NO813947L - Sag-krakk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sagkrakk, eksempelvis for understøtt-else av et arbeidsstykke, såsom en tømmerstokk, for saging av denne.

Hittil har man vanligvis saget tømmerstokker eller lignende mens de ligger på bakken, eller understøttet på egnet måte. Slike arrangementer er imidlertid ikke helt tilfredsstillende, særlig hvis det kreves en nøyaktig saging av arbeidsstykket. Særlig gjelderat dersom arbeidsstykket sages mens det ligger

på bakken, kan sagen lett skades. Arbeidsstykket kan beveges under sagingen, og dette representerer en fare for sag-operatøren og/eller fare for beskadigelse av sagen. En fast-gjøring av arbeidsstykket før saging finner sted er en slitsom og tidskrevende arbeidsoperasjon og gis ofte avkall på, eller utføres bare halvhjertet. Det er således en hensikt med fore-liggende oppfinnelse å tilveiebringe en innretning hvormed en tømmerstokk eller et lignende arbeidsstykke kan understøttes på en sikker og fast måte, idet fastgjøringen skal kunne gjennom-føres raskt og enkelt og effektivt, slik at man kan redusere faren for beskadigeiser av personer eller utstyr.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebragt en sagkrakk

for understøttelse av et arbeidsstykke, innbefattende to avstandsplasserte støtter, hvilken sagkrakk er kjennetegnet ved en kjeve plassert mellom støttene for samvirke med et arbeidsstykke som hviler derpå, hvorhos i det minste en av kjevene er bevegbar mellom en åpen og en lukket stilling,

en fjæranordning som presser den eller de bevegbare kjever til lukket stilling, og en armmekanisme som ved bruk beveger kjeven eller kjevene til den åpne stilling, mot kraften til fjæranordningen.

Hver støtte kan innbefatte en X-fromet ramme som tilveie-bringer et par nedad divergerende ben og et par oppad divergerende armer som danner en V-formet understøttelse for arbeidsstykket. De øvre endene av hvert benpar kan være forbundne med hverandre ved hjelp av en respektiv avstiver, og avstiverne kan være forbundne med hverandre på en stiv måte ved hjelp av. et stagelement.

Kjevene kan bæres av stagelementet med mulighet for samtidig bevegelse, og hver kjeve kan innbefatte en bjelke som er svingbart forbundet med en flens på stagelementet, hvilken flens strekker seg i hovedsaken oppover og på tvers av stagelementets akse. Fordelaktig er kjevene forsynt med tenner.

Sagkrakken kan ha midler beregnet for å fastholde støttene

i den nevnte avstand når sagkrakken er i bruk, og i en stilling i nærheten av hverandre når .sagkrakken ikke er i bruk.

På denne måten kan sagkrakken transporteres eller lagres på en hensiktsmessig måte. De nevnte midler kan innbefatte en første avstiver og en andre avstiver som har en lengde som er kortere enn lengden til den første avstiver, idet hver avstiver er beregnet til å samvirke med støttene. Fortrinns-vis samvirker avstiverne med fatninger anordnet på endeelementer av sagkrakken, idet et endeelement er anordnet på hver støtte. Avstiverne kan være armene på et L-formet element som er svingbart forbundet med et av endeelementene.

Sagkrakken kan ha i det minste et stabiliserende ben som kan være løsbart fastgjort til sagkrakken, eller det kan være festet til sagkrakken og ha teleskoputførelse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et sideriss av en første utførelse,

fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1, med

kjevene i lukket stilling,

fig. 3 viser et snitt som i fig. 2, med kjevene i åpen stilling,

fig. 4 viser et perspektivriss av en andre utførelse, i driftsklar stilling,

fig. 5 viser et perspektivriss av utførelsen i fig. 4 i

en sammenklappet lagringsstilling, og sett fra

den andre enden,

fig. 6 viser et L-formet element med tilhørende fatning

som inngår i utførelsen i fig. 4 og 5, i drifts-

klar stilling, og

fig. 7 viser tilsvarende komponenter i en lagringsstilling.

I fig. 1-3 er det vist en sagkrakk som er bygget opp av

et par X-formede rammer. Den nedre rammedel danner et par divergerende ben 5, 5,mens den øvre rammedel danner en V-formet understøttelse med armene 6,6. De øvre ender av hvert par ben 5,5 er forbundne med hverandre ved hjelp av en horisontal avstiver 8, og begge avstivere er stivt forbundne med hverandre ved hjelp av et stagelement 14. Tilsvarende ben i benparet er forbundne med hverandre

ved hjelp av bunnstag 9, 9.

En tømmerstokk (ikke vist) som skal kappes, plasseres slik at den understøttes av de to støttene. For å holde tømmer-stokken på plass under sagingen er det anordnet et par kjever 21 beregnet for samvirke med tømmerstokken. Kjevene 21 er opplagret på det rørformede stag 14 og er plassert mellom de X-formede rammer. Kjevenes 21 virkemåte skal beskrives nærmere nedenfor.

For at sagkrakken skal kunne fastholde lange lengder, og

for at man skal kunne utføre ganske kraftige sagoperasjoner, er sagkrakken forsynt med to stabiliserende ben 15. Hvert slikt stabiliserende ben 15 består av en stålrørlengde som i den ene enden er utformet for sampassing med en ende av det rørformede stag 14, mens den andre benenden er beregnet til å hvile.mot bakken. De stabiliserende ben 15 er løsgjør-bare slik at derved transport og lagring av sagkrakken for-enkles .

En flens 20 er fast festet på toppen av det rørformede stag 14, på tvers av stagets akse. Hver kjeve 21 er bygget opp av en metallbjelke som ligger i et plan nær planet til flensen 20 og strekker seg i hovedsaken oppover. Hver kjeve 21 er ved sin nedre ende svingbart opplagret i flensen 20. Motstående kjevesider er forsynt med tenner. Hver kjeve 21 har en arm 22 som strekker seg perpendikulært utover fra kjeven.

Kjevene presses til lukket stilling ved hjelp av en strekk-fjær 23 som er innkoplet mellom ytterendene til armene 22. Fjæren 23 er helt sammentrukket, dvs. avlastet når kjevene 21 er fullt lukket.

En fotbetjenbar armmekanisme benyttes for å åpne kjevene 21 mot fjærkraften. Armmekanismen innbefatter en arm 25 som er fast festet til flensen 20 og strekker seg ned fra denne, mot den ene siden, som vist. En fotbetjent arm 26 er i sin ene ende svingbart forbundet med den nedre enden av opp-lagringsarmen 25. Den fotbetjente arm 26 er i sin andre ende forsynt med en pedal 27 som man kan trå på. Armer 28 er leddtilknyttet de respektive ytterender av hver kjevearm 22 og strekker seg ned til armen 26, med leddtilknytning til denne. Armene 28 har et felles leddpunkt på armen 26, ogdette felles leddpunkt ligger direkte under det rørformede stag 14 og utgjør den fotbetjente arms 26 angrepspunkt for påvirkning av kjevene. Når pedalen 27 trykkes nedover vil armen 26 svinge nedover om det faste svingepunkt på armen 25, og angrepspunktet vil således bevege seg nedover. En nedadrettet bevegelse av angrepspunktet bevirker at kjevene 21 svinger fra hverandre mot virkningen til fjæren. Dette kan man se av fig. 2 og 3.

For kjevene 21 er det anordnet en styring 29 som sikrer at kjevenes svingebevegelser skjer i ett plan. Styringen 29 består i hovedsaken av to nært inntil hverandre plasserte parallelle styrevegger, en på hver side av kjevenes svinge-plan. Styringen 29 dannes av en flat metallstrimmel som er bøyet dobbelt slik at den danner to slike parallelle styrevegger. Styringen 29 bæres av et horisontalt bæreelement 30 (fig. 1) som strekker seg ut i fra krysset i den høyre X-formede ramme.

Den sagkrakk som er vist i fig. 4 og 5, består av et par X-formede endeelementer 31 og 31a. De respektive nedre deler av disse danner et par divergerende ben 35, 35, og de respektive øvre deler danner et par armer 36, 36 som gir V-formet understøttelse. De nedre endene av hvert benpar

35, 35 er forbundne med hverandre ved hjelp av et noe inn-overkrummet benstag 37. Et stabiliserende ben 45 er svingbart tilknyttet hvert endeelement 31 og 31a, mellom de øvre endene av hvert benpar 35, 35, og den svingbare forbindelse tilveiebringes ved hjelp av en svingetapp 41. Hvert slikt stabiliserende ben 45 består av to teleskopiske seksjoner 45a og 45b, idet seksjonen 45a kan gli inne i seksjonen 45b. Ved enden av seksjonen 45a er en bolt 42 som går gjennom spor 43 utformet i seksjonen 45b. Ved en vingemutter 44,

som er påskrudd bolten 42, kan seksjonen 45a låses i for-hold til seksjonen 45b. Bolten 42 brukes også til fastholding av en stang 40, hvis andre ende er svingbart forbundet med bunnstaget 37. I fig. 4 er de stabiliserende ben vist i fullt uttrukket stilling, og i fig. 5 er de stabiliserende ben vist helt sammenskjøvet. Bunnstaget 37 er som nevnt krummet noe innover. Dette er gjort for å muliggjøre at svingepunktet til stangen 40 skal ligge vertikalt under svingetappen 41, slik at derved det stabiliserende ben 45

kan innta en vertikal stilling i fullt sammenskjøvet til-stand .

Over svingetappen 41 på endeelementet 31 er det montert

en svingetapp 46 som bærer et i hovedsaken L-formet element 47. Når sagkrakken er i driftsklar stilling (fig. 4 og 6)

er det L-formede elements 47 lengste arm 47a innpasset i en fatning 48. Denne fatning 48'bæres av et stag 6 2 som er montert på endeelementet 31a. Når sagkrakken er i lagringsstilling (fig. 5 og 7), passer grenen eller benet 47b inn i fatningen 48. Den gren av det L-formede element som er satt inn i fatningen 48, holdes på plass ved hjelp av en T-bolt 63.

Over fatningen 48 er det plassert en arbeidsstykke-holde-mekanisme 50 som innbefatter to trekantformede kjever 51

som griper tak i arbeidsstykket, eksempelvis en ikke-vist tømmerstokk. Videre innbefatter mekanismen en fotbetjent arm 56 for åpning av kjevene 51, og en fjær 53 som er inn-hengt mellom kjevesidene 51b.og presser kjevene 51 til lukket stilling. Hver kjeve 51 er svingbar om en tapp 64 som i den ene enden er montert i staget 6 2 og i den andre enden er montert i et øre 65 som er montert på fatningen 48.

På kjevesidene 51a er det anordnet pigger 66 for fast-griping av tømmerstokken. Kjevesiden 51c danner de respektive tredje sider i kjevene 51.

Betjeningsarmen 56 er ved hjelp av armelementer 57 svingbart opplagret i endedelen 31a. Fra de respektive kjever 51 går det en arm 69, ned til et felles angrepspunkt 68 på betjeningsarmen 56. Betjeningsarmen 56 har en teleskopisk utførelse, av samme type som er benyttet for de stabiliserende ben 45. Kjevene 51 styres under sin svingebevegelse ved hjelp av en styring 59 som er festet til endeelementet 31a ved hjelp av en bæreplate 70.

For ytterligere avstivning av sagkrakken i dens bruks-stilling er tilsvarende ben 35 i endeelementene 31 og 31a forbundne med hverandre ved hjelp av knekkstag 71. Hvert slikt knekkstag 71 består av en del 72 og en del 73 som er svingbart forbundne med hverandre og med det respektive endeelement 31, 31a. I delen .73 er det et spor 74 beregnet for samvirke med en liten tapp 75 på delen 72 når knekk-ståget 71 er i utsving stilling som vist i fig. 4, slik at endeelementene 31 og 31a på denne måten låses innbyrdes,

i den i fig. 4 viste avstand.

I sagkrakkens driftsstilling, som er vist i fig. 4, er knekk-stagene 71 fullt utslått, og grenen 74a på det L-formede element 47 er ført inn i fatningen 48 pg festet ved hjelp av bolten 63. De stabiliserende ben 45 er trukket helt ut og er fiksert ved hjelp av vingemutterne 44. Betjeningsarmen 56 er også trukket helt ut og fiksert i uttrukket stilling.

For å åpne kjevene 51 trykker man betjeningsarmen 56 nedover. En tømmerstokk plasseres så medilom kjevene 51 og hviler på armene 36, 36. Betjeningsarmen 56 frigjøres så og kjevene 51 vil da lukke seg rundt tømmerstokken under påvirkning av fjæren 53. Piggene 66 på kjevene 51 vil gripe tak i tømmer-stokken og holde den fast. Man kan så utføre de ønskede operasjoner på tømmerstokken, eksempelvis saging, boring, eller lignende.

For å slå sagkrakken sammen, dvs. overføre den fra dens driftsklare stilling til en transport/lagringsstilling, trekker man den lange grenen 47a ut av fatningen 48.

Det L-formede element 47 vil da svinge 90° om tappen 46, under påvirkning av vekten til grenen 47a, og grenen 47b på det L-formede element 4 7 vil da ligge rett utenfor fatningen 48. Sagkrakken holdes så sammen ved at knekk-stagene frigjøres og de to endeelementer 31 og 31a bringes nært inntil hverandre. Grenen 47b vil da passe inn i fatningen 48 og kan låses fast der ved hjelp av bolten 63. Sagkrakken er nå sammenfoldet og klar for transport eller lagring.

Selv om man foran har talt om innretningen i forbindelse

med saging av tømmerstokker og har bevevnt innretningen som en sagkrakk, så tør det være klart at dette uttrykk, ikke skal være begrensende, idet innretningen naturligvis kan benyttes for å holde arbeidsstykker for utførelse av ønskede arbeider.

Claims (16)

1. Sagkrakk for understøttelse av et arbeidsstykke, innbefattende to avstandsplasserte støtter (5, 6), karakterisert ved kjever (21) plassert mellom støttene (5, 6) for samvirke med et arbeidsstykke som hviler derpå, hvorhos i det minste en av kjevene (21) er bevegbar mellom. en åpen og en lukket stilling, en fjæranordning (2 3) som presser den eller de bevegbare kjever (21) til lukket stilling, og en armmekanisme (25, 26) som ved bruk beveger kjeven eller kjevene (21) til den åpne stilling, mot kraften til fjæranordningen (2 3).

2. Sagkrakk ifølge krav 1, karakterisert ved at hver støtte (5, 6) innbefatter en X T-f ormet ramme som har et par nedadragende divergerende ben (5) og et par oppadragende divergerende armer (6) som danner en V-formet understøttelse for arbeidsstykket.

3. Sagkrakk ifølge krav 2, karakterisert ved at de øvre endene av hvert benpar (5) er forbundne med hverandre ved hjelp av en respektiv avstiver (8).

4. Sagkrakk ifølge krav 3, karakterisert ved at avstiverne (8) er stivt forbundne med hverandre ved hjelp av et stagelement (14).

5. Sagkrakk ifølge krav 4, karakterisert ved at kjevene (21) understøttes av stagelementet (14).

6. Sagkrakk ifølge krav 5, karakterisert ved at kjevene (21) kan bevege seg samtidig, og ved at hver kjeve (21) innbefatter en bjelke som er svingbart forbundet med en flens (20) på stagelementet (14).

7. Sagkrakk ifølge krav 6, karakterisert ved at flensen (20) strekker seg i hovedsaken oppover og på tvers av aksen til stagelementet (14).

8. Sagkrakk ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at kjevene (21) har tenner.

9. Sagkrakk ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved midler (47) for holding av støttene (31, 31a, 35, 36) i den nevnte avstand i sagkrakkens driftsstilling, og inntil hverandre i sagkrakkens inoperative stilling.

10. Sagkrakk ifølge krav 9, karakterisert ved at den er en sammenklappet flat konstruksjon i sin inoperative stilling.

11. Sagkrakk ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at de nevnte midler (47) innbefatter en første avstiver (4 7a) og en andre avstiver (4 7b) hvis lengde er kortere enn lengden til den første avstiver (47a), idet hver av de nevnte avstivere (47a, 47b) er beregnet for samvirke med støttene (31, 31a, 35, 36).

12. Sagkrakk ifølge krav 11, karakterisert ved at et endeelement er anordnet på hver støtte (31, 31a, 35, 36), og at de nevnte avstivere (47a, 47b) kan bringes til samvirke med en fatning (48) anordnet på et av de nevnte endeelementer (31a).

13. Sagkrakk ifølge krav 12, karakterisert ved at avstiverne (47a, 47b) utgjør armer eller grener av et L-formet element (47) som er svingbart montert på det andre av de nevnte endelementer (31).

14. Sagkrakk ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at den har i det minste et stabiliserende ben (15; 45) .

15. Sagkrakk ifølgekrav 14, karakterisert ved at det eller de stabiliserende ben (15) er løs-bart montert på sagkrakken.

16. Sagkrakk ifølge krav 14, karakterisert ved at det eller de stabiliserende ben (4.5) er fast montert på sagkrakken og har teleskoputførelse (45a, 45b).