NO810377L - Fremgangsmaate for tilfoersel av trevirke-biter til en bearbeidingsmaskin, og anordning for gjennomfoering av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordnigg.; for innføring av virkebiter i en bearbeidingsmaskin. Med virkebiter menes her langstrakte stykker som har en senterlinje og i lengderetningen oppviser enten bare ytterkonturer (slik som stokker) eller såvel ytterkonturer som målbare innerkonturer (blokker, planker, bord). Med bearbeidingsmaskin, som likeså har en senterlinje, menes sagmaskin, redu-seringsmaskin, reduseringssagmaskin eller annen slik maskin. For å oppnå optimalt utbytte av en bit bør denne føres inn

i bearbeidingsmaskinen i en bestemt innføringsstilling, som f. eks. kan bestemmes ved stillingsforholdet mellom ...bitens og bearbeidingsmaskinens senterlinjer.

Det er tidligere kjent at en bits,„konturer i lengderetningen avføles eller måles av en optisk eller mekanisk måleanordning som gir måleresultater i form av elektriske signaler til et dataanlegg, der det optimale utbytteeog den nødvendige inn-føringsstilling fastslås, samt styresignaler dannes, idet biten på grunnlag av disse innrettes av særskilte innrettingsorganer til den nødvendige innføringsstilling. En anordning av denne type er beskrevet f.eks. i svensk patentskrift 76.10080.

Videre er det kjent at det for plankec::og andre stykker som

i lenderetningennoppviser også innerkonturer i tillegg til ytterkonturer, ved bestemmelse av det optimale utbytte i datar maskinen tas utgangspunkt i innerkonturene når disse, og ikke ytterkonturene/begrenser volumet med fullgodt virke.

Det er kjent optiske såvel som mekaniske måleanordninger for bestemmelse av ytterkonturene og/eller innerkonturene, f.eks. fra svensk patentskrift 381.334 og tysk utlegningsskrift 27.06.149.

Ved alle hittil kjente anordninger for innlegging av virkebiter i en bearbeidingsmaskin er det svakeste ledd den mekaniske fastholdingen, henholdsvis styringen av biten når den under fremføringsforløpet er grepet av maskinens bearbeidings-verktøy og derved utsettes for virkningen av ikke utbetydelige sidekrefter. Selv ikke avansert måling av bitens geometri og relative stilling kan føre til nøyaktigere arbeidsresultat enn det som oppnås med styreutstyret, og særlig for optiske målesystemer utgjør innrettingstrinnet ofte en grunnleggende svakhet.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er åuunngårde nevnte ulemper, og oppfinnelsen bygger på den generelle ide at målingen av bitens konturer i lengderetningen (ytterkonturer eller eventuelt ytter- og innerkonturer) skal skje under bitens fremføring i^lengderetningen, dvv.s. under en bevegelse av samme type som innføringsbevegelsen, og med måleorganer som på biten ikke utøver noen nevneverdig kraftpåkjenning i sideretning (eller ingen kraftpåkjenning i det hele tatt). Innrettingen skal oppnås under innføringen samtidig med styringen, og skal gjennomføres av organer som utøver krefter i side-retningen på biten og som ".gjenskaper" lengdekonturformen av biten som er bestemt i måleanordningen, men vanligvis i korrigert stilling (i forhold til bearbeidingsmaskinens senterlinje) . Det skal også være mulig å utføre krumsaging, der en virkebit med bøyd senterlinje under innføringen kontinuerlig dreies om en akse som er vinkelrett på midtlinjen for innfør^: ingen.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekkdsom fremgår av de etter-følgende patentkrav, og oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av de vedføyde tegninger, som viser utførelseseksempler. Fig. 1 viser skjematisk en første utførelsesform av en anordning i henhold til oppfinnelsen, sett ovenfra.

Fig. 2 viser skjematisk-.en annen utf ørelsesf orm.

Fig. 3 viser skjematisk en tredje utførelsesform.■ Fig 4a. og 4b viser i to forskjellige stillingen en planke med vankanter. Fig. 5 viser måling av innerr og ytterkonturene til en planke

vist i fig. 4a.

Fig. 6 viser et eksempel på et diagram for et signalforløp oppnådd i en måleanordning. Fig. 1 viser en stokk 10A som flyttes på en transportør

(kjedetransporjtør) 20, som på kjent og ikke vist måte drives

i retning av pilen . Stokken trykkes mot transportøren av en eller flere overliggende ruller 21 med en slik kraft at stokken holdes fast i forhold til transportøren. Stokken 1.0A er i ferd med å passere gjennom en målestasjon M i hvilken er an.oirdnet en måleanordning som omfatter to måleorganer som . hvert består av et par kontatkruller 22,23 med vertikale aksler 22a, 23a. Rulleparene er anordnet i en innbyrdes avstand e soiiL.ifortrinnsvis er 2m ( for måling for minst 4m lange virkebiter). Kontaktrullene kan fritt beveges i tverretning-en av transportøren 20, og av trykkorganer, f.eks. en spiral-fjær 22b som for oversiktens skyld bare er vist for kontakt-rullen..22, trykkes de mot stokken 10A, men med så liten kraft at stokkens stillings på transportøren 20, som er sikret av rullen 21, ikke påvirkes. Kontaktrullenes innbyrdes avstand i hvert par (åpningsbredden), såvel som deres stilling i forhold til målestasjonens senterlinje CM avføles kontinuerlig og som føres til en datamaskin D som en kontinuerlig rekke av signaler fra hvert måleorgan. For oversiktens skyld er det i fig. 1 bare tegnet forbindelsen mellom de venstre koné taktrullene og datamaskinen, men også signaler for de høyre rullenes stilling tilføres datamaskinen. Videre avføles og tilføres datamaskinen D fremføringsbevegelsen for stokken 10A gjennom målestasjonen M,hvilket kan skje enten ved hjelp av en særskilt avføler slik som en pulsgiver 16, eller ved hjelp av rullen 21.

I.:.prinsippet er det tilstrekkelig med et eneste måleorgan

for måling av bitens lengdekonturer, men i så fall må biten, som f.eks. kan være maksimalt 6m lang, først passere helt gjennom måleorganet innen styring kan starte. Denne avstand-' kan imidlertid minskes ved at flere måleorganer anvendes i

måleanordning, f.eks. to stykker i en innbyrdes avstand på 3m,slik som vist eller 3 stykker i en innbyrdes avstand på

2m. En 6m lang virkebit behøver da bare å transporteres henholdsvis 3m og 2m gjennom målestasjonen, for å være helt oppmålt.

I hvilestillingen kan kontaktrullene 22, 23 befinne seg enten på en minimal innbydes avstand som er mindre enn den minste•' stokkdiameter, eller på en maksimal innbydes avstand som er større enn den største stokkdiameter. I det første tilfelle utløses måleprosessen ved at biten presser kontaktrullene fra hverandrei det andre ved at et signalorgan, slik som en f otocelleanordning..29, gir signal om at bitens toppende har kommet i kontakt til det siste måleorganet i fremførings-retningen, hvoretter alle kontaktrullene i måleanordningen presses mot virkebiten.

Av samme transportør 20 flyttes stokken 10A fra målestasjonen

M til og gjennom en styrestasjon I der stokken har stillingen 10D, og føres deretter inn i en reduseringsanordning 11 med to reduseringsskiver 15. Senterlinjen CTc. , .

I for styrestasjonen

I faller sammen med senterlinjen Cc JD for reduseringsanordningen 11, og i det viste eksempel også med senterlinjen C for målestasjonen M. Ettersom stokken 10A, 10D hele veien flyttes på en transportør 20, er hastigheten under fremføringen gjennom styrestasjonen I lik hastigheten i målestasjonen M, og det trengs ikke noe ytterligere avfølingsorgan. Generelt gjelder at hastigheten iv.styrestas jonen I skal være entydig definert i forhold til fremføringshastigheten gjennom målestasjonen M.

Styrestas jonen I ligger inntil reduseringsstas jonen .1-1 , og

er utstyrt med en styreanor.dning som omfatter to styreorganer, hvilke begge består av et par styreviajser 32 , 33 som har vertikale aksler 33a, og som i det minste med hensyn til de deler som kommer i kontakt med stokken 10D ligner tilsvarende deler på kontaktrullene 22, 23 i målestasjonen M.

Med styreorganer, styreanordning osv. menes i denne beskrivelse-de anordninger osv. som innvirker på biten med den kombinerte virkning at . den innrettes til riktig innføringsstilling og holdes i denne under innføring.

Til forskjell fra kontaktrullene i målestasjonen er således styrerullene i styrestasjonen påvirket av en så stor kraft at de er i stand til,.til tross for rullen 21, å ' forandre stillingen til stokken 10D i forhold til transportøren 20. Dette oppnås i det viste eksempel ved at styrerullene;,; hen-., holdsvis deres aksler, er opplagret på stempelstenger i hvert sitt dobbeltvirkende, hydrauliske sylinder-stempelaggregat 33, 34 som utgjør styreorganenes drivorgan. For innretting trengs et organ for å posisjonere toppenden av biten 10D

(i kjente innrettingsanordninger er dette ofte den eneste innretting som skjer). Før bitens eventuelle parallell-forskyvhing og/eller dreining :(. om en akse vinkelrett på dens senterlinje) kreves ytterligere i det minste et styreorgan. For innretting av korte biter må avstanden e<1>mellom to intilliggende styreorganer være mindre enn den korteste lengden av en bit, hvilken på den annen side fører til pro-. blemer ved innrettingen av maksimalt lange biter (6m). Det er derfor særlig fordelaktig å anvende i det minste 3 styreorganer med innbyrdes avstand på 2 m slik det er vist i fig. 3.

Drivorganene arbeider i henhold til ordresignaler som de mottar fra dataanlegget D, der ordresignalene er frembrakt på grunnlag av et lagret program og de tilførte målesignaiene fra målestasjonen M og pulsgiveren 16. For oversiktens skyld vises i fig. 1 ledninger bare fra datamaskinen D til de venstre drivorganene, men tilsvarende ledninger finnes også til de høyre drivorganer. I fig. 6 er vist et diagram for målesignaler fra målestasjonen, idet abscisseaksen representerer virkebitens transportstrekning og ordinataksen målesignaiene...'.Kurven A er virkebitens midtpunktkurve, som tilsvarer uttrykket Y(x), mens kurven F^ representerer bitens ene ytterkontur i lengderetningen og ¥ ^ i den andre ytter-konturen.

hvorved med b(x) betegnes virkebitens breddekurve.

I prisippet kan målingen utføres på to innbyrdes på to innbyrdes likeverdige måter, nemlig enten ved registrering av ytterkonturene og beregning av midtpunkter og bredden, eller med registrering av midtpunktene og bredden og beregning av ytterkonturene.

I dataanlegget D er på kjent_,måte lagret et program som ut-fører beregningen av optimalt utbytte ( som ikke alltid må være det volummessig største utbytte) av en virkebit som det er mottat målesignaler for, samt av den innføringsstill-ing som kreves for å oppnå det optimale utbytte. I avhengighet av beregningsresultatet fremkommer det i datamaskinen D ordresignaler for "virkebitens innretting i styrestas jonen

I til den riktige innføringsstilling.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen er datamaskinen

D utstyrt med en forsinkelsesenhet R, i hvilken de dannede ordesignalene først innføres og der signalenes utsendelse fra datamaskinen D forsinkes i en slik grad at når f.eks.

et sted S' på stokken 10D passerer gjennom styreorganet 32, styres drivorganet 34 for dette styreorgan av et ordresignal som har oppstått med utgangspunkt i målesignaler som ble dannet da stedet S på stokken 10A passerte gjennom måleorganet 22.

Det kan altså sies at av styreorganene "gjenskapes" den lengdekonturform av stokken som er avfølt av måleorganene, men med den viktige forskjell at denne gjenskapning skjer i korrigert, d.v.s. endret stilling i forhold til styreanordningen senterlinje C i forhold til den stilling som senterlinjen Cv for stokken 10 hadde i forhold til målestasjonens senterlinje C,„. Denne stillingsforandring er resultatet av den optimaliserings-beregning som er gjennomført i datamaskinen D, slik at den i prisippet tilfeldige stilling av stokken 10 i målestasjonen M i forhold til senterlinjen CM korrigeres til en beregnet, w. optimal stilling i forhold til senterlinjen C for styrestas jonen I, og derved også i forhold til senterlinjen C^for bearbeidingsmaskinen 11, d.v.s. at det er oppnådd den riktige innføringsstilling.

I avhengighet av bearbeidingsmaskinens utforming og ønsket type styring kan målesignalene utnyttes på forskjellig måter.

I slutten aviiden foreliggende beskrivelse er angitt nærmere forskjellige styremuligheter. De omfatter også det tilfelle at korrigeringen er null, memlig når det i datamaskinen D konstateres at stokken 10 tilfeldigvis allerede i målestar sjonen M befant seg i en stilling i forhold til transportøren 20 som tilsvarer den riktige innføringsstilling i styrestas jonen I.

I fig. 1 er stokken 10D også vist etter den gjennomførte stillingskorrigering , og stokkens senterlinje Cv, faller. sammen med styrestasjonens senterlinje , hvilket ikke var tilfelle i forhold til senterlinjen CM .. i målestasjJonen M.

Lengden av forsinkelsen i forsinkelsesenheten R kan i prinsippet bestemmes på to måter. Enten frembringes av et signalorgan, f.eks. en fotocelleanordning, et signal som indikerer at stokken 10D med sin toppende har kommet i kontakt med styreorganet 32, og dette signal tilføres forsinkelsesenheten R

og utløser der utsendelse av ordresignalene, eller signal-rekken fra pulsgiveren 16 tilføres forsinkelsesenheten R og anvendes der, når avstanden mellom måle- og styrestasjonene er innlagt i programmet, til bestemmelse av utsendelsestids-punktet for ordresignalene. Det skal også nevnes at i eks-emplet vist i fig.1 flyttes stokken, under den forutsetning at transportøren 2 0 har konstant hastighet, med samme hastighet i stilligen 10A og 10D. Dette innebærer at rekken av ordresignaler skal utsendes i samme takt som rekken av målesignaler er tilført.

Styrerullene i hvert styrerullepar befinner seg i hvilestill-ing i maksimal innbyrdes avstand... I det øyeblikk .stokken 10D med sin toppende kommer til det styreorgan 32 som er nærmest bearbeidingsmaskinen 11 utløses utsendelse av ordresignalene fra datamaskinen D, og både styrerullene 32 og styrerullene 33 griper stokken 10D og holder den fast under påvirkning av de rekker av ordresignaler som er i ferd med tilføres drivorganene 34, 35 under innføringen i reduseringsanordningen 11. Derved hindres de forstyrrende sidekrefter som opptrer i denne reduseringsanordning på en effektiv måte i å bevege virkebiten i sideretning.

I fig. 2 er vist en alternativ utførelse der måle- og styrestas jonene er anordnet ved siden av hverandre. Ledningene til og fra datamaskinen D er bare skjematisk antydet, men er i hovedsaken de samme som i fig. 1. Såvel måle- som styrestas jonen har sin egen transportør 20, 30. Transportørens fremføringshastighet avføles av hver sin pulsgiver 16' og 16''. Disse fremføringshastigheter må ikke være identiske, ettersom deres innbyrdes forhold kan bestemmes i datamaskinen D på grunnlag av signalene fra begge pulsgiverne 16' og 16<1>', og derved også den korrekte takten som ordresignalene skal sendes ut med for at f.eks. når et referansested T passerer gjennom styreorganet 33 påvirkes dette av et ordresignal som er dannet på grunnlag av et målesignal som har oppstått når referansestedet T passerte gjennom måleorganet 23, uansett om transportørene 20 og 30 beveger seg med like eller ulike hastigheter.

På grunn av virkebitenes tverrbevegelse mellom måle- og styrestas jonene er det helt nødvendig å anvende et signalorgan, slik som en fotocelleanordning 39, i styrestasjonen I for å bestemme begynnelsen på utsendelsen av ordresignalene.

Den nevnte tverrbevegelse skjer på følgende måte. Virkebiten 10A føres på transportøren 20 inn i målestasjonen M i retning av pilen P^med rotenden foran. Etter at den har kommet ut fra målestasjonens utløpsende My ligger virkebiten i en stilling 10B på en rulletransportør 37a-37c som rager i samme retning som transportøren 20 og som krysses av en tverrtran-sportør som omfatter tre transportkjeder 36a-36c med medbringerelementer. Tverrtransportøren 36a-36c kan eventuelt på kjent måte være utstyrt med buffertanordninger for reguler-ing av transporten i ønsket takt.

Av tverrtransportøren beveges virkebiten i retning av pilene P2til en annen rulletranspprtør 38a-38c, drevet i retning

av pilene P^som forløper i samme retning som transportøren 30 for styrestasjonen I. På tegningen er virkebiten vist i en stilling 10C like før den har kommet til den annen rulle-transportør 38a-38c av hvilken den deretter, med sin toppende foran, føres inn i styrestasjonen I via innføringsenden 1^. Der beveges biten til stillingen 10D på transportøren 30 og beveges av denne i retning av pilen 2^, og innrettes og styres av styreorganet 32, 33 på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1. Eventuell dreining av bitene om en vertikal akse under transporten mellom transportøren, 2 0 og transportøren 30 er uten betydning, ettersom den ikke kan påvirke resultatet. Derimot må bitene under denne transport ikke dreies om sin egen senterlinje, og av denne grunn er anrodningen i fig. 2 best egnet for virkebiter slik som bord, planker og blokker som ligger med en plan flate på transportanordningen .

Med hensyn til at virkebitens bevegelse gjennom måle- og styrestasjonen kan skje med forskjellige hastigheter, fremgår det av fig. 2 at en styrestasjon kan kombineres, henholdsvis samarbeide med flere målestasjoner, eller at en målestasjon kan kombineres henholdsvis samarbeide med flere styrestas joner. Generelt gjelder at bevegelsen gjennom en målestasjon kan skje hurigere enn gjennom en styrestasjon, for-di denne også arbeider som innføringsstasjon og må holde en arbeidstakt som bestemmes av den mulige fremføringshastig-heten i bearbeidingsmaskinen.

I fig. 3 er vist en utførelse som trenger liten plass. Gjennom en kombinert måle- og styrestasjon MI som er anordnet tett inntil bearbeidingsmaskinen 11 fremføres på en eneste transportør 20 en stokk 10A, som for oversiktens.skyld er vist under stasjonen på tegningen. I stasjonen er følgende organer anordnet etter hverandre i bevegelsesretningen for transportøren 20:

Et måleorgan 41 av i prisippet samme type som måleorganene

22, 23, to kombinerte måle- og styreorganer 42, 43 og et styreorgan av i prinsippet samme type som styreorganene 33, 34. De kombinerte måle- og styreorganer 42, 43 er hoved-sakelig av samme type som måleorganet 41, men de kan også utsettes for påvirkning av større kraft ved at de utsettes for påvirkning av såvel hvert sitt svake trykkorgan slik som en fjær 43d, som hvert sitt drivorgan slik som 43e. Alle organene i stasjonen MI er av en i og for seg kjent type der kontakt - henholdsvis styrevalsenes vertikale aksler slik som 41a er opplagret på armer slik som 41b, som i sin tur er svingbart lagret på aksler slik som 41c,og av svake trykkorganer slik som spiralfjærer 41d konstant trykkes i retning mot transportøren 20. Styreorganene 44 er i stedet for påvirkning fra de nevnte svake trykkorganer utsatt for påvirkning av drivorganer, slik som hydrauliske sylinder- stempelaggregat 34'. Disse drivorganer, og likeså drivorganene 43e er helt sammenlignbare, også hva styringen ved hjelp av ordresignaler fra datamaskinen D angår, med drivorganene 33 og 34. Når drivorganet ikke er aktivert arbeider de kombinerte organer som måleorganer, og når drivorganet er aktivert arbeider de som styreorganer. Enten en bevegelsesavføler eller et signalorgan angir virkebitens fremføring for datamaskinen.

Anordningen arbeider på følgende måte. Stokken 10A legges

inn fra siden med toppende ved organet 43, eller fremføres i lengderetningen, i retning av pilen til denne posisjon, hvorved målingen starter. Under målingen, som skjer med måleorgnaet 41 og med de kombinerte organer 42, 43, arbeider alle disse organer som måleorganer, og drivorganene for de kombinerte organer 42, 43 og styreorganet 44 er ikke aktivert. Stokken 10A fremføres gjennom anordningen i retning av pilen P^. Når dens toppende kommer til styreorganet 4 4

er hele stokken oppmålt og styringen begynner. Herved går

kombinerte organer 42, 43 over til aktiv styring, og også styreorganet 44 aktiveres. Når stokkens bakre ende passerer organet 42 ( stillingen 10D) opphører aktiveringen av dette organ. Når den bakre ende passerer organet 43, opphører aktiveringen også av dette, og derved er anlegget klart for å motta neste stokk. Når den bakre ende har passert organet 4 4 opphører også aktiveringen av dette organ.

Under henvisning til fig. 4a og 4b skal forklares nærmere problematikken ved bearbeiding av planker, bord, blokker osv. som. i lengderetningen har såvel ytterkonturer H som innerkonturer G. Mellom ytter- og innekonturene befinner det seg mindreverdige vanJcantområder V. Det ut.nyttbare volumet bestemmes av det midtre parti V som befinner seg mellom innerkonturene G. Vankaritområdene v kan være meget uregelmessige, slik at hele virkebitens senterlinjJ e C vikke faller sammen med senterlinjen C_ for det midtre parti. For beregningen av optimalt utbytte er bare det midtre parti B med begrensa ningskonturene G avgjørende, og den nødvendige innførings-stilling er den som er vist i fig. 4b, der senterlinjen C0JD

for det midtre parti faller sammen med maskinens senterlinje C . I styreanordningen kan imidlertid bordet eller planken

10' gripes av styreorganene 32, 33 bare langs sine ytterkonturer H. Beregningen av det optimale utbytte utføres således på grunnlag av innerkonturene G, men ordresignalene for styreorganene frembringes utfra ytterkonturene H. Både ytter- og innerkonturene må således oppmåles i måleanordningen og til-føres datamaskinen D.

I fig. 5 er vist oppmåling av innerkonturene på to i og for seg kjente måter. Enten kan anvendes mekaniske avfølere i form av kontaktv.alser 24 med koniske mantelflater, eller en kontakt-fri optisk avføler 45. Kontaktrullene er med sine vertikale aksler montert på svingbare armer, i likhet med armene 41b i fig. 3, og en kjent måleanordning av denne type er f.eks. beskrevet i tysk utlegningsskrift 27 06 149. Den optiske avføleren 45 er i prinsippet et kamera med et objektiv 45 og flere lysømfintlige elementer 47 i fokalplanet. En kjent måleanordning av denne type, som f.eks. er beskrevet i svensk patentskrift 381 334, kan samtidig måle inner- og ytterkonturene, slik at en målestasjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan være utstyrt bare med slike måleanordninger. Den viste mekaniske måleanordning må kombineres med en måleanordning for ytterkonturene, men det er tidligere foreslått mekaniske måleanordninger som måler såvel inner- som ytterkonturene .

Måle- og styreorganene må ikke nødvendigvis være av samme type, idet det kan. anvendes et optisk måleorgan ved siden av et mekanisk styreorgan, og det vesentlige er at henholdsvis måleorganene og styreorganene befinner seg i like innbyrdes av-stander i virkebitens lengderetning. Videre er det vesentlig at hvert måle- og styreorgan har en kjent stilling i forhold til stasjonens senterlinjer, selv om måle- og styrestasjonenes senterlinjer, slik det er vist i fig.2, ikke behøver å falle sammen. Den i måleanordningen opmålte åpningsbredden (innbyrdes avstand mellom kontaktrullene 22 , 23, 41 i ett pa.r) tilsvarer virkebitens diameter, og kan med fordel utnyttes til automatisk innstilling av verktøyene i bearbeidingsmaskinen 11, f.eks. til innstilling av den innbyrdes avstand til reduseringsskivene 15. Forsinkelsen i datamaskinen D kan også oppnås på en slik måte at de tilførte målesignalene forsinkes innen det gjennomføres beregningsoperasjoner, og at ordresignalene deretter sendes ut umiddelbart.

Under henvisning til fig. 6 og formlene (1) og (2) skal det forklares syv typiske tilfeller, idet y betegner ordresignalene til styreorganene, y målesignalene fra måleorganene og YNet polynom av grad N.

1) y =0 Ikke noe korreksjonssignal. Virkebiten bearbeides langs midtpunktkurven, tilsvarende et fast styreorgan. Bearbeidingen skjer med store sidekr.efter som er forårsaket av uregelmessigheter i bitens ytterkonturer. Dette er den konvensjonelle fremgangsmåte for å fjerne uregelmessigheter ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse.

2) y =y Korreksjonssignalene er lik målesignalene. Virkebiten bearbeides langs målestasjonens senterlinje, d.v.s. virkebitens posisjon i sideretning i forhold til bearbeidingsmaskinen forandres ikke. Dette tilsvarer en innføringsanordning som er slik utformet at virkebiten holdes fast på innføringstransportøren, noe som fører til relativt kompliserte anordninger ved utnyttelse av ' kjent teknikk. 3)y^"Yq ( yQ=konstant) . Forskjellen fra tilfelle 2) er at "beste" sideforskyvning beregnes og virkebiten bearbeides i en posisjon parallellforskøvet i forhold til målestasjonens senterlinje. "Beste" (tilpassning) menes i foreliggende beskrivelse en tilpassning av et funkjonsuttrykk til en gitt kurve, slik at spredningen blir så liten som mulig. Målet for spredningen kan herved defineres på forskjellige måter, f.eks. med minste kvadratsum av alle avvikelser eller som minste maksimale avvikelse, eller ved hjelp av'en beregning på grunnlag av breddeinformasjonen som oppnås samtidig med midtpunktkurven. Det er også fullt mulig at andre målesystemer måler andre parametere for virkebiten og at en "beste" bearbeidingskurve beregnes og overføres til innføringssystemeti henhold til den foreliggende oppfinnelse. 4)y = y~Y-|( y.| =CQ+ c^x,... cQ, c1= konstant). Forskjellen fra tilfelle 3) er at en "beste" dreining beregnes og virkebiten bearbeides i en posisjone parallell-forskøvet og dreid i forhold til målestasjonens senterlinje. 5)y k =y~y2 tø^=<C>0<+>°1X + °2X 2' " * "c0' tl'C2 = konst-) • Forskjellen fra tilfelle 4) er at en "beste" parabelbue beregnes og virkebiten kontinuerlig dreies mens den bearbeides

Dette er en form for krumsaging.

6) .yk=y-y3 (<y>3<=>cq+CjX +c2x2 +c3x3, c0, c1 , c2, c3= kon--Stant). Forskjellen fra tilfelle 5) er at en "beste" kubisk bue beregnes. Krumsagingen følger virkebitens midtpunktkurve bedre, men denne metode kan føre til

større og skarpere bøyer på det bearbeidede stykke. 7) y ^"Ytø (N > 3f polynom av høye grader) . Når N økes bringes den "beste" kurven til stadig å nærme seg den opmålte midtpunktkurve, d.v.s. y«»y , hvilket gir y <a. 0,

k

hvilket til slutt fører til y =0, slik det er beskrevet i tilfelle 1 ) . (Her er anvendt .e,t polynom for beskrivelse av korreksjonssignalene, noe som ikke er nødvendig, men som imidlertid er den vanligste og mest effektive form for funksjonsuttrykk).

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for innføring av virkebiter i en bearbeidingsmaskin., idet hver virkebits konturer i lengderetningen oppmåles av en måleanordning og måleresultatet/ i form av elektriske signaler, tilføres et dataanlegg, i hvilket på grunnlag av disse signaler og et lagret opbimaliserings-program beregnes tildels det optimale utbyttet som kan oppnås av virkebiten, og tildels virkebitens nødvendige inn-føringsstilling i bearbeidingsmaskinen for å oppnå dette, og at det dannes elektriske ordresignaler for virkebitens innretning til den nødvendige innføringsstilling, karakterisert ved at virkebiten innføres i lengderetningen på en transport anordning som den er anordnet i fast stilling på, gjennom måleanordningen langs dennes senterlinje, og videre transporteres fra måleanordningen til den styreanordning som befinner seg tett inntil bearbeidingsmaskinen, - virkebiten..,f remf øres i lengdretningen gjennom styreanordningen langs dennes senterlinje,som faller sammen med bearbeidingsmaskinens senterlinje, idet fremfør-ingen skjer med en hastighet som er definert i forhold til fremføringshastigheten gjennom måleanordningen, måleresultatene fra måleanordningen, omfattende opp- lysninger om virkebitens konturer i lengderetningen, inklusive ytterkonturene, samt om de nevnte konturers stilling i forhold til måleanordningens senterlinje, tilføres dataanlegget i form av i det minste en kontinuerlig rekke lengdekontursignaler, . styresignalene sendes ut av dataanlegget i form av i det minste en kontinuerlig rekke og tilføres styreanordningen for manøvrering av dennes styreorganer med en tidsfor- sinkelse som tilsvarer transporttiden for et referansested på virkebiten fra et referansested i måleanordningen til tilsvarende referansested i styreanordhingen, slik at når virkebiten passerer gjennom den sistnevnte anordning gjenskapes der virkebitens ytre lengdekonturform som er bestemt i måleanordningen, i én stilling som er korrigert ved hjelp av beregningen i dataanlegget til den nevnte, nødvendige innføringsstilling, i forhold til styreanord-ningens senterlinje, og virkebiten innføres i bearbeidingsmaskinen under tvangs- styring av de således manøvrerte styreorganer, som av hvert sitt drivorgan påvirkes med en for virkebitens side-styring tilstrekkelig kraft.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, ved bearbeiding av slike virkebiter som planker og bord som i lengdretningen foruten ytterkonturer oppviser innerkonturer, karakterisert ved at i måleanordningen oppmåles såvel ytter- som innerkonturene og måleresultatene tilføres dataanlegget i form av i det minste en kontinuerlig rekke av ytterkontursignaler og i det minste en kontinuerlig rekke av innerkontursignaler, og at det i dataanlegget gjennomføres utbytteberegning av innerkontursigna-lene, mens styresignalene for styreanordingen frembringes med utgangspunkt i ytterkontursignalene og på grunnlag av resultatet av denne beregning.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at i det minste noen av virkebitens konturer i lengderetningen oppmåles optisk i måleanordningen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at i det minste noen av virkebitens konturer i lengderetning .oppmåles i måleanordningen mekanisk ved hjelp av måleorgan er som innvirker på virkebiten med så liten kraft at dennes stillingsfiksering i forhold til transportanordningen ikke påvirkes, hvilke måleorganer i det minste på den del som påvirker virkebiten for-trinnsvis har samme form som den del av styreorganet eller -organene som påvirker virkebiten har.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at målingen gjennomføres i det minste i en målestasjon som befinner seg i avstand fra bearbeidingsmaskinen.og at innretningen gjennomføres idet minste i en styrestasjon som er adskilt fra målestasjonen eller -stasjonene.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at virkebiten innføres i målestasjonen med sin rotende forrest, beveges i sideretning mellom måle- og styrestasjonene og innføres i styrestasjonen med toppenden forrest.

7. Anordning for innføring av virkebiter (10A-10D) i en bearbeidingsmaskin (11) ved hjelp av fremgangsmåten angitt i et eller flere av de foregående patentkrav, omfattende i det minste en måléanordning (22, 23) for oppmåling av hver virkebits konturer i lengderetning, en innretningsan-ordning (32, 33) for virkebitens innretning til en for oppnåelse av optimalt utbytte nødvendig innføringsstilling, et dataanlegg (D) til hvilket måle- og innretningstasjonene er tilkoblet og hvilket er anordnet for å motta målesignaler fra måléanordningen eller -anordningene og bearbeidning av signalene ved hjelp av et lagret optimaliseringsprogram, til styresignaler for manøvrering av innrettingsorganer i innrettingsordningen, slik at virkebiten innrettes til den nevnte, nødvendige innføringsstilling, samt i det minste en transportanordning for å bevege virkebitene, karakterii sert ved at måleanordningen omfatter en transportanordning (20) for virkebitens fremføring i lengderetning og i stillings-fiksert tilstand gjennom måleanordningen, langs denne anordnings senterlinje (CM ), samt i det minste et måleorgan for oppmåling av virkebitens konturer i lengderetning og utsendelse av måleresultater til dataanlegget i form av i det minste en kontinuerlig rekke av målesignaler, at det tett inntil "■ bearbeidingsmaskinen er anordnet en styreanordning som omfatter tildels en transportanordning (30) for virkebitens fremføring i lengderetning gjennom styreanordningen langs dennes anordnings senterlinje (C^ ) som faller sammen med bearbeidingsmaskinens senterlinje (CD ) og for virkebitens innføring i bearbeidingsmaskinen, tildels i det minste et styreorgan som av et ved hjelp av styresignal fra dataanlegget manøvrer-bart drivorgan (34, 35) drives med en kraft som er tilstrekkelig til å forskyve virkebiten i sideretning på transportanordningen og å holde denne fast mot påvirkning av sidekrefter som virker i maskinen under bearb-eidingsprosessen, at dataanlegget er anordnet til å sende ut styresignalene i form av i det minste en kontinuerlig rekke av styresignaler og omfatter en forsinkelsesenhet for forsinkelse av den nevnte utsendelse av styresignaler til styreanordningen, en tid som tilsvarer transporttiden for et referansested på virkebiten fra et referansested i måleanordningen til ét tilsvarende referansested i styreanordningen.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den omfatter i det minste en til dataanlegget tilkoblet bevegelsesavføler (16, 16', 16") for oppmåling av virkebitens fremføringsbevegelse gjennom måle- og styreanordningene, som grunnlag for å bestemme den nevnte transport- henholdsvis forsinkelsestid.

9. Anordning som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at måleanordningen omfatter måleorganer for oppmåling av såvel ytterkonturer (H) som innerkonturer (G) av en virkebit (11) i lengderetningen og for utsendelse av i det minste en kontinuerlig rekke ytterkontursignaler og i det minste en kontinuerlig rekke innerkontursignaler, og at dataanlegget er anordnet til å gjennom-føre utbytteberegningen på grunnlag av rekken eller rekkene av innerkontursignaler og å frembringe rekken eller rekkene av styresignaler på grunnlag av resultatet av denne beregning og med utgangspunkt i rekken eller rekkene av ytterkontursignaler.

10. Anordning som angitt i krav 7-9, karakterisert ved at i det minste et av måleorganene i måleanordningen er et kontaktfritt arbeidende optisk måleorgan (30).

11. Anordning som angitt i krav 7-10, karakterisert ved at i det minste et av måleorganene i måleanordningen er et mekanisk måleorgan som innvirker på virkebiten med en så liten kraft at virkebitens stillingsfiksering på transportanordningen ikke påvirkes.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at det nevnte måleorgan har i det minste på den del som innvirker på virkebiten samme form som den del av styreorganet eller -organene i styreanordningen som'. innvirker på virkebiten har.

13. Anordning som angitt i krav 7 - 12, karakterisert ved at måleorganet eller -organene er anordnet i det minste i en målestasjon (M)" som befinner seg i avstand fra bearbeidingsmaskinen, og at styreorganet eller -organene er anordnet i en styrestasjon (I) som befinner seg tett inntil bearbeidingsmaskinen.

14. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at det i et tett inntil bearbeidingsmaskinen anordnet, kombinert måle- og styrestasjon (MI) er anordnet i det minste et måleorgan, i det minste et kombinert måle- og styreorgan (42) samt i det minste et styreorgan, idet det kombinerte organ er anordnet for valg-fritt å kunne arbeide som et måleorgan som virker med lavt trykk mot virkebiten og som et styreorgan som virker med et høyere trykk mot virkebiten.

15. Anordning som angitt i krav 7-14, karakterisert ved at styreorganene, de kombinerte måle- og styreorganer, samt eventuelt de mekaniske måleorganer utgjøres av par av samvirkende kontakt-ruller (23, 24), som har vertikale aksler (23a, 24a) og en sylindrisk eller konisk mantelflate for kontakt med virkebiten .