NO842813L - Tenner for ammunisjon - Google Patents

Description

Tenner for et datterprosjektil.

Oppfinnelsen vedrører en tenner for et datterprosjektil med ei fengnål som er aksialt forskyv-

bart lagret i et hus, og som sikres av et viklebånd, og en under anslagspåvirkning radialt utsvingbar detonatorholder.

Med datterprosjektiler menes prosjektiler som

i stort antall transporteres av et transportprosjektil over et målområde, og der skytes ut.

Fra US-PS 3-913.483 er det allerede kjent en tenner av det angitte slag, hvor det i sikringsstilling finnes ei fengnål, som er skrudd inn i tennerhuset og derved griper inn i en detonasjonsholder og hindrer denne fra utsvingning i radialretningen. Det endestykke av den innskrudde fengnåla som er vendt bort fra detonator- holderen er forbundet med et

stabiliseringsbånd, som etter utskytingen av

ammunisjonen folder seg ut, og som for å oppheve sikringen av tenneren skal utøve et dreiningsmoment på

den innskrudde tennål. Gjennom alt, etter tilstrømningen av stabiliseringsbåndet og rota- sjonen av ammunisjonen, ulike dreiningsmomenter og av- vikende friksjonsforhold i gjengeforbindelsen mellom fengnål og hus, opptrer det uunngåelig uønskete tidsav- vikelser ved

skarpladningsstillingen av tenneren av det enkelte datterprosjektil, hvilket særlig gir seg uheldige utslag

når datterprosjektilene utskytes i relativt lav høyde og det bare står til rådighet et forholdsvis lite tidsrom til anslag mot målet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave

å angi en tenner av nytt slag, hvilken arbeider betyde-

lig mer nøyaktig og hvor tiden inntil skarpstillingen av tenneren er innstillbar med vesentlig snevrere tole-

ranser.

Denne oppgaven løses gjennom den oppfinnelse

som er angitt i patentkrav 1.

Fordelaktige utforminger og videreutviklinger

av oppfinnelsen går fram av underkravene.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det etter-følgende under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et snittriss av et første utførelses-

eksempel på oppfinnelsen (snitt etter linjen A-B i fig.

3),

fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen C-D i fig. 1,

fig. 3 viser et enderiss av den delvis i snitt viste tenner ifølge fig. 1,

fig. 4 viser i form. av et snittriss etter linjen E-F i fig. 2 et delriss av tenneren,

fig.-5 viser et snittriss av et annet utførelseseksempel på oppfinnelsen, hvilket utmerker seg ved en gjenopphevelsessikring,

fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom tenneren ifølge fig.

5 etter linjen C-D,

fig. 7 er et forstørret riss av en detalj ved tenneren ifølge fig. 6 i form av et snitt etter linjen G-H,

fig. 8 viser et delriss av tenneren som snitt etter linjen E-F ifølge fig. 6,

fig. 9- viser et snittriss av et ytterligere utførelses-eksempel på oppfinnelsen med en ekstra selvdemonterings-anordning,

fig. 10 er et tverrsnitt gjennom tenneren etter linjen C-D i fig. 9,

fig. 11 viser et forstørret riss av en detalj ved tenneren som snitt etter linjen G-H i fig. 10, mens

fig. 12 viser et delriss av tenneren som snitt etter linjen E-F i fig. 10.

Fig. 1 viser et snittriss etter linjen A-B

ifølge fig. 3 av et første utførelseseksempel på oppfinnelsen. Det er bare vist den tennerdelen av et et såkalt datterprosjektil, som er av betydning for forstå-else av oppfinnelsen, og som omfatter et hus 1, som er forbundet med datterprosjektilets aktive del. Slike datterprosjektiler er anbragt i stort antall i flere lag bakenfor hverandre i nyttelastrommet i et bæreprosjek-

til, som heller ikke er vist på tegningene. De blir av dette bære eller transportprosjektil transportert over et målområde og der skutt ut. De faller da uavhengig av hverandre ned på målområdet, hvor de eventuelt utstyrt med sensorer eller følere selvstendig peiler seg inn på målene og anbringer sine aktive ladning.

Ved utskytingen av datterprosjektilene fra

bære og transportprosjektilet må det hindres at disse ødelegger seg selv når de tilfeldig berører hverandre.

Derav følger at datterprosjektilenes tennere først da

bør havne i skarpladningsstilling når datterprosjek-

tilene etter utskytningen fra bæreprosjektilet har fjernet seg tilstrekkelig langt fra hverandre. Det til-siktes en sikring som kan sammenliknes med forrørs-sikkerheten ved artilleriprosjektiler.

I tennerens hus 1 er det dessuten anbragt ei fengnål 7 sentrisk i det indre av et skålformet lokk 12,

som er bevegelig i forhold til huset 1. Lokkets 12 vegg 12<*>oppviser utsparinger 5', hvori sperrenagler 5, som er festet til radialt utsvingbare fjørplater 4 fastgjort til huset, griper inn. Disse naglene 5 hindrer at lokket 12 sammen med fengnåla 7,som er festet til dette ved hjelp av skruen 19, fjerner seg fra detonatorholderen 15

i aksialretning gjennom trykket fra løftefjøra 18. I detonatorholderens 15 blindboring 15' griper spissen 7<*>

av fengnåla.7 inn i den i fig. 1 viste stilling. Hetta 12 omsluttes i flere lag av et viklebånd 11, som er plassert i den forreste del av huset, og som derved

sikrer sperrenaglene 5 i deres fastholdelsesposisjon. Viklebåndet 11 er i radialretningen utad omgitt av en sikringsring 10 og en transportsikringssring 9. Fengnåla 7 er konsentrisk omgitt av en slagmasse 6, som er utformet som hulsylinder med avtrappet ytterdiameter.Fengnåla 7, som med sin spiss griper inn i detonatorholderens 15 blindboring 15' hindrer en radialt utad-rettet bevegelse av detonatorholderen, som er forskyvbart anbragt i radialretningen, og som i tillegg gjennom en sperring er sikret mot en på dette tidspunkt uønsket radial bevegelse. Denne sperring dannes av ei kule, som belastes av ei sperrefjør og griper inn i en første utsparing 13<*>i huset 1.

Tennerens funksjon er som følger: Ettersom bæreprosjektilet til tidspunktet for utskytingen av datterprosjektiler roterer om sin lengdeakse, meddeles også de utskutte datterprosjektilene en rotasjon. Derved åpner transportsikringsringen 9 og sikringsringen 10 seg så meget at fastspenningen av disse to deler på

tennerens hus 1 oppheves. Nå kommer sikringsbåndet 11,

som fortrinnsvis består av tekstilmateriale, inn i luftstrømmen og vikler seg derved lagvis av, hvilket krever en viss tid. I løpet av denne tid forblir tenneren fullstendig sikret, dvs. at fengnåla 7 og detonatorholderen 15 holder seg i den i fig. 1 viste stilling. Etter den fullstendige avrulling av viklebåndet 11 kan dette enten kastes av eller forbli hengende fast på tenneren i den hensikt å bedre datter-pros jektilets flygestabilisering. Nå kan fjørplatene 4, som ved en side er festet til huset 1, bøye seg ut i radialretningen og derved frigjøre lokket 12, ettersom sperrenaglene 5 på fjørplatene 4 trer ut av utsparingene 5'. Under innvirkning fra luftkreftene og understøttet gjennom løftefjøra 18 beveger lokket 12 seg nå i aksialretning litt ut av tennerens hus 1, og trekker derved fengnåla 7, som er festet til lokket, ut av detonatorholderen 15, inntil fengnålas 7 flens 7" kommer til anslag mot slagmassen 6. Som følge av den sentrifugalkraft

som frambringes gjennom datterprosjektilets rotas jon,beveger seg nå den frigitte detonatorholder 15 etter å ha overvunnet sperrevirkningen fra kula 16 i den første utsparing 13<*>ut i radialretningen, inntil kula 13 griper sperrende inn i den andre utsparing 13" i huset 1 og fastholder detonatorholderen 15 i denne stilling. Herved flukter detonatoren 16 med spissen 7<1>av fengnåla 7, som ved hjelp av løftefjøra 18, fremdeles med anlegg mot slagmassen 6, holdes i avstand fra detonatoren 16.

De radialt utadsvingete fjørplater 4 virker derved på særlig fordelaktig måte som rotasjonsbremse, hvorved omdreiningstallet for datterprosjektilet, som etter utskytingen roterer, kan reduseres så meget at den ennå gjenværende restrotasjon har tilbake en minst mulig innvirkning på datterprosjektilets aktive del, som i regelen er utformet som hulladning. Ved dette utfør-elseseksempel av tenneren kan det da også oppnås en sikker tenning av den aktive ladning når datterprosjektilet ved anslag mot målet overhodet ikke lenger utfører noen rotasjon.

Når et mål treffes glir nemlig slagmassen 6 sammen med fengnåla 7, og det dertil festede lokk 12, mot krafta fra den forholdsvis svake løftefjøra 18, i retning mot detonatoren 16, som er anbragt i flukt med fengnålas 7 spiss 7', hvorved detonatoren antennes. Den høye totale slagmassen, dannet av delene 6, 7 og 12 sikrer i forbindelse med fengnålas 7 gode føring også ved anslag mot svake mål, som f.eks. sand, myr eller snø, en høy pålitelighet ved tenning.

Ved et ytterligere utførelseseksempel av oppfinnelsen, som. forklares i samband med fig. 5,6 og 7, kan funksjonssikkerheten om nødvendig økes enda mer. For dette formål er det ved den i fig. 5 i snitt viste tenner, anordnet ei returfjør 20, som ligger i en utsparing i detonatorholderen 15, og som på den ene side støtter seg på en vinkeldel 20' av fjørplata 14, som er festet til huset, og på den andre side på den bevegelig

anbragte detonatorholder 15. Ved dette utførelses-

eksempel av tenneren flytter detonatorholderen 15 seg etter at fengnålas 7 spiss 7' har forlatt blindboringen 15' som følge av sentrifugalkraftinnvirkningen mot returfjøras 20 kraft, inn i tenningsstilling, hvor detonatoren 16 flukter med den avløftede fengnålspiss 7'. Gjennom en bestemt maksimal utsvingningsvinkel av den som rotasjonsbremse virksomme fjørplate 4 faller datterprosjektilets slutt omdreiningstall høyst av til en bestemt minimalverdi, som blir valgt så lav at det ikke er å frykte en uheldig innvirkning på den aktive ladning, som er utformet som hulladning. Skulle det nå

opptre en tenningssvikt, gjennomføres det ved følgende tiltakt en gjenopphevelsessikring, dvs. at tennerens skarpladningsstilling oppheves og overføres i en blindstilling, som muliggjør en risikofri fjernelse av blindgjengere.

Etter anslaget av det ikke antente datter-pros jektilet blir den eventuelt ennå tilstedeværende rotasjon i hvert tilfelle slagliknende avsluttet. Løfte-fjøra 18 løfter fengnålspissen 7', som eventuelt alle-

rede har trengt delvis inn i den ikke antente detonator 16, ut av denne, slik at returfjøra 20 nå kan avlastes og derved skyve detonatorholderen 15 tilbake i en ikke reversibel sikringsstilling, hvori den er blokkert gjennom sperrefjøra 21 (fig. 6 og 7). I det enkleste tilfelle består sperrefjøra 21 av en fjørplatestrimmel,

som ved den ene side er punktliknende, f.eks. gjennom sveisesteder 21', fast forbundet med huset 1 og hvis frie ende 21" stiller seg bak en avsats 15" som er forbundet med detonatorholderen 15.

Ved et ytterligere utførelseseksempel av oppfinnelsen (fig. 9-12) er det anordnet en selvødelegg-elsesinnretning, som ved en tenningssvikt hos detona-

toren 16 etter en forutbestemt tidsforsinkelse ikke desto mindre framkaller en tenning av den aktive ladning og derved med enda større sikkerhet hindrer at det fram-kommer blindgjengere.

Dessuten er datterprosjektilets tenner utformet slik at når detonatorholderen 15 beveger seg inn i tenningsstilling, støtes et ekstra tenneingselement, som likeledes befinner seg i detonatorholderen 15, inn i en andre fengnål, som er festet på tennerens hus 1, hvorved en pyroteknisk forsinkelsesstrekning settes i funksjon. Etter utløpet av forsinkelsestiden bringes denne forsinkelsesstrekningen over et pyroteknisk for-sterkningsledd datterprosjektilets aktive ladning til tenning, hvorved denne med sikkerhet blir tilintetgjort og ikke danner en blindgjenger.

Dette utførelseseksempelet på oppfinnelsen er vist i fig. 9 til 12. De deler som stemmer overens med de tidligere beskrevne utførelseseksempler er igjen betegnet med de samme henvisningstall. Funksjonsforløpet ved dette utførelseseksempel på oppfinnelsen er som følger: Før opphevelse av fengnålas 7 låsing har to sen-trif ugalbolter 29, som f.eks. er ettergivende festet på bladfjører 28, ved sin radiale utsvingning som følge av sentrifugalkrafta frigitt detonatorholderen 15, slik at denne etter opphevelse av låsingen gjennom fengnålas 7 spiss 7" kan gli til tenningsstilling, hvori detonatoren 16 befinner seg i flukt under den avløftede fengnål 7. Ved oppnåelse av tenningsstillingen blir det ekstra tenningselementet 23, som er anbragt i detonatorholderen 15, skjøvet mot ei ytterligere, stasjonært anbragt fengnål 22, hvorved tenningselementet 23 antennes. For å hindre at gasser, som derved oppstår, igjen fører detonatorholderen 15 ut av den oppnådde tenningsstilling og tilbake i utgangsstilling, kommer den side av ei sperrefjør 21 som er vendt mot den andre fengnåla 22 således'i inngrep med detonatorholderen, at en tilbake-føring ikke lenger er mulig. Den pyrotekniske forsinkelsesstrekning 25, som er antent av tenningselementet 23 over et tenningsoverføringsorgan 27, som deretter selvstendig bringer sprengstoffet i datterprosjektilets aktive ladning til detonasjon,nemlig på et tidspunkt, som ligger etter datterprosjektilets anslag i målområdet.

Såframt fengnåla 7 under lagrinstida eller ved transport ved manipulasjon på tenneren utilsiktet trekkes ut av det sikrete inngrep i detonatorholderen 15, skyver returfjøra 20 detonatorholderen 15 inn i en ikke reversibel blindstilling, hvori detonatorholderen 15 er stabilt blokkert ved hjelp av sperrefjøra 21.

Claims (11)

1. Tenner for et datterprosjektil med ei fengnål (7), som sikres av et viklebånd og er aksialt forskyvbart lagret i et hus, og en detonatorholder, som under anslagspåvirkning svinger radialt ut fra en sikringsstilling til en skarpladningsstilling,karakterisert vedat fengnåla (7) er anbragt sentrisk i det indre av et skålformet lokk (12), som er bevegelig i forhold til huset (1), og at lokkets (12) vegg (12') oppviser utsparinger (5<1>), hvori sperrenagler (5), som er festet på stasjonære, radialt utsvingbare fjørplater (4), griper inn.

2. Tenner ifølge krav 1, karakter i sert ved at fengnåla (7) er konsentrisk omgitt av en slagmasse (6).

3. Tenner ifølge kravene 1 og 2,karakterisert vedat slagmassen (6) er utformet som hulsylinder med avtrappet ytterdiameter.

4. Tenner ifølge et av kravene 1 til 3,karakterisert vedat fengnåla (7) er belastet med ei løftefjør (18), som ved den ene side støtter seg på huset (1) og er anbragt konsentrisk omkring slagmassen (6).

5. Tenner ifølge et av kravene 1 til 4,karakterisert vedat det i en utsparing i detonatorholderen (15) er liggende anbragt ei returfjør > (20), som på den ene side støtter seg på en vinkel (20') av en stasjonær dekkplate (14) og på den andre side på den bevegelig anbragte detonatorholder (15).

6. Tenner ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert vedat det finnes ei stasjonær anbragt sperrefjøre (21) hvis frie ende ligger an mot en avsats (15"), som er forbundet med detonatorholderen, og først når detonatorholderen (15) kommer fram til en ytterstilling glir av fra denne avsats (15"), og ved å stille seg bak denne avsats fastholder detonatorholderen (15) i denne ytterstilling.

7. Tenner ifølge et av kravene 1-6,karakterisert vedat det i detonatorholderens (15) bevegelsesretning sideveis i husets (1) vegg er liggende anbragt ei stasjonær fengnål (22), som samvirker med et tennerelement (23), som er lagret i detonatorholderens (15) gavlside, og at det innenfor selve detonatorholderen finnes en pyroteknisk forsinkelsesstrekning (25), som kan settes i funksjon fra tennerelementet (23) via et tenningsoverføringsorgan (24), som ved tenningssvikt for detonatoren (16) ved hjelp av et tenningsoverføringsorgan (27) bringer datterprosjektilets aktive ladning til detonasjon.

8. Tenner ifølge et av kravene 1 til 7,karakterisert vedat det finnes ei sperre-fjør (21), som oppviser to frie ender, hvilke frie ender glir på avsatser, som er forbundet med detonatoholderen (15), og som når detonatorholderen (15) kommer fram til ulike ytterstillinger glir av fra disse avsatser og stiller seg bak disse og derved sperrer detonatorholderen (15) i den ene ytterstilling (skarpladningsstilling) eller i den andre ekstremstilling (blindstilling).

9. Tenner ifølge et av kravene 1 til 8,karakterisert vedat fjørplatene (4) er utformet som riflebremser.

10. Tenner ifølge et av kravene 1 til 9, ikarakterisert vedat viklebåndet (11) ved lagring og transport av tenneren er omgitt konsentrisk av en transportsikringsring (9) og et sikringsbånd (10).

11. Tenner ifølge kravene 12 til 10,karakterisert vedat detonatorholderen (15) er anbragt mellom to sentrifugalbolter (29), som er svingbart lagret i radialretningen på stasjonære blad-fjører (28), og som i det minste midlertidig hindrer en radial utsvingning av detonatorholderen (15).