Tidsreise er det å forflytte seg fremover eller bakover i tid og er en vanlig tematikk i science fiction og fortellinger om alternative virkeligheter.
tidsreise
Tidreiser i populærkultur
Historikk
Det finnes tidsreiser i flere eventyrlige klassikere, som Charles Dickens’ Et juleeventyr (1843) og Johan Herman Wessels satiriske skuespill Anno 7603 (1781). Her blir hovedpersonene flyttet til henholdsvis fortida og framtida av overnaturlige årsaker. I mange historier blir en person fra fortida plassert inn i et framtidssamfunn, slik som i den moderne filmen The Fifth Element (Luc Besson, 1997), eller Mark Twains 1800-tallsroman A Connecticut Yankee in King Arthur's Court (1889).
Ideen om en tidsmaskin spores ofte tilbake til science fiction forfatteren H. G. Wells og hans roman The Time Machine (1895). Ulike typer tidsmaskiner har senere blitt populære innen science fiction.
Kryosøvn, eller nedfrysing av mennesker som reiser over lang tid, finnes det eksempler på i tidlig spekulativ litteratur, slik som i franske Louis-Sébastien Mercier og hans framtidsutopi kalt L'An 2440, rêve s'il en fut jamais (1771) og i novellen Rip Van Winkle (1819) av den amerikanske forfatteren Washington Irving.
Nyere science fiction
I science fiction-sjangeren er tidsreiser et populært grep. Da handler det noen ganger om at folk kan forflytte seg fram og tilbake mellom nåtid, fortid og framtid, noe som ofte fører til praktiske utfordringer og paradokser. Andre ganger foregår hele historien i enten fortiden eller framtiden.
Lange reiser i romskip som fører til at det har gått svært lang tid når de kommer frem, er også et kjent tema som kan klassifiseres som en slags tidsreise.
En rekke science fiction-forfattere har brukt tidsreise-temaet, blant andre Poul Anderson, Isaac Asimov, Octavia Butler, Connie Willis og Ray Bradbury. Flere science fiction-filmer leker seg med tidsreiser, deriblant Tilbake til Fremtiden-filmene (Robert Zemeckis, 1985-1990) og Terminator-filmene (James Cameron og andre, 1984–2019). Her handler det først og fremst om å reise tilbake i tid for å ordne opp i et problem i nåtida.
Det å bli «forsinket» av romreiser, slik at en plutselig ligger flere tiår bak alle en kjenner på jorda, er tema i filmer som Interstellar (Christopher Nolan, 2014) og i TV-serier som Star Trek: Voyager.
Den ikoniske TV-serien Dr. Who (BBC, 1963-) handler om en tidsreisende fra en annen planet som kaller seg Doktoren og har en tidsmaskin. Serien inneholder reiser til fortid og nåtid, så vel som til parallelle univers. Her blir det ofte referert til regler for tidsreiser som Doktoren og følgesvennene må følge for å unngå kaos i tidslinjene.
Tidsparadokser
Tidsreiser i litteratur og på film tar ofte for seg paradokser som oppstår dersom man endrer hendelser i fortiden. Det såkalte «bestefarparadokset» beskriver en person som reiser tilbake i tid og dreper sin egen bestefar (før denne rekker å få barn), og dermed påvirker sin egen mulighet til å i det hele tatt bli født. Reiser fremover i tid skaper derimot ingen paradokser, og slike grep brukes vanligvis som virkemiddel for å beskrive et fremtidssamfunn i relasjon til nåtiden.
Tidsreiser og fysikk
I science fiction er fysiske lover noe som kan finnes opp, men spørsmål om reiser i tid opptar også fysikere og andre forskere.
Ifølge relativitetsteorien kan tiden endre seg ulikt for ulike observatører (for eksempel to mennesker). Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten, eller når tyngdekreftene er sterke (se tidsdilatasjon). Ved å utnytte dette kan man bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Effekten er målt for atomur som har reist rundt Jorden i fly. I GPS-teknologi må man også ta hensyn til denne effekten. I begge tilfellene er effekten likevel svært liten og umerkelig for et menneske. Dersom vi hadde hatt teknologi til å dra på romreiser med mye større hastigheter og over mye større avstander enn i dag, ville effektene kunne bli betydelige.
Mange fysikere mener at det å reise tilbake i tid er umulig, og at det også bryter med termodynamikkens hovedsetninger. Likevel finnes det teoretiske modeller som tillater reiser tilbake i tid. Én mulighet er å bruke ormehull, som er en hypotetisk tunnel mellom to ulike steder i rommet. Andre forslag baserer seg på teorier om parallelle universer.
Kommentarer (5)
skrev Ove Sæth
svarte Hans H. Skei
svarte Ove Sæth
svarte Kjell-Olav Hovde
svarte Ove Sæth
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.