NO810678L - Analogifremgangsmaate for fremstilling av farmakologisk aktive cefalosporinderivater - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av nye cefalosporiner med den generelle formel I

og deres mulige tautomerer.og deres fysiologisk forlikelige salter med organiske eller uorganiske baser.

I den ovenstående generelle formel I betyr:

A et hydrogenatom, gruppen -C0CH2C1, -COCH2Br, -COOCH2CCl3;

en formyl- eller tritylgruppe,

Y, som står i cc-konfigurasjon, et hydrogenatom eller en

metoksygruppe,

D et hydrogenatom, en acetoksy- eller aminokarbonyloksygruppe,

en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe eller gruppen SHet, hvor Het betyr en tetrazol-5-yl-, 1-metyl-tetrazol-5-yl-, 1,3,4-tiadiazol-5-y1-, 2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-yl- eller 1,2,4-tiadiazol-5-ylgruppe,

R et hydrogenatom, en cyklopropylgruppe, en hydroksy- eller metoksygruppe eller en gruppe med den generelle formel -NHR^, hvor betyr et hydrogenatom eller en alifatisk, forgrenet eller uforgrenet hydrokarbonrest som eventuelt kan inneholde en dobbel- eller en trippelbinding og 1 til 6 karbonatomer, eller en cykloaikylrest med 3 til 6 karbonatomer;

R betyr videre en gruppe méd den generelle formel

-NH-Z-X,

hvor

Z betyr en lineær eller forgrenet alkylengruppe med 1 til 4

karbonatomer eller en med substituenten X substituert

cykloalkylgruppe med 3 til 6 karbonatomer, og betyr en hydroksy-, merkapto-, cyano-, aminokarbonyl-, aminosulfonyl-, acetyl-, amino-, metyl-, dimetylamino-, formyl- eller acetylamino-, ureido-, metylsulfonylamino-, metoksy-, etoksy-, acetoksy-, metylmerkapto-, metylsulfinyl-, metylsulfonyl-, karboksyl- eller metoksykarbonylgruppe, betyr videre en gruppe med den generelle formel

hvor n betyr tallen 0 eller 1, og R2og / som kan være

like eller forskjellige;, betyr hydrogen- eller halogenatomer, hydroksy-, metyl-, metoksy-, acetylamino-, aminokarbonylamino-, alkyl- eller dialkylaminokarbonylamino-, alkylsulfonylamino-, alkylkarbonyl-, alkylkarbonyloksy-, aminokarbonyl-, alkyl-eller dialkylaminokarbony1-, nitro-, cyano-, metylmerkapto-, alkylsulfinyl-, alkylsulfonyl-, aminosulfonyl-, alkyl- eller dialkylaminosulfonylgrupper, hvor alkylgruppen i hvert tilfelle kan inneholde 1 til 3 karbonatomer,

betyr et hydrogenatom eller en vitro eller in vivo lett av- . spaltbar karboksylbeskyttelsesgruppe. Som karboksyl-' beskyttelsesgrupper kommer i henhold til oppfinnelsen på tale slike som også tidligere er anvendt i tilknytning til penicilliner og cefalosporiner, særlig esterdannende grupper, som kan fjernes ved hydrogenolyse eller hydrolyse eller andre behandlinger under milde betingelser, eller esterdannende grupper.som lett kan avspaltes i den levende organisme.

Eksempler på in vitro lett avspaltabare beskyttelsesgrupper er f.eks. en benzyl-, difenylmetyl-, trityl-, t-butyl-, 2,2,2-triklorety1- eller trimetylsilylgruppe.

Eksempler på in vivo lett avspaltbare beskyttelsesgrupper

er f. eks. alkanoyloksyalkylgriipper som f. eks. en acetoksy-metyl-, propionyloksymetyl-, 2-acetoksy-etyl-, pivaloyloksy-metyl- eller ftalidylgruppe. -Hvis E betyr et hydrogenatom, kan man i henhold til oppfinnelsen også fremstille farmakologisk forlikelige salter med uorganiske eller organiske

baser, som f.eks. alkali- eller jordalkalimetallsalter, f.eks. natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter, ammoniumsalter eller organiske aminsalter, f.eks. slike med trietylamin eller dicykloheksylamin.

Hvis D betyr pyridinium eller aminokarbonylpyridinium, har disse forbindelser den generelle formel Ia:

Stjernen ved karbonatomet i forbindelsen med de generelle formler I og Ia betyr et asymmetrisentrum.

Det foretrekkes slike forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr et hydrogenatom eller gruppe -C0CH2C1,

Y betyr et hydrogenatom eller en metoksygruppe,

D betyr et hydrogenatom, en acetoksy-, aminokarbonyloksy-, pyridinium eller p-aminokarbonylpyridiniumgruppe eller gruppen -SHet, hvor Het er en l-metyltetrazol-5-y1- eller 2-metyl-1,3,4-tiadiazol-5-yl-gruppe, og R og E har de ovenfor angitte betydninger.

Spesielt foretrekkes slike forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr et hydrogenatom, Y betyr et hydrogenatom eller en metoksygruppe, D betyr en acetoksygruppe eller gruppen SHet, hvor Het er en 1-metyl-tetrazol-5-y1- eller 2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-ylgruppe, E betyr et hydrogenatom eller et natriumion, og R har de følgende betydninger: en cyklopropylgruppe eller en gruppe med den generelle formel NHR^, hvor R^ betyr en metyl-, etyl-, propyl-, isopropyl-, cyklopentyl- eller cykloheksylgruppe, eller R betyr en gruppe med den generelle formel -NH-Z-X, hvor -NH-Z- særlig represen-

terer en gruppe med formlene -NH-CH2-CH2 eller -NH-(CH2)3~,

og X betyr en hydroksy-, metoksy-, aminokarbonyl- eller aminosulf onylgruppe, eller hvor -NH-Z-X betyr en 4'-hydroksycyklo-heksylaminogruppe.

Dessuten er en særlig foretrukket betydning for R en gruppe med den generelle formel

hvor n = 0 eller 1, og en eller to av restene R2og R^er hydrogenatomer,, kloratomer, metyl-, hydroksy-, acetylamino-, metylsulfinyl-, metylsulfonyl-, aminokarbonyl-, metylamino-karbonyl-, aminosulfonyl-, metylaminosulfonyl-, dimetylamino-sulfonyl- eller aminokarbonylaminogrupper. Helt spesielt foretrukne rester med formelen

er en p-aminosulfonylanilino-, p-metylsulfinylanilino-, p-metylsulfonylanilino-, m-hydroksy-p-aminosulfonylanilino-, m,p-bis-(aminokarbonyl)-anilino-, p-aminosulfonyl-benzylamino-, m,p-dihydroksy-benzylamino- og p-hydroksybenzylaminorest.

Cefalosporinforbindelsene med den generelle formel I og de nedenfor beskrevne mellomprodukter kan foreligge i flere tautomere former (nemlig med hensyn til pyrimidinringen og 2-amino-tiazolylgruppen). Det er særlig avhengig av det anvendte oppløsningsmiddel og av arten av substituentene A og R, hvilke av de nedenfor angitte former I, I', I" og I<11>' som dominerer:

Det skal forstås at de innledningsvis angitte forbindelser med den generelle formel I alltid omfatter.alle tautomerer. Forbindelsene med den generelle formel I kan med hensyn til chiralitetssenteret C+ som er betegnet med en stjerne, foreligge i de to mulige R- og S-konfigurasjoner, og også som en blanding av disse konfigurasjoner.

Det er nu funnet at forbindelsene med den generelle

formel I er i besittelse av verdifulle farmakologiske egen-skaper og har god forlikelighet. De nye virkestoffer kan således anvendes til forebyggelse og kjemoterapi av lokale og systemiske infeksjoner i menneske- og dyre-medisinen. Som sykdommer som kan forhindres resp. helbredes ved hjelp av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, kan f.eks. nevnes slike i luftveiene, munnhulen og urinveiene. Forbindelsene virker særlig mot faryngitt, pneumonia, peritonitt,

pyelonefritt, otitt, cystitt, endokarditt, bronkitt, artritt og generelle systemiske infeksjoner. Videre kan disse forbindelser anvendes som stoffer for konservering av uorganiske eller organiske materialer, særlig av organiske materialer så

som polymerer, smøremidler, farver, fibere, lær, papir og tre såvel som levnetsmidler.

Dette muliggjøres ved at forbindelsene med den generelle formel I både in vitro og in vivo virker meget sterkt mot skadelige mikroorganismer, særlig mot grampositive og gramnegative bakterier og bakterielignende mikroorganismer, og de utmerker seg særlig ved et bredt virkningsspektrum. Med disse cefalosporinderivater kan man. f.eks. behandle og/eller forhindre lokale og/eller systemiske sykdommer som forårsakes av de følgende mikroorganismer eller av blandinger av de følgende mikroorganismer : Micrococcaceae, så som Staphylokokker;

Lactobacteriaceae, så som Streptokokker;

Neisseriaceae, så som Neisserier;

Corynébacteriaceae, så som Corynebakterier;

Enterobacteriaceae, så som Escherichiae-bakterier av Coli-gruppen; Klebsiella-bakterier, f.eks. K. pneumonia;

Proteae-bakterier av Proteus-gruppen, f.eks. Proteus vulgaris; Salmonella-bakterier, f.eks. S. thyphimurium;

Shigella-bakterier, f.eks..Shigella dysenteriae;

Pseudomonas-bakterier, f.eks. Pseudomonas aeruginosa; Aeromonas-bakterier, f.eks. Aeromonas lique faciens; Spirillacéae, så som Vibrio-bakterier, f.eks. Vibrio cholerae;' Parvobacteriaceae eller Brucellaceae, så som Pasteurella-bakterier;

Brucella-bakterier, f.eks. Brucella abortus;

Haemophilus-bakterier, f.eks. Haemophilus influenzae; Bordetella-bakterier, f.eks. Bordetella pertussis; Moraxella-bakterier, f.eks. Moraxella lacunata; Bacteroidaceae, så som Bacteroides-bakterier;. Fusiforme-bakterier, f.eks. Fusobacterium fusiforme; Sphaerophorus-bakterier, f.eks. Sphaerophorus necrophorus; Bacillaceae, så som aerobe sporedannere, f.eks. Bacillus anthracis;

anaerobe sporedanner-chlostridier, f.eks. Chlostridium perfringens;

Spirochaetaceae, så som Borrelia-bakterier;

Treponema-bakterier, f.eks. Treponema pallidum;

Leptospira-bakterier, så som Leptospira interrogans.

Den ovenstående liste over mikroorganismer er kun eksempler og skal ikke representere noen begrensning.

Forbindelsene med den generelle formel I kan fremstilles som følger: 1. Forbindelsene med den generelle formel I, hvor D betyr et hydrogenatom, en acetoksygruppe, en aminokarbonyloksygruppe eller en gruppe med den generelle formel SHet hvor Het har de ovenfor angitte betydninger,.kan fremstilles ved omsetning av et 7-aminocefalosporansyrederivat med den generelle formel II

hvor D betyr et hydrogenatom, en acetoksy- eller aminokarbonyl-gruppe eller gruppen -SHet, og R. betyr en tert.-butyl-, benzyl-, difenylmetyl-, trimetylsily1- eller 2,2,2-trikloretyl-, særlig en trimetylsilyl- eller difenylmetylgruppe, med ureido-

karboksylsyrer med den generell formel III hvor A og R har de ovenfor angitte betydninger, eller salter eller reaktive derivater derav, under dannelse av et mellomprodukt med den generelle formel IV

Som reaktive derivater av ureidokarboksylsyrene med den generelle formel III, er det f.eks. tale om deres syreanhydrider som f.eks. de som er avledet av klormaursyreestere, f.eks. klormaursyreetyl- eller -isobutylester, eller deres reaktive estere så som p-nitrofenylestrene eller N-hydroksysuccinimid-estrene, eller deres reaktive amider så som N-karbonylimidazol-derivatet, og også deres syrehalogenider så som det passende syreklorid, eller deres syreazider. Prinsipielt kan imidlertid alle sammenkoblingsmetoder som er kjent fra 3-laktamkjemien, anvendes.

Ureidokarboksylsyre, dens salter eller dens reaktive derivater omsettes med 7-aminocefalosporansyrederivatene i et opp-løsningsmiddel ved temperaturer mellom -40 og +40°C, eventuelt i nærvær av en base. Hvis man f.eks. anvender et anhydrid av ureidokarboksylsyren, f.eks. anhydridet med etylklorformiat, foretas omsetningen under avkjøling, f.eks. ved -10 til +10°C

i et oppløsningsmiddel så som aceton, tetrahydrofuran, dimetylformamid, kloroform, diklormetan, heksametapol eller i en blanding av disse oppløsningsmidler. Hvis man f.eks. omsetter en N-hydroksy-succinimidester av ureidokarboksylsyren med derivater med den generelle formel II, foretas omsetningen fortrinnsvis ved .0 til 20°C i nærvær av en base, f.eks. trietylamin, i et oppløsningsmiddel så som dimetylformamid, diklormetan, dioksan eller i en blanding av slike oppløsningsmidler.

Omsetningen av en ureidokarboksylsyre med den generelle formel III selv eller dens salter med forbindelser med den generelle formel II foretas fordelaktig i nærvær av et konden-sasjonsmiddel, f.eks. i nærvær av N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Denne direkte acyleringsprosess er særlig foretrukket når

A betyr et hydrogenatom.

Det erholdte mellomprodukt med den generelle formel IV omsettes, når f.eks. betyr difenylmetyl, med trifluoreddiksyre og anisol på kjent måte til forbindelsene med den generelle formel I. Hvis R^f.eks. betyr trimetylsily1, kan avspaltningen av silylbeskyttelsesgruppen foretas på vanlig måte ved vandig hydrolyse.

2. Forbindelsene med de generelle formler I, I<1>, I'<1>resp.

I''<1>, hvor D har de angitte betydninger med unntagelse av en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, kan fremstilles ved omsetning av 7-aminocefalosporansyrer med den generelle formel V eller salter derav med uorganiske eller organiske syrer

hvor A og Y er som ovenfor angitt, og D har de ovenfor angitte betydninger med unntagelse av en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, med et pyrimidinderivat med den. generelle formel VI hvor R er som ovenfor angitt, og B betyr gruppen -NCO eller et reaktivt derivat av gruppen -NHCOOH, f.eks. gruppene

hvoir gruppen NHC0C1 er særlig foretrukket. Det kan også anvendes blandinger av slike pyrimidinderivater med den generelle formel VI hvor B tildels har den ene og til dels den annen av de ovenfor angitte betydninger, f.eks. gruppene -NCO og

-NH-C0C1 samtidig ved siden av hverandre.

Omsetningen foretas fortrinnsvis i passende blandinger

av vann med slike organiske oppløsningsmidler som er blandbare med vann, så som ketoner, f.eks. aceton, cykliske etere, f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan, nitriler, f.eks. acetonitril, formamider, f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller alkoholer f.eks. isopropanol, eller i heksametapol. Særlig foretrekkes en blanding av tetrahydrofuran og vann. Ved tilsetning av baser eller anvendelse av bufferoppløsninger holder man da reaksjonsblandingens pH-verdi i et område fra ca. 2,0 til 9,0, fortrinnsvis mellom pH 6,5 og 8,0.

3. Forbindelsene med de generelle formler I, I', I'<1>resp. I<1>'<1>, hvor E og A betyr hydrogen og D betyr resten SHet eller en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med den generelle formel VII

hvor R og Y har de ovenfor angitte betydninger, méd pyridin eller aminokarbonylpyridin eller med en forbindelse med den generelle formel VIII

hvor Het har de ovenfor angitte betydninger, og M betyr et hydrogenatom eller et alkalimetall eller jordalkalimetall. F.eks. omsettes en forbindelse med formel VII med f.eks. l-metyl-5-merkapto-l,2,3,4-tetrazol i- et oppløsningsmiddel, f.eks. vann, metanol, etanol, aceton, metyletylketoh, tetrahydrofuran, acetonitril, eddiksyreetylester, dimetoksyetan, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, kloroform eller en blanding av disse oppløsningsmidler. Fortrinnsvis anvendes et sterkt, polart oppløsningsmiddel så som vann. I dette tilfelle holdes reaksjonoppløsningens pH-verdi fordelaktig på 2-10 og særlig på 4-8. Den ønskede pH-verdi kan innstilles ved tilsetning av en bufferoppløsning så som natriumfosfat. Reaksjons-betingelsene er ikke gjenstand for noen spesielle begrensninger. Normalt foretas omsetningen ved en temperatur i området fra

0 til 100°C i løpet av en tid på noen timer.

4. En forbindelse med den generelle formel I, I', I<1>' resp. I'<1>', hvor Y betyr en metoksygruppe, kan fremstilles ved at

en forbindelse med den generélle formel I, I1, I'' resp. I'<11>, hvor Y betyr et hydrogenatom, omsettes i nærvær av metanol med et alkalimetall-metylat med den generelle formel M<+>OCH, , hvor M betyr et alkalimetall, og derefter med et halogeneringsmiddel. For å oppnå dette blir et cefalosporin med den generelle formel I hvor Y betyr et hydrogenatom, oppløst eller suspendert i et inert oppløsningsmiddel, f.eks. tetrahydrofuran, dioksan, etylen-glykoldimetyleter, metylenklorid, kloroform, 4dimetylformamid, metanol eller lign. eller en. blanding av to av disse opp-løsningsmidler. Til den erholdte oppløsning eller suspensjon setter man et alkalimetallmetylat sammen med metanol. Den erholdte blanding bringes til reaksjon, og reaksjonsblandingen omsettes derefter med et halogeneringsmiddel. Ved denne omsetning anvender man metanol i overskudd, og mengden av alkalimetallmetylat utgjør fortrinnsvis 2 til 8 ekvivalenter pr. ekvivalent av det anvendte cefalosporin. Uttrykket "i overskudd" betyr en mengde på mer enn én ekvivalent pr. ekvivalent av cefalosporinet. Alle omsetninger utføres ved -120 til -10°C, og fortrinnsvis -100

til -50°C. En reaksjonstid på 5 til 60 minutter er tilstrekkelig. Omsetningen avbrytes ved surgjøring av reaksjonssystemet.

Halogeneringsmidlet som anvendes ved denne fremgangsmåte,

er vanligvis kjent som kilde for positive halogenatomer, f.eks. Cl<+>, Br<+>eller I<+>. Eksempler på slike halogeneringsmidler er halogen så som klor, brom osv.; N-halogenimider, så som N-klor-succinimid, N-bromsuccinimid o.1.; N-halogenamider så som N-kloracetamid, N-bromacetamid osv.; N-halogensulfonamider, såsom N-klorbenzensulfonamid, N-klor-p-toluensulfonamid osv.; 1-halogenbenzotriazoler; 1-halogentriaziner, organiske hypo-halogenitter så som tert.-butyl-hypokloritt, tert-butylhypojoditt osv.; halogehhydantoiner så som N,N-dibromhydantoin osv. Blant disse halogeneringsmidler foretrekkes tert.butylhypokloritt. Halogeneringsmidlet anvendes i en mengde som er tilstrekkelig til å avgi en mengde positivt halogen som er ekvivalent med 'mengden av cefalosporinet med den generelle formel (I). Egnede syrer for for avbrytning av omsetningen er slike som ved tilsetning til den kalde reaksjonsblanding ikke fører til at reaksjonsblandingen blir fast eller stivner til en høyviskøs masse. Eksempler på egnede syrer er 98%ig maufsyre, iseddik,

trikloreddiksyre og metansulfonsyre. Efter avbrytning av omsetningen fjernes overskudd av halogneringsmiddel ved behandling med et reduksjonsmiddel, f.eks. trialkylfosfitt, natriumtio-sulfat eller lignende.

De i henhold til de ovenfor beskrevne fremgangsmåter fremstilte forbindelser med den generelle formel I, hvor A betyr en annen rest enn et hydrogenatom, kan behandles på i og for seg kjent måte for å avspalte imino-beskyttelsesgruppen. Derved oppnås forbindelser hvor A betyr hydrogen, og disse er særlig foretrukne produkter. En forbindelse med den generelle formel I hvor A betyr en klor-acetylgruppe og E betyr én difenylmetylgruppe behandles f.eks. først med tiourinstoff for avspaltning av kloracetylgruppen og derefter på kjent måte med anisol og trifluoreddiksyre for avspaltning av esterbeskyttelsesgruppen (sé også tysk off.skrift 2.924.296), eller eventuelt kan ester-beskyttelses-^gruppen avspaltes først og derefter kloracetyl-beskyttelsesgruppen med natr.ium-N-metylditiokarbamat (se. europeisk of f . skrift.. ■ 2586) .

Forbindelsene med den generelle formel I hvor E betyr et natrium- eller kaliumkation fremstilles ved omsetning av den tilsvarende frie syre av forbindelsene med den generelle formel I hvor E betyr et hydrogenatom, med det passende saltdannende ion. Det er her f.eks. hensiktsmessig å anvende den i penicillin- og cefalosporin-kjemien vanlige omsetning, med natriumetylheksanoat, eller omsetning med natriumhydrogenkarbonat og påfølgende frysetørring. Cefalosporin-antibiotikaene med den generelle formel I hvor E betyr et hydrogenatom, kan på kjent måte overføres til acyloksyalkylestrene hvor E f.eks. betyr en pivaloyloksymetylrest

ved at et alkalisalt av cefalosporin-karboksylsyren. f.eks. et natrium- eller kaliumsalt, omsettes med et pivaloyloksy-metylhalogenid med formelen

hvor Hal betyr klor, brom eller jod.

Andre egnede acyloksyalkylhalogenider er f.eks. klormetyl-acetat, brommetylpropionat eller 1-brometylacetat.

Ved anvendelse av de passende utgangsforbindelser

er det mulig å fremstille forbindelsene med den generelle formel I i form av racematene eller i form av de enkelte isomerer. Når sluttproduktet oppnås i D,L-form, kan man fremstille de rene D- og L-diastereoisomerer ved preparativ væskekromatografi (HPLC). Oppfinnelsen angår fremstilling av racematene og isomerene.

Ureidokarboksylsyrene med den generelle formel III oppnås når aminosyren med den generelle formel IX eller dens salter med syrer, f.eks. med CF^COOH

omsettes med et pyrimidinderivat. med den generelle formel VI

hvor R og B er som ovenfor angitt.

Omsetningen foretas ved temperaturer mellom -20 og +40°C, fortrinnsvis mellom 0 og +20°C, i et oppløsningsmiddel. Som oppløsningsmidler kan man f.eks. anvende blandinger av vann og organiske oppløsningsmidler som er blandbare med vann, f.eks.. aceton, tetrahydrofuran, dioksan, acetonitril, dimetylformamid, etanol eller dimetylsulfoksyd. Eventuelt er det nødvendig å anvende et hydrogenhalogenid-bindende middel, og egnede slike er f.eks. trialkylaminer så som trietylamin, eller uorganiske baser så som fortynnet natronlut.

Derivater med den generelle formel IX er kjent fra litteraturen og er f.eks. beskrevet i de tyske off.skrifter 2.924.296 og 2.556.736.

Utgangsstoffene med den generelle formel VI kan f.eks. fremstilles ved omsetning av de passende 5-aminopyrimidiner med den generelle formel X

hvor R er som ovenfor angitt, med fosgen. Denne omsetning foretas fortrinnsvis i et ikke-hydroksylgruppeholdig oppløsnings-middel så som tetrahydrofuran, metylenklorid, kloroform, dimetoksyetan eller heksametapol ved temperatuer mellom -40 og +60°C, fortrinnsvis mellom -10 og +20°C. Det anbefales da å binde det dannede hydrogenklorid ved hjelp av ekvimolare mengder av en inert, uorganisk base så som trietylamin eller pyridin. Som oppløsningsmiddel kan man også anvende pyridin i overskudd. Hvis de aktuelle aminopyrimidiner med den generelle formel X skulle være tungtløselig i et av de nevnte oppløsnings-midler kan fosgeneringen også utføres i heterogen fase. Videre kan ved en særlig foretrukket utførelsesform aminopyrimidinene med den generelle formel X ved behandling med et silyleringsmiddel, så som heksametyldisilazan, trimetylklorsilan/trietylamin, trimetylsilyldietylamin eller N,O-bis-trimetylsilylacetamid overføres til et vanligvis i de nevnte oppløsningsmidler meget lettløselig, enkelt eller, i henhold til de tilstedeværende, utskiftbare hydrogenatomer, flersilylert aminopyrimidin som derefter reagerer med fosgen til de tilsvarende forbindelser med den generelle formel VI, idet man fortrinnsvis arbeider uten basetilsetning. Alt efter arten av oppløsningsmidlet, temperaturen, mengden og arten av en eventuelt tilsatt base, dannes enten overveiende det tilsvarende isocyanat eller karbaminsyrehalogenid eller en blanding av disse to forbindelser. Alt efter betingelsene foreligger isocyanatet med den generelle formel VI også delvis eller helt som et med isocyanatene isomert dihydro-oksazolot5,4-d]pyrimidin med den generelle formel Via

eller alt efter arten av substituenten R, enkelt- eller flersilylert analog. '

De ved fosgeneringen dannede utgangsforbindelser med den generelle formel VI resp. deres blandinger eller deres silyl-produkter, er vanligvis godt oppløselige i de ovennevnte opp-løsningsmidler og kan, efter fjernelse av overskudd av fosgen, uten videre rensning omsettes direkte med de passende cefalosporinderivater med den generelle formel V.. Det er imidlertid også mulig å isolere mellomproduktet med den generelle formel Via, eventuelt desilylere det med et protisk oppløsningsmiddel, f.eks. med metanol eller vann, rense det på grunnlag av dets løselighetsegenskaper og omsette det på den ovenfor beskrevne måte.

Synteser for 2-substituerte 5-amino-4-hydroksy-pyrimidiner med den generelle formel X er kjent fra litteraturen og er beskrevet i tysk off.skrift. 29 28 344.

Syntesen av utgangsforbindelser med den generelle formel V er kjent fra litteraturen. For denne fremstilling omsettes et cefalosporinderivat med den generelle formel II med en på amino-gruppen beskyttet aminosyre med den generelle formel IX under de i cefalosporinkjemien vanlige betingelser, og derefter avspaltes beskyttelsesgruppene som vanlig (se J. Antibiotics 1980, 1022 og DT-OS 2 924 296). 7-aminocefalosporansyrederivatene med den generelle formel II er kjent fra litteraturen. Utgangs-forbindelsene med den generelle formel VII kan fremstilles fra ureidokarboksylsyrene med den generelle formel III hvor A er hydrogen, og 7-aminocefalosporansyrederivatene med den generelle formel II.

Som nevnt innledningsvis er særlig aktive forbindelser med den generelle formel I slike hvor A og E betyr hydrogen. Spesielt skal de følgende • forbindelser nevnes: Natrium-73-(D,L-a-[(2-cyklopropyl-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-isopropylamino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3- [l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-propylamino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[i-metyl-tetrazol-5-y1)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-cyklopentylamino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4- karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-(2'-hydroksyetylamino)-4-hydrdksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4- karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-(3'-hydroksypropylamino)-4-hydroksy-5- pyrimidiny1)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3- [(l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-7a-metoksy-73-(D,L-a-[(2-(3'-hydroksypropylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-(4<1->hydroksycykloheksylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-7a-metoksy-73_(D,L-a-[(2-(4'-hydroksycykloheksylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-(2<1->aminosulfonyletylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidi.nyl)-ureido]- (2 , 3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-(3<1->aminokarbonylpropylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-(4'-hydroksycykloheksylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)- 3-acetoksyrnety1-cef-3-em-4-kårboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-7a-metoksy-73-(D,L-a-[(2-p-amiriosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-acetoksymety1-cef-3-em-4-kårboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidiny1)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazoly1)-acetamido) — 3-[(2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-p-metylsulfinylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiåzolyl)-acetamido)-3-[(l-metyltetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-p-metylsulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(1-metyltetrazol-5-yl)-tiometyl]-eef-3-em-4-karboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-(m-hydroksy-p-aminosulfonylanilino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-7a-metoksy-73-(D,L-a-[(2-(m-hydroksy-p-aminosulfonylanilino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat Natrium-73-(D,L-a-[(2-(m,p-bisaminokarbonylanilino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[(2-p-hydroksybenzylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazoly1)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4- karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[2-(m,p-dihydroksybenzylamino)-4-hydroksy-5- pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(1-mety1-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4- karboksylat

Natrium-73-(D,L-a-[2-(p-aminosulfonylbenzylamino)-4-hydroksy-5- pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(l-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(D-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[1-metyl-tetrazol-5-y1)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat

Natrium-73-(L-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(l-metyltetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat 27. Natrium-73-(D-a-[(2-p-hydroksybenzylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-karboksylat 28. Natrium-73-(L-a-[(2-p-hydroksybenzylamino)-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3- [ (1-mety l-tetrazol--5-yl) - tiometyl ]-cef-3-em-karboksylat

Virkningen av 3-laktam-antibiotikaene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan f.eks. demonstreres ved følgende undersøkelser:

1. In vitro forsøk

For undersøkelsene ble metoden med rekkefortynningsprøver i mikrotitersystem anvendt. Undersøkelsen av forbindelsene med hensyn til bakteriostase ble foretatt i flytende medium. Bakteriostasevirkningen ble undersøkt ved følgende konsentrasjoner: 128; 64; 32; 16; 8; 4; 2; 1; 0,5; 0,25; 0,12; 0,06; 0,03; 0,015 ug/ml. Det ble benyttet et næringsmedium med følgende sammensetning: 10 g pepton, 8 g kjøttekstrakt-oksoid, 3 g natriumklorid og 2 g sek. natriumfosfat fortynnes med destillert vann til 100 ml (pH 7,2-7,4). Primærkulturenes alder var ca. 20 timer. Innstillingen av bakteriesuspensjonen ble foretatt på et fotometer (ifølge "Eppendorf") (reagensglass-tverrsnitt 14 mm,.filter 546 nm) på grunnlag av uklarheten i en bariumsulfat-sammenligningssuspensjon, som ble oppnådd med en bariumsulfatoppslemning dannet ved tilsetning av 3,0 ml l%ig bariumkloridpppløsning til 97 ml l%ig svovelsyre. Efter innstillingen ble prøvebakteriene i forholdet 1:1500 fortynnet videre med en koksaltoppløsning. 16 mg av prøveforbindelsen ble innveiet i 10 ml målekolber og fortynnet med oppløsningsmidlet til merket. Den videre fortynningsrekke ble foretatt med destillert vann eller det passende oppløsningsmiddel.

Fordypningene i mikrotiterplatene ble fylt med 0,2 ml næringsmedium, 0,01 ml av den ønskede fortynning av prøve-forbindelsen og med en dråpe bakteriesuspensjon (0,01 ml) og dyrket i 18 til 20 timer ved 37°C. En oppløsningsmiddel-

kontroll ble alltid tatt med.

Avlesingen ble foretatt makroskopisk, slik at man fikk den aktuelle grensekonsentrasjon (= laveste, ennu bakterio-statisk aktive konsentrasjon).

Som prøveorganismer ble benyttet:

Staphylococcus aureus SG 511, Escherichia coli ATCC 11 775, Pseudomonas aeruginosa Hamburgensis og Psudomonas aeruginosa Walter, Serratia marcescens ATCC 13 880, Klebsiella

pneumoniae ATCC 10 031 og BC 6, Preoteus mirabilis BC 17, Proteus rettgeri BC 7, Enterobacter cloacae ATCC 13 047, E. coli R+TEM (3-laktamase-bærer), Klebsiella pneumoniae 1082 E ((3-laktamase-bærer) .

I den følgende tabell 1 er angitt de fundne minimale hemmende konsentrasjoner (MIC) for typiske representanter for de nye forbindelser:

Som eksempler ble følgende natriumsalter av forbindelsene med den generelle formel I med følgende betydninger for R, D og Y undersøkt:

Som sammenligningsforbindelse ble anvendt cefuroksim og cefazolin, to kjente og godt virksomme cefalosporiner.

Den akutte toksisitet ble bestemt ved peroral og subkutan administrering av forbindelsene ifølge tabell 1 og 2 til hvite laboratoriemus i stigende doser.

LDj-q er den dose som medfører at 50% av dyrene dør i løpet av 8 dager efter administreringen. Samtlige forbindelser viser ved oral administrering en LD^q på over 4 g/kg, ved subkutan administrering en LD5q på over 2 g/kg, dvs. at ved 2 g/kg døde ingen dyr, og forbindelsene er dermed i praksis ugiftige.

En rekke av de nye forbindelser ble undersøkt in vivo på eksperimentelle infeksjoner hos mus. Man anvendte som patogene bakterier E. coli ATCC 11775 og Pseudomonas aeruginosa Walter. Det ble fremkalt en intraperitoneal infeksjon med 0,2 ml av en bakteriesuspensjon (med 5% mucin). Dette svarer til ca.

1,4 x 10 6 mikroorganismer av arten E. coli/mus. Hunnmus av stammen NMRI ble oppdelt i grupper på hver 10 dyr, to grupper ble ubehandlet, og de øvrige grupper ble behandlet subkutant med forskjellige doser av de aktuelle nye cefalosporiner for å bestemme EDj-0 (dose hvor 50% av.dyrene overlevde). Behandling ble foretatt én gang 1 time efter infeksjonen.

Observasjonstiden utgjorde i begge tilfeller 7 dager. Resultatene av disse forsøk med representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er angitt i følgende tabell:

De nye forbindelser kan innføres i farmasøytiske preparater for behandling av infeksjonssykdommer både hos mennesker og dyr.

Som foretrukne farmasøytiske preparater kan nevnes

tabletter, dragéer, kapsler, granulater, stikkpiller, opp-løsninger, suspensjoner, emulsjoner, salver, geleer, kremer, puddere og spray-preparater. Fordelaktig anvendes det aktive stoff eller en blanding av- forskjellige aktive stoffer med den

generelle formel I i human- eller veterinærmedisinen i en dosering mellom 5 og 500, fortrinnsvis 10-200 mg/kg kroppsvekt pr. døgn, eventuelt i form av.flere enkéltadministreringer.

En enkeltadministrering inneholder det aktive stoff eller de aktive stoffer, fortrinnsvis i mengder på ca. 1 til ca. 250, særlig 10 til 60 mg/kg kroppsvekt. Det kan imidlertid være nødvendig å avvike fra de nevnte doseringer, og særlig avhengig av arten og kroppsvekten av individet som skal behandles, arten og graden av sykdommen, arten av preparatet og administrerings-formen for legemidlet og dessuten det tidsrom resp. intervall

i løpet av hvilket administreringen skjer. Således kan det i enkelte tilfeller være tilstrekkelig å anvende mindre enn den ovenfor angitte mengde aktivt stoff, mens i andre tilfeller ei-det nødvendig med mer enn den angitte mengde aktivt stoff. Fastleggelse av den til enhver tid nødvendige optimale dosering og administrasjons form for de aktive stoffer kan lett foretas av enhver fagmann på grunnlag av hans fagkunnskap.

Når det gjelder anvendelse som fortilsetningsmidler, kan

de nye forbindelser anvendes i vanlige konsentrasjoner og til-beredninger sammen med f6rstoffet resp. med forstoffpreparater eller med drikkevannet. Derved kan en infeksjon med gramnegative eller grampositive bakterier forhindres, forbedres og/eller helbredes, og likeledes kan man oppnå en forbedring av veksten og en forbedring av forutnyttelsen.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere: Eksempel 1

Natrium- 73- ( D, L- a- [ ( 2- cyklopropylamino- 4- hydroksy- 5- pyrimidinyl) - ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)- acetamido)- 3-[ 1- metyl-tetrazol- 5- y1)- tiometyl]- cef- 3- em- 4- karboksylat

302 mg (2 mmol) 5-amino-2-cyklopropyl-4-hydroksy-pyrimidin oppløses i en liten mengde tørr tetrahydrofuran og tilsettes 0. 27 ml trietylamin. Denne oppløsning settes dråpevis ved 0°C til en oppløsning av 200 mg fosgen i 15 ml tørr tetrahydrofuran. Man omrører i 5 minutter ved romtemperatur og inndamper derefter 1. vakuum til halvt volum.

1,2 g (2 mmol) 73~[D,L-a-amino-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido]-3-[(1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyre-trifluoracetat (syntese: se tysk

off.skrift 2.924.296, side 35) innføres under isavkjøling i en blanding av 30 ml tetrahydrofuran og 20 ml vann. pH-verdien innstilles forsiktig på 8,5 til 9,0 med fortynnet natronlut. Under isavkjøling tilsettes dråpevis den ovenfor'fremstilte blanding, mens pH-verdien holdes på ca. 8,0 med fortynnet natronlut. Efter tilsetningen omrøres videre i 1 time ved 5°C og 1 time ved romtemperatur. Derefter fortynnes med noe vann, og tetrahydrofuranet avdrives i vannstrålevakuum. Den gjenværende, vandige fase utrystes to ganger med etylacetat. Den vandige fase kromatograferes derefter på'en ionebytter-harpiks "Amberlite XAD-2" og elueres først med vann og derefter med en blanding av vann og metanol i forholdet 75:25. De produktholdige fraksjoner frysetørres.

Utbytte: 700 mg (53%).

Den frie syre suspenderes i vann og oppløses ved tilsetning av natriumhydrogenkarbonat. Den erholdte oppløsning fryse-tørres. Man får et hvitt pulver.

IR-spektrum: 1765, 1660, 1610 cm"1,

NMR-spektrum (DMS0 + CD30D) signaler ved ppm: 1,25 (m, 4H), 1,90 (m, 1H), 3,50 (q, 2H), 3,90. (s, 3H), 4,20 (q, 2H, delvis dekket av LM), 4,95 (dd, 1H), 5,3 (d, lH), 5,65 (dd, 1H),

6,55 (d, 1H) , 8,55 (s, 1H) .

Eksempel 2

Natrium- 73-( D, L- a-[( 4- hydroksy- 2- propylamino- 5- pyrimidinyl)-ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)- acetamido)- 3-[ 1- metyl-tetrazol- 5- y1)- tiornety1]- cef- 3- em- 4- karboksylat

Dette cefalosporin ble fremstilt analogt med. eksempel 1. Man går ut fra 170 mg (1 mmol) 5-amino-4-hydroksy-2-propy1-amino-pyrimidin, som efter omsetning med 0,13 ml trietylamin . og 100 mg fosgen omsettes i tetrahydrofuran analogt med eksempel 1 med 600 mg (1 mmol) av det der anvendte cefalosporinderivat. Opparbeidelsen skjer analogt med eksempel 1.

Utbytte: 305 mg syre (46%), NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 1,0 (t,. 3H) ,

1,G (m, 211), 3,2 (t, 211), 3,65 (q, 2H) , 3,90 (s, 3H) , 4,25 (q, 2H), 5,15 (dd, 1H), 5,40 (d, 1H), 5,65 (dd, 1H), 6,60' (s,lH), 8,10 (s, 1H).

Eksempel 3

Natrium- 73- ( D, L- g- [ ( 4- hydroksy- 2- ( 3 '.- hydroksypropylamino) - 5-pyrimidinyl)- ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)-acetamido)- 3-[ 1- metyl- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em-4- karboksylat

500 mg (2,7 mmol) 5-amino-4-hydroksy-2-(3<1->hydroksy-propy lamino) -pyrimidin oppvarmes i 5 minutter med 3 ml trimetylsilyldietylamin til 80°C. Den homogene blanding inndampes til tørrhet i vakuum, og det erholdte, faste produkt oppløses i 30 ml tørt tetrahydrofuran. Denne oppløsning settes dråpevis under isavkjøling til en oppløsning av 275 mg fosgen i 20 ml tetrahydrofuran. Den videre omsetning skjer analogt med eksempel 1.

Utbytte: 1,14 g (61%) ;

IR-spektrum: 1765, 1650, 1610 cm"<1>

NMR-spektrum (DMS0 + CD30D) signaler ved ppm: 1,85 (m, 2H),

3,3 (m, 2H), 3,45 (q, 2H), 3,6 (ra, 2H) , 3,95 (s, 3H), 4,30

(q, 2H), 4,95 (dd, 1H), 5,3 (s, 1H), 5,55 (dd, 1H), 6,40

(d, 1H) , 8,15 (s, 1H) .

Eksempel 4

Natrium- 73"( D/ L- a-[( 2- p- aminosulfonylanilino- 4- hydroksy- 5-pyrimidinyl)- ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)-acetamido)- 3- acetoksymety1- cef- 3- em- 4- karboksylat

73-[D,L-a-amino-(2,3-dihydro-2-(kloracetyl)-imino-4-tiazolyl)-acetamido]-3-acetoksymety1-cef-3-em-4-karboksylsyre-tri f luoracetat syntetiseres i henhold til tysk off.skrift 2.924.296, s. 24f.

1,4 g (5 mmol) 5-amino-2-p^aminosulfonylanilino-4-hydroksy-pyrimidin silyleres i henhold til den i eksempel 3 angitte fremgangsmåte og omsettes med fosgen. Omsetningen med cefalosporinderivatet foretas i henhold til eksempel 1, og man opp-arbeider som følger:

Den vandige fase utristes to ganger ved pH 8,0 med etylacetat, og derefter innstilles den under isavkjøling på pH 3,0 med 2N,saltsyre. Det utfelte produkt avsuges og tørres. Man får 2,76 g (66%) rått cefalosporinderivat (beskyttet på imino-gruppen med kloracetyl). Man oppløser denne frie syre i metanol og tilsetter en opp-løsning av difenyldiazometan i dioksan. Man omrører i 3 timer ved romtemperatur og avsuger derefter det dannede bunnfall, hvorved man får 2,42 g difenylmetylester (74%). 1 g av den således erholdte difenylmetylester og 200 mg tiourinstoff oppvarmes til tilbakeløpstemperatur i 2 timer i 100 ml av en blanding av kloroform, metanol og dioksan (2:1:1). Den erholdte oppløsning inndampes til tørrhet i vakuum, og residuet tilsettes vann. Man får 800 mg av difenylmetylesteren av tittelforbindelsen.

Disse 800 mg omrøres i en blanding av 5'ml metylenklorid,

8 ml trifluoreddiksyre og 4 ml anisol i 30 minutter under is-avkjøling. Derefter inndampes blandingen til tørrhet i vakuum, og residuet oppsluttes med eter. Det faste produkt avsuges

0 og overføres til natriumsaltet med natriumhydrogenkarbonat. IR-spektrum: 1765, 1660, 1610 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 2,05 (s, 3H), 3,45 (q, 2H), 4,75 (q, 2H), 4,90 (dd, 1H), 5,35 (s, lH), 5,65 (dd, 1H), 6,55 (d, 1H), 7,83 (dd, 4H), 8,32 (s, 1H).

Eksempel 5

Natrium- 73-( D, L- g-[( 2- p- aminosulfonylanilino- 4- hydroksy- 5-pyrimidinyl)- ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)- acetamido)-3-[ 1- metyl- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em- 4- karboksylat

Denne forbindelse syntetiseres analogt med eksempel 4.

Man går ut fra 1,0 g (3,57 mmol) av det der angitte pyrimidin og 2,0 g (3,6 mmol) 7-[D,L-a-amino-(2,3-dihydro-2-(kloracetyl)-imino-4-tiazolyl)-acetamido]-3-[(l-metyltetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyre.

Utbytte (efter overføring til difenylmetylesteren, avspaltning av kloracetylgruppen og estergruppen) av syre: 1,09 g (38,5%). IR-spektrum: 1765, 1655,. 1605 cm . (natriumsalt) ,

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 3,45 (q, 2H),

3,95 (s, 3H), 4,25 (q, 2H), 4,90 (dd, lH), 5,30 (d, 1H), 5,65

(dd, 1H), 6,55 (d, 1H), 7,80 (dd, 4H), 8,33 (s, 1H).

Eksempel 6

Natrium- 73"( D/ L- g-[( 4- hydroksy- 2- p- metylaminosulfonylanilino-5- pyrimidiny1)- ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- iminc— 4- tiazoly1)-acetamido)- 3-[ 1- metyl- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em- 4-karboksylat

Dette cefalosporin fremstilles analogt med eksempel 1.

Man går ut fra 590 mg (2 mmol) 5-amino-4-hydroksy-2-p-metyl-aminosulfonylanilinopyrimidin, som efter silylering og omsetning med fosgen omsettes med 1,2 g av cefalosporinderivatet fra eksempel 1.

Utbytte: 680 mg natriumsalt (41%) ,

IR-spektrum: 1765, 1655, 1615 cm 1,

NMR-spektrum (DMSO + CD30C) signaler ved ppm: 2,35 (s, 3H), 3,45 (q, 2H), 3,90 (s, 3H), 4,30 (q, 2H), 4,90 (dd, lH), 5,30 (d, 1H), 5,70 (dd, 1H), 6,60 (d, 1H), 7,8 (dd, 4H), 8,30 (s, lH).

Eksempel 7

7a) D, L- g-[ 3-( 4- hydroksy- 2-( 4'- hydroksycykloheksylamino)- 5-pyrimidiny1)- ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)-eddiksyre

1,73 g D,L-g<->amino-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-eddiksyre (0,01 mol) oppløses sammen med 10 ml IN natronlut i en blanding av 60 ml tetrahydrofuran og 20 ml vann.

2,24 g 5-amino-4-hydroksy-2-(4'-hydroksy-cykloheksylamino)-pyrimidin (0,01 mol) oppslemmes i 50 ml tørt tetrahydrofuran og oppvarmes under tilbakeløpskjøling med 6 ml dietylamino-trimetylsilan inntil det hele er oppløst. Man inndamper til tørrhet i vakuum, oppløser igjen i 50 ml tetrahydrofuran og setter denne oppløsning dråpevis under isavkjøling til en opp-løsning av 1,05 g fosgen i 20 ml tørt tetrahydrofuran. Man om-rører i ytterligere 15 minutter ved isavkjøling og inndamper derefter i vakuum til halvt volum.

Denne oppløsning settes dråpevis under isavkjøling til den ovenfor fremstilte oppløsning, mens pH-verdien holdes på 8,0. Man fjerner kjølingen og omrører videre i 1 time ved romtemperatur. Derefter fortynnes med 30 ml vann, og tetrahydrofuranet fjernes i vakuum. Den vandige fase utristes to ganger med etylacetat, og derefter innstilles den vandige fase på pH 3,8 med 2N saltsyre. Det utfelte bunnfall avsuges og tørres i vakuum. Utbytte: 2,35 g (56%).

IR-spektrum: 3300 (bred), 1640-1650, 1530 (bredt signal),

1155 cm \

NMR-spektrum: (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 1,35 (m, 4H) , 1,9 (m, 4H), 3,55 (m, 2H), 5,15 (s, 1H), 6,5 (s, 1H), 8,1

(s, 1H).

7b) • Natrium- 7g-( D, L- a-[ 3-( 4- hydroksy- 2-( 4'- hydroksy- cykloheksy1-amino)- 5- pyrimidinyl)- ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4-tlazolyl) - acetamido) - 3- [ ( 1,- me tyl- te tr az' ol- 5- yl) - tiometyl] - cef- 3- em- 4- karboksylat

2,08 g (0,005 mol) av ureidokarboksylsyren fra eksempel 7a) oppløses i 50 ml tørt dimetylformamid. Man tilsetter 2,5 g 7-amino-3-[(1-metyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat, oppløst i 30 ml metylenklorid, og tilsetter 1,15 g dicykloheksylkarbodiimid under isavkjøling.

Man omrører natten over under isavkjøling, inndamper derefter til tørrhet i vakuum og utrører residuet med 50 ml metanol og derefter med 100 ml metylenklorid. Det avsugde, faste produkt kromatograferes over en silikagelkolonne for å fjerne mindre forurensninger (elueringsmiddel: metylenklorid/metanol 5:1).

Den erholdte difenylmetylester spaltes på vanlig måte med 10 ml tri fLuoreddiksyre og 4 ml anisol, og residuet overføres

til natriumsaltet med natriumetylheksan<p>at i dimetylformamid/ metanol.

Utbytte: 1,90 g (31%) ,

IR-spektrum: 3340, 1765, 1660, 1540 cm"<1>,

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 1,3 (m, 4H), 1,9 (m, 4H), 3,30-3,80 (m, 4H), 3,95 (s, 3H), 4,3 (m, 2H), 5,05

(m, ,1H), 5,4 (s, 1H) , 5,65 (dd, 1H) , 6,50 (d, 1H) , 8,1 (s, 1H) .

Efter denne metode ble følgende cefalosporiner med den generelle formel I syntetisert (A = hydrogen, E = natriumion,

Y = hydrogen):

Eksempel 15

Natrium- 73"( D, L- g-[( 2- p- aminosulfonylanilino- 4- hydroksy- 5-pyrimidinyl)- ureido]- ( 2 , 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)-acetamido)- 3-[ 1- metyl- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- c. ef- 3- em-4- karboksylat

a) D, L- g- amino-( 2, 3- dihydro- 2-( kloracetyl)- imino- 4- tiazolyl)-eddiksyre- trifluoracetat

12,4 g (0,03 mol) D,L-g<->[(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl]-amino- (2 , 3-dihydro- 2- (kloracetyl) -imino-4-ti'azolyl) -eddiksyre (fremstilling se tysk off.skrift 2.924.296) i 20 ml metylenklorid røres sammen med 20 ml trifluoreddiksyre og 10 ml anisol under isavkjøling i 15 minutter. Derefter inndampes blandingen til tørrhet i vakuum, og residuet oppsluttes med eter.

b) D, L- g-( 2- p- aminosulfonylanilino- 4- hydroksy- 5- pyrimidiny1)-ureido-( 2, 3- dihydro- 2-( kloracetyl)- imino- 4- tiazol)-eddiksyre

1,8 g (0,005 mol) av forbindelsen fra trinn a oppløses

med IN natronlut i en blanding av 50 ml tetrahydrofuran og 20 ml vann. Man tilsetter dråpevis under isavkjøling omsetnings-produktet av 1,4 g (0,005 mol) 5-amino-2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-pyrimidin (med trimetylsilyldietylamin og fosgen), oppløst i tørt tetrahydrofuran. Herunder holdes pH-verdien på 7,5. Man omrører derefter videre i 1 time under isavkjøling og 1 time ved romtemperatur. Derefter fortynner man med noe vann og avdriver tetrahydrofuranet i vakuum. Den vandige fase utristes 2 ganger med etylacetat og surgjøres derefter til pH 3,0. Det utfelte produkt avsuges og tørres. Utbytte: 1,87 g (67,5%). c) 1,1 g av den således erholdte ureidokarboksylsyre (2 mmol) i 25 ml metylenklorid tilsettes ved -20°C 210 mg.

N-metylmorfolin og 225 mg klormaursyreetylester. Man omrører

i 10 minutter ved -15°C og tilsetter derefter en oppløsning av 1,00 g 7-3~amino-3-[(1-mety1-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyre-difenylmetylester i tørt metylenklorid. Man omrører i 1,5 timer ved -10°C og 1 time ved romtemperatur. Derefter inndampes til tørrhets Residuet underkastes en kolonnekromatografi på silikagel, (elueringsmiddel: metylenklorid/

metanol 6:1).

d) 150 mg av den således erholdte difenylmetyléster oppløses i 20 ml tetrahydrofuran og omrøres med én oppløsning av 20 mg

natrium-N-metyl-ditiokarbamat i 3 ml vann i 5 timer ved romtemperatur. Man inndamper til tørrhet i vakuum, utrører residuet godt med 20 ml metanol, avsuger og eftervasker med eter. Det således erholdte produkt spaltes på vanlig måte med trifluoreddiksyre/anisol og overføres til natriumsaltet; NMR- og IR-spektrene er identiske med spektrene for forbindelsen ifølge eksempel 6.

Den således erholdte D,L-forbindelse spaltes ved preparativ væskekromatografi (HPLC) under anvendelse av en 7 ym omvendings-fase-C8-kolonne ("lichrosorb" RP 8, firma Merck, Darmstadt)

i D- og L-form. Som elueringsmiddel anvendes en blanding av 1000 deler vann, 50 deler metanol og 3 deler natriumhydrogenkarbonat. Eluatet følges ved 254 nm (UV-stråling).

På analog måte ble følgende cefalosporiner syntetisert:

Eksempel 18 Natrium- 7a- metoksy- 73~( D, L-a-[ 3-( 4- hydroksy- 2-( 4'- hydroksy-benzylamino- 5- pyrimidinyl)- ureido]- 2, 3- dihydro- 2- imino- 4-tiazolyl)- acetamido)- 3-[( 1- metyl- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef-3- em- 4- karboksylat 1,8 g (0,002 mol) av difenylmetylesteren av cefalosporinet ifølge eksempel 11 oppløses i 70 ml tørt tetrahydrofuran. Ved -70°C tilsetter man en oppløsning av 500 mg litiummetoksyd i 20 ml tørr metanol og omrører ved denne temperatur i 3 minutter. Derefter tilsetter man ved -70°C 300 mg t.butylhypokloritt. Man omrører i 45 minutter ved -70°C og tilsetter derefter 0,6 ml iseddik og 150 mg trietylfosfitt. Ved romtemperatur tilsettes 100 ml fosfatbuffer (pH 7,0), og blandingen ekstraheres tre ganger med metylenklorid som er tilsatt noe tetrahydrofuran. Den organiske fase fraskilles, tørres, og oppløsningsmidlet fjernes i vakuum. Residuet kromatograferes to ganger over en silikagelkolonne (elueringsmiddel: metanol/metylenklorid 1:6). Man får 260 mg av den ønskede difenylmetylester (14% av det teoretiske)..

Spaltningen til syre og overføring til natriumsaltet foretas som i eksempel 1.

IR-spektrum: 1765, 1670,. 1155 cm"<1>,

NMR-spektrum: (DMSO + CH30D) signaler ved ppm: 3,45 (s, 3H), 3,55 (m, 2H) , 3,95 (s, 3H) , 4,3 (m, 2.H) , 4,55 (s, 2H) , 5,0

(s, 1H), 5,45 (s, 1H), 6,50 (d, 1H), 6,7 (d, 2H), 7,15 (d, 2H), 8,05 (s, lH).

Eksempel 19

Natrium- 7a- metoksy- 73-( D, L- a-[ 3-( 4- hydroksy- 2-( 4'- hydroksy-cykloheksylamino)- 5- pyrimidinyl)- ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- amino-4- tiazolyl)- acetamido)- 2-[( l- metyl- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]-cef- 3- em- 4- karboksylat

I en blanding av 10 ml metanol og 10 ml metylenklorid ble 520 mg 73-DL-[2-amino-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-7a-metoksy-3-(1-metyltetrazol-5-yl)tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre (syntese se tysk off.skrift 2.927.683) suspendert. Derefter ble 0,30 ml trietylamin satt til suspensjonen. Til den erholdte oppløsning ble ved 0°C satt det i henhold til eksempel 7a) fra aminopyrimidin (230 mg), trimetylsilyldiety1-amin og fosgen fremstilte mellomprodukt, suspendert i tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Man satte 20 ml vann og 30 ml etylacetat til residuet, innstilte pH-verdien på 7,0 og fraskilte etylacetatskiktet. Derefter ble det vandige skikt surgjort til pH 3,6 med 2N saltsyre. Det utfelte produkt ble avsuges og på vanlig måte overført til natriumsaltet.

Utbytte: 330 mg IR-spektrum: 1765, 1660, 1610 cm"<1>

NMR-spektrum (DMSO + CH30D) signaler ved ppm: 1,4 (m, 4H),

1,8 (m, 4H), 3,3-3,6 (m, 4H), 3,45 (s, 3H), 3,95 (s, 3H),

4,3 (m, 2H), 5,05 (s, 1H), 5,40 (s, 1H), 6,40 (d, 1H), 8,10 (s, 1H).

Analogt ble følgende 7a-metoksycefalosporiner fremstilt:

Eksempel 23

Natrium- 7( 3- ( D, L- a- [ 3- ( 2-( p- aminosulfonyl- anilino) - 4- hydroksy-5- pyrimidiny1)- ureido]- ( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)-acetamido)- 3-[( 2- metyl- tiadlazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em-4- karboksylat

600 mg av cefalosporinet ifølge eksempel 4 oppvarmes sammen med 180 mg 2-mety 1-5-merkapto-ti.adiazol i 40 ml nitro-metan i 6 timer til 80°C. Man inndamper til tørrhet i vakuum. Residuet oppløses i en blanding av aceton og etylacetat. Under isavkjøling tilsetter man difenyldiazometan så lenge at fiolettfarven holder seg. Man inndamper derefter til tørrhet. Residuet renses ved kolonnekromatografi (silikagel, elueringsmiddel metylenklorid/metanol 5:1). Den erholdte ester spaltes på vanlig måte, og syren overføres til natriumsaltet.

Utbytte: 285 mg.

IR-spektrum: 1760, 1650, 1600 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 2,75 (s, 3H), 3,4 (m, 2H), 3,95 (s, 3H), 4,35 (m, 2H), 4,95 (t, 3H), 5,35

(s, bred, 1H) , 5,60 (dd, lH) , 6,40 (d, 1H) , 7,75 (q, 4H) ,

8,32 (s, 1H).

Eksempel 2 4

73~( D, L- a-[( 2- p- aminosulfonylanilino- 4- hydroksy- 5- pyrimidinyl)-ureido]-( 2, 3- dihydro- 2- imino- 4- tiazolyl)- acetamido)- 3-[( 1- pyridino)- metyl]- cef- 3- em- 4- karboksylsyre

lg av natriumsaltet fra eksempel 4, 140 mg pyridin,

3 g kaliumtiocyanat og 10 ml vann oppvarmes i 8 timer til 50°C. Herunder holdes pH-verdien på 6,0-6,5. Man tilsetter ca. 20 ml vann og innstiller pH-verdien på 2,8 med fortynnet saltsyre. Det utfelte produkt avsuges og tørres. Det er tale om tiocyansyresaltet av den ønskede forbindelse. Den frie syre kan utvinnes på vanlig måte over en ionebytterkolonne. NMR-spektrum (D20): 3,8 ' (m, 2H), 5,05 (d, lH), 5,5 (s, lH), .5,7 (m, 2+1H), 6,55 (d, 1H), 7,8 (q, 2H), 8,2, 8,7, 9,0 (pyridinium-protoner).

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av farmakologisk aktive cefalosporinderivater med den generelle formel I

resp. av deres tautomerer med de generelle formler I', II <1> og III' ' '

hvor A betyr et hydrogenatom, gruppen -COCr^Cl, -COCH^Br, -COOCH2 CCl3 , en formyl- eller tritylgruppe, Y, som står i a-konfigurasjon, betyr et hydrogenatom eller en metoksygruppe, D betyr et hydrogenatom, en acetoksy- eller aminokarbonyloksy gruppe, en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe eller gruppen SHet, hvor Het betyr en tetrazol-5-yl-, 1-mety1-tetrazol-5-yl-, 1,3,4-tiadiazol-5-y1-, 2-metyl-1, 3, 4-tiadiazol-5-yl- eller .1, 2 , 4-tiadiazbl-5-ylgruppe , R betyr et hydrogenatom, en cyklopropylgruppe, en hydroksy- eller metoksygruppe eller en gruppe med den generelle formel -NHR^ , hvor R^ betyr et hydrogenatom eller en alifatisk, forgrenet eller uforgrenet hydrokarbonrest som eventuelt kan inneholde en dobbelt- eller trippelbinding, og 1 til 6 karbonatomer; eller en cykloalkylrest med 3.til 6 karbonatomer, og R kan dessuten ha de følgende betydninger: en gruppe med den generelle formel: -NH-Z-X, hvor Z betyr en lineær eller forgrenet alkylengruppe med 1 til 4 karbonatomer eller en med substituenten X substituert cykloalkylgruppe med 3 til 6 karbonatomer, og X betyr en hydroksy-, merkapto-, cyano-, aminokarbonyl-, aminosulf onyl-, acetyl-, amino-, rhety lamino-, dimetylamino-, formyl- eller acetylamino-, ureido-, metylsulfonylamino-, metoksy-, etoksy-, acetoksy-, metylmerkapto-, metylsulfinyl-, metylsulfonyl-, karboksyl- eller metoksykarbonylgruppe, eller R kan også bety en gruppe med den generelle formel

hvor n betyr tallene 0 eller 1, og R2 og R^ , som kan være like eller forskjellige, betyr hydrogen- eller halogenatomer, hydroksy-, metyl-, metoksy-, acetylamino-, aminokarbonylamino-, alkyl- eller dialkylaminokarbonylamino-, alkylsulfonylamino-, alkylkarbonyl-, alkylkarbonyloksy-, aminokarbonyl-, alkyl-eller dialkylaminokarbonyl-, nitro-, cyano-, metylmerkapto-, alkylsulfinyl-, alkylsulfonyl-, aminosulfonyl-, alkyl eller dialkylaminosulfonylgrupper, idet alkylgruppene i hvert tilfelle kan inneholde 1 til 3 karbonatomer, og E betyr et hydrogenatom eller en in vitro eller in vivo lett avspaltbar karboksylbeskyttelsesgruppe, og, hvis E betyr et hydrogenatom, salter derav med uorganiske eller organiske baser, karakterisert ved at a) for fremstilling av forbindelser med de generelle formler I, I', I' <1> og I' <1> ', hvor D betyr et hydrogenatom, en acetoksygruppe, en aminokarbonyloksygruppe eller en gruppe med den generelle formel -SHet, hvor Het har de ovenfor angitte betydninger, omsettes et 7-aminocefalosporansyrederivat med den generelle formel II

hvor D betyr et hydrogenatom, en acetoksy- eller aminokarbonyloksy-gruppe eller gruppen -SHet, og R4 betyr en tert.butyl-, benzyl-, difenylmety1-, trimetylsilyl- eller 2,2,2-triklor-etylgruppe, med en ureidokarboksylsyre med den generelle formel III

hvor A og R har de ovenfor angitte betydninger, eller med dens. salter eller reaktive derivater, i et oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -40 og +40°C, til et mellomprodukt med den generelle formel IV

og fra dette avspaltes derefter resten R^ hydrolytisk, hvorved man får et sluttprodukt med de generelle formler I, I', I'' og I''' hvor E betyr et hydrogenatom, eller b) for fremstilling av forbindelser med de generelle formler I, I <1> , I <1> ' resp. I' <11> hvor D har de angitte betydninger med unntagelse av en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, omsettes en 7-aminocefalosporansyre med den generelle formel V

hvor A og Y er som ovenfor angitt, og D har de ovenfor angitte betydninger med unntagelse av en pyridinium- eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, eller dens salter, med et pyrimidinderivat med den generelle formel VI eller Via

hvor R i den generelle formel VI er som ovenfor angitt, og B betyr gruppen -NCO eller et reaktivt derivat av gruppen

eller med blandinger av slike pyrimidinderivater hvor B har til dels den ene og til dels den annen av de ovenfor angitte betydninger, i et oppløsningsmiddel og ved et pH-område mellom 2,0 og 9,0 ved temperaturer mellom -20 og +50°C, eller c) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I, I', I'' resp. I'' <1> , hvor D enten betyr gruppen SHet hvor Het har de ovenfor angitte betydninger, eller en pyridinium-eller aminokarbonylpyridiniumgruppe, og E og A betyr hydrogen, omsettes en forbindelse med den generelle formel

hvor R og Y har de ovenfor angitte betydninger, enten med en forbindelse med den generelle formel

hvor Het har de ovenfor angitte betydninger, og M betyr et hydrogenatom eller et alkalimetall eller jordalkalimetall, eller med pyridin resp. 4-aminokarbonylpyridin i et oppløsnings-middel ved temperaturer mellom 0 og 100°C i et pH-område mellom 2 og 10, til en forbindelse med den generelle formel I, I', I' <1> resp. I <1> ' <1> hvor D betyr en -SHet-, pyridinium- eller 4-aminokarbonylpyridiniumgruppe, og E og A betyr et hydrogenatom, eller d) for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel I, I', I' <1> resp. I <1> '' hvor Y betyr en metoksygruppe, omsettes en forbindelse med den generelle formel I, I', I <1> ' eller I <1> ' <1> , hvor Y betyr et hydrogenatom, i nærvær av metanol, med et alkalimetallmetylat med den generelle formel M+0CH-, , hvor M + betyr et alkalimetall, og derefter med et halogeneringsmiddel i et inert oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -120 og -10°C, og en således erholdt forbindelse med de generelle formler I, I', I <1> ' eller I' <1> ' hvor E betyr en in vitro eller in vivo lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, overføres eventuelt til den frie karboksylsyre med de generelle formler I, I', I'' eller I' <1> ' hvor E betyr et hydrogenatom, og/eller en forbindelse med de generelle formler I, I', I' <1> eller I''' hvor E betyr et hydrogenatom, overfø res eventuelt til sine estere eller, med uorganiske eller organiske baser, til de passende salter.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 a), b), c) for fremstilling av 7-(D,L-a-[(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-(2,3-dihydro-2-imino-4-tiazolyl)-acetamido)-3-[(l-metyl-tetrazol-5-y1)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyre, karakterisert ved at det anvendes utgangsmaterialer hvor Y og A er hydrogen, E er eller omdannes til hydrogen, R er 2-aminosulfonylanilino, og D er (1-metyl-tetrazol-5-yl)tio resp. Het er 1-metyl-tetrazol-5-yl.