science fiction

Historier og samfunn som er plassert i fremtiden er noe man ofte finner i science fiction. Andre vanlige trekk er reiser til andre planeter og ukontrollerbar teknologi. Ofte har science fiction-historier innslag som tidsreiser, parallelle univers og superhelter.

Selv om science fiction er underholdning, tematiseres ofte muligheter og konsekvenser ved store samfunnsendringer, slik som teknologisk utvikling, erobring og undertrykkelse eller sosiale, kulturelle eller klimamessige omveltninger.

Fremtidssamfunn spekulerer i andre måter å organisere samfunn på, for eksempel gjennom rigid inndeling av mennesker i ulike klasser (som i Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden), eller en verden uten kjønnsroller (som i Ursula le Guins Mørkets venstre hånd). I nyere tid er det en økt interesse for å utforske tematikker knyttet til seksualitet, identitet og tilhørighet, men disse temaene fantes også i feministisk science fiction på 1970-tallet, slik som i Joanna Russ’ The Female Man.

Oppdagelsesreiser ut i verdensrommet innebærer ofte fortellinger om avanserte romskip, møter med andre kulturer og spørsmål om overlevelse for menneskeheten. Slike fortellinger setter ofte fremmedfrykt og fremmedgjøring i spill, slik som i Ridley Scotts ikoniske science fiction-film Alien (1979), hvor skumle romvesener truer med å utslette, kolonisere eller infisere menneskene. På den andre siden har mange forfattere også nyansert fiendebildet av Den Andre og lagt vekt på utveksling av kunnskap, sameksistens og bærekraftige samfunn, slik som blant andre Octavia Butler, Kim Stanley Robinson og Tor Åge Bringsværd.

En annen sentral tematikk er løpsk teknologi, ofte i form av roboter og kunstig intelligens (KI) som er ute av kontroll. Et eksempel er Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electric Sheep, som er best kjent gjennom filmatiseringen Blade Runner, og som retter søkelyset mot grensene for teknologiens påvirkning i samfunnet. Science fiction er også full av spekulativ teknologi, som kloning, endring av genetiske koder og ombygginger av den organiske kroppen. En rekke klassiske science fiction-verk tematiserer vitenskapens ansvar for teknologisk utvikling, og etiske problemstillinger knyttet til vitenskapelige og medisinske framskritt. Dette er for eksempel tilfelle i Mary Shelleys Frankenstein og Isaac Asimovs I, Robot. I vår tid tematiseres også spørsmål om etisk bruk av medisinsk teknologi.

Science fiction-tematikk er også vanlig i barne- og ungdomslitteratur, såkalt YA-litteratur (av engelsk Young Adult). Moderne klassikere som The Hunger Games beskriver for eksempel futuristiske samfunn hvor hovedpersonene gjør opprør mot autoritære styresett.

Det er stor interesse for science fiction i dag, og sjangeren har fått ny aktualitet som en måte å problematisere og forstå pågående omveltninger, slik som klimaspørsmål, pandemi og ustabil verdenssituasjon. En av vår tids mest innflytelsesrike retninger er såkalt cli-fi, ofte oversatt til klimafiksjon eller øko-scifi. Dette er dystopisk science fiction som tar utgangspunkt i klimakrise og økologisk katastrofe, slik som i bøkene til J. G. Ballard, Margaret Atwood, Octavia Butler og Maja Lunde.

Afrofuturisme er også en viktig moderne retning innen science fiction. Her kombineres ny teknologi, romfart og framtidssamfunn med tradisjonell afrikansk historie, kultur og estetikk. Sammenblandingen av fortid og framtid er en måte å synliggjøre betydningen av slaveri og rasisme i dagens samfunn. Afrofuturisme er ofte utopisk og tematiserer makt, identitet og frigjøring.

Spørsmål om identitet, tilhørighet og utenforskap er også framtredende, og det blir skrevet mange science fiction-bøker med problemstillinger knyttet til å være skeiv, å oppleve rasisme, å leve med funksjonsevnevariasjon eller være en religiøs eller kulturell minoritet.

Der science fiction tidligere ble skrevet av såkalte sjangerforfattere, det vil si forfattere som stort sett bare skrev science fiction, finnes det i dag mange skjønnlitterære forfattere som skriver enkelte romaner som kan kalles science fiction. Noen eksempler er Ian McEwans Maskiner som meg og Kazuo Ishiguros Klara og Solen.

Interessen for superhelter har også økt, og flere av de klassiske tegneserieuniversene får oppfølgere, både i bok- og tegneserieformat, på film og i spill.

Science fiction har en levende fankultur, og det finnes flere elementer fra science fiction i rollespill, laiv og cosplay, så vel som i gamingkultur eller spillkultur.

I Norge bidro forfatterne Jon Bing og Tor Åge Bringsværd fra 1960-tallet til å gjøre science fiction-litteraturen kjent, blant annet gjennom begrepet fabelprosa, men også gjennom egne bøker og en rekke antologier med oversatte science fiction-noveller. Andre norske forfattere fra slutten av 1900-tallet som kan nevnes er Gerd Brantenberg (Egalias Døtre) Knut Faldbakken (Uår) og Axel Jensen (Epp, Lul, Og resten står skrivd i stjernene). Med den såkalte øko-kvintologien (1989–2018) markerte Gert Nygårdshaug seg med øko-scifi for ungdom.

I dag har sjangeren på ny blitt populær i Norge. Flere samtidige forfattere, som Maja Lunde (Bienes historie), Cathrine Knudsen (Den siste hjelperen, Kjærlighetsfragmentet) og Anders Malm (Krysset), skriver om klimakatastrofer og teknologisk regulering av kropper og samfunn. I 2022 kom En strek gjennom tyngdekraften (redigert av Frøydis Sollid Simonsen, Maria Dorothea Schrattenholz og Joanna Rzadkowska), den første norske science fiction-antologien siden Bing og Bringsværd avluttet sine antologiserier hos Gyldendal i 1980.

Det har også kommet til norske science fiction-tegneserier, slik som blant annet Sigbjørn Lilleengs Generator (2012) og Mellom planetene (2016), og Flu Hartbergs Moderator (2016).

Hvert år deles Hugo-prisen (etter Hugo Gernsback) ut av World Science Fiction Society, og Nebula-prisen av den amerikanske science fiction-forfatterforeningen.

• Hugo-prisen
• Nebula-prisen
• fantasy
• dystopi
• science fiction (film)
• science fiction (tegneserier)

• Bing, Jon and Tor Åge Bringsværd (1967) “Fabelprosa. Science Fiction og dens bakgrunn” Vinduet 2:83–89.
• Clute, John & Peter Nicholls, red (1993): The encyclopedia of science fiction
• James, Edward & Farah Mendlesohn, red. (2003): The Cambridge companion to science fiction

• Roberts, Adam (2006) Science Fiction. The new critical idiom. Second edition. Abingdon: Routledge