NO813423L - Analogifremgangsmaate for fremstilling av farmakologisk aktive cefalosporinderivater - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av nye cefalosporiner med den generelle formel I

som er egnet til anvendelse i legemidler.

I den generelle formel I betyr:

A en fenyl-, 4-hydroksyfenyl-, 2-tienyl-, 2-furylgruppe

eller en 3,4-dihydroksyfenyIrest, ~

Y et hydrogenatom eller en metoksygruppe,

Het en 4H-5,6-diokso-1,2,4-triazin-3-y1-, 4-metyl-5,6-diokso-1,2,4-triazin-3-yl-, 2-metyl-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-yl-, l-vinyl-tetrazol-5-yl- eller l-allyl-tetrazol-5-y1-gruppe<1>eller en gruppe med den generelle formel

hvor n betyr tallene 1 til 3, og betyr en hydroksy-, amino-, dimetylamino-, acetylamino-, aminokarbonyl-, aminokarbonylamino-, aminosulfonyl-, aminosulfonylamino-, metyl-karbonyl-, metylsulfonylamino-, cyano-, hydroksysulfonylamino-, metylsulfony1-, metylsulfinyl-, eller en karboksylsyre-eller sulfonsyregruppe, og videre kan (CI^)^^ bety en alkylgruppé med 2 til 4 karbonatomer eller en 2,3-dihydroksy-propylrest, .

E et hydrogenatom eller en in vitro eller in vivo lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, og

R en cyklopropylgruppe eller en gruppe med den- generelle

. ■ forme 1

hvor R 2 betyr en forgrenet eller uforgrenet,

mettet eller umettet alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller en cykloalkylrest med 3 til 6 karbonatomer,

R betyr videre en gruppe med den generelle formel -NH-Z-G.,

hvor -NH-Z betyr en gruppe med formlene

eller

og G betyr en hydroksy-, aminokarbony1-, aminosulfonyl-, aminokarbonylamino-, acetylamino-, metylsulfonylamino-, mety.l-sulfinyi- eller metylsulfonylgruppe, eller NH-Z-G betyr en

4<1->hydroksycykloheksylaminogruppe;

R betyr, videre en gruppe med den generelle formel

hvor n = 0 eller 1, og R^ og R^, som kan være like eller forskjellige, betyr hydrogenatomer, klor- eller fluoratomer, en hydroksy-, metoksy-, acetylamino-, aminokarbonylamino-, nitro-, acetyl-, metylkarbonyloksy-, metoksykarbony1-, aminokarbony 1-,. cyan-, metylsulfinyl-, metylsulfonyl-, aminosulfonyl-, metylaminosulfony1- eller metylgruppe.

Som karboksylbe.skyttelsesgrupper E er det her tale om slike som også tidligere er anvendt i tilknytning til penicilliner og cefalosporiner, særlig esterdannende grupper som kan fjernes ved hydrogenolyse eller hydrolyse eller andre behandlinger under milde betingelser, eller esterdannende grupper som lett kan avspaltes i den levende organisme. Eksempler på in vitro lett avspaltbare beskyttelsesgrupper er f.eks. en benzyl-, difenylmetyl-, trityl-, t-butyl-, 2,2,2-trikloretyl- eller trimetylsi lylgruppe.

Hvis E betyr hydrogen, kan man i henhold.til oppfinnelsen også fremstille farmasøytisk forlikelige salter som f.eks. alkali- eller jordalkalimetallsalter, så som natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter, ammoniumsalter, organiske amin— salter, f.éks. med trietylamin eller dicykloheksylamin.

En særlig foretrukket utførelses form for oppfinnelsen består i at R. betyr gruppen med den generelle formel

hvor n er 0 eller 1, og R^ betyr et hydrogenatom, en hydroksy-, nitro-, acetylamino-, metylsulfinyl-, metylsulfonyl-, acetyl-, aminokarbony 1-, aminokarbonylainino-, aminosulf onyl- eller metylaminosulfonylgruppe, eller R betyr en p-aminosulfonyl-m-hydroksyanilinogruppe eller en cyklopropyl-, propylamino-, isopropylamino-, cyklopentylamino-, cykloheksylamino-, 3<1->hydroksy-propylamino-, 4<1->hydroksycykloheksylamino- eller 2'-aminosulfonyletylaminogruppe,

E betyr hydrogen, og Y, Y og Het er som angitt ovenfor.

Cefalosporinforbindelsene med den generelle formel I kan foreligge i to tautomere former (nemlig av laktim- og av laktam-typen). Det er særlig avhengig av det aktuelle oppløsnings-middel og arten av substituenten R, hvilken av de to former I eller I' som dominerer:

Det vil forstås at de innledningsvis angitte forbindelser med den generelle formel I alltid omfatter begge tautomerer..

Forbindelsene med den generelle formel I kan med hensyn til chiralitetssenteret C+ foreligge i begge de mulige R- og S-konfigurasjoner, og også som en blanding av disse to konfigurasjoner'. Særlig foretrekkes slike forbindelser som har D=R-konfigurasjon. Når sluttproduktet oppnås i D,L-form, kan man fremstille de rene D- og L-diastereomerer ved preparativ væskekromatografi (HPLC).

Forbindelsene med den generelle formel I kan fremstilles som følger: 1. Ved omsetning av en forbindelse med den generelle formel

hvor A, Y, E og Het har de ovenfor angitte' betydninger, med et pyrimidinderivat med den generelle formel III

hvor R er som ovenfor angitt, og B betyr gruppen -NCO eller et reaktivt derivat av gruppen -NHCOOH, som f.eks. gruppene

idet gruppene -NCO eller -NHC0C1 særlig foretrekkes. Det kan også anvendes blandinger av slike pyrimidinderivater med den generelle formel III hvor B delvis.har den ene og delvis den annen av de ovennevnte betydninger, f.eks. gruppene -NCO og -NH-C0C1 samtidig ved siden av hverandre.

Hvis E betyr et hydrogenatom, kan utgangs forbindelsene med den generelle formel II anvendes i form av sine uorganiske eller organiske salter, f.eks. som trietylammoniumsalt eller natriumsalt. Omsetningen kan da foretas i passende blandinger av vann med slike organiske oppløsningsmidler som er blandbare med vann,.f.eks. ketoner så som aceton, cykliske etere så som tetrahydrofuran eller dioksan, nitriler så som acetonitril, formamider så som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller alkoholer f.eks. isopropanol, eller i heksametapol. Man holder da.reaksjonsblandingens pH ved tilsetning av baser eller under anvendelse av 'bufferoppløsninger i et pH-område på ca. 2,0 til'. 9,0, fortrinnsvis mellom pH 6,5 og 8,0. Det er imidlertid også mulig å foreta omsetningen i vannfrie organiske oppløsnings-midler, f.eks. halogenerte hydrokarboner så som kloroform eller metylenklorid, under tilsetning av baser, fortrinnsvis triety1-aminm dietylamin eller N-etylpiperidin. Videre kan omsetningen utføres i en sammensetning av vann og et ikke-vannblandbart oppløsningsmiddel som f.eks. etere så som dietyleter, halogenerte hydrokarboner så som kloroform eller metylenklorid, karbon-disulfid, ketoner så som isobutylmetylketon, estere så som eddiksyreetylester, aromatiske oppløsningsmidler så som benzen, idet det er hensiktsmessig å omrøre kraftig og å holde pH-verdien i et område på ca. pH 2,0 til 9,0, fortrinnsvis mellom 6,5 og 8,0, ved basetilsetning eller ved anvendelse av buffer-■ oppløsninger. Man kan også utføre omsetningen i bare vann i nærvær av en organisk eller uorganisk base eller under tilsetning av bufferstoffer.

Hvis E betyr en trimetylsilylgruppe, dvs. hvis man som utgangsmaterialer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvender silylderivatene av forbindelsene med den generelle formel II (f.eks. mono- eller hensiktsmessig de på amino- og karboksyl-gruppen silylerte di-trimetylsilylderivater) og omsetter dem med forbindelsene med den generelle formel III, arbeider man vanligvis hensiktsmessig i vann- og hydroksyl-gruppefrie oppløsningsmidler, f.eks. i halogenerte hydrokarboner så som metylenklorid eller kloroform, benzen, tetrahydrofuran, aceton eller dimetylformamid osv. Tilsetning av baser er her ikke nødvendig, men.kan i enkelte tilfeller være fordelaktig for å forbedre utbyttet og renheten av produktene. Som eventuelt tilsatte baser benyttes hensiktsmessig tertiære alifatiske eller aromatiske aminer så som pyridin eller trietylamin, eller sekundære aminer som på grunn av sterisk hindring er vanskelige å acylere, så som dicykloheksylamin.

Hvis E betyr en annen av de ovennevnte in vitro eller in vivo lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, f.eks. en difenylmetylgruppe eller en pivaloyloksymetylgruppe, anbefales det likeledes å arbeide i et aprotisk oppløsningsmiddel, f.eks. i absolutt metylenklorid, kloroform, tetrahydrofuran eller dimetylformamid.

Mengden av de anvendte baser fastlegges f.eks. på grunnlag av en bestemt pH-verdi som skal opprettholdes. Når en pH-måling eller -innstilling ikke foretas eller ikke er mulig eller praktisk på grunn av utilstrekkelige mengder av vann i fortynningsmidlet>anvendes for de ikke-silylerte forbindelser med den generelle formel II fortrinnsvis 1,0 til 2,0 mol-ekvivalenter base. Ved anvendelse a<y>.silylerte forbindelser, benytter man fortrinnsvis opptil 1 molekvivalent base.

Som baser kan prinsipielt anvendes alle de organiske og uorganiske baser som vanligvis anvendes i den organiske kjemi, så som alkali- og jordalkalihydroksyder, jordalkalioks.yder, alkali- og jordalkalikarbonater og -hydrogenkarbonater,. ammoniakk, primære, sekundære og tertiære alifatiske og aromatiske aminer samt he terocykliske baser. F.eks. kan nevnes natrium-, kalium- og kalsiumhydroksyd, kalsiumoksyd, natrium- og kaliumkarbonat, natrium- og kaliumhydrogenkarbonat, etylamin, metyletylamin, trietylamin, hydroksyetylarnin, anilin, dimetylanilin, pyridin og piperidin. Ved anvendelse av de silylerte utgangsmaterialer må man imidlertid ta hensyn til de ovennevnte begrensninger med hensyn'til arten av baser.

Som buffersysterner kan anvendes alle vanlige buffer-blandinger, f.eks. fos fatbuffere, citratbuffere og tris-(hydroksymetyl)amino-metan-buffere.

Reaksjonstemperaturen kan varieres innenfor et stort område. Vanligvis arbeider man mellom -20 og +50°C, fortrinnsvis mellom 0 og +20°C.

Reaksjonskomponentene med de generelle formler II og III kan fra begynnelsen omsettes med hverandre i ekvimolare mengder. Det kan imidlertid i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å anvende den ene av de to reaksjonskomponenter i overskudd for dermed å lette rensningen av sluttproduktet eller for å heve utbyttet.

2. Ved omsetning av ureidokarboksylsyrer med den generelle formel IV

hvor A og R har de ovenfor angitte betydninger, deres salter eller reaktive derivater, med 7-amino-cefalosporansyre-•derivater med den generelle formel V,

hvor E, Y og Het er som ovenfor angitt.

Som reaktive derivater av ureidokarboksylsyrene med den generelle formel IV kan f.eks. anvendes deres syreanhydrider så som de som kan avledes av klormaursyreestere så som klor-maursyreetyl- eller isobutylester, eller deres reaktive estere så som p-nitrofenylestrene eller N-hydroksysuccinimidestrene, eller deres reaktive amider så som N-karbonylimidazol, og også deres syrehalogenider så som det tilsvarende syreklorid, eller deres syreazider. Prinsipielt kan imidlertid alle sammenkoblings-metoder anvendes, slik som kjent fra Ø-laktam-kjemien.

7-aminocefalosporansyrederivatene anvendes fordelaktig

i form av et in vitro eller in vivo lett spaltbart derivat.

For détte formål er det tale om forbindelser med den generelle formel V hvor E har de innledningsvis angitte betydninger med. unntagelse av et hydrogenatom, og særlig foretrukne derivater er difenylmetylesteren, t-butylesteren, trimetylsilylesteren eller N,O-bis-trimetylsilylderivatet.

F.eks. omsettes ureidokarboksylsyren, dens salter eller dens reaktive derivater med 7-aminocefalosporansyrederivatene i et oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -40 og +40°C, eventuelt i nærvær av en base. Hvis det f.eks. anvendes et anhydrid av ureidokarboksylsyren, f.eks. ahhydridet med etyl-klorformiat, foretas omsetningen under avkjøling, f.eks. ved -10 til +10°C i nærvær av et tertiært amin så som trietylamin, eller N,N-dimetylanilin, i et oppløsningsmiddel så som aceton, tetrahydrofuran, dimetylformamid, kloroform, diklormetan, heksametapol eller i en blanding av disse oppløsningsmidler. Hvis man f.eks. omsetter en N-hydroksysuccinimidester av ureidokarboksylsyren med derivater med den generelle formel V, foretas omsetningen fortrinnsvis ved 0-20°C i nærvær av en base så som trietylamin, i et oppløsningsmiddel så som dimetylformamid, diklormetan, dioksan eller i en blanding av sliké oppløsningsmidler.

Omsetningen av en ureidokarboksylsyre med den generelle formel IV selv eller dens salter med forbindelser med den generelle formel V foretas fordelaktig i nærvær av et kondensasjonsmiddel, f.eks. i nærvær av N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid.

3. Forbindelsene med den generelle formel I hvor E betyr hydrogen, kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med den generelle formel VI

hvor A, R og Y har de ovenfor angitte betydninger,■ og E betyr hydrogen, med en forbindelse med den generelle formel. VII

hvor Het har den ovenfor angitte betydning, 'og M betyr et hydrogenatom eller et alkalimetall eller jordalkalimetall.

En forbindelse med formel VI omsettes her f.eks. med 5-vinyl-2-merkapto-l,2,3,4-tetrazol i et oppløsningsmiddel så som vann, metanol, etanol, aceton, metyletylketon, tetrahydrofuran, acetonitril, eddiksyreetylester, dimetoksyetan, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, kloroform eller en blanding av disse opp-løsningsmidler. Fortrinnsvis anvendes et sterkt polart opp-løsningsmiddel så som vann. I dette tilfelle holdes reaksjons-oppløsningens pH-verdi fordelaktig på 2-10 og sårlig på 4-8.. Den ønskede pH-verdi kan innstilles ved tilsetning av en bufferoppløsning så som natriumfosfat. Reaksjonsbetingelsene er ikke gjenstand for noen spesielle begrensninger. Normalt foretas omsetningen ved en temperatur i området fra 0 til 100°C

i løpet av en tid på noen timer.

4. En forbindelse med den generelle formel I hvor. Y betyr en metoksygruppe, kan fremstilles ved at en forbindelse med den generelle formel I hvor Y betyr et hydrogenatom, omsettes i nærvær av metanol med et alkalimetall-metylat med den generelle formel M<+>0CH^hvor-M<+>betyr et alkalimetall, og derefter med et halogeneringsmidde1. Et cefalosporin med den generelle formel I hvor Y betyr et hydrogenatom, oppløses eller suspenderes her i et inert oppløsningsmiddel, f.eks. tetrahydrofuran, dioksan, etylenglykoIdimetyleter, metylenklorid, kloroform, dimetylformamid, metanol eller lignende, eller' i en blanding av to av disse oppløsningsmidler. Til den erholdte oppløsning eller suspensjon setter man et alkalimetallmetylat sammen med metanol. Den erholdte blanding bringes til reaksjon, og reaksjonsblandingen omsettes derefter med et halogeneringsmiddel. Ved denne omsetning.anvender man metanol i overskudd, og mengden av alkalimetallmetylat utgjør fortrinnsvis 2 til 6 ekvivalenter pr. ekvivalent av det anvendte cefalosporin. Uttrykket "i overskudd" betyr en mengde på mer enn en ekvivalent pr. ekvivalent av cefalosporinet. Alle omsetninger utføres ved -120 til -10°C, og fortrinnsvis -100 til -50°C. En. reaksjonstid på 5 til 30 minutter er tilstrekkelig.

Omsetningen avbrytes ved surgjøring av reaksjonssystemet.

Halogeneringsmidlet som anvendes ved denne fremgangsmåte,

er vanligvis kjent som kilde for positive halogenatomer,

f.eks. Cl<+>, Br<+>eller I<+>. Eksempler på slike halogeneringsmidler er halogen så som klor, brom osv.; N-halogenimider så

som N-klorsuccinimid, N-bromsuccinimid o.l.; N-halogenamider så som N-kloracetamid, N-bromacetamid osv.; N-halogen-sulfonamider så som N-klorbenzensulfonamid, N-klor-p-toluen-sulfonamid osv.; 1-halogenbenzotriazoler; 1-halogentriaziner, organiske hypohalogenitter så som tert-butylhypokloritt, tert-butylhypojoditt osv.; halogenhydantoiner så som N,N-dibrom-hydantoin osv. Blant disse halogeneringsmidler foretrekkes tert-butylhypokloridd. Halogeneringsmidlet anvendes i en mengde som er tilstrekkelig til å avgi en mengde positivt halogen som er ekvivalent med mengden av cefalbsporinet med den generelle formel (VI).

Egnede syrer for avbrytning av omsetningen er slike som

ved tilsetning til den kalde reaksjonsblanding ikke fører til at reaksjonsblandingen blir fast eller stivner til en høy-

viskøs masse. Eksempler på egnede ysrer er 98%ig maursyre, iseddik, trikloreddiksyre og metansulfonsyre. Ef/ter avbrytning av omsetningen fjernes overskudd av halogeneringsmiddel ved behandling med et reduksjonsmiddel, f.eks. trialkylfosfitt, natriumtiosulfat eller lignende.

De i henhold til fremgangsmåtene 1, 2 og 4 fremstilte forbindelser hvor E betyr en in vitro lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, kan ved kjente metoder fra cefalosporin-kjemien overføres til de frie karboksylsyrer med den generelle formel I hvor E er et hydrogenatom. Således kan f.eks. trimetylsilylgruppen lett fjernes ved vandig hydrolyse, eller benzhydrylgruppen kan f.eks. fjernes ved hydrolytisk spaltning med trifluoreddiksyre. Denne eliminering av beskyttelsesgruppen er kjent fra litteraturen.

Likeledes kan cefalosporinantibiotika med den generelle formel I hvor E betyr et hydrogenatom, overføres .ti 1 acyloksyalkylestrene.hvor E f.eks. betyr en pivaloyloksymetylrest ved at et alkalisalt av cefalosporin-karboksylsyren, f.eks. et natrium- eller kaliumsalt, omsettes med et pivaloyloksy-metylhalogenid med formelen

hvor Hal betyr klor, brom eller jod. Andre egnede acyloksy-alkylhalogenider er f.eks. klormetylacetat, brommetylpropionat eller 1-brometylacetat.

Fremstilling av acyloksyalkylestrene med formel I foretas ved at det passende alkalisalt av stamsyren i et inert opp-løsningsmiddel omsettes med et lite molart overskudd av jod-, brom- eller kloralkylesteren, så som pivaloyloksymetyljodid, ved romtemperatur eller svakt forhøyet temperatur opp til ca. 40 til 45°C. Som oppløsningsmidler kan f. eks. anvendes aceton, tetrahydrofuran, dioksan, dimetylformamid eller metylenklorid. Indanylestrene med formel I hvor E betyr en rest med formelen

kan fremstilles ved at 5-indanol i et inert oppløsningsmiddel så som dioksan eller tetrahydrofuran, omsettes med den frie syreform av en forbindelse med den generelle formel I hvor E betyr hydrogen, i nærvær av et kondensasjonsmiddel så som et diimid, f.eks. dicykloheksylkarbodiimid. Omsetningen foretas' under omrøring ved en temperatur på ca. 20 til 35°C over et tidsrom på ca. 6 til 8 timer. For isolering av indanyl-esteren fortynnes reaksjonsblandingen først med vann, hvorpå man fra-filtrerer det uoppløselige dicykloheksylurinstoff fra reaksjonsblandingen. Esteren ekstraheres derefter fra filtratet.

Indany1-esteren kan dessuten også fremstilles ved at et anhydrid som er dannet fra en cefalosporansyre med den generelle

.Ftalidylestrene med formel I, hvor Ry betyr ftalidyl-gruppen med formelen kan fremstilles ved at bromftalid med formelen

omsettes med et salt av en cefalosporansyre med den generelle formel I. Forestringen kan foretas ved at en blanding av ekvimolare mengder av cefalosporinsaltet, så som natrium- eller kaliumsaltet, og bromftalid oppvarmes langsomt i dimetylformamid, dimetylacetamid, dioksan, tetrahydrofuran eller blandinger derav.

Opparbeidelsen av reaksjonsblandingene oppnådd ved de nevnte fremgangsmåter efter fullført omsetning foretas i henhold til metoder som er vanlige for 3-laktam-antibiotika,

og det samme gjelder for isolering og rensning av sluttproduktet, f.eks. for frigjøring av syren eller overføring til andre salter ved hjelp av uorganiske eller organiske, baser. For fremstilling av kalium- eller natriumsaltene er det særlig hensiktsmessig å felle disse salter fra en alkoholisk-eterisk oppløsning av den frie syre ved tilsetning av kalium- eller natrium-2-etylheksanoat, eller omsetning av den frie syre med en passende mengde natriumbikarbonat under pH-kontroll og på-følgende frysetørring.

Typiske utgangsmaterialer med de generelle formler II og V, hvor A er fenyl, substituert fenyl eller tienyl og Het f.eks. betyr l-metyl-lH-tetrazol-5-yl, er kjent, fra litteraturen,

se f.eks. europeisk off.skrift 100 og tyske off.skrifter 2.934.682 og 2.936.434. F.eks. får man slike 7-amino-

cefalosporansyre-systemer når man omsetter 7-amino-cefalos.poransyre med den tilsvarende merkapto-heterocykliske forbindelse.

Utgangsstoffene med den generelle formel III kan f.eks. fremstilles ved omsetning av de passende 5-aminopyrimidiner med. den generelle formel VIII

hvor R er som ovenfor angitt, med fosgen. Denne omsetning foretas fortrinnsvis i et ikke-hydroksylgruppeholdig opp-løsningsmiddel så som tetrahydrofuran, metylenklorid, kloroform, dimetoksyetan eller heksametapol ved temperaturer mellom -40 og +60°C, fortrinnsvis mellom -10 og +20°C. Det anbefales da å binde det dannede hydrogenklorid ved hjelp av ekvimolare mengder av en inert, organisk base så som trietylamin eller pyridin.

Som oppløsningsmiddel kan også pyridin anvendes i overskudd. Hvis de aktuelle aminopyrimidiner med den generelle formel VIII skulle være tungs løselige i et av de nevnte oppløsningsmidler, kan fosgeneringen også utføres i heterogen fase. Videre kan, ved en særlig foretrukket utførelsesform, aminopyrimidinene med den'generelle formel-VIII ved behandling med et silylerings-middel så som heksametyldisilazan, trimetylklorsilan/trietylamin, trimetylsilyldietylamin eller N,0-bis-trimetylsilyl-acetamid, overføres til et vanligvis i de nevnte oppløsnings-midler meget lettløselig, enkelt eller, i henhold til de tilstedeværende utskiftbare hydrogenatomer, flersilylert aminopyrimidin, som derefter reagerer med fosgen til de tilsvarende forbindelser med den generelle formel III, idet det fortrinnsvis arbeides uten basetilsetning. Alt efter arten

av oppløsningsmidlet, temperaturen, mengden og arten av den eventuelt tilsatte base, dannes enten overveiende det tilsvarende isocyanat eller karbaminsyrehalogenid eller en blanding av disse to forbindelser. Alt efter betingelsene foreligger isocyanatet

med den generelle formel III også delvis eller helt som et. med isocyanatene isomert dihydro-oksazolo-pyrimidin med den generelle formel Illa

eller en, alt efter arten av substituenten R, enkelt- eller fler-silylert analog.

De ved fosgenering dannede utgangsforbindelser med den generelle formel III resp. Illa eller deres blandinger eller silylerte analoger er vanligvis godt oppløselige i de ovennevnte oppløsningsmidler og kan, efter fjernelse av overskudd av fosgen, uten ytterligere rensning omsettes direkte med de passende cefalosporinderivater med den generelle formel II.

Det er imidlertid også mulig å isolere mellomproduktet

med den generelle formel Illa, eventuelt desilylere det med et protisk oppløsningsmiddel, f.eks. vann eller metanol,

rense det på grunnlag av det løselighetsegenskaper og omsette det på den ovenfor beskrevne' måte. Synteser for 2-substituerte 5-amino-4-hydroksy-pyrimidiner med den generelle formel VIII

er beskrevet i de tyske off.skrifter P 28 08 153 og P 29 10 190.

Ureidokarboksylsyrene med den generelle formel IV kan

lett oppnås ved omsetning av pyrimidinderivatene med den generelle formel III med glycinderivater med den generelle formel IX

hvor A er som ovenfor angitt. Omsetningen skjer ved temperaturer mellom -20 og 40°C, fortrinnsvis mellom 0 og.+20°C, i et oppløsningsmiddel. Som oppløsningsmidler kan her f.eks. anvendes blandinger av vann og organiske oppløsningsmidler som er blandbare med vann, f.eks. aceton, tetrahydrofuran, dioksan,

acetonitri1, dimetylformamid, etanol eller dimetylsulfoksyd. Eventuelt er det nødvendig å anvende et. hydrogenh.alogenid-bindende middel, og egnede slike midler er f.eks. trialkyl-aminer så som trietylamin eller uorganiske baser så som fortynnet natronlut. Disse ureidokarboksylsyrer er beskrevet i tysk off.skrift 29 24 948.

Syntese av utgangsforbindelsene med den generelle

formel VI er likeledes beskrevet i tysk off.skrift 29 24 948.

Cefalosporin-antibiotika anvendes i stor utstrekning ved behandling av sykdommer som forårsakes av patogene bakterier

hos mennesker og dyr, og er særlig egnet til behandling av syk-.dommer som forårsakes av bakterier som er resistente overfor andre antibiotika så som penicillin-forbindelser, og for behandling av penicillinømfindtlige pasienter. I en rekke tilfeller ønskes det å anvende et cefalosporinantibiotikum som er aktivt mot både gram-positive og gram-negative mikroorganismer, og det er foretatt omfattende undersøkelser for å finne frem til forskjellige typer av cefalosporin-antibiotika med et bredt virkningsspektrum.

Ved disse undersøkelser har det vist seg at det er vanskelig å finne frem til cefalosporin-antibiotika som ved siden av et bredt virkningsspektrum også har en høy aktivitet mot forskjellige stammer av Psudomonas aeruginosa. Det er forsøkt,, på samme måte som ved undersøkelser på penicillin-området, å oppnå Pseudomonas-virksomme cefalosporiner ved acylering av a-amino-benzylcefalosporiner, men det har vist seg at slike forbindelser vanligvis er for lite aktive.

Det er derfor ønskelig å finne frem til nye cefalosporiner som har en forbedret virkning mot forskjellige stammer av Pseudomonas aeruginosa ved siden av et bredt virkningsspektrum.

Mens det som nevnt er forsket intenst med hensyn til acylderivater av a-amino-benzy1-derivater, er det kjent lite med hensyn til derivater hvor et heterocyklisk system er for-bundet over en ureidobro (-NHCONH-) til a-benzylkarbonatomet i a-aminobenzylcefalosporiner. Riktignok er det i de tyske off.skrifter 2 710 979 og 2 640 82 6 beskrevet cefalosporiner hvor. pyridiner resp. kondenserte pyridiner er knyttet til cefalosporin-kjernen på nevnte måte.

Disse forbindelser oppviser imidlertid en utilfredsstillende

Pseudomonas-virkning.

Det er nu funnet at noen av forbindelsene fremstilt

ifølge oppfinnelsen med hensyn til antibiotisk virkning oppviser et bredt virkningsspektrum sammen med en uvanlig god virkning mot Pseudomonas-stammer. Den høye aktivitet strekker seg også til en rekke/3-laktamase-dannende, gram-negative stammer, da disse forbindelser har en høy stabilitet overfor. Ø-laktamaser som dannes av en rekke gram-negative organismer. Dessuten er de nye forbindelser meget godt forlikelige og kan derfor anvendes til forebyggelse og kjemoterapi av lokale og systemiske infeksjoner i menneske- og dyremedisinen. Som sykdommer som kan forhindres resp. helbredes ved hjelp av de nye forbindelser, kan f.eks. nevnes slike i luftveiene,.munnhulen og urinveiene. Forbindelsene virker særlig mot faryngitt, pnemonia, peritonitt, pyelonefritt, otitt, cystitt, endokarditt, bronkitt, artritt og generelle systemiske infeksjoner. Videre kan disse forbindelser anvendes som stoffer for konservering av uorganiske eller organiske materialer, særlig av organiske materialer så som polymerer, smøremidler, farver, fibere, lær, papir og tre såvel som levnetsmidler.

Dette muliggjøres ved at forbindelsene med den generelle formel I både in vitro og in vivo virker meget sterkt mot skadelige mikroorganismer, særlig mot gram-positive og gram-negative bakterier, og bakterie lignende mikroorganismer,- og de utmerker seg særlig ved et bredt virkningsspektrum.-

Med disse cefalosporin-derivater kan man f.eks. behandle og/eller forhindre lokale og/eller systemiske sykdommer som forårsakes av de følgende mikroorganismer eller av blandinger . av de følgende mikroorganismer: Micrococcaceae, så som Staphylokokker;

Lactobacteriaceae, så som Streptokokker;

Neisseriaceae, så som Neisserier;

Corynebacteriaceae, så som Corynebakterier;

Enterobacteriaceae, så som Escherichiae-bakterier av Coli-gruppen; Klebsiella-bakterier, så som K. pneumoniae;

Proteae-bakterier av Proteus-gruppen, f.eks. Proteus vulgaris; Salmonella-bakterier, f.eks. S. thyphimurium;

Shigella-bakterier, f.eks. Shigella dysenteriae;

Pseudomonas-bakterier, f.eks. Pseudomonas aeruginosa;

Aeromonas-bakterier, f.eks. Aeromonas lique faciens; Spirillaceae, så som Vibrio-bakterier, f.eks. Vibrio cholerae; Parvobacteriaceae eller Brucellaceae, så som Pasteurella-bakterier;

Brucella-bakterier, f.eks. Brucella abortus;

Haemophilus-bakterier, f.eks. Haemophilus influenzae; Bordetella-bakterier, f.eks. Bordetella pertussis;

Moraxella-bakterier, f.eks. Moraxella laeunata;

Bacterioidaceae, så som Bacteroides-bakterier;

Fusiforme-bakterier, f. eks. Fusobacterium fusiforme;. Sphaerophorus-bakterier, f.eks. Sphaerophorus necrophorus; Bacillaceae, så 'som aerobe sporedannere, f.eks. Bacillus anthracis; anaerobe sporedanner-Chlostridier, f.eks. Chlostridium perfringens;

Spirochaetaceae, så som Borrelia-bakterier;

Treponema-bakterier, f.eks. Treponema pallidum;

Leptospira-bakterier, så som Leptospira interrogans.

Den ovenstående liste over mikroorganismer er kun

eksempler og skal ikke representere noen begrensning.

I den følgende Tabell 1 er noen typiske, særlig aktive forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen angitt.

Den akutte toksisitet ble bestemt ved peroral og subkutan administrering av forbindelsene ifølge Tabell 1 til hvite laboratoriemus i stigende doser.. LD5q er ^en dose som med-fører at 50% av dyrene dør i løpet av 8 dager efter administreringen. Samtlige forbindelser viser ved pral administrering en LD,_q på over 4 g/kg, ved subkutan administrering en LD^ på over 2 g/kg, dvs. at ved 2 g/kg døde ingen dyr, og forbindelsene er dermed i- praksis ugiftige.

Virkningen av cefalosporinene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan f.eks. demonstreres ved følgende undersøkelser:

1. In. vitro forsøk

For undersøkelsene ble metoden med rekkefortynnings-

prøve i mikrotitersystem anvendt. Undersøkelsen av forbindelsene med hensyn til bakteriostase ble foretatt i flytende medium. Bakteriostase-virkningen ble undersøkt ved følgende konsentrasjoner: >64, 64, 32, 16, 8, 4, 2, 1, 0,5, 0,25, 0,125, 0,06, 0,03,

0,015 pg/ml. Det ble benyttet et næringsmedium med følgende sammensetning:

10 g pepton, 8 g kjøttekstrakt-oksoid, 3 g natriumklo.rid,

2 g sek.natriumfosfat fortynnes med destillert vann til 100 ml (pH 7,2-7,4). Bare ved undersøkelse mot Stroptokokker ble 1% glukose tilsatt. Primærkulturenes alder var ca. 20 timer. Innstillingen av bakteriesuspensjonen ble foretatt på et fotometer (ifølge "Eppendrof") (reagensglass-diameter 14 mm, filter 546 nm) på grunnlag av uklarheten i en bariumsulfat-sammenligningssuspensjon som ble oppnådd ved at 3,0 ml l%ig bariumkloridoppløsning ble satt til 97 ml l%ig svovelsyre. Efter innstillingen ble prøvebakteriene fortynnet videre med en koksaltoppløsning i forholdet-1:1500. 16 mg av prøveforbindel-sen ble innveiet i 10 ml målekolber og fortynnet med oppløsningsmidlet til merket. Den videre fortynningsrekke ble foretatt med destillert, vann eller det passende oppløsningsmiddel.

Fordypningene i mikrotiterplatene ble fyllt med 0,2 ml næringsmedium, 0,01 ml av den ønskede fortynning av prøve-forbindelsen og 1 dråpe bakteriesuspensjon (0,01 ml) og dyrket i 18 til-20 timer ved 37°C. En oppløsningsmiddelkontroll ble

alltid tatt med.

Avlesningen ble foretatt makroskopisk, slik at man fikk

den aktuelle grensekonsentrasjon (= laveste, ennu bakteriostatisk virksomme konsentrasjon).

Som prøveorganismer ble benyttet:

Staphylococcus aureus SG 511, Escherichia coli ATCC 11 775, Pseudomonas aeruginosa Hamburgensis og Pseudomonas

aeruginosa BC 19, Serratia marcescens ATCC 13 880,

Klebsiella pneumoniae ATCC 10 031 og BC 6, Proteus mirabilis BC 17, Proteus rettgeri BC 7, Enterobacter cloaceae ATCC 13 047 og

E. coli. R+TEM (Ø-laktamase-bærer).

I den følgende tabell 2 er angitt i fundne minimale

hemmende konsentrasjoner (MIC) for typiske representanter for dé nye forbindelser (nummereringen svarer til den som er benyttet i Tabell 1) .

Som sammenligningsforbindelser ble det tatt med to typiske handelsvanlige cefalosporiner.

En rekke av de nye forbindelser ble undersøkt in vivo

ved eksperimentelle infeksjoner på mus. Man anvendte som patogene bakterier E. coli ATCC 11775 og Pseudomonas aeruginosa BC 19. Det ble fremkalt en intraperitoneal infeksjon med 0,2 ml av en bakteriesuspensjon (med 5% ,mucin). Dette svarer til ca. 1,4 x 10<6>E. coli bakterier, resp. 1,3 x 10^ Pseudomonas-bakterier pr. mus.. Hunnmus av stammen NMRI ble oppdelt i grupper på hver 10 dyr, to grupper ble ubehandlet,

og de øvrige grupper ble behandlet subkutant med forskjellige doser av de aktuelle nye cefalosporiner for å bestemme ed^q (dose hvor 50% av dyrene overlevde). Ved E. coli infeksjonen ble behandling foretatt en gang (1 time efter infisering).

Ved Pseudomonas-infeksjonen ble behandling foretatt tre ganger (1, 3 og 5 timer'efter infisering) .

Observasjonstiden utgjorde i begge tilfeller 7 dager. Resultatene fra disse forsøk med representative cefalosporiner fremstilt ifølge oppfinnelsen er angitt i tabell 3.

Tabell 3

In vivo aktivitet hos mus

Også her vises igjen en betydelig.overlegenhet hos de

nye forbindelser i forhold til sammenligningsforbindelsen.

De nye forbindelser kan innføres i farmasøytiske preparater' for behandling av infeksjonssykdommer både hos mennesker og dyr.

Som foretrukne farmasøytiske preparater kan nevnes

tabletter, dragéer, kapsler, granulater, stikkpiller, opp--løsninger, suspensjoner, emulsjoner, salver, geleer, kremer, puddere og spray-preparater. Fordelaktig administreres virke-stoffet eller en blanding av forskjellige virkestoffer med den generelle formel I i human- eller veterinær-medisinen,

i en dosering mellom 5 og 500, fortrinnsvis 10-200 mg/kg kroppsvekt pr. 2 4 timer, eventuelt i form av flere enkelt-administreringer. En enkeltadministrering inneholder virke-stoffet eller virkestoffene i mengder på fortrinnsvis ca. 1 til ca. 250, spesielt 10 til 60 mg/kg kroppsvekt. Det kan imidlertid være nødvendig å avvike fra nevnte doseringer, og særlig avhengig av arten og kroppsvekten hos individet som skal behandles, arten og graden av sykdommen, arten av preparatet og administreringsformen for legemidlet og dessuten det tidsrom resp. intervall i løpet av hvilket administreringen skjer. Således kan det i enkelte tilfeller være tilstrekkelig å

anvende mindre enn den ovenfor angitte mengde virkestoff, mens det i andre tilfeller er nødvendig med mer enn den angitte virkestoffmengde. Fastleggelse av den til enhver tid nød-vendige optimale dosering og administreringsform for virke-stoffet kan lett foretas av enhver fagmann på grunnlag av hans fagkunnskap.

Når det gjelder anvendelse som f<5r-tilsetningsmidler,

kan de nye forbindelser anvendes i vanlige konsentrasjoner og tilberedninger sammen med f6r-stoffet resp. f6rstoff-preparater eller med drikkevannet. Derved kan en infeksjon av gram-

negative eller gram-positive bakterier forhindres, forbedres og/eller helbredes, og likeledes kan man oppnå en forbedring av vekten og en■forbedring av forutnyttelsen.

De følgende eksempler skal illustrere' oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1 Natrium- 7-( D- a-[ 3-( 2- p- aminosulfonyl anilino- 4-h ydroksy-5-pyrimidinyl)- ureido]- p- hydrok syfen ylacetamido)- 3-[( 1- vinyl-tetrazol- 5- yl) -^ tiometyl] - cef- 3-e m- 4- karbok sylat

2,37 g (0,005 mol) D-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroks.y-5-pyrimidinyl) -ureido] -p-hydroksy-fenyleddiksyre opp-løses i 30 ml tørt dimetylformamid. Man tilsetter en opp-løsning av 2,53 g (0,005 mol) 7-amino-3-[(l-vinyltetrazol-5-yl)-tiometyi]-cef-3-em-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 30 ml tørt metylenklorid. Til denne oppløsning settes under is-avkjøling 1,13 g dicykloheksylkarbodiimid, og omrøring foretas i 2 timer ved 10°C og i 6 timer ved romtemperatur. Et tynn-skiktkromatogram viser at utgangsmaterialene er forsvunnet' nesten fullstendig. Man filtrerer og inndamper derefter filtratet til tørrhet i vakuum og utrører derefter godt tb ganger med 50 ml metanol hver gang og en gang med 100 ml metylenklorid. Det gjenværende, faste produkt avsuges og vaskes godt med eter. For å fjerne mindre forurensninger som blir sittende i tynnskiktkromatogrammet ved startpunktet (metylenklorid:metanol 5:1) foretas kromatografi over en silikagelkolonne. Utbytte av ester: 3,46 g (72%).

Det således oppnådde produkt suspenderes i litt metylen-, klorid og omrøres under isavkjøling i 30 minutter med 2 ml anisol og 10 ml trifluoreddiksyre, hvorved oppløsning finner sted. Derefter tilsettes to ganger 50 ml toluen, og man inndamper til tørrhet i vakuum. Man tilsetter eter og avsuger.

For fremstilling av natriumsaltet oppløser man i litt dimetylformamid, tilsetter den beregnede mengde natrium-etylheksanoat i metanol og tilsetter eter. Det utfelte produkt avsuges, vaskes omhyggelig med eter og tørres i vakuum.

Utbytte av natriumsalt (basert på anvendt cefalosporinderivat): 2,71 g (66%) .

IR-spektrum: 17 60, 1655, 1615, 1550 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMS0 + CD30D) signaler ved ppm: 3,45 (m, 2H) ,

4,35 (m, 2H), 4,85 (d, 1H), 5,40-5,90 (m, 4H), 6,6-7,0 (m, 2+ 1H), 7,15 (d, 2H), 7,7 (d, 2H), 8,0 (d, 2H), 8,37 (s, 1H).

Ved den i eksempel 1 angitte metode ble cefalosporinene angitt i følgende tabell fremstilt.

Eksempel 6 Natrium- 7- ( D- a- [ 3- ( 2- p- aminosul fonylanilino-4-hy d. roksy- 5-pyrimidinyl)- ureido]- p- hydroksy fenylacetamido)- 3-]( 1- allyl-tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3-e m- 4-karbok sylat Til en oppløsning, av 950 mg (0,002 mol) av ureidokarboksylsyren som ble anvendt i eksempel 1, i 20 ml tørt dimetylformamid setter man 0,2 g N-metylmorfolin. Denne opp-løsning avkjøles til -15°C, og ved denne temperatur tilsettes dråpevis en oppløsning av 0,22 g klormaursyreetylester i 5 ml metylenklorid.. Den oppnådde blanding holdes i 45 minutter ved denne temperatur. Derefter tilsetter man dråpevis ved -15°C en oppløsning av 1,04 g (0,002 mol) 7-amino-3-[. (1-ally 1-tetrazol-5-y1)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyre-difenyImety1-ester i 20 ml tørt metylenklorid. Man omrører i 1 time ved -10°C og lar blandingen derefter komme langsomt til romtemperatur. Oppløsningen inndampes til tørrhet i vakuum og, som beskrevet i eksempel 1, behandles videre.

Avspaltningen av esterbeskyttelsesgruppen skjer likeledes analogt med eksempel 1.

Utbytte av natriumsaltet: 900 mg (54%);

IR-spektrum: 17 60, 1650, 1610, 1550 cm"<1>;

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 3,60 (m, 2H).,

4,25 (m, 21- 1), 4,80-5,60 (m, 6H) , 5,70-6,40 (m, 2H) , 6,75 (d, 2H) ,

•7,25 (d, 2H), 7,70 (d, 2H) , 8,0 (d,-2H), 8,36 (s, 1H) . •Analogt med eksempel 6 ble følgende cefalosporiner fremstilt:

Eksempel 10

7-( D- a-[ 3-( 2- p- aminosulfonylanilino- 4-hydroksy-5-pyrim idinyl)-ureido]- p- hydroksyfenylacetamido)-3-[(1-hy droksysu lfonylmetyl-tetrazol- 5- yl)- tiometyl]-cef-3-em-4-kar boks yls yre

Fra 475 mg (0,001 mol) av ureidokarboksylsyren, som

ble anvendt i eksempel 1, fremstilles analogt med eksempel 1 med N-metylmorfolin og klormaursyreetylester, det aktiverte anhydrid. Til en suspensjon av 410 mg (0,001 mol) 7-amino-3- [(l-hydroksysulfonylmetyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-' 4- karboksylsyre i 20 ml vannfritt acetonitril settes separat 600 mg N,0-bistrimetylsilylacetamid, hvorved man får en opp-løsning. Denne oppløsning avkjøles til -15°C og settes dråpevis til den første oppløsning ved denne temperatur. Derefter omr.øres blandingen ved -10°C i 1 time og ved +10°C i likeledes 1 time. Efter denne tid tilsetter man 2 ml metanol og fra-filtrerer uoppløselig materiale. Derefter fjernes oppløsnings-midlet i vakuum. Residuet opptas i 40 ml vann og innstilles på pH 7,0. Ved denne pH-verdi utrystes to ganger med etylacetat. Den vandige .fase innstilles på pH 2,9 med vandig saltsyre

under isavkjøling, det utfelte produkt avsuges, vaskes med litt vann og tørres i vakuum..

Utbytte: 435 mg (59%).

IR-spektrum: 1760, 1660, 1600 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMS0 + CD30D) signaler ved ppm: 3,60 (m, 2H), 4,25 (m, 2H), 5,0 (m, 3H), 5,55 (s, 1H), 5,70 (d, 1H), 6,75 (d, 2H), 7,25 (d, 2H), 7,85 (m, 4H), 8,37 (s, 1H).

Analogt med eksempel 10 ble følgende cefalosporiner fremstilt:

Eksempel 19

Natrium- 7-( D- a-[ 3-( 2- p- aminosulfonylariilino-4-hyd roksy-5-pyrimidinyl)- ureido]- p- hydroksy- fenylacetamido)- 3-[( 1-( 2'-aminbetyl)- tetrazol- 5- y1) tio metyl]- cef- 3- em- 4- karboksylat

Fremstillingen fant sted analogt med eksempel 1 ved å

gå ut fra den der anvendte ureidokarboksylsyre og en ekvimolar mengde 7-amino-3-[ (1-(2'-t-butoksykarbonylamino-ety1)-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Utbytte efter avspaltning av beskyttelsesgruppene og fremstilling av natriumsaltet: 43,5%;

IR-spektrum: 1760, 1675, 1600 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMSO + CD30C) signaler ved ppm: 3,15 (m, 2H),

3,55 (m., 2H) , 4,35 (m, 4H) , 4,95 (d, 1H) , 5,55 (s, 1H) , 5,70

(d, 1H), 6,75 (d, 2H) , 7,25 (d, 2H), 7,70 (d, 2H) , 8,0 (d, 2H) , 8,35 (s, 1H).

Eksempel 20

Natrium- 7- 0-( D- a-[ 3-( 2- p- aminosulfonylani lino- 4- hydroksy- 5-pyrimidinyl)- ureido]- p- hydroksyfenylacetamido)- 7a- metoksy-3-[ ( l- vinyl- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em- 4- karboksylat

I en blanding av 40 ml vannfri metanol og 10 ml vannfri tetrahydrofuran innføres 960 mg av den i eksempel 1 oppnådde difenylmetylester. Ved -70°C tilsettes en oppløsning av litiummetoksyd som inneholder 7 mmol. Man omrører i 5 minutter, og til oppløsningen settes derefter 0,18 ml tert-butylhypokloritt. Blandingen omrøres i 30 minutter ved -70°C, hvorefter. man tilsetter 0,45 ml eddiksyre og 0,15 ml trietylfos fitt. Derefter lar man det.hele komme til romtemperatur. Man inndamper suspensjonen til tørrhet i vakuum. Det gjenværende, faste produkt utrøres to ganger med 50 ml metanol og en gang med 450. ml metylenklorid og avsuges.

For rensning foretas kromatografi over en ferdigkolonne (elueringsmiddel metylenklorid:metanol 6:1).

Utbytte: efter avspaltning av beskyttelsesgruppen 37%; IR-spektrum: 1760, 1670, 1600 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 3,45 (s, 3H),

3,55 (m, 2H) , 4,35 (m, 211), 5,0 (s, 1H) , 5,40-5,90 (m, 3H) ,. 6,6-7,0 (m, 2+1H), 7,15 (d, 2H), 7,7 (d, 2H), 8,0 (d, 2H),

8,35 (s, 1H) .

Eksempel 21

Natrium- 70- ( D, L- a- [ 3- ( 2- p- aminosulfotnylanilino- 4- hydroksy- 5-pyrimidinyl)- ureido]- 2- tienylacetamido)- 7a- metoksy- 3-[ 1-( vinyl-tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em- 4- karboksylat

Syntesen fant sted analogt med eksempel 20 ved å gå

ut fra cefalosporindifenylmetylesteren som ble dannet som mellomprodukt i eksempel 4.

Utbytte: 2 9%.

IR-spektrum: 1760, 1660, 1600 cm"1.

Eksempel 22 Natrium- 7- ( D- a- [ 3- ( 4- hydroksy- 2- p- hydroksybenzylamino- 5- pyrimi-jllnyJ- J^ ureidoJ,- p- hydroksy- fenylacetamido) - 3- [ ( 1- ( 2 '- hydroksy-etyl)- tetrazol- 5- yl)- tiometyl]- cefe- 3- em- 4- karboksylat

Ved å-gå ut fra 2,18 g D-a-[3-(4-hydroksy-2-p-hydroksybenzylamino-5-pyrimidinyl)-ureido]-p-hydroksy-fenyleddiksyre (0,005 mol) og 1,36 g 7-aminocefalosporansyre fremstilles analogt med fremgangsmåten ifølge eksempel 10 2,08 g (62%) 7-(D-a-[3-(4-hydroksy-2-p-hydroksybenzylamino-5-pyrimidinyl)-ureido]-p-hydroksy-fenylacetamido)-3-acetoksymety1-cef-3-em-4-karboksy1-syre.

500. mg av. dette 'cefalosporin. i 20 ml av en fosforsyre-buffer-oppløsning med pH 6,3 sammen med 200.mg 1—(2<1->hydroksy-etyl)-5-merkapto-tetrazol oppvarmes til. 70°C i 6 timer under nitrogen, idet pH-verdien holdes mellom 6.og 6,5..Efter denne tid avkjøles reaksjonsvæsken, uoppløselige stoffer frafiltreres, og utristning foretas to ganger med eddiksyreetylester. Derefter tilsettes saltsyre under avkjøling til en pH-verdi på- 2,8.

Det utfelte produkt avsuges,. vaskes med litt vann og tørres. Residuet overføres på vanlig måte til natriumsaltet.

Utbytte: 64%

IR-spektrum: 1760, 1660, 1600 cm"<1>..

NMR-spektrum: 3,0 (m, 2H), 3,50 (2H), 4,1-4,5 (m, 6H), 4,95

(d, 1H) , 5,50 (s, III) , 5,65 (d, 1H) ,. 6,75 (d, 2H) , 7,25 (d, 2H) , 7,70 (d, 2H.) , 8,0 (d, 2H) , 8,36 (s, 1H) .

Eksempel 2 3

Natrium- 7- ( D- a- [ 3- ( 4- hydroksy-2- ( 4 '- hydroksycyklohe. ks ylamino) - 5- pyrimidinyl)- ureido]- 3-] ( 1-( 2'- metyl sulfonylety1)- tetrazol-5- yl)- tiometyl]- cef- 3- em- 4- karboksylat

Dette cefalosporin fremstilles analogt med eksempel 22

ved at man går ut fra- 7-(D-a-[3-(4-hydroksy-2-(4'-hydroksycykloheksylamino)-5-pyrimidinyl)-ureido]-3-acetoksymetyl-cef-3-3n-4-karboksylsyre og 1- (2'-metylsulfonyletyl)-5-merkapto-tetrazol. Utbytte: 48,5% (av det teoretiske);

IR-spektrum: 1760, 1600 cm"<1>. NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 1,8 (m,. 8H) ,

2,85 (s, 3H), 3,3-4,0 (m, 6H),4,35 (m, 4H), 4,95 (d, 1H), 5,55 (s, 1H), 5,70 (d, 1H), 6,75 (d, 2H), 7,25 (d,■2H), 8,05 (s, 1H).

Eksempel 2 4

Natrium- 7-( D- a-[ 3-( 4- hydroksy-2-(4'-hyd roksycykloheksylamino)-5- pyrimidinyl)- ureido]- 3-] (l- metyl- 5, 6- diokso- l, 3, 4- triazin-2- yl) - tiometyl] - cef- 3- em- 4- karbok s. ylat

Syntesen ble foretatt analogt med eksempel 2 3 ved å gå

ut fra cefalosporinderivatet som der ble anvendt, og 4-metyl-2-merkapto-5,6-diokso-l,3,4-triazin.

Utbytte: 66,5% (av det teoretiske);

IR-spektrum: .1760, 1670, 1600 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 1,8 (m, 8H), 3,5

(m, 2H+s, 3H), 4,35 (m, 2H), 4,90 (d, 1H), 5,50 (s,'lH), 5,65

(d, 1H) , 6,75 (d, 2H), 7,25 (d, 2H), 8,05 (s, 1H) .

Eksempel 25

Natrium- 7-( D- a-[ 3-( 2- p- aminosulfonyla nilino- 4- hydroksy- 5-■ pyrimidinyl)- ureido]- p- hydroksyfenylacetami do)- 3-[( 1-( 2'- metyl-sulf ony le ty lami no ) - tetrazol-5- yl) - tiometyl] - ce. fm- 3- em- 4-karboksylat

Syntesen ble foretatt analogt med eksempel 1 ved å gå ut

fra den der angitte ureidokarboksylsyre og den passende cefalosporin-benzhydryléster. Utbytte: 49,5%.

IR-spektrum: 1765, 1660, 1590 cm"<1>.

NMR-spektrum (DMSO + CD30D) signaler ved ppm: 2,9 (s,. 3H) , 3,6

Forbindelsene med den generelle formel I og I 1 kan innarbeides i de vanlige farmasøytiske anvendelses former så som tabletter, dragéer, kapsler eller ampuller. Enkeltdosen er for voksne vanligvis mellom 50 og 1000 mg, fortrinnsvis 100 til 500 mg, og den daglige dose mellom 100 og 4000 mg, fortrinnsvis mellom 250 og 2000 mg.

Claims (9)

1. Analogi fremgangsmåte for fremstilling av antibakterielle cefalosporiner med den generelle formel I

hvor A, E, R, Y og Het har de følgende betydninger: A en fenyl-,- 4-hydroksyfeny 1-, 2-tiényl-, 2-furylgruppe eller en 3,4-dihydroksyfenylrest, Y et hydrogenatom eller en metoksygruppe, Het et 4H-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-y1-, 4-metyl-5,6-diokso- 1,2,4-triazin-3-ylT, 2-mety1-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-yl-, l-vinyl-tetrazoi-5-yl-' eller l-allyl-tetrazol-5-yl-gruppe eller en gruppe med den generelle formel

hvor n betyr tallene 1 til 3, og R^betyr en hydroksy-, amino-, dimetylamino-, acetylamino-, aminokarbonyl-, aminokarbonylamino-, aminosulfonyl-, aminosulfonylamino-, metyl-karbonyl-, metylsulfonylamino-, cyano-, hydroksysulfonylamino-, metylsulfonyl-, metylsulfinyl-, eller en karboksylsyre- . eller sulfonsyregruppe, og videre kan (Cr^^R-^ bety en . alkylgruppe med 2 til 4 karbonatomer eller en 2,3-dihydroksy- propylres.t, E et. hydrogenatom eller en in vitro eller in vivo lett avspalt bar beskyttelsesgruppe, og R en cyklopropylgruppe eller en gruppe med den generelle formel

hvor R2betyr en forgrenet eller uforgrenet, mettet eller umettet alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller en cykloalkylrest med 3 til 6 karbonatomer, R betyr videre en gruppe'med den generelle formel -NH-Z-G, hvor -NH-Z betyr en gruppe me.d formelen

og G betyr en hydroksy-, aminokarbonyl-, aminosulfonyl-, aminokarbony lamino-, acety lamino-, metylsulfonylamino-', metyl sulfinyl- eller metylsulfonylgruppe, eller NH-Z-G betyr en 4<1->hydroksycykloheksylaminogruppe; R betyr videre en gruppe med den generelle formel

hvor n = 0 eller 1, og R^og R^, som kan være like eller forskjellige, betyr hydrogenatomer, klor- eller fluoratomer, en hydroksy-, metoksy-, acetylamino-, aminokarbonylamino-, nit-ro-, acetyl-, mety lkarbony losky-,. metoksykarbonyl-, aminokarbonyl-, cyan-, metylsulCiny1-, metylsulfonyl-, amino sulfonyl-, mety.laminosulf onyl- eller métylgruppe, og hvis E betyr et hydrogenatom, fysiologisk forlikelige salter derav med uorganiske eller organiske baser,karakterisert vedat a) en forbindelse med den generelle formel II

hvor A, Y E og Het har de ovenfor angitte betydninger, omsettes med et pyrimidin-derivat med den generelle formel III

hvor R er som ovenfor angitt, og B betyr gruppene -NCO, -NHC0C1, -NHCOBr eller

eller med blandinger av slike pyrimidinderivater med den generelle formel III hvor B dels har den ene og dels den annen av de ovennevnte betydninger, i et oppløsningsmiddel og i et pH-omr mellom 2,0 og 9,0 ved temperaturer mellom -20 og +50°C, eller b) en ureidokarboksylsyre méd den generelle formel IV

åde hvor A og R har de ovenfor angitte betydninger, eller dens salter eller reaktive derivater, omsettes med.7-amino- cefalosporansyrederivater med den generelle formel V

hvor' E, Y og Het er som ovenfor angitt, mellom -40 og +40°C i nærvær av et oppløsningsmiddel og eventuelt i nærvær av en base, eller c) for fremstilling .av defalosporinderivater.med de generelle formler I resp. I 1 hvor E betyr et hydrogenatom, omsettes en forbindelse med den generelle formel VI

hvor A, R og Y. har de ovenfor angitte betydninger og E betyr hydrogen, med en forbindelse med den qenerelle formel VII

hvor Het har de ovenfor angitte betydninger og M betyr et hydrogenatom eller et alkalimetall eller et jordalkalimetall, i et organisk oppløsningsmiddel eller i vann eller i blandinger av disse oppløsningsmidler ved en pH-verdi i reaksjons-oppløsningen mellom 2 og 10, fordelaktig mellom 4 og 8, ved en temperatur i området, fra 0 til 100°C, og/eller eventuelt derefter, omsettes en ifølge de ovenstående fremgangs måter fremstilt forbindelse med den generelle formel I : resp.. I' hvor Y er et hydrogenatom, i nærvær av metanol, med et alkalimetall-metylat med den generelle formel M+OCH3 hvor M+ .betyr et alkalimetallkation, og med et halogeneringsmiddel i et inert oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -120 og -10°C, til en forbindelse med de generelle formler I resp. I<1>hvor Y betyr en metoksygruppe, og/eller en erholdt forbindelse med.de generelle formler I eller I<1>hvor E betyr en in vitro lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, overføres til den frie karboksylsyre med de generelle formler I resp. I' hvor E betyr et hydrogenatom, og/eller en forbindelse med de generelle formler-I eller I' hvor E betyr et hydrogenatom,.overføres til sin ester eller, ved hjelp av uorganiske eller organiske baser, til de tilsvarende salter.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av natrium-7-(D-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-p-hydroksyfenylacetamido)-3- [ (1-vinyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat,karakterisert vedat det anvendes utgangsmaterialer hvor A er p-hydroksyfenyl, Y er hydrogen, Het er l-vinyl-tetrazol-5-yl, og R er p-aminosulfonylanilino, og den fremstilte syre omdannes til natriumsaltet. ,

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling, av natrium-7- (D-a- [3- (2-p-amihosulfonylanilino.-4-hydroksy-5-pyr i mi di ny 1) -ureido ] -p-hydroksyf enylacetamido) - 3- [.(1-allyl-' tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-ém-4-karboksylat,karakterisert vedat det anvendes utgangsmaterialer hvor A er :p-hydroksyfenyl, Y er hydrogen. Het er l-allyl-tetrazol-5-yl, og R er p-aminosulfonylanilino> og den fremstilte syre omdannes til natriumsaltet.

4... Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av natrium-7-(D-a-[3-(2-p-aminosurfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-p-hydroksyfenylacetamido)-3-[(4-metyl-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-y1)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat,karakterisert vedat det anvendes' utgangsmaterialer hvor A er p-hydroksyfenyl, Y er hydrogen, Het er 4-metyl-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-yl, og R er.p-aminosulfonylanilino, og den fremstilte syre omdannes til natriumsaltet.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av natrium-7- (D-a- [3- (2-p-aminosulfonylani lino-4-hydro.ksy-5-pyrimidinyl)-ureido]-p-hydroksyfenylacetamido)-3-[ (1-(2'-dimetylaminoetyl)-tetrazol-5-y1)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat,karakterisert'ved' at det anvendes, utgangsmaterialer hvor A er p-hydroksyfeny1, Y er hydrogen, Het er 1-(2<1->dimetylaminoetyl)-tetrazol-5-yl, og R er p-aminosulfony1-anilino, og den fremstilte syre omdannes til natriumsaltet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1- for fremstiIling■av 7-:(D-a- [3- (2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidinyl) - ureido]-p-hydroksyfenylacetamido)-3-[(1-karboksynretyl-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylsyre-dinatriumsalt,karakterisert''; ved at det anvendes utgangs-materialer hvor A er p-hydroksyfenyl, Y er hydrogen, Het er l-karbo.ksymetyl-tetrazol-5-yl, og R er p-amindsulf onylani lino , og den fremstilte disyre omdannes til dinatriumsaltet.

7;. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av natrium-7- (D-a- [ 3- ( 4-hydroksy-2-.( 4 ' -hydroksycykloheksylamino) - 5-pyrimidinyl)-ureido]-p-hydroksyfenylacetamido)-3-[(1-vinyl-tetrazol-5-yl) -tiometyl] -cef-3-em-4-karboksylat ,-karakterisert vedat det- anvendes utgangsmaterialer hvor A-. er p-hydroksyf eny 1, Y er hydrogen, Het er l-vinyl-tetrazol-5-yl, og R er 4-hydroksycyklohe'ksylamino, og den fremstilte syre omdannes til natriumsaltet.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av natrium-7- (D-a- [3- (2-p-aminosulfonylåni lino-4-hydroksy--5-pyrimidinyl)-ureido]-p-hydroksyfenylacetamido)-3- [ (1-(2'-hydroksyety1)-tetrazol-5-yl)-tiometyl]-cef-3-em-4-karboksylat, karakteri'sert ved at det anvendes utgangsmaterialer hvor A er p-hydroksyfenyl, Y er hydrogen, Het er 1-(2<1->hydroksyetyl)-tetrazol-5-yl, og R er p-aminosulfonylanilino, og den fremstilte syre omdannes til natriumsaltet.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av ria.trium-70-(D-a-[3-(2-p-aminosulfonylanilino-4-hydroksy-5-pyrimidiny1)-ureido]-p-hydroksyfenylacetamido)-7a-metoksy- 3- [ (l-vinyl-tetrazol-5-y.l) - tiometyl] -cef-3-em-4-karboksy lat,karakterisert vedat det anvendes utgangsmaterialer hvor A er p-hydroksyfeny1, Y. er eller omdannes til metoksy, Het er 1-vinyl-tetrazol-5-yl,' og R er p-aminosulfonylanilino, og den fremstilte syre omdannes til natriumsaltet."