[go: up one dir, main page]

Mary Shelleys Frankenstein (1818) regnes ofte som den første science fiction-romanen. Den har blitt filmet mange ganger. Bildet viser Boris Karloff som monsteret i filmen The Bride of Frankenstein (1935).

Av /NTB ※.

Avanserte roboter og romskip er vanlige elementer i science fiction. Her er en scene fra Revenge of the Sith (Sithene tar hevn, 2005), en av filmene i George Lucas' Star Wars-serie.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Faksimile av forside
Novellesamlingen Rundt solen i ring (1967) var starten på science fiction-samarbeidet mellom de norske forfatterne Jon Bing og Tor Åge Bringsværd.
.
Ursula Le Guins Mørkets venstre hånd (The Left Hand of Darkness, 1969) er en science fiction-klassiker, og hun fikk både Hugo-prisen og Nebula-prisen for romanen. I 2025 kom den i norsk oversettelse for andre gang.

Superhelter forekommer i mange science fiction-tegneserier. Figuren Lyn Gordon ble tegnet av Alexander Raymond i 1934–1944.

Av /NTB ※.

Science fiction er en samlebetegnelse på ulike former for fantastisk eller spekulativ litteratur, film og spill, ofte knyttet til ny teknologi eller alternative framtider.

Faktaboks

Uttale
sˈaiəns fˈiksjən
Etymologi

engelsk, 'vitenskapsfiksjon'

Også kjent som

fabelprosa

Science fiction har en del til felles med fantasy, men der fantasy vanligvis inneholder magiske elementer, legger science fiction mer vekt på teknologisk, sosial eller miljømessig forandring av samfunnet. Mange historier kan ha innslag av både science fiction og fantasy, slik som begrepet fabelprosa tar høyde for. Begrepet ble lansert av de norske science fiction-forfatterene Jon Bing og Tor Åge Bringsværd i 1967 for å beskrive spekulativ og fantastisk litteratur.

Som sjanger har science fiction tradisjoner som kan spores tilbake til eventyr, sagn og mytologi. Ved å ramme inn fortellingene med perspektiver fra tenkte framtider, andre samfunn eller planeter og spekulativ teknologi, lager science fiction en avstand til virkeligheten. Denne avstanden gir rom for å spekulere og fantasere om hvilke samfunn som er mulige, ønskelige (utopier) eller skremmebilder (dystopier). All science fiction er likevel forankret i nåtida, og tar opp aktuelle problemstillinger i samtida den ble produsert i.

Typiske trekk

Historier og samfunn som er plassert i fremtiden er noe man ofte finner i science fiction. Andre vanlige trekk er reiser til andre planeter og ukontrollerbar teknologi. Ofte har science fiction-historier innslag som tidsreiser, parallelle univers og superhelter.

Tematikk

Selv om science fiction er underholdning, tematiseres ofte muligheter og konsekvenser ved store samfunnsendringer, slik som teknologisk utvikling, erobring og undertrykkelse eller sosiale, kulturelle eller klimamessige omveltninger.

Fremtidssamfunn spekulerer i andre måter å organisere samfunn på, for eksempel gjennom rigid inndeling av mennesker i ulike klasser (som i Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden), eller en verden uten kjønnsroller (som i Ursula le Guins Mørkets venstre hånd). I nyere tid er det en økt interesse for å utforske tematikker knyttet til seksualitet, identitet og tilhørighet, men disse temaene fantes også i feministisk science fiction på 1970-tallet, slik som i Joanna Russ’ The Female Man.

Oppdagelsesreiser ut i verdensrommet innebærer ofte fortellinger om avanserte romskip, møter med andre kulturer og spørsmål om overlevelse for menneskeheten. Slike fortellinger setter ofte fremmedfrykt og fremmedgjøring i spill, slik som i Ridley Scotts ikoniske science fiction-film Alien (1979), hvor skumle romvesener truer med å utslette, kolonisere eller infisere menneskene. På den andre siden har mange forfattere også nyansert fiendebildet av Den Andre og lagt vekt på utveksling av kunnskap, sameksistens og bærekraftige samfunn, slik som blant andre Octavia Butler, Kim Stanley Robinson og Tor Åge Bringsværd.

En annen sentral tematikk er løpsk teknologi, ofte i form av roboter og kunstig intelligens (KI) som er ute av kontroll. Et eksempel er Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electric Sheep, som er best kjent gjennom filmatiseringen Blade Runner, og som retter søkelyset mot grensene for teknologiens påvirkning i samfunnet. Science fiction er også full av spekulativ teknologi, som kloning, endring av genetiske koder og ombygginger av den organiske kroppen. En rekke klassiske science fiction-verk tematiserer vitenskapens ansvar for teknologisk utvikling, og etiske problemstillinger knyttet til vitenskapelige og medisinske framskritt. Dette er for eksempel tilfelle i Mary Shelleys Frankenstein og Isaac Asimovs I, Robot. I vår tid tematiseres også spørsmål om etisk bruk av medisinsk teknologi.

Science fiction-tematikk er også vanlig i barne- og ungdomslitteratur, såkalt YA-litteratur (av engelsk Young Adult). Moderne klassikere som The Hunger Games beskriver for eksempel futuristiske samfunn hvor hovedpersonene gjør opprør mot autoritære styresett.

Historikk

Eldre historie

En av de første science fiction-fortellingene er fra antikkens Hellas, hvor skribenten Lukian lar sin helt dra til Månen i et flygende skip i fortellingen Sannferdig beretning. Slike fantastiske reiser preger sjangerens tidlige historie, blant annet hos forfattere som Savinien Cyrano de Bergerac (Histoire Comique ou Voyage dans la Lune, 1650), Johannes Kepler (Somnium, 1634), Jonathan Swift (Gullivers reiser (1726) og Jules Verne (En verdensomseiling under havet i 1870, Jorden rundt på 80 dager i 1872). En av de eldste klassikerne i filmhistorien er science fiction-filmen Reisen til månen (Voyage dans la Lune av Georges Méliers, fra 1902). Disse fantastiske fortellingene oppstod i en tid hvor også koloniale oppdagelsesreiser preger samfunnet.

Mary Shelleys Frankenstein (1818) utpekes av mange som den første moderne science fiction-fortellingen. Denne romanen diskuterer ansvar og konsekvenser av teknologisk utvikling, hvor særlig vitenskap har en viktig rolle. Frankenstein er skrevet i starten av den industrielle revolusjon, og tematiserer både håp og frykt for hvordan teknologi kan forandre samfunnet. H. G. Wells regnes også som en av grunnleggerne av moderne science fiction. Han var særlig opptatt av spørsmål om sosial ulikhet og farene ved autoritære samfunn, både i invasjonsfortellingen The War of The Worlds (1898) og i klassikeren The Time Machine (1895).

1900-tallet

Kart over et område på Mars med teksten «Octavia E. Butler Landing» markert
Da Mars-roveren Perseverance landet på Mars i 2021, var landingsstedet kalt opp etter den amerikanske science fiction-forfatteren Octavia E. Butler.
Av /JPL-Caltech/University of Arizona.
J. G. Ballard publiserte en rekke noveller i science fiction-magasiner. «The screen game» var på forsiden av Fantastic i 1963.
Av .

Amerikanske forfattere har mye av æren for utviklingen av science fiction-sjangeren på 1900-tallet, særlig gjennom å skrive noveller i populære science fiction-magasiner. Dette førte til en popularisering av sjangeren, og noen av de mest kjente forfatterne på denne tida var Isaac Asimov, Ray Bradbury, Frank Herbert, Aldous Huxley, Orson Scott Card, Arthur C. Clarke, Philip K. Dick, Robert A. Heinlein, Ursula K. Le Guin, Octavia Butler, Theodore Sturgeon og Kurt Vonnegut. En mer europeisk orientert litteratur vokste også frem, ikke minst bygd på arbeidene til britiske forfattere som Brian W. Aldiss og James Graham Ballard.

Over tid vokste det fram en rekke undersjangere av science fiction. En særpreget undersjanger er er cyberpunk, som ble utviklet av William Gibson og Bruce Sterling i USA i 1980-årene. Særlig kjent er Gibsons Neuromancer (1984). Typisk for cyberpunk er at fremtiden beskrives som dyster og voldelig, og at forholdet mellom mennesker og teknologi er sentralt. Virtual reality-lignende teknologi har ofte en fremtredende funksjon, og hovedpersonene kjemper gjerne mot en undertrykkende stat eller organisasjon.

Andre sentrale undersjangere fra denne tida er:

  • Steampunk: tar i bruk elementer av teknologi fra tidlig industrialder
  • Feministisk science fiction: problematiserer kjønnede samfunsstrukturer
  • Space opera: romeventyr á la Lyn Gordon med innslag av såpeopera-aktig romantikk
  • Superhelter: Tegneserieunivers med helter som Superman og De fantastiske Fire, Hulken og Spiderman fra Marvel Comics. Flere av disse ble filmatisert på 1970-tallet og senere, og nådde dermed et større publikum.
  • Tidsreiser: Å reise i tid (enten bakover eller framover) ble popularisert med den britiske TV-serien Dr. Who (1963–).

Science fiction i dag

Suzanne Collins' boktrilogi Dødslekene (The Hunger Games) er en populær dystopisk serie for ungdom. Filmene basert på bøkene gjorde også stor suksess. Jennifer Lawrence (til høyre) spilte hovedrollen som Katniss Everdeen.

Det er stor interesse for science fiction i dag, og sjangeren har fått ny aktualitet som en måte å problematisere og forstå pågående omveltninger, slik som klimaspørsmål, pandemi og ustabil verdenssituasjon. En av vår tids mest innflytelsesrike retninger er såkalt cli-fi, ofte oversatt til klimafiksjon eller øko-scifi. Dette er dystopisk science fiction som tar utgangspunkt i klimakrise og økologisk katastrofe, slik som i bøkene til J. G. Ballard, Margaret Atwood, Octavia Butler og Maja Lunde.

Afrofuturisme er også en viktig moderne retning innen science fiction. Her kombineres ny teknologi, romfart og framtidssamfunn med tradisjonell afrikansk historie, kultur og estetikk. Sammenblandingen av fortid og framtid er en måte å synliggjøre betydningen av slaveri og rasisme i dagens samfunn. Afrofuturisme er ofte utopisk og tematiserer makt, identitet og frigjøring.

Spørsmål om identitet, tilhørighet og utenforskap er også framtredende, og det blir skrevet mange science fiction-bøker med problemstillinger knyttet til å være skeiv, å oppleve rasisme, å leve med funksjonsevnevariasjon eller være en religiøs eller kulturell minoritet.

Der science fiction tidligere ble skrevet av såkalte sjangerforfattere, det vil si forfattere som stort sett bare skrev science fiction, finnes det i dag mange skjønnlitterære forfattere som skriver enkelte romaner som kan kalles science fiction. Noen eksempler er Ian McEwans Maskiner som meg og Kazuo Ishiguros Klara og Solen.

Interessen for superhelter har også økt, og flere av de klassiske tegneserieuniversene får oppfølgere, både i bok- og tegneserieformat, på film og i spill.

Science fiction har en levende fankultur, og det finnes flere elementer fra science fiction i rollespill, laiv og cosplay, så vel som i gamingkultur eller spillkultur.

Science fiction i Norge

Maja Lundes prisbelønte roman Bienes historie (2015) er et eksempel på den nye sjangeren klimafiksjon.
Aschehoug forlag.

I Norge bidro forfatterne Jon Bing og Tor Åge Bringsværd fra 1960-tallet til å gjøre science fiction-litteraturen kjent, blant annet gjennom begrepet fabelprosa, men også gjennom egne bøker og en rekke antologier med oversatte science fiction-noveller. Andre norske forfattere fra slutten av 1900-tallet som kan nevnes er Gerd Brantenberg (Egalias Døtre) Knut Faldbakken (Uår) og Axel Jensen (Epp, Lul, Og resten står skrivd i stjernene). Med den såkalte øko-kvintologien (1989–2018) markerte Gert Nygårdshaug seg med øko-scifi for ungdom.

I dag har sjangeren på ny blitt populær i Norge. Flere samtidige forfattere, som Maja Lunde (Bienes historie), Cathrine Knudsen (Den siste hjelperen, Kjærlighetsfragmentet) og Anders Malm (Krysset), skriver om klimakatastrofer og teknologisk regulering av kropper og samfunn. I 2022 kom En strek gjennom tyngdekraften (redigert av Frøydis Sollid Simonsen, Maria Dorothea Schrattenholz og Joanna Rzadkowska), den første norske science fiction-antologien siden Bing og Bringsværd avluttet sine antologiserier hos Gyldendal i 1980.

Det har også kommet til norske science fiction-tegneserier, slik som blant annet Sigbjørn Lilleengs Generator (2012) og Mellom planetene (2016), og Flu Hartbergs Moderator (2016).

Priser

Hvert år deles Hugo-prisen (etter Hugo Gernsback) ut av World Science Fiction Society, og Nebula-prisen av den amerikanske science fiction-forfatterforeningen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bing, Jon and Tor Åge Bringsværd (1967) “Fabelprosa. Science Fiction og dens bakgrunn” Vinduet 2:83–89.
  • Clute, John & Peter Nicholls, red (1993): The encyclopedia of science fiction
  • James, Edward & Farah Mendlesohn, red. (2003): The Cambridge companion to science fiction
  • Roberts, Adam (2006) Science Fiction. The new critical idiom. Second edition. Abingdon: Routledge

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg