NO814489L - Offshore plattform. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår boring av offshore hydrokarbon-brønner og produksjon av hydrokarboner fra slike brønner. Nærmere bestemt angår den økonomiske konstruksjoner og systemer for boring og produksjon av hydrokarboner i offshore-områder.

Hittil utviklede og monterte offshorekonstruksjoner fra olje-boring og produksjon i offshore-områder er hovedsakelig enten av nedsenkbar type med en kappe eller av en type som kan jekkes opp. Plattformer av typen med kappe kjennetegnes ved en stiv konstruksjon som bærer en boreplattform, og konstruksjonen bygges som en enhet i et produksjonsanlegg og slepes med oppdrift i flytestilling eller på et fartøy til det ønskede offshore-område, der konstruksjonen reises opp og senkes på plass for å stå på sjøbunnen. Når konstruksjonen er på plass, under-støttes boreplattformen i ønsket avstand over vannflaten, og kan der utstyres med bore- eller produksjonsutstyr og annet nødvendig utstyr. Konstruksjoner til å jekke opp har en plattform med flyteevne, utstyrt med komplett boreriggutstyr, til hvilken er festet flere ben eller søyler som kan jekkes. Konstruksjonen slepes, med benene inntrukket, til det ønskede offshore-område, der benene føres ned og kommer til kontakt med sjøbunnen. Fortsatt jekking bevirker at plattformen heves over vannflaten. Både nedsenkbare konstruksjoner og konstruksjoner som kan jekkes må slepes som en enhet fra fremstillings-stedene til offshore-området, for å gjøre vektproblemene og transientproblemene med slike typer enhetlige konstruksjoner så små som mulig. Det er ofte nødvendig at byggingen av bore-riggutstyret på -begge typer må fullføres til slutt, hvilket gjør det nødvendig å bruke kranfartøyer med stor ..kapasitet. Fordi nedsenkbare konstruksjoner og konstruksjoner som kan jekkes må beveges som en enhet,er det komplisert å utføre den etterfølgende plassering av slike konstruksjoner ved en under-vanns brønn. Slike konstruksjoner ec, vanligvis meget store,

og nøyaktig plassering av slike konstruksjoner kan bare ut-føres' med store vanskeligheter.

Et forslag for å unngå de iboende begrensninger for enhetlige borekonstruksjoner er vist i US-patent 3.528.254, publi-sert 15.. september 1970, med tittelen "Offshore Platform Structure and Construction Method". Dette patent viser, bruk-en av en separat fundament-mal og en plattform-overbygning. Ved det patenterte system anbringes fundament-konstruksjonen på sjøbunnen, og utgjør bare et underlag eller en mal for en hovedsakelig enhetlig tårn- og plattformenhet. Denne enhetlige enhet slepes på plass og anbringes over og i kontakt med det forhåndsanbragte fundamentelement ved hjelp av forskjellige styreanordninger. Et av formålene med den viste konstruksjon i patentet er å muliggjøre fjernelse av hoved-tårnet og plattformelementet uten at^ det er nødvendig å fjerne fundamentkonstruksjonen.

Den foreliggende oppfinnelse innebærer en offshore plattformkonstruksjon som består av to separate komponenter: en oppdriftsunderstellskonstruksjon og en plattform- eller dekk-konstruksjon. Hver av komponentene til plattformen kan fremstilles separat i produksjonsanlegg som har innbyrdes forskjellig utstyr.

Understellsenheten er innrettet til å stå på sjøbunnen og å rage opp fra denne, til et nivå i nærheten og fortrinnsvis over vannoverflaten. For å oppnå dette omfatter understellsenheten et oppdriftskammer som gjør det mulig å transportere understellet til ønsket sted i flytetilstand og å fylles på dette sted, til en tilstand av negativ oppdrift, slik at det synker og til slutt står på bunnen. I tillegg til oppdrifts-konstruksjonen omfatter understellet i det minste tre søyler som rager fra oppdriftskammeret og oppover til i nærheten av, og fortrinnsvis over vannflaten.

En selvstendig dekkonstruksjon, som hensiktsmessig fremstilles i et produksjonsanlegg , er innrettet til separat å transpor-terens på et fartøy og anbringes i kontakt med de øvre ender av benene på understellet. Dekkonstruksjonen omfatter jekkanordninger for å heve dekket en ønsket avstand over vannflaten etter sammenkoblingen med benene til understellet.

De nye og fordelaktige trekk ved den her beskrevne plattformkonstruksjon omfatter det faktum at dekkenheten kan fremstilles separat i et produksjonsanlegg som har utstyr og tek-nologi for montering av borerigger og produksjonsutstyr og lignende og i denne henseende har utstyr som er forskjellig fra normale skipsverft. Samtidig er understellskonstruksjonen, på grunn av at den er adskilt fra den mere omfattende dekk-konstruksjon, en enkel bjelkekonstruksjon som er tilpasset de muligheter for bygging som finnes i et vanlig skipsverft.

Montering av det komplett utstyrte dekk etter at understellet har blitt montert gjør det mulig å £løte understellskonstruksjonen til stedet i vertikal stilling og å gi det ballast ut-en at det må foretas noe særskilt for å oppnå stabilitet.

Med andre ord, dersom operasjonen ble forsøkt med dekket montert på understellet, ville tyngdepunktet til det kombinerte dekk og understell ligge så langt over oppdriftssenteret at søylediameterne måtte ha vært vesentlig øket for å oppnå stabilitet for konstruksjonen, eller det nedre parti av understellet måtte ha blitt tilført ekstra vekt for å oppnå stabilitet. Hele ideen med oppdrifts-understellet og understellsbenene som kontakter den separate dekkonstruksjon og rager gjennom vannflaten gjør det mulig å oppnå at vekten til plattformen, omkostningene og det kompliserte ved fremstillingen blir minst mulig. Dette gjør at denne enhet kan brukes om igjen, og gjør at omkostningene ikke bare ved fremstillingen men også ved monteringen blir så,lave som mulig. Dette oppfyller det i lang tid bestående ønske om en mindre kostbar plattformkonstruksjon for utviklingen av det som nå betraktes som marginale gass- og oljefelter, idet de er marginale på grunn av de enorme omkostninger ved montering av mere konvensjonelle bore- og produksjonsplattformer.

Nar plattformen er montert og oppdriftskammeret eller -kamrene i understellet har tjent sin; hensikt ved transport eller opp-retting, slik som beskrevet, kan de deretter alternativt brukes for lagring av olje. Fig. 1 er en perspektivtegning av en utførelsesform av den monterte plattformkonstruksjon i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk byggingen av et parti av understellsenheten. Fig. 3 viser et annet trinn ved byggingen av understellsenheten. Fig. 4 viser et tredje trinn ved bygging av understellsenheten. Fig. 5 viser skjematisk understellskonstruksjonen som slepes til ønsket sted. Fig. 6 viser understellskonstruksjonen festet til sjøbunnen.

Fig. 7 viser skjematisk fremstillingen av dekkenheten.

Fig. 8 viser dekkenheten, understøttet av et fartøy og innrettet etter den anbragte understellskonstruksjon. Fig. 9 viser skjematisk den monterte plattformkonstruksjon. Fig. 10 viser i perspektiv en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen.

jr, »

Fig. Ila til llg viser rekken av trinn ved bygging og montering av utførelsesformen i fig. 10. Fig. 12 viser en annen modifikasjon av utførelsesformen i fig. 10.

I

Fig. 13 viser et utsnitt, sett fra siden, av en understellsenhet i henhold til oppfinnelsen stående på sjøbunnen. Fig. 14 viser, sett ovenfra, et utsnitt av et kantparti til understellsenheten i fig. 13. Fig. 15 viser i perspektiv et utsnitt av kantpartiet til understellsenheten vist i fig. 13. Fig. 16 viser forstørret et utsnitt, sett fra siden, delvis i snitt, av en foretrukket utførelsesform av utformningen av et ben til dekkenheten og utformningen av en søyletopp i understellsenheten . Fig. 17 viser forenklet og sett fra siden en dekkenhet i henhold til oppfinnelsen, understøttet for transport på et far-tøy, i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 18 viser, sett ovenfra, et utsnitt av fartøyet i fig.

17, og viser mekanismer på dekket, til bruk for å understøtte en dekkenhet under transport til et offshore-område.

Fig. 19 viser, sett fra siden, en dekkenhet understøttet på

et transportfartøy, i stilling for føring av benene- til dekkenheten .til understøttelse på bæresøylene til en understellsenhet. Fig. 20 viser forstørret og sett fra siden et lignende utsnitt som fig. 16, og viser en foretrukket måte for sammenføyning og festing av et ben i dekkenheten til en søyle i understellsenheten. Fig. 21 viser forenklet og sett ovenfra en understellsenhet-plattform, og viser den foretrukne beliggenhet til tyngdepunktet til plattformen i forhold til beliggenheten til benene i dekkenheten, og

I

Fig. 22 viser forstørret og sett fra siden et utsnitt av et ben til en dekkenhet, ført inn i en utsparing i toppen av en bæresøyle i understellsenheten, og viser innretninger til bruk for å løsne benet fra bæresøylen. Fig. 1 viser en utførelsesform av oppfinnelsen i sammensatt tilstand. Plattformen står på sjøbunnen 10, og omfatter en understellsenhet 11 og en dekkenhet 12, idet den sistnevnte bæres av understellsenheten over vannflaten 13. Som vist,

er dekkenheten 12 fremstilt som en ikke-flytende konstruksjon og bærer konvensjonelt boreutstyr 14, en kran 15, et hus 16

og annet utstyr som er'vanlig for denne type operasjoner.

Om ønskelig kan dekkenheten ha flyteevne. Dekkenheten omfatter ben 18 som kan jekkes og som er innrettet til å sammen-føyes med bæresøyler som utgjør en del av understellsenheten og til ved bruk av konvensjonelle jekkanordninger å heve dekket 12 en forutbestemt avstand over vannflaten 13.

Understellsenheten 11 omfatter et nedre oppdriftskammer 20

av firkantbjelke-konstruksjon som utgjør hele omkretsen av understellet. Ved den særskilte utførelsesform som er vist bæres en annen oppdriftsseksjon 21 over oppdriftsseksjonen 20 av bærebjelker 22 som er anordnet i en akseptabel mengde og spesifisert i henhold til god konstruks j onspraksis.. Bære-bjelkene 22 er utformet og fremstilt for å bevirke et hydrodynamisk stabiliserende vannplan under fylling av ballast og sjøsetting. Det annet oppdriftskammer 21 som inngår i denne viste utførelsesform har den fordel at det dannes et annet vannplan på dette nivå, hvilket, som det skal vises i det følgende, f orenkler,,den • videre fremstilling av understellet. For å kom-plettere understellsenheten rager fire vertikale søyler 24,

25, 26 og 27 oppover fra oppdriftskammeret 21 og gjennom vannflaten 13, og, slik som beskrevet ovenfor, understøtter den uavhengige dekkenhet 12. Selv om en understellsenhet med fire søyler er foretrukket og vist, kan det tenkes utførelser med tre,( fem eller flere søyler.

I

Understellsenheten 11 kan stå på sjøbunnen slik som vist, og kan festes til denne ved hjelp av forankringspeler som bores eller drives inn i og gjennom flere peleføringer 30 fordelt rundt omkretsen av det nedre oppdriftskammer 20. Understellskonstruksjonen kan også være utformet til å stå i en bestemt høyde på en ujevn bunn ved at det er anordnet føtter (ikke vist) festet under firkantbjelkene i utvalgte kontaktpunkter, nærmere bestemt i de punkter som overfører søylebelastningene til sjøbunnen og kan velges på en slik måte at den naturlige periode til konstruksjonen kan optimaliseres med hensyn til jordskjelv.

Arbeidsgangen ved fremstilling av plattformkonstruksjonen i fig. 1 og monteringen av denne i et offshore-område er vist i fig. 2-9. Det parti av understellskonstruksjonen som ikke omfatter de vertikalt ragende søyler er i fig. 2 vist bygget i et vanlig skipsverft, illustrert skjematisk med en gangbro eller portalkran 40. I,skipsverftet fremstilles oppdrif tskamrene 20 og 21 av firkantbjeiker og sammenføyes med bjelken 22. På dette punkt sjøsettes den delvis fullførte understellsenhet på vanlig måte, som vist i fig. 3, idet flyteevnen helt og holdent gis av det nedre oppdriftskammer 20. Oppdriften justeres deretter for å senke den delvis fullførte enhet slik at den flyter med vannplanet eller det annet oppdriftskammer 21 i vannflaten 13. I denne forholds-vis stabile stilling kan søylene 24, 25, 26 og 27 (søylene 26 og 27 er ikke vist i fig. 4) festes til den delvis full-førte understellsenhet ved hjelp av kranfartøyet 42. Som vist<*>i fig. 5, kan den nå fullførte understellsenhet slepes i flytende tilstand, igjen slik at det øvre oppdriftskammer 22 danner"" et vannplan 21, til of f shore-området. Som vist i fig. 6, fylles oppdriftskammeret til understellsenhetene i of f sho.re-området, for å frembringe en kontrollert negativ oppdrift som senker understellet slik at det blir stående på sjøbunnen 10, der forankringspeler kan drives gjennom pele-føringene 30 ved hjelp av konvensjonelt undervannsutstyr for

I

peledriving.

Fig. 7 viser skjematisk fremstillingen av dekkenheten 12 i et fremstillingsanlegg som kan være mere passende egnet for slik fremstilling enn et normalt skipsverft, og der dekket blir fullt utstyrt med et boretårn 19 slik som vist og annet utstyr som måtte være nødvendig. Når det er fullført, las-tes dekkenheten på et fartøy 44, og som vist i fig. 8, transporteres den på denne måte til det sted der understellsenheten 12 på forhånd er plassert, slik som beskrevet.

Fartøyet er innrettet til å plassere dekkenheten 12 over understellsenheten slik at de jekkbare ben 18 på dekket kommer i kontakt med understellets søyler 24, 25, 26 og 27. For å oppnå dette jekkes benene til dekket ned for-å komme i kontakt med understellets søyler. Sammenkoblingen kan kalles en klaringspasning som tillater en viss bevegelse mellom benene til dekket og søylene til understellet. Transportfar-tøyet senkes ved hjelp av ballast, og vekten av dekket over-føres til understellet. Konvensjonelle jekkmekanismer (ikke vist) justeres deretter for å jekke dekket oppover en ønsket lengde over vannflaten. Jekkanordningene kan også anvendes for å heve dekket fra fartøyet.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen, særlig egnet for grunnere vann og for montering på eksisterende boresteder for bearbeidelse eller produksjon er vist i fig. 10. Utfør-elsesformen i fig. 10 omfatter også en understellsenhet 50

og en dekkenhet 52. Dekkenheten 52 har ben 53 som er koblet til og understøttes av søylene 54, 55, 56 og 57 på understellet, hvilke",' som ved den første utf&relsesform, rager oppover gjennom vannflaten når understellet står på sjøbunnen. Ved denne .utf ørelsesf orm omfatter understellet et oppdrif tskammer 50 i form av en enkelt fot som tjener som en stor flate som konstruksjonen kan stå på på sjøbunnen og som, som vist, bærer søylene 54, 55, 56 og 57 til understellet. Ved denne

I

konstruksjon har oppdriftskvoten 58 en utsparing 60 som er innrettet til, ved nøyaktig plassering av plattformen, å

omgi en eksisterende brønnhodeinstallasjon (ikke vist). På

en plattformkonstruksjon til dette bruk kan' en bore- eller produksjonsrigg 61 monteres på dekket 52, slik at den befinner seg over en brønnhodeinstallasjon som ligger inne i utsparingen 60. Fig. Ila til llg viser skjematisk byggingen og monteringen av den plattformutførelse som er vist i fig. 10. I fig. Ila er vist understellselementet 50 som er bygget på land. Etter byggingen sjøsettes det, og som vist i fig. 11, slepes det i flytende stilling til det sted som er vist i fig. lic. På dette punkt fylles oppdriftskammeret 58, og understellsenheten står da på sjøbunnen 62 med søylene 54, 55 og søylene 56 og 57 (ikke vist) ragende over vannflaten 63. Fig. Ild viser dekkenheten 52, som også er bygget på land. Selv om det ikke er vist i disse skjematiske tegninger i fig. 11, utstyres normalt dekket mens det ennå er i fremstillings-anlegget med borerigg, helikopterplattform, kraner og annet vanlig utstyr for bore- og produksjonsplattformer. Dekket 52 bringes fra fremstillingsstedet, som vist i fig. Ile, på

et fartøy 64, og bringes på denne måte til sammenkobling med den foreliggende understellsenhet 50. Når det er på plass, senkes fartøyet 64 ved hjelp av ballast, for å muliggjøre at dekkets ben 53 kommer i kontakt med benene 54, 55, 56 og 57 på understellsenheten, eller dekkbenene kan jekkes ned for å komme i kontakt med understellsbenene. Fartøyet fjernes deretter, og dekket 52 jekkes opp ved hjelp av konvensjonelle midler til den stilling,som.er vist i fig. llg.

Som nevnt ovenfor, er denne utførelsesform av modulplattformen særlig egnet for å anbringes over eller i nærheten av eksisterende brønnsteder på grunn av konstruksjonen av oppdriftsfoten på bunnen, og for dette formål er det viktig at det er mulig

å anbringe plattformen med betydelig nøyaktighet. En modi-

I

fikasjon av understellsenheten for dette formål er vist i perspektiv i fig. 12. I fig. 12 er en oppdriftsfot 40, som ved den første utførelsesform, utstyrt med søyler 71, 72, 73, 74 som rager fra oppdriftstanken 70 og gjennom vannflaten 76. Foten står på sjøbunnen 77 og er utstyrt med føringer 78 for peler som bores eller drives inn for å stabilisere understellskonstruksjonen. Foten 70 har også en utsparing 80 som er innrettet til å omgi en eksisterende brønnhodeinstallasjon. Selv om det ikke er vist, har dekket som skal anbringes over understellsenheten en passende bore- eller produksjonsrigg påmontert, for å anbringes over utsparingen 80.

For å oppnå nøyaktig kontroll med plasseringen av understellsenheten, slik at utsparingen 80 virkelig samsvarer med en eksisterende installasjon, er vinsjer 82, 83, 84 og 85 anordnet på toppen av hver av søylene 71, 72, 73 og 74, og forankrings-liner 86 er ført via trinser 87 til forhåndsanbragte ankere (ikke vist), slik at posisjonsstyringen er helt nøyaktig når understellet nærmer seg sjøbunnen.

Understellet, og ideen med den uavhengige dekkplattform som

her er beskrevet, er utviklet for at monteringsomkostningene og andre omkostninger på bruksstedet skal bli så lave som mulig. Oppskriften er enkel: understellskonstruksjonen slepes til stedet i oppreist stilling og settes på sjøbunnen ved bruk av sitt eget ballastsystem. Det ferdig utstyrte dekk, som er en uavhengig konstruksjon , bringes til stedet på dekket av et fartøy og anbringes over understellet. Fartøyet senkes ved å gis ballast, og dekket overføres til understellssøylene. Dekket heves deretter til foreskrevet høyde ved hjelp av de konvensjonélle'jekker som kan fjernes. Når dekket er på plass, festes det vanligvis permanent til urvderstellsbenene.

Fig. 13 - 15 viser et trekk ved offshore-plattformen i henhold til denne oppfinnelse som ikke er beskrevet tidligere, nemlig anordningen av midler for å hindre erosjon av sjøbunnen på grunn- av vannets virkning under understellsenheten. Det er

å hindre slik erosjon, slik at understellet, og således hele offshore-plattformkonstruksjohen, forblir stabil etter at den er satt på plass på ønsket sted.

I henhold til en foretrukket, praktisk utførelsesform av denne oppfinnelse hindres erosjon av sjøbunnen av et anti-erosjons-skjørt som er festet til sidene av en understellsenhet før den senkes på plass på sjøbunnen. Under særlig henvisning til fig. 13 er det vist halvskjematisk og sett fra siden ét utsnitt av et eksempel på en understellsenhet 90> anordnet i henhold til oppfinnelsen, stående på plass på sjøbunnen 92. Understellsenheten i henhold til denne utførelsesform omfatter et oppdrif tskammer 94 og fire bæresøyler 96 som er forbundet med oppdrif tskammeret og rager vertikalt oppover fra dette. Bare to av bæresøylene er vist. Videre har understellsenheten 90 et anti-erosjonsskjørt 98 forbundet med sidene.

Nærmere forklart er understellsenheten 90 hovedsakelig firkantet i horisontalt tverrsnitt, idet hver av dens sider har en utformning som ligner den siden som er vist i fig. 13.. Anti-erosjonsskjørt kan også være anordnet på understellsenheter med annerledes utformning enn understellsenheten vist i fig. 13. Dette kan oppnås ved å utforme anti-erosjonsskjørtet slik at det passer til utformningen av den særskilte understellsenhet som det skal festes til.

Anti-erosjonsskjørtet 98 omfatter horisontalt adskilte, nær hverandre stående, oppover og nedover åpne beholder 100, og omfatter et skjørtelement 102 montert på hver slik beholder. Beholderne er i fig. 14 vist uten skjørtelementene montert, og dessuten er i fig. -15''vist to tomme beholdere for tydelig å illustrere utformningen av beholderne.

Som det best fremgår ved å henvise til fig. 13, rager skjørt-elementene 102 under bunnen til understellsenheten og ned i sjøbunnen når understellsenheten er på plass i offshore-områ-dét. ( (Sjøbunnen er bortskåret i figuren, slik at bunnene til skjørtelementene kan sees). Anti-erosjonsskjørtet hindrer vann i å strømme under understellsenheten og hindrer følge-

lig erosjon av sjøbunnen under enheten. Dessuten hindrer skjørtet horisontal bevegelse av den monterte offshore-plattform. Således, ved å anordne et slikt anti-erosjonsskjørt,

økes stabiliteten til offshore-plattformen.

Ved den viste utførelsesform er beholderne 10 dannet ved å forbinde en stålplate 100 til hver side av oppdriftskammeret 94. Flere stålribber 106 er først sveiset til baksiden av stålplaten med innbyrdes horisontal avstand. Høyden til ribbene kan, som vist, være den samme som høyden til stålplaten, eller den kan om ønskelig være mindre. Etter at ribbene er på plass på platen, sveises den annen ende av hver ribbe til veggen av oppdriftskammeret, for å forbinde platen med understellsenheten. En stålplate 104 rager langs hver side av understellsenheten ved bunnen, men rager fortrinnsvis ikke under bunnen av understellet. Platen og ribbene innvirker derfor ikke på flyteevnen til understellsenheten på byggestedet.

Hver av de horisontalt adskilte beholdere 100 er på baksiden avgrenset av veggen til oppdriftskammeret, på forsiden av bak-veggen til stålplaten og i sidene av de nær hverandre stående stålribber 106. Avstanden mellom ribbene og avstanden fra veggen i oppdriftskammeret til platen kan være som ønskelig for å danne en skjørtbeholder som er i stand til å inneholde skjørtelementer som har en foretrukket tykkelse og bredde. Uavhengig av dimensjonene til beholderne kan de inneholde skjørt-elementer av hvilken som helst ønsket lengde.

Skjørtelementene 102 er fortrinnsvis forhånds-støpte betong-elementer som er anbragt et i hver beholder. Toppen av hvert skjørtelement er fortrinnsvis utstyrt med en leppe 108 som rager over og holdes av den øvre kant av stålplaten 104.

En eller flere stålholdere 110 er anordnet for å hindre skjørt-elementet i vertikal bevegelse oppover i beholderen. Holderne har tilstrekkelig styrke til å holde skjørtet i beholderen når understellsenheten treffer sjøbunnen. Fortrinnsvis er hold-eren en støtte med to ben, og det ene av disse er sveiset til veggen til oppdriftskammeret mens det annet ben rager horisontalt over toppen av skjørtelementet.

I henhold til en eksempelvis utførelsesform av konstruksjonen til anit-erosjonsskjørtet 98 i henhold til oppfinnelsen er i åpne beholdere bygget på understellsenheten 90 før understellsenheten er fløtet fra byggestedet. Dette gjør det enklere og følgelig økonomisk gunstigere å bygge beholderne.

Ettersom hvert slikt skjørtelement rager en ønsket lengde under bunnen til understellsenheten kan skjørtelementene innvirke på sjøsettingen av fundamentenheten dersom de blir montert før sjøsettingen. Fortrinnsvis monteres derfor ikke skjørtele-mentene før understellsenheten er sjøsatt. Dette er særlig viktig når understellsenheten bygges og sjøsettes fra en bed-ding i et skipsverft.

Skjørtelementene kan være anordnet i forskjellige lengder slik at de rager i hvilken som helst ønskelig avstand under bunnen til understellsenheten når de er på plass i beholderen. Den ønskede lengde til skjørtelementene bestemmes av typen av sjø-bunn og av hva slags undersjøiske strømmer som-opptrer på det sted der understellsenheten skal brukes. F.eks. kan lengre skjørtelementer være ønskelig når bunnen er løst pakket slam e.l., og kortere skjørtelementer kan være ønskelig når bunnen er mere fast.

I henhold til oppfinnelsen kan derfor flere identiske understells enheter, har samme utformning av beholderen for skjørt, sjøsettes før skjørtelementene monteres. Etter at understellsenhetene er sjøsatt kan de uavhengig av hverandre utstyres med skjørtelementer som er særskilt utformet til bruk i hvilket som helst ønsket offshore-område. Dette gjør byggingen av understellsenhetene mere økonomisk gunstig.

]

Om ønskelig kan også, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, en understellsenhet fløtes tilbake fra det opprinnelige sted på sjøbunnen etter å ha tjent sitt formål, slik at den kan brukes på nytt på et annet sted. Således kan de opprinnelig monterte skjørteelementer fjernes og nye skjørtelementer som er særskilt utformet til bruk på det neste sted kan lett-vint monteres.

Fig. 16 viser detaljer ved konstruksjonen av den øvre ende 112 til en foretrukket utførelsesform av en bæresøyle 114 og den nedre ende 116 av en foretrukket utførelse av et ben 118 i på dekkenheten, og som forenkler sammenføyningen mellom en dekkenhet og en understellsenhet. Bare en slik bæresøyle og et ben til dekkenheten er vist og beskrevet i det følgende, fordi den nedre ende av hvert av disse ben fortrinnsvis er iden-tisk med den nedre ende av hvert av de øvrige ben og den øvre ende av bæresøylene også fortrinnsvis er identiske med hverandre .

I den viste utførelse benyttes et.tapp- og hylsearrangement

for å tilpasse og å feste dekkenheten til understellsenheten. I dette tilfelle er benene på dekkenheten tappene og de nedre ender 116 til hvert slikt dekkben eller tapp er ført inn i en hylse eller utsparing i toppen av den respektive bæresøyle.

Ved denne utførelse^har bæresøylen 114 en oppover åpen,vertikalt langstrakt utsparing 120 i toppen. Utsparingen 120 er parallelt innrettet etter aksen til «øylen, og er fortrinnsvis koaksial med søylen. Den nedre ende 116 til benet 118 på dekkenheten er slik ..utformet at den enkelt kan føres inn i utsparingen. Fortrinnsvis er både utsparingen i understellssøylen og den nedre ende av benet på dekket sylindriske, idet den ytre diameter til den nedre ende av benet er mindre enn den indre diameter til utsparingen. Når den nedre ende til .benet er i utsparingen, er det avgrenset et ringformet rom mellom benet og utsparingen.

\

Like over den nedre ende 116.til benet er benet konisk av-trappet til en større diamétér. Lengden av den nedre ende av benet er slik at før det bunner i utsparingen kommer av-trapningen 122 øverst til kontakt med innsiden av utsparingen og sentrererden nedre ende av benet i utsparingen, sammenlign fig. 20.

Om ønskelig kan et lag av sand (ikke vist) eller et annet egnet, energiabsorberende material anbringes i bunnen av en slik utsparing 120, for å fordele støtbelastninger jevnt når benet bunner i utsparingen, i dette tilfelle når benet bunner mot sandlaget i utsparingen. Selv om sandlag med hvilken som helst ønsket tykkelse kan anordnes, antas det at et sandlag som er 60 til 120 cm tykt er tilstrekkelig til å beskytte søylen mot skade når vekten av dekkenheten overføres fra far-tøyet til understellsenheten.

">

Når det er et sandlag 156 i utsparingen (se fig. 20), er høyden til sandlaget tatt i betraktning ved utformningen av lengden til det nedre parti 116 til benet. Fortrinnsvis har det nedre parti av benet 116 en lengde som medfører at det koniske parti 122 øverst kommer i kontakt med innsiden av utsparingen før bunnen av benet butter mot sandlaget. Dette sikrer at benet sentreres i utsparingen etter sammenføyningen.

Understellssøylen 114, utsparingen 120 og benet 118 i dekkenheten er fortrinnsvis fremstilt av stål. Utsparingen 120

ved denne utførelsesform omfatter en sirkelformet stålplate 124 som er sveiset rundt den indre kant av understellssøylen over åpningen i søylen. Et åpent parti av et stålrør 126, fortrinnsvis 'med en ytterdiameter som er omtrent den samme som ytterdiameteren til understellssøylen, sveises deretter til platen. Stålrøret danner sidene i den oppover åpne utsparing. Bunnplaten 124 i utsparingen og røret som danner sidene har passende styrke for å tåle de beregnede støtpåkjen-ninger fra benet til dekkenheten når dette bunner i utsparingen. Som beskrevet ovenfor, kan et lag av sand eller annet

energiabsorberende material være anbragt i bunnen av utsparingen , for å fordele støtbelåstningene.

Fig. 17 - 21 viser detaljer ved en foretrukket fremgangsmåte for å transportere en dekkenhet i henhold til oppfinnelsen,

og for å sammenkoble dekkenheten og en understellsenhet i henhold til oppfinnelsen som allerede er på plass på sjøbunnen.

Under særlig henvisning til fig._ 17 - 19, er det vist en dekkenhet 130 som transporteres på et fartøy 132, slik som en lekter, til et ønsket offshore-område , for å sammenkobles med og oppreises på en understellsenhet 134. Understellsenheten 134 er på plass på sjøbunnen 136. Dekkenheten 130 omfatter en hovedsakelig horisontalt ragende plattform 136 som har firkantet, plan form. Flere horisontalt adskilte, vertikalt anordnede ben 138 er anordnet på plattformen 136 for vertikal bevegelse i forhold'til plattformen.

Antall ben på dekkenheten er det samme som antallet av bæresøyler på understellsenheten, og som bæres av understellsenheten, på hvilken dekkenheten skal anbringes. Ved en foretrukket utførelsesform bærer understellsenheten 134 fire bæresøyler 140, og dekkenheten 130 har derfor fire ben 138. Dekkbenene 138 er nær hjørnene av dekkenheten, og bæresøylene 140 er nær hjørnene av understellsenheten. I fig. 17 og 19 kan bare ses to av benene og bæresøylene.

I en foretrukket utførelsesform, som best kan forstås under henvisning til fig. 21, har dekkenheten 130 et tyngdepunkt 154 som befinner seg i omtrent samme avstand fra et første og et annet ben,.- hehholdsvis 138a og 138b. Avstanden fra tyngdepunktet til benene 138a og 138b er mindre en avstanden fra tyngdepunktet til det øvrige ben 138c og 138d. Når operativt utstyr er anbragt på plattformen før dekkenheten er sammenføyd med understellsenheten, anordnes det for å bevirke denne plassering av tyngdepunktet til dekkenheten i forhold til enhetens

I

ben.

Idet det igjen vises til fig. 17 - 19, har den nedre ende til hvert ben 138 og den øvre ende av hver bæresøyle 140 på understellsenheten fortrinnsvis samme utformning som benet og bæresøylen vist i fig. 16.

Som det best kan ses av fig. 19, er benene 138 med sine nedre ender 142 innrettet til å understøttes inne i en sylindrisk utsparing 144 på en tilsvarende bæresøyle på understellsenheten når dekkenheten er på plass over understellsenheten.

Jekker 146 er anordnet på dekkenhetplattformen. Jekkene kan brukes for å drive plattformen langs benene 138, slik at plattformen kan heves over vannflaten på benene, etter at benene er understøttet på understellsenheten 134. Fortrinnsvis kan jekkene brukes for positiv drift av benene både oppover og nedover i forhold til dekkenhetplattformen. Det er særlig viktig at benene kan drives positivt oppover i forhold til plattformen , for å frakoble dekkenheten fra understellsenheten etter at offshore-plattformen ikke lenger trengs i offshore-området. En foretrukket fremgangsmåte for å løsgjøre dekkenheten fra understellsenheten er beskrevet nærmere i detalj i det følgende.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen understøttes dekkenhetplattformen 136 på fartøyet 132 av holdere 146 som kan trekkes hurtig tilbake, og er montert på fartøyets dekk og kan sammenkobles med plattformen. Holderne kan aktiveres for hurtig å eliminere understøttelse av dekkenheten fra fartøyet, for å overføre vekten av dekkenheten fra fartøyet til understellsenheten når benene på dekkenheten befinner seg i utsparingene. i bæresøylene.

Ved en eksempelvis utførelsesform omfatter holderne som kan trekkes hurtig tilbake bevegelige vegger 148 som kan beveges til og fra samvirkende stilling med hverandre. Fartøyet 132 er i fig. 18 vist uten dekkenheten anbragt, slik at denne ut-førelsesform av holderne som kan trekkes hurtig tilbake kan ses tydeligere.

Når de bevegelige vegger 148 er i samvirkende stilling i forhold til hverandre, avgrenser de et rom som er åpent oventil. Om ønskelig kan også endeveggene være slik anordnet at rommet er lukket på alle fire sider. ■ Videre kan det>selv om bare to holdere 146 som kan trekkes hurtig tilbake er vist, om ønskelig anvendes en holder eller flere enn to holdere. Ved denne utførelsesform er veggene 148 "treplater, men metallplater eller vegger av andre egnede materialer kan også brukes.

Hver av holderne 146 omfatter dessuten en viss mengde sand

150 i hvert av rommene. T6ppen av sanden rager over rommet,

og er i understøttende kontakt med dekkenhetplattformen 136, for å understøtte dekkenheten på fartøyet. Hver slik bære-mekanisme 146 omfatter også hurtigvirkende, hydrauliske sylindere 152 som kan aktiveres for å holde sidene av rommene, dvs. platene, i samvirkende kontakt. Sylinderene muliggjør også hurtig bevegelse av platene bort fra samvirkende kontakt på ønsket tidspunkt.

Om ønskelig kan det anordnes andre midler enn hydrauliske sylindere for å holde veggene 148 i samvirkende forhold til , hverandre og for å muliggjøre hurtig bevegelse av veggene bort fra slik kontakt. F.eks. kan veggene holdes i stilling av en eller flere liner som rager mellom de mot hverandre vendende vegger. Linene kan utstyres med eksplosivmidler, som ved å detoneres kapper linene, og derved muliggjør at platene eller veggene kan falle hurtig bort fra samvirkende forhold med hverandre. Videre kan sandhaugene 150 befinne seg i et rom avgrenset av vegger som kan falle utover, hengslet til fartøyets dekk rundt en trakt som kan åpnes samtidig med at veggene fri-gjøres for å falle til horisontale stillinger, slik at disse meget hurtig eliminerer understøttelsen av dekkenheten fra fartøyet og gir ønsket klaring mellom dekkenhetplattformen

og fartøyet.

Om ønskelig kan, i tillegg til holderne 146 som brukes for å understøtte dekkenheten på fartøyet, festes liner og lignende mellom fartøyet og dekkenheten for å holde den på plass mens dekkenheten transporteres til offshore-området.

Under henvisning til fig. 19, er dekkenheten vist i stilling direkte over understellsenheten 134 før dens sammenføyning med understellsenheten. Ved en foretrukket utførelsesform ragertoppene av bæresøylene 140 noe over vannflaten 154. Et lag av sand 156 befinner, seg i bunnen av hver utsparing 144. Selv om det ikke er vist, er det rundt omkretsen av understellsenheten 134 ved bunnen, et anti-erosjonsskjørt, som beskrevet ovenfor og vist i fig. 13.

På et tidspunkt før dekkenheten sammenkobles med understellsenheten bestemmes den maksimalt akseptable dynamiske belastning som kan utøves av et ben 138 mot en bæresøyle 140 under anbringelsen av benet for innretting etter utsparingen 144. Hastigheten til benet som frembringer en slik maksimali,'dynamisk belastning bestemmes deretter. Ved bruk av aksellero-metere e.l. anordnet på fartøyet måles deretter den vertikale hastighet til benene 138 som skyldes bølgevirkningen i offshore-området. Fortrinnsvis bringes dekkenheten i kontakt med understellsenheten når sjøens tilstand er slik at det blir en vertikal hastighet for benene som er mindre enn den som frembringer den maksimalt akseptable dynamiske belastning.

Ved en foretrukket fremgangsmåte for sammenkoblingen jekkes

de nedre ender av det første og annet ben, henholdsvis 138a og 138b, hvilke er nærmest tyngdepunktet 154 til plattformen, først ned og inn i utsparingene 144. Det første og annet ben kan jekkes ned hver for seg eller sammen, etter ønske. Ettersom det første og annet ben er nærmere tyngdepunktet til plattformen enn de øvrige to ben, opprettholdes stabilitet for platt-i

formen når benene 138a og 138b føres inn i utsparingene. Etter at det første og annet ben har bundet mot sandlaget i hver sin utsparing 144, jekkes de to øvrige ben nedover, enten en av gangen eller sammen, inn i utsparingene til de øvrige to bæresøyler, for understøttelse.

Under' særlig henvisning til fig. 20 er et av benene 138 vist understøttet i en tilsvarende utsparing 144 i bæresøylen 140. Den nedre ende 142 av et slikt ben 138 og utsparingen 144 er slik anordnet at når benet er i utsparingen, er det et ringformet rom 160 mellom den nedre ende av benet og veggen i utsparingen.

Når benene 138 på dekkenheten 130 alle er i en utsparing i

en bæresøyle 140, slik som vist i fig. 20, aktiveres fartøyets holdemekanismer 146 for hurtig å eliminere understøttelse av dekkenheten fra fartøyet. Således overføres understøttelsen av dekkenheten fra fartøyet til understellsenheten.

Ved den viste utførelsesform aktiveres holdemekanismene ved

at det hydrauliske trykk fra de hydrauliske sylindrene 152

som holder platene 148 vertikalt på plass opphører. Platene faller hurtig bort fra sin vertikale stilling til en til til-nærmet horisontal stilling i nivå med dekket. Dette eliminerer sideveis understøttelse av sanden, slik at sandhaugen hurtig faller bort fra understøttende stilling mot plattformen. Ved aktivering av holdemekanismen 146 dannes det derfor en klaring mellom fartøyets dekk og plattformen. Om ønskelig kan fartøyet gis ballast samtidig med at holdemekanismene aktiveres. Dette bevirker en ytterligere klaring.

Fortrinnsvis er den klaring som dannes ved aktivering av holdemekanismene mellom dekkenhetplattformen og fartøyets dekk i det minste lik avstanden som tilsvarer minskningen i dyptgå-ende for fartøyet etter at belastningen med dekkenheten fjernes fra fartøyet, pluss en ekstra avstand i forbindelse med vertikal bevegelse av fartøyet som følge av virkningen på fartøyet fra bølger som har en høyde, en periode og retning som ikke overskrider en forutbestemt høyde, periode og retning. Det trengs tilstrekkelig klaring til at fartøyet ikke støter opp mot undersiden av plattformen etter at vekten.av plattformen overføres fra fartøyet til dekkenheten. I alle tilfeller danner sanden 150 i holdemekanismen 146 en støtpute, slik at dersom fartøyet beveges oppover mot 'plattformen, vil sanden hindre metall mot metall-kontakt mellom fartøyets vegg og plattformen.

Etter at dekkenheten 130 er sammenføyde med understellsenheten og understøttes av denne, beveges fartøyet ut fra undersiden av plattformen. Plattformen jekkes deretter til ønsket stilling over vannflaten. Som beskrevet ovenfor, kan plattformen, etter at den er i ønsket høyde over vannflaten, sveises til understellets ben, og jekkene kan fjernes.

Ved en foretrukket utførlesesform fylles det ringformede rom 160 mellom den nedre ende av hvert ben og veggen i utsparingen med et sementlignende material slik som mørtel, for å feste hvert ben til den respektive bæresøyle. Det ringformede rom 160 kan fylles med mørtel enten før eller etter at plattformen jekkes til ønsket høyde over vannflaten.

For å oppnå innsprøytning av mørtel i utsparingen 160 er anordnet et innløpsrør 162 for mørtel gjennom veggen i utsparingen, ragende inn i det ringformede rom 160. Dessuten er anordnet et returrør 164 omtrent ved toppen av utsparingen, for retur av mørtel og for ventilering av utsparingen.

I noen tilfeller kan det, som beskrevet ovenfor, være ønskelig å anvende dekkenheten og/eller understellsenheten på nytt i flere forskjellige offshore-områder. Det er derfor,

i henhold til tilpasning av oppfinnelsen, muliggjort sikker fjernelse av dekkenheten 130 fra understellsenheten 134 etter at hele konstruksjonen har utført sin funksjon på et bestemt sted.

\

Under særlig henvisning til fig. 22 er vist et dekkben 138

som har sin nedre ende 142 understøttet i utsparingen 144 i understellssøylen 140. Det er mørtel 170 i det ringformede rom 160, for å feste den nedre ende av dekkbenet til under-stellssøylen.

Fortrinnsvis fjernes dekkenheten fra understellsenheten ved

å senke plattformen 136 langs dens ben 138, slik at føtter 136a nederst på plattformen kommer i kontakt med de øvre ender til bæresøylene på understellsenheten. De konvensjonelle jekkmekanismer 146 som brukes for å jekke plattformen 136 oppover langs benene 138 er hovedsakelig mekanismer som kan aktiveres i samme retning, idet de er innrettet til å heve en last oppover langs benene 138, og de kan brukes for å

senke plattformen langs benene 138 ved hjelp av tyngdekraften, men de kan ikke brukes for å utøve vesentlige krefter opp-

over på benene i forhold til plattformen. Derfor er det anordnet en ytterligere jekkmekanisme 175 i forbindelse med hver konvensjonell jekkmekanisme 146, for å gi kraft for jekking av benene 138 oppover i forhold til plattformen 136. De ekstra jekker 175 aktiveres, etter at plattformen er i kontakt med søylene 140 via føttene 136, for å drive benene oppover i forhold til plattformen tilstrekkelig til å bryte sammenføyningen som er dannet av mørtelen 170 mellom hvert ben og den respektive bæresøyle på understellsenheten. Denne prosedyre sikrer at benene frigjøres for å heves fra utsparingene.

Dekkenhetplattformen 136 heves deretter på benene 138, ved

bruk av jekkmekanismene 146, til en valgt høyde over vannflaten, og et fartøy egnet for å motta og å bære dekkenheten via plattformen beveges deretter til stilling under dekkenheten. Plattformen senkes deretter på benene til understøttelse av dekkenheten av fartøyet. Benene heves deretter i forhold til dekkenhetplattformen, f.eks. ved bruk av de ekstra jekkmekanismer 175, slik at de nedre ender av benene heves ut av inngrep med utsparingene 144 øverst pa bæresøylene til under-

stellsenheten. Fartøyet som' bærer den frakoblede dekkenhet kan deretter føres bort fra understellsenheten.

Dersom det er ønskelig å benytte dekkenheten og understellsenheten på et annet offshore-sted med en noe annen vanndybde, trengs det ikke å gjøres noen forandringer med dekkenheten. Det er en enkel sak å minske søylehøyden til basisenheten for å justere etter minsket vanndybde, eller å forlenge benene i en viss grad i samsvar med styrken til understellsenheten som opprinnelig bygget og i samsvar med de dynamiske belast-ninger som forventes på det nye offshore-sted.

Denne idee muliggjør at både understellet og dekket kan bygges samtidig og på forskjellige steder. Dekkutstyret kan monteres og utprøves på land, slik at uforutsette omkostninger unngås. Plattformer av denne type kan utformes for å tilpasses mange forskjellige forhold, fra de rolige farvann ved Indonesia til de urolige farvann i Nordsjøen. Ideen medfører store poten-sielle innsparinger i de tilfeller tid teller .mest, og når omkostningene ved montering på bruksstedet ellers er urimelig høye.

Claims (39)

1. Offshore-plattform for montering og bruk på et sted i vann, omfattende: a) en enhetlig understellsenhet innrettet til å stå på bunnen av vannet og å rage oppover fra denne til i nærhet av vannoverflaten, idet understellet omfatter: (i) ''et oppdrif tskammer innrettet til å muliggjøre at understellet kan beveges til ønsket sted i en tilstand av positiv oppdrift og å fylles på stedet, til en tilstand av negativ oppdrift, slik at det synker og blir stående på bunnen, og ; (ii) i det minste tre søyler som rager fra oppdrifts-i kammeret og oppover til i nærheten av vannflaten, og b) en uavhengig dekkenhet innrettet til separat og beveges til og anbringes i kontakt med den øvre ende av understellets søyler, og omfattende jekkanordninger for å heve plattformen en ønsket lengde over vannflaten etter sammenkoblingen med understellets søyler.

2. Offshore-plattform i henhold til krav 1, der understellets søyler rager over vannflaten.

3. Offshore-plattform i henhold til krav 1, der oppdriftskammeret er av firkantbjelke-konstruksjon og faller sammen med den nedre ende av understellsenheten.

4. Offshore-plattform i henhold til krav 1, der oppdriftskammeret er et hult matteelement som omgir hovedsakelig hele bunnarealet til understellsenheten.

5. Offshore-plattform i henhold til krav 4, der det hule matteelement har en utsparing som ligger mellom to av de oppover ragende søyler, for å muliggjøre at understellet og dekket kan monteres omkring en eksisterende installsjon på sjøbunnen.

6. Of f shore-plattf orm i henhold -hil krav 5, der dekkenheten er utstyrt med ønskelig operativt utstyr før den anbringes på understellsenheten.

7. Offshore-plattform i henhold til krav 1, der dekkenheten ikke har flyteevne.

8. Offshore-plattform i henhold til krav 1, der dekkenheten har ben som''i antall og arrangement tilsvarer antallet og arrange-mentet av understellets søyler, idet dekkenhetens ben kan innret-tes etter understellets- søyler, idet dekkenhetens ben kan sammenkobles med og understøttes av søylene, for å muliggjøre at dekket kan heves over vannflaten som en følge av aktivering av jekkanordninger. <*>

9. Offshore-plattform for monterdng og bruk i vann, omfattende: a) en enhetlig understellsenhet innrettet til å stå på bunnen av vannet og å rage oppover fra denne til i nærheten av vannoverflaten, idet understellsenheten omfatter: (i) et første oppdriftskammer som danner bunn i understellsenheten , (ii) et annet oppdriftskammer som strukturelt understøt-tes en forutbestemt høyde over det første kammer, idet de to oppdriftskamrene er innrettet til å muliggjøre at understellet kan fløtes med et valgt oppdriftskammer i nærhten av vannlinjen, og til å fylles på stedet, for å synke, slik at det nedre oppdriftskammer står på bunnen, og (iii) i det minste tre søyler som rager fra det øvre oppdriftskammer og oppover til i nærheten av vannflaten, og b) en uavhengig dekkenhet innrettet til separat og beveges til og plasseres i kontakt med den øvre ende av understellets søyler, og omfattende jekkanordninger for å heve plattformen en ønsket lengde over vannflaten etter sammenkobling med understellets søyler.

10. Fremgangsmåte for å bygge og sette opp en offshore-plattform, omfattende: a) fremstilling av en oppdrifts-understellsenhet karakterisert ved at den har bæresøyler som rager oppover til øvre ender som befinner seg over bunnen av understellet, en avstand hovedsakelig lik vanndybden på det offshore-sted plattformen skal befinne seg, b) at det separat fremstilles en dekkenhet, c) at understellsenheten fløtes til offshore-stedet, d) at understellsenheten gjøres ikke-flytende, for å bevirke at den senkes og blir stående på bunnen med bæresøy-lene ragende oppover til i nærheten av vannflaten, e) at dekkenheten transporterer fra fremstillingsstedet til offshore-stedet og der anbringes over og i kontakt med understellets søyler, og f) at dekkenheten jekkes over vannflaten.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, der understellsenheten fremstilles i et skipsverft Tog sjøsettes i en tilstand med positiv oppdrift <p> g hydrodynamisk stabilitet.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, der understellsenheten fløtes og slepes til offshore-stedet i vertikal stilling .

13. Offshore-plattform for montering og bruk på et sted i vann, omfattende: a) en enhetlig understellsenhet innrettet ti'l å stå på bunnen av vann og å rage oppover fra denne til i nær-nærheten av overflaten av vannet, idet understellsenheten omfatter: (i) i det minste et oppdriftskammer innrettet til å muliggjøre at understellsenheten kan fløtes til stedet og å fylles og gis negativ oppdrift på stedet, slik at den synker og blir stående på og understøttes av bunnen , og (ii) i det minste tre horisontalt adskilte bæresøyler som rager1 oppover fra et slikt oppdriftskammer og har en slik'lengde at toppen av hvert ben befinner seg over vannflaten når understellsenheten er senket til bunnen på stedet, idet hver bæresøyle har en oppover åpen, vertikalt langstrakt utsparing i toppen, innrettet parallelt med aksen til bæresøylen, b) en uavhengig dekkenhet innrettet til å beveges til sted-1 et separat i forhold til basisenheten og til å sammen kobles med basisenheten på stedet etter at basisenheten er senket, idet dekkenheten omfatter: (i) en hovedsakelig horisontalt ragende plattform, og (ii) flere horisontalt adskilte, vertikal anordnete ben opplagret på plattformen for bevegelse vertikalt i forhold til plattformen, idet antall ben er lik antallet bæresøyler på understellsenheten, og hvert ben er med sin nedre ende innrettet til å understøttes inne i den sylindriske utsparing i en tilsvarende bæresøyle når dekkenheten er i stilling over understellsenheten på stedet, og c) jekkanordninger for operativ samvirke mellom plattformen og benene, innrettet for å drive plattformen relativt i forhold til benene, slik at plattformen kan heves over vannflaten på benene etter at benene er bragt til under-støttelse på understellsenheten som understøttes på bunnen.

14. Offshore-plattform som angitt i krav 13, der utsparingene og de nedre ender av benene er innrettet til å samvirke for å danne et ringformet rom mellom den nedre ende på hvert ben og veggen i den tilsvarende utsparing når benet er ført på plass i utsparingen for å understøttes, samt midler for til-førsel av mørtel i det ringformede 'rom.

15. Offshore-plattform som angitt i krav 13,-der understellsenheten dessuten omfatter et anti-erosjonsskjørt festet til sidene av oppdriftskammeret, idet skjørtet rager rundt omkretsen av oppdri-ftskammeret og rager under dette.

16. Offshore-plattform i henhold til krav 15, der anti-ero-sjonsskjørtet omfatter flere oppover og nedover åpne beholdere som holdes av understellsenheten hovedsakelig rundt omkretsen av denne, i nærheten av dens nedre begrensning, og flere skjørt- elementer innrettet til å føres inn i og holdes i beholderne i fast stilling i forhold tii understellsenheten, med de nedre ender av skjørtelementene anordnet under den nedre begrensning av understellsenheten.

17. Offshore-plattform i henhold til krav 15, der skjørt-elementene er utformet for å føres inn i beholderne etter bygging og sjøsetting av understellsenheten.

18. Offshore-plattform i henhold til krav 13, der oppdriftskammeret er en firkantbjelkekonstruksjon og utgjør den nedre begrensning av understellsenheten.

19. Offshore-plattform i henhold til krav 13, der oppdriftskammeret er et hult matteelement som avgrenser hovedsakelig hele bunnarealet til understellsenheten.

20. Offshore-plattform i henhold til krav 19, der det hule matteelement har en åpning mellom to av de oppover ragende bæresøyler, for å muliggjøre at understellsenheten kan monteres hovedsakelig omkring en eksisterende installasjon på sj øbunnen.

21. Offshore-plattform i henhold til krav 13, der dekkenheten bærer ønsket operativt utstyr før den sammenkobles med understellsenheten.

22. Offshore-plattform i henhold til krav 13, der dekkenheten ikke har flyteevne.

23. Offshbfé-plattform i henhold til krav 13, der beliggenheten til tyngdepunktet til dekkenhetplattformen har omtrent samme avstand fra et første og et annet ben, idet avstanden fra beliggenheten til tyngdepunktet til det første og annet ben er mindre enn avstanden fra beliggenheten til tyngdepunktet til de øvrige ben. I

24. Offshore-plattform i henhold til krav 23, der det er fire horisontalt adskilte, vertikalt anordnede ben opplagret på dekkenhetplattformen.

25. Offshore-plattform i henhold til krav 24, der understellsenheten og dekkenheten er av hovedsakelig firkantet, plan utformning, og bæresøylene og benene er anordnet i nærheten av hjørnene til de respektive enheter.

26. Offshore-plattform i henhold til krav 13, der jekkan-ordnihgene kan aktiveres for positivt å drive benene både oppover og nedover i forhold til dekkenhetplattformen.

27. Offshore-plattform i henhold til krav 13, omfattende et flytende fartøy for å bære og transportere dekkenheten til stedet, idet fartøyet omfatter holdeanordninger som kan trekkes hurtig tilbake, og kobles til dekkenhetplatformen for å understøtte plattformen på fartøyet, idet holdeanordningene kan aktiveres for hurtig å eliminere understøttelse av plattformen fra fartøyet og for å gi en valgt klaring mellom plattformen og fartøyet.

28. Plattform i henhold til krav 27, idét den valgte klaring som dannes mellom dekkenhetplattformen og fartøyet ved bruk. av holdeanordningene er i det minste lik avstanden som er lik minskningen i dyp gående for fartøyet ved fjernelse av belastningen fra dekkenheten fra fartøyet,' pluss en ekstra- avstand i forbindelse med bevegelsen av fartøyet som følge av virkningen på fartøyet av bølger som har en høyde, periode og retning som ikke overstiger en forutbestemt høyde, periode og retning.

29. Plattform i henhold til krav 27, idet holdeanordningene som kan trekks hurtig tilbake omfatter bevegelige vegganord-ninger som bæres av fartøyet og kan beveges til og fra samvirkende stillinger, der vegganordningene avgrenser et oppover åpent rom, idet en mengde sand er anordnet i rommet og rager over-j dette for understøttende kontakt med dekkenhetplattf ormen, for å understøtte dekkenheten på fartøyet, og hurtigvirkende midler som kan aktiveres for å holde ve gganordningene i det samvirkende forhold og for å bevirke hurtig bevegelse av vegganordningene ut fra det samvirkende forhold.

30. Fremgangsmåte for bygging og montering av en offshore-plattf ormkonstruks j on på utvalgt sted i havet og lignende, omfattende følgende trinn: a) fremstilling, i avstand fra det utvalgte sted, av en understellsenhet som kan flyte og ha i det minste tre horisontalt adskilte, vertikale bæresøyler, som rager oppover fra en sammenbindende understellskonstruksjon, slik at høyden av understellsenheten fra toppen av bæresøylene til den nedre begrensning av understellskonstruksjonen er valgt litt større enn vanndybden på det utvalgte sted, idet hver slik bæresøyle har en oppover åpen, vertikalt langstrakt utsparing i toppen, innrettet parallelt med aksen til bæresøylen, b) separat fremstilling, i avstand fra det utvalgte sted, av en dekkenhet innrettet til å sammenføyes med og å understøttes av understellsenheten, idet dekkenheten omfatter: (i) en hovedsakelig horisontalt ragende plattform, og (ii) flere horisontalt adskilte, vertikalt ragende ben som bæres av og kan beveges vertikalt i forhold til plattformen, idet antall ben er lik antall bæresøyler på understellsenheten og er innrettet til med sine nedre ender å være i inngrep med og understøttes av utsparingene i de respektive bæresøyler til understellsenheten, c) fløting-av understellsenheten til det utvalgte sted, d) kontrollert senkning av understellsenheten på det utvalgte sted, til sjøbunnen, for å understøtte enheten på sjøbunnen via enhetens understellskonstruksjon, idet toppene til bæresøylene på understellsenheten derved anbringes like over vannflaten, e) I transport av dekkenheten til det utvalgte sted og anbring else av de nedre ender: av benene på dekkenheten slik at de understøttes av bæresøylene på understellsenheten via utsparingene, og f) heving av dekkenhetplattformen på benene til valgt høyde over vannflaten.

31. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, der de nedre ender av benene på dekkenheten og utsparingene i bæresøylene til understellsenheten er samvirkende utformet slik at de avgrenser et ringformet rom rundt de nedre ender av benene etter at end-ene av benene befinner seg understøttet i utsparingene, og omfattende det videre trinn at hvert ringformet rom fylles med et sementlignende material etter anbringelsen av de nedre ender av benene i slik understøttet inngrep at benene festes til bæresøylene.

32. Fremgangsmåte i henhold til krav 31, omfattende at dekkenheten fjernes fra understellsenheten på ønsket tidspunkt ved de trinn at: a) dekkenhetplattformen senkes langs sine ben inntil plattformen har kontakt med de øvre ender til bæresøylene på understellsenheten, b) at hvert ben drives oppover i forhold til plattformen, tilstrekkelig til å bryte forbindelsen mellom hvert ben og den respektive bæresøyle på understellsenheten, for derved å sikre at benene kan heves fra utsparingene, og deretter c) at dekkenheten fjernes fra understellsenheten.

33. Fremgangsmåte i henhold til krav 32, der det trinn at dekkenheten fjernes fra understellsenheten videre omfatter de trinn at: a) dekkenhetplattformen heves på sine ben til valgt høyde over vannflaten, b) at et fartøy beveges i stilling under plattformen og er innrettet til å motta og å understøtte dekkenheten via plattformen, c) at plattformen senkes på sine ben inntil dekkenheten bæres av fartøyet, og d) at benene heves i forhold til dekkenhetplattformen, for å heve de nederste ender av benene ut av inngrep med utsparingene i de øvre ender av bæresøylene til understellsenheten .

34. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, omfattende de trinn at: a) dekkenheten fremstilles slik at dens tyngdepunkt befinner seg nærmere et første og annet ben enn de øvrige ben, og b) . anbringelse av de nedre ender av benene i inngrep med utsparingene på bæresøylene til understellsenheten ved å føre de nedre ender av det første og annet ben til inngrep og understøttelse i de tilsvarende utsparinger før de nedre ender av de øvrige ben sammenføyes med de tilsvarende utsparinger.

35. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, omfattende de videre trinn at den maksimale dynamiske belastning som kan utøves av et ben mot en bæresøyle under anbringelse av benet i inngrep med en utsparing i bæresøylen bestemmes, og at det bestemmes den hastighet som kan oppstå av en slik maksimal dynamisk belastning, og at de nedre ender av benene føres til inngrep med utsparingene i bæresøy-lene under forhold der hastigheten nedover for benene er mindre'enn den beregnede hastighet.

36. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, omfattende at en mengde sand anordnes i den nedre ende av en slik langstrakt utsparing i toppen av hver bæresøyle før de nedre ender av benene anbringes i inngrep med og for understøttelse i utsparingene. I

37. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, omfattende, etter sjøsetting av understellsenheten, montering av et anti-erosjons-skjørt på understellskonstruksjonen til understellsenheten, idet anti-erosjonsskjørtet rager under bunnen til understells konstruksjonen, hovedsakelig rundt #mkretsen av denne.

38. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, omfattende transport av dekkenheten til det utvalgte sted ved understøttelse av dekkenheten på et flytende fartøy via holdemekanismer som plasserer dekkenhetplattformen en valgt avstand over fartøyets dekk og som hurtig kan aktiveres for å eliminere understøtt-else av dekkenheten på fartøyet og å gi vesentlig klaring mellom plattformen og fartøyets dekk, og etter anbringelse av alle benene i inngrep med og for understøttelse i utsparingene i bæresøylene, aktivering av holdemekanismene for å eliminere understøttelse av dekkenheten på fartøyet.

39. Fremgangsmåte i henhold til krav 30, der fire horisontalt adskilte, vertikalt ragende ben bæres av dekkenhetplattformen.