmasøytisk preparat som omfatter nukleosidet. I tillegg beskrives liposomalt preparat som omfatter liposomer som omfatter nukleosidene.

Description

OPPFINNELSESOMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse omfatter (2'i?)-2,-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosider som har den naturlige (3-D konfigurasjon og metoder for behandling av Flaviviridae infeksjoner, spesielt hepatitt C virus (HCV).

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Hepatitt C virus(HCV)infeksjon er et stort helseproblem som fører til kronisk leversykdom, slik som cirrhose og hepatocellulært karsinom, hos et betydelig antall av infiserte individer, anslått til å være 2-15% av verdens befolkning. Det er anslått 4,5 million infiserte folk i United States alene, i henhold til U.S. Center for Disease Control. I henhold til World Health Organisation er det mer enn 200 millioner infiserte individer over hele verden, idet minst 3 til 4 millioner folk blir infisert hvert år. Når de er infisert, blir omtrent 20% folk kvitt viruset, men resten kan huse HCV resten av sitt liv. Ti til tyve prosent av kronisk infiserte individer utvikler etter hvert lever-ødeleggende cirrhose eller kreft. Virussykdommen overføres parenteralt ved kontaminert blod og blodprodukter, kontaminerte nåler, eller seksuelt og vertikalt fra infiserte mødre eller bærermødre til sitt avkom. Nåværende behandlinger for HCV-infeksjon, som er begrenset til immunoterapi med rekombinant interferon-a alene eller i kombinasjon med nukleosid-analogen ribavirin, er av begrenset klinisk nytte da resistens utvikler seg raskt. Videre er det ingen etablert vaksine for HCV. Følgelig er det et påtrengende behov for forbedrete terapeutiske midler som effektivt bekjemper kronisk HCV-infeksjon.

HCV-virionet er et innkapslet positivt-trådet RNA-virus med en enkel genomisk oligoribonukleotidsekvens på omtrent 9600 baser som koder for et polyprotein på omtrent 3010 aminosyrer. Proteinproduktene av HCV-genet består av de strukturelle proteiner C, El, og E2, og de ikke-strukturelle proteiner NS2, NS3, NS4A og NS4B, og NS5A og NS5B. De ikke-strukturelle (NS) proteiner antas å tilveiebringe det katalytiske maskineri for virusreplikasjon. NS3-proteasen frigjør NS5B, den RNA-avhengige RNA-polymerase fra polyproteinkjeden. HCV NS5B-polymerase er nødvendig for syntese av et dobbelt-trådet RNA fra et enkelt-trådet virus-RNA som tjener som en mal i replikasjonsyklusen til HCV. Derfor blir NS5B-polymerase ansett å være en essensiell komponent i HCV-replikasjons-komplekset (K. Ishi, et al., "Expression of Hepatitits C Virus NS5B Protein: Characterization of Its RNA-polymerase Activity and RNA Binding," Heptology, 29: 1227-1235 (1999); V. Lohmann, et al., "Biochemical and Kinetic Analysis of NS5B RNA-Dependent RNA-polymerase of the Hepatititis C Virus," Virology, 249: 108-118 (1998)). Inhibering av HCV NS5B-polymerase forhindrer dannelse av det dobbelt-trådete HCV RNA og utgjør derfor en attraktiv tilgang til utvikling av HCV-spesifikke antivirusterapier.

HCV tilhører en mye større familie av virus som deler mange felles trekk.

Flaviviridae virus

Flaviviridae-familien av virus består av minst tre distinkte slekter: pestivirus, som foråprsaker sykdom hos fé og griser;yafv/vrw.s, som er den primære årsak til sykdommer slik som dengue feber og gulfeber; og hepacivirus, hvis eneste medlem er HCV. Flavivirus-slekten innbefatter mer enn 68 medlemmer atskilt i grupper på grunnlag av serologisk slektskap (Calisher et al., J. Gen. Virol, 1993,70,37-43). Kliniske symptomer varierer og innbefatter feber, encephalitt og hemorrhagic feber { Fields Virology, Editors: Fields, B. N., Knipe, D. M., og Howley, P. M., Lippincott-Raven Publishers, Philadelphia, PA, 1996, Chapter 31, 931-959). Flavivirus som et globalt problem som er assosiert med menneske-sykdom innbefatter Dengue Hemorrhagic febervirus (DHF), gulfebervirus, sjokksyndrom og Japansk encephalittvirus (Halstead, S. B., Rev. Infects. Dis., 1984, 6, 251-264; Halstead, S. B., Science, 239:476-481, 1988; Monath, T. P., Ny Eng. J. Med, 1988,319, 64 1-643).

Pestivirus-slekten innbefatter storfe-virusdiare-virus (BVDV), klassisk svinefebervirus (CSFV, også kalt svine-choleravirus) og border sykdom virus (BDV) hos sau (Moennig, V. et al. Adv. Vir. Res. 1992, 41, 53-98). Pestivirus-infeksjoner hos husdyr (fé, griser og sau) forårsaker signifikante økonomiske tap over hele verden. BVDV forårsaker slimhinnesykdom hos fé og er av signifikant økonomisk betydning for kjøttindustrien (Meyers, G. og Thiel, H.J., Advances in Virus Research, 1996, 47, 53-118; Moennig V., et al, Adv. Vir. Res. 1992, 41, 53-98). Menneske-pestivirus har ikke blitt så utstraktkarakterisertsom dyre-pestivirus. Imidlertid viser serologiske oversikter betydelig pestivirus-eksponering hos mennesker.

Pestivirus og hepacivirus er nær beslektete virusgrupper innenfor Flaviviridae-familien. Andre nær beslektete virus i denne familien innbefatter GB virus A, GB virus A-liknende agenser, GB virus-B og GB virus-C (også kalt hepatitt G virus, HGV). Hepacivirus-gruppen (hepatitt C virus; HCV) som består av flere nær beslektete, men genotypisk atskillbare virus som infiserer mennesker. Det er minst 6 HCV genotyper og mer enn 50 undertyper. På grunn av likhetene mellom pestivirus og hepacivirus, kombinert med den dårlige evnen til hepacivirus til å vokse effektivt i cellekultur, blir storfe-virusdiare-virus (BVDV) ofte anvendt som et surrogat til å studere HCV-viruset.

Genetisk organisasjon av pestivirus og hepacivirus er meget lik. Disse positivt-trådete RNA-virus har en enkel stor åpen leseramme (ORF) som koder for alle virusproteinene som er nødvendige for virusreplikasjon. Disse proteiner blir uttrykt som et polyprotein som blir co- og post-translasjonelt prosessert med både cellulære og virus-koder for proteinaser og gir de ferdige virusproteiner. Virusetproteiner som er ansvarlig for replikasjonen av virusgenom-RNA befinner seg innenfor omtrent karboksy-terminalen. To tredjedeler av ORF er avsluttete ikke-strukturelle (NS) proteiner. Genetisk organisasjon og polyprotein-prosessering av den ikke-strukturelle proteindel av ORF for pestivirus og hepacivirus er meget lik. For både pestivirus og hepacivirus består de ferdige ikke-strukturelle (NS) proteiner i sekvensiell order fra amino-terminus av den ikke-strukturelle protein-kodende region til karboksy-terminus av ORF, av p7, NS2, NS3, NS4A, NS4B, NS5A, ogNS5B.

NS-proteinene til pestivirus og hepacivirus deler sekvensdomener som er karakteristiske for spesifikke proteinfunksjoner. For eksempel har NS3-proteinene til virus i begge grupper aminosyre-sekvensmønstere som er karakteristiske for serin-proteinaser og for helicaser (Gorbalenya et al. (1988) Nature 333:22; Bazan og Fletterick (1989) Virology 171:637-639; Gorbalenya et al. (1989) Nucleic acid Res. 17,3889-3897). På lignende måte har NS5B-proteinene til pestivirus og hepacivirus mønstere som er karakteristiske for RNA-dirigerte RNA-polymeraser (Koonin, E.V. og Dolja, V.V. (1993) Crir. Rev. Biochem. Molec. Biol. 28:375-430).

De aktuelle roller og funksjoner av NS-proteiner hos pestivirus og hepacivirus i livssyklusen til virusene er direkte analoge. I begge tilfeller er NS3 serinproteinasen ansvarlig for all proteolytisk prosessering av polyprotein-forløpere nedstrøms for dens stilling i ORF (Wiskerchen og Collett (1991) Virology 184:341-350; Bartenschlager et al. (1993) J. Virol. 67:3835-3844; Eckart et al. (1993) Biochem. Biofys. Res. Comm. 192:399-406; Grakoui et al. (1993; J. Virol. 67:2832-2843; Grakoui et al. (1993) Proe. Nati. AcadSci. USA 90:10583-10587; Hijikata et al. (1993) J. Virol. 67:4665-4675; Tome et al. (1993) J. Virol. 67:4017-4026). NS4A-proteinet virker i begge tilfeller som en cofaktor med NS3-serinproteasen (Bartenschlager et al. (1994) J. Virol. 68:5045-5055; Failla et al. (1994) J. Virol. 68: 3753-3760; Xu et al. (1997) J. Virol. 71:53 12-5322). NS3-proteinet til begge virus fungerer også som en helicase (Kim et al. (1995) Biochem. Biofys. Res. Comm. 215: 160-166; Jin og Peterson (1995) Arch. Biochem. Biofys., 323:47-53; Warrener og Collett (1995) J. Virol. 69:1720-1726). Til slutt har NS5B-proteinene til pestivirus og hepacivirus den forventete RNA-dirigerte RNA-polymerase- aktivitet (Behrens et al. (1996) EMBO. 15:12-22; Lechmann et al. (1997) J. Virol. 71:8416-8428; Yuan et al. (1997) Biochem. Biofys. Res. Comm. 232:231-235; Hagedorn, PCT WO 97/12033; Zhong et al. (1998) J. Virol. 72,9365-9369).

Behandling av HCV- infeksjon med interferon

Interferoner (IFNs) har vært kommersielt tilgjengelige for behandlingen av kronisk hepatitt i nesten et tiår. IFN'er er glykoproteiner fremstilt av immunceller ved respons på virusinfeksjon. IFN'er inhiberer replikasjon av flere virus, herunder HCV, og når de blir anvendt som den eneste behandling for hepatitt C infeksjon, kan IFN i visse tilfeller undertrykke serum-HCV-RNA til upåviselige nivåer. Videre kan IFN normalisere serum-aminotransferasenivåer. Uheldigvis er virkningen av IFN temporær og en vedvarende respons opptrer i bare 8%-9% av pasienter kronisk infisert med HCV (Gary L. Davis. Gastroenterology 18:S104-S114, 2000). De fleste pasienter har imidlertid vanskelighet med å tolerere interferonbehandling, hvilket forårsaker alvorlige influensa-liknende symptomer, vekttap, og mangel på energi og utholdenhet.

Flere patenter beskriver Flaviviridae, herunder HCV, og behandlinger ved bruk av interferon-baserte terapier. For eksempel omtaler U.S. Patent No. 5,980,884 til Blatt et al. metoder for gjentatt behandling av pasienter angrepet av HCV ved bruk av consensus-interferon. U.S. Patent No. 5,942,223 til Bazer et al. omtaler en anti-HCV-terapi ved bruk av ovin- eller storfe-interferon-tau. U.S. Patent No. 5,928,636 til Alber et al. omtaler kombinasjonsterapi av interleukin-12 og interferon-alfa for behandling av infeksjonssykdommer, herunder HCV. U.S. Patent No. 5,849,696 til Chretien et al. omtaler anvendelsen av thymosiner, alene eller i kombinasjon med interferon, for behandling av HCV. U.S. Patent No. 5,830,455 til Valtuena et al. omtaler en kombinasjon HCV-terapi som anvender interferon og en fri-radikaloppfanger. U.S. Patent No. 5,738,845 til Imakawa omtaler anvendelsen av menneske-interferon-tau-proteiner for behandling av HCV. Andre interferon-baserte behandlinger for HCV er omtalt i U.S. Patent No. 5,676,942 til Testa et al., U.S. Patent No. 5,372,808 til Blatt et al., og U.S. Patent No. 5,849,696. Flere patenter omtaler også pegylerte former av interferon, slik som U.S. Patent Nos. 5,747,646, 5,792,834 og 5,834,594 til Hoffmann-La Roche; PCT Publikasjon No. WO 99/32139 og WO 99/32140 til Enzon; WO 95/13090 og U.S. Patent Nos. 5,738,846 og 5,711,944 til Schering; og U.S. Patent No. 5,908,621 til Glue et al.

Interferon alfa-2a og interferon alfa-2b er for tiden godkjent som monoterapi for behandlingen av HCV. ROFERON®-A (Roche) er den rekombinante form av interferon alfa-2a. PEGASYS® (Roche) er den pegylerte (dvs. Polyetylenglykol-modifiserte) form av interferon alfa-2a. INTRON®A (Schering Corporation) er den rekombinante form av Interferon alfa-2b, og PEG-INTRON® (Schering Corporation) er den pegylerte form av interferon alfa-2b.

Andre former av interferon alfa, så vel som interferon beta, gamma, tau og omega er for tiden under klinisk utvikling for behandling av HCV. For eksempel er

INFERGEN (interferon alfacon-1) hos InterMune, OMNIFERON (naturlig interferon) hos Viragen, ALBUFERON hos Human Genome Sciences, REBIF (interferon beta-la) hos Ares-Serono, Omega Interferon hos BioMedicin, Oral Interferon Alfa hos Amarillo Biosciences, og interferon gamma, interferon tau, og interferon gamma-lb hos InterMune under utvikling.

Ribivarin

Ribavirin (l-P-D-ribofuranosyl-l-l,2,4-triazol-3-karboksamid) er en syntetisk, ikke-interferon-induserende, bredspeklret antivirusnukleosid-analog solgt under varemerket Virazol (The Merck Index, llth edition, Editor: Budavari, S., Merck & Co., Inc., Rahway, NJ, pl 304, 1989). United States Patent No. 3,798,209 og RE29,835 omtaler og krever ribavirin. Ribavirin likner strukturelt guanosin og har in vitro aktivitet mot flere DNA- og RNA-virus, herunder Flaviviridae (Gary L. Davis. Gastroenterology 118: 5104-51 14, 2000).

Ribavirin reduserer serum-aminotransferasenivåer til det normale hos 40% av pasienter, men det senker ikke serumnivåer av HCV-RNA (Gary L. Davis, 2000). Således er ribavirin alene ikke effektivt ved redusering av virus-RNA-nivåer. Ytterligere har ribavirin signifikant toksisitet og er kjent for å blitt godkjent i kombinasjon med interferon alfa-2a eller interferon alfa-2b for behandling av HCV.

Ribavirin er en kjent inosin-monofosfatdehydrogenease-inhibitor som ikke har spesifikk anti-HCV-aktivitet i HCV-replikonsystemet (Stuyver et al. Journal av Virology, 2003, 77, 10689-10694).

Kombinasjon av interferon og ribavirin

Den nåværende standard for behandling for kronisk hepatitt C er kombinasjonsterapi med et alfa-interferon og ribavirin. Kombinasjonen av interferon og ribavirin for behandling av HCV-infeksjon har blitt rapportert å være effektiv i behandlingen av interferon-naive pasienter (Battaglia, A.M. et al., Ann. Pharmacolher. 34:487-494, 2000), så vel som for behandling av pasienter når histologisk sykdom foreligger (Berenguer, M. et al. Antivir. Ther. 3(Suppl. 3): 125-136, 1998). Studier har vist at flere pasienter med hepatitt C responderer på pegylert interferon-alfa/ribavirin-kombinasjonsterapi enn på kombinasjonsterapi med ikke-pegylert interferon alfa. Imidlertid, som ved monoterapi, oppstår signifikante bivirkninger under kombinasjonsterapi, omfattende hemolyse, influensa-liknende symptomer, anemi, og utmattelse. (Gary L. Davis, 2000). Kombinasjonsterapi med PEG-INTRON® (peginterferon alfa-2b) og REBETOL® (Ribavirin, USP) kapsler er tilgjengelig fra Schering Corporation. REBETOL® (Schering Corporation) har også blitt godkjent i kombinasjon med INTRON® A (Interferon alfa-2b, rekombinant, Schering Corporation). Roche's PEGASYS® (pegylert interferon alfa-2a) og COPEGUS® (ribavirin), så vel som Three River Pharmaceutical's Ribosphere® er også godkjent for behandling av HCV.

PCT Publikasjon Nos. WO 99/59621, WO 00/37110, WO 01/81359, WO 02/32414 og WO 03/02446 1 fra Schering Corporation omtaler anvendelsen av pegylert interferon alfa og ribavirin kombinasjonsterapi for behandling av HCV. PCT Publikasjon Nos. WO 99/15 194, WO 99/64016, og WO 00/24355 fra Hoffmann-La Roche Inc. omtaler også anvendelsen av pegylert interferon alfa og ribavirin kombinasjonsterapi for behandling av HCV.

Ytterligere metoder for å behandle Flaviviridae- infeksjoner

Utviklingen av nye antivirusmidler for F/avzv/Wcfoe-infeksjoner, spesielt hepatitt C, er for tiden underveis. Spesifikke inhibitorer av HCV-avledete enzymer slik som protease-, helicase- og polymerase-inhibitorer er under utvikling. Medikamenter som inhiberer andre trinn i HCV-replikasjon er også i utvikling, for eksempel, medikamenter som blokkerer fremstilling av HCV-antigener fra RNA'et (IRES-inhibitorer), medikamenter som forhindrer den normale prosessering av HCV-proteiner (inhibitorer av glykosylering), medikamenter som blokkerer inntrenging av HCV i celler (ved blokkering av dens reseptor) og ikke-spesifikke cytobeskyttende midler som blokkerer celle- skade forårsaket av virusinfeksjonen. Videre blir molekulære metoder også utviklet for å behandle hepatitt C, for eksempel, ribozymer, hvilke er enzymer som bryter ned spesifikke virus-RNA-molekyler, antisens-oligonukleotider, hvilke er små komplementære segmenter av DNA som binder til virus-RNA og inhiberer virusreplikasjon, og RNA-interferensteknikker blir undersøkt (Bymock et al. Antivirus Chemistry & Chemotherapy, 11:2; 79-95 (2000); De Francesco et al. i Antivirus Research, 58: 1-16 (2003); og Kronke et al., J. Virol, 78:3436-3446 (2004).

Storfevirusdiare-virus (BVDV) er en pestivirus tilhørende familien Flaviviridae og har vært anvendt som et surrogat for in vitro testing av potensielle antivirusmidler. Mens aktivitet mot BVDV kan tyde på aktivitet mot andre flavivirus, kan ofte en forbindelse være inaktiv mot BVDV og aktiv mot en annen flavivirus. Sommadossi og La Colla har publisert i ("Methods and compositions for the treatment of flavivirus and pestivirus", PCT WO 01/92282) at ribonukleosider inneholdende en metyl-gruppe i 2' "opp" stilling har aktivitet mot BVDV. Imidlertid er det uklart om disse forbindelser kan inhibere andre flavivirus, herunder HCV i cellekultur eller på HCV NS5B nivået. Interessant er at skjønt denne publikasjon omtaler en stort antall forbindelser som er 2'-metyl-2'-X-ribonukleosider, hvor X er et halogen, er fluor ikke i betraktning. Videre er en syntesevei som fører til nukleosider halogenert i 2' "ned" stilling ikke vist av disse oppfinnere.

Dengue virus (DENV) er årsaken til Dengue hemorrhagic feber (DHF). I henhold til World Health Organisation (WHO) er to femtedeler av verdens befolkning nå i fare for infeksjon av denne virus. Anslått 500000 tilfeller av DHF krever innlegging på sykehus hvert år med en dødelighetsgrad på 5% hos barn.

West Nile virus (WNV), en flavivirus tidligere kjent for å finnes bare i mellomtropiske områder, har kommet opp i senere år i tempererte områder av Europe og Nordamerika og utgjør en trussel for folkehelsen. Den alvorligste manifestasjon av WNV-infeksjon er fatal encephalitt hos mennesker. Utbrudd i New York City og sporadiske forekomster i sydlige United States har vært rapportert siden 1999.

Det er for tiden ingen forebyggende behandling av HCV-, Dengue virus (DENV)- eller West Nile virus-infeksjon. For tiden er godkjente terapier, som bare finnes mot HCV, begrenset. Eksempler på antivirusmidler som har blitt identifisert som aktive mot hepatitt C flavivirus innbefatter:

1) Protease-inhibitorer:

Substrat-baserte NS3 protease-inhibitorer (Attwood et al., PCT WO 98/22496, 1998; Attwood et al., Antivirus Chemistry and Chemotherapy 1999, 10, 259-273; Attwood et al., Fremstilling og anvendelse av aminosyrederivater som anti-virusmidler, tysk patent publ. DE 19914474; Tung et al. Inhibitorer av serin-proteaser, særlig hepatitt C virus NS3 protease, PCT WO 98/17679), omfattende alfa-ketoamider og hydrazinoureaer, og inhibitorer som slutter i en elektrofil, slik som en boronsyre eller fosfonat (Llinas-Brunet et al, Hepatitis C inhibitor peptide analogoues, PCT WO 99/07734) blir undersøkt.

Ikke-substrat-baserte NS3 protease-inhibitorer slik som 2,4,6-trihydroksy-3-nitro-bensamid-derivater (Sudo K. et al., Biochemical and Biophysical Research Communications, 1997, 238, 643-647; Sudo K. et al. Antivirus Chemistry and Chemotherapy, 1998, 9, 186), herunder RD3-4082 og RD3-4078, den første substituert på amidet med en 14-karbonkjede, og den siste som prosesserer en para-fenoksyfenylgruppe, er også under undersøkelse.

SCH 68631, et fenantrenkinon, er en HCV-protease-inhibitor (Chu M. et al., Tetrahedron Letters 3 7:7229-7232, 1996). I en annet eksempel av de samme forfattere ble SCH 351633, isolert fra soppen Penicillium griseofulvum, identifisert som en protease-inhibitor (Chu M. et al., Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters 9:1949-1952). Nanomolar styrke mot HCV NS3 protease-enzymet er blitt oppnådd ved design av selektive inhibitorer basert på makromolekylet eglin c. Eglin c, isolert fra igle, er en sterk inhibitor av flere serin-proteaser slik som S. griseus proteaser A og B, a-chymotrypsin, chymase og subtilisin (Qasim M.A. et al., Biochemistry 36:1598-1607, 1997).

Flere U.S. patenter beskriver protease-inhibitorer for behandling av HCV. For eksempel omtaler U.S. Patent No. 6,004,933 til Spruce et al. en klasse av cystein-protease-inhibitorer som inhiberer HCV-endopeptidase 2. U.S. Patent No. 5,990,276 til Zhang et al. omtaler syntetiske inhibitorer av hepatitt C virus NS3 protease. Inhibitoren er en subsekvens av et substrat for NS3-proteasen eller et substrat for NS4A-cofaktoren. Anvendelsen av restriksjonsenzymer til å behandle HCV er omtalt i U.S. Patent No. 5,538,865 til Reyes et al. Peptider som NS3 serin-protease-inhibitorer av HCV er omtalt i WO 02/008251 fra Corvas Internasjonal, Inc. og WO 02/08187 og WO 02/008256 fra Schering Corporation. HCV-inhibitor-tripeptider er omtalt i U.S. Patent Nos. 6,534,523, 6,410,531, og 6,420,380 til Boehringer Ingelheim og WO 02/060926 fra Bristol Myers Squibb. Diaryl-peptider som NS3 serin-protease-inhibitorer av HCV er omtalt i WO 02/48172 fra Schering Corporation. Imidazolidinoner som NS3 serin-protease-inhibitorer av HCV er omtalt i WO 02/08198 fra Schering Corporation og WO 02/48157 fra Bristol Myers Squibb. WO 98/17679 fra Vertex Pharmaceuticals og WO 02/48116 fra Bristol Myers Squibb omtaler også HCV protease-inhibitorer. 2) Tiazolidin-derivater som viser relevant inhibering i en revers-fase HPLC-måling med et NS3/4A fusjonsprotein og NS5A/5B substrat (Sudo K. et al., Antivirus Research, 1996, 32, 9-18), spesielt forbindelse RD-1-6250, som har en kondensert cinnamoylrest substituert med en lang alkylkjede, RD4 6205 og RD4 6193; 3) Tiazolidiner og bensanilider identifisert i Kakiuchi N. et al../. EBS Letters 421, 217-220; Takeshita N. et al. Analytical Biochemistry, 1997, 247,242-246; 4) Et fenantrenkinon som har aktivitet mot protease i en SDS-PAGE og autoradiografimåling isolert fra fermenteringskultursuppen av Streptomyces sp., Sch 68631 (Chu M. et al., Tetrahedron Letters, 1996, 37, 7229-7232), og Sch 351633, isolert fra soppen Penicillium griseofulvum, som demonstrerer aktivitet i en scintillisasjon-proksimitetsmåling (Chu M. et al., Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters 9, 1949-1952); 5) Helicase-inhibitorer (Diana G.D. et al., Compounds, compositions and methods for treatment of hepatitis C, U.S. Pat. No. 5,633,358; Diana G.D. et al., Piperidine derivatives, pharmaceutical compositions thereof and their use in the treatment of hepatitis C, PCT WO 97/36554); 6) Nukleotidpolymeraseinhibitorer og gliotoksin (Ferrari R. et al. Journal av Virology, 1999, 73, 1649-1654), og naturproduktet cerulenin (Lohmann V. et al, Virology, 1998, 249, 108-118); 7) Antisens-fosforotioat-oligodeoksynukleotider (S-ODN) komplementære til sekvens-strekninger i det 5'-ikke-kodende området (NCR) av viruset (Alt M. et al., Hepatology, 1995, 22, 707-717), eller nukleotider 326-348 omfattende 3'-enden av NCR og nukleotider 371-388 lokalisert i den kjernekodende region av HCV-RNA'et (Alt M. et a\., Archives of Virology, 1997, 142, 589-599; Galderisi U. et al., Journal of Cellular Physiology, 1999, 181, 251-257); 8) Inhibitorer av IRES-avhengig translasjon (Ikeda N. et al., Agents for the prevention and treatment of hepatitis C, Japanese Patent Pub. JP-8268890; Kai Y. et al. Prevention and treatment of virus diseases, Japanese Patent Pub. JP-101 01591); 9) Ribozymer, slik som nuklease-resistente ribozymer (Maccjak, D. J. et al., Hepatology 1999, 30, abstract 995) og slike omtalt i U.S. Patent No. 6,043,077 til Barber et al., og U.S. Patent Nos. 5,869,253 og 5,610,054 til Draper et al.; 10) Nukleosid-analoger har også blitt utviklet for behandling av Flaviviridae-infeksjoner.

Idenix Pharmaceuticals omtaler anvendelsen av visse forgrenete nukleosider i behandlingen av flavivirus (innbefattet HCV) og pestivirus i Internasjonal Publikasjon Nos. WO 01/90121 og WO 01/92282. Spesifikt er en metode for behandling av hepatitt C virus-infeksjon (og flavivirus og pestivirus) hos mennesker og andre vertsdyr omtalt i Idenix publikasjonene som innbefatter administering av en effektiv mengde av biologisk aktive 1', 2', 3' eller 4'-forgrenete 0-D eller 0-L nukleosider eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller derivat derav, administrert enten alene eller i kombinasjon med et annet antivirusmiddel, eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer.

WO 2004/002422 fra Idenix publisert Januar 8, 2004 omtaler en familie av 2'-metyl-nukleosider for behandling av flavivirus-infeksjoner. WO 2004/002999 fra Idenix, publisert Januar 8, 2004 omtaler en rekke av 2'- eller 3'-promedikamenter av 1'-, 2'-, 3'-, eller 4'-forgrenete nukleosider for behandling av flavivirus-infeksjoner, herunder HCV-infeksjoner.

Andre patentsøknader som omtaler anvendelsen av visse nukleosid-analoger for å behandle hepatitt C virus-infeksjon innbefatter: PCT/CAOO/01316 (WO 01/32153; innsendt november 3, 2000) og PCT/CAOI/00197 (WO 01/60315; innsendt februar 19, 2001) innsendt av BioChem Pharma, Inc. (nå Shire Biochem, Inc.); PCT/USO2/01531 (WO 02/057425; innsendt januar 18, 2002) og PCT/U502/03086 (WO 02/057287; innsendt januar 18, 2002) innsendt av Merck & Co., Inc., PCT/EPOT/09633 (WO 02/18404; publisert august 21, 2001) innsendt av Roche, og PCT Publikasjon Nos. WO 01/79246 (innsendt april 13, 2001), WO 02/32920 (innsendt oktober 18, 2001) og WO 02/48 165 fra Pharmasset, Ltd.

WO 2004/007512 fra Merck & Co. beskriver flere nukleosidforbindelser som blir omtalt som inhibitorer av RNA-avhengig RNA-viruspolymerase. Nukleosidene omtalt i denne publikasjon er primært 2'-metyl-2'-hydroksysubsitituerte nukleosider. WO 02/057287 fra Merck et al. publisert juli 25, 2002, omtaler en stor gruppe av pyrimidin-derivatnukleosider med 2'-metyl-2'-hydroksysubstituenter. WO 2004/009020 fra Merck et al. omtaler en rekke tionukleosid-derivater som inhibitorer av RNA-avhengig RNA-viruspolymerase. WO 03/105770 fra Merck et al. beskriver en rekke karbosykliske nukleosid-derivater som er anvendelige for behandling av HCV-infeksjoner.

PCT Publikasjon No. WO 99/43691 fra Emory University, med tittel "2'-Fluoronucleosides" omtaler anvendelsen av visse 2'-fluornukleosider for å behandle HCV. U.S. Patent No. 6,348,587 til Emory University med tittel "2<*->fluoronucleosides" omtaler en familie av 2'-fluornukleosider som er anvendelige for behandlingen av hepatitt B, HCV, HIV og abnormal cellulær formering. 2'-subsitutenten er omtalt å sitte i enten "opp"- eller "ned"-stilling.

Eldrup et al. (Oral Session V, Hepatitis C Virus, Flaviviridae; 16th International Conference on Antivirus Research (april 27, 2003, Savannah, Ga.)) beskrev struktur-aktivitet-sammenhengen av 2'-modifiserte nukleosider for inhibering av HCV.

Bhat et al. (Oral Session V, Hepatitis C Virus, Flaviviridae; 16th International Conference on Antivirus Research (april 27, 2003, Savannah, Ga.); p A75) beskriver syntese og farmakokinetiske egenskaper for nukleosid-analoger som mulige inhibitorer av HCV RNA-replikasjon. Forfatterne rapporterer at 2'-modifiserte nukleosider viser sterk inhiberende aktivitet i celle-baserte replikonmålinger.

Olsen et al. (Oral Session V, Hepatitis C Virus, Flaviviridae; 16th International Conference on Antivirus Research (april 27, 2003, Savannah, Ga.); p A76) beskrev også effektene av de 2'-modifiserte nukleosider på HCV RNA-replikasjon. 11) Andre forskjellige forbindelser omfattende 1-amino-alkylsykloheksaner (U.S. Patent No. 6,034,134 til Gold et al.), alkyl-lipider (U.S. Pat. No. 5,922,757 til Chojkier el al.), vitamin E og andre antioksidanter (U.S. Pat. No. 5,922,757 til Chojkier et al.), squalen, amantadin, gallesyrer (U.S. Pat. No. 5,846,964 til Ozeki et al.), N-(fosfonoacetyl)-L-aspartinsyre, (U.S. Pat. No. 5,830,905 til Diana et al.), bensendikarboksamider (U.S. Pat. No. 5,633,388 til Diana et al.), polyadenylsyre-derivater (U.S. Pat. No. 5,496,546 til Wang et al.), 2,3-dideoksyinosin (U.S. Pat. No. 5,026,687 til Yarchoan et al.), bensimidazoler (U.S. Pat. No. 5,891,874 til

Colacino et al.), plante-ekstrakter (U.S. Patent No. 5,837,257 til Tsai et al., U.S.

Patent No. 5,725,859 til Omer et al., og U.S. Patent No. 6,056,961), og piperidiner (U.S. Patent No. 5,830,905 til Diana et al.).

12) Andre forbindelser som for tiden er i preklinisk eller klinisk utvikling for behandling av hepatitt C virus-infeksjon innbefatter: Interleukin-10 hos Schering-Plough, IP-SOl hos Intemeuron, Merimebodib (VX-497) ved Vertex, AMANTADIN® (Symmetrel) hos Endo Labs Solvay, HEPTAZYME® hos RPI, IDN-6556 ved Idun Pharma., XTL-002 hos XTL., HCV/MFS9 hos Chiron, CIVACIR® (hepatitt C Immun Globulin) hos NABI, LEVOVIRIN® hos ICN/Ribapharm, VIRAMIDINE® hos ICN/Ribapharm, ZADAXIN® (thymosin alfa-1) hos SciClone, thymosin pluss pegylert interferon hos Sei Clone, CEPLENE®

(histamin-dihydroklorid) hos Maksim, VX 950 / LY 570310 hos Vertex/Eli Lilly, ISIS 14803 hos Isis Pharmaceutical/Elan, IDN-6556 hos Idun Pharmaceuticals, Inc., JTK 003 hos AKROS Pharma, BILN-2061 hos Boehringer Ingelheim, CellCept (mycofenolat mofetil) hos Roche, T67, en P-tubulin-inhibitor, hos Tularik, en terapeutisk vaksine rettet mot E2 hos Innogenetics, FK788 hos Fujisawa Healthcare, Inc., ldB 1016 (Siliphos, oral silybin-fosfatdylcholin fytosom), RNA replikasjonsinhibitorer (VP50406) hos ViroPharma/Wyet, terapeutisk vaksine hos Intercell, terapeutisk vaksine hos Epimmune/Genencor, IRES-inhibitor hos Anadys, ANA 245 og ANA 246 hos Anadys, immunoterapi (Therapore) hos Avant, protease-inhibitor ved Corvas/SChering, helicase-inhibitor hos Vertex, fusjonsinhibitor hos Trimeris, T-celleterapi hos CellExSys, polymerase-inhibitor hos Biocryst, målsøkt RNA-kjemi hos PTC Therapeutics, Dication hos Immtech, Int., protease-inhibitor hos Agouron, protease-inhibitor hos Chiron/Medivir, antisensterapi hos AVI BioPharma, antisensterapi hos Hybridon, hemorenser hos Aethlon Medical, terapeutisk vaksine hos Merix, protease-inhibitor hos Bristol-Myers Squibb/Axys, Chron-VacC, en terapeutisk vaksine, hos Tripep, UT 231 B hos United Therapeutics, protease-, helicase- og polymerase-inhibitorer hos Genelabs Technologies, IRES-inhibitorer hos Immusol, R803 hos Rigel Pharmaceuticals, INFERGEN® (interferon alfacon-1) hos InterMune, OMNIFERON® (naturlig interferon) hos Viragen, ALBUFERON® ved Menneske Genom Sciences, REBIF®

(interferon beta-la) hos Ares-Serono, Omega Interferon hos BioMedicine, Oral Interferon Alfa hos Amarillo Biosciences, interferon gamma, interferon tau, og Interferon gamma- lb hos InterMune. Rigel Pharmaceuticals utvikler en ikke-nukleosid HCV polymerase-inhibitor, R803, som viser seg lovende som synergistisk med IFN og ribavirin.

13) En sammenfatning av flere undersøkte droger, herunder flere som er omtalt ovenfor, hvilke for tiden er i forskjellige faser av utvikling for behandling av HCV, er sammenfattet nedenfor:

Nukleosid-promedikamenter har tidligere blitt beskrevet for behandling av andre former av hepatitt. WO 00/09531 og WO 01/96353 til Idenix Pharmaceuticals, omtaler 2'-deoksy-P-L-nukleosider og deres 3'-promedikamenter for behandling av HBV. U.S. Patent No. 4,957,924 som skal til Beauchamp omtaler forskjellige terapeutiske estere av acyclovir.

I lys av det faktum at HCV-infeksjon har nådd epidemiske nivåer over hele verden og har tragiske virkninger på den infiserte pasient, er det stadig et sterkt behov for å frembringe nye effektive farmasøytiske midler til å behandle hepatitt C med lav toksisitet for verten.

Videre, i lys av den stigende trussel fra andre flaviviridae-infeksjoner, er det stadig et sterkt behov for å frembringe nye effektive farmasøytiske midler med lav toksisitet for verten.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det finnes for tiden ingen forebyggende behandling av Hepatitt C virus

(HCV), Dengue virus (DENV) eller West Nile virus (WNV)-infeksjon, og for tiden godkjente terapier, som bare finnes mot HCV, er begrenset. Utforming og utvikling av farmasøytiske forbindelser er essensielle, spesielt slike som er synergistiske med andre godkjente og undersøkte Flaviviridae, og spesielt HCV, therapeutiske midler for frigjøring av behandlingsstandarder, herunder effektivere kombinasjonsterapier.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et (2<l>i?)-2,-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid ((3-D eller p-L), eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, og anvendelsen av slike forbindelser for behandlingen av en vert infisert med en virus tilhørende Flaviviridae- familien, herunder hepatitt C, West Nile Virus og gulfebervirus. I tillegg viser nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse aktivitet mot rhinovirus. Rhinovirus (RVer) er små (30 nm), ikke-innkapslete virus som inneholder et enkelt-trådet ribonukleinsyre (RNA) genom innenfor et icosahedralt (20-sidet) capsid. RVer tilhører Picornaviridae-familien, som innbefatter slektene Enterovirus (poliovirus, coxsackievirus grupper A og B, echovirus, nummererte enterovirus) og Hepatovirus (hepatitt A virus). Omtrent 101 serotyper er for tiden identifisert. Rhinovirus blir oftest assosiert med vanlig forkjølelse, nasofaryngitt, krupp, pneumoni, otitis media og astma-forverringer.

Oppfinneren har gjort den uventete oppdagelse at 2'-substituentene på P-D-eller P-L-nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse gir større spesifitet for hepatitt C virus så vel som at de viser lavere toksisitet etter administrering til en vert. Oppfinnelsen innbefatter også en metode for behandling av en Flaviviridae-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon, som innbefatter administrering av en anti-viralt effektiv mengde av et P-D- eller P-L-nukleosid omtalt heri, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller prodroge, eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel, eventuelt i kombinasjon eller alternering med et annet effektivt antivirusmiddel.

Nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse har de enestående egenskaper at de har større spesifitet for hepatitt C viruset og lavere toksisitet i kultur eller når de blir administrert til et dyr. En potensiell, men ikke-begrensende grunn for dette, er nærværet av 2'-fluorsubstituenten på riboseringen. For eksempel omtaler U.S. Patent No. 6,348,587 til Schinazi et al. en familie av 2'-fluor-nukleosid-forbindelser som er anvendelige i behandling av hepatitt C virus-infeksjon. Derimot er 2'-metyl-subsituenter, slik som finnes i 2'-C-metylcytidin som vist i WO 2004/02999 til Idenix, hvori 2'-metyl-substituenten på nukleosidringen i 2'- stillingen ikke er spesifikke for hepatitt C.

Således er i et aspekt det antiviralt effektive nukleosid et (2'i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid (0-D eller 0-L) eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med den generelle formel:

hvori

(a) Base er en naturlig forekommende eller modifisert purin- eller pyrimidinbase; (b) X er O, S, CH2, Se, NH, N-alkyl, CHW ( R, S, eller racemisk), C(W)2, hvori W er F, Cl, Br, eller I; (c) R<1>og R<7>er uavhengig H, fosfat, herunder 5'-monofosfat, difosfat, trifosfat, eller en stabilisert fosfat-prodroge, H-fosfonat, herunder stabiliserte H-fosfonater, acyl, herunder eventuelt substituert fenyl og lavere-acyl, alkyl, herunder lavere-alkyl, O-substituert karboksyalkylamino eller dets peptidderivater, sulfonatester, herunder alkyl- eller arylalkylsulfonyl, herunder metansulfonyl, og bensyl, hvori fenylgruppen eventuelt er substituert, et lipid, herunder et fosfolipid, en L- eller D-aminosyre, et karbohydrat, et peptid, et cholesterol, eller andre farmasøytisk akseptable avgangsgrupper, som når de blir administrert in vivo er i stand til å frembringe en forbindelse hvori R<1>er H eller fosfat; R<2>er OH eller fosfat; R<1>og R eller R kan også være sammenknyttet med syklisk fosfatgruppe; og (d)R<2>og R2 er uavhengig H, C1.4alkyl, Cm alkenyl, Cm alkynyl, vinyl, N3, CN, Cl, Br, F, I, N02, C(0)0(CM alkyl), C(0)0(CM alkyl), C(0)0(CM alkynyl), C(0)0(CM alkenyl), 0(CM acyl), 0(CM alkyl), 0(CM alkenyl), S(CM acyl), S(CM alkyl), S(CM alkynyl), S(CM alkenyl), SO(Ci.4acyl), SO(C,-4alkyl), SO(CM alkynyl), SO(CM alkenyl), S02(CM acyl), S02(CM alkyl), S02(C,.4alkynyl), S02(Ci.4alkenyl), 03S(CM acyl), 03S(CM alkyl), 03S(C,.4alkenyl), NH2, NH(CM alkyl), NH(C,.4alkenyl), NH(CM alkynyl),

NH(Ci.4acyl), N(Ci-4alkyl)2, N(Ci.)8acyl)2, hvori alkyl, alkynyl, alkenyl og vinyl er eventuelt substituert med N3, CN, ett til tre halogen (Cl, Br, F, I), N02jC(0)0(C,.4alkyl), C(0)0(C,.4alkyl), C( 0) 0( d. 4 alkynyl), C(0)0(C,.4alkenyl), 0(Ci.4acyl), 0(C,.4alkyl), 0(CM alkenyl), S(C,.4acyl), S(CM alkyl), S(C,.4alkynyl), S(C|_4alkenyl), SO(CM acyl), SO(C,.4alkyl), SO(d.

4alkynyl), SO(C|.4alkenyl), S02(CM acyl), S02(CN4 alkyl), S02(C|.4alkynyl), S02(Ci.4alkenyl), 03S(C,.4acyl), 03S(Ci-4alkyl), 03S(Ci.4alkenyl), NH2, NH(Ci.4alkyl), NH(Ci.4alkenyl), NH(CM alkynyl), NH(C,.4acyl), N(C|-4alkyl)2, N(C|.4acyl)2, R<2>og R2 kan sammen danne en vinylgruppe eventuelt substituert med en eller to av N3, CN, Cl, Br, F, I, N02; OR<7>og (e) R<6>er en eventuelt substituert alkyl (herunder lavere-alkyl), cyano (CN), CH3, OCH3, OCH2CH3, hydroksymetyl (CH2OH), fluormetyl (CH2F), azido (N3), CHCN, CH2N3, CH2NH2, CH2NHCH3, CH2N(CH3)2, alkyn (eventuelt substituert), eller fluor.

I forskjellige aspekter av oppfinnelsen kan basen velges fra

hvori

(a) Y er N eller CH.

(b)R3,R<4>og R<5>er uavhengig H, halogen (omfattende F, Cl, Br, I),

OH, OR', SH, SR', NH2, NHR', NR'2, lavere-alkyl med C,-C6, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkyl med C1-C6slik som CF3og CH2CH2F, lavere-alkenyl med C2-C6slik som CH=CH2, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkenyl med C2-C6slik som CH=CHC1, CH=CHBr og CH=CHI, lavere-alkynyl med C2-C6slik som C=CH, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkynyl med C2-C6, lavere-alkoksy med C1-C6slik som CH2OH og CH2CH2OH, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkoksy med d-C6, C02H, C02R', CONH2, CONHR', CONR'2, CH=CHC02H, CH=CHC02R';

hvori R' er en eventuelt substituert alkyl med C1-C12(særlig når denne alkyl er en aminosyrerest), sykloalkyl, eventuelt substituert alkynyl med C2-C6, eventuelt substituert lavere-alkenyl med C2-C6, eller eventuelt substituert acyl.

I enda et annet aspekt kan (2'i2)-2'-deoksy-2,-fluor-2,-C-metyl-nukleosidet eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav ha formelen:

hvori

(a) Base, Y, R<1>, R2,R2',R3,R4,R<5>,R<6>,R<7>og R' er som beskrevet ovenfor.

Forskjellige aspekter av den foreliggende oppfinnelse innbefatter også farmasøytiske blandinger omfattende alle (2'i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosidene (P-D eller 0-L) beskrevet heri eller deres farmasøytisk akseptable salter eller promedikamenter derav og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også i forskjellige aspekter metoder for behandling eller profylakse av hepatitt C virus-infeksjon, West Nile virus-infeksjon, en gulfebervirus-infeksjon eller en rhinovirus-infeksjon omfattende administering til en vert av en antiviralt effektiv mengde av en (2<7>?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid omtalt heri. Oppfinnelsen innbefatter også metoder for behandling av eller forhindring av Flaviviridae infeksjon, herunder alle medlemmer av Hepacivirus-slekten (HCV), Pestivirus-slekten (BVDV, CSFV, BDV), eller Flavivirus-slekten (Dengue virus, Japansk encephalitt-virus-gruppen (innbefattet West Nile Virus), og Gulfebervirus).

I forskjellige aspekter har (2'Æ)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl (3-D-nukleosidet en EC50(effektiv konsentrasjon for å oppnå 50% inhibering) når det blir testet i en passende celle-basert måling, på mindre enn 15 mikromolar, og spesielt, mindre enn 10 eller 5 mikromolar. I andre aspekter er nukleosidet enantsiomert anriket.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også metoder for behandling eller profylakse av en hepatitt C virus-infeksjon, West Nile virus-infeksjon, en gulfebervirus-infeksjon eller en rhinovirus-infeksjon i en vert omfattende administering av en effektiv mengde av (2'i?)-2'-deoksy-2,-fluor-2,-C-metyl-nukleosider (P -D eller P-L) omtalt heri, eller deres farmasøytisk akseptable salter eller promedikamenter derav i kombinasjon eller alternering med ett eller flere andre effektive antivirusmiddel(er), eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel derav, som beskrevet heri. Ikke-begrensende eksempler på typene av antivirusmidler eller deres promedikamenter som kan anvendes i kombinasjon med forbindelsene omtalt heri innbefatter, men er ikke begrenset til: interferon, herunder interferon alfa 2a, interferon alfa 2b, et pegylert interferon, interferon beta, interferon gamma, interferon tau og interferon omega; et interleukin, herunder interleukin 10 og interleukin 12; ribavirin; interferon i kombinasjon med ribavirin; en protease-inhibitor, herunder NS3-inhibitor; en helicase-inhibitor; en polymerase-inhibitor; gliotoxin; en IRES-inhibitor; og antisens-oligonukleotid; et tiazolidin-derivat; et bensanilid, et ribozym; et annet nukleosid, nukleosid-promedikament eller nukleosid-derivat; et 1-amino-alkylsykloheksan; en antioksidant, herunder vitamin E; squalen; amantadin; en gallesyre; N-(fosfonoacetyl)-L-aspartinsyre; et bensendikarboksamid; polyadenylsyre; bensimidazoler; thymosin; en beta-tubulin-inhibitor; en profylaktisk vaksine; silybin-fosfatidylcholin-fytosom; og mycofenolat.

De følgende ikke-begrensende aspekter illustrerer noen generelle metoder til å fremstille nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Spesifikt kan syntesen av de foreliggende nukleosider oppnås på begge de to generelle måter: 1) alkylering av den tilsvarende modifiserte karbohydrat-byggeblokk, etterfølgende fluorering, etterfulgt av kobling slik at nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse dannes (Skjema 1) eller 2) glykosylering under dannelse av nukleosidet etterfulgt av alkylering og fluorering av de forut-dannete nukleosider ifølge den foreliggende oppfinnelse (Skjema 2).

I tillegg kan L-enantiomerene tilsvarende forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles etter de samme generelle metoder (Skjemaer 1 eller 2), ved å begynne med den tilsvarende L-karbohydrat-byggeblokk eller nukleosid L-enantiomer som utgangsmateriale.

Således omfatter den foreliggende oppfinnelse minst de følgende generelle trekk: (a) P-D- og P-L-nukleosider med den generelle formler som er beskrevet, eller deres farmasøytisk akseptable salter eller promedikamenter derav, som beskrevet heri; (b) fremgangsmåter for fremstilling av P-D- og P-L-nukleosidene med den generelle formel som er beskrevet, eller deres farmasøytisk akseptable salter eller promedikamenter derav, som beskrevet heri; (c) farmasøytiske blandinger omfattende et (3-D- eller P-L-nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel derav, som beskrevet heri, for behandling eller profylakse av en virusinfeksjon i en vert; (d) farmasøytiske blandinger omfattende et P-D eller P-L nukleosid med den generelle formler som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, i kombinasjon med ett eller flere andre effektive antivirusmiddel(er), eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel derav, som beskrevet heri, for behandling eller profylakse av en virusinfeksjon i en vert; (e) metoder for behandling eller profylakse av en Flaviviridae- infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon i en vert omfattende administering av en effektiv mengde av et P-D- eller P-L-nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel derav, som beskrevet heri; (f) metoder for behandling eller profylakse av en Flaviviridae- infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon i en vert omfattende administering av en effektiv mengde av et P-D- eller P-L-nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, i kombinasjon eller alternering med ett eller flere andre effektive antivirusmiddel(er), eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel derav, som beskrevet heri; (g) anvendelse av et P-D- eller P-L-nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer, som beskrevet heri, for behandling eller profylakse av en Flaviviridae- infeksjon, mfattende hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon i en vert; (h) anvendelse av et P-D- eller P-L-nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, i kombinasjon eller alternering med ett eller flere andre effektive antivirusmiddel(er), eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer, som beskrevet heri, for behandling eller profylakse av en Flaviviridae-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus-og rhinovirus-infeksjon i en vert; (i) anvendelse av etn P-D eller P-L nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer, som beskrevet heri, til fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av en Flaviviridae- infeksjon, mfattende hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon i en vert; (j) anvendelse av et p-D eller P-L nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, i kombinasjon eller alternering med ett eller flere andre effektive antivirusmiddel(er), eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer, som beskrevet heri, i fremstillingen av et medikament for behandling eller profylakse av en Flaviviridae- infeksjon, mfattende hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon i en vert; (k) anvendelse av et P-D eller P-L nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel, som beskrevet heri, i en medisinsk terapi, dvs. som antivirus for eksempel for behandling eller profylakse av en Flaviviridae-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus-og rhinovirus-infeksjon; (1) anvendelse av et P-D eller P-L nukleosid med den generelle formel som er beskrevet, som beskrevet heri, eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav, dvs. som antivirusmiddel i kombinasjon eller alternering med ett eller flere andre effektive terapeutiske middel(er), dvs. et annet antivirusmiddel, eventuelt i en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel, som beskrevet heri, i en medisinsk terapi, for eksempel for behandling eller profylakse av en F/av/v/råfae-infeksjon, mfattende hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon i en vert.

Kort beskrivelse av fi<g>urene

Figur 1 er en grafisk fremstilling av den dose-avhengige reduksjon av replikonet HCV RNA basert på behandlingen med p-D-(2,J/?)-2'-deoksy-2'-fluor-2l<->C-metylcytidin. (A): Virusreduksjonen ble sammenliknet med reduksjonen av cellulære RNA-nivåer (ribosomalt RNA) hvilket ga terapeutiske indeksverdier EC90som representerer den effektive konsentrasjon 90% ved 96 timer etter at den dose-avhengige administrering av (2,^)-2'-deoksy-2'-fluor-2,-C-metylcytidin var bestemt til å være 5 uM. (B): HCV RNA ble signifikant redusert på en dose-avhengig måte i 7 dager etter behandling med 25 uM. Figur 2 viser den gjennomsnittlige vektendring (%) av Swiss hunnmus i toksisitetsundersøkelse av P-D-(27?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin ved forskjellige doser. Intraperitoneale injeksjoner ble gitt på dagene 0 til dag 5 på 0, 3,3, 10, 33, 100 mg/kg. Hver doseringsgruppe inneholdt 5 mus og ingen mus døde under 30-dagersundersøkelsen. Figur 3 viser farmakokinetika for p-D-(2,i?)-2,-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin i Rhesus aper gitt en enkeltdose (33,3 mg/kg) oral eller intravenøs dose av p-D-(2'/?)-2,-deoksy-2,-fluor-2'-C-metylcytidin.

Detaljert beskrivelse av o<pp>finnelsen

Forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen er nå beskrevet i detalj. Som anvendt i beskrivelsen heri og gjennom kravet som følger, innbefatter betydningen av "et," "en," og "den" flertallsreferanse med mindre sammenhengen klart angir noe annet. Også, som anvendt i beskrivelsen heri og gjennom kravet som følger, innbefatter betydningen av "i" "i" og "på" med mindre sammenhengen klart angir noe annet.

Betegnelsene anvendt i denne beskrivelse har generelt deres vanlige betydninger kjent på området innenfor sammenhengen av oppfinnelsen, og i den spesifikke sammenheng hvor hver betegnelse blir anvendt. Visse betegnelser som blir anvendt til å beskrive oppfinnelsen, er omtalt nedenfor eller ellers i beskrivelsen til å gi ytterligere veiledning for fagmannen ved beskrivelse av blandingene og metodene ifølge oppfinnelsen og hvordan de skal fremstilles og anvendes. For letthets skyld kan visse uttrykk være fremhevet, for eksempel ved bruk av skråskrift og/eller anførselstegn. Anvendelsen av fremhevelse har ingen inflytelse på omfanget og betydningen av en betegnelse; omfanget og betydningen av en betegnelse er de samme i den samme sammenheng, om de er fremhevet eller ikke. Det vil være klart at de samme ting kan sies på mer enn en måte. Følgelig kan alternativt språk og synonymer anvendes for hvilken som helst eller flere av betegnelsene omtalt heri, heller ikke skal det tillegges noen spesiell vekt på om en betegnelse er forklart eller omtalt heri eller ikke. Synonymer for visse betegnelser er gitt. En sitering av et eller flere synonymer utelukker ikke anvendelsen av andre synonymer. Anvendelsen i eksempler hvor som helst i denne beskrivelsen, herunder eksempler på alle betegnelser omtalt heri, er bare illustrerende, og begrenser på ingen måte omfanget og betydningen av oppfinnelsen eller av hvilken som helst eksemplifisert betegnelse. Heller ikke er oppfinnelsen begrenset til de forskjellige utførelsesformer som er presentert i denne beskrivelsen.

Som det blir anvendt heri skal "cirka" eller "omtrent" generelt bety innenfor 20 prosent, fortrinnsvis innenfor 10 prosent, og mer foretrukket innenfor 5 prosent av en gitt verdi eller område. Numeriske mengder gitt heri er omtrentelige, hvilket betyr at betegnelsen "cirka" eller "omtrent" kan utledes hvis det ikke er uttrykkelig angitt.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer (2<7>?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosider og deres farmasøytisk akseptable salter og promedikamenter for behandling av hepatitt C virus-infeksjon, West Nile virus-infeksjon, en gulfebervirus-infeksjon eller en rhinovirus-infeksjon i en vert.

De beskrevne forbindelser eller deres farmasøytisk akseptable derivater eller salter eller farmasøytisk akseptable formuleringer inneholdende disse forbindelser er anvendelige ved forebygging og behandling av HCV-infeksjoner. I tillegg kan disse forbindelser eller formuleringer anvendes profylaktisk til å forhindre eller bremse progressjonen av klinisk sykdom hos individer som er anti-HCV-antigenpositive eller som har blitt eksponert for HCV.

Forbindelsene omtalt heri kan omdannes til en farmasøytisk akseptabel ester ved reaksjon med et passende forestringsreagens, for eksempel, et syrehalogenid eller -anhydrid. Forbindelsen eller dens farmasøytisk akseptable derivat kan omdannes til et farmasøytisk akseptabelt salt derav på vanlig måte, for eksempel ved behandling med en passende base. Esteren eller saltet av forbindelsen kan omdannes til stamforbindelsen, for eksempel ved hydrolyse.

Definisjoner

Betegnelsen "uavhengig" blir anvendt heri til å vise at den variable, som blir uavhengig anvendt, varierer uavhengig fra anvendelse til anvendelse. Således kan, i en forbindelse slik som R<a>XYR<a>, hvori Ra er "uavhengig karbon eller nitrogen", begge Ra være karbon, begge Ra kan være nitrogen, eller én Ra kan være karbon og den andre Ra nitrogen.

Som de blir anvendt heri, referer betegnelsene "enantiomert ren" eller "enantiomert anriket" til en nukleosidblanding som består av minst omtrent 95%, og fortrinnsvis omtrent 97%, 98%, 99% eller 100% av en enkelt enantiomer av dette nukleosidet.

Som den blir anvendt heri, referer betegnelsen "hovedsakelig fri for" eller "hovedsakelig i fravær av" til en nukleosid blanding som innbefatter minst 85 eller 90 vekt %, fortrinnsvis 95% til 98 vekt%, og til og med mer fortrinnsvis 99% til 100 vekt %, av den designerte enantiomer av dette nukleosidet. I en foretrukken utførelsesform er forbindelsene hovedsakelig fri for enantiomere i metodene og forbindelsene i denne oppfinnelsen.

På liknende måte referer betegnelsen "isolert" til en nukleosidblanding som inneholder minst 85 eller 90 vekt%, fortrinnsvis 95% til 98 vekt%, og til og med mer foretrukket 99% til 100 vekt%, av nukleosidene, og resten omfattende andre kjemiske forbindelser eller enantiomere.

Betegnelsen "alkyl," som blir anvendt heri, med mindre annet er spesifisert, referer til et mettet rettkjedet, forgrenet, eller syklisk, primært, sekundært, eller tertiært hydrokarbon med typisk Citil Cio, og innbefatter spesifikt metyl, trifluormetyl, etyl, propyl, isopropyl, syklopropyl, butyl, isobutyl, f-butyl, pentyl, syklopentyl, isopentyl, neopentyl, heksyl, isoheksyl, sykloheksyl, sykloheksylmetyl, 3-metylpentyl, 2,2-dimetylbutyl, og 2,3-dimetylbutyl. Betegnelsen innbefatter både substituerte og usubstituerte alkyl-grupper. Alkyl-grupper kan eventuelt være substituert med en eller flere rester valgt fra gruppen bestående av hydroksyl, amino, alkylamino, arylamino, alkoksy, aryloksy, nitro, cyano, sulfonsyre, sulfat, fosfonsyre, fosfat, eller fosfonat, eller enhver annen berettiget funksjonell gruppe som ikke inhiberer den farmakologiske aktivitet av denne forbindelse, enten ubeskyttet eller beskyttet, etter behov, som kjent for fagmannen på området, for eksempel som beskrevet i T.W. Greene og P.G.M. Wuts, "Protecting Groups in Organic Synthesis," 3rd ed., John Wiley & Sons, 1999, herved inntatt som referanse.

Betegnelsen "lavere-alkyl," som blir anvendt heri, og med mindre annet er spesifisert, referer til en Citil C4mettet rettkjedet, forgrenet, eller om passende, en syklisk (for eksempel, syklopropyl) alkyl-gruppe omfattende både substituerte og usubstituerte former. Med mindre annet er spesifikt angitt i denne søknaden, når alkyl er en egnet rest, er lavere-alkyl foretrukket. Liknende, når alkyl eller lavere-alkyl er en egnet rest, er usubstituert alkyl eller lavere-alkyl foretrukne.

Betegnelsene "alkylamino" eller "arylamino" referer til en aminogruppe som har henholdsvis en eller to alkyl- eller arylsubstituenter.

Betegnelsen "beskyttet," som blir anvendt heri og med mindre annet er definert, referer til en gruppe som adderes til et oksygen-, nitrogen, eller fosfor-atom for å forhindre dens videre reaksjon eller for andre formål. En lang rekke av oksygen- og nitrogen-beskyttelsesgrupper er kjente for fagfolk på området organisk syntese. Ikke-begrensende eksempler innbefatter: C(0)-alkyl, C(0)Ph, C(0)aryl, CH3, CH2-alkyl, CH2-alkenyl, CH2Ph, CH2-aryl, CH20-alkyl, CH20-aryl, S02-alkyl, S02-aryl, te/Y-butyldimetylsilyl, terf-butyldifenylsilyl, og 1,3-(1,1,3,3-tetraisopropyldisiloksanyliden).

Betegnelsen "aryl," som blir anvendt heri, og med mindre annet er spesifisert, referer til fenyl, bifenyl, eller naftyl, og fortrinnsvis fenyl. Betegnelsen innbefatter både substituerte og eusubstituert rester. Aryl-gruppen kan være substituert med én eller flere rester valgt fra gruppen bestående av hydroksyl, amino, alkylamino, arylamino, alkoksy, aryloksy, nitro, cyano, sulfonsyre, sulfat, fosfonsyre, fosfat, eller fosfonat, enten ubeskyttet, eller beskyttet ved behov, som kjent for fagfolk på området, for eksempel som beskrevet i T.W. Greene og P.G.M. Wuts, "Protecting Groups in Organic Synthesis," 3rd ed., John Wiley & Sons, 1999.

Betegnelsene "alkaryl" eller "alkylaryl" referer til en alkyl-gruppe med en arylsubstituent. Betegnelsene "aralkyl" eller "arylalkyl" referer til en aryl-gruppe med en alkyl substituent.

Betegnelsen "halogen," som blir anvendt heri, innbefatter klor, brom, iod og fluor.

Betegnelsen "acyl" referer til en karboksylsyre-ester hvori ikke-karbonylresten i estergruppen er valgt fra rettkjedet, forgrenet, eller syklisk alkyl eller lavere-alkyl, alkoksyalkyl, herunder metoksymetyl, aralkyl, herunder bensyl, aryloksyalkyl slik som fenoksymetyl, aryl, herunder fenyl eventuelt substituert med halogen (F, Cl, Br, I), Citil C4alkyl eller Citil C4alkoksy, sulfonat-estere slik som alkyl- eller aralkylsulfonyl, herunder metansulfonyl, mono-, di- eller trifosfatester, trityl eller monometoksytrityl, substituert bensyl, trialkylsilyl (f.eks. dimetyl-t-butylsilyl) eller difenylmetylsilyl. Aryl-grupper i esterene omfatter optimalt en fenylgruppe.

Betegnelsen "lavere-acyl" referer til en acyl-gruppe hvori ikke-karbonylresten er lavere-alkyl.

Betegnelsen "purin"- eller "pyrimidin"-base innbefatter, men er ikke begrenset til, adenin, N<6->alkylpuriner, N<6->acylpuriner (hvori acyl er C(0)(alkyl, aryl, alkylaryl, eller arylalkyl), N<6->bensylpurin, N<6->halogenpurin, N<6->vinylpurin, N<6->acetylen-purin, N<6->acyl-purin, N<6->hydroksyalkyl-purin, N<6->alkylaminopurin, N<6->tioalkylpurin, N -alkylpuriner, N -alkyl-6-tiopuriner, thymin, cytosin, 5-fluorcytosin, 5-metylcytosin, 6-azapyrimidin, 6-azacytosin, 2- og/eller 4-merkaptopyrmidin, uracil, 5-halogenuracil, herunder 5-fluoruracil, C<5->alkylpyrimidiner, C<5->bensylpyrimidiner, C<5->halogenpyrimidiner, C<5->vinylpyrimidin, C<5->acetylenic pyrimidin, C<5->acyl pyrimidin, C<5->hydroksyalkyl-purin,C<5>-amidopyrimidin, C<5->cyanopyrimidin, ,C<5->iodpyrimidin, C<6->iod-pyrimidin, C<5->Br-vinyl pyrimidin, C<6->Br-vinyl-pyrimidin, C<5->nitropyrimidin, C<5->amino-pyrimidin, N -alkylpuriner, N -alkyl-6-tiopuriner, 5-azacytidinyl, 5-azauracilyl, triazolopyridinyl, imidazolopyridinyl, pyrrolopyrimidinyl, og pyrazolopyrimidinyl. Purin-baser innbefatter, men er ikke begrenset til, guanin, adenin, hypoxantin, 2,6-diaminopurin, og 6-klorpurin. Funksjonelle oksygen- og nitrogen-grupper på basen kan være beskyttet som nødvendig eller ønsket. Egnete beskyttelsesgrupper er velkjente for fagfolk på området og innbefatter trimetylsilyl, dimetylheksylsilyl, t-butyldimetylsilyl, og/-butyldifenylsilyl, trityl, alkyl-grupper, og acyl-grupper slik som acetyl og propionyl, metansulfonyl, og p-toluensulfonyl.

Betegnelsen "acyl" eller "O-tilknyttet ester" referer til en gruppe med formelen C(0)R', hvori R' er en rettkjedet, forgrenet eller syklisk alkyl (innbefattet lavere-alkyl), aminosyre, aryl, herunder fenyl, alkaryl, aralkyl, herunder bensyl, alkoksyalkyl, herunder metoksymetyl, aryloksyalkyl slik som fenoksymetyl; eller substituert alkyl (innbefattet lavere-alkyl), aryl, herunder fenyl eventuelt substituert med klor, brom, fluor, iod, Citil C4alkyl eller C]til C4alkoksy, sulfonatestere slik som alkyl- eller aralkylsulfonyl, herunder metansulfonyl, mono-, di- eller trifosfatester, trityl eller monometoksy-trityl, substituert bensyl, alkaryl, aralkyl, herunder bensyl, alkoksyalkyl, herunder metoksymetyl, aryloksyalkyl slik som fenoksymetyl. Aryl-grupper i esterene omfatter optimalt en fenylgruppe. Spesielt innbefatter acyl-grupper acetyl, trifluoracetyl, metylacetyl, syklopropylacetyl, syklopropylkarboksy, propionyl, butyryl, heksanoyl, heptanoyl, oktanoyl, neo-heptanoyl, fenylacetyl, 2-acetoksy-2-fenylacetyl, difenylacetyl, a-metoksy-a-trifluormetyl-fenylacetyl, bromacetyl, 2-nitro-bensenacetyl, 4-klor-bensenacetyl, 2-klor-2,2-difenylacetyl, 2-klor-2-fenylacetyl, trimetylacetyl, klordifluoracetyl, perfluoracetyl, fluoracetyl, bromdifluoracetyl, metoksyacetyl, 2-tiofenacetyl, klorsulfonylacetyl, 3-metoksyfenylacetyl, fenoksyacetyl, tert-butylacetyl, trikloracetyl, monokloracetyl, dikloracetyl, 7H-dodecafluor-heptanoyl, perfluorheptanoyl, 7H-dodeca-fluorheptanoyl, 7-klordodecafluor-heptanoyl, 7-klordodecafluor-heptanoyl, 7H-dodecafluorheptanoyl, 7/7-dodeca-fluorheptanoyl, nona-fluor-3,6-dioksa-heptanoyl, nona-fluor-3,6-dioksaheptanoyl, perfluorheptanoyl, metoksybensoyl, metyl-3-amino-5-fenyltiofen-2-karboksyl, 3,6-diklor-2-metoksybensoyl, 4-(l,l,2,2-tetrafluor-etoksy)-bensoyl, 2-brom-propionyl, omega-aminocapryl, dekanoyl, n-pentadekanoyl, stearyl, 3-syklopentyl-propionyl, 1 - bensen-karboksyl, O-acetyimandelyl, pivaloyl-acetyl, 1-adamantan-karboksyl, sykloheksan-karboksyl, 2,6- pyridindikarboksyl, syklopropan-karboksyl, syklobutan-karboksyl, perfluorsykloheksylkarboksyl, 4-metylbensoyl, klormetyl-isoksazolylkarbonyl, perfluorsykloheksylkarboksyl, krotonyl, 1 -metyl-lH-indazol-3-karbonyl, 2-propenyl, isovaleryl, 1-pyrrolidinkarbonyl, 4-fenylbensoyl. Når betegnelsen acyl blir anvendt, er det ment å være en spesifikk og uavhengig angivelse av acetyl, trifluoracetyl, metylacetyl, syklopropylacetyl, propionyl, butyryl, heksanoyl, heptanoyl, oktanoyl, neo-heptanoyl, fenylacetyl, difenylacetyl, ct-trifluormetyl-fenylacetyl, bromacetyl, 4-klor-bensenacetyl, 2-klor-2,2-difenylacetyl, 2-klor-2-fenylacetyl, trimetylacetyl, klordifluoracetyl, perfluoracetyl, fluoracetyl, bromdifluoracetyl, 2-tiofenacetyl, tert-butylacetyl, trikloracetyl, monoklor-acetyl, dikloracetyl, metoksybensoyl, 2-brom-propionyl, dekanoyl, n-pentadekanoyl, stearyl, 3-syklopentyl-propionyl, 1 -bensen-karboksyl, pivaloyl- acetyl, 1-adamantan-karboksyl, sykloheksankarboksyl, 2,6-pyridindikarboksyl, syklopropankarboksyl, syklobutankarboksyl, 4-metylbensoyl, krotonyl, 1-metyl-lH-indazol-3-karbonyl, 2-propenyl, isovaleryl, 4-fenylbensoyl.

Betegnelsen "aminosyre" innbefatter naturlig forekommende og syntetiske a-, P- y eller 8-aminosyrer, og innbefatter, men er ikke begrenset til aminosyrer i proteiner, dvs. glycin, alanin, valin, leucin, isoleucin, metionin, fenylalanin, tryptofan, prolin, serin, threonin, cystein, tyrosin, asparagin, glutamin, aspartat, glutamat, lysin, arginine og histidin. I en foretrukken utførelsesform er aminosyren i L-konfigurasjon. Alterativt kan aminosyren være et derivat av alanyl, valinyl, leucinyl, isoleucinyl, prolinyl, fenylalaninyl, tryptofanyl, metioninyl, glycinyl, serinyl, threoninyl, cysteinyl, tyrosinyl, asparaginyl, glutaminyl, aspartoyl, glutaroyl, lysinyl, argininyl, histidinyl, P-alanyl, P-valinyl, P-leucinyl, P-isoleucinyl, P-prolinyl, P-fenylalaninyl, P-tryptofanyl, P-metioninyl, P-glycinyl, P-serinyl, P-threoninyl, P-cysteinyl, P-tyrosinyl, P-asparaginyl, P-glutaminyl, P-aspartoyl, P-glutaroyl, P-lysinyl, P-argininyl eller B-histidinyl. Når betegnelsen aminosyre blir anvendt, er den ansett å være en spesifikk og uavhengig beskrivelse av hver av esterene av a-, P-, y- eller 8-glycin, alanin, valin, leucin, isoleucin, metionin, fenylalanin, tryptofan, prolin, serin, threonin, cystein, tyrosin, asparagin, glutamin, aspartat, glutamat, lysin, arginin og histidin i D- og L-konfigurasjonene.

Betegnelsen "vert," som blir anvendt heri, referer til en unicellulær eller multicellulær organisme hvori viruset kan replikere, omfattende cellelinjer og dyr, og fortrinnsvis et menneske. Alterativt kan verten bære en del av virusgenomet, hvis replikasjon eller funksjoner kan endres ved forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Betegnelsen vert referer spesifikt til infiserte celler, celler transfektert med hele eller del av virusgenomet, og dyr, spesielt primater og mennesker. I de fleste dyreapplikasjoner ifølge den foreliggende oppfinnelse er verten en menneskepasient. Veterinærapplikasjoner er i visse indikasjoner imidlertid klart foregrepet ved den foreliggende oppfinnelse.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabelt salt eller prodroge" blir anvendt gjennom beskrivelsen til å beskrive enhver farmasøytisk akseptabel form (slik som en ester, fosfatester, salt av en ester eller en beslektet gruppe) av en forbindelse som, etter administrering til en pasient, gir den aktive forbindelse. Farmasøytisk akseptable salter innbefatter slike som er avledet fra farmasøytisk akseptable uorganiske eller organiske baser og syrer. Egnete salter innbefatter slike som er avledet fra alkalimetaller slik som kalium og natrium, jordalkalinmetaller slik som kalsium og magnesium, blant mange andre syrer velkjent på det farmasøytiske området. Farmasøytisk akseptable promedikamenter referer til en forbindelse som blir metabolisert, for eksempel hydrolysert eller oksidert, i verten under dannelse av forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Typiske eksempler på promedikamenter innbefatter forbindelser som har biologisk labile beskyttelsesgrupper på en funksjonell rest i den aktive forbindelse. Promedikamenter innbefatter forbindelser som kan oksideres, reduseres, amineres, deamineres, hydroksyleres, dehydroksyleres, hydrolyseres, dehydrolyseres, alkyleres, dealkyleres, acyleres, deacyleres, fosforyleres, defosforyleres under dannelse av den aktive forbindelse.

I. Aktiv forbindelse og fysiologisk akseptable derivater og salter derav

Et (2'/?)-2'-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav tilveiebringes med strukturen:

hvori Base referer til en naturlig forekommende eller modifisert purin- eller pyrimidin-base; X er O, S, CH2, Se, NH, N-alkyl, CHW, C(W)2, hvori W er F, Cl, Br, eller I;

R 1 og R 7er uavhengig H, fosfat, herunder monofosfat, difosfat,

trifosfat, eller en stabilisert fosfat-prodroge, H-fosfonat, herunder stabiliserte H-fosfonater, acyl, herunder eventuelt substituert fenyl og lavere acyl, alkyl, herunder lavere-alkyl, O-substituert karboksyalkylamino eller dens peptidderivater, sulfonatester, herunder alkyl- eller arylalkylsulfonyl, herunder metansulfonyl, og bensyl, hvori fenylgruppen eventuelt er substituert, et lipid, herunder et fosfolipid, en L- eller D-aminosyre, et karbohydrat, et peptid, et cholesterol, eller andre farmasøytisk akseptable avgangsgrupper, som når de blir administrert in vivo, er i stand til å gi en forbindelse hvori R<1>er H eller fosfat; R<2>er OH eller fosfat; R<1>ogR<2>eller R7 kan også være knyttet til en syklisk fosfatgruppe; og

R2 og R2 er uavhengig H, C1.4alkyl, C1.4alkenyl, C1.4alkynyl, vinyl,

N3, CN, Cl, Br, F, I, N02)C(0)0(C,.4alkyl), C(0)0(C,.4alkyl), C(0)0(C 1.4 alkynyl), C(0)0(C,.4alkenyl), 0(CM acyl), 0(Ci_4alkyl), 0(C|.4alkenyl), S(CM acyl), S(C].4alkyl), S(d.4alkynyl), S(Ci-4alkenyl), SO(C,.4acyl), SO(CM alkyl), SO(Cm alkynyl), SO(CM alkenyl), S02(Ci_4acyl), S02(CM alkyl), S02(C|.4alkynyl), S02(CM alkenyl), 03S(CM acyl), 03S(Cm alkyl), 03S(CM alkenyl), NH2, NH(CM alkyl), NH(C,.4alkenyl), NH(C,.4alkynyl), NH(CM acyl), N(CM alkyl)2, N(Ci-ig acyl)2, hvori alkyl, alkynyl, alkenyl og vinyl er eventuelt substituert med N3, CN, ett til tre halogen (Cl, Br, F, I), N02jC(0)0(C,.4alkyl), C(0)0(C,.4alkyl), C(0)0(CM alkynyl), C(0)0(C,.4alkenyl), 0(CM acyl), 0(C|.4alkyl), 0(CM alkenyl), S(CM acyl), S(Ci.4alkyl), S(Ci.4alkynyl), S(C,.4alkenyl), SO(CM acyl), SO(CM alkyl), SO(C,.4alkynyl), SO(C,.4alkenyl), S02(Ci-4acyl), S02(Ci-4alkyl), S02(C,.4alkynyl), S02(C,.4alkenyl), 03S(CM acyl), 03S(Ci-4alkyl), 03S(C,.4alkenyl), NH2, NH(C,.4alkyl), NH(C,.4alkenyl), NH(CM alkynyl), NH(Ci.4acyl), N(CM alkyl)2, N(C,.4acyl)2, OR7 ', Rz 9 og R 9'kan være knyttet sammen under dannelse av en vinyl eventuelt substituert med en eller to av N3, CN, Cl, Br, F, I, N02; og

R6 er en eventuelt substituert alkyl (herunder lavere-alkyl), cyano (CN), CH3, OCH3, OCH2CH3, hydroksymetyl (CH2OH), fluormetyl (CH2F), azido (N3), CHCN, CH2N3, CH2NH2, CH2NHCH3, CH2N(CH3)2, alkyn (eventuelt substituert), eller fluor.

I en andre utførelsesform tilveiebringes et (2'i?)-2'-deoksy-2,-fluor-2,-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen:

hvori Base, R<1>, R<2>, R2',R6og R7 er som definert ovenfor.

En tredje utførelsesform tilveiebringer et (2,i?)-2,-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori X, R 1 , R 9 ' R 9' , R (\ og R *7er som definert ovenfor, og Base er valgt fra

Y er N eller CH;

R<3>, R<4>og R<5>er uavhengig H, halogen (omfattende F, Cl, Br, I), OH,

OR', SH, SR', NH2, NHR', NR'2, lavere-alkyl med Ci-C6, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkyl med C1-C6slik som CF3og CH2CH2F, lavere-alkenyl med C2-C6slik som CH=CH2, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkenyl med C2-C6slik som CH=CHC1, CH=CHBr og CH=CHI, lavere-alkynyl med C2-C6slik som C^CH, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkynyl med C2-C6, lavere-alkoksy med C1-C6slik som CH2OH og CH2CH2OH, halogenert (F, Cl, Br, I) lavere-alkoksy med d-C6, C02H, C02R', CONH2, CONHR', CONR'2, CH=CHC02H, CH=CHC02R';

R' er en eventuelt substituert alkyl med C1-C12(særlig når denne alkyl er en aminosyrerest), sykloalkyl, eventuelt substituert alkynyl med C2-C6, eventuelt substituert lavere-alkenyl med C2-C6, eller eventuelt substituert acyl.

I en fjerde utførelsesform tilveiebringes et (2'i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori Base er valgt fra

og, hvori R<1>, R<2>, R<2>', R3, R<4>, R<5>, R6 og Y er som definert ovenfor.

En femte utførelsesform tilveiebringer et (2'i?)-2,-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen:

hvori Base referer til en naturlig forekommende eller modifisert

purin- eller pyrimidin-base;

R7 er uavhengig H, fosfat, herunder monofosfat, difosfat, trifosfat,

eller en stabilisert fosfat-prodroge, H-fosfonat, herunder stabiliserte H-fosfonater, acyl, herunder eventuelt substituert fenyl og lavere acyl, alkyl, herunder lavere-alkyl, O-substituert karboksyalkylamino eller dens peptidderivater, sulfonatester, herunder alkyl- eller arylalkylsulfonyl, herunder

metansulfonyl, og bensyl hvori fenylgruppen er eventuelt substituert, et lipid, herunder et fosfolipid, en L- eller D-aminosyre, et karbohydrat, et peptid, et cholesterol, eller annen farmasøytisk akseptabel avgangsgruppe som ved administrering in vivo er i stand til å gi en forbindelse hvori R<1>eller R<7>er uavhengig H eller fosfat; R<1>og R<7>kan også være sammenknyttet med syklisk fosfatgruppe; og

hvori X og R<1>er som definert ovenfor.

I en sjette utførelsesform tilveiebringes et (2'i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen:

hvori Base referer til en naturlig forekommende eller modifisert

purin- eller pyrimidin-base; og

hvori R<1>og R<7>er som definert ovenfor.

En syvende utførelsesform tilveiebringer et (2,i?)-2'-deoksy-2,-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori Base er valgt fra

og hvori X, Y, R<1>,R3,R4,R5, R7 og R'er som definert ovenfor.

I en åttende utførelsesform tilveiebringes et (2'J?)-2'-deoksy-2,-fluor-2,-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori Base er valgt fra

og, hvori Y, R.', R3,R4,R5, R7 og R' er som definert ovenfor.

En niende utførelsesform tilveiebringer et (2<7>?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori Base er:

og hvori X er definert som ovenfor, R<1>er H, R<2>er OH, R<2>' er H, R<3>er H,

R<4>er NH2eller OH, og R6 er H.

I en tiende utførelsesform tilveiebringes et (2'i2)-2,-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori Base er:

og hvori R<1>er H, R<2>er OH, R2' er H, R3 er H, R<4>er NH2eller OH, og R<6>er H.

En ellevte utførelsesform tilveiebringer et (2'i?)-2,-deoksy-2,-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori Base er:

og hvori X er definert som ovenfor, R<1>er H, R<3>er H, R<4>er NH2eller OH, R<6>er H, og R<7>er H.

I en tolvte utførelsesform tilveiebringes et (2'Æ)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen: hvori Base er:

og hvori R<1>er H, R<3>er H, R<4>er NH2eller OH, og R7 er H.

En trettende utførelsesform tilveiebringer et (2'i?)-2'-deoksy-2,-fluor-2'-C-metyl-nukleosid eller dets farmasøytisk akseptable salt eller promedikament derav med strukturen:

I en fjortende utførelsesform tilveiebringes et (2,i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid, dets farmasøytisk akseptable salt eller produkt derav med strukturen:

hvori X,R1, R6 og R<7>er som definert ovenfor.

I en femtende utførelsesform tilveiebringes et (2,i?)-2,-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid, dets farmasøytisk akseptable salt eller produkt derav med strukturen:

hvoriR<1>, R6 og R<7>er som definert ovenfor.

I en sekstende utførelsesform tilveiebringes et (2'Æ)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid, dets farmasøytisk akseptable salt eller produkt derav med strukturen:

I en syttende utførelsesform tilveiebringes et (2'i?)-2,-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid, dets farmasøytisk akseptable salt eller produkt derav med strukturen:

hvori X og R<1>er som definert ovenfor.

I en attende utførelsesform tilveiebringes et (2'i?)-2'-deoksy-2,-fluor-2,-C-metyl-nukleosid, dets farmasøytisk akseptable salt eller produkt derav med strukturen:

I en nittende utførelsesform tilveiebringes et (2<7>?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid, dets farmasøytisk akseptable salt eller produkt derav med strukturen:

hvori X og R<1>er som definert ovenfor.

I en tyvende utførelsesform tilveiebringes et (2<7>2)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid, dets farmasøytisk akseptable salt eller produkt derav med strukturen:

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også 5'-trifosfat-trifosforsyre-ester-derivater av 5'-hydroksyl-gruppen i en nukleosidforbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse som har den følgende generelle strukturformel:

hvori Base, X, R 9 , R 9' , og R f\ er som definert som ovenfor.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også ment å innbefatte farmasøytisk akseptable salter av trifosfatesteren så vel som farmasøytisk akseptable salter av henholdsvis 5'-difosfat- og 5'-monofosfatester-derivater med de følgende strukturformler.

hvori Base, X,R2, R2 og R6 er som definert ovenfor.

Videre ikke-begrensende eksempler på fosforsyrederivater er nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse som er vist nedenfor:

Den foreliggende oppfinnelse omfatter også at ethvert fosfat-nukleosid-derivat kan innbefatte et 5'-(S-acyl-2-tioetyl)fosfat eller "SATE" mono- eller di-ester-derivat av 5'-monofosfatene.

Alternative utførelsesformer er også påtenkt hvori N-4 aminogruppen i et fosfatnukleosid-derivat kan være erstattet med H, F, Cl, Br eller I.

Ytterligere utførelsesformer innbefatter 3'- og/eller 5'-promedikamenter som beskrevet i nærmere detalj heri.

I de forskjellige utførelsesformer er de fluorerte derivater foretrukne. Fluor er ansett som "isostert" med hydrogen på grunn av dets størrelse (Van der Waals radier for H er 1,20Å og for F 1,35Å). Imidlertid er atomvekten (18,998) og elektronegativiteten til fluor (4,0 [Pauling's scale], 4,000 [Sanderson's scale]) mer lik oksygen (3,5 [Pauling]. 3,654 [Sanderson]) enn hydrogen (2,1 [Pauling], 2,592 [Sanderson]) (March, J., "Advances in Organic Chemistry: Reactions, Mechanisms, and Structure" Third edition, 1985, s. 14., Wiley Interscience, New York). Fluor er kjent for å være i stand til å danne en hydrogenbinding, men til forskjell fra en hydroksyl-gruppe (som kan virke både som proton-akseptor og proton-donator) virker fluor bare som en proton-akseptor. På den annen side kan 2'-fluor-r/éønukleosider betraktes som analoger av både ribonukleosider og deoksynukleosider. De kan bedre erkjennes med virus-RNA-polymerase på trifosfat-nivået enn ved vert- RNA-polymerase som således selektivt inhiberer virusenzymet.

II. Farmasøytisk akseptable salter og prodroger

I tilfeller hvor forbindelser er tilstrekkelig basiske eller sure til å danne stabile ikke-toksiske syre- eller basesalter, kan administrering av forbindelsen som et farmasøytisk akseptabelt salt være egnet. Farmasøytisk akseptable salter innbefatter slike som er dannet med farmasøytisk akseptable uorganiske eller organiske baser og syrer. Egnete salter innbefatter slike som er dannet med alkalimetaller slik som kalium og natrium, jordalkalimetaller slik som kalsium og magnesium, blant mange andre syrer som er velkjente på det farmasøytiske området. Spesielt er eksempler på farmasøytisk akseptable salter organiske syreaddisjonssalter dannet med syrer, som danner et fysiologisk akseptabelt anion, for eksempel tosylat, metansulfonat, acetat, sitrat, malonat, tartarat, succinat, bensoat, askorbat, a-ketoglutarat, og a-glyserofosfat. Egnete uorganiske salter kan også dannes omfattende sulfat-, nitrat-, bikarbonat- og karbonatsalter.

Farmasøytisk akseptable salter kan oppnås ved bruk av standardprosedyrer som er velkjente på området, for eksempel ved omsetning av en tilstrekkelig basisk forbindelse slik som et amin med en egnet syre, hvilket gir et fysiologisk akseptabelt anion. Alkalimetal (for eksempel, natrium, kalium eller litium) eller jordalkalimetal(for eksempel kalsium)salter av karboksyl syrer kan også fremstilles.

Alle nukleosidene beskrevet heri kan administreres som en nukleotid-promedikament for økning av aktiviteten, biotilgjengeligheten, stabiliteten eller ellers endre egenskapene til nukleosidene. Flere nukleotid-prodroge-ligander er kjente. Generelt vil alkylering, acylering eller annen lipofil modifikasjon av mono-, di- eller trifosfatet av nukleosidet øke stabiliteten av nukleotidet. Eksempler på substituentgrupper som kan erstatte ett eller flere hydrogener på fosfatresten er alkyl, aryl, steroider, karbohydrater, herunder sukkere, 1,2-diacylglyserol og alkoholer. Mange er beskrevet i R. Jones og N. Bischofberger, Antivirus Research, 27 (1995) 1-17. Hver av disse kan anvendes i kombinasjon med de omtalte nukleosider for å oppnå en ønsket virkning.

Det aktive nukleosid kan også tilveiebringes som et 5'-fosfoeterlipid eller et 5'-eterlipid som omtalt i de følgende referanser, som er inntatt som referanse heri: Kucera, L.S., N. lyer, E. Leake, A. Raben, Modest E.K., D.L.W., og C. Piantadosi. 1990. "New membrane-interactiv ether lipid analogs that inhibit infectious HIV-1 production and induce defective virus formation." AIDS Res. Hum. Retro Virus. 6:491-501; Piantadosi, C, J. Marasco C.J., S.L. Morris-Natschke, K.L. Meyer, F. Gumus, J.R. Surles, K.S. Ishaq, L.S. Kucera, N. lyer, CA. Wallen, S. Piantadosi, og E.J. Modest. 1991. "Synthesis and evaluation of novel ether lipid nucleoside conjugates for anti-HIV activity." J. Med. Chem. 34:1408.1414; Hosteller, K.Y., D.D. Richman, D.A. Carson, L.M. Stuhmiller, G.M. T. van Wijk, and H. van den Bosch. 1992. "Greatly enhanced inhibition of human immunodeficiency virus type 1 replication in CEM and HT4-6C cells by 3'-deoxythymidine diphosphate dimyristoylglycerol, a lipid prodrug of 3'-deoxythymidine." Antimicrob. Agents Chemother. 36:2025.2029; Hosetler, K.Y., L.M. Stuhmiller, H.B. Lenting, H. van den Bosch, and D.D. Richman, 1990. "Synthesis and antiretroviral activity of phospholipid analogs of azidothymidine and other antiviral nucleosides." J. Biol. Chem. 265:61127.

Ikke-begrensende eksempler på U.S. patenter som omtaler egnete lipofile substituenter som kan være kovalent innsatt i nukleosidene, fortrinnsvis i 5'-OH-stillingen til nukleosidet, eller lipofile preparater, innbefatter U.S. Patent Nos. 5,149,794; 5,194,654; 5,223,263; 5,256,641; 5,411,947; 5,463,092; 5,543,389; 5,543,390; 5,543,391; og 5,554,728, som alle er inntatt heri som referanse. Utenlandske patentsøknader som beskriver lipofile substituenter som kan være knyttet til nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse, eller lipofile preparater, innbefatter WO 89/02733, W0 90/00555, W0 91/16920, W0 91/18914, W0 93/00910, W0 94/26273, W0 96/15132, EP 0 350 287, EP 93917054,4, og W0 91/19721.

III. Farmasøytiske blandinger

Farmasøytiske blandinger basert på en (3-D- eller Ø-L-forbindelse omtalt heri eller dens farmasøytisk akseptable salt eller promedikament kan fremstilles i en terapeutisk effektiv mengde for behandling av en F/av/v/r/fiafe-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon, eventuelt i kombinasjon med et farmasøytisk akseptabelt additiv, bærer eller eksipient. Den terapeutisk effektive mengde kan variere med infeksjonen eller tilstanden som skal behandles, dens grad, behandlingsopplegget som skal anvendes, farmakokinetikken til agenset som blir anvendt, så vel som pasienten som blir behandlet.

I et aspekt i henhold til den foreliggende oppfinnelse blir forbindelsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis formulert i en blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer. Generelt er det å foretrekke å administere den farmasøytiske blanding i oralt administrerbar form, men formuleringer kan administreres gjennom parenteral, intravenøs, intramuskulær, transdermal, buccal, subkutan, suppositorium eller annen vei. Intravenøse og intramuskulære formuleringer blir fortrinnsvis administrert i sterilt saltvann. En fagmann på området kan modifisere formuleringen innenfor det som er angitt i beskrivelsen for å frembringe mange formuleringer for en spesiell administreringsvei uten å gjøre blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse ustabile eller bringe deres terapeutiske aktivitet i fare. Spesielt kan en modifikasjon av en ønsket forbindelse for å gjøre den mer løselig i vann eller annen bærer for eksempel lett oppnås ved rutinemessig modifikasjon (saltformulering, forestring, etc.).

I visse farmasøytiske doseformer er prodrogeformen av forbindelsen, spesielt, herunder acylert (acetylert eller annet) og eterderivater, fosfatestere og forskjellige saltformer av de foreliggende forbindelser, foretrukne. En fagmann på området vil vite hvordan den foreliggende forbindelse lett skal modifiseres til en prodrogeform for å gjøre avgivelsen av aktiv forbindelse til et målsøkt sete innenfor vertsorganismen eller pasienten lettere. Fagmannen vil også benytte seg av fordelaktige farmakokinetiske parametere av prodrogeformen, hvor det er mulig, ved avgivelsen av den ønskete forbindelse til et målsøkt sete innenfor vertsorganismen eller pasienten for å maksimere den tilsiktete virkning av forbindelsen i behandlingen av en F/av/v/r/cfae-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon.

Mengden av forbindelse som inngår i terapeutisk aktive formuleringer i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er en effektiv mengde for behandling av infeksjonen eller tilstanden, i foretrukne utførelsesformer, en Flaviviridae-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon. Generelt ligger en terapeutisk effektiv mengde av den foreliggende forbindelse i farmasøytisk doseform vanligvis fra omtrent 50 mg til omtrent 2000 mg eller mer, avhengig av forbindelsen som blir anvendt, tilstanden eller infeksjonen som blir behandlet og administreringsveien. For formål med den foreliggende oppfinnelse faller en profylaktisk eller preventivt effektiv mengde av blandingene i henhold til den foreliggende oppfinnelse innenfor det samme konsentrasjonsområde som angitt ovenfor for terapeutisk effektiv mengde og er vanligvis den samme som en terapeutisk effektiv mengde.

Administrering av den aktive forbindelse kan være fra kontinuerlig (intravenøse drypp) til flere orale administreringer pr. dag (for eksempel, Q.I.D., B.I.D., etc.) og kan innbefatte oral, topisk, parenteral, intramuskulær, intravenøs, subkutan, transdermal (som kan innbefatte et gjennomtrengningsøkningsmiddel), buccal og suppositorium-administrering, blant andre veier for administrering. Enterisk belagte orale tabletter kan også anvendes for å øke biotilgjengelighet og stabilitet av forbindelsene fra en oral administreringsvei. Den mest effektive doseform vil avhenge av farmakokinetikkene av det enkelte valgte agens, så vel som sykdomsgraden til pasienten. Orale doseformer er særlig foretrukne på grunn av lett administrering og sikte på gunstig pasienttoleranse.

For å fremstille de farmasøytiske blandinger i henhold til den foreliggende oppfinnelse blir en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere av forbindelsene i henhold til den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis blandet med en farmasøytisk akseptabel bærer i henhold til vanlige farmasøytiske formuleringsteknikker for å fremstille en dose. En bærer kan ha en lang rekke av former avhengig av preparatformen som er ønsket for administrering, f.eks., oral eller parenteral. Ved fremstilling av farmasøytiske blandinger i oral doseform, kan ethvert av de vanlige farmasøytiske medier anvendes. Således kan for flytende orale preparater slike som suspensjoner, eliksirer og løsninger, egnete bærere og additiver omfattende vann, glykoler, oljer, alkoholer, smaksmidler, preserveringsmidler, fargemidler og liknende anvendes. For faste orale preparater slik som pulvere, tabletter, kapsler, og for faste preparater slik som suppositorier, kan egnete bærere og additiver innbefatte stivelser, sukkerbærere, slik som dekstrose, mannitol, laktose og beslektete bærere, fortynningsmidler, granuleringsmidler, smøremidler, bindemidler, sprengningsmidler og liknende anvendes. Om ønsket kan tablettene eller kapslene belegges enterisk for vedvarende frigjøring ved standard-teknikker. Anvendelsen av disse doseformer kan signifikant øke biotilgjengeligheten av forbindelsene i pasienten.

For parenterale formuleringer vil bæreren vanligvis omfatte sterilt vann eller vandig natriumkloridløsning, selv om andre ingredienser, herunder slike som hjelper dispergering, også inngå. Hvor sterilt vann skal anvendes og holdes sterilt, må blandingene og bærerene også steriliseres. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles, i hvilket tilfelle egnete flytende bærere, oppslemmingsmidler og liknende kan anvendes.

Liposomale suspensjoner (innbefattet liposomer målsøkende knyttet til virusantigener) kan også fremstilles ved vanlige metoder for å fremstille farmasøytisk akseptable bærere. Dette kan være hensiktsmessig for avgivelsen av fri nukleosider, acyl-nukleosider eller fosfatester-prodroge-former av nukleosidforbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

I særlig foretrukne utførelsesformer i henhold til den foreliggende

oppfinnelse blir forbindelsene og blandinger anvendt til å behandle, forhindre eller forsinke starten av en Flaviviridae- mfeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon. De foreliggende forbindelser blir fortrinnsvis administrert oralt, men kan administreres parenteralt, topisk eller i suppositoriumform.

Forbindelsene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan på grunn av deres lave toksisitet for vertceller i visse tilfeller med fordel anvendes profylaktisk for å forhindre en F/av/v/V/Vfoe-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon eller for å forhindre opptreden av kliniske symptomer assosiert med virusinfeksjonen eller tilstanden. Således omfatter foreliggende oppfinnelse også metoder for profylaktisk behandling av virusinfeksjon, og spesielt en F/avzv/ncfae-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon. I dette aspekt i henhold til den foreliggende oppfinnelse blir de foreliggende blandinger anvendt til å forhindre eller forsinke starten av en Flaviviridae- m' feks] on, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon. Denne profylaktiske metode består av administrering til en pasient med behov for slik behandling, eller som er i fare for utvikling av viruset eller tilstanden, av en mengde av en forbindelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse som er effektiv for lindring, forhindring av eller forsinke starten av virusinfeksjonen eller tilstanden. I den profylaktiske behandling i henhold til den foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at antivirusforbindelsen som anvendes bør ha lav toksisitet og fortrinnsvis være ikke-toksisk for pasienten. Det er særlig foretrukket i dette aspekt av den foreliggende oppfinnelse at forbindelsen som blir anvendt bør være maksimalt effektiv mot viruset eller tilstanden og bør vise et minimum av toksisitet for pasienten. I tilfellet en Flaviviridae- mfeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus-, gulfebervirus- og en rhinovirus-infeksjon, kan forbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som kan anvendes til å behandle disse sykdomstilstander, administreres innenfor det samme doseområde for terapeutisk behandling (dvs., omtrent 250 mikrogram opp til 1 gram eller mer fra én til fire ganger pr. dag for en oral doseform) som et profylaktisk middel til å forhindre formeringen av virusinfeksjonen, eller alterativt til å prolongere begynnelsen av virusinfeksjonen, som manifester seg i kliniske symptomer.

I tillegg kan forbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse administreres i kombinasjon eller alternering med ett eller flere antivirusmidler, herunder andre forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse. Visse forbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan være effektive for økning av den biologiske aktivitet av visse midler i henhold til den foreliggende oppfinnelse ved redusering av metabolismen, katabolismen eller inaktiveringen av andre forbindelser og som sådanne co-administreres for denne tilsiktete virkning.

IV. Stereoisomeri og polymorfi

Det er klart at nukleosider ifølge den foreliggende oppfinnelse har flere chirale sentere og kan foreligge i og isoleres i optisk aktive og racemiske former. Noen forbindelser kan vise polymorfi. Det skal være klart at den foreliggende oppfinnelse omfatter enhver racemisk, optisk aktiv, diastereomer, polymorf, eller stereoisomer form eller blandinger derav av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, som har anvendelige egenskaper beskrevet heri. Det er velkjent på området hvordan optisk aktive former fremstilles (for eksempel, ved spaltning av den racemiske form ved omkrystalliserings-teknikker, ved syntese fra optisk aktive utgangsmaterialer, ved chiral syntese, eller ved kromatografisk atskillelse ved bruk av en chiral stationær fase).

Karboner i nukleosidet er chirale, deres ikke-hydrogen-substituenter (henholdsvis basen og CHOR-gruppene) kan være enten cis (på den samme side) eller trans (på motsatte sider) i forhold til sukkerringsystemet. De fire optiske isomere er derfor representert ved de følgende konfigurasjoner (når sukkerresten orienteres i et horisontalt plan slik at oksygenatomet er bakut): cis (med begge grupper "opp", som svarer til konfigurasjonen til naturlig forekommende P-D-nukleosider), cis (med begge grupper "ned", som er en ikke-naturlig forekommende P-L-konfigurasjon), trans (med C2'-substituenten "opp" og C4'-substituenten "ned"), og trans (med C2'-substituenten "ned" og C4'-substituenten "opp"). "D-nukleosidene" er cw-nukleosider i en naturlig konfigurasjon og "L-nukleosidene" er cw-nukleosider i den ikke-naturlig forekommende konfigurasjon.

Likeledes er de fleste aminosyrer chirale (betegnet som L eller D, hvori L-enantiomeren er den naturlig forekommende konfigurasjon) og kan foreligge som separate enantiomerer.

Eksempler på metoder som gir optisk aktive materialer er kjent på området og omfatter minst de følgende.

i) fysikalsk atskillelse av krystaller - en teknikk hvorved makroskopiske krystaller av de enkelte enantiomerer blir manuelt atskilt. Denne teknikk kan anvendes hvis krystaller av de separate enantiomerer foreligger, dvs., materialet er et konglomerat, og krystallene er visuelt forskjellige;

ii) simultan krystallisering - en teknikk hvorved de enkelte enantiomerer blir separat krystallisert fra en løsning av racematet, bare mulig hvis den siste er et konglomerat i fast stofftilstand;

iii) enzymatiske spaltnin<g>er - en teknikk med delvis eller fullstendig atskillelse av et racemat i kraft av forskjellige reaksjonshastigheter for enantiomerene med et enzym;

iv) enzymatisk asymmetrisk syntese - en synteseteknikk hvorved minst ett trinn i syntesen anvender en enzymatisk reaksjon, hvilket gir en enantiomert ren eller anriket syntetisk forløper for den ønskete enantiomer;

v) kjemisk asymmetrisk syntese - en synteseteknikk hvorved den ønskete enantiomer syntetiseres fra en achiral forløper under betingelser som gir asymmetry (dvs., chiralitet) hos produktet, hvilket kan oppnås ved bruk av chirale katalysatorer eller chirale hjelpemidler;

vi) diastereomere separasjoner - en teknikk hvorved en racemisk forbindelse blir omsatt med et enantiomert rent reagens (det chirale hjelpemiddel) som omdanner de enkelte enantiomerer til diastereomerer. De resulterende diastereomerer blir deretter separert ved kromatografi eller krystallisering i kraft av deres nå mer distinkte strukturelle forskjeller og det chirale hjelpemiddel senere fjernet, hvilket gir den ønskete enantiomer;

vii) første- og andre- ordens asymmetriske transformasjoner - en teknikk hvorved diastereomere fra racematet ekvilibrerer og gir en overvekt i løsning av diastereomeren fra den ønskete enantiomer eller hvor foretrukket krystallisering av diastereomeren fra den ønskete enantiomer forskyver likevekten slik at alt materialet etter hvert i prinsippet blir omdannet til den krystallinske diastereomer fra den ønskete enantiomer. Den ønskete enantiomer blir deretter frigjort fra diastereomeren;

viii) kinetiske spaltninger - denne teknikk referer til oppnåelsen av delvis eller fullstendig spaltning av et racemat (eller av en videre spaltning av en delvis spaltet forbindelse) i kraft av ulike reaksjonshastigheter av enantiomereren med et chiralt, ikke-racemisk reagens eller katalysator under kinetiske betingelser;

ix) enantiospesifikk syntese fra ikke- racemiske forløpere - en synteseteknikk hvorved den ønskete enantiomer oppnås fra ikke-chirale utgangsmaterialer og hvor den stereokjemi ske integritet er ikke eller er bare minimalt skadet i løpet av syntesen;

x) chiral væskekromatoerafl - en teknikk hvorved enantiomerene av et racemat blir separert i en flytende mobil fase i kraft av deres forskjellige interaksjoner med en stasjonær fase. Den stasjonære fase kan være laget av chiralt materiale eller den mobile fase kan inneholde et ytterligere chiralt materiale for å frembringe de forskjellige interaksjoner;

xi) chiral gasskromatografi - en teknikk hvorved racematet blir flyktiggjort og enantiomerer blir separert i kraft av deres ulike interaksjoner i den mobile gassfase med en kolonne inneholdende en fiksert ikke-racemisk chiral adsorbentfase;

xii) ekstraksion med chirale løsningsmidler - en teknikk hvorved enantiomerene blir separert i kraft av foretrukket oppløsning av en enantiomer i et spesielt chiralt løsningsmiddel;

xiii) transport gjennom chirale membraner - en teknikk hvorved et racemat blir plassert i kontakt med en tynn membranbarriere. Barrieren skiller typisk to blandbare fluider, en inneholdende racematet, og en drivende kraft slik som konsentrasjons- eller trykkforskjeller forårsaker foretrukket transport gjennom membranbarrieren. Atskillelse oppstår som et resultat av den ikke-racemiske chirale natur av membranen som bare tillater én enantiomer av racematet å gå gjennom.

Chiral kromatografi, herunder simulert bevegende sjiktkromatografi, blir anvendt i én utførelsesform. En lang rekke av chirale stasjonære faser er kommersielt tilgjengelige.

Noen av forbindelsene beskrevet heri inneholder olefiniske dobbeltbindinger, og med mindre annet er spesifisert, er det ment å omfatte både E- og Z-geometriske isomere.

I tillegg kan noen av nukleosidene beskrevet heri foreligge som tautomere, slik som keto-enol-tautomerer. De enkelte tautomerer så vel som blandinger derav er ment å være omfattet innenfor forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse som illustrert nedenfor.

Et (2,/?)-2'-deoksy-2,-fluor-2'-C-metylcytidin:

Et (2,i?)-2'-deoksy-2,-fluor-2,-C-metylguanosin:

Et (27?)-2-amino-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyladenosin:

I hvert eksempel ovenfor er den første tegnete struktur den foretrukne form.

V. Promedikamenter og derivater

Den aktive forbindelse kan administreres som ethvert salt eller promedikament som etter administrering til resipienten er i stand til å gi stamforbindelsen direkte eller indirekte, eller som selv viser aktivitet. Ikke-begrensende eksempler er de farmasøytisk akseptable salter (alterativt referert til som "fysiologisk akseptable salter"), og en forbindelse som har blitt alkylert, acylert, eller på annen måte modifisert i 5'-stilling, eller på purin- eller pyrimidin-basen (en type "farmasøytisk akseptabel prodroge"). Videre kan modifikasjonene påvirke den biologiske aktivteten til forbindelsen, i noen tilfeller øke aktiviteten utover stamforbindelsens. Dette kan lett fastslåes ved fremstilling av saltet eller prodrogen og testing av dens antivirusaktivitet i henhold til metodene beskrevet heri, eller andre metoder kjent for fagfolk på området.

Farmasøytisk akseptable salter

I tilfeller hvor forbindelser er tilstrekkelig basiske eller sure til å danne stabile ikke-toksiske syre- eller basesalter, kan administrering av forbindelsen som et farmasøytisk akseptabelt salt være hensiktsmessig. Eksempler på farmasøytisk akseptable salter er organiske syreaddisjonssalter dannet ved tilsetning av syrer som danner et fysiologisk akseptabelt anion, for eksempel, tosylat, metansulfonat, acetat, sitrat, malonat, tartarat, succinat, bensoat, askorbat, a-ketoglutarat, a-glyserofosfat, formiat, fumarat, propionat, glykolat, laktat, pyruvat, oksalat, maleat, og salisylat. Egnete uorganiske salter kan også dannes omfattende sulfat, nitrat, bikarbonat, karbonatsalter, hydrobromat og fosforsyre. I en foretrukket utførelsesform er saltet et mono- eller dihydrokloridsalt.

Farmasøytisk akseptable salter kan oppnåes ved bruk av standardprosedyrer som er velkjente på området, for eksempel ved omsetning av en tilstrekkelig basisk forbindelse slik som et amin med en egnet syre, hvilket gir et fysiologisk akseptabelt anion. Alkalimetal(for eksempel, natrium, kalium eller litium)- eller jordalkalimetall(for eksempel kalsium)salter av karboksylsyrer kan også fremstilles. I én utførelsesform er saltet et hydroklorid-, hydrobromid- eller mesylatsalt av forbindelsen. I en annen utførelsesform er det farmasøytisk akseptable salt et dihydroklorid-, dihydrobromid-, eller dimesylatsalt.

Nukleotid- prodrogeformuleringer

Nukleosidene beskrevet heri kan administreres som en nukleotid-promedikament for økning av aktiviteten, biotilgjengeligheten, stabiliteten eller på annen måte endre egenskapene til nukleosidene. Flere nukleotid-prodrogeligander er kjente. Generelt reduserer alkylering, acylering eller annen lipofil modifikasjon av mono-, di- eller trifosfatet av nukleosidet polaritet og muliggjør inntrengning i celler. Eksempler på substituentgrupper som kan erstatte ett eller flere hydrogener på fosfatresten er alkyl, aryl, steroider, karbohydrater, herunder sukkere, 1,2-diacylglyserol og alkoholer. Mange er beskrevet i R. Jones og N. Bischofsberger, Antivirus Research, 1995, 27:1-17. Hver av disse kan anvendes i kombinasjon med de omtalte nukleosider for å oppnå en ønsket virkning.

I en alternativ utførelsesform avgis nukleosidet som et fosfonat eller et SATE-derivat.

Det aktive nukleosid kan også tilveiebringes som et 2'-, 3 - og/eller 5-fosfoeterlipid eller et 2'-, 3'- og/eller 5'-eter-lipid. Ikke-begrensende eksempler er beskrevet og innbefatter de følgende referanser, som er inntatt som referanse heri: Kucera, L.S., N. lyer, E. Leake, A. Raben, Modest E.K., D.L.W., and C. Piantadosi. 1990. "Novel membrane-interactive ether lipid analogs that inhibit infectious HIV-1 production and induce defective virus formation." AIDS Res. Hum. Retro Viruses. 6:491-501; Piantadosi, C, J. Marasco C.J., S.L. Morris-Natschke, K.L. Meyer, F. Gumus, J.R. Surles, K.S. Ishaq, L.S. Kucera, N. lyer, CA. Wallen, S. Piantadosi, and E.J. Modest. 1991. "Synthesis and evaluation of novel ether lipid nucleoside conjugates for anti-HIV activity." J. Med Chem. 34:1408.1414; Hosteller, K.Y., D.D. Richman, D.A. Carson, L.M. Stuhmiller, G.M. T. van Wijk, and H. van den Bosch. 1992. "Greatly enhanced inhibition of human immunodeficiency virus type 1 replication in CEM and HT4-6C cells by 3'-deoxythymine diphosphate dimyristoylglycerol, a lipid prodrug of 3,-deoxythymine." Antlnzicrob. Agents Chemother. 36:2025.2029; Hosetler, K.Y., L.M. Stuhmiller, H.B. Lenting, H. van den Bosch, and D.D. Richman, 1990. "Synthesis and antiretroviral activity of phospholipid analogs of azidothymidine and other antiviral nucleosides." J. Biol. Chem. 265:61127.

Ikke-begrensende eksempler på U.S. patenter som omtaler egnete lipofile substituenter som kan være kovalent innsatt i nukleosidene, fortrinnsvis i 2'-, 3'- og/eller 5'-OH-stillingen til nukleosidet eller de lipofile preparater, innbefatter U.S. Patent Nos. 5,149,794 (Sep. 22, 1992, Yatvin et al.); 5,194,654 (Mar. 16, 1993, Hostetler et al., 5,223,263 (June 29, 1993, Hostetler et al.); 5,256,641 (Oet. 26, 1993, Yatvin et al.); 5,411,947 (Kan 2, 1995, Hostetler et al.); 5,463,092 (Oet. 31, 1995, Hostetler et al); 5,543,389 (Aug. 6, 1996, Yatvin et al.); 5,543,390 (Aug. 6, 1996, Yatvin et al.); 5,543,391 (Aug. 6, 1996, Yatvin et al.); og 5,554,728 (Sep. 10, 1996; Basava et al.), som alle er inntatt heri som referanse. Utenlandske patentsøknader som omtaler lipofile substituenter som kan være knyttet til nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse eller lipofile preparater innbefatter WO 89/02733, WO 90/00555, WO 91/16920, WO 91/18914, WO 93/00910, WO 94/26273, WO 96/15132, EP 0350287, EP 93917054,4, og WO 91/19721.

Arylestere, spesielt fenylestere, er også fremstilt. Ikke-begrensende eksempler er omtalt i DeLambert et al., J. Med. Chem. 37: 498 (1994). Fenylestere inneholdende en karboksylester ortho til fosfatet er også tilveiebrakt. Khaninei og Torrence, J. Med. Chem.; 39:41094115 (1996). Spesielt tilveiebringes bensylestere som genererer stamforbindelsen, i noen tilfeller ved bruk av substituenter i ortho- eller para-stilling for å akselrere hydrolyse,. Eksempler på denne klassen av promedikamenter er beskrevet av Mitchell et al., J. Chem. Soc. Perkin Trans. I 2345 (1992); Brook, et al. WO 91/19721; og Glazier et al. WO 91/1 9721.

Sykliske og ikke-sykliske fosfonatestere er også tilveiebrakt. Ikke-begrensende eksempler er omtalt i Hunston et al., J. Med. Chem. 27: 440-444 (1984) og Starrett et al. J. Med. Chem. 37: 1857-1864 (1994). Ytterligere tilveiebringes sykliske 3',5'-fosfatestere. Ikke-begrensende eksempler er omtalt i Meier et al. J. Med. Chem. 22: 811-815 (1979). Syklisk l',3'-propanylfosfonat og fosfatestere, slik som de som inneholder en kondensert arylring, dvs. syklosaligenylesteren, er også tilveiebrakt (Meier et al., Bioorg. Med. Chem. Lett. 7: 99-104 (1997)). Usubstituerte sykliske l',3'-propanylestere av monofosfatene er også tilveiebrakt (Farquhar et al., J. Med. Chem. 26: 1153 (1983); Farquhar et al., J. Med. Chem. 28: 1358 (1985)) ble fremstilt. I tillegg tilveiebringes sykliske r,3'-propanylestere substituert med en pivaloyloksymetyloksygruppe på C-l'

(Freed et al., Biochem. Pharmac. 38: 3193 (1989); Biller et al., U.S. Pat. No. 5,157,027).

Sykliske fosforamidater er kjent for å spaltes in vivo ved en oksidativ mekanisme. Derfor tilveiebringes i en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse en rekke substituerte sykliske r,3'-propanylfosforamidater. Ikke-begrensende eksempler er omtalt av Zon, Progress in Med. Chem. 19, 1205 (1982). Videre tilveiebringes flere 2'- og 3'-substituerte proestere. 2-Substituenter innbefatter metyl, dimetyl, brom, trifluormetyl, klor, hydroksy, og metoksy; 3'-substituenter innbefatter fenyl, metyl, trifluormetyl, etyl, propyl, i-propyl, og sykloheksyl. En rekke av l-substituerte analoger er også tilveiebrakt.

Sykliske estere av fosfor-holdige forbindelser er også tilveiebrakt. Ikke-begrensende eksempler er beskrevet i det følgende: • di- og tri-estere av fosforsyrer som rapportert i Nifantyev et al., Phosphorus, Sulphur Silicon and Related Elements, 113: 1 (1996); Wijnberg et al., EP-180276 Al; • fosfor(III)syre-estere. Kryuchkov et al., Izy. Akad. Nauk SSSR, Ser. Khim. 6:1244 (1987). Noen av forbindelsene var krevet å være anvendelige for den asymmetriske syntese av L-Dopa-forløpere. Sylvain et al., DE3S 12781 Al; • fosforamidater. Shili et al., Bull. Inst. Chem. Acad. Sin, 41: 9 (1994); Edmundson et al., J. Chem. Res. Synop. 5:122 (1989); og • fosfonater. Neidlein et al., Heterocycles 35: 1185 (1993).

N4- acyl- promedikamenter

Oppfinnelsen tilveiebringer også N<4->acyl-prodroger. Et ikke-begrensende eksempel på et N<4->acylderivat av (2'Æ)-2'-F-2'-C-metylcytidin er vist nedenfor:

hvori R kan være enhver acyl-gruppe som beskrevet heri.

Oppfinnelsen tilsikter også andre utførelsesformer, hvori prodrogen av et (2'i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid (p-D eller p-L) innbefatter biologisk spaltbare rester i 3'- og/eller 5'-posisjonene. Foretrukne rester er naturlige eller syntetiske D- eller L-aminosyre-estere, herunder D- eller L -valyl, skjønt fortrinnsvis L-aminosyre-estere, slik som L-valyl, og alkylestere, herunder acetyl. Derfor innbefatter denne oppfinnelse spesifikt 3'- L- eller D - aminosyre-estere og 3'-, 5'- L- eller D -diaminosyre-estere av (2*i?)-2l-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid (p-D- eller P-L-) nukleosider, fortrinnsvis L -aminosyre, med enhver ønsket purin- eller pyrimidin-base, hvori stamdrogen eventuelt har en ECsopå mindre enn 15 mikromolar, og til og med mer foretrukket mindre enn 10 mikromolar; 3'-(alkyl eller aryl)ester eller 3',5'- L -di(alkyl eller aryl)ester av (<T>R)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosid (P-D eller P-L) med enhver ønsket purin-eller pyrimidin-base, hvori stamdrogen eventuelt har en ECsopå mindre enn 10 eller 15 mikromolar; og promedikamenter av 3',5'-diesters av (2<7>?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metyl-nukleosider (P-D eller P-L) hvori (i) 3'-esteren er en aminosyre-ester og 5'-esteren er en alkyl- eller arylester; (ii) begge estere er aminosyre-estere; (iii) begge estere er uavhengig alkyl- eller arylestere; og (iv) 3'-esteren er uavhengig en alkyl-eller arylester, og 5'-esteren er en aminosyre-ester, hvori stamdrogen eventuelt har en EC50på mindre enn 10 eller 15 mikromolar.

Ikke-begrensende eksempler på promedikamenter som faller innenfor oppfinnelsen er:

VI. Kombinasjons- eller alterneringsterapi

I en annen utførelsesform kan den aktive forbindelse eller dens derivat eller salt administreres i kombinasjon eller alternering med et annet antivirusmiddel for behandling, inhibering, forebygging og/eller profylakse av enhver virusinfeksjon beskrevet heri. Generelt blir i kombinasjonsterapi effektive doser av to eller flere midler administrert sammen, mens under alterneringsterapi blir en effektiv dose av hvert middel administrert serielt. Dosen vil avhenge av absorpsjons-, inaktiverings-og utskillingshastigheter av drogen så vel som andre faktorer kjent for fagfolk på området. Det må bemerkes at dosemengder også vil variere med graden av tilstanden som skal lindres. Det må videre være klart at for hvert enkelt individ bør spesifikke doseopplegg og -skjemaer justeres over tid avhengig av de enkelte behov og den faglige vurderingen til personen som administerer eller overvåker administreringen av blandingene.

Det har blitt erkjent at droge-resistente varianter av flavivirus, pestivirus eller HCV kan oppstå etter langvarig behandling med et antivirusmiddel. Droge-resistens opptrer mest typisk ved mutasjon av et gen som koder for et enzym som blir anvendt i virusreplikasjon. Effektiviteten av en medikament mot virusinfeksjonen kan bli forlenget, hjulpet eller gjenopprettet ved administering av forbindelsen i kombinasjon eller alternering med en andre og kanskje tredje antivirusforbindelse som induserer en forskjellig mutasjon fra den som er forårsaket av hoved-drogen. Alterativt kan farmakokinetikker, biofordeling eller andre parametere av drogen endres ved en slik kombinasjons- eller alterneringsterapi. Generelt er kombinasjonsterapi typisk foretrukket fremfor alterneringsterapi, fordi den induserer multiple simultane stress på viruset.

For eksempel vil en fagmann på området vite at enhver antivirusmedikament eller terapi kan anvendes i kombinasjon eller alternering med ethvert nukleosid ifølge den foreliggende oppfinnelse. Alle virusbehandlingene beskrevet i "Bakgrunnen for oppfinnelsen" kan anvendes i kombinasjon eller alternering med forbindelsene beskrevet i denne beskrivelsen. Ikke-begrensende eksempler på typene av antivirusmidler eller deres promedikamenter som kan anvendes i kombinasjon med forbindelsene omtalt heri innbefatter: interferon, herunder interferon alfa 2a, interferon alfa 2b, et pegylert interferon, interferon beta, interferon gamma, interferon tau og interferon omega; et interleukin, herunder interleukin 10 og interleukin 12; ribavirin; interferon alfa eller pegylert interferon alfa i kombinasjon med ribavirin eller levovirin; levovirin; en protease-inhibitor, herunder en NS3-inhibitor, en NS3-4A-inhibitor; en helicase-inhibitor; en polymerase-inhibitor, herunder HCV RNA-polymerase- og NS5B-polymerase-inhibitor; gliotoksin; en IRES-inhibitor; og antisens-oligonukleotid; et tiazolidin-derivat; et bensanilid, et ribozym; et annet nukleosid, nukleosid-promedikament eller nukleosid-derivat; et 1-amino-alkylsykloheksan; en antioksidant, herunder vitamin E; squalen; amantadin; en gallesyre; N-(fosfonoacetyl)-L-aspartinsyre; et bensendikarboksamid; polyadenylsyre; bensimidazoler; thymosin; en beta-tubulin-inhibitor; en profylaktisk vaksine; en immun-modulator, en IMPDH-inhibitor; silybin-fosfatidylcholin-fytosom; og mycofenolat.

Videre ikke-begrensende eksempler på typene av medikamenter eller deres promedikamenter beskrevet ovenfor innbefatter: acyclovir (ACV), ganciclovir (GCV eller DHPG) og dens promedikamenter (f.eks. valyl-ganciclovir), E-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksyuridin (BVDU), (E)-5-vinyl-l-P-D-arabonosyluracil (VaraU),

(E)-5-(2-bromvinyl)-l-p-D-arabinosyluracil (BV-araU), l-(2-deoksy-2-fluor-P-D-arabinosyl)-5-iodcytosin (D-FIAC), 1 -(2-deoksy-2-fluor-P-L-arabinosyl)-5-metyluracil (L-FMAU, eller clevudine), (5)-9-(3-hydroksy-2-fosfonylmetoksypropyl)adenin [(S)-HPMPA], (5)-9-(3-hydroksy-2-fosfonylmetoksypropyl)-2,6-diaminopurin [(S)-HPMPDAP], (5)-l-(3-hydroksy-2-fosfonyl-metoksypropyl)cytosin [(5)-HPMPC, eller cidofivir], og (2 5,4S)-l-[2-(hydroksymetyl)-l,3-dioksolan-4-yl]-5-ioduracil (L-5-IoddU), entecavir, lamivudine (3TC), LdT, LdC, tenofovir, og adefovir, (-)-enantiomeren av 2-hydroksymetyl-5-(5-fluorcytosin-l-yl)-l,3-oksatiolan ((-)-FTC); (-)-enantiomeren

av 2-hydroksymetyl-5-(cytosin-l-yl)-l,3-oksatiolan (3TC); carbovir, acyclovir, famciclovir, penciclovir, AZT, DDI, DDC, L-(-)-FMAU, D4T, amdoksovir, Reverser, Racivir, abacavir, L-DDA-fosfat-prodroger, og P-D-dioksolanyl-6-klorpurin (ACP), ikke-nukleosid-RT-inhibitorer slik som nevirapin, MKC-442, DMP-226 (sustiva), protease-inhibitorer slik som indinavir, saquinavir, Kaletra, atazanavir; og anti-HIV-forbindelser slik som BILN-2061, ISIS 14803; viramidin, NM 283, VX-497, JKT-003, levovirin, isatoribin, albuferon, Peg-infergen, VX-950, R803, HCV-086, R1479 og DMP45.

Farmasøytiske blandinger

Verter, herunder mennesker, infisert med pestivirus, flavivirus, HCV-infeksjon, eller enhver annen tilstand beskrevet heri, eller en annen organisme som replikerer gjennom en RNA-avhengig RNA-viruspolymerase, eller for behandling av enhver annen forstyrrelse beskrevet heri, kan behandles ved administering av en effektiv mengde av den aktive forbindelse eller en farmasøytisk akseptabel promedikament eller salt derav i nærvær av en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel til pasienten. De aktive materialer kan administreres ad enhver passende vei, for eksempel, oralt, parenteralt, intravenøst, intradermalt, subkutant, eller topisk i flytende eller fast form.

En foretrukket dose av forbindelsen for en F/avwr/dcre-infeksjon, herunder hepatitt C virus-, West Nile Virus- og gulfebervirus- og rhinovirus-infeksjon vil ligge i området fra omtrent 50 til omtrent 2000 mg én til fire ganger pr. dag. Lavere doser kan være anvendelige, og således kan områder omfatte fra 50 - 1000 mg én til fire ganger pr. dag. Det effektive doseområdet av de farmasøytisk akseptable salter og promedikamenter kan beregnes basert på vekten av stam-nukleosidet som skal avgis. Hvis saltet eller prodrogen viser aktivitet i seg selv, kan den effektive dose anslås som ovenfor ved bruk av vekten av saltet eller prodrogen, eller ved andre midler kjent for fagmannen på området.

Forbindelsen administreres lett i enhver egnet enhetsdoseform, omfattende, men ikke begrenset til en som inneholder 25 til 3000 mg, fortrinnsvis 50 til 2000 mg aktiv ingredient pr. enhetsdoseform. En oral dose på 50-1000 mg er vanligvis hensiktsmessig i en eller multiple doseformer på 50,100,200,250, 300,400, 500,600, 700, 800, 900 eller 1000 mg. Også påtenkt er doser på 0,1-50 mg, eller 0,1-20 mg eller 0,1-10,0 mg. Videre kan lavere doser anvendes i tilfellet administrering ad en ikke-oral vei som for eksempel ved injeksjon eller inhalasjon.

Ideelt skulle den aktive bestanddel administreres slik at det oppnås topp-plasma-konsentrasjoner (Cmaks) av den aktive forbindelse på fra omtrent 5,0 til 70 uM, fortrinnsvis omtrent 5,0 til 15 uM. Dette kan oppnåes for eksempel ved intravenøs injeksjon av en 0,1 til 5% løsning av den aktive bestanddel, eventuelt i saltvann, eller administrert som en bolus av den aktive bestanddel.

Konsentrasjonen av aktiv forbindelse i drogeblandingen vil avhenge av absorpsjons-, inaktiverings- og utskillingshastigheter av drogen så vel som andre faktorer kjent for fagfolk på området. Det må bemerkes at doseverdier også vil variere med graden av tilstanden som skal bli avhjelpes. Det må videre være klart at for ethvert enkelt individ bør spesifikke doseopplegg justeres over tid i henhold til de enkelte behov og den profesjonelle vurderingen til personen som administerer eller overvåker administreringen av blandingene, og at konsentrasjonsområdene som er angitt heri bare er eksempler og ikke er ment å begrense omfanget eller bruken av den krevete blanding. Den aktive bestanddel kan administreres på én gang eller kan oppdeles i flere mindre doser for å administreres med varierende tidsintervaller.

En foretrukken administreringsform av den aktive forbindelse er oral. Orale blandinger vil generelt inneholde et inert fortynningsmiddel eller en spiselig bærer. De kan være innelukket i gelatinkapsler eller komprimert til tabletter. For formålet oral terapeutisk administrering kan den aktive forbindelse inkorporeres med eksipienter og anvendes i form av tabletter, trasjéer eller kapsler. Farmasøytisk fordragelige bindemidler, og/eller adjuvansmaterialer kan inngå som del av blandingen.

Tabellene, pillene, kapslene, trasjéene og liknende kan inneholde enhver av de følgende bestanddeler eller forbindelser av en lik natur: et bindemiddel slik som mikrokrystallinsk cellulose, gummi tragacanth eller gelatin; en eksipient slik som stivelse eller laktose, et sprengningsmiddel slik som algininsyre, Primogel, eller maisstivelse; et smøremiddel slik som magnesiumstearat eller Sterotes; et glidemiddel slik som kolloidalt silisiumdioksid; et søtningsmiddel slik som sukrose eller saccharin; eller et smaksmiddel slik som pepperminte, metylsalisylat eller appelsinsmak. Når dose-enhetsformen er en kapsel, kan den i tillegg til materialer av typen ovenfor inneholde en flytende bærer slik som en feitolje. I tillegg kan dose-enhetsformene inneholde forskjellige andre materialer som modifiserer den fysikalske form av dose-enheten, for eksempel, belegg av sukker, shellakk eller andre enteriske midler.

Forbindelsen kan administreres som en komponent av en eliksir, suspensjon, sirup, kjeks, tyggegummi eller liknende. En sirup kan i tillegg til de aktive forbindelser, inneholde sukrose som et søtningsmiddel og visse preserveringsmidler, fargemidler og farger og smaksmidler.

Forbindelsen eller en farmasøytisk akseptabel promedikament eller salter derav kan også blandes med andre aktive materialer som ikke påvirker den ønskete virkning, eller med materialer som supplerer den ønskete virkning, slik som antibiotica, antisoppmidler, anti-inflammatoriske midler, eller andre antivirusmidler, herunder andre nukleosid- forbindelser. Løsninger eller suspensjoner anvendt for parenteral, intradermal, subutan, eller topisk applikasjon kan innbefatte de følgende komponenter: et sterilt fortynningsmiddel slik som vann for injeksjon, saltløsning, fikserte oljer, polyetylen-glykoler, glyserol, propylenglykol eller andre syntetiske løsningsmidler; antibakterielle midler slik som bensylalkohol eller metylparabener; antioksidanter slik som askorbin-syre eller natriumbisulfit; chelateringsmidler slik som etylendiamintetraeddiksyre; buffere slik som acetater, sitrater eller fosfater og midler for justering av tonicitet slik som natriumklorid eller dekstrose. Det parentale preparat kan innkapsles i ampuller, engangssprøyter eller multiple dose-glass laget av glass eller plast.

Hvis de blir administrert intravenøst, er foretrukne bærere fysiologisk saltvann eller fosfatbuffret saltvann (PBS).

I en foretrukken utførelsesform blir de aktive forbindelser fremstilt med bærere som vil beskytte forbindelsen mot rask utskillelse fra kroppen, slik som en kontrollert frigjøringsformulering, herunder implantater og mikroinnkapslete avgivelsessystemer. Bionedbrytbare, bioforenelige polymerer kan anvendes, slik som etylenvinylacetat, polyanhydrider, polyglykolsyre, collagen, polyortoestere og polymelkesyre. Metoder for fremstilling av slike formuleringer vil være åpenbare for fagfolk på området. Materialene kan også leveres kommersielt fra Alza Corporation.

Liposomale suspensjoner (innbefattet liposomer som målsøker infiserte celler med monoklonale antistoffer mot virusantigener) er også foretrukne som farmasøytisk akseptable bærere. Disse kan fremstilles i henhold til metoder som er kjent for fagfolk på området. For eksempel kan liposom-formuleringer fremstilles ved oppløsning av passende lipid(er) (slik som stearoylfosfatidyl-etanolamin, stearoylfosfatidyl-cholin, arachadoylfosfatidyl-cholin og cholesterol) i et uorganisk løsningsmiddel som deretter blir inndampet og gir tilbake en tynn film av tørket lipid på overflaten av beholderene. En vandig løsning av den aktive forbindelse eller dens monofosfat-, difosfat-, og/eller trifosfat-derivater blir deretter innført i beholderene. Beholderene blir deretter svingt for hånd for å frigjøre lipidmaterial fra sidene av beholderene og for å til dispergere lipid-aggregater og derved danne liposomsuspensjonen.

VII. Biologiske metoder

Antivirustesting av kandidatforbindelser med HCV- replikonsvstem i Huh7- celler.

Huh7-celler som huser HCV-replikonet kan dyrkes i DMEM medier (høy glukose, intet pyruvat) inneholdende 10% føtalt storfeserum, IX ikke-essensielle aminosyrer, Pen-Strep-Glu (100 enheter/liter, 100 mikrogram/liter, og 2,92 mg/liter, henholdsvis) og 500 til 1000 mikrogram/milliliter G418. Antivirus-screenings-målinger kan foretas i de samme medier uten G418 som følger: for å holde celler i logaritmisk vekstfase, såes celler i en 96-brønners plate med lav densitet, for eksempel 1000 celler pr. brønn. Testforbindelsen tilsettes umiddelbart etter såing av cellene og inkuberes i et tidsrom på 3 til 7 dager ved 37°C i en inkubator. Medier blir deretter fjernet, og cellene produseres for total nukleinsyre-ekstraksjon (omfattende replikon-RNA og vert-RNA). Replikon-RNA kan deretter amplifiseres i en Q-RT-PCR protokoll og kvantifiseres tilsvarende. De observerte forskjeller i replikon-HCV RNA-nivåer sammenliknet med den ubehandlete kontroll er en måte å uttrykke antivirusstyrken av testforbindelsen.

I et annet typisk oppsett kunne en forbindelse redusere virus-RNA-polymerase-aktiviteten, men ikke vert-RNA-polymerase-aktiviteten. Derfor er kvantifisering av rRNA eller beta-actin zwRNA (eller ethvert annet vert-RNA-fragment) og sammenlikning med RNA-nivåer av ingen-droge-kontrollen en relativ måling av den inhiberende virkning av testforbindelsen på cellulære RNA-polymeraser.

Fosforvleringsmåling av nukleosid til aktivt trifosfat

For å bestemme den cellulære metabolismen til forbindelsene blir Huh-7 celler levert oppnådd fra American Type Culture Collection (Rockville, MD), og dyrkes i 225 cm vevskulturkolber i minimalt essensielt medium supplementert med ikke-essensielle aminosyrer, 1% penicillin-streptomycin. Mediet blir fornyet hver tredje dag, og cellene blir subdyrket én gang i uken. Etter løsning av det adherente monosjikt ved en 10 minutters eksponering for 30 ml av trypsin-EDTA og tre påfølgende vasker med medium, blir sammenflytende Huh-7-celler sådd med en densitet på 2,5 x IO<6>celler pr. brønn i en 6-brønners plate og utsatt for 10 uM av [<3>H] merket aktiv forbindelse (500 dpm/pmol) i de spesifiserte tidsrom. Cellene holdes ved 37 °C under en 5% CO2atmosfære. På de valgte tidspunkter blir cellene vasket tre ganger med iskaldt fosfatbuffret saltvann (PBS). Intracellulær aktiv forbindelse og dens respektive metabolitter blir ekstrahert ved inkubering av cellepelleten natten over ved -20 °C med 60% metanol etterfulgt av ekstraksjon med ytterligere 20 ul kald metanol i en time i et isbad. Ekstraktene blir deretter slått sammen, tørket under filtrert svak luftstrøm og lagret ved

-20 °C inntil HPLC-analyse.

Biotilgjen<g>eli<g>hetsmåling i Cvnomolgus aper

Innen 1 uke før begynnelsen av studiet blir cynomolgus-apen kirugisk implantert et kronisk venekateter og subkutan venetilgangsport (VAP) for å lette blodoppsamling og gjennomgår en fysikalsk undersøkelse omfattende hematologi- og serumkjemi-evalueringer, og kroppsvekten blir registrert. Hver ape (seks totalt) mottar omtrent 250 uCi av<3>H-merket forbindelse kombinert med hver dose av aktiv forbindelse ved et dosenivå på 10 mg/kg med en dosekonsentrasjon på 5 mg/ml, enten gjennom en intravenøs bolus (3 aper, IV), eller gjennom oral gavage (3 aper, PO). Hver doseringsprøyte veies før dosering for å gravimetrisk bestemme mengden med formulering som blir administrert. Urinprøver blir samlet gjennom "pan catch" ved de designerte intervaller (omtrent 18-0 timer pre-dose, 0-4, 4-8 og 8-12 timer post-dose) og prosessert. Blodprøver blir også samlet (pre-dose, 0,25, 0,5, 1, 2, 3, 6, 8, 12 og 24 timer post-dose) gjennom det kroniske vene-kateter og V AP eller fra en perifer beholder, hvis den kroniske venekateter-metoden ikke skulle være mulig. Blod- og urinprøvene blir analysert for maksimum konsentrasjon (Cmaks)>tid når maksimumkonsentrasjon er oppnådd (Tmaks), areal under kurven (AUC), halveringstid for dosekonsentrasjonen (T1/2), klaring (CL), steady-state-volum og fordeling (Vss) og biotilgjengelighet (F).

Benmargtoksisitetsmåling

Menneskebenmargceller blir samlet fra normale friske frivillige og den mononukleare populasjon blir skilt fra ved Ficoll-Hypaque-gradientsentrifugering som beskrevet tidligere av Sommadossi J-P, Carlisle R. "Toxicity of 3'-azido-3-deoxythymidine and 9-(l,3~dihydroxy-2-propoxymethyl)guanine for normal human hematopoietic progenitor cells in vitro" Antimicrobial Agents and Chemotherapy 1987; 31:452-454; og Sommadossi J-P, Schinazi RF, Chu CK, Xie M-Y. "Comparison of cytotoxicity of the (-)- and (+)-enantiomer of 2',3'-dideoxy-3'-thiacytidine in normal human bone marrow progenitor cells" Biochemical Pharmacology 1992; 44:1921-1925. Kulturmålingene for CFU-GM og BFU-E blir utført ved bruk av en tosjikts mykagar-eller metylcellulosemetode. Medikamenter blir fortynnet i vevskulturmedium og filtrert. Etter 14 til 18 dager ved 37 °C i en fuktet atmosfære av 5% CO2i luft blir kolonier på større enn 50 celler tellet ved bruk av et invertert mikroskop. Resultatene blir presentert som prosent inhibering av kolonidannelse i nærvær av medikament sammenliknet med løsningsmiddel-kontrollkulturer.

Mitochondritoksisitetsmåling

Femti mikroliter 2X droge-fortynninger ble tilsatt pr. brønn i en 96-brønners plate. En "ingen droge" (bare medium) kontroll ble anvendt til å bestemme maksimum mengde av mitochondrielt DNA fremstilt og ribosomalt DNA. 3TC @ 10 u,M ble anvendt som en negativ kontroll, og ddC @ 10 u,M ble anvendt som en toksisk kontroll. Ribosomale DNA-nivåer ble anvendt til å bestemme spesifikk toksisitet mot mitochondrier eller generell cytotoksisitet. HepG2-celler (5000 celler/brønn ved 50 u,l) ble satt til platen. Platen ble inkubert ved 37°C i en fuktet 5% CO2atmosfære i 7 dager. Etter inkubering ble supernatanten fjernet og lagret for melkesyre-kvantifisering, og totalt DNA ble ekstrahert fra celler som beskrevet i RNeasy 96 handbook (februar 1999), side 22-23. Ingen DNA-nedbrytninger ble utført, derfor ble totalt RNA og DNA ekstrahert.

Det ekstraherte DNA ble amplifisert og forandringen i mitochondrielt DNA og ribosomalt DNA for hver prøve ble bestemt. Antall ganger forskjell i mitochondrielt DNA normalisert for ribosomalt DNA i forhold til kontroll ble beregnet.

Melkesyre-kvantifisering ble utført med D-Melkesyre/ L-Melkesyre test-sett (Boehringer Mannheim/ R-Biopharm/ Roche). Den totale mengde av melkesyre fremstilt for hver prøve ble funnet så vel som antall ganger forandring i melkesyre-produksjon (% av melkesyre / % av rDNA) som beskrevet i fabrikantens instruksjoner.

Cvtotoksi sitetsmåling

50 ul av 2X droge-fortynninger ble tilsatt pr. brønn i en 96-brønners plate. Sluttkonsentrasjoner av medikament varierte fra 1 til 100 uM. En "ingen droge"

(medium bare) kontroll ble anvendt til å bestemme minimumabsorbansverdier og en "celler + medium bare" kontroll ble anvendt for maksimumabsorbansverdi. En løsningsmiddelkontroll ble også anvendt. Celler ble så tilsatt (PBM: 5 x IO<4>celler/brønn; CEM : 2,5 x IO<3>celler/brønn; Vero, HepG2, Huh-7, og Clone A: 5 x 10<3>celler/brønn) og inkubert ved 37°C i en fuktet 5% CO2atmosfære i 3-5 dager (PBM :5 dager; CEM : 3 dager, alle andre :4 dager). Etter inkubering ble 20 ul av MTS farge tilsatt fra Cell Titer Aqueous One Solution Cell Proliferation Assay til hver brønn, og platen ble re-inkubert i 2-4 timer. Absorbansen (490 nm) ble deretter avlest på en ELISA-plateleser ved bruk av bare medium/ingen celler-brønner som blindprøver. Prosent inhibering ble funnet og anvendt til å beregne CC50.

In vivo toksisitet i mus

In vivo toksisitet ble også bestemt etter injeksjoner i Swiss hunnmus for de forskjellige nukleosider beskrevet i den foreliggende oppfinnelse. Intraperitonale injeksjoner ble gitt på dagene 0, dag 1, dag 2, dag 3, og dag 5 i varierende doser av det enkelte nukleosid. Separate dyr ble injisert med bærer som kontrollgrupper. I disse studier inneholdt hver doseringsgruppe 5-10 mus. Den gjennomsnittlige vekt- forandring i hver av musene ble målt som et tegn på toksisitet av forbindelsen.

( BVDV^ Utbyttereduksionsmålinel

Madin-Darby Bovine Kidney (MDBK) celler ble dyrket i Dulbecco's modifiserte eagle medium supplementert med 10% hesteserum og 100u,g/ml penicillin-streptomycin. Celler var sådd i en 96-brønners plate ved 5 x 103 celler /brønn og inkubert i 72h ved 37°C i en fuktet 5% CO2atmosfære. Celler ble infisert med enten cytopatisk (NADL stamme) eller ikke-cytopatisk (SD-1 stamme) BVDV ved en virusfortynning på IO"<2>og inkubert i 45 min. Celle-monosjikt ble vasket tre ganger med medium. Friske medium- holdige testforbindelser i dose-responskonsentrasjoner, eller ribavirn som en positiv kontroll ble satt til kulturer, og medium som ikke inneholdt noen medikament ble satt til ingen-droge-kontrollene. Etter 72 h inkubering ble supernatant samlet, og virus-RNA ble ekstrahert ved bruk av QIAmp Viral RNA Mini Kit (Qiagen, CA). Virusmengde ble bestemt ved Q-RT-PCR ved bruk av primere som er spesifikke for enten NADL eller SD-1 (1).

VIII. Synteseforskrift

De følgende ikke-begrensende utførelsesformer illustrerer noen generelle metoder som gir nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse. To representative generelle metoder for fremstillingen av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er vist i Skjemaene 1 og 2, mens mer spesifikke eksempler på disse generelle metoder er vist i Skjema 3 (Eksempel 1), Skjema 4 (Eksempel 2), Skjema 5 (Eksempel 3), og Skjema 6 (Eksempel 4). Skjema 1 representerer en generalisert fremgangsmåte ved å starte fra et ( 2R) 2-deoksy-2-metyl-2-fluor-karbohydrat og danner nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse ved kondensering med en nukleobase. Skjema 2 starter fra et forut-dannet purin- eller pyrimidin-nukleosid, eventuelt substituert i C-4' og konstruerer C-2' ( R) metyl, fluor-nukleosidene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Skjønt disse skjemaer illustrerer syntesene av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse med generelle formler (I) og (II), hvori det er en furanosering i p-D-ribo-konfigurasjon, er dette ikke ment å være en begrensning på omfanget av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på noen måte, og det bør ikke betraktes således. En fagmann på området nukleosid- og nukleotid-syntese vil lett se at kjente variasjoner av betingelsene og fremgangsmåtene i de følgende preparative prosedyrer og kjente manipuleringer av nukleobasen kan anvendes for å fremstille disse og andre forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse. Ytterligere kan L-enantiomerene svarende til forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles etter de samme metoder ved å begynne med den tilsvarende L-karbohydrat-byggeblokk eller nukleosid L-enantiomer som utgangsmateriale.

1. Glyko syler ing av nukleobase med ei tilsvarende modifisert sukker

Trinn 1 i Skjema 1 innfører 2-metyl-gruppen ved bruk av et tilsvarende alkyleringsreagens slik som metyllitium, trimetylaluminum, eller metylmagnesiumbromid i et vannfritt løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran (THF), kloroform, eller dietyleter. Forbindelser 1-1 til og med 1-4 kan være renea eller p, eller de kan foreligge som en anomer blanding inneholdende både a- og P-anomere i hvilket som helst forhold. Imidlertid håden foretrukne anomere konurasjon struktur 1-1 p.

Trinn 2 innfører fluoratomet i 2-stilling i alkylfuranosidet. Dette kan oppnås ved behandling av den tertiære alkohol, 1-2, med et kommersielt tilgjengelig fluoreringsreagens slik som (dietylamino)svoveltrifluorid (DAST) eller Deoxofluor i et vannfritt, aprotisk løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, kloroform, diklormetan, eller toluen. Fortrinnsvis forløper stereokjemien med inversion av konfigurasjon i C-2. Det vil si ved å starte fra en C-2-hydroksyl "opp" (eller arabinofuranosid) i struktur 1-2, blir fluor "ned" i mellomproduktribofuranosidet 1-3.

I trinn 3 kan de eventuelle beskyttelsesgrupper (Pg) avbeskyttes og beskyttes igjen til grupper som er et for de gjenværende manipuleringer (T.W. Greene og P.G.M. Wuts, "Protecting Groups in Organic Synthesis," 3rd ed., John Wiley & Sons, 1999). For eksempel kan bensyletere (Bn) være vanskelig å fjerni det beskyttete nukleosid 1-5 og kan avbeskyttes og erstattes med en gruppe som er lettere å fjerne fra nukleosidet med strukturtype 1-5. Videre kan den anomere stilling (C-l) også eventuelt manipuleres til en egnet gruppe for koblingsreaksjonen med nukleobasen (trinn 4). Flere metoder for anomere manipuleringer er kjente for fagmannen på området nukleosid-syntese. Noen ikke-begrensende eksempler på behandling av alkylfuranosidet (1-3, R = alkyl) med en blanding av eddiksyreanhydrid, eddiksyre, og en katalytisk mengde av svovelsyre (acetolyse) gir også struktur 1-4 hvor R = Ac med eventuelle beskyttelsesgrupper. Dertil kan alkyl-gruppen i 1-3 omdannes til et acetat, bensoat, mesylat, tosylat, triflat, eller tosylat, for eksempel ved først å hydrolysere X- O- alkyl- gruppen til en 1-hydroksyl-gruppe ved bruk av en mineralsyre bestående av, men ikke begrenset til svovelsyre, saltsyre, og hydrogenbromid eller en organisk syre bestående av, men ikke begrenset til trifluoreddiksyre, eddiksyre, og maursyre (ved omgivelsestemperatur eller høyere temperatur). Det redurende sukker kan deretter omdannes til det ønskete karbohydrat ved behandling med acetylklorid, eddiksyreanhydrid, bensyolklorid, bensosyreanhydrid, metansulfonylklorid, triflinsyreanhydrid, trifylklorid, eller tosylklorid i nærvær av en egnet base slik som trietylamin, pyridin eller dimetylaminopyridin.

Nukleosidbindingen konstrueres ved behandling av mellomprodukt 1-3 eller 1-4 med den tilsvarende persilylerte nukleobase i nærvær av en Lewis syre slik som tinn-tetraklorid, titaniumtetraklorid, trimetylsilyltriflat, eller et kvikksølv(II)reagens (HgO/HgBr2), vanligvis ved en høyere temperatur i et aprotisk løsningsmiddel slik som toluen, acetonitril, bensen, eller en blanding av hvert av eller alle disse løsningsmidler.

De eventuelle beskyttelsesgrupper i de beskyttete nukleosider med strukturformel 1-5 kan spaltes ved å følge etablerte avbeskyttelsesmetoder (T.W. Greene og P.G.M. Wuts, "Protecting Groups in Organic Synthesis," 3rd ed., John Wiley & Sons, 1999).

2. Modifikasjon av et forhåndsdannet nukleosid

Pg = Beskyttelsesgrupper

Base = som definert heri (eventuelt beskyttet)

X = som definert heri

R<6>= som definert heri

Utgangsmaterialet i denne fremgangsmåten er et tilsvarende substituert purin-eller pyrimidin-nukleosid med en 2'-OH og 2'-H. Nukleosidet kan kjøpes eller kan fremstilles ved alle kjente metoder, herunder standard-koblingsteknikker. Nukleosidet kan eventuelt beskyttes med egnete beskyttelsesgrupper, fortrinnsvis med acyl- eller silyl-grupper, ved metoder som er velkjente for fagfolk på området, som beskrevet av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, "Protecting Groups in Organic Synthesis," 3rd ed., John Wiley & Sons, 1999.

Purin- eller pyrimidin-nukleosidet kan deretter oksideres i 2'-stillingen med det tilsvarende oksideringsreagens i et fordragelig løsningsmiddel ved en egnet temperatur og gir det 2'-modifiserte nukleosid. Mulige oksideringsmidler er en blanding av dimetylsulfoksid, trifluoreddiksyreanhydrid eller eddiksyreanhydrid (en Swern/Moffat oksidasjon), kromtrioksid eller annet kromatreagens, Dess-Martin periodinan eller med ruthenium tetroksid/natriumperiodat.

Det eventuelt beskyttete nukleosid-2'-keton blir deretter alkylert ved bruk av slike alkyleringsmidler som metyllitium, trimetylaluminum, metylmagnesiumbromid eller liknende reagenser i et vannfritt løsningsmiddel som tetrahydrofuran (THF), kloroform, eller dietyleter, vanligvis ved temperaturer under 0 °C. Forbindelser med strukturformelen 2-3 foretrekkes med 2'(5)- eller 2'-metyl- "ned", 2'-OH- "opp" konfigurasjon.

Nukleosidet med struktur 2-3 kan avbeskyttes og beskyttes igjen med flere beskyttelsesgrupper slik som et O-acyl (alkyl eller aryl), Ø-sulfonyl, eller en iV-acyl (alkyl eller aryl) for basen. Dette eventuelle gjenbeskyttelsestrinn behøver ikke være begrenset til beskyttelsesgrupper som fungerer som kjemiske beskyttelsesgrupper. Andre beskyttelsesgrupper slik som langkjedete acyl-grupper med mellom 6 og 18 karbonenheter eller aminosyrer kan innføres uavhengig på nukleobasen eller sukkeret. Beskyttelsesgruppene kan tjene som promedikamenter for den aktive substans.

Trinn 5 innfører fluoratomet i 2'-stillingen til det forhåndsdannete nukleosid. Dette kan oppnås ved behandling av den tertiære alkohol, 2-4, med et kommersielt tilgjengelig fluoreringsreagens slik som (dietylamino)svoveltrifluorid (DAST) eller Deoxofluor i et vannfritt, aprotisk løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, kloroform, diklormetan, eller toluen. Fortrinnsvis forløper stereokjemien med inversion av konfigurasjonen i 2'-stillingen. Det vil si at ved å starte fra en C-2' hydroksyl "opp" (eller arabinonukleosid) i struktur 2-4, er C-2' fluor "ned" i mellomproduktnukleosidet 2-5. Den absolute konfigurasjon av et nukleosid med struktur 2-4 er (2'S), mens den absolute konfigurasjon av et nukleosid med struktur 2-5 er ( TR).

Derpå kan nukleosidene av strukturtype 2-5 avbeskyttes ved metoder som er velkjente for fagfolk på området som beskrevet av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, "Protecting Groups in Organic Synthesis," 3rd ed., John Wiley & Sons, 1999.

De følgende utførelseseksempler gir en ytterligere forståelse av fremsgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse og eksemplifiserer videre de generelle eksempler i Skjemaer 1 og 2 ovenfor. Disse eksempler er gitt i illustrerende hensikter og er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen. Likeledes kan liknende eller egnete løsningsmidler, reagenser eller reaksjonsbetingelser erstatte slike spesielle løsningsmidler, reagenser eller reaksjonsbetingelser som er beskrevet uten å avvike fra det generelle omfang av fremgangsmåten.

Eksempler

Eksempel 1

Syntese av ( 2' R)- 2'- deoksy- 2'- fluor- 2'- C- metylcytidin ved å starte fra et karbohydrat

Trinn 1: Forbindelse 3-1 (7,7 g, 0,022 mmol) ble oppløst i vannfri dietyleter og avkjølt til -78 °C. Til denne løsning sattes MeLi (30 ml, 1,6 M i dietyleter). Etter at reaksjonen var fullstendig, ble blandingen behandlet med ammoniumklorid (1 M, 65 ml), og den organiske fasen ble skilt fra, tørket (Na2SC>4), filtrert, og inndampet til tørrhet. Silikagelkromatografi etterfulgt av krystallisering fra dietyleter-heksaner ga ren forbindelse 3-2 (6,31 g).<*>H NMR (400 MHz, CDC13): 8 1,40 (s, 3H), 3,41 (s, 3H), 3,49 (dd, 1H, J= 10,3, 6,89 Hz), 3,57 (dd, 1H, J= 10,3, 3,88 Hz), 3,84 (d, 1H, J= 7, 3 Hz), 4,03 (m, 1H), 4,48 (s,lH), 4,58 (m, 3H), 4,83 (d, 1H, J= 11,6 Hz), 7,31-7,36 (m, 10H);,<3>C NMR (100 MHz, CDC13): 8 18,4, 55,4, 72,2, 73,4, 79,5, 80.2, 84,7, 107,4, 127,7, 127,8, 127,83, 128,5, 138,2, 138,3.

Trinn 2: Forbindelse 3-2 ble oppløst i CH2CI2og ble behandlet med DAST (4,0 ml, 30,3 mmol) ved romtemperatur. Løsningen ble rørt ved romtemperatur natten over. Den således oppnådde blanding ble hellet i mettet NaHC03(100 ml) og vasket med mettet NaHC03(1x15 ml). Det organiske sjikt ble videre opparbeidet på vanlig måte. Silikagelkromatografi (1:5 EtOAc-heksaner) ga rå forbindelse 3-3

(0,671 g) som var tilstrekkelig ren for det neste trinn.<*>H NMR (400 MHz, CDC13): 8 1,43 (d, 3H, J= 22,8 Hz ), 3,35 (s, 3H), 3,49 (dd, 1H, J= 10,5, 5,4 Hz), 3,55 (dd, IH, J= 10,5, 4,1 Hz), 3,87 (dd, 1H, J= 23,5, 7,5 Hz), 4,26 (m, 1H), 4,56 (d, 2H, J = 6,9 Hz), 4,66 (d, 2H, J= 8,2 Hz), 4,72 (d, 1H, J = 10,8 Hz), 7,29-7,36 (m, 10H);,<3>C NMR (100 MHz, CDC13): 8 17,0 (d, J= 24,4 Hz), 55,2, 77,1, 73,4, 73,8, 77,3, 80.3, 81,2 (d, J= 16 Hz), 99,7 (d, J= 178,9 Hz), 106,8 (d, J= 32,0 Hz), 127,7, 127,8, 128,1, 128,3, 128,5, 128,6, 137,8, 138,3;<19>F NMR (100 MHz, CDC13): 8 -8,2 (m, 1F).

Trinn 3: Forbindelse 3-3 (0,39 g, 1,1 mmol) ble oppløst i 1:2 EtOH-EtOAc og behandlet med Pd/C (-0,1 g) og sykloheksen (~1 ml). Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp natten over og deretter filtrert gjennom celite. Løsningmiddelet ble fjernet / vakuum, og resten ble oppløst i pyridin (~5 ml). Til denne løsningen sattes bensoylklorid (0,22 ml, 1,83 mmol) og blandingen ble rørt ved romtemperatur natten over. Pyridinet ble fjernet / vakuum, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03(10,0 ml). Den organiske fasen ble tørket (Na2S04), filtrert, og løsningen ble inndampet til tørrhet. Kolonnekromatografi ga 0,350 g av ren forbindelse 3-4. ]H NMR (400 MHz, CDC13): 8 1,53 (d, 3H, J= 22,4 Hz ), 3,39 (s, 3H), 4,46 (dd, 1H, J= 11,6, 4,7 Hz), 4,58 (m, 1H), 4,65 (dd, 1H, J = II, 6, 3,9 Hz), 4,87 (d, 1H, J= 9,9 Hz), 5,64 (dd, 2H, J= 24,1, 7,8 Hz), 7,29-7,36 (m, 10H);,<9>F NMR (100 MHz, CDC13): 8 -7,5 (m, 1F).

Trinn 4: En løsning av bis(trimetylsilyl)-jV-bensoylcytosin (0,28 g, 0,77 mmol) og forbindelse 3-4 (0,20 g, 0,5 mmol) i 1,2 dikloretan (2 ml) og toluen (2 ml) ble behandlet med TMSOTf (0,15 ml, 0,77 mmol). Etter at det meste av utgangsmaterialet bedømt med TLC var vekk, ble løsningen avkjølt til romtemperatur, vasket med vann (1x5 ml), saltvann (1x5 ml), tørket (Na2SC>4), filtrert, og inndampet til tørrhet. Flashkromatografi etterfulgt av krystallisering fra CH2Cl2-heksaner ga forbindelse 3-5 (68 mg). Sm.p. 241 °C; 'H NMR (400 MHz, CDC13): 8 1,49 (d, 3H, J= 22,4 Hz), 4,64 (dd, 1H, J= 12,9, 3,4 Hz), 4,73 (app d, 1H, J= 9,5 Hz), 4,89 (dd, 1H, J= 12,7, 2,2 Hz), 5,56 (dd, 1H, J= 20,7, 8,6 Hz), 6,52 (d, 1H, J= 15,9 Hz), 7,38-7,67 (m, 10H), 7,89 (d, 2H, J= 6,9 Hz), 8,07-8,11 (m, 5H), 8,67 (s, 1H);<l9>F NMR (100 MHz, CDC13): 8 2,85 (m, 1F).

Trinn 5; Forbindelse 3-5 (40 mg, 0,05 mmol) ble oppløst i metanolisk ammoniakk og rørt ved romtemperatur i 48 h. Løsningen ble inndampet til tørrhet og kromatografert (Si02) under eluering med 1:4 EtOH-CH2Cl2. Utbyttet var omtrent 12 mg av rent (2'Æ)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin, 3-6. 'H NMR (400 MHz, DMSO-d6):5 1,16 (d, 3H,J=22,0 Hz), 3,61 (dd, 1H, J= 11,6, 5,2 Hz ), 3,60-3,83 (m, 3H, J= 10,5, 5,4 Hz), 5,24 (s, 1H, utskiftbar med D20), 5,59 (s, 1H, utskiftbar med D20), 5,71 (d, 1H, J= 7,3 Hz), 6,08 (d, 1H, J= 19,0 Hz), 7,24 (d, 1H, J= 17,7 Hz, utskiftbar med D20), 7,87 (d, 1H);<19>F NMR (100 MHz, DMSO-d6):8 4,13(m, 1F).

EKSEMPEL 2

Syntese av ( 2' R)- 2'- deoksy- 2'- fluor- 2'- C- metylcytidin ved å starte fra cytidin

TIDPS= l,3-( 1,1,3,3-Tetraisopropyldisiloksanyliden)

Trinn 1: Til en suspensjon av cytidin (100 g, 0,411 mol) i DMF (2,06 L) tilsattes bensosyreanhydrid (102,4 g, 0,452 mol). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 h. DMF ble fjernet /' vakuum, og resten ble gnidd ut med dietyleter. Det resulterende faststoff ble samlet ved vakuum filtrering og vasket med dietyleter (2 x 200 ml). Videre tørking / vakuum ved romtemperatur ga N<4->bensamid (140,6 g, 98,3%). En del av dette materialet (139,3 g, 0,401 mol) ble oppløst i vannfritt pyridin (1,2 1) og ble behandlet med l,3-diklor-l,l,3,3-tetraisopropyl-disiloksan (141,4 ml, 0,441 mol) ved romtemperatur. Løsningen ble rørt ved romtemperatur natten over. Blandingen ble inndampet til nær tørrhet i vakuum og inndampet sammen med toluen (3 x 200 ml). Resten ble behandlet med EtOAc (1,8 1) og vasket med HC1 (2 x 200 ml, 0,05 N), NaHC03(5 %, 2 x 400 ml). Det organiske sjikt ble vasket tørket (Na2SC>4), filtrert, og inndampet til tørrhet. Forbindelse 4-1 (256,5 g, >100%) ble isolert som et hvit skum og anvendt uten videre rensing.

Trinn 2; Forbindelse 4-1 (236,5 g, 0,40 mol) ble oppløst i dry THF (1,22 1). Vannfri DMSO (180,8 ml, 2,1 mol) ble tilsatt, og den resulterende løsning ble

avkjølt til mellom -20 °C og -15 °C. Trifluoreddiksyreanhydrid (90,6 ml, 0,64 mol) ble tilsatt dråpevis over 45 minutter, og løsningen ble rørt mellom -20 °C og -15 °C i 2 timer, hvoretter vannfritt trietylamin (223,5 ml, 1,6 mol) ble tilsatt over 20 min. Den rå reaksjonsblanding inneholdende ketonet 4-2 ble oppløst i EtOAc (500 ml), og den resulterende løsning ble vasket med H2O (3 x 400 ml), tørket (Na2SC>4), og løsningsmidlene ble fjernet / vakuum og ga et gult faststoff som ble renset på en silikagelkolonne under eluering med en trinnvis gradient av Et20 (0-60%) i heksaner etterfulgt av en trinnvis gradient av EtOAc (50-100%) i heksaner. Det rå ketonet således oppnådd (~192 g) ble krystallisert fra petroleter og ga ketonet 4-2 (138,91 g, 57,5% fra cytidin) som et hvitt faststoff og 22 g av uomsatt utgangsmateriale, 4-1, som et gult faststoff.

Trinn 3; Forbindelse 4-2 (48,57 g, 8,26 mmol) ble oppløst i vannfritt toluen (-400 ml), og løsningmiddelet ble fjernet/vakuum under utelukkelse av fuktighet. Resten ble deretter videre tørket /' vakuum (oljepumpe) i 2 h til. Under streng utelukkelse av fuktighet ble det gjenværende skum oppløst i vannfri dietyleter (1,03 1) under argon. Den resulterende løsning ble avkjølt til -78 °C under argon og MeLi (1,6 M, 258,0 ml, 0,413 mol) ble tilsatt dråpevis med dråpetrakt. Etter at tilsetningen var ferdig, ble blandingen rørt i 2 h ved -78 °C. Vandig 1 M NH4CI (500 ml) ble tilsatt langsomt. Etter oppvarming til romtemperatur ble blandingen vasket med H2O (2 x 500 ml), tørket (Na2S04), og deretter inndampet til tørrhet og ga et brunt skum (-60 g, >100%).

Reaksjonen ble utført to ganger til ved bruk av 37,62 g og 56,4 g av forbindelse 4-2. De kombinerte råprodukter (128,0 g, 0,212 mol) ble oppløst i THF (1,28 1) og behandlet med kons. HO Ac (23 ml, 0,402 mol). Til løsningen sattes TBAF (384,0 ml, 1 M i THF). Løsningen ble rørt ved romtemperatur i 0,75 h og blandingen ble behandlet med silikagel (750 g) og inndampet til tørrhet. Pulveret ble plassert på en silikagelkolonne pakket i CH2CI2. Eluering med 1:7 EtOH-CH2CI2ga et mørkt voksaktig faststoff som ble for-adsorbert på silikagel (300 g) og kromatografert som før. Forbindelse 4-3 (46,4 g, 53,0 % fra 4-2) ble isolert som et gråhvitt faststoff.<*>H NMR (DMSO-d6): 8 1,20 (s, 3H, CH3), 3,62-3,69 (m, 2H,), 3,73-3,78 (m, 2H,), 5,19 (t, 1H, J= 5,4 Hz, OH-5'), 5,25 (s, 1H, OH-2'), 5,52 (d, IH, J= 5,0 Hz, OH-3<*>), 5,99 (s, 1H, H-l'), 7,32 (d, 1H, J= 5,8 Hz), 7,50 Q¥t, 2H, J = 7,7 Hz), 7,62 OFt, 1H, J= 7,3 Hz), 8,00 (d, 2H, J= 7,3 Hz), 8,14 (d, 1H, J= 6, 9 Hz), 11,22 (s, 1H, NH). Anal. ber. for Ci7H,9N3060,5 H20: C, 55,13; H, 5,44; N, II, 35. Funnet: C, 55,21; H, 5,47; N, 11,33.

Trinn 4: Forbindelse 4-3 (46,0 g, 0,13 mol) ble oppløst i vannfritt pyridin og inndampet til tørrhet /' vakuum. Den resulterende sirup ble oppløst i vannfritt pyridin under argon og avkjølt til 0 °C med røring. Den brune løsningen ble behandlet med bensoylklorid (30 ml, 0,250 mol) dråpevis over 10 min. Isbadet ble fjernet og røring fortsatte i 1,5 h, hvoretter TLC ikke viste noe gjenværende utgangsmateriale. Blandingen ble behandlet ved tilsetning av vann (5 ml) og inndampet til tørrhet. Resten ble oppløst i en minimal mengde av CH2CI2og vasket med mettet NaHC03(1 x 500 ml) og H20 (1 x 500 ml). Den organiske fasen ble tørket (Na2S04) og filtrert, inndampet til tørrhet og kromatografert på silikagel under eluering med en trinnvis gradient av EtOAc-heksaner (25-60%), hvilket ga forbindelsen 4-4 som et gult skum (48,5 g, 67%).<*>H NMR (CDC13): 8 1,64 (s, 3H, CH3), 4,50 (m, 1H, H-4), 4,78-4,85 (m, 2H, H-S-^a'), 5,50 (d, 1H, J= 3,4 Hz, H-3'), 6,42 (s, 1H, H-l'), 7,44-7,54 (m, 7H, Ar), 7,57-7,66 (m, 3H, Ar), 7,94 (d, 2H, J = 7,8 Hz), 8,05-8,09 (m, 4H, Ar), 8,21 (d, 1H, J= 7,3 Hz). Anal. ber. for C31H27N308: C, 65,37; H, 4,78; N, 7,38. Funnet: C, 65,59; H, 4,79; N, 7,16.

Trinn 5: Forbindelse 4-4 (7,50 g, 0,013 mol) ble oppløst i vannfritt toluen (150 ml) under argon og avkjølt til -20 °C. DAST (2,5 ml, 18,9 mmol) ble tilsatt langsomt, og kjølebadet ble fjernet etter at tilsetningen var fullstendig. Røring fortsatte i 1 h, og blandingen ble hellet i mettet NaHC03(100 ml) og vasket inntil gassutvikling opphørte. Den organiske fasen ble tørket (Na2S04), inndampet, og renset ved silikagelkromatografi under eluering med 1:1 EtOAc-heksaner. Utbyttet var 1,22 g (16,3%) av ren 4-5 som et hvitt faststoff. Sm.p. 241 °C (CH2C12-heksaner); 'H NMR (CDC13): 8 1,49 (d, 3H, J = 22,4 Hz, CH3), 4,64 (dd, 1H, ./ = 3,44, 12,9 Hz, H-5'), 4,73 (d, 1H, J= 9,5 Hz, H-4'), 4,90 (dd, 1H, J= 2,4, 12,7 Hz, H-5a'), 5,56 (dd, 1H, J= 8,6, 20,7 Hz, H-3'), 6,52 (d, 1H, J= 18,0 Hz, H-l'), 7,47-7,57 (m, 7H, Ar), 7,62-7,71 (m, 3H, Ar), 7,89 (d, 2H, ./= 6,9 Hz), 8,07-8,11 (m, 5H, Ar), 8,67 (bs, 1H, NH).<19>F NMR (CDC13): 8 3,3 (m). Anal. ber. for C3iH26FN307• 0,7 H20: C, 63,74; H, 4,72; N, 7,20. Funnet: C, 63,71; H, 4,54; N, 7,20.

Trinn 6; Forbindelse 4-5 (6,30 g, 0,011 mol) ble oppslemmet i metanolisk ammoniakk ( ca 7 N, 150 ml) og rørt ved romtemperatur natten over.

Løsningmiddelet ble fjernet i vakuum, inndampet sammen med metanol (1 x 20 ml), og for-adsorbert på silikagel. Det hvite pulveret ble plassert på en silikagelkolonne (pakket i CHC13) og kolonnen ble eluert med 9% EtOH i CHC13, deretter 17% EtOH og til slutt 25% EtOH i CHC13. Konsentrasjon av fraksjonene inneholdende produktet, filtrering gjennom en 0,4 u,m skive, og frysetørking fra vann ga forbindelse 4-6, 2,18 g (76%). 'H NMR (DMSO-d6): 8 1,17 (d, 3H, J = 22,3 Hz, CH3), 3,63 (dd, 1H, J = 2,7, 13,7 Hz, H-5'), 3,70-3,84 (m, 3H, H-3', H-4', H-5a'), 5,24 (app s, 1H, OH-3'), 5,60 (d, 1H, J= 5,4 Hz, H-5'), 5,74 (d, 1H, J= 7,71 Hz, H-5), 6,07 (d, 1H, J= 18,9 Hz, H-l'), 7,31 (s, 1H, NH2), 7,42 (s, 1H, NH2), 7,90 (d, 1H, .7=7,3 Hz, H-6).<19>F NMR (DMSO-d6): 8 2,60 (m). Anal. ber. for CioH,4FN304 • 1,4 H20: C, 44,22; H, 5,95; N, 14,77. Funnet: C, 42,24; H, 5,63; N, 14,54. Forbindelse 4-6 (0,10 g, 0,386 mmol) ble omdannet til hydrokloridsaltet ved oppløsning i vann (2 ml) og justering av pH til omtrent 3,0 med 1 M HC1. Vannet ble fjernet/vakuum, og resten ble krystallisert fra vandig EtOH og ga 4-6 som hydrokloridsaltet (71,0 mg). Sm.p. 243 °C (spaltn.); 'HNMR (DMSO-d6): 8 1,29 (d, 3H, J = 22,6 Hz, CH3), 3,65 (dd, 1H, J = 2,3, 12,7 Hz, H-5'), 3,76-3,90 (m, 3H, H-3', H-4', H-5a'), 5,96 (d, 1H, J= 17,3 Hz, H-l'), 6,15 (d, 1H, J= 7,9 Hz, H-5), 8,33 (d, 1H, J= 7,9 Hz, H-6), 8,69 (s, 1,5H, NH), 9,78 (s, 1,5H, NH).,<9>F NMR (DMSO-de): 8 1,69 (m). Anal. ber. for Ci0Hi4FN3O4 • HC1: C, 40,62; H, 5,11; N, 14,21. Funnet: C, 40,80; H, 5,09; N, 14,23.

EKSEMPEL 3

Syntese av ( 2' R)- 6- klor- 2'- deoksy- 2'- fluor- 2'- C- meiylpurin ved å starte fra 6-klorpurin- ribosid.

TIDPS = 1,3-( 1,1,3,3-Tetraisopropyldisiloksanyliden)

Trinn 1; Nukleosidene, 6-klorpurin-ribosid, (3,18 g, 11,09 mmol) ble oppløst i vannfritt pyridin (300 ml) og ble behandlet dråpevis med 1,3-diklor-1,1,3,3-tetraisopropyl-disiloksan (4,08 ml, 12,75 mmol) ved 0 °C under en argonatmosfære. Løsningen ble brakt til romtemperatur og rørt natten over. Blandingen ble inndampet til nær tørrhet / vakuum, løst i en minimumsmengde av kloroform og vasket med HC1 (100 ml, 0,05 N) og NaHC03(5%, 100 ml). Det organiske sjikt ble tørket (Na2S04), filtrert, og inndampet til tørrhet, hvilket ga forbindelsen 5-1 som en ravfarget glassaktig masse (6,10 g, >100%) som ble anvendt uten videre rensing.

'H NMR (CDC13): 8 1,01-1,13 (m, 24H), 4,03-4,18 (m, 3H), 4,58 (d, 1H, J= 5,2 Hz), 5,01 (m, 1H), 6,07 (s, 1H), 8,31 (s, 1H), 8,71 (s, 1H).

Trinn 2: Forbindelsen 5-1 (7,13 g, 13,47 mmol) ble oppløst i tørt THF (35 ml). Vannfritt DMSO (5,11 ml, 72,06 mmol) ble tilsatt, og den resulterende løsning ble avkjølt til mellom -20°C og -15°C. Trifluoreddiksyreanhydrid (3,06 ml, 21,69 mmol) ble tilsatt dråpevis over 45 minutter, og løsningen ble rørt mellom -20 °C og -15 °C i 2 timer, hvoretter vannfritt trietylamin (8,08 ml, 57,92 mmol) ble tilsatt over 20 min. Den rå reaksjonblandingen inneholdende ketonet 5-2 ble oppløst i Et20 (25 ml), og den resulterende løsning ble vasket med H2O (2 x 50 ml), tørket (Na2SC>4), og løsningsmidlene ble fjernet / vakuum og ga et gult faststoff som ble renset på en silikagelkolonne under eluering med en trinnvis gradient av 0-50% petroleter-dietyleter og ga forbindelsen 5-2 som en blanding av den tilsvarende geminale diol. Den glassaktige massen ble oppløst i CH2CI2og rørt over en overskudd av MgS04i 36 h. Blandingen, fri for den geminale diol, ble filtrert og inndampet til tørrhet, hvilket ga forbindelsen 5-2 som en ravfarget glassaktig masse (7,0 g, 97%). 'H NMR (CDC13): 8 1,01-1,13 (m, 24H), 4,09-4,22 (m, 3H), 5,55 (d, 1H, J = 9,6 Hz), 5,80 (s, 1H), 8,19 (s, IH), 8,61 (s, 1H).

Trinn 3: En løsning av forbindelsen 5-2 (7,0 g, 13,26 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (45 ml) ble avkjølt til -78 °C ved røring under en argonatmosfære. Til løsningen sattes metylmagnesiumbromid (15,85 ml, 3,0 M i etyleter) dråpevis over et 30 min tidsrom. Etter røring i 3 h til ved -78 °C ble reaksjonen behandlet ved forsiktig tilsetning av vandig 1 M NH4CI (50,0 ml). Etter oppvarming til romtemperatur ble blandingen vasket med H20 (2 x 500 ml), tørket (Na2SC>4), og inndampet til tørrhet og ga et brunt skum (3,8 g) som ble oppløst i tetrahydrofuran (50 ml) og behandlet med en løsning av TBAF (18,9 ml, 1 M løsning i THF) og iseddik (0,85 ml) ved romtemperatur. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i 2h, inndampet til tørrhet, og renset ved silikagelkromatografi og ga forbindelsen 5-3 (2,0 g, 50%).

Trinn 4: Forbindelsen 5-3 (0,491 g, 1,63 mmol) ble oppløst i pyridin (3 ml) og behandlet med eddiksyreanhydrid (0,38 ml, 4,08 ml) ved romtemperatur. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i 2 h, hvoretter løsningen ble inndampet til tørrhet og behandlet med dietyleter (10 ml) og vann (5 ml). Det organiske sjikt ble videre vasket med vann (2x10 ml), tørket (Na2S04), filtrert, og inndampet til tørrhet og ga forbindelsen 5-4 som et skum (0,450 g, 91,0%). 'H NMR (CDC13): 8 1,39 (s, 3H), 2,15 (s, 3H), 2,21 (s, 3H), 4,27 (m, 1H), 4,49 (dd, 1H, .7=4,2, 11,9 Hz ), 4,57 (dd, 1H, J= 6,16, 11,9 Hz), 5,14 (d, 1H, J = 3,1 Hz), 6,25 (s, 1H), 8,54 (s, 1H), 8,75 (s, 1H).

Trinn 5; Forbindelsen 5-4 (0,100 g, 0,259 mmol) ble oppløst i vannfritt toluen (3,0 ml) under argon og avkjølt til -20 °C. DAST (0,2 ml, 1,55 mmol) ble tilsatt langsomt og kjølebadet ble fjernet etter at tilsetningen var ferdig. Røring fortsatte i 1 h, og blandingen ble hellet i mettet NaHC03(100 ml) og vasket inntil gassfrigjøring opphørte. Den organiske fasen ble tørket (Na2S04), inndampet og renset ved silikagelkromatografi under eluering med 30% Et20-petroleter ga ren 5-5 (0,028 g, 27,9%). 'H NMR (CDC13): 8 1,24 (d, 3H, J = 22,8 Hz), 2,20 (s, 3H), 2,22 (s, 3H), 4,41-4,55 (m, 3H), 4,47 (dd, 1H, J = 9,2, 22,0 Hz), 6,37 (d, 1H, J = 17,6 Hz), 8,45 (s, 1H), 8,82 (s, 1H).

Trinn 6; Forbindelsen 5-5 (0,018 g, 0,047 mmol) ble oppløst i metanol (5 ml) og behandlet med en løsning av natriummetoksid (3,6 mg, 0,67 mmol) i metanol (5 ml). Løsningen ble rørt ved romtemperatur i 1 h, nøytralisert med kons. eddiksyre og kromatografert på silikagel under eluering med en trinnvis gradient av Et20/metanol (0-5%), hvilket ga forbindelsen 5-6 (0,010 g, 70,9%).<*>H NMR (CDC13): 8 1,23 (d, 3H, J = 22,4 Hz), 4,04 (dd, 1H, .7=2,11, 12,5 Hz), 4,17 (dd, 1H, J= 1,5, 9,2 Hz,), 4,25 (dd, 1H, J= 1,9, 12,3 Hz), 4,61 (dd, 1H, J= 9,2, 22,3 Hz), 6,37 (d, 1H, J= 17,3 Hz), 8,70 (s, 1H), 8,78 (s, 1H).

EKSEMPEL 4

Syntese av ( 2' R)- 2'- deoksy- 2'- fluor- 2'- C- metyladenosin ved å starte fra ( 2' R).- 6- klor-2 '- deoksy- 2 '- fluor- 2 '- C- metylpurin

Trinn 1: Forbindelse 5-5 (0,100 g, 0,26 mmol) ble oppvarmet i et trykkrør med metanolisk ammoniakk (ca. 7 N, 25 ml) ved 80 °C i 12 h. Den rå reaksjonsblandingen ble for-adsorbert på silikagel og renset ved kolonnekromatografi under eluering med en trinnvis gradient av Et20-MeOH (0-5%). Det urene produkt ble omdannet til hydrokloridsaltet ved å løse forbindelsen i en minimumsmengde av etanol og behandle løsningen med 0,5 ml av en 0,6 M HC1- løsning. Inndamping til nær tørrhet ga forbindelsen 6-1 som gråhvite krystaller (0,020g, 24,2%). 'H NMR (CD3OD): 8 1,19 (d, 3H, J = 22,3 Hz), 3,88 (dd, 1H, J = 2,7, 12,7 Hz), 4,06 (dd, 1H, J= 2,1, 12,5 Hz,), 4,11 (app d, 1H, J= 9,2 Hz), 4,35 (dd, 1H, J= 9,4, 24,5 Hz), 6,35 (d, 1H, J= 16,5 Hz), 8,43 (s, 1H), 8,85 (s, 1H).

Eksempel 5

Antivirusaktivitet av ( 2 ^- 2 '- deoksy- 2 '- fluor- 2 '- C- metylcytidin HCV- replikonmåling

Anti-flavivirus-aktiviteten til forbindelsene ble bestemt som beskrevet av Stuyver, et al. ("Ribonucleoside analogue that blocks replication of bovine viral diarrhea and hepatitis C viruses in culture", Antimicrobial Agents and Chemotherapy 47:244-254 (2003)). Forbindelsen ble oppløst i DMSO og satt til kulturmediet i sluttkonsentrasjoner som varierte fra 3 til 100 u,M. En 4-dagers inkubering førte til dose-avhengig reduksjon av replikon-HCV RNA (Figur IA). En 1-log reduksjon av replikon-RNA (eller EC90-verdi) ble nådd ved omtrent 2,5 u.M. Måling av reduksjonen av rRNA ga en indikasjon på den inhiberende virkning på cellulære polymeraser. Subtraksjon av denne cellulære toksisitetsverdi fra antivirusverdiene førte til den terapeutiske indekslinje og EC9o-verdi. Basert på disse beregninger ble en gjennomsnittlig EC9o-verdi, korrigert for cellulær toksisitet på omtrent 2.5 u,M oppnådd. Figur IA viser den dose-avhengige reduksjon av replikon-HCV RNA basert på behandlingen med (2'/?)-2,-deoksy-2l-fluor-2'-C-metylcytidin. Virusreduksjonen ble sammenliknet med reduksjonen av cellulære RNA-nivåer (ribosomalt RNA), hvilket ga terapeutiske indeksverdier. EC90representerer den effektive konsentrasjon 90% ved 96 timer etter den dose-avhengige administrering av (2'i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin. Figur IB viser den forlengete reduksjon i replikon-HCV RNA opp til 7 dager etter behandling med 5 og 25 uM.

Aktiviteten av (2'i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin i replikonsystemet er sammenfattet i Tabell 1. EC90-verdiene for (2,i?)-2'-deoksy-2'-fluor-2,-C-metylcytidin så vel som 2'-C-metylcytidin og 2'-C-metyladenosin er vist for tre separate replikonkloner (HCV-WT (Wild Type), 9-13 og 21-5) så vel som to andre kloner (S282T og rRNA). EC90-verdiene for (2,/?)-2'-deoksy-2,-fluor-2,-C-metylcytidin var i området 1,6 til 4,6uM for replikonklonene. Derimot lå EC90-verdier for 2'-C-metylcytidin i området 6,6-37,4uM. Interessant var det at EC90-verdier for 2'-C-metyladenosin var sammenliknbare med slike for (2'Æ)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin. Aktiviteten til (2,^)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin og 2'-C-metylcytidin i andre replikoner som ble testet er vist i Tabell 2.

Pol<y>merasemåling

Tabell 3 viser styrken av (2'i?)-2,-deoksy-2,-fluor-2,-C-metylcytidin-5'-trifosfat (TP) i NS5B-polymerasemålingen. Den inhiberende konsentrasjon 50% ble bestemt til å ligge i området 1,7 til 7,7uM.

Toksisitet

En sammenfatning av toksisitetsdataene for (2'J?)-2'-deoksy-2l-fluor-2'-C-metylcytidin ved bruk av mitochondrium-toksisitetsmåling er vist i Tabellene 6 og 7. Tabell 7 shows viser mangelen på effekter av (2<7>?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin og 2'-C-metylcytidin på mitochondrieum-DNA-syntese og mangel på effekter på melkesyreøkning i denne målingen. Resultatene viser den relative mangel på toksisitet for (2'i?)-2l<->deoksy-2l<->fluor-2,-C-metylcytidin. Tabell 6 viser en cytotoksisitetsanalyse i forskjellige cellelinjer (Klon A, Huh7, HepG2, MDBK, PBM, CEM, Vero, MRC-5). Cytotoksisk konsentrasjon 50% (CC50) var større enn 75-1 OOuM hos alle kloner testet for (2'Æ)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin så vel som 2'-C-metylcytidin. I motsetning står den relative toksisiteten til 2'-C-metyladenosin.

Effektene av nukleosid-analogene testet på menneskebenmargceller er vist i Tabell 9. Som vist var ICso-verdiene for 2'-metyl-2'-fluorcytidin signifikant høyere (98,2, BFU-E) og 93,9 (CFU-GM) sammenliknet med 2'-metylcytidin eller AZT. Resultater viser at 2'-metyl-2'-fluorcytidin var signifikant mindre toksisk sammenliknet med de andre nukleosidforbindelser.

Dyrestudier

Figur 2 viser den gjennomsnittlige vektforandring (%) av Swiss hunnmus in vivo toksisitetsanalysen av (2'/?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin ved forskjellige doser. Intraperitoneale injeksjoner ble gitt på dagene 0 til dag 5 på 0, 3,3, 10, 33, 100 mg/kg. Hver doseringsgruppe inneholdt 5 mus, og ingen mus døde under 30-dagers studium. Ingen signifikant toksisitet ble observert hos musene. Figur 3 og Tabell 6 sammenfatter de farmakokinetiske parametere for (27?)-2,-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin i Rhesus aper gitt en enkeltdose (33,3 mg/kg) oral (Tabell 6, Figur 3) eller intravenøs dose (Figur 3) av (27?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin.

Annen antivirusaktivitet

Sammenfatning av området av antivirusaktivitet av (2<7>?)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin er vist i Tabell 4. Tabellen viser at i tillegg til HCV-virus viser

(2,i?)-2,-deoksy-2'-fiuor-2,-C-metylcytidin aktivitet mot rhinovirus, West Nile virus, gulfebervirus, og Dengue virus.

Tabell 5 viser mangelen på aktivitet av (2'Æ)-2'-deoksy-2'-fluor-2'-C-metylcytidin på HCV surrogatmodeller BVDV så vel som andre virus, herunder HIV, HBV og Corona virus. Derimot viser 2'-C-metylcytidin og 2'-C-metyladenosin større aktivitet i HCV-surrogatmodelen, BVDV. Disse resultater viser nødvendigheten av screening for denne serien av forbindelser mot HCV-replikonsystemet i forhold til surrogat-HCV-systemer.

Claims (6)

1. (2,J/?)-2'-deoksy-2'-fluor-2,-C-metyl-nukleosid (p-D eller p-L) eller dets farmasøytisk akseptable salt med strukturen:

der basen er en pyrrolopyrimidinbase representert ved følgende formel:

R <1> er uavhengig H, monofosfat, et difosfate, et trifosfate, et H-fosfonate, alkyl, en alkylsulfonyl, eller en arylalkylsulfonyl; R <4> er H, OH, NH2 , NHR", NR"2 , OR", SR", Cl, Br, eller I; R" er en lineær eller forgrenet alkyl, alkenyl, alkynyl, cycloalkyl, eller - CH2 CF3 ; og R<5> er H, NH2 , eller Cl.

2. Farmasøytisk preparat som omfatter nukleosidet ifølge krav 1 eller dets farmasøytisk akseptable salt og en farmasøytisk akseptabel bærer.

3. Fremgangsmåte for syntetisering av nukleosidet ifølge krav 1, som omfatter glykosylering av pyrrolopyrimidinet med en forbindelse som har følgende struktur:

der R er lavere alkyl, acyl, benzoyl eller mesyl, og Pg er valgt fra blant C(0)-alkyl, C(0)Ph, C(0)aryl, CH3 , CH2 -alkyl, CH2 -alkenyl, CH2 Ph, CH2 -aryl, CH2 0-alkyl, CH2 0-aryl, S02 -alkyl, S02 -aryl, tert-butyldimetylsilyl, tert-butyldifenylsilyl, eller begge Pg kan sammen danne et 1,3-(l, 1,3,3-tetrai sopropy 1 disiloksany 1 iden).

4. Fremgangsmåte for syntetisering av nukleosidet ifølge krav 1, som omfatter avbeskyttelse av en 3'-OPg og en 5'-OPg på en forbindelse som hal-den følgende strukturen:

der hver Pg uavhengig er en beskyttende gruppe som er valgt fra blant C(O)-alkyl, C(0)Ph, C(0)aryl, CH3 , CH2 -alkyl, CH2 -alkenyl, CH2 Ph, CH2 -aryl, CH2 0-alkyl, CH2 0-aryl, S02 -alkyl, S02 -aryl, tert-butyldimetylsilyl, tert-butyldifenylsilyl, eller begge Pg kan sammen danne et 1,3-(1,1,3,3-tetraisopropyldisiloxanylidene).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, som omfatter selektiv avbeskyttelse av en 3'-OPg eller en 5'-OPg på en forbindelse som har den følgende strukturen:

der hver Pg uavhengig er en beskyttende gruppe som er valgt fra blant C(O)-alkyl, C(0)Ph, C(0)aryl, CH3 , CH2 -alkyl, CH2 -alkenyl, CH2 Ph, CH2 -aryl, CH2 0-alkyl, CH2 0-aryl, S02 -alkyl, S02 -aryl, tert-butyldimetylsilyl, tert-butyldifenylsilyl, eller begge Pg kan sammen danne et 1,3-(1,1,3,3-tetraisopropyldisiloxanylidene).

6. Liposomalt preparat som omfatter liposomer som omfatter forbindelsen ifølge krav 1 og eventuelt en farmasøytisk akseptabel bærer.