NO162859B

NO162859B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive oksadiazolylimidazobenzodiazepinforbindelser.

Info

Publication number: NO162859B
Application number: NO86861953A
Authority: NO
Inventors: Frank Waetjen; Mogens Engelstoft; John Bondo Hansen; Leif Helth Jensen
Original assignee: Ferrosan As
Priority date: 1985-05-17
Filing date: 1986-05-16
Publication date: 1989-11-20
Also published as: NO162859C; DK154837C; GR861261B; DE3661197D1; EP0202441B1; DK154837B; PT82593B; ATE38671T1; IE861307L; PT82593A; IL78791A0; NZ216203A; FI83325C; NO861953L; FI862062A0; DK231586D0; IE59495B1; IL78791A; FI83325B; EP0202441A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av nye oksadiazolylimidazobenzodiazepinforbindelser.

De nye forbindelsene som fremstilles er nyttige i psykofarma-søytiske preparater, f.eks. for behandling av lidelser i sentralnervesystemet, så som anti-konvulsive midler og angstdempende midler.

Det er velkjent (Squires, R.F. og Braestrup, C, Nature (London) 266, (1977) 732) at spesifikke seter i sentralnervesystemet hos vertebrater viser en høy spesifikk affinitet for binding av 1,4- og 1,5-benzodiazepiner. Disse setene kalles benzodiazepinreseptorer.

Europeisk patentpubliksdjon nr. 109.921 beskriver forbindelser som har den generelle formelen I:

hvori

R' er hydrogen, klor, fluor eller nitro på 7- eller 8-posisjonen,

R<1> er hydrogen eller C^_3-alkyl,

R<3> er en oksadiazolylgruppe som har formelen

hvori

R'' er Cj.s-alkyl,

A.....B er en gruppe som har formelen

4

hvori

R<5> er hydrogen eller metyl og

R''' er hydrogen eller klor.

Europeisk patentpublikasjon nr. 109.921 beskriver videre at visse oksadiazolylbenzodiazepiner og oksadiazolylbeta-karboliner viser sterkere bindingsaffinitet for benzodiazepinreseptorene enn alkylestrene av de tilsvarende syrene.

Europeisk patentpublikasjon nr. 150.040 beskriver 1,2,4-oksa-diazolylbenzodiazepinforbindelser som har formlene II og III:

hvori

R<1> er alkyl, cykloalkyl, metoksymetyl,

R<3> er H, CH3 og

R<4> og R<5> er begge H eller halogen, hvori

hvori

R<1> er alkyl, cykloalkyl, CF3 eller metoksymetyl,

R<4> og R<5> er begge H, halogen, CF3 og n er 2 eller 3.

Forbindelsene beskrevet i eksemplene 2, 3, 16, 29, 32, 43, 44, 45, 49, 50, 51, 52, 53 og 56 i EP nr. 150.040 er 5,6-dihydro-6-okso-4H-imidazo( 1, 5-a ) (1,4 )benzodiazepinforbind-elser (som har formel II ovenfor), mens forbindelsene beskrevet i eksemplene 1, 8, 9, 17, 18, 23 og 30 er 10,11,12,12a-tetrahydro-9-okso-9H-imidazo-(l ,5-a)azeto(2 ,1-c)(1,4)benzodiazepinforbindelser (som har formel III ovenfor) og forbindelsene beskrevet i eksemplene 4, 5, 6, 7, 10, 11,

12, 13, 14, 15, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 26, 27, 28, 31, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 46, 48, 54, 55, 57, 58 og 59 er 11,12,13,13a-tetrahydro-9-okso-9H-imidazo-(l,5-a)pyrrolo(2,1-c )(1,4)benzodiazepinforbindelser (som også har formel III).

Endelig er forbindelsen beskrevet i eksempel 47 av EP 150.040 en 11,13a-dihydro-9-okso-9H-imidazo(1,5-a)pyrrolo(2,1-c ) (1,4 )benzodiazepinforbindelse.

Forbindelsene beskrevet i eksemplene 11, 15, 26 og 40 av EP 150.040 er forbindelser av formel III hvori X er 1,2,4-oksadiazol-3-yl-gruppe og i forbindelsen beskrevet i eksempel 40 er X en 5-cyklopropyl-l,2,4-oksadiazol-3-yl-gruppe.

EP nr. 150.040 beskriver også en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser som har formlene II og III, denne fremgangsmåten innbefatter omsetning av en forbindelse som har formelen henholdsvis V og VI:

hvori R4, R<5> og n har betydningene angitt ovenfor og Y er en avspaltbar gruppe, med en forbindelse av formelen CN-CH2-CO2R slik at det dannes en forbindelse av formel II eller III innbefattende en -COgR-substituent ved 3-posisjonen, og omvandling av denne forbindelsen I flere trinn til det ønskede oksadiazolderivatet.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles en ny gruppe av oksadiazolyl-benzodiazepinforbindelser som har.den generelle formelen VII:

hvori X er Cl, Br, F, CF3, CH3 eller CN. De nye forbindelsene er nyttige ved behandling av sykdommer i sentralnervesystemet, spesielt som anti-konvulsive midler og angstdempende midler.

Smeltepunktene for noen grunnleggende forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er som følger:

Ifølge oppfinnelsen fremstilles forbindelsene med formel VII ved:

a) omsetning av en forbindelse som har formelen (VIII)

hvori X har den ovenfor angitte betydning, med NH2OH slik at

det dannes en forbindelse som har formel (IX):

hvori X har betydningen angitt ovenfor og omsetning av den oppnådde forbindelsen med slik at forbindelsen med formel (VII) dannes, eller b) omsetning av en forbindelse som har formelen (X): hvori X har betydningen angitt ovenfor og Y er en avspaltbar gruppe, fortrinnsvis -0P(0)(O-etyl)2, med en forbindelse som har formelen:

fortrinnsvis under alkaliske betingelser, eventuelt i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel, fortrinnsvis ved en temperatur mellom -40°C og 30°C, slik at det dannes en forbindelse som har formelen (VII).

Eksempler på egnede avspaltbare grupper er halogen, alkyltio, f.eks. metyltio, aralkyltio, N-nitrosoalkylamino, alkoksy, merkapto, -0P-(0)(0R)2 hvori R er lavere-alkyl eller-0P(0)(NR'R") hvori R' og R" begge står for lavere-alkyl eller fenyl, eller sammen med nabonitrogenatomet danner en heterocyklisk rest så som morfolino, pyrrolidino, piperidino eller metylpiperazino.

Omsetningen b) utføres fortrinnsvis under alkaliske betingelser, dvs. i nærvær av en base. Foretrukne baser er alkalimetall, f.eks. kalium- eller natrium-, alkoksyder eller hydrider. Omsetningen bevirkes fortrinnsvis i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel som ikke reagerer med reaktantene og produktene i reaksjonen under de herskende reaksjonsbe-tingelsene. Egnede oppløsningsmidler er vannfrie oppløsnings-midler og fortrinnsvis vannfrie aprotiske oppløsningsmidler så som dimetylformamid (DMF) eller lignende. Reaksjonstemp-eraturen bør være tilstrekkelig høy til at reaksjonen kan forløpe med en tilfredsstillende hastighet og uten uønsket forsinkelse eller dekomponering, og et område fra -40°C til 30°C er vanligvis velegnet.

Forbindelsene av formel X kan fremstilles som beskrevet i US-patent nr. 4.352.817 og 4.316.839.

På grunn av den høye affinitetsgraden for benzodiazepinreseptorene er forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen svært nyttige ved behandling av sykdomstilstander i sentralnervesystemet når de administres i en mengde som effektivt mildner, forbedrer, eller eliminerer slike sykdomstilstander. Den viktige CNS-aktiviteten for forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen Innbefatter både antikonvulsjonsaktivitet og angstdempende aktivitet sammen med lav toksisitet, dette gir tilsammen en svært fordelaktig terapeutisk indeks. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan følgelig administreres til et pattedyr, så som et menneske, som har behov for behandling, linding, forbedring, eller eliminering av en tilstand forbundet med sentralnervesystemet og benzodiazepinreseptorene og som trenger slik psykofarmasøy-tisk behandling, f.eks. et menneske som lider av kramper eller befinner seg i en angsttilstand.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i større detalj med referanse til de følgende, ikke-begrensende, eksemplene.

Eksempel 1

a. 5 . 6- dlhvdro- 5- metyl- 6- okso- 7- klor- 4H- lmldazo( 1.5-a1-( 1. 4) benzodlazepln- 3- karboksamidokslm

En blanding av 1,2 g 3-cyano-5,6-dihydro-5-metyl-6-okso-7-klor-4H-imidazo(1,5-a)(1,4)benzodiazepin (fremstilt som beskrevet i US-patent nr. 4.316.839), 0,45 g hydroksylamin-hydroklorid, 20 ml 99# etanol, 2 ml vann og 1,2 g kaliumkar-bbnat ble oppvarmet under tilbakestrømning i 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet ble kon-sentrert. Resten ble behandlet med 50 ml vann og det krystallinske faste stoffet ble filtrert fra og vasket med vann.

Smeltepunkt 227,6-228,4<0>C.

b. 3-( 5- cvklopropvl- l. 2. 4- oksadlazoI- 3- vl)- 5. 6- dihydro- 5-metvl- 6- okso- 7- klor- 4H- imidazo( 1. 5- aUl. 4) benzodiazepln En blanding av 580 mg 5,6-dihydro-5-metyl-6-okso-7-klor-4H-imidazo(l,5-a)(l,4)benzodiazepin-3-karboksamidoksim fremstilt som beskrevet ovenfor og 0,3 ml cyklopropylkarboksylsyrek-lorid ble omrørt i 15 ml THF I 2 timer ved 20°C og inndampet. Etter inndampning ble 20 ml eddiksyre tilsatt, og blandingen ble oppvarmet under tilbakestrømning I 2,5 timer og deretter fordampet. Reaksjonsblandingen fikk stå over natten ved romtemperatur, hvoretter blandingen ble avkjølt, filtrert, og filtratet inndampet slik at man fikk resten som oljeformige krystaller.

Resten ble behandlet med eter slik at man fikk forbindelsen i overskriften som bleke krystaller som ble samlet ved filtrering.

Smeltepunkt 165-169°C.

Eksempel 2

a. Formvlaminometyl- karboksamldokslm

0,55 mol ny frigitt hydroksylamin oppløst i 370 ml metanol ble tilsatt til 53,6 g (0,638 mol) N-formylamino-acetonitril fremstilt som beskrevet i Synthesis, bind 10, side 681-82. Et

isbad ble benyttet for å holde temperaturen under 20° C under tilsatsen. Oppløsningen fikk stå ved romtemperatur over natten, hvoretter den ble inndampet slik at man fikk forbindelsene i overskriften som bleke krystaller.

Dekomponering 104-110°C.

b♦ 3- formylaminomet. vl- 5- cykloprop. vl- l . 2. 4- oksadiazol En blanding av 35 ml etylcyklopropylkarboksylat, 30 g formylamino-metyl-karboksamidoksim, 1 g natrium og 30 g nedknust molekylarslkt (4Å) ble oppvarmet under tilbakestrøm-ning i 300 ml absolutt EtOH i 8 timer, i løpet av denne tiden ble ytterligere 1 g natrium tilsatt. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Den mørke oljeformige resten ble suspendert i 300 ml CHCI3, filtrert, og filtratet ble inndampet slik at man fikk forbindelsen i overskriften som en olje.

H-NMR (60 MHz, CDCI3) S (ppm): 1,2 (4 H, m) 2,8 (1 H, m), 4,5 (2 H, d, J-6 HZ), 7,8 (1 H, bred-NH), 8,2 (lH,s). c. 5- cyklopropyl- 3- isocyanometyl- l. 2. 4- oksadlazol En omrørt oppløsning av 5-cyklopropyl-3-formylamino-metyl-1,2,4-oksadiazol (60 mmol) og trietylamin (176 mmol) i CH2CI2 (100 ml) ble tilsatt dråpevis til P0C13 (60 mmol) ved 0°C, hvoretter en oppløsning av Na2C03 (60 mmol) i ItøO (50 ml) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur, hvoretter den organiske fasen ble separert, tørket og inndampet i vakuum. Resten ble behandlet med eter, dekantert og oppløsningen ble inndampet slik at man fikk forbindelsen i overskriften som en olje.

Oljen ble bearbeidet uten ytterligere rensing.

IR, cm-<1>: 2160.

d. 3 . 4- dlhvdro- 4- metyl- 6- cyano- 2H- l . 4- benzodiazepin- 2 . 5( 1H)-dion

2.3 g 3,4-dihydro-4-metyl-6-bromo-2H-l,4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion og 1,26 g koppercyanld ble oppløst 1 5 ml dimetylformamid. Den fremstilte blandingen ble oppvarmet til 110°C i 30 minutter og deretter avkjølt til 50°C hvoretter 2.4 g natriumcyanid i 6 ml vann ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble deretter omrørt i 10 minutter, hvoretter 30 ml vann ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert to ganger med 25 ml etylacetat. Den organiske fasen ble tørket med kalsiumklorid. Etter filtrering ble den organiske oppløsningen inndampet i vakuum slik at man fikk 0,78 g av forbindelsen i overskriften.

Smeltepunkt 261-69°C.

e. 3-( 5- cvklopropvl- l. 2. 4- oksadlazol- 3- yl)-5. 6- dlhydro- 5-metvl- 6- okso- 7- klor- 4H- imldazo( 1, 5- a)( l. 4) benzodiazepin 3 ,4-dihydro-4-metyl-6-klor-2H-l ,4-benzodiazepin-2 ,5(lH)dion (9,17 mmol) ble oppløst i tørr DMF (20 ml) og blandet med natriumhydrid (10 mmol). Den resulterende oppløsningen ble avkjølt under N2 til -20°C, hvoretter klordietylfosfat (11 mmol) ble tilsatt.

Reaksjonsblandingen ble, under omrøring under N2, holdt ved-20°C og blandet med en -30°C kald oppløsning av 5-cyklopropyl-3-isocyanometyl-l,2,4-oksadiazol (11 mmol) og K-t-butylat (11 mmol) i tørr DMF (15 mmol).

Den resulterende reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur, hvoretter den ble inndampet til tørrhet i vakuum. Den oljeformige resten inneholdende råproduktet ble renset på S102 med etylacetat som elueringsmiddel. Dette ga forbindelsen i overskriften som hvite krystaller.

Smeltepunkt 165-168,5°C.

Eksempel 3

3-( 5- cyklopropyl- l. 2. 4- oksadlazol- 3- yl)- 5. 6- dihydro- 5- metyl-6- okso- 7- brom- 4H- imidazo( 1 . 5- aHl. 4) benzodlazepin 2,5 g 3,4-dihydro-4-metyl-6-brom-2H-l, 4-benzodiazepin-2,5(lH)-dlon (8,5 mmol) ble oppløst 1 tørr DMF (30 ml) og blandes med 480 mg natriumhydrid. Den resulterende oppløs-ningen ble avkjølt under en atmosfære av N2 til -20°C, hvoretter klordietylfosfat (1,6 ml) ble tilsatt.

Reaksjonsblandingen ble, under omrøring under N2, holdt ved-20° C og ble blandet med en -30" C kald oppløsning av 5-cyklopropyl-3-isocyanometyl-l,2,4-oksadiazol (1,64 g) og K-t-butylat (1,23 g) i tørr DMF (15 ml).

Den resulterende reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur og ble omrørt I 30 minutter. Et råprodukt ble dannet ved utfelling ved tilsats av 150 ml vann. Råproduktet ble fordelt mellom 50 ml etylacetat/dietyleter (1/1) og 100 ml 4M saltsyre. Den organiske fasen ble fraskilt og produktet ble utfelt ved nøytralisering av den vandige fasen med 2M natriumhydroksyd. Det utfelte produktet ble krystallisert fra etylacetat. Dette ga forbindelsen i overskriften som hvite krystaller.

Smeltepunkt 212-13°C.

Eksempel 4

3-( 5- cvklopropyl- l. 2. 4- oksadiazol- 3- yl)- 5. 6- dlhydro- 5- metvl-6- okso- 7- metyl- 4H- imldazol( 1. 5- a Hl. 4) benzodiazepln 3 ,4-dihydro-4-metyl-6-metyl-2H-l,4-benzodiazepin-2,5(lH)dion (4,0 mmol) ble oppløst i tørr DMF (20 ml) og blandet med natriumhydrid (5 mmol). Den resulterende oppløsningen ble avkjølt under N2 til -20°C, hvoretter klordietylfosfat (11 mmol) ble tilsatt.

Reaksjonsblandingen ble, under omrøring under N2, holdt ved

-20°C og blandet med en -30°C kald oppløsning av 5-cyklo-

propyl-3-isocyanometyl-l,2,4-oksadiazol (5 mmol) og K-t-butylat (5 mmol) i tørr DMF (15 mmol).

Den resulterende reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur, hvoretter den ble inndampet til tørrhet i vakuum. En oljeformig rest inneholdende råproduktet ble krystallisert fra etanol og ga 0,45 g av forbindelsen i overskriften.

Smeltepunkt 175-175,5°C.

De følgende forbindelsene ble syntetisert på analog måte.

7-fluor-3-( 5-cyklopropyl-l,2,4-oksadiazol-3-yl)-5,6-dihydro-5-metyl-6-okso-4H-Imidazo(1,5-a)(l,4)benzodiazepln fra 3,4-dihydro-4-metyl-6-fluor-2H-1,4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion. Smeltepunkt 188,2-189,0'C.

H-NMR (60 mHz, DMS0-D6): S = 8,2 (s, 1H), 7,2-8,0 (m, 3B aromatisk), 5,1-4,2 (degenerert kobling, 2H), 3,1 (s, 3H, MNE), 2,3 (m, 1H) 1,1-1,5 (m, 4H).

7-cyano-3- ( 5-cyklopropyl-l, 2 ,4-oksadiazol-3-yl )-dihydro-5-metyl-6-okso-4H-imidazo(1,5-a)(1,4)benzodiazepin fra 3,4-dihydro-4-metyl-6-cyano-2H-l,4-benzodiazepin-2,5(lH)-dion. Smeltepunkt 237-9'C.

IR: 0, 3% KBr plate viste det karakteristiske C=N-bånd ved 2230 cm-<1> NMR (60 mHz, CDC13+DMS0-D6): S = 8,2 (s, 1H), 7,2-8.0 (m, 3H, aromatisk), 5,2-4,3 (2m. degenerert kobling, 2H), 3.1 (s, 3H, N-ME), 2,3 (m, 1H), 1,1-1,5 (m, 4H).

7-trif luormetyl-3-(5-cyklopropyl-l,2,4-oksodiazol-3-yl)-5,6-dihydro-5-mnety 1 - 6-okso-4H-imldazo( 1,5-a) (1,4 )benzodiazepin fra 3,4-dihydro-4-metyl-6-trifluormetyl-2H-l,4-benzodiazepin-2,5(lH)dion.

Smp. 200,1°C.

H^-NMR (60 mHz, DMS0-D6<+>CDC13) - (s, 1H), 8,0-7,5 (m, 3H aromatisk), 5,3-4,4 (m, degenerert kobling, 2H), 3,1 (s, 3H, N-ME), 2,3 (m, 1H) 1,1-1,5(4H).

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er funnet å vise en overraskende fordelaktig og meget gunstig grad av aktivitet ved standard klassiske forsøk for bestemmelse av in vivo affiniteten for benzodiazepinreseptorene, så vel som i et standardforsøk som kan forutsi farmasøytisk aktivitet mot kramper og angsttilstander forårsaket av benzodiazepinreseptorene .

Det følgende forsøket ble gjennomført på noen forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen, så vel som med representative eksempler på tidligere kjente forbindelser.

I. In vlvo inhiberlng av ^ H- flunltrazepambindlng til muse-forh. lernemembraner ved f orsøksf orbindelser administrert

lntraperltonealt.

Prinsipp. 20 minutter etter administrering av en dose av <3>H-flunitrazepam (<3>H-FNM) (200 pCi/kg i.v.) hadde mengden av spesifikk <3>H-FNM-binding til hjernebenzodiazeplnreseptorene nådd den maksimale verdien. Denne spesifikke bindingen av <3>H-FNM kan delvis eller fullstendig forhindres ved samtidig eller forutgående administrering av farmakologisk aktive benzodiazepiner og ved hjelp av noen benzodiazepinlignende midler (Chang og Snyder, Eur.J.Pharmacol. 48, 212-218

(1978)).

Forsøksprosedyre. Suspensjoner av forsøksforbindelser (2 mg/ml) fremstilles I 5% "Duphasol-X" (risinusolje-etylen-oksydderivat for emulgering og oppløseliggjørelse av olje og andre vann-uoppløselige stoffer) ved ultralydbehandling i 10 minutter ved anvendelse av en "Branson B15 microtip ultra-sonifier" (innstilling 7). Grupper på tre mus (hunnmus, MNR, 18-22 gram) injiseres lntraperltonealt med forsøksforbind-elsen ved 100 mg/kg. 15 minutter etter administrering av forsøksforbindelsen tilføres musene intravenøst 4 yCi i form av <3>H-FNM (70-90 Ci/mol) i 200 pl fysiologisk saltvannsop-pløsning. 20 minutter etter <3>H-FNM-administreringen avlives dyrene ved halshogging, forhjernen skjæres raskt ut (i løpet av 30 sekunder) og homogeniseres i 12 ml Iskald 25 mM KH2PO4, pH 7,1, ved anvendelse av en "Ultra-Turrax"-homogenisator utstyrt med en N 10 aksling. To porsjoner på 1 ml filtreres straks gjennom "Whatman GF/C"-glassfiberfiltere og vaskes med 2 X 5 ml av bufferen nevnt ovenfor. Mengdene av radioak-tivitet på filtrene bestemmes ved konvensjonell scintilla-sjonstelling. En gruppe av ubehandlede mus tjener som kontrolldyr. En til tre mus Injiseres med 25 mg/kg clonazepam i.p. 30 minutter før <3>H-FNM for å bestemme omfanget av ikke-spesifikk <3>H-FNM-binding, som bør være mellom 8-15$ <3>H av den totale bindingen.

Når doser på 100 mg/kg inhiberer mer enn 50% av spesifikk <3>H-flunltrazepambindlng, administreres forsøksforbindelsene I doser som er en faktor på 3,16 ganger lavere enn dosen som inhiberer mer enn 50% binding.

ED5Q-verdien for en forsøksforbindelse er definert som den dosen som inhiberer 50% av spesifikk <3>H-FNM-binding. Spesifikk binding er graden av binding i kontrolldyr minus graden av binding i clonazepam-behandlede mus.

Resultater. EDsg-verdien bestemmes fra doserespons-kurver. Dersom bare en dose av forsøksforbindelse administreres beregnes ED5ø-verdien som følger (forutsatt at inhiberingen av spesifikk binding ligger innenfor området 25-75%) :

hvor CG er spesifikk binding 1 kontrolldyr og Cx er spesifikk binding 1 mus behandlet med forsøksforbindelsen.

II. Pentazol klonlsk konvulsjon 1 mus ( i. p.)

Prinsipp. Pentylentetrazol induserer klonlske og tonlske konvulsjoner i mus ved doser på 60-120 mg/kg s.c. Mekanismen er ukjent, men synes å skyldes noen virkninger forårsaket av GABA reseptor/benzodiazepinreseptor/kloridionoforkomplekset. Antagonisme mot konvulsjoner indusert ved maksimale doser av pentylentetrazol betraktes som indikasjon for medisiner som er effektive mot petit mal epilepsi og angst.

Fremgangsmåte. 150 mg/kg pentylentetrazol oppløst i 0, 9% NaCl-oppløsning tilføres subkutant i volum på 15 ml/kg til hann- eller hunn-NMRI-mus med vekt 20-25 g 30 minutter etter intraperitoneal injeksjon av en forsøksforbindelse. Antallet mus som viser klonlske kramper I løpet av 30 minutter registreres. Minst 3 doser av hver forsøksforbindelse benyttes med 4 eller 8 mus pr. dose, og med doser både over og under EDs<g>-verdien.

Resultater. EDsQ-verdien beregnes som dosen i pg/kg hvorved kramper inhiberes i 50% av dyrene ved anvendelse av et datamaskinprogram basert på fremgangsmåten ifølge Litchfield og Wilcoxon (1949).

III. Pentazol tonisk konvulsjon i mus i. p.

Prinsipp. Pentylentetrazol Induserer klonlske og toniske konvulsjoner i mus ved doser på 60-120 mg/kg s.c. Mekanismen er ukjent, men synes å være forårsaket av visse virkninger av GABA reseptor/benzodiazepinreseptor/kloridionoforkomplekset. Antagonisme mot konvulsjoner Indusert ved maksimale doser av pentylentetrazol betraktes som en indikasjon på legemidler som er effektive mot petit mal epilepsi og angst.

Fremgangsmåte. 150 mg/kg pentylentetrazol oppløst i 0, 9% NaCl-oppløsning tilføres ved subkutan fremgangsmåte i volumer på 15 mg/kg til hann- eller hunn-NMRI-mus med vekt 20-25 g 30 minutter etter en intraperitoneal injeksjon av en forsøksfor-bindelse. Antallet mus som viser toniske kramper i løpet av de neste 30 minuttene registreres. Minst 3 doser av hver forbindelse anvendes med 4 eller 8 mus pr. dose, og med doser både over og under EDsø-verdien.

Resultater. EDsg-verdien beregnes som den dosen i ug/kg hvor kramper inhiberes i 50£ av dyrene ved anvendelse av et datamaskinprogram basert på fremgangsmåten ifølge Litchfield og Wilcoxon (1949).

Resultatene som er oppnådd ved undersøkelse av forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen og de mest relevante tidligere kjente forbindelsene, vil fremgå fra den følgende tabellen.

A1-A4 forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen

B forbindelse beskrevet i EP 109.921, eksempel 3 C forbindelse beskrevet i EP 109.921, side 3,

linje 5

D forbindelse beskrevet i EP 150.040, eksempel 29 E forbindelse beskrevet i EP 150.040, eksempel 40 F forbindelse beskrevet i EP 150.040, eksempel 31 G forbindelse beskrevet i EP 109.921, eksempel 1

Som det vil fremgå fra tabellen ovenfor, er de farmakologiske egenskapene for forbindelse A^ klart overlegne den tilsvarende tidligere kjente forbindelsen (D). Sammenlignet med nevnte tidligere kjente forbindelse er følgelig affiniteten for binding til benzodiazepinreseptoren ca. 2 ganger høyere og aktiviteten mot pentazolinduserte klonlske og toniske konvulsjoner er henholdsvis 2,25 og 10 ganger høyere.

Det fremgår også fra tabellen at de ovenfor nevnte egenskapene for forbindelse A^ er henholdsvis 35, 325 og 330 ganger høyere enn de for en tidligere kjent forbindelse (E) som har den samme X-substituenten.

Generelt fremgår det at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen (forbindelser A1-A4) viser overraskende forbedrede farmakologiske egenskaper sammenlignet med de nær beslektede forbindelsene ifølge kjent teknikk (forbindelser

B-G).

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 7-substituerte imidazobenzodiazepiner med formelen (VII):

hvori X er Cl, Br, F, CF3, CH3 eller CN, karakterisert ved at den innbefatter a) omsetning av en forbindelse som har formelen (VIII)

hvori X har den ovenfor angitte betydning, med NItøOH slik at det dannes en forbindelse som har formel (IX): hvori X har betydningen angitt ovenfor og omsetning av den oppnådde forbindelsen med slik at forbindelsen med formel (VII) dannes, eller b) omsetning av en forbindelse som har formelen (X):

hvori X har betydningen angitt ovenfor og Y er en avspaltbar gruppe, fortrinnsvis -0P(0)(O-etyl)2, med en forbindelse som har formelen: fortrinnsvis under alkaliske betingelser, eventuelt i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel, fortrinnsvis ved en temperatur mellom -40°C og 30°C, slik at det dannes en forbindelse som har formelen (VII).