Knut Faldbakken

Faldbakken har levd som fri forfatter siden 1965. Han var representert i Vinduets debutantnummer i 1966 og i antologien Gruppe 67. Han debuterte i 1967 med romanen Den grå regnbuen. Handlingen er lagt til Paris og er inspirert av hans opphold der. Senere har han utgitt en lang rekke romaner, hvorav flere har vakt betydelig oppsikt. Som romanforfatter skriver Faldbakken seg inn i den kulturradikale tradisjonen. Det viser seg blant annet i hans opptatthet av erotisk psykologi og seksuell frigjøring, men også i hans kritikk av den småborgerlige kjernefamilien og i behandlingen av kjønnsrolleproblematikken. Som Sigurd Hoel skildrer han gjerne menn som står ved en skillevei i livet og tvinges til å ta et selvoppgjør. Den morsbundne mann er en gjennomgangsfigur, en mannsskikkelse som gjerne har et ambivalent forhold til kvinner, preget av både angst og avhengighet.

Som psykologisk forfatter har Faldbakken vært opptatt av seksuelle avvik. Fra slutten av 1970-årene gikk han i dialog med kvinnebevegelsen og problematiserte det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, med særlig vekt på de konsekvenser den moderne kvinnefrigjøringen har fått for menns selvforståelse. Lignende problemstillinger preger også hans senere forfatterskap. På grunn av sine pikante emner pådro Faldbakken seg tidlig ry som en spekulativ og halvpornografisk forfatter. På den andre siden har flere lagt vekt på den innsikt i moderne menns psykologi som bøkene hans vitner om. I det hele tatt har det vært delte meninger om forfatterskapets verdi og litterære kvalitet, og flere av bøkene har utløst heftig debatt. Om den akademiske kritikk har vært skeptisk til Faldbakkens forfatterskap, så har det brede publikum på sin side visst å sette pris på det. Han har vært et sikkert bokklubb-ess, og flere av romanene hans har utkommet i store opplag.

Faldbakken fikk sitt litterære gjennombrudd med Sin mors hus i 1969, en fortelling om en ung student som ikke finner fotfeste i tilværelsen, vender hjem til sin mor og innleder et incestuøst forhold til henne. Romanen vakte oppsikt på grunn av sin åpenhjertige behandling av dette tabuemnet. I 1970 fulgte novellesamlingen Eventyr, som også omhandler seksuelle avvik. En mer inngående studie i fortrengt begjær som får utløp i en pervertert form, er Maude danser (1971) en roman om en middelaldrende kvinne der død og seksualitet kobles sammen, først i fantasien, senere i virkeligheten. Pubertetsromanen Insektsommer (1972) gir en inntrengende skildring av en ung gutts seksuelle oppvåkning. En parallell ekteskapshistorie handler om mannlig følelseskulde og kvinneundertrykking.

Et hovedverk i Faldbakkens tidlige forfatterskap er dobbeltromanen Uår. Aftenlandet (1974) og Uår. Sweetwater (1976). Handlingen er lagt til et fremtidssamfunn der den tekniske utviklingen har løpt løpsk. Bøkene springer ut av tidens interesse for økologi og naturvern og har tendens mot overflodssamfunnet. Som et noe tvilsomt alternativ til den moderne sivilisasjonen fremstilles en tilværelse på søppelfyllingen til en moderne storby der en gruppe mennesker som har flyktet fra sivilisasjonen, slår seg ned. Et mytisk og et visjonært-realistisk plan krysser hverandre, og forfatteren søker etter autentiske livsformer i hulrommene mellom det ekstremt primitive og en kultur preget av oversivilisasjon. En kritisk skildring av moderne, urbane livsformer gir han også i den langt mer konvensjonelle romanen E 18 fra 1980.

Med Adams dagbok innleder Faldbakken i 1978 en serie med fire frittstående romaner, der han tar den nye mannsrollen opp til kritisk granskning. I den første portretterer han tre menn, som han har gitt økenavnene Tyven, Hunden og Fangen, og rendyrker ulike sider ved mannsrollen. I sentrum står en kvinne som alle tre innleder et forhold til, og som tjener som katalysator for deres frustrasjoner og tvangsmessige forhold til kvinner. Boken ble lest som et innlegg i den aktuelle kjønnspolitiske debatten og som et oppgjør med «den myke mann», en angivelig ny mannstype som ble mye diskutert i slutten av 1970-årene. Romanen levner ikke denne figuren mye ære.

Etter denne boken ble Faldbakken av enkelte beskyldt for å være antifeminist. Dette ble gjentatt da Bryllupsreisen utkom i 1982. En mannlig (!) kritiker hevdet at romanen oppfordret til vold mot kvinner, under henvisning til sluttscenen, der en bedratt ektemann gir sin kone en solid ørefik. Romanen hører med til Faldbakkens mest omdiskuterte. Som mange andre romaner fra 1980-årene gir den en lett gjenkjennelig skildring av 68-generasjonens problematiske samlivsforhold, og ifølge en mer nøktern lesemåte kan den oppfattes som nok et avslørende portrett av den myke mann som desperat forsøker å bevare kontrollen i møte med den frigjorte kvinnen.

Glahn (1985) er en lett omskrevet versjon av Knut Hamsuns roman Pan, der handlingen er lagt til Oslo og Asker i 1980-årene. Alle de sentrale personene i Pan opptrer, men forholdet mellom dem er noe annerledes, blant annet antydes et homofilt forhold mellom Glahn og Mack. Romanen er åpenbart tenkt som et oppgjør med Hamsuns romantiske heltetype samtidig som den utleverer menns forkrøplede kjærlighetsliv. I romankvartettens siste bind, Bad Boy (1989), tar Faldbakken på nytt for seg «den myke mann», denne gang i skikkelse av en lærer som alltid har underkastet seg de krav og forventninger kvinner har stilt til ham. I form av et romanutkast der han lever ut alle de lyster han har undertrykt, tar han et selvoppgjør.

Den problematiske kjærligheten er også hovedtemaet i samlivs- og generasjonsromanen Evig din fra 1990. Til Faldbakkens svakere verk hører Til verdens ende (1991), som skiller seg kraftig ut fra det øvrige forfatterskap. Romanen utkom til 500-årsjubileet for oppdagelsen av Amerika og skildrer Columbus’ liv og levnet fra synsvinkelen til en av hans håndgangne menn. Historiske perspektiver har også Ormens år (1993), med sine henspillinger på Hamarkrøniken og myten om sjøormen i Mjøsa. I formen ligner den en psykologisk thriller, og sivilisasjonskritikken har forbindelseslinjer tilbake til Uår-romanene. I 2000 kom Frøken Snehvit, en pubertetsroman som knytter an til Insektsommer.

Med Når jeg ser deg innledet Faldbakken i 1996 en trilogi der samliv og nye kjønnsrollemønstre på nytt er hovedtema. De samme personene veksler i rollen som bi- og hovedpersoner, og handlingen slynger seg i ulike retninger. Den første romanen i trilogien foregår i Spania, den andre, Eksil (1997), i Oslo, der en separert manns forhold til en prostituert kvinne står sentralt. I Alt hva hjertet begjærer (1999) er vi tilbake i Spania. Her tar Faldbakken et oppgjør med en livsholdning som legger vekt på velstand og vellykkethet. Samlet kan trilogien leses som et kritisk oppgjør med vår tids glatte livsstil.

Med Nissen på Breistad debuterte han i 2003 som barnebokforfatter.

Han debuterte som kriminalforfatter med Alle elsker en hodeløs kvinne (2002), der vi for første gang møter overbetjent Jonfinn Valmann i Hamarpolitiet som etterforsker. Valmann opptrer, alene eller i samarbeid med sine nærmeste kolleger, i en serie kriminalromaner med Hamar og nærmeste omkrets som sentrum for forbrytelser av mange slag: Turneren (2004), Grensen (2005), Nattefrost (2006), Tyvene (2007), Senskade (2008), Totem (2009) og Natthagen (2011). Faldbakkens kriminalromaner er alle solid politikrim plassert i et miljø forfatteren kjenner, og Natthagen er så langt den beste i en serie krimbøker som er blitt stadig bedre. I Turisten (2013) må Valmann forlate Hamar og utføre mye av sin etterforskning på Solkysten i Spania under vanskelige forhold. Vi møter også Valmann som etterforsker i profesjonelt utførte politiromaner i Gjensynet (2016) og i Stammeren (2020).

Faldbakken har også skrevet filmmanus og skuespill. I bokform foreligger Tyren og jomfruen (1976), To skuespill (1981) og Livet med Marilyn (1987). I 1994 utgav han det personlige essayet Tør du være kreativ? I årene 1975–1980 var han redaktør av det litterære tidsskriftet Vinduet. Fra 1971 og flere år fremover var han en sentral kritiker i Dagbladet. I 1990-årene gikk han over til VG, hvor han har anmeldt bøker mer sporadisk. Han har også skrevet biografien Per Spook (2003).

Faldbakken hører til våre mest oversatte forfattere. Bøkene hans er oversatt til alle nordiske språk og til de sentrale verdensspråkene (engelsk, tysk, fransk, spansk, italiensk), samt til flere østeuropeiske språk.