NO863522L

NO863522L - Rengjoeringsinnretning.

Info

Publication number: NO863522L
Application number: NO863522A
Authority: NO
Inventors: Michael W Hetherrington; David Philip Garner; Alan D Millman
Original assignee: Iona Appliances Inc
Priority date: 1985-09-05
Filing date: 1986-09-03
Publication date: 1987-03-06
Also published as: IL79915A0; FI863595A0; FI863595A7; CA1264002A; DK422886D0; JPS62189040A; KR870002809A; NO863522D0; US4776058A; PT83314A; AU6208286A; EP0215619A3; ES2002289A6; US4798613A; GR862261B; DK422886A; ZA866710B; EP0215619A2

Description

Oppfinnelsen vedrører en vakuum-overflaterengjøringsinnret-ning for opptaging av og fjerning av fluider eller forurensninger fra plane eller teksturerte overflater så som gulv, tepper eller lignende.

Mer særskilt vedrører oppfinnelsen en vakuum-overflaterengjør-ingsinnretning beregnet for effektiv opptaging av fluider eller forurensninger gjennom en innløpsåpning til en passasje eller kanal hvortil en vakuumkilde er knyttet, for derved å kunne trekke fluidet eller forurensningene inn gjennom en slik innløpsåpning og bringe det eller dem et stykke langs banen eller kanalen for levering inn i en opptakskammerdel som er plassert foran luftstrømmens utløp, og for å holde det opptatte fluidum eller de opptatte forurensninger i en slik opptakskammerdel uten ytterligere forflytning under påvirkning av luftstrømmen, slik at fluidet eller forurensningene kan fjernes senere.

Mer særskilt vedrører oppfinnelsen forbedringer i konstruk-sjonen, utformingen, arrangementet av og forbindelsen mellom de deler som utgjør huset og rammeverket i enheten, særlig de komponenter som danner passasjen eller kanalen og den tilhørende opptakskammerdel i vakuum-overflaterengjørings-innretningen.

Oppfinnelsen vedrører også forbedringer i forbindelse med kombinasjonen av den nevnte rengjøringsinnretning i samme enhet som et integrert, motordrevet roterende rengjørings-element for kontakt med gulvet eller teppet, og en væske-leverer for levering av et oppløsningsmiddel eller nøytral-iserings- eller renseløsning til den overflate som skal behandles.

Tidligere kjente utførelser hvor det benyttes sugevirkning eller vakuum for opptak av og samling av væsker fra plane eller teksturerte overflater, så som gulv, tepper eller lignende, finnes i følgende US-patentskrifter: 2.726.807, 3.530.517, 3.616.482, 3.639,939, 3.919.729 og 3.939.527.

I andre US-patentskrifter så som 3.069.711, 3.699.607 og 4.012.805 beskrives levering av fluider eller vaskemidler til gulv eller teppebelagte overflater som skal behandles, i forbindelse med drevne børster.

Blant flere mulige utførelser synes ingen å være rettet mot en vakuum-overflaterengjøringsinnretning som kan virkelig-gjøres i form av en kompakt og lett og bærbar enhet som lett kan lagres og finnes frem igjen for umiddelbar og effektiv bruk. i_ forbindelse med .opptaging og samling, av. fluider eller merkesettende søl som kan merke, misfarge eller skade gulv eller tepper, med sikker holding eller lagring av fluidet etc. for umiddelbar eller senere fjerning.

Dessuten vil i en slik kompakt og bærbar innretning opptaks-eller samlekammerdelen eller beholderen ha en begrenset kapasitet. Enheten må derfor gi mulighet for lett tømming av de oppsamle forurensninger, såvel som en spyling og rengjøring av samlekammerdelen eller lagerbeholderen og tilhørende deler om nødvendig eller ønskelig, med mulighet for gjenopprettelse av den operative tilstand uten forsink-elser .

En slik bærbar enhet innbefatter også fordelaktig et integrert motordrevet roterende rengjøringsutstyr så som en børste, som bidrar til oppløsing av fluidet eller forurensningene eller gir en skrubbevirkning når en vaskemiddel-løsning eller et annet rensemiddel skal tilføres, og innbefatter også fordelaktig en kilde eller et reservoar av oppløsnings- eller nøytraliseringsmiddel eller rensefluidum for behandling av det spesielt forekommende fluidumsøl etc, derved at det føres ut på gulvet eller teppet etter behov. En hovedhensikt med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en vakuum-overflaterengjøringsinnretning som kan realiseres i form av en kompakt, lett og bærbar enhet og allikevel på en meget effektiv måte kan ta opp fluider, søl, løsninger eller andre væskeblandinger fra overflatene som skal rengjøres, og på en ekspedit måte kan overføre dem til en samlekammerdel eller lagerbeholder i en enheten, idet det opptatte fluidum etc. der holdes igjen mot ytterligere transport, for senere fjerning.

En annen meget viktig hensikt er å tilveiebringe en slik vakuum-overflaterengjøringsinnretning i form av løsbart for-bundne komponenter, slik at samlekammerdelen eller lagerbeholderen lett kan frilegges eller trekkes ut, slik at derved det oppsamlede væskeinnhold kan tømmes og lagerbeholderen, sammen med andre tilhørende komponenter som danner passasjen eller kanalen som har forbindelse med lagerbeholderen, kan spyles eller renses og settes sammen igjen for fortsatt bruk eller for bortsetting.

En annen viktig hensikt er å tilveiebringe en kombinasjon

av en slik innretning i enheten med et integrert motordrevet roterende rengjøringselement eller en børste som er montert slik at det eller den kan virke mer effektivt sammen med rengjøringsinnretningen når dette måtte være ønskelig.

Nok en vesentlig hensikt er å tilveiebringe en kilde eller et reservoar for et oppløsingsmiddel eller en nøytraliser-ings- eller renseløsning, for inkorporering i en slik enhet i nærheten av det motordrevne roterende rengjøringselement eller børsten, for lett og effektiv avlevering av midlet eller løsningen til den overflate som skal behandles.

Nok en meget vesentlig hensikt er å tilveiebringe en enhet hvor vakuum-overflaterengjøringsinnretningen, det motordrevne rengjøringselement og den utbyttbare kilde eller reservoaret for avlevering av de flytende rengjøringsmidler er anordnet og lagret slik at det oppnås en skikkelig balanse med tilhørende bedre manøvrerbarhet og øking av enhetens bruksegenskap og effektivitet.

Nok en vesentlig hensikt er å tilveiebringe en enhet som har en kraftig og varig konstruktiv utførelse, under utnyttelse av materialer og komponenter som er motstandsdyktige overfor nedbryting eller slitasje og som kan fremstilles og monteres med relativt lave kostnader, samt lett kan repareres eller vedlikeholdes.

Nok en meget vesentlig hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik innretning og tilhørende utstyr i en enhet hvis form eller oppbygning ikke bare gir bedre manøvrerings-evne, effektivitet og universell utnyttelsesmulighet, men også gir enheten et meget attraktivt og særpreget utseende.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en vakuum-overflate-reng jøringsinnretning som angitt i de selvstendige krav, idet ytterligere trekk ved innretningen går frem av de uselv-stendige krav.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er derfor at det tilveiebringes en utstrakt passasje eller kanal for rengjørings-innretningen, i form av suksessive separate seksjoner med egnede innvendige tverrsnittsformer og arrangementer slik at væske eller søl, som trekkes inn med luftstrømmen gjennom innløpsåpningen, først akselereres langs den første seksjon, deretter leveres inn i den andre seksjon, hvor hastigheten synker og hvor væsken eller sølet samles og under påvirkning av tyngdekraften bringes til å gå gjennom toppåpningen i en samlekammerdel eller lagerbeholder som er plassert derunder, idet luftstrømmen som trekkes gjennom den andre seksjon samtidig avledes over toppåpningen og inn i den tredje seksjon gjennom en inngang som er plassert over toppåpningen og i en avstand fra den første seksjon, idet denne tredje seksjon fører til inntaket til viften eller sugeenheten.

Den første seksjon av passasjen eller kanalen er fordelaktig anordnet slik at den skrår i retning oppover i fra innløps-åpningen og til over toppåpningen til samlekammerdelen eller lagerbeholderen, mens den andre seksjon er slik anordnet at den fortsetter i fra den enden av den første seksjon som ligger lengst i fra innløpsåpningen, i en retning nedover og motsatt retningen til den første seksjon, slik at den andre seksjon får forbindelse med og ligger over den nevnte toppåpning, idet vidre den tredje seksjon er slik anordnet at dens inngang vender mot den andre seksjon nær dennes nederste ende og over den nevnte toppåpning og så fortsetter i en retning motsatt retningen til den andre seksjon, hvorved det oppnås en kompakt oppbygging som bidrar til enhetens bærbarhet og manøvrerbarhet.

Den kompakte oppbygging og den ønskede strømlinjeform for oppnåelse av manøvrerbarhet kan bedres ytterligere ved å la den andre seksjon ligge under den første seksjon og nært inntil denne, hvorved utstrekningen og skråstillingen til seksjonene og deres totale utforming kan velges slik at det oppnås en optimalisering av opptak og samling under påvirkning av tyngdekraften, ut i fra egenskapene til den valgte vifte.

Den tredje seksjon kan likeledes være slik anordnet at

den ligger over den andre seksjon og skrår sammen med og flankerer og/eller ligger under den første seksjon, slik at den retning som den avbøyede luftstrøm tar, i hovedsaken vil være den motsatte av den retning som luftstrømmen har i den andre seksjon, idet dette ytterligere bidrar til oppnåel-sen av en kompakt og strømlinjet form med bedret bærbarhet og manøvreringsevne for hele enehten.

Fordelaktig kan den nevnte toppåpning begrenses til det nederste område av den andre seksjon, slik at man derved er sikret at den oppsamlede væske vil påvirkes av veggene i den andre seksjon og under påvirkning av tyngdekraften gå ned i samlekammerdelen eller lagerbeholderen samtidig som påvirkningsmuligheten fra den avdelte luftstrøm minimali-seres, slik at man i' hovedsaken eliminerer enhver medriving fra lagerbeholderen og inn i den tredje seksjon og videre til vifteinnløpet.

Fordelaktig kan det fra den øvre vegg i den andre seksjon,

i seksjonens øvre område, være anordnet en nedoverragende skjerm som danner en beskyttende vegg som strekker seg tvers over den andre seksjon og gir avbøyning og styring av fluidet eller sølet og luftstrømmen, idet luftstrømmen med innhold vil slå mot skjermen og gå fra det nevnte øvre området og ned mot den nedre vegg. Derved vil man på en effektiv måte hindre den tendens som fluidum eller dråper som kommer inn i den andre seksjon, vil ha til å feste seg til den øvre vegg, med tilhørende fare for at fluidet eller dråpene kan tas med av den avbøyde luftstrøm opp gjennom inngangen til den trede seksjon og videre til vifteinnløpet.

En særlig fordelaktig utførelse er en hvor de første tre seksjoner i den utstrakte passasje og den tilhørende samlekammerdel eller lagerbeholder er realisert i form av to adskillbare, sampassende komponenter som i sampasset stilling vil danne den fremre enden av innretningen og innbefatter en ytre komponent eller et skall som er åpent bakover, for derved å gi adgang for og opptak av en indre hul komponent med fullstendig sampassing, idet den ytre komponent eller skallet innbefatter den første seksjon og den indre hule komponent innbefatter den andre seksjon og samlekammerdelen eller lagerbeholderen, hvor hos det ytre skall og den indre hule komponent i sampasset tilstand sammen begrenser den tredje seksjon, idet denne tredje seksjon er åpen mot den bakre adgangsåpning i det ytre skall.

Mer særskilt har det ytre skall, med den første passasjeseksjon, en mot overflaten rettet innløpsåpning for passasjen foran og nederst på en snabellignende måte, og en bakre kantformasjon rundt den bakre adgangsåpning for den indre, hule sampassende komponent, hvilken bakre kantformasjon strekker seg bakover og utenfor den nevnte komponent når denne er fullt innpasset. De ytre og indre komponenter har dimensjoner og åpninger som muliggjør tettende samvirke med dannelse av tre på hverandre følgende, kontinuerlige seksjoner av den utstrakte passasje og den tilordnede samlekammerdel eller lagerbeholder.

Det er et trekk ved oppfinnelsen å ha et hus for den bakre enden av innretningen, hvilket hus opptar og bærer viften i en fremre del og en monteringsanordning for det drevne roterende rengjøringselement eller børsten i den bakre del og mot den ene siden, samt et reservoar og en leveringskanal for et løsemiddel eller en annen oppløsning på den andre siden og i den bakre del, idet dette hus bæres i hovedsaken sentrisk svingbart om en tverrgående akse som innbefatter et par på hver sin side plasserte bærehjul.

Ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig det bakre hus være i form av to sampassende seksjoner, idet den nedre skall-lignende seksjon eller basisdel er åpen i toppen og er omgitt der av en oppragende kantformasjon som er løsgjør-bart sampassbar med en nedadrettet, rundt omkretsen delvis utspart kantformasjon på det øvre skall-lignende deksel, idet dekslet er profilert for dannelse av et utspart område som er åpent oppover og befinner seg sentralt over den nevnte tverraksen, idet her et integrert håndtak er utformet, hvilket håndtak strekker seg sentralt i deks-lets lengderetning.

I sampasset tilstand vil de øvre og nedre skall-lignende seksjoner av det bakre hus danne et navlignende fremspring i retning forover, hvilket fremspring har en front- eller fremre vegg omgitt av en bakover forløpende omkretskant-formasjon som bakover avslutter med en profil og utstrekning svarende til profilen og utstrekningen for innerflaten i den bakre kantformasjon rundt den bakre adgangsåpning i den ytre skallkomponent som inngår i. enhetens frontende.

Den omgivende kantformasjon på fremspringet er beregnet for sampassende glideinnpassing i den nevnte bakre endeformasjon på frontdelen, idet sampassingen bestemmes av en radiell skulderformasjon. Overlappingen begrenses ved at den nevnte skulderformasjon går mot den nevnte kantformasjon. Herunder sørges det for at det blir igjen tilstrekkelig plass eller avstand mellom fremspringets frontvegg og bakveggen i den fullt innsatte indre hule del i frontenden, slik at det dannes en luftstrømpassasj e som-går fra -den tredje -passasjeseksjon. Fremspringets frontvegg har en åpning som er hovedsakelig sentralt plassert og går til viftens innløp.

På denne måten tilveiebringes det forbindelse mellom den tredje passasjeseksjon og viftens innløp, idet denne luft-strømpassasje danner den utstrakte passasjes fjerde seksjon.

En egnet fjærpåkjent låsemekanisme og avstandsplasserte knaster og åpninger i tilknytning til fremspringet og den bakre kantformasjon på enhetens fremre ende, gir mulighet for løsbar sammenholding av fremre og bakre ende, idet herunder den fremre ende bæres av den bakre ende slik at således innretningens fremre ende eller del med innsug-ningsåpningen rager fritt ut i fra den bakre ende og sammen med denne kan svinge om hjulaksen, samtidig som de to deler lett kan skilles fra hverandre slik at man kan komme til innholdet i opptakskammerdelen eller lagertanken, for tømming av denne. Den for innsetting i det fremre skall beregnede hule fremre komponent har en egnet tømmeåpning i sin bakre vegg. Denne åpning er vanligvis lukket med en plugg.

Fordelaktig er det i det bakre hus, i dettes bakre sidedel, anordnet en monteringsanordning for det motordrevne roterende rengjøringselement eller børsten, idet børsten er slik plassert at den rager ned under huset og delvis utover det hosliggende nedre bakre hjørnet i huset, slik at man med børsten kan komme til i hjørner og lignende. På den andre siden er det plassert en leveringskanal eller lignende for et løsningsmiddel, idet leveringskanalen er rettet bakover til utløpet. En slik leveringskanal står i den andre enden i forbindelse med bunndelen av en utsparing eller et opptak i den bakre enden av det øvre skall-lignende deksel, idet dette opptak er åpent oppover og er beregnet for glideinnpassing og bæring av en løs beholder eller lignende som inneholder et løsningsmiddel eller en annen oppløsning, idet utstyret her innbefatter en integrert fluidumleverings-ventil med en ny betjeningsmekanisme plassert på huset,, for påvirkning av ventilen for avlevering av løsningsmiddel etter behov.

Med oppfinnelsen er det således tilveiebragt en innretning som, som følge av plasseringen av de enkelte komponenter, har en god utbalansering slik at man kan ta tak i innretningen i håndtaket og bære den i balansert tilstand, idet enehten således blir lett manipulerbar og manøvrerbar.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser to foretrukne utførelseseksempler av oppfinnelsen.

På tegningene viser:

fig. 1 et perspektivriss av en foretrukketn utførelsesform av en rengjøringsinnretning,

fig. 2 viser et perspektivriss av innretningen i fig. 1 sett nedenfra og bakfra,

fig. 3 viser et eksplosjonsriss av innretningen i fig. 1. idet risset viser de ulike komponenter tatt fra hverandre, men innrettet i forhold til hverandre for derved å vise

hvordan komponentene i sammensatt tilstand vil gi de ønskede tre separate seksjoner av den utstrakte luftstrømpassasje med tilhørende opptakskammerdel eller lagertank,

fig. 4 viser et snitt gjennom frontenden samt den del av huset hvor viften er plassert, stort sett etter linjen 4-4

i fig. 3,

fig. 5 viser et perspektivriss av viftehjulet i innretningen i fig. 1-4, sett fra venstre ovenfra og bakfra,

fig. 6 viser et perspektivriss av viftehuset for viftehjulet i-figt 5.7

fig. 7 viser et vertikalsnitt gjennom en utførelsesform av

en monteringsanordning for den motordrevne roterende børste, med en ny sjaltemekanisme for selektiv betjening av børsten, idet snittet i hovedsaken er tatt etter linjen 7-7 i fig. 2,

fig. 8 viser et toppriss av den motordrevne børstekomponent i innretningen i fig. 1, med bæredelen i horisontalsnitt, etter linjen 8-8 i fig. 7,

fig. 9 viser et snitt etter linjen 9-9 i fig. 7 og viser spesielt komponentene for selektiv forbindelse av børste-spindlen og motorakselen,

fig. 10 viser et oppriss av de deler som er vist i fig. 9,

fig. 11 viser et utsnitt etter linjen 11-11 i fig. 9, og viser en lager- og holdeplate som benyttes,

fig. 12 viser et snitt etter linjen 12-12 i fig. 7 og viser utformingen av et nedre kamelement som benyttes for kobling av børstespindel og motoraksel,

fig. 13 viser et perspektivriss av de operative komponenter i den koblingsmekanisme i fig. 7 som tjener til å koble børstespindlen sammen med motorakslen,

fig. 14 viser et vertikalsnitt etter linjen 13-13 i fig. 1 og viser utformingen og plasseringen av reservoaret med til-hørende ventilmekanisme,

fig. 15 viser et utsnitt etter linjen 15-15 i fig. 14, og viser den svingbare opplagring for en komponent i ventil-mekanismen,

fig. 16 viser et utsnitt av reservoaret og viser spesielt hvordan utleveringsventilen er forskjøvet slik at den er åpnet, til forskjell fra hva som er vist i fig. 14,

fig. 17 viser et lengdesnitt gjennom en annen foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen, idet denne andre utførelses-form har i hovedsaken samme utvendige form som den første utførelsesform,

fig. 18 viser et forstørret snitt gjennom den bakre endedel i fig. 17 og viser en annen utførelse av opplagringen av den motordrevne roterende børste,

fig. 19 viser et riss nedenfra av den andre utførelsesform i fig. 17,

fig. 20 viser et delvis gjennomskåret eksplosjonsriss av den fremre del av den andre utførelsesform,

fig. 21 viser et riss bakfra av den fremre indre hule komponent, som er vist i perspektivriss i fig. 20,

fig. 22 viser et snitt gjennom en modifisert beholder eller patron for rengjøringsvæske eller lignende, i en utførelse som er noe modifisert relativt den i fig. 17-21 viste,

fig. 23 viser et utsnitt som i fig. 22, med ventilen i åpen stilling eller utleveringsstilling, og

fig. 24 viser et koblingsskjema for bruk i innretningen ifølge oppfinnelsen.

Den i fig. 1-3 viste innretning ifølge oppfinnelsen er generelt betegnet med 10 og består i hovedsaken av en fremre endedel 12 og en bakre endedel 14.

Den fremre endedel 12 består av to adskillbare, sampassede komponenter, nemlig en ytre skall-lignende komponent eller et-hus - 16_og en_indre _hul del- 18 . - Begge disse-- komponenter er fortrinnsvis utført i et egnet gjennomsiktig plastmateriale så som styren grade SAN H, et materiale som fremstilles av Monsanto.

Den fremre indre hule del 18 er profilert slik at den passer inn i hulningen 21 i skallet 16, dvs. kan gå inn i skallets bakre adgangsåpning 19, slik det er vist i fig. 3. Derved dannes det, som vist i fig. 4, en utstrakt og avbøyet indre passasje som er indikert med pilene 20 i fig. 3 og 4. Denne passasje har en innløpsåpning 25 i den fremre enden, beregnet for opptaging av fluider eller søl. Passasjen har et utløp 27 i den andre enden, hvor luft kan gå ut, fri for fluider eller dråper. Passasjen har forbindelse med en opptakskammerdel eller lagertank 22 som befinner seg inne i den hule del 18. Denne forbindelsen er gjennom en tverrgående, avlang åpning 24 og pilen 26 indikerer hvordan fluidum eller søl som tas opp gjennom innløpsåpningen 25, vil gå inn i tanken 22 og samles der for senere fjerning.

Den bakre endedel 14 innbefatter et hus som er satt sammen av to sampassede deler, nemlig en nedre skall-lignende komponent eller basisdel 28 og en øvre skall-lignende komponent eller dekseldel 30. Disse deler er utført av et egnet opakt plastmateriale, så som polystyren, og delene er sampasset langs en horisontal skjøtlinje 32.

Sammenføyningen her skjer ved at basisdelen 28 og dekseldelen 30 har sampassende kantformasjoner 34,36. Videre har dekseldelen 30 en utover forskjøvet flensformasjon 38 som strekker seg med overlapning ned langs den øvre kantformasjon 34 på basisdelen 28. Denne flens strekker seg delvis rundt omkretsen, slik det går frem av fig. 1-3.

Delene 30 og 28 er utformet for opptak og bæring og fast-gjøring av en egnet sentrifugalvifte 30 i det fremre parti. Denne vifte tjener til å trekke luft i fra passasjen 20 gjennom utløpet 27. Videre er det, slik det er vist i snitt i fig. 7, anordnet en egnet lageranordning i den bakre del av huset 28,30. Denne lageranordning tjener til bæring av en roterende børste 44. Børsten 44 er plassert som vist i et hjørneparti og rager utover dette hjørnet. Videre er det anordnet en elektromotor 46 i huset. Denne motor ligger mellom viften og børsteopplagringen. Motoren har en aksel 48 som går ut i fra begge motorender og foran 52 er tilknyttet viftehjulet 50, mens den bak er tilknyttet en koblingsmekanisme 54 for selektiv drivpåvirking av børsten 44. Koblingsmekanismen 54 er vist mer detaljert i fig.

9-12 og styres ved hjelp av en sjalteanordning 56, se særskilt fig. 13.

Dekslet 30 er i sin bakre del utformet med en utsparing eller brønn 58 som er åpen i toppen og tjener til innsetting av en tilsvarende sylinderformet beholder eller flaske, patron 60 eller lignende som inneholder et løs-ningsmiddel, en nøytraliserende rengjøringsvæske, et vaskemiddel eller en annen oppløsning. Det skal her vises til fig. 14-16 hvorav det fremgår at beholderen 60 har en nedragende ventilanordning 62 som kan påvirkes ved.hjelp av en betjeningsmekanisme 64. Denne betjeningsmekanisme vil bli beskrevet nærmere senere.

Dekslet 30 og basisdelen eller bunnen 28 er ved den fremre enden slik utformet at det når disse to deler er satt sammen, dannes et fremspring 66. Dette fremspring har øvre og nedre omkrets-veggpartier 67a,67b som er tilpasset utformingen og dimensjoneringen av en innerflate 68 i den bakre kantformasjon 69 rundt den fremre endedels 16 bakre åpning 19,

I den sammensatte tilstand vil veggpartiene 67a,67b kunne føres inn med glidende og tettende sampassing mot den omgivende innerflate 68, se fig. 1 og 2 og særlig fig. 4,

idet den bakre kantformasjon 69 vil legge seg an mot en radiell skulderformasjon 71a,71b som er utformet i de sampassede deksel- og basisdeler 30,28.

For løsgjørbar sammenholding av frontenden 12 og den bakre ende 14, benyttes en egnet fjærpåkjent låsemekanisme 70. Denne låsemekanisme 70 innbefatter en låsebolt 72 som vanligvis rager frem under fjærpåvirkning (fjæren er ikke vist), idet bolten går gjennom en åpning 74 i det øvre parti 76

av veggdelen 67a og er beregnet for inngrep i en tilsvarende låseåpning 78 som er utformet i det øvre parti 79 i den bakre kantformasjon 69.

Låsebolten 72 kan skyves nedover og ut av åpningen 78 ved

å trykke på et betjeningselement 80 som likeledes rager opp over veggpartiet 72 på dekslet 30. Nærmere detaljer ved låsen er forøvrig ikke vist, da det her dreier seg om velkjent teknikk.

I det nedre parti 83 av den bakre kantformasjon 69 på den fremre del 16, er det uttatt et par innbyrdes avstandsplasserte åpninger 84,86, slik det best er vist fig. 2 og 4. Disse åpninger er beregnet for opptak av et par i tilsvarende avstander og med tilsvarende dimensjoner ut-førte fremspring 88,90 som rager ned i fra partiet 91 i den nedre veggdel 67b på basisdelen 28.

Når delene skal settes sammen, bringes først åpningene 84,86 til dekning med fremspringene 88,90, idet det store fremspringet 66 bringes inn i åpningen 19. Under utførelse av en svingebevegelse kan så den øvre åpning 78 bringes til dekning med den nedtrykkede, fjærbelastede låsebolt 72. Låsebolten 72 vil når den frigjøres, gå inn i åpningen 78. Nå vil den fremre ende 12 og den bakre ende 14 være sammen-koblet, idet den fremre ende 12 bæres av fremspringet 66

på den bakre del 14. Den fremre ende eller del 12 rager altså fritt ut fra den bakre del 14. Når delene 12,14 er satt sammen på denne måten, vil, slik det går frem av fig. 4, de fremre veggdeler 94,96, som danner endebegrens-ningen av fremspringet 66, befinne seg i en avstand i fra den bakre endevegg 98 på den hule del 18, og har tilsvarende avstand fra det øvre veggparti 99 som tilhører den fremre endedel eller fremre hus 16. Denne avstand mellom veggene bestemmes av anslaget mot skulderne 71a,71b og det dannes her et rom eller vertikal passasje 100.

Den fremre del 12 kan løsgjøres fra den bakre del 14 ved

helt enkelt å trykke ned elementet 80. Derved trekkes låsebolten 72 ut fra samvirket med åpningen 78 og man kan nå svinge delene fra hverandre, slik at fremspringene 88,90

går ut av samvirket med åpningene 84,86.

Den fremre skalldel 16 har en bunnvegg 102 som strekker seg hovedsakelig horisontalt. Bunnveggen har en omtrentelig rektangulær omkretsform og smalner litt av forover i området 103. Videre består" skalldelen 16 av sidevegger 104,106.

Hver av disse har en omtrentelig rettvinklet trekantform,

med rette vinkel plassert i den bakre enden. Videre innbefatter skalldelen oppover og bakover skrånende fremre veggpartier 108,110. Disse veggpartier har i hovedsaken fir-kantform som vist og går over i hverandre ved 111.

De nevnte vegger 102,104,106,108 og 110 er forbundet med hverandre eller avtettet mot hverandre der hvor de støter sammen og bakerst danner de sammen den foran nevnte bakre kantformasjon 69 som omgir den bakre adgangsåpning 19.

Under veggpartiene 108,110 er det i innbyrdes avstand fra hverandre og fra veggpartienes sidekanter anordnet par av like, avlange, nedre sideveggsegmenter 112,114, hhv. avlange øvre sideveggsegmenter 116,118. Sideveggsegmentene 112,114 konvergerer oppover og går over i sideveggsegmentene 116,118. Langs de nedre kantene til sideveggsegmentene er det et respektivt nedre og øvre skråttstilt veggsegment 120,122 som strekker seg i hovedsaken parallelt med de overliggende skrå veggpartier 108,110.

Nederst vil veggpartiet 108, veggsegmentet 120 og sideveggsegmentene 112,114 sammen danne en tverrgående, smal innløps-åpning 25 som har en slags snabelform, som vist ved 126 i fig. 1-4 og befinner seg foran og under bunnveggpartiets 102 avsmalnende ende 103.

Den oppover og bakoverskrånende passasjedel 128 går fra inn-løpsåpningen 25 og fortsetter videre som en oppoverrettet

og bakoverrettet skrå passasjedel 130. Passasjedelen 130

har et i hovedsaken jevnt tverrsnitt og det dannes således et slags strupeparti ved 132, i overgangen mellom passasjedelen 128 og 130.

Passasjedelene 128,130 utgjør en første seksjon av den utstrakte, avbøyde passasje og strekker seg fra innløpet 25 og til et høyere område, slik det er antydet med pilene i fig. 3 og 4, som er representative for en luftstrøm som tilveiebringes av sentrifugalviften 40, idet denne viften gjennom utløpet 27 står i forbindelse med passasjen.

En nedovergående øvre veggdel 99 fra det øvre parti 79 av

den bakre kant 69 på skallet 16 danner en avslutning av passasjeseksjonens 130 øvre ende.

Mellom den nedre kant av veggdelen 99 og sideveggdelene 116, 118 er det anordnet et i hovedsaken horisontalt veggsegment 134 med en åpning 136.

Veggsegmentet 134 er i omkretsområdet 140 til åpningen 136 forsynt med en egnet komprimerbar pakning 142. Denne pakning ligger an mot omkretsområdet 144 til en åpning 146 i en i hovedsaken horisontal veggdel 148 på det fremre hus 18.

Alternativt kan veggdelen 134 skrå oppover og danne en forlengelse av den øvre veggdel 122. På samme måte kunne da veggen 148 skrå oppover, idet fortsatt de to veggdeler 134, 148 har innbyrdes fluktende åpninger som er avtettet relativt hverandre.

En luftstrøm som trekkes inn gjennom åpningen 25 og gjennom passasjedelene 128,130, vil gå gjennom åpningene 136,146

og inn i den andre passasjeseksjon eller gren 147 av den avbøyde passasje 20. Dette bidrar til å omstyre luften i motsatt retning.

Veggen 99 vil virke som en første skjerm som vil styre luftstrømmen ned gjennom åpningene 136,146 og over i den andre passasjeseksjon 147.

Huset 18 har i tillegg til veggdelen 148 og den bakre vegg 98 en bunnvegg 150. Denne bunnvegg går i hovedsaken horisontalt og har en rektangulær omkretsform, med en inn-snevring i retning forover i tilpasning til omkretsen av bunnveggen 102 i skallet 16. Videre har huset sidevegger 152,154 utformet i hovedsaken i samsvar med omkretsformen til veggene 104,106 i skallet 16. Videre innbefatter huset skrå fremre veggpartier 158,160, som også i hovedsaken er tilpasset de fremre veggpartier 108 og 110 på skallet 16.

Veggene i huset 18 er forbundet med hverandre langs kantene og det hele er utformet slik at den ytre form i hovedsaken vil passe inn i den hulning eller det rom 21 som skallet 16 danner, for opptak av huset 18 inne i skallet 16.

Huset 18 har videre en innvendig vegg 162 som strekker seg tvers og mellom sideveggene 152,154. Veggen 162 går ut i fra bakveggen 98 langs en horisontal linje 164, omtrent midt på høyden til veggen 98. Veggen 162 skrår forover og nedover og går helt foran over i en brattere leppe 166. Denne leppen 166 utgjør en del av en innsnevret toppåpning 24 i opptaks- eller lagerbeholderen 22.

En motstående leppe 168 rager ut i fra overgangsområdet mellom de fremre veggdeler 158 og 160 i huset 18. Denne leppe 168 skrår motsatt leppen 166 og går i hovedsaken i rett vinkel på den skrå fremre veggdel 160. Leppen 168 strekker seg på tvers mellom sideveggene 152 og 154 og danner en annen del av den nevnte innsnevrede toppåpning 24.

Avstanden mellom leppene 166 og 168 og mellom veggene 152, 154 bestemmer størrelsen av den tverrgående, relativt smale eller innsnevrede åpning 24, som altså tjener som toppåpning eller inngang til lagerbeholderen 22. Beholderen 22 strekker seg både foran og bak åpningen 24 og fluidum eller søl som opptas i beholderen 22, vil derfor fordeles, med tilhørende lettelse av hele enhetens manøvrerbarhet.

Den skrå vegg 162 og leppene 166 og 168 tjener til helt å skille passasjeseksjonen 147 fra lagerbeholderen 22. Den luftstrøm som går i den andre passasjeseksjon 147 og skal avbøyes inn i den tredje passasjeseksjon, vil således hindres i å slå direkte mot overflaten til innholdet i lagerbeholderen 22. Slik luftanslag ville kunne resultere i at fluidum tas med fra lagerbeholderen og inn i den tredje passasjeseksjon og videre til utløpet 27 og viften 40. Den øvre skrå veggdel 160 i huset 18 er forsynt med et par innbyrdes avstandsplasserte åpninger 174,176, som best vist i fig. 3.

Disse åpninger 174,176 ligger på hver sin side av passasjedelen 130 i den første passasjeseksjon og tjener som inngangs-åpninger til den tredje passasjeseksjon som dannes av de to kanalene 178 og 180 på hver sin side av den første passasjedel 130.

Den tredje passasjeseksjon i utførelseseksemplet begrenses

av de deler av den skrå øvre vegg 110 på skallet 16 som befinenr seg på hver sin side av den første passasjedel 30, de øvrige veggdeler av sideveggene 104,106 i skallet 16, sideveggene 116,118 i passasjedelen 130 og de deler av husets 18 øvre vegg 160 som befinner seg på hver sin side av passasjedelen 130. Denne tredje seksjon munner ut øverst ved 182 og 184 og er altså forbindelse med den vertikale passasje eller det vertikale rom 100 som utgjør den utstrakte passasjes 20 fjerde seksjon.

I den andre passasjeseksjon 147 er det anordnet en nedragende skjerm 186 i fra den øvre skrå vegg 160. Denne skjerm 186 ligger like foran åpningen 146 og strekker seg tvers over passasjeseksjonen, mellom sideveggene 152,154.

Skjermen 186 tjener som omstyringsorgan for fluidum og

dråper og luftstrømmen som kommer ned ovenfra og avbøyes inn i den andre passasjeseksjon 147. Skjermen vil hindre at fluidum eller dråper, som er tatt med av luftstrømmen, hefter seg i vesentlig grad til undersiden av den skrå

vegg 160.

Anordningen og tverrutstrekningen av leppen 168 ved åpningene 174,176 bidrar til å tilveiebringe en drenerings-flate ned i lagerbeholderen 22 og tjener også til en avbøying av luftstrømmen oppover mot åpningene 174,176,

mens medførte dråper eller fluidum bringes til å falle ned

i beholderen 22.

Glidepasningen mellom veggpartiene 67a,67b på fremspringet

66 og innerflaten 68 ved den bakre kant 69 på det fremre hus 16 kan bedres ved å anordne en egnet pakning mellom dem, hvorved man i hovedsaken eliminerer enhver fare for inn-trekking av luft fra atmosfæren gjennom denne skjøt og inn i den fjerde passasjeseksjon 100. Slik falsk luft vil i sterk grad kunne ødelegge innretningens bruksnytte.

Av fig. 3 og 4 tør det gå frem at dimensjonene og utform-ingene av de respektive passasjeseksjoner samt av lagerbeholderen 22 er slik at deres respektive tverrsnitt endrer seg på følgende måte: strømningstverrsnittet konvergerer fra innløpsåpningen 25 mot strupestedet 132, derfra er strøm-ningstverrsnittet i hovedsaken konstant frem til åpningen 136, øker så i fra åpningen 136 til området under skjermen 186 og konvergerer så igjen i retning forover og nedover mot toppåpningen 24. Deretter er tverrsnittet i hovedsaken konstant i fra åpningene 174,176, dvs. i den tredje seksjon bakover til åpningene 182,184. Fra åpningene 182,184 foreligger det et i .hovedsaken utvidet tverrsnitt mot ut-løpet 27.

Variasjoner med hensyn til lengde og tverrsnitt kan tenkes uten at man derved gir avkall på et hovedtrekk ved kon-septet, nemlig den utstrakte, avbøyede passasje 20.

Basisdelen 28 for den bakre endedel 14 er utformet med side-utsparinger 200,202 med delsylindrisk form og beregnet for opptak av et respektivt hjul 204,206.

I hjulene 204,206 følger konturen til utsparingene 200,202 og er dreibart montert på egnede aksler som er forankret i utsparingenes indre vegger. Hjulaksene flukter og er plassert i en slik høyde at børsten 44 vil få klaring mot underlaget, slik at man unngår bremsinger eller hindringer når innretningen 10 beveges på et underlag for opptaging av

fluidum gjennom den fremre innløpsåpning 25.

Når innretningen 10 brukes med børsten 44, vil tilsvarende den snabellignende forlengelse 126 være litt løftet slik at åpningen 25 går klar av underlaget. Dette kan man oppnå ved å trykke ned mot den bakre enden 14 i området ved børst-en 44, slik at børsten altså går mot underlaget, idet innretningen herunder svinges om hjulaksene. På denne måten oppnår man bedre kontakt og mer effektiv rengjøring.

Bredden til hjulene 204,206 velges slik at den svarer til dybden av utsparingene 200,202 i aksialretningen, slik at hjulene således vil enten flukte med sideveggene i den bakre basisdel 28 eller være trukket litt innenfor disse. Derved oppnås en strømlinjeform for innretningen og en liten bredde av denne, slik at innretningen lettere kan brukes effektivt på trange steder, f.eks. mellom møbler.

Sentrifugalviften 40 er som nevnt montert foran i basisdelen 28 og er slik plassert at viftehjulets 50 rotasjonsakse, som bestemmes av motorakselen 48, er forskjøvet mot den ene siden, men i hovedsaken går parallelt med basisdelens 28 senterakse, i tilpassingen til opplagringen 54 for den roterende børste 44.

Huset 208 for sentrifugalviften 40 innbefatter en sentral innløpsåpning 210 for viftehjul-kammeret 212 og i flukt med en gjennomhullet plate 214 som er løsgjørbart montert i plan med veggpartiene 94,96. Åpningene 216 i platen 214 danner et utløp 27 for passasjeseksjonen 20 og har et areal tilstrekkelig til å gi en virkningsfull strømningsforbind-else mellom innløpsåpningen 25 og kammeret 212.

Viftehjulet 50 i sentrifugalviften 40 er bygget opp med

en skivelignende bakvegg-del 220 og tilhørende vinger 222, idet vingene langs sine fremre kanter 224 er holdt sammen ved hjelp av en konisk ring 226. Vingene 222 vil

ved rotasjon av viftehjulet 50 trekke inn luft gjennom inn-løpsåpningen 210 i kammeret 212. Kammeret 212 begrenses av viftehuset 208 og en skjerm 228 som er plassert i en avstand fra viftehjulet og strekker seg et stykke bakover. Luften leveres til omkretsåpninger 230 i skjermen 228. Åpningene er jevnt fordelt over omkretsen og fører til flere innover spiralformede kanaler 232 på den siden av skjermen 228 som vender fra kammeret 212. Disse kanaler 232 dannes av flere krummede skovler 234 som rager ut fra innsiden av viftehuset 208 og fra baksiden av skjermen 228.

Viftekammeret 236 begrenses av de omgivende sampassende veggdeler av basisen 28 og dekslet 30 og innbefatter forover sampassende veggdeler 67a,67b og veggdeler 94,96 tilhørende fremspringet 66. Bak viftehuset 208 er det en skillevegg som er satt sammen av innoverrettede og sampassede øvre og nedre veggsegmenter 238,240.

Såvel skjerm 228 som skilleveggsegmentet 240 er forsynt med åpninger 242 og 244 hvorigjennom motorakselen 48 går. Åpningen 244 har en egnet pakning 246 for avtetting av denne åpning slik at luft ikke kan gå ut fra viftekammeret 36

her, og inn i motorkammeret 248.

Viftekammerets 236 omgivende vegg er forsynt med flere avlange og avstandsplasserte åpninger 249 som er slik plassert og foreligger i et slikt antall at den luft som leveres av viften 40, kan gå ut til omgivelsene.

Motorkammeret 248 for motoren 46, hvilken motor er plassert omtrent sentralt i basisen 28 og fiksert der i hovedsaken mellom hjulutsparingene 200,202, er likeledes forsynt med flere avlange utløps- og innløpsåpninger 250,252, foran og bak hjulutsparingene 200,202.

En egnet vifte (ikke vist) er montert i motorhuset 46.

Denne viften drives av motorakselen 48 og dens inntak og utløp er slik plassert at atmosfæreluft trekkes inn gjennom bakre åpninger 252 og går ut gjennom de fremre åpninger 250. Derved oppnås en nødvendig kjøling av elektromotoren 46, på i og for seg kjent måte.

Ved at kjøleluften går ut gjennom de fremre åpninger 250, foran hjulutsparingene 200,202, vil den utgående kjøleluft og den luft som kommer fra viftekammeret 236 gå ut i nærheten av hverandre, slik at man derved er sikret at sugeluften ikke går direkte inn i motorkammeret 248, idet kjøleluften jo trekkes inn gjennom de lengre bak anordnede åpninger 252.

Børsteelementet 44 er som vist i fig. 1, 2 og 3 slik plassert at det rager delvis ned under det bakre hjørne 256 av basisen 28, slik at derved børstebusten 258 lett kan komme inn i hjør-ner eller få kontakt med kanter av gulvet eller tepper nær listverk, møbler o.l.

Opplagringen 42 for børsteelementet 44 bæres av en vertikal aksel 260 som er plassert til siden for innretningens lengdeakse slik at således motoren 46 og tilhørende motoraksel 48 med sentrifugalviften 40 også er forskjøvet litt, idet man derved forenkler drivforbindelsen mellom akslene 48 og den vertikale aksel 260.

Opplagringen 42, se fig. 7, innbefatter et støpt basisele-ment 262 med en i ett utformet nedragende sentral rørformet forlengelse 264 som tjener som bærer for et indre hylseelement 266. Hylseelementet omgir og bærer akselen 260

med glidepasning og holder akslen i vertikalstillingen.

Basisdelen 28 er i området ved hjørnet 256 slik utformet på undersiden ved 268 at det her dannes en utsparing for plassering av en børstebærer 270. Denne børstebærer 270 er løs-gjørbart festet til den nedre enden av akselen 260. Dette skjer ved hjelp av en konisk plugg 272.

Pluggen 272 er av et egnet plastmateriale, eksempelvis et polyetylen, og har rundt omkretsen avstandsplasserte, i hovedsaken i lengderetningen forløpende, radielle fremspring 274 samt flere rundt omkretsen avstandsplasserte fremspring 276 .

Bæreren 270 har en sentral åpning 278 som er gitt en slik konisk form og forsynt med spor 280 for sampassing med pluggen 272 og dens radielle fremspring 274, slik at det her kan oppnås en presspasning.

Bæreren 270 har i sin åpning 278 flere utsparinger 282 beregnet for opptak av fremspringene 276 ved riktig orientering av pluggens 272 fremspring 274 i sporene 280.

Bæreren 270 kan tas løs fra pluggen 272 ved hjelp av et stangelement 283 som er montert i sentral boring 284 i akslen 260. Dette stangelement strekker seg oppover i akslen og vil ved en forskyvning i retning nedover gå mot den sentrale nedre veggdel 285 i bæreren 270 og frigjøre denne fra pluggen 272.

Stangens 283 øvre bæreanordning skal beskrives i forbindelse med sjalteinnretningen 56.

Den sentrale rørformede forlengelse 264 av basiselementet 262 og det indre hylseelement 266 er beregnet til sampassing i en setedel 286, plassert sentralt i børsteutsparingen 268. Hylseelementet 266 har en radiell flens 281 som ligger an mot basiselementet 262 og er skrudd fast til dette ved hjelp av skruer 288.

Basiselementet 262 og basisdelen 28 er på lignende måte sammenfestet ved hjelp av mutterskruer 287 slik at således forlengelsen 264 sitter fast i setedelen 28.

Hylseelementet 266 strekker seg opp over flensen 281 og danner en sylindrisk lagerflate for et tannhjulelement 292 . Tannhjulelementet 292 har et nav 294 som er dreibart montert på hylseelementet 266 og ligger an mot oversiden av flensen 281.

Tannhjulelementet 292 har tenner 296 rundt omkretsen. Med disse tennene er tannhjulselementet i inngrep med en snekke 298 på en aksel 300 som er opplagret i lagret 302 og 304 i basiselementet 262.

På basiselementet 262 er det ved hjelp av skruer 308, se fig. 9 og 11, festet en omgivende, i hovedsaken rørformet bærestruktur 306.

Snekkeakslen 300 er permanent koblet til motorakslen 48 ved 309, slik at når motoren 46 går, og viften 40 løper, vil tannhjulet 292 drives.

Tannhjulet 292 har et par diametralt motliggende, oppad åpne utsparinger 310 og 312 utformet for opptak av tilsvarende diametralt motliggende klør 314,316 som strekker seg ned i fra et aksialt forskyvbart koblingselement 318.

Koblingselementet 318 har en sentral åpning slik at det kan gli på akslen 260, idet koblingselementet er rotasjonslåst ved 320. Når klørne 314,316 går ned i utsparingene 310,312

i tannhjulet 292, ved en forskyvning nedover av koblingselementet 318, under påvirkning av en overliggende lager-bærer 321, vil således akslen 260 gis en rotasjonsbevegelse.

Koblingselementet 318 og lagerbæreren 321 presses normalt oppover slik at derved klørne 314,316 ikke har inngrep med utsparingene 310,312 i tannhjulet 292. Koblingselementet og lagerbæreren presses oppover av et skrueviklet fjærelement 322 som ligger rundt akslen 260 og spenner mellom et ringformet bæreelement 317 på den øvre enden av lagerhylse-elementet 266 og en nedad åpen ringutsparing 326 i koblingselementet 318.

Som best vist i fig. 7, tjener fjæren 322 også til å presse koblingselementet 318 slik at det hele tiden ligger i en lagerutsparing 327 i lagerbæreren 321, som gir støtte for koblingselementet 318 ovenfor, med mulighet for relativ rotasjon mellom koblingselementet og lagerbæreren.

Det er bare når koblingselementet 318 presses nedover mot kraften til fjæren 322, slik at klørne 314,316 går inn i tann-hjulutsparingene 310,312, at akslen 260 gis en rotasjonsbevegelse.

Lagerbæreren 321 er på sin overside, se fig. 12, forsynt med tre rundt omkretsen jevnt fordelte kamfølgere 328.

Lagerbæreren 321 er opplagret for forskyvning i akslens 260 lengderetning inne i et omgivende hus 306, men hindres i å rotere derved at radielle fremspring 325 går i det vertikale avsnitt 323 i huset 306, slik at altså lagerbæreren kan styres aksialt under en bevegelse som påtrykkes den ved hjelp av det overliggende kamelement 330.

Dette kamelement 330 er dreibart montert i huset 306 om en akse samsvarende med aksen til akslen 260 og har tre rundt omkretsen jevnt fordelte, nedragende kamfremspring 331.

Disse kamfremspringene 331 er beregnet for samvirke med kam-følgerne 328 ved rotasjon av elementet 330. Derved trykkes lagerbæreren 321 nedover sammen med det tilhørende koblings, element 318. Klørne-314,316 går da inn i tannhjulsutspar-ingene 310,312 og akslen 260 og derved børsten 44 påtrykkes da en rotasjonsbevegelse.

Kamelementet 330 har en sentral åpning for stangen 283 og er utformet med et boss 335 som virker som et avstandselement mot en del 332, slik at det mellom denne delen og kamelementet blir pass til en lagerplate 339 og toppveggen 337. Den nevnte del 332 er ved hjelp av skruer 333 festet til kamelementet 330. Skruene 333 går som vist gjennom bosset 335. Delen 332 har den viste avtrappede form og består således av et øvre avsnitt 336, et mellomavsnitt 334 og et skivelignende nedre avsnitt. Stangen 233 går som vist opp gjennom denne delen 332.

Det øvre avsnitt 336 er påsatt et knapplignende element 338 utformet med et sentralt nedragende rørformet avsnitt 340 som er tredd på avsnittet 336, idet komponentene er låst med hensyn til rotasjonsbevegelse, slik at man således kan dreie delen 332 og dermed også kamelementet 330 ved å dreiepåvirke det knapplignende element 338. På denne måten kan man bringe klørne 314,316 ut og inn av inngrep med utsparingene 310,312 i tannhjulet 292.

Det knapplignende element 338 har en sentral åpning 344 og bærer en innsats 346 med glidetilpasning. Denne innsatsen 346 tjener til vertikal forskyvning av stangen 283, hvis øvre ende er fastgjort inne i innsatsen 346.

En fjær 348 ligger i innsatsens rom 350 og ligger an mot enden til avsnittet 336 på delen 332. Fjæren presser derfor innsatsen 346 og tilhørende stang 283 oppover.

Det knapplignende element 338 er forsynt med diametralt motliggende og langsgående spor 354,356 hvori fremspring 358, 360 på innsatsen 346 har inngrep. Når innsatsen 346 trykkes ned mot kraften til fjæren 348, vil■innsatsen og dermed stangen 283, med styring i sporene 354 og 356, gå nedover, slik at stangens 283'nedre ende får kontakt med veggdelen 285 i børstebæreren 270. Derved skyves børstebæreren nedover og frigjøres fra pluggen 272.

Det knapplignende element 383 og innsatsen 346 går gjennom en åpning 363 i dekslet 30 og dekslet 30 er utformet slik at det der dannes en nedoverrettet kant 364 hvorimot en flens 366 på elementet 338 ligger an under påvirkning av fjæren 348.

Huset 306 har et fremspring 368 som går radielt ut øverst

og tjener som bærer for en elektrisk bryter 370 for elektromotoren 46.

Bryteren 370 innbefatter et fjærpåvirket bryterelement 372 som kan påvirkes av en kam 374 på delen 332 når denne dreier seg, se fig. 13. Delens 332 dreiebevegelse ved hjelp av elementet 338 begrenses av en ikke-vist innvendig stopper, innbefattende et fremspring opp fra toppveggen' 337 og beregnet for samvirke med et buespor i delen 332. Når således delen 332 dreies, vil fremspringet få kontakt med den ene enden av buesporet, hvorved en ytterligere dreiebevegelse hindres.

Omvendt vil fremspringet gå til anlegg mot den andre enden

av buesporet og begrense dreiebevegelsen i den andre retningen .

En bladfjær 380 er festet til huset 306 og ligger an mot omkretsen til delen 332. Denne bladfjær går inn i rundt omkretsen avstandsplasserte utsparinger 386, 388 og 390.

Den første utsparing 386 tilsvarer den ene grensestillingen til delen 332, i hvilken kammen 374 har forskjøvet bryterelementet 372 i bryteren 370 for start av motoren 46.

I denne stilling 386 vil klørne 314,316 på koblingselementet 318 være ute av inngrep med tannutsparingene 310,313, idet fjæren 322 holder klørne presset opp. Akslen 260 og børsten 44 roterer derfor ikke.

I den andre stillingen, en mellomstilling 388, vil kammen 374 ha frigjort elementet 372. Motoren 46 er da strømløs og hverken viften 40 eller børsten 44 roterer.

I den tredje stilling 390, som svarer til den andre ende-stillingen for delen 332, vil kammen 374 ha påvirker bryterelementet 372 slik at motoren 46 får strøm. Klørne 314,316 er dessuten gått inn i tannutsparingene 310,312, fordi koblingselementet 318 er trykket ned. Børsten 44 vil nå rotere fordi akslen 260 roterer. Også sentrifugalviften 40 går, fordimotorakslen 48 går.

I den nevnte første stilling 386 er situasjonen alstå den at motoren får strøm og driver viften 40.

I den tredje stilling 390 driver motoren både børsten 44 og viften 40.

I mellomstillingen 388 er motoren stoppet.

For å få umiddelbar veksling mellom drift av viften 40 - første stilling 386 - og drift av både viften 40 og børsten 44 - tredje stilling 390 - er det sørget for en bremseinnretning 392 som stopper motorakslen 48 under passeringen av den andre stillingen, dvs. mellomstillingen 388, som jo er av-stillingen.

En slik bremseinnretning 392 er vist i fig. 10 og i en viss grad også i fig. 7.

Bremseinnretningen 392 innbefatter en bremseklossholder 394 som er svingbart montert sentralt på huset 306, over basiselementet 262, idet holderen kan svinge om en svingetapp 396. Bremseklossholderen 394 er forsynt med en bremsekloss 398 beregnet for friksjonssamvirke med motorakslen 48 og snekkeakslen 300 i området ved koblingen 309, for derved å bremse rotasjonen så snart motoren 46 blir strømløs under påvirkning av bryterelementet 372.

En fjær 400, som er viklet om tappen 396 og med armer 402 og 404 ligger an mot basiselementet 262 og en armdel 406 på bremseklossholderen 394, presser bremseklossen 398 til samvirke med koblingen 309.

Det er viktig at bremsebelastningen fjernes fra koblingen 309 når det foretas omstilling til stillingen 386, dvs. den stilling i hvilken viften 40 betjenes, eller til stillingen 390, dvs. den stilling i hvilken både viften 40 og børsten 44 drives.

Dette skjer ved at huset 306 er forsynt med et vertikalt spor 408 som opptar en kam 410. Kammen 410 går nedover mot bremse-klossholderens 394 arm 406 og forskyver denne oppover.

Den nedadgående bevegelse av kammen 410 skjer ved egnet pro-filutforming av undersiden av delen 332, ved 412, slik at når stopperen 380 bringes i flukt med utsparingen 388, vil kammen 410 påvirkes av armene til fjæren 400 slik at bremseklossen 398 går til samvirke med koblingen 309.

I alle andre stillinger for delen 332 vil profilen på den nevnte underside sikre at kammen 410 går mot armen 406 på bremseklossholderen 394 og svinger denne om tappen 396 slik at bremseklossen 398 bringes ut av kontakt med koblingen 309.

Motorakslen 48 kan således bremses eller stoppes slik at

man kan få rask veksling fra den ene driftsstilling til den andre uten fare for skader i kraftoverføringen.

Utsparingene 58 i det bakre deksel 30 ved hjørnet 413 fremkommer ved sampassing av det nedragende øvre veggparti 414

og det oppragende nedre veggparti 416. Utsparingen 58 ender nedentil i en hellende kanal 418 som virker for drenering i retning mot utleveringsåpningen 420.

Den innsettbare beholder eller flaske 60, som er beregnet

for innsetting i utsparingen eller rommet 58, er utformet med en på tegningen øvre, i hovedsaken sylindrisk del 421

med en sentral utlveringsåpning 422. Rundt denne er det formet et sete for et ventilhode 423 som utgjør en del av et begetformet element 424. Dette begerelement er som vist tredd på flaskedelen 421 og er utformet med en innvendig

omløpende vulst 426 som går til inngrep i et omløpende spor 428 i flaskeveggen.

Sentralt i ventilhodet 423 går det opp et rør 430 som går inn

i flasken 421. Dette rør er beregnet til å slippe inn atmosfæreluft øverst i flasken ettersom det flytende innhold tømmes, slik at innholdet således kan gå ut gjennom utløpsåpningen 422 under påvirkning av tyngdekraften.

Ventilhodet 423 er en del av en bærestruktur 432 utført av et egnet plastmateriale, eksempelvis polyetylen eller et annet ettergivende materiale. Dette gir en spenning av ventilhodet mot ventilsetet rundt åpningen 422.

For å oppnå den ønskede fleksibilitet er den nevnte bærestruktur 432 utformet med et deformerbart parti 434 hvor vegg-tykkelsen er redusert.

Ventilhodet 423 kan forskyves ved hjelp av det tapplignende fremspring 440 som går opp fra en arm som inngår i en betjeningsmekanisme 64. Under påvirkning av tappen 440 kan således ventilhodet forskyves mellom den i fig. 14 viste lukkede stilling og den i fig. 16 åpne stilling, i hvilken væsken i flasken 60 kan gå ut gjennom åpningen 422 og videre ut gjennom de viste åpninger 462 i bærestrukturen 432.

Derfra går væsken ut gjennom enden 418 og til utleveringsåpningen 420 og ned på den flaten som'skal rengjøres.

Mekanismen 64 innbefatter et åk eller en gaffel 444 som ved 446 er tilknyttet en vertikal stang 448 som øverst ender i en knapp 450. Fra stangen går det ned et L-formet element 452 hvorfra den nevnte tapp 440 rager opp som vist i fig. 14. Gaflen 444 har armer 454 og 456 som strekker seg langs veggsegmentene 414 og 416 som danner en utsparing eller det rom hvor flasken 60 er innsatt. I veggsegmentene 414 og 416 er det der hvor disse møtes, uttatt diametralt motliggende utsparinger 418a,418b,420a,420b slik at det fremkommer et par lageråpninger for opplagring av gaflen 444. Disse opplag-ringer eller svingepunkter er betegnet 458 og 460, og det er altså her gaffelarmene 454,456 er opplagret, se fig. 15.

Veggsegmentet 416 har et vertikalt spor 462 for det L-formede element 452, slik at dette kan strekke seg inn under ventilhodet 423 .

Når knappen 450 trykkes ned, vil det L-formede element 452 svinges tilsvarende. Tappen 440 beveger seg bakover og påvirker ventilhodet, slik det går frem ved et sammenlignende studium av fig. 14 og 16.

Innretningen 10 har et håndtak 470 som går sentralt i den bakre del og spenner over den fordypning som dannes mellom den øvre del av viftekammeret 236 og den øvre del av det sted hvor børsten 44 er plassert. I denne øvre del finner man åpningen til rommet 58 for flasken 60 og tilhørende betjeningsknapp 338,346 samt knappen 450 for påvirkning av flasken eller beholderen 60, slik det er beskrevet foran.

Innretningen har en ikke-vist elektrisk ledning for tilføring av strøm til motoren.

Når innretningen skal benyttes for opptak av væskesøl eller lignende, så setter man i ledningspluggen og tar tak i håndtaket 470.

Knappen 338 dreies til en "på"-stilling hvorved motoren 46 tilføres strøm for drift av viften 40. Fjæren 380 går inn i hakket 386 på elementet 332. Kammen 374 går til anlegg mot bryteelementet 372 for bryteren 370 i den elektriske krets, slik at strømmen tilføres motoren.

Viften 40 vil trekke luft gjennom passasjen 20 og inn gjennom åpningen 210 til kammeret 212. Derfra går luften ut gjennom åpningene 230 i skjermen 228 og inn i kammeret 236 og derfra ut gjennom åpningene 249.

Luft som går inn i kammeret 212 gjennom innløpsåpningen 210, trekkes gjennom åpningene 216 i plateelementet 214, som danner utløpet 27 for passasjen 20, og derved tilveiebringes det et trykkfall mellom innløpet 25 og kammeret 212. Dette trykkfall gir et undertrykk i den andre passasjeseksjon 147 og i lagertanken 22.

Dette undertrykk i passasjeseksjonen 147 og lagertanken 22 vil bevirke at en sterk luftstrøm går inn gjennom åpningen 25 og akselererer opp gjennom den konvergerende nedre passasjedel 128 og til strupepartiet 132.

En slik utforming av den nedre passasjedel 128 gir et vesentlig lokalt trykkfall i dette område, slik at når åpningen 25 bringes i nærheten av væskesøl, vil væsken akselereres inn i åpningen 25 sammen med luftstrømmen. I den konvergerende passasjeseksjon 128 vil noe av den medrevne væske danne dråper i luftstrømmen. Luft og dråper går oppover gjennom den øvre passasjedel 130 hvor strømmen snur idet den slår mot innsiden av veggen 99. Strømmen går så nedover gjennom åpningene 136,146 og slår mot den bakre flaten på skjermen 186, avbøyes og rettes nedover mot den nederste enden av den andre passasjeseksjon 147.

Det økede volum i den andre passasjeseksjon såvel som volumet i lagertanken 22 bidrar til å redusere hastigheten til luftstrømmen i den andre passasjeseksjon 147. Dette sammen med den krappe avbøyning av strømningsretningen og anslaget mot de flatene som strømmen støter på i den andre passasjeseksjon, medfører at medrevet væske koaleserer og strømmer nedover langs veggflatene og samler seg på oversiden av den skrå veggdel 162, hvorfra væsken går ned langs den brattere leppe 166 og inn i lagertanken 22 gjennom den øvre åpning 24.

Den flate på leppen 168 som luftstrømmen slår mot, tjener også som et område for oppsamling av væske og koalesering av dråper som er revet med i luftstrømmen, og flaten er slik rettet at væsken går mot åpningen 24 og ned i lagertanken 22 .

Luftstrømmen, som nå er befridd for væskedråper og annen medreven væske, går oppover gjennom åpningene 174 og 176, som danner inngangen til den tredje passasjeseksjon 178 og 180. Luften går ut gjennom åpningene 182 og 184 og inn i den fjerde seksjon 100 ved toppen av denne og så nedover til utløpet 27 og inn i viftehjulkammeret 220.

Ved bruk av innretningen 10 vil etter hvert oppsamlet væske bygge seg opp i lagertanken 22. Kapasiteten til lagertanken kan variere, men kan i et praktisk utførelseseksempel fordelaktig ligge i størrelsesordnen 0,5 1.

Ved bruk av innretningen 10 for opptak av væskesøl o.l.,

må man regne med en viss bølgebevegelse eller væskeslag i lagertanken. De skrå leppene 166, 168, se fig. 4, bidrar til å dempe væskebevegelsene, og faren for at væske skal gå ut gjennom åpningen 24 igjen, er derfor meget liten.

Oppsamlet væske kan lagres i tanken 22, men hvis man ønsker å tømme denne så trykker man ned knappen 80 og frigjør derved låsebolten 72 slik at den fremre enden 12 til den bakre del kan løsnes, hvorved man kan komme til inne i det hule legemet 18 hvor tanken 22 .befinner seg, slik det er beskrevet foran.

Ved å ta ut pluggen 4 72 i bakveggen 162 kan man tømme ut oppsamlet væske. Pluggen 472 settes så på plass igjen og komponentene samles som foran beskrevet for klargjøring av innretningen til bruk. Ønsker man å benytte børsten 44, så går man frem som beskrevet foran, idet man ved hjelp av knappen 338 bringer fjæren 380 til samvirke med innhakket 390, se fig. 13.

Som tidligere nevnt, vil den snabellignende forlengelse 126 på den fremre endedel 12 gå klar av bæreflaten når børsten 44 bringes ned mot samme flate for rengjøring av denne, som følge av den svingeakse som dannes av hjulene 204,206.

Den alternative foretrukne utførelse av oppfinnelsen, betegnet med 10a i fig. 17, har også en separat fremre del 12a og en bakre del 14a.

Oppbyggingen av denne alternative utførelse adskiller seg fra den første på flere måter, særlig når det gjelder utformingen av komponenten 18a i tilpassing til et modifisert skall 16a, for tilveiebringelse av en tett innskyvingsfor-bindelse for derved å gi en i hovedsaken lutfttett forbindelse i overgangene mellom de første og andre passasjeseksjoner. Dessuten benyttes det i denne utførelse oppladbare batterier 500 og separate motorer 504,506 for hhv. viften 40a og børsten 44a. Også lager- og tannhjulsarrange-mentet for børsten 44a er utført annerledes. Videre er utformingen i forbindelse med opptaket av beholderen eller flasken 60a for rengjøringsvæske, noe annerledes.

Man vil forstå at i denne andre alternative utførelse er

det benyttes samme henvisningstall som i fig. 1-16 for de komponenter som må sies å være like, med tillegg av bokstaven "a", mens nye henvisningstall bare er innført der hvor det dreier seg om reelle forskjeller..

Det modifiserte hule legeme 18a passer inn i hulrommet 21a

i skallet 16a, gjennom den bakre åpning 19a og vil i samvirke med skallet tilveiebringe de første tre utstrakte seksjoner av den avbøyede indre passasje 20a. Passasjens innløpsåpning 25a befinner seg ved innretningens nedre fremre ende.

Passasjen 20a i fig. 17 og 20 innbefatter også her en lagertank 22a med en tverrgående toppåpning 24a.

Den bakre del 14a er også her utført som et hus med to sampassende husdeler, nemlig basisen 28a og dekslet 30a. Også her er det hensiktsmessig benyttet en egnet ettergivende og opak plast, eksempelvis polystyren.

Dekslet 30a og basisen 28a danner sammen et hus som til forskjell fra det første utførelseseksempel skal inneholde en kraftkilde 500, her i form av seks nikkelkadmiumbatterier som kan lades. Hvert batteri har 1,2 V ved 120 mA pr. time. Videre skal huset i plast til en sentralt plassert vifte 40a som drives av en elektromotor 504. Elektromotoren 504 er montert horisontalt, mens en elektromotor 506 for børsten 44a, er plassert vertikalt. Denne elektromotor 506 får også strøm i fra strømkilden 500. Driften av børsten 44a skjer via en tannhjulsutveksling 54a, plassert på en opplagring 42a i basisen 28a.

Motorene 504 og 506 kan tilføres strøm ved hjelp av en egnet brytermekanisme 56a, se fig. 17.

Dekslet 30a er på samme måte som i den første utførelsesform

i fig. 1-16, utformet slik at det dannes en utsparing eller en brønn 58a for innsetting av en beholder eller flaske 60a. Det benyttes her en modifisert utleveringsventil 508, som

er vist i fig. 22 og 23.

Dekslet 30a og 28a danner i sammensatt tilstand et frem-springende parti 66a omgitt av veggpartier 67c,67d og tilpasset utformingen av innerflatene 68a ved den bakre kanten 69a til den skall-lignende komponent 16a, slik at komponentene kan stikkes sammen med veggpartiene 67c,67d i anlegg mot flaten 68a, mens kanten 69a ligger an mot de radielle skulderflater 71c,71d.

Komponenten 14a er løsgjørbart fastgjort til den fremre komponent 12a i hovedsaken på samme måte som i fig. 1-16, idet det benyttes en fjærbelastet låsemekanisme 70a, en åpning 78a i segmentet 79a ved kanten 69a, samt innbyrdes avstandsplasserte åpninger 84a,86a i segmentet 83a, beregnet for opptak av et par tilsvarende utformede forankringsfrem-spring 88a,90a.

Det fremre skall 16a har en bunnvegg 102a, sidevegger 104a, 106a, øvre og bakover stigende veggavsnitt 108a,110a og en bakre kant 69a, stort sett som beskrevet foran i forbindelse med skallet 16.

Fra de skrå veggavsnitt 108a,110a, og i en avstand innover fra deres sidekanter, er det utformet et par lave sideveggsegmenter 112a,114a som konvergerer oppover og går over i de øvre sideveggsegmenter 116a,Illa. Sideveggsegmentene danner sammen med de nedre og øvre skrå veggsegmenter 120a,122a den første avlange passasjeseksjon med et innsnevret sted 132a. Dybdedimensjonen er sammenlignet med i det første utførelses-eksempel noe redusert, for derved å minske det totale tverrsnitt og således øke luftstrømmens hastighet. Den første passasjeseksjon har i sitt øvre område tverrgående skjermer 507 som går ned fra veggen 110a og tjener til å bibeholde det reduserte totale tverrsnitt.

Skallet 16a har en tverrgående smal åpning 126a i sin fremre snabellignende del.

Den vertikale vegg 99a og den horisontale vegg 134a i komponenten 16a er begge modifisert slik at det dannes en rør-lignende forlengelse 502 som strekker seg tilstrekkelig aksialt bakover for løsgjørbar sampassing med en åpning 509 hvor det er lagt inn en pakning 511. Åpningen 509 er i en oppragende del 512 av den hule del 18a. Her dannes det derfor ved sammenskyvingen en lufttett forbindelse mellom de første og andre passasjeseksjoner.

Denne innskyvningsforbindelsen kan lett løsgjøres når komponentene trekkes fra hverandre, slik at man kan komme til for å tømme lagerbeholderen hhv. rengjøre de enkelte komponenter .

Den hule komponenten 18a har en bunnvegg 150a tilpasset bunnen 102a i det fremre hus 16a, tilsvarende sidevegger 152a,154a og skrå øvre vegger 158a,160a, samt en horisontal vegg 514 bakover mot åpningen 510. Veggen 514 går over i de vertikale veggpartier 516, som fortsetter med det skrå veggparti 518

og videre i toppveggpartiet 520 som etterfølges av bakveggen 522. Den nedre veggdel på baksiden av komponenten 18a er betegnet med 98a, og her er veggen utformet med en veggover-gang 24 samt veggpartier 526,528 (fig. 20,21).

Veggene i komponenten 18a går over i hverandre og danner samlet et legeme som passer inn i hulrommet 21a og i det fremre hus 16a.

Inne i komponenten 18a er det en vegg 162a som strekker seg forover og nedover ut i fra veggen 524 og mellom sideveggene 152a og 154a. Veggen 162a avsluttes med en leppe 166a som ligger rett overfor et veggsegment eller en skjerm 168a som rager bakover og nedover.

Mellom skjermen 168a og leppen 166a dannes det en innsnevret åpning 24a til lagertanken 22a. Denne åpning befinner seg i den nederste del av det som her er kalt for den andre passasjeseksjon.

Den hule komponent 18a har en nedre, skrå toppvegg 158a som fortsetter oppover med en skrå vegg 160a. Den horisontale vegg 514 er på hver side utspart som vist ved 178a,180a (fig. 20) idet disse utsparte partier begrenses av de skrå veggavsnitt 530,532 samt de vertikale veggavsnitt 534,536. I utsparingene er det som vist åpninger 174a,176a som danner åpninger inn til den tredje passasjeseksjon.

Når den er plassert inne i skallet 16a, vil komponenten 18a, nærmere bestemt dens utsparte områder 178a,180a, begrense den tredje passasjeseksjon, idet resten av dennes begrensning dannes av skallet 16a.

Tverrutstrekningen av den skrå vegg 158a i det øvre område, samt tverrutstrekningen til den skrå vegg 160a og den horisontale vegg 514, i det fremre område, svarer i hovedsaken til tverrutstrekningen mellom sideveggene 116a,118a som danner selve skallet 16a.

Denne tredje passasjeseksjon står i forbindelse med en fjerde seksjon 100a i det øvre område, gjennom de åpne endene 182a, 184a, som fremkommer når den hule komponent 18a er satt på plass inne i skall-komponenten 16a.

Den nedre delen eller basisen' 28a er utformet på lignende måte som basisen 28a i det første utførelseseksempel. Imid-lertid kan sentrifugalviften 40a her være montert sentralt i basisen 28a, overfor en sentral åpning 538 som ligger i flukt med viftehusets 208a foroverrettede innløpsåpning 540. Denne innløpsåpning 540 er dekket med et egnet filter av skummateriale med åpne celler. Dette filter 544 kan tas ut for rengjøring eller utbytting.

Filteret 544 er valgt slik at det slipper gjennom den nød-vendige luftmengde til at innretningen skal kunne arbeide skikkelig, men holder igjen hår, teppefibre o.l. som rives med gjennom den avbøyede passasje 20a mot åpningen 540.

Viftehuset 208a har en egnet åpning 244a for motorens 504 aksel 48a. Motorakslen 48a er forsynt med kiler i sitt fremre parti, idet viftehjulet 50a kan presses på her og således holdes på plass på akslen.

Børsten 44 er på samme måte som i det første utførelseseks-empel, plassert slik at den rager ned under og delvis utenfor det nedre bakre hjørnet 256a på basisen 28a.

Opplagringen 42a for børsten 44a hviler på et tilformet basis-element 262a som ved hjelp av egnede skruer 546 er fastgjort i basisen 28a, dvs. til et boss eller en forhøyning 548 i bunnen av basisen 28a.

Basiselementet 262a har en nedragende stuss 264a som tjener som lager for et drivtannhjul 550 med tilhørende aksel 552, idet akslen går sentralt ned gjennom stussen 264a og nederst avsluttes med en elastisk sneppnippel 272a.

Basisen 28a er i området ved det bakre hjørnet 256a utformet slik på undersiden ved 268a at det her blir plass for en børstebærer 270a for børsten 44a. Børstebæreren 270a er løs-gjørbart fastgjort på sneppnippelen 272a utformet på enden av drivhjulets 550 aksel 552.

Nippelen 272a er utformet med de ettergivende avsnitt 554,

556 som kan trykkes mot hverandre og således gå gjennom den sentrale åpning 278a i bæreren 270a. Vulster 558,560 på de fjærende avsnitt eller fingre vil sneppe inn på undersiden av bæreren 270a, slik det er vist i fig. 18. Drivhjulet 550 er da låst til bæreren 270a og således til børsten 44a.

Adskillelsen mellom børstebæreren og nippelen skjer ved å presse bæreren 270a nedover, idet vulstene 558,560 da trykkes innover og forbindelsen frigjøres. For å lette løs-gjøringen av bæreren 270a, er den rundt omkretsen forsynt med en kant 564 som man kan ta tak i.

På oversiden har bæreren 270a en krave 566 som omgir stussen 264a.

Basiselementet 262a har en oppragende ringvegg 568, som omgir mekanismen 54a og danner bærer for en øvre skivedel 570 som er fastgjort ved hjelp av skruer 572.

På denne skivedel 570 sitter motoren 506, idet motoren 506

er ført inn i ringflensen 574 på skivedelen 570 og festet

ved hjelp av skruer.

Motorens 506 aksel 576 går vertikalt ned gjennom åpningen 578 i skivedelen 570 og er nederst forsynt med kiler for på-pressing av det viste drev 580.

Skivedelen 570 har også en rørformet forlengelse 582 som rager ned på den ene siden og hvor et reduksjonstannhjul 584 er opplagret.

En delvis rørformet nedragende forlengelse 586 er utformet for opptak av drevet 580 og tannhjulet 584 og hindrer dessuten med sin nedre kant at drivhjulet 550 forskyver seg oppover.

Tannhjulet 584 er'dreibart montert på en aksel 588 som i sin øvre ende er fastgjort i den rørformede forlengelse 582 og nedentil er forankret i basiselementet 262a.

Motorene 504 og 506 drives fra strømkilden 500, som her eksempelvis består av seks nikkelkadmiumbatterier av den oppladbare type, med 1,2 V og 120 mA pr. time pr. batteri. Strømkilden 500 er utlagt for å gi den nødvendige energi

for drift av innretningen over en periode på minst 12 min. med full belastning og fullt ladede batterier. Opplad-ningstiden for slike batterier er ca. 14-16 timer regnet i fra fullt utladet tilstand.

Fig. 24 viser en strømkrets for strømkilden 500 og motorene 504,506.

Bryterelementet 56a i den øvre dekseldel 30a aktiveres slik at motoren 504 tilkobles strømkilden 500. I en andre stilling kan strømkretsen brytes, ved en tredje stilling tilveiebringes en forbindelse mellom strømkilden 500 og motoren 506.

I hovedsaken inneholder kretsen batterier 590, en første mot stand 592, i størrelsesordnen 680 ohm, og en andre motstand 594, i størrelsesorden 10 ohm. I serie med den første motstand 592 er det lagt inn en lysemitterende diode 596 som gir indikasjon på at strømkilden lades. En IN4006 GI-diode 598 er innlagt for likeretting av strømmen under oppladingen av batteriene 590.

En fatning 600 er beregnet for samvirke med en adaptor 602 for lading, idet lading skjer fra et vanlig vekselstrømnett.

Opptaket 58a i det bakre hjørnet 413a i dekslet 30a dannes også her av de samvirkende veggsegmenter 414a og 416a, idet opptaket 58a nedentil avsluttes med en skrå kanal 418a for drenering mot en utløpsåpning 420a.

Den innsettbare beholder eller flaske 60a har en sentral åpning 422a hvis omkrets tjener som sete for et ventilhode 423a. Rundt ventilhodet er det plassert et begerformet element 424a med en deri plassert fjær 602 som presser på ventilhodet. Begerelementet 424a er tredd på den nedre enden av flaskens hovedlegeme 421a og har en innvendig om-løpende vulst 426a som går inn i et ytre ringspor 428a i flaskelegemet 421a, på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med det første utførelseseksempel. I tillegg har begerelementet 424a rundt omkretsen avstandsplasserte ribber 604 for understøttelse av selve flaskelegemet 421a, som vist i fig. 22.

Flaskelegemet 421a har øverst en omløpende inntrykning 606 med ribber 608. Hensikten med dette er å lette gripingen av beholderen eller flasken 60a ved innsetting og uttak.

Fjæren 602 presser ventilhodet 423a oppover mot ventilsetet. En forskyvning av ventilhodet 423a ved hjelp av den oppragende tapp 440a som sitter på betjeningsmekanismen 64a, vil man få den i fig. 23 viste, åpne tilstand. Væske i flasken 60a kan gå ned gjennom åpningen 422a og videre gjennom den sentrale åpning 610 i begerlegemet 424a. Derfra går væsken ned i kanalen 418a og videre til utleveringsåpningen 420a og ned på den flate som skal rengjøres, som beskrevet foran i forbindelse med det første utførelseseksempel.

Det her beskrevne andre utførelseseksempel brukes på samme måte som beskrevet foran.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til de viste og beskrevne utførelseseksempler.

Det ansees som spesielt interessant å ha det spesielle arrangement med på hverandre følgende seksjoner av en passasje i kombinasjon med et samlekammer anordnet mellom innløpet og utløpet for passasjen. Særlig ansees plasseringen av første og andre passasjeseksjon for vesentlig, fordi det da derved oppnås en kompakt oppbygging av hele innretningen. Spesielt skal også fremheves arrangementet og sammenkoblingen av de enkelte komponenter som er slik formet og sampasset at det ved sammenkoblingen fremkommer en ønsket passasje, hvilket særlig gjelder den fremre enden av innretningen. Innretningen er også på gunstig måte satt sammen av en fremre endedel og en bakre endedel.

Motorarrangementene ansees også å være av spesiell interesse. Også flasken og oppbevaringsmuligheten hhv. plasserings-muligheten for denne ansees som vesentlig. Beholderen eller flasken og tilhørende utstyr ansees'også å ha en viss inventiv verdi.

Claims

1. Vakuum-overflaterengjøringsinnretning, karakterisert ved at den innbefatter en passasje (20) med et innløp (25) i den ene enden og et utløp (27) i den andre enden, samt et samlekammer (22) med en toppåpning (24) i forbindelse med passasjen (20) et sted langs dennes utstrekning, idet passasjen (20) innbefatter en første seksjon (128,130) som strekker seg fra innløpet (25) og til et øvre område i en avstand fra innløpet og over samlekammeret (22), en mellomseksjon (147) i forbindelse (146) med den første seksjon (128,130) i det nevnte øvre området, idet mellomseksjonen går derfra og til over toppåpningen (24) i samlekammeret (22), med forbindelse til toppåpningen, og en tredje seksjon (178,180) i forbindelse (174,176) med mellomseksjonen (147) i det området derav som ligger over toppåpningen (24) og strekker seg derfra og mot utløpet (27).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første seksjon (128,130) strekker seg oppover i fra innløpet (25) og til et høyereliggende område i en avstand fra innløpet og over og forbi toppåpningen (24) i samlekammeret (22), og ved at mellomseksjonen (147) strekker seg nedover i omvendt retning og til et sted over toppåpningen (24) .

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første seksjon (128,130) strekker seg oppover og bakover i fra innløpet (25), som er plassert foran samlekammeret (22), idet mellomseksjonen (147) strekker seg nedover og fremover fra den første seksjon og til et sted over toppåpningen (24).

4. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at passasjen (20) er avbøyet hhv. lagt i slynger.

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den første seksjon (128,130) i passasjen (20) konvergerer fra innløpet (25) og mot et område mellom endene av den første seksjon, slik at det i dette området dannes et innsnevret strupeparti (132).

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at mellomseksjonen (147) i passasjen (20) har forbindelse med toppåpningen (24) i samlekammeret (22) i sitt nedre område.

7. Innretning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at mellomseksjonen (147) i passasjen (20) skrår i fra det området hvor den har forbindelse med den første seksjon (128,130) og mot det område av mellomseksjonen som har forbindelse med toppåpningen (24) i samlekammeret (22) .

8. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at mellomseksjonen (147) i passas-sjen (20) innbefatter en skjermanordning (186) i det området derav som ligger på oppstrømssiden av toppåpningen (24), idet skjermanordningen har en utstrekning og en plassering som bevirker en styring og avbøying av fluider som går mot toppåpningen .

9. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at mellomseksjonen (147) i passasjen (20) innbefatter en skjermanordning (168) i det området av mellomseksjonen som er hosliggende til og ned-strøms for toppåpningen (24), hvilken skjermanordning strekker seg over og tvers over åpningen for derved å styre og avbøye fluider mot toppåpningen (24).

10. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at strømningsbanens tverrsnitt i mellomseksjonen (147) i passasjen (20) i hovedsaken er større enn strømningsbanens tverrsnitt i den nevnte første seksjon (128,130).

11. Innretning ifølge krav 5 eller et av kravene 6-10, karakterisert ved at den øvre del (130) av den første seksjon (128,130) etter det nevnte strupeparti (132) har et i hovedsaken konstant tverrsnitt fra strupepartiet og til det nevnte øvre området.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at mellomseksjonen (147) i det området derav som har forbindelse med og er hosliggende den første seksjon (128,130), har et øket tverrsnitt i. forhold til.det nevnte øvre området av den første seksjonen (128,130) og konvergerer derfra i retning mot det området av den andre seksjon (147) som ligger lengst fra den første seksjon (128,130) og har forbindelse med toppåpningen (24).

13. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at innløpet (25) til den nevnte passasje (20) har en form hvis lengde i hovedsaken er større enn bredden for derved å danne en smal åpning (25), idet den delen (128) av den første passasjeseksjon som går fra denne smale åpning (25) konvergerer nedstrø ms for således å danne et innsnevret strupeområde (132), slik at ved tilveiebringelse av et undertrykk, vil fluider akselereres fra den avlange åpning (25) og gjennom passasjen.

14. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at flere seksjoner (128,130, 147,178,180) av passasjen (20) og samlekammeret (22) har fast stilling i forhold til hverandre og at innløpet (25) ligger et stykke fra og under samlekammeret (22), på en snabellignende måte.

15. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den første seksjon (128, 130) i passasjen (20) ligger over mellomseksjonen (147), og at den etterfølgende seksjon (178,180) strekker seg mellom den første seksjon og mellomseksjonen, idet innløpet (25) ligger foran og under samlekammeret (22), på en snabellignende måte.

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at utløpet (27) ligger bak og i en avstand fra samlekammeret (22).

17. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at toppåpningen (24) til samlekammeret (22) har en form hvis lengde i hovedsaken over-skrider bredden slik at det derved dannes en smal inngang i fra mellomseksjonen (147), idet inngangens lengde i hovedsaken går i rett vinkel på strømningsretningen i mellomseksjonen (147) og befinner seg under mellomseksjonen.

18. Innretning ifølge krav 4 eller et av kravene 5-17, karakterisert ved at de første (128, 130), mellom- (147) og de etterfø lgende seksjoner (178,180) er skråstilt, idet utløpet (27) er anordnet i en avstand bakover i fra samlekammeret (22), med den første passasjeseksjon (128,130) konvergerende fra innløpet (25) og mot et område mellom den første seksjons endebegrensninger, for derved å definere et innsnevnret strupeparti (132), slik at det ved tilveiebringelse av et undertrykk ved ut-løpet (27) tilveiebringes en akselerering av fluidum fra innløpet (25) mot samlekammeret (22).

19. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at innløpet (25) i passasjen (20) har en form hvis lengde er vesentlig større enn bredden, slik at det dannes en avlang åpning som ligger foran og under samlekammeret (22), på en snabellignende måte.

20. Innretning ifølge krav 18 eller 19, karakterisert ved at den første passasjeseksjon (128,130) ligger over mellomseksjonen (147), mens de etterfølgende seksjoner (178,180) strekker seg mellom den første seksjon og mellomseksjonen.

21. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en skall-lignende ytre komponent (16) som innbefatter i det minste den første passasjeseksjon (128,130), og en formtilpasset hul indre komponent (18) som kan skyves inn i den skall-lignende komponent, idet denne hule indre komponent (18) innbefatter en mellomseksjon (147) av passasjen (20) samt samlekammeret (22), hvor hos de to komponenter (18,16) har slik form og utstrekning at de sammen begrenser en etterfølgende passasjeseksjon (178 , 180) når komponentene er sampasset.^ _.ti_

22. Vakuum-overflaterengjøringsinnretning, karakterisert ved en passasje (20) med et innløp (25) i den ene enden og et utløp (27) i den andre enden, hvilken passasje innbefatter flere på hverandre følgende seksjoner (128,130,147,178,180) og et samlekammer (22) med en åpning (24) som har forbindelse med en passasje-mellomseksjon (147), en skall-lignende ytre komponent (16) som innbefatter i det minste den første passasjeseksjon (128, 130), og en dermed sampasset hul indre komponent (18) som kan stikkes inn i den skall-lignende ytre komponent (16) og innbefatter en mellomseksjon (147) av passasjen (20) samt samlekammeret (22), idet de to komponenter (18,16) har en slik utforming og utstrekning at de' sammen begrenser en etterfølgende passasjeseksjon (178,180) i sampasset tilstand.

23. Innretning ifølge krav 21 eller 22, karakterisert ved at en fremre ende (12) innbefatter den skall-lignende ytre komponent (16) med i det minste den første passasjeseksjon (128,130), mens en bakre ende (14) innbefatter et skall-lignende hus (28,30) som har inngrep med og kan adskilles fra den skall-lignende ytre komponent (16) i frontenden (12) for derved å frilegge den sampassede hule komponent (18), idet frontenden (12) og den bakre ende (14) i sammenkoblingsområdet har en utforming og dimensjonering som bestemmer en ytterligere etterfølgende seksjon (100) av den nevnte passasje (20).

24. Innretning ifølge krav 21,22 eller 23, karakterisert ved at den skall-lignende ytre komponent (16) har et hulrom (21) med en adgangsåpning (19) for innføring og uttrekking av den sampassede hule indre komponent (18), hvilket hulrom begrenses av topp-, side- og bunnvegger som strekker seg i retning forover fra adgangsåpningen (19), idet den øvre vegg (108,110) i den skall-lignende ytre komponent (16) skrår oppover og bakover ifra den fremre enden av komponenten, og opp til et øvre område, og innbefatter den nevnte første passasjeseksjon (128,130), som går fra innløpet (25) ved den fremre del av bunnveggen (102) og til det øvre område, idet den sampassede hule indre komponent (18) innbefatter topp-, side-, bunn- og bakvegger som danner et rom, idet veggene i den nevnte hule komponent (18) har en utforming og dimensjonering som i hovedsaken svarer til utformingen og dimensjoneringen av de innerveggflater som hulningen (21) i den skall-lignende ytre komponent (16) har, slik at de to komponenter kan sampasses, idet den indre hule komponent (18) innbefatter mellomseksjonen (147) i passasjen (20) og samlekammeret (22), og idet i det minste en av de nevnte hosliggende topp- og sidevegger i den skall-lignende ytre komponent (16) og den sampassede hule indre komponent (18) har en utforming slik at det i sampasset tilstand dannes en etter-følgende passasjeseksjon (178,180).

25. Innretning ifølge krav 22, 23 eller 24, karakterisert ved at innløpet (25) i passasjen (20) dannes av de sampassede indre og ytre komponenter (18, 16) og ligger foran og under samlekammeret (22).

26. Innretning ifølge et av kravene 22-25, karakterisert ved at den første passasjeseksjon (128,130) strekker seg i fra innløpet (25) og til et øvre område over og i en avstand fra toppåpningen (24) i samlekammeret (22) .

27. Innretning ifølge et av kravene 22-25, karakterisert ved at passasjens (20) mellomseksjon (147) skrår fra området hvor forbindelsen med den første passasjeseksjon (128,130) befinner seg, og til det området som har forbindelse med toppåpningen (24) i samlekammeret (22).

28. Innretning ifølge et av kravene 22-27, karakterisert ved at mellomseksjonen (147) konvergerer i fra det området som har forbindelse med og er hosliggende den første passasjeseksjon (128,130), i retning mot det området som har forbindelse med toppåpningen (24) i samlekammeret (22).

29. Innretning ifølge et av kravene 21-28, karakterisert ved at de etterfølgende seksjoner (178,180) av passasjen (20) og samlekammeret (22) har en fast relativ stilling når den skall-lignende ytre komponent (16) og den hule indre komponent (18) er sampasset, idet innløpet (25) ligger utenfor de sampassede komponenter (16, 18) og under samlekammeret (22), på en snabellignende måte.

30. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at utløpet (27) er plassert bakenfor samlekammeret (22).

31. Innretning ifølge krav 23 eller et av kravene 24-30, karakterisert ved at det skall-lignende hus (28,30) i den bakre enden (14) innbefatter en oppragende fremre husdel og en oppragende bakre husdel, idet den oppragende fremre husdel innbefatter en sentrifugalvifte-anordning (40) med et innløp og et utløp, idet huset (28, 30) i området ved sammenkoblingen med den skall-lignende komponent (16) i frontenden (12) har åpninger som kommuni- serer med utløpet (27) fra passasjen (20) og sentrifugalan-ordningens (40) innløp, idet det skall-lignende hus (28,30) i det området som vender fra sammenkoblingsområdet har åpninger (249) for forbindelse mellom sentrifugalvifteanord-ninges (40) utløp og atmosfæren.

32. Innretning ifølge krav 31, karakterisert ved at den oppragende bakre husdel til huset (28,30) ved sin bakre ende har et med veggen utformet.opptak (58) som strekker seg ned i huset og er beregnet for opptak av en innsats i form av en beholder eller flaske (60) som inneholder et fluidum som skal leveres derfra.

33. Innretning ifølge krav 31 eller 32, karakterisert ved at den oppragende bakre husdel til huset (28,30) innbefatter monteringsmidler for en aksel (260) for en roterbar børste (44) beregnet for kontakt med en flate som skal rengjøres, idet børsten rager utenfor det skall-lignende hus (28,30), samt midler for rotering av den nevnte aksel (260).

34. Innretning ifølge krav 23 eller et av kravene 24-33, karakterisert ved at det skall-lignende hus (28,30) i den bakre enden (14) er forsynt med hjul (204) som rager ned under huset og har en rotasjonsakse som strekker seg på tvers omtrent midt i huset, mellom de nevnte oppragende fremre og bakre husdeler.

35. Innretning ifølge krav 34, karakterisert ved at hjulene (204) for huset (28,30) rager tilstrekkelig ned under huset til vanligvis å holde børsten (44) i en avstand over flaten som skal behandles, idet hjulene (204) og børsten (44) er slik avstandsplassert at ved en svinging av huset (28,30) om hjulaksen, vil børsten (44) kunne senkes ned mot ned flate som skal rengjøres.

36. Innretning ifølge krav 23 eller et av kravene 24-35, karakterisert ved at huset (28,30) innbefatter en dreneringskanal (418) fra den nedre del av det nevnte flaskeopptak (58) og til en utleveringsåpning (420), for derved å styre og levere et fluidum til den flate som skal rengjøres.

37. Innretning ifølge et av kravene 1-30, karakterisert ved at en undertrykkfrembringende anord-ning (40) er tilknyttet utløpet (27) for uttrekking av luft fra passasjen (20) og fra samlekammeret (22), for derved å tilveiebringe et trykkfall mellom innløpet (25) og utløpet (27), for således å akselerere opptatt materiale i fra inn-løpet (25) og mot toppåpningen (24) i samlekammeret (22).

38. Innretning ifølge krav 37, karakterisert ved at undertrykk-kilden innbefatter en sentrifugal-vifteanordning (40) med tilhø rende motoranordning (46), idet motoranordningen innbefatter en motoraksel (48) som rager ut fra motoren, samt midler for kobling av en ende av motorakslen til sentrifugalvifteanordningen (40), for drift av denne.

39. Innretning ifølge krav 32 eller av kravene 33-36, karakterisert ved at den innsettbare beholder eller flaske (60) har en tømmeåpning (422) i den ene enden, hvilken tømmeåpning ved innsatt beholder eller flaske vender et ventilsete mot en forskyvbart ventilhode (423), idet ventilhodet påvirkes til lukking mot ventilsetet og således lukking av tømmeåpningen (422) ved hjelp av fjærmidler (62,434) tilhørende beholderen eller flasken, idet ventilhodet kan forskyves i en retning for frigjøring av ventilhodet (423) fra ventilsetet.

40. En beholder (60) for bruk i et apparat for utlevering av et fluidum, hvilken beholder har en tømmeåpning (422) i den ene enden, hvilken tømmeåpning omgis av et ventilsete beregnet for samvirke med et forskyvbart ventilhode (423) som lukker tømmeåpningen under påvirkning av fjærmidler (423) som utgjør en den av beholderen (60) og normalt presser ventilhodet (423) til tettende samvirke med ventilsetet, men kan forskyves i en retning for derved å frigjø re seg fra ventilsetet og åpne tømmeåpningen.

41. Innretning ifølge krav 39 eller 40, karakterisert ved at fjærmidlene (432) innbefatter et deformerbart middel (434) som omgir og bærer ventilhodet (423) i fra undersiden.

42. Innretning ifølge krav 41, karakterisert ved at det deformerbare middel innbefatter et ettergivende, ringformet parti (434) som omgir ventilhodet (433) og har en oppover krummet form, idet ventilhodet (423) holdes oppover mot ventilsetet.

43. Innretning ifølge krav 41 eller 42, karakterisert ved at det deformerbare middel (434) er av formstøpt elastisk plastmateriale.

44. Innretning ifølge krav 39 eller 40, karakterisert ved at de nevnte fjærmidler er av formstøpt elastisk plastmateriale og innbefatter et ringformet parti (434) rundt og understøttende ventilhodet (423), idet det nevnte ringformede parti (434) har redusert veggtykkelse i forhold til de tilliggende deler av'fjærmidlet (432).

45. Innretning ifølge et av kravene 39-44, karakterisert ved at fjærmidlet innbefatter en trykkfjær (602) montert ved ventilhodet (423a) for derved å vanligvis presse ventilhodet oppover til tetningssamvirke med ventilsetet på beholderen.

46. Innretning ifølge et av kravene 39-45, karakterisert ved en stangmekanisme (64) anordnet for påvirkning av fjærmidlet (432) , hvilken stangmekanisme innbefatter en svingeanordning (420) med en akse som ligger i et plan parallelt med og i en avstand over ventilsetet.

47. Innretning ifølge krav 39 eller et av kravene 41-45, karakterisert ved at armmekanismen (64) er anordnet for forskyvning av fjærmidlet (432), idet armmekanismen (64) innbefatter en svingeanordning (420) med en akse som ligger i et plan parallelt med og i en avstand over ventilsetet, idet en arm (448) i armmekanismen strekker seg oppover ved opptaket (58) inne i det skall-lignende rom (28, 30) mens en annen arm (452) i armmekanismen strekker seg ned ved opptaket (58) inne i rommet (28,30), idet opptaket (58) har en åpning (462) i området rundt ventilanordningen (62) og sistnevnte arm (452) innbefatter en del som rager inn gjennom denne åpning (462) og inn i opptaket (58) for derved å fa samvirke (440) med fjærmidlet (432), idet denne arm kan svinges ved hjelp av svingeanordningen (24) i et bevegelsesområde stort nok til å bevirke forskyvning av fjærmidlet (434) for derved å frigjøre ventilhodet (423) fra det tettende samvirke med ventilsetet.

48. Innretning ifølge krav 46 eller 47, karakterisert ved at svingeanordningen innbefatter en gaffel (444) som griper om og er opplagret i opptaket (58).

49. Innretning ifølge krav 46 eller krav 46 og 47, karakterisert ved at veggen i opptaket (58) og beholderen (60) begge har en i hovedsaken sylindrisk form, idet aksen i den nevnte svingeanordning (420) i hovedsaken krysser opptakets (58) sentrale lengdeakse.

50. Innretning ifølge krav 47 eller 48, karakterisert ved at rommet (28,30) er forsynt med en åpning øverst og ved opptaket (58), idet enden til den nevnte oppragende arm (448) går opp der og er beregnet for svinging om svingeanordningen over det nevnte bevegelsesom-rådet, for derved å bevirke forskyvning av fjærmidlet (432).

51. Innretning ifølge krav 23 eller et kravene 24-39 eller 41-50, karakterisert ved at den skall-lignende ytre komponent (16) i den fremre ende (12) innbefatter en omgivende kant (69) som strekker seg bakover ut over den nevnte sampassede hule indre komponent (18) når disse to komponenter er sampasset, og ved at det skall-lignende hus (28,30) i den bakre ende (14) har en periferiell skulderformasjon (66, 67a,b,71a,b) som vender mot den nevnte kant (69) på den skall-lignende ytre komponent (16) og kan presses med tettende samvirke inn i dette kantområde, samt låsemidler (72,88,78,84) på de to sammenkoblede enheter, i området for sammenkoblingen, beregnet for løsgjørbar fast-gjøring av enhetene.

52. Innretning ifølge et av kravene 1-38, karakterisert ved at samlekammeret (22) innbefatter en utløpsanordning (472) i en avstand fra samlekammerets toppåpning (24), beregnet for fjerning av oppsamlede fluider.

53. Innretning ifølge krav 52, karakterisert ved at samlekammerets utløpsanordning innbefatter en løsgjørbar og tettende åpningsdel (472).