NO972076L

NO972076L - Flatestruktur

Info

Publication number: NO972076L
Application number: NO972076A
Authority: NO
Inventors: Sabine Edinger; Ditmar Schulz; Susanne Baumgartner; Bernd Kastl; Frank Maurer
Original assignee: Dlw Ag
Priority date: 1994-11-15
Filing date: 1997-05-06
Publication date: 1997-07-11
Also published as: ATE190081T1; PL320026A1; PL183163B1; GR3033460T3; JPH10512819A; RU2151065C1; AU705701B2; EP0792329B1; WO1996015203A1; FI972082A0; HUT77898A; CA2204609A1; PT792329E; EP0792329A1; FI972082A7; NO972076D0; SK59097A3; AU4172296A; ES2143665T3; EE9700216A

Description

Oppfinnelsen gjelder den gjenstand som er angitt i patentkravene.

Oppfinnelsen gjelder spesielt en flatedannelse med flere sjikt av ettervoksede råstoffer, f.eks. gulvbelegg eller fliser. Flatedannelsen ifølge oppfinnelsen består av et bærersjikt (I) og minst ett gjennomsiktig dekkstrøk, f.eks. nyttesjiktet. Videre kan det i flatedannelsen ifølge oppfinnelsen være et baksidestrøk, eventuelt et kompakt- eller grunnstrøk, som er anordnet mellom bærersjiktet og dekkstrøk-et og/eller mellom bærersjiktet og baksidestrøket. Eventuelt kan det også være anordnet et kjemisk skummet sjikt under dekkstrøket. Dette kjemiske skumsjiktet kan preges kjemisk.

Oppfinnelsen gjelder derfor spesielt myknerfrie gulvbelegg på basis av ettervoksede råstoffer, eventuelt med kjemisk eller mekanisk skummede skumsjikt, hvorved disse også kan være kjemisk preget.

PVC-plastbelegg anvendes i dag i stort omfang på grunn av deres mangfoldige, dekorative muligheter, stor bestandig-het mot slitasje, at de er lette å vedlikeholde og at de er billige. CV-gulvbelegg (Cushion Vinyls) fremstilles fra PVC-plastisoler ved påstrykning på et bærersjikt eller et slippapir-underlag og etterfølgende gelering. Plastisolene består av PVC-partikler, myknere, stabilisatorer og vanlige hjelpe-og fyllstoffer, som sammensintres i en geleringsovn til en matrix.

Ved tilsetning av kjemiske drivmidler kan et sjikt i tillegg også oppskummes termisk, hvorved det ved påføring av inhiberingsmidler på bestemte områder også kan oppnås en tilleggsstrukturering.

Selvfølgelig kan det også anvendes mekaniske skum i disse beleggene, slik det er vanlig kjent og som skal vises senere i eksemplene.

Det er også mulig å variere egenskapene i meget stor grad ved påføring av flere sjikt med forskjellige sammen-setninger .

Selv om PVC på grunn av sin økonomi og sine egenskaper er et ideelt arbeidsmateriale, forlanger imidlertid de øko-logiske aspektene som det må tas stadig mer hensyn til, unngåelse av flyktige myknere og løsningsmidler (VOC) og halogenholdige produkter såvel som resykleringsevne, og finne fram til gulvbelegg, som er fritt for PVC- og myknere.

Av tekniske og økonomiske grunner er det imidlertid hensiktsmessig å bibeholde de foreliggende produksjonsinn-retningene.

Videre skal gulvbelegget også kunne gis mønster og bestå av forskjellige sjikt, av hvilke ett eller flere er oppskummet.

De ovenfor beskrevne kravene oppfylles til nå ikke av noe kjent system.

Ifølge den såkalte Furukawa-fremgangsmåten er det kjent å fremstille fornettede PE-skum, idet polyetylen, azodikar-bonamid og dikumolperoksid ekstruderes ved hjelp av en eks-truder og en bredspaltedyse til en film eller en plate, hvorved ekstrusjonen må foregå ved en temperatur ved hvilken PE er flytende, og hvor fornetningsmidlet og skummiddelet al-likevel ikke spaltes.

Først i en etterfølgende oppskummingsovn oppskummes polyetylen og fornettes samtidig.

En økonomisk fremstilling av gulvbelegg oppnås imidlertid ikke ifølge denne fremgangsmåten.

Det er dessuten kjent, at blandinger av EVA og PE eller ren EVA kan blandes med fyllstoffer, aktivatorer, drivmidler og eventuelt fornetningsmidler under 100°C. Etter granulering av disse blandingsmassene og innfylling i former kan det også oppnås komplisert formede, termisk skummede deler ved opp-varming til drivmidlets spaltningstemperatur.

Dessverre er denne metoden bare anvendbar for mindre deler.

Videre er det kjent at det oppnås myknerfrie polyuretan-skum ved mekanisk oppskumming av komponentene under innpres-sing av luft, imidlertid kan oppskummingen derved ikke inhi-beres og derved gi en struktur.

I DE 3903669 Al er det videre beskrevet, hvordan det kan fremstilles et gulvbelegg av polymetylmetakrylat, myknere og de vanlige fyll- og hjelpestoffer, likt et PVC-CV-gulvbelegg. Ulempen ved denne fremgangsmåten er imidlertid blant annet den relativt høye andel mykner i gulvbelegg.

Et allerede lenge kjent gulvbelegg, likeledes på basis av ettervoksede råstoffer, er linoleum. Den tildels kompli- serte og langvarige fremgangsmåte for fremstilling av linoleum er utførlig beskrevet i Ullmans Enzyklopådie bind12

(1976), fra side 24 og Encycl. of Pol.Sei. and tech. vol.1, 1964, fra side 403.

På grunn av den langvarige fremstillingsfremgangsmåten er det allerede flere ganger gjort forsøk på, å gjøre fremgangsmåten for fremstilling og modning av linoleum raskere.

I EP 0174042 og EP 0228116 beskrives 2-komponentsystem-er, som er egnet for bruk ved linoleum fremstilling i vanlige anlegg, men imidlertid ikke for strykefremgangsmåten.

Av tekniske grunner kommer heller ikke de masser på tale som er beskrevet i DE 2241535 Al for den ønskede og krevede anvendelsen. Som fornetningsmiddel tjener her forbindelser med normale, alifatiske karboksylsyregrupper, som f.eks. sitronsyredelester. Disse kan ikke oppfylle det krav, at de etter den nevnte, korte oppvarmingstiden i kontinuerlig arbeidende sjiktdannelsesanlegg allerede er klebefrie. Videre er sitronsyreestret, altså monoalkylestret av sitronsyre eller polysitronsyre og høyere alkoholer med kjedelengde C8til C22,på grunn av fremstillingsfremgangsmåten meget dyre substanser.

DE 4135664 Al beskriver sjiktdannelsesmasser, som er basert på ettervoksede råstoffer og tjener til å danne sjikt på tekstil-flatedannelser eller på slippapir. Sjiktdannelsesmassene består av en kombinasjon av

a) Epoksideringsprodukter av estre av umettede fettsyrer med kjedelengde CB til C22og flerverdige, alifatiske

alkoholer 2 til 6 C-atomer, som i gjennomsnitt inneholder mer enn en epoksidgruppe pr. molekyl,

b) del-estret av polykarboksylsyre og polyeterpolyoler, som minst inneholder to frie karboksylsyregrupper pr. molekyl og har en dobbeltbinding i a3-stilling til de frie

karboksylsyregruppene og

c) et hydrofoberingsmiddel.

I eksemplene i DE 413 5664 Al anvendes som bestanddel a)

epoksidert linolje (18,1 g) og som bestanddel b) en halvester av maleinsyreanhydrid og dipropylenglykol (16 g), i molfor-hold fra 0,8:1 til1:1,2. DE 4135664Al beskriver som eksempel et gulvbelegg med et første sjikt, som ved siden av epoksidert linolje og halvester av maleinsyreanhydrid og

dipropylenglykol og, beregnet ut fra mengden av begge disse to, inneholder 20% kaolin og 9% stearat, et andre sjikt av den samme, epoksiderte linolje og en halvester av maleinsyre med propylenglykol, som beregnet ut fra mengden av disse to bestanddelene, inneholder 23% kaolin og 8% stearat og i hvilken det innkasjeres og innvalses en glassfibertråd og et dekkstrøk, hvorved belegget fastgjøres ved 150 til 180°C. En ulempe er imidlertid, at det øverste sjiktet av dette belegget er meget grovt og ikke gjennomsiktig. Videre inneholder de beskrevne blandingene intet oppskummingsmiddel. De kan altså verken oppskummes kjemisk eller mekanisk. De beskrevne baksidesjiktene (Eks. 2) krever en omstendelig fremstilling med dyrt skillepapir. De har intet skum og er dermed uten gangkomfort. Videre viser det seg, at det beskrevne be-leggets overflate ikke er tilstrekkelig smussawisende og har en dårlig gjennomherding.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å angi en for-bedret flatedannelse av ettervoksede råstoffer, som unngår de ovenstående ulempene og dessuten eventuelt har et sjikt, som kan gis mønster. Videre skal det dannes et flersjiktet belegg av sjiktdannelsesmasser, av hvilke minst massen i ett sjikt kan oppskummes kjemisk eller mekanisk og hvor også totalopp-byggingen kan fremstilles enkelt.

Denne oppgave løses ved hjelp av flatedannelsen ifølge krav 1.

I de uselvstendige kravene angis fordelaktige utførel-sesformer av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen gjelder derfor en flatedannelse av minst et bærersjikt (I) og minst ett gjennomsiktig dekkstrøk (II) eventuelt et baksidestrøk (III) som er anordnet under bærersjiktet (I) av et kjemisk eller mekanisk oppskummet skum-sj ikt, eventuelt et kompakt- eller grunnstrøk (IV) som er anordnet mellom bærersjiktet (I) og dekkstrøket (II) og/eller mellom bærersjiktet (I) og baksidestrøket (III), hvorved sjiktdannelsesmassene for sjiktene (II), (III), (IV) kan fremstilles fra en kombinasjon av

(a) Epoksideringsprodukter av estere av umettede fettsyrer med kjedelengde C„ til C22med flerverdige, alifatiske alkoholer som inneholder 2-6 C-atomer, som i gjen-

nomsnitt inneholder mer enn en epoksidgruppe pr. molekyl, (b) delestret av polykarboksylsyre med polyeterpolyoler, som minst inneholder en fri karboksylsyregrupper pr. molekyl

og en dobbeltbinding,

(c) eventuelt et hydrofoberingsmiddel og

(d) eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer fra gruppen bestående av fyllstoffer, pigmenter, drivmidler, hjelpestoffer,

hvorved bestanddelene (a) og (b) anvendes i et forhold fra 0,6:1 til 1:1,4.

Ifølge oppfinnelsen oppnås et CV-lignende gulvbelegg, uten å anvende PVC eller mykner. Det ble fastslått, at de mekaniske verdiene og også de smussawisende egenskapene for flatedannelsen ifølge oppfinnelsen, det vil si gulvbelegg eller fliser, ved anvendelse av sikativer overraskende kunne økes enda en gang.

Når det gjaldt sikkativene ble det fastslått, at en kombinasjon av serium og kobolt eller på den annen side en kombinasjon av kobolt, litium og kalsium eller en kombinasjon av mangan, litium og kalsium overraskende oppviste særlig gode effekter, d.v.s. at blandingens herdeprosess ble aksel-lerert, og det ble oppnådd meget gode smussawisende egenskaper for belegget ifølge oppfinnelsen.

Flatedannelsen ifølge oppfinnelsen, d.v.s. gulvbelegget eller flisene, fremstilles på en slik måte, at en kombinasjon av de ovennevnte bestanddelene a) og b) på i og for seg kjent måte sammenblandes i vektforhold fra 0,6:1 til 1:14, og spesielt fra 0,6:1 til 1:1,2 fyllstoffer, og for massene for dekkstrøket, eventuelt minst 15 vekt-% hydrofoberingsmiddel og for massen for et kjemisk skum et drivmiddel og eventuelt for enhver skummasse en skumstabilisator og bearbeides til en pasta og disse pastaer deretter på i og for seg kjent måte bearbeides til gulvbelegg med flere sjikt.

Strykepastaene for flatedannelsen ifølge oppfinnelsen inneholder - til dekkstrøket (opptil maksimalt 2% kieselsyre)

- alle større fyllstoffmengder, nemlig mengder på 30-75 vekt-%, beregnet ut fra blandingen av olje og halvester, spesielt 40-60 vekt-% fyllstoff, mens det i kompaktstrøket tilsettes 20-45 vekt-%, spesielt 40 vekt-%, og i det kjemiske skummet 60-100 vekt-%, fortrinnsvis 80 vekt-% fyllstoff, mens det i

massene for det mekaniske skummet for det meste inneholdes lite, fortrinnsvis ikke mer enn 10 vekt-%, f.eks. 1-10 vekt-%, ennu mer foretrukket ikke mer enn 5 vekt-% fyllstoff. Alle prosentangivelsene er beregnet på totalmengden av epoksidert olje og halvester, om ikke annet er angitt.

Dekkstrøket er gjennomsiktig, og ved å trykke på det underliggende sjiktet kan man få en mønstret flatedannelse, som har høy mekanisk fasthet og meget gode smussawisende egenskaper. Som eksempel for slik anvendelse skal det vises til et flersjiktbelegg med parkettmønster, men også til voksduker og kunstlær eller beskyttelsessjikt for glass.

Beleggene inneholder således forholdsvis høye andeler av tilsetningsstoffer, spesielt mineralske fyllstoffer fra gruppen kritt, bariumsulfat, kieselsyre, kaolin og talkum, imidlertid eventuelt også tremel, korkmel, glassmel, tekstilfibre eller plantefibre, som også kan foreligge i blandingen, hvorved fyllstoff-mengden i det totale gulvbelegget kan oppgå til 7 0 vekt-%, for skumfrie belegg fortrinnsvis 30-60 vekt-% og for gulvbelegg med kjemisk skummede sjikt fortrinnsvis 40-60 vekt-% av det totale gulvbelegget.

For masser for kjemisk oppskummede sjikt ligger mengden drivmiddelstoffer i det vanlige området opptil ca. 15 vekt-%, mens andre vanlige hjelpestoffer kan oppgå til ca. opptil 15 vekt-%.

Fortrinnsvis består gulvbeleggene av 3, 4 eller 5 lag, nemlig et kompakt-, eventuelt et kjemisk skum- og et gjennomsiktig dekkstrøk og et bærer- og eventuelt et kjemisk oppskummet baksidestrøk, hvorved det kjemiske skummet naturlig-vis også kan erstattes av et mekanisk skum eller begge sorter skum kan foreligge. Dersom det mellom kompaktstrøket og dekk-strøket anordnes et kjemisk oppskummet sjikt, kan dette preges kjemisk ved en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen. For dette påføres en pasta på kompaktstrøket. Denne pasta inneholder et drivmiddel og en "kicker", med dette uttrykk forstås polyoler, urea, sink-, bly- eller kadmiums-forbindelser, hvorved ZnO er foretrukket, som senker drivmiddelets spaltningstemperatur. Pastastrøket fornettes nå under drivmiddelets spaltningstemperatur. I det neste fabri-kasjonstrinnet utstyres den bestrøkne pastaen med dyptrykk-mønstre. Trykkfargene som skal ligge dypt i det ferdige belegget, tilsettes en inhibitor. Inhibitoren svekker kickerens virkning eller opphever den helt, slik at drivmidlets spaltning forskyves mot høyere temperaturer. Egnede substanser med inhibitorvirkning er f.eks. benzotriazol-derivater, trimellitsyreanhydrid og lignende. Ved variasjon av mengden av den tilsatte inhibitor kan det oppnås forskjellige reliefdybder. Over dette kjemisk oppskummede sjiktet med påført reliefmønster kan det så anordnes et beskyttelsessjikt av polymerer henholdsvis copolomerysater eller voks. Dette er en fordel fordi flersjikts belegg er alkali-ømfintlige og derfor er et beskyttelsesskikt av (Ko) polymerer, d.v.s. av umettede, herdbare lakksysterner meget fordelaktig. Eksempler på disse umettede, herdbare lakksystemene er polyakrylat, polymetakrylater, polyuretaner og blandinger av disse. Det kan imidlertid også anvendes f.eks. carnaubavoks. Beskyttelsessjiktet skal fremstilles av kopoly-merer som er forenlige med dekkstrøket.

Fremstillingen av gulvbeleggene ifølge oppfinnelsen kan, som allerede beskrevet ovenfor, foregå analogt med fremstillingen av tilsvarende PVC-belegg.

Det handler spesielt om en kontinuerlig fremgangsmåte, som på lignende måte som ved CV-fremstillingen i rekkefølge beskriver en total oppbygging av et gulvbelegg med forskjellige pastaer. En slik fremgangsmåte kan også, som allerede nevnt, omfatte oppskummingen, spesielt den kjemiske oppskummingen, og fører til et belegg med trykkbarhet.

Bestanddelen a) er et epoksideringsprodukt av et naturlig, umettet fett eller en naturlig umettet olje og bestanddelen b) består av delestret av polykarboksylsyre, f.eks. slike med dobbeltbindinger, med polyetylenglykoler, hvorved polyetylenglykolens kjedelengde har 2-10 etylenoksid-enheter og delestret derved i tillegg inneholder minst en fri karbok-syl syr egruppe . I en annen utførelsesform av oppfinnelsen kan det som bestanddel b) også anvendes delestre av polykarboksylsyre med polyeterpolyoler, som minst inneholder 2 fri karboksylsyregrupper pr. molekyl og en dobbeltbinding i om-stilling til de frie karboksylsyregruppene.

Ytterligere foretrukne bestanddeler b) er nemlig delestre av polykarboksylsyre med polytetrametylenglykoletre eller av polykarboksylsyre med polyisobutylenglykoler likeledes med kjedelengde 2-10.

Som polykarboksylsyre i bestanddelen b) kommer spesielt maleinsyre eller maleinsyreanhydrid, eller itakonsyre på tale.

Fremstillingen av belegget foregår f.eks., ved at bestanddelene blandes til en pasta, og påføres ved hjelp av sjiktdannelsesinnretninger på en bane i tilsvarende tykkelse, oppskummes eventuelt og fastgjøres på kjent måte. Skummemid-delholdige eller skummemiddelfrie sjikt kan også forbindes til en bane og oppskummes samtidig eller i påhverandre følg-ende trinn og fastgjøres.

Et foretrukket materiale for bestanddel b) er en del-ester fra firma Th. Bøhme KG, Geretsried, som kan skaffes under betegnelsen Ateval<R>VNR1og er en 2-butendikarbok-sylsyre-oksibis (metyl-2,1-etandiyl)ester.

Som hjelpestoffer for anvendelse i foreliggende oppfinn-else skal det forstås akrylater, som f.eks. polymetylmetakrylat, som innarbeides i nyttesjiktet, for å forbedre heftingen mellom den påførte UV-lakken og nyttesjiktet, d.v.s. dekk-strøket. Videre kan det som hjelpestoff inneholdes linolje i dekkstrøket i mengder fra 1-10 vekt-%.

Som drivmiddel ifølge oppfinnelsen anvendes i bakside-strøket 1-5% azodikarboksylsyreamid eller sulfohydrazider, hvorved spesielt 3 vekt-% drivmiddel foretrekkes. Som allerede nevnt ovenfor, kan det også anvendes kicker ved den kjemiske pregefremgangsmåten, for å senke drivmidlets spaltningstemperatur. Ifølge oppfinnelsen anvendes her spesielt zinkoksid.

De følgende eksemplene forklarer oppfinnelsen. Vi viser de forskjellige pastaene og dette i foretrukket område for bestanddelene i utførelseseksemplet:

Ved fremstillingen av gulvbeleggsbaner ligger reaksjons-tidene ved denne pasta (reaksjons- og oppskummingstider) ved 2-12 minutter. Den nødvendige temperatur ligger mellom 140 og 200°C, fortrinnsvis 170 og 190°C. De igjen avkjølte banene viser seg deretter som tørre og ikke mer klebende, slik at de umiddelbart kan gå til tilberedning og forpakning.

Eksempel på en blanding ifølge oppfinnelsen:

I fig. 1 vises et eksempel på en flatedannelse med flere sjikt ifølge oppfinnelsen. Derved er spesielt de sjikt som er helt nødvendige foreskrevet kjennetegnet med en "<*>".

De ovenstående verdiene gjelder for vanlige gulvbelegg med avvikelse på + 25%. Normalt skal gulvbelegget ha en tykkelse på 1,1-3 mm, spesielt ca. 2 mm.

Når det er ønsket en særlig god ganglydsdempning, skal skumsjiktet være spesielt tykt. For et forenet belegg med

skumstrøk kan det angis en tykkelse på skumstrøket på 0,3 mm, som etter fornetning og oppskumming gir ca. 0, 9 mm skumsjikt. Dette sjiktet kan ifølge oppfinnelsen uten videre forhøyes og tykkelsene på de andre sjiktene minskes tilsvarende, for å

opprettholde en totaltykkelse på f.eks. 2 mm.

For mønstring, henholdsvis strukturering av overflaten, kan det anvendes en mekanisk preging, kjemisk preging eller sikttrykk (Rotoscreen-fremgangsmåte).

Ifølge oppfinnelsen utformes dekkstrøkets fyllstoff fritt eller praktisk talt fyllstoff-fritt, slik at det er gjennomsiktig og det underliggende sjiktet før påføring av dekkstrøket kan trykkes og det gjennomsiktige dekksjiktet så påføres i de vanlige fremstillingsanleggene for gulvbelegg.

Claims

1. Flatedannelse omfattende minst ett vanlig bærersjikt (I) og minst ett gjennomsiktig dekkstrøk (II), eventuelt et bak-sidestrøk (III) som er anordnet under bærersjiktet (I) av et kjemisk eller mekanisk oppskummet skumsjikt, eventuelt et grunnstrøk (IV), som er anordnet mellom bærersjiktet (I) og dekkstrøket (II) og/eller mellom bærersjiktet (I) og bakside-strøk (III), hvorved sjiktdannelsesmassene for sjiktene (II),(III),(IV) kan fremstilles fra en kombinasjon av (a) Epoksideringsprodukter av estre av umettede fettsyrer med kjedelengde C8 -C22 med flerverdige, alifatiske alkoholer som inneholder 2-6 C-atomer og som i gjennomsnitt inneholder mer enn en epoksidgruppe pr. molekyl, (b) delestre av polykarboksylsyre med polyeterpolyoler, som inneholder minst en fri karboksylsyregruppe pr. molekyl og en dobbeltbinding, (c) eventuelt et hydrofoberingsmiddel og (d) eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer fra gruppen som består av fyllstoffer, pigmenter, drivmidler, hjelpestoffer, idet bestanddelene (a) og (b) anvendes i vektforhold på 0,33:1 til 3,15:1, og hvorved det i sjiktdannelsesmassen for dekkstrøket (II) foreligger sikkativer i en mengde med fra 2 x 10"<1> til10"<2> % metallinnhold, beregnet ut fra foreliggende mengde epoksidert olje og halvester.

2. Flatedannelse ifølge krav 1, karakterisert ved at bestanddelene (a) og (b) anvendes i vektforhold fra 0,6:1 til 1:1,4.

3. Flatedannelse ifølge krav 1, karakterisert ved at det under dekkstrøket (II) er anordnet et kjemisk oppskummet sjikt (V) .

4. Flatedannelse ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det over dekkstrøket (II) er anordnet et beskyttelsessjikt (VI) av umettede, herdbare lakksystemer, hvorved polymerene eller copolymerene for lakksystemene er utvalgt fra gruppen bestående av poly- akrylater, polymetakrylater, polyuretaner og blandinger derav.

5. Flatedannelse ifølge krav 1, karakterisert ved at polykarboksylsyren i bestanddel (b) har 2-10 karbonatomer.

6. Flatedannelse ifølge krav 5, karakterisert ved at polykarboksylsyren er en dikarboksylsyre.

7. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-6, karakterisert ved at dikarboksylsyren er valgt fra gruppen som består av itakonsyre, maleinsyre, fumarsyre, deres anhydrider eller deres blandinger.

8. Flatedannelse ifølge et av de foregående krav 1-7, karakterisert ved at massen for dekkstrøket (II) inneholder 10-57 vekt-% hydrofoberingsmiddel, beregnet ut fra blandingen av epoksidert olje og halvester.

9. Flatedannelse ifølge krav 8, karakterisert ved at massen for dekkstrøket (II) inneholder 12-34 vekt-% hydrofoberingsmiddel, beregnet ut fra blandingen av epoksidert olje og halvester.

10. Flatedannelse ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassene for dekkstrøket ikke inneholder mer enn 8 vekt-% fyllstoff.

11. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-9, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassene for dekkstrøket ikke inneholder mer enn 2 vekt-% fyllstoff.

1 2. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-7, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for kompakt- eller grunnstrøket (IV) inneholder 13-74 vekt-% fyllstoff, beregnet ut fra epoksidert olje og halvester.

13. Flatedannelse ifølge krav1 2, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for kompakt- eller grunnstrøket (IV) inneholder 20-50 vekt-% fyllstoff, beregnet på epoksidert olje og halvester.

14. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-7, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for det kjemisk oppskummede skumsjiktet (V) inneholder39 -10 0 vekt-% fyllstoff, beregnet på epoksidert olje og halvester.

15. Flatedannelse ifølge krav 14, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for det kjemisk oppskummede skumsjiktet (V) inneholder 60-100 vekt-% fyllstoff.

16. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-7, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for det mekanisk oppskummede skumsjiktet inneholder opp til 10 vekt-% fyllstoff, beregnet på epoksidert olje og halvester.

17. Flatedannelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav 1-16, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassene inneholder opp til 15 vekt-% andre forarbeidelsesbetingede hjelpestoffer fra gruppen akrylater, polymetylmetakrylater, linolje, herdeakselleratorer, drivmidler og kicker fra gruppen polyoler, urea, sink-, bly- eller kadmiumforbindelser.

18. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-7, 14, 15 og 17, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for det kjemisk oppskummede skumsjiktet (V) inneholder opp til 25 vekt-% drivmiddel, beregnet på epoksidert olje og halvester.

19. Flatedannelse ifølge krav 18, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for det kjemisk oppskummede skumsjiktet (V) inneholder opp til 15 vekt-% drivmiddel, beregnet på epoksidert olje og halvester.

20. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-19, karakterisert ved at sjiktdannelsesmassen for dekkstrøket inneholder sikkativer i en mengde på 10"<1> % metallinnhold, beregnet på epoksidert olje og halvester.

21. Flatedannelse ifølge krav 20, karakterisert ved at den inneholder forbindelser av metallene Al, Li, Ca, Fe, Mg, Mn, Pb, Zn, Zr, Ce, Co enkeltvis eller i blandinger.

22. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-18, karakterisert ved at det som fyllstoffer inneholdes eller innarbeides mineralske fyllstoffer fra gruppen kritt, bariumsulfat, kieselsyre, kaolin, talk eller tremel, korkmel, glass, tekstil- eller glassfibre eller plantefibre i sjiktdannelsesmassene.

23. Flatedannelse ifølge ett av kravene 1 eller 9, karakterisert ved at det som hydrofoberingsmiddel foreligger polyetylenvoks, Fischer Tropsch hår-parafin, dyrevoks, plantevoks eller mineralvoks.

24. Flatedannelse ifølge ett av de foregående krav 1-23, karakterisert ved at det utgjør et gulvbelegg eller fliser.