NO850836L - System for utvikling og utbygging av olje- og/eller gassfelter til havs. - Google Patents

Description

Olje- og gassutvinning til havs er forbundet med meget store investeringer. Spørsmålet om et gitt felt skal utbygges, er i høy grad avhengig av de nødvendige investeringer, spesielt i bore/produksjonsplattformer. I denne forbindelse er og-så tidsaspektet av vesentlig betydning. Kan byggetiden redu-seres og fremdriften av de forskjellige deler av et slikt bygge-prosjekt avkortes, vil dette ha åpenbare økonomiske fordeler.

Et annet viktig aspekt er sikkerheten for personell og utstyr. Her kommer også problemene med personelltransport til og fra plattformene inn, herunder evakuering i nødsituasjoner.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på en rekke forbedrin-ger ved forskjellige sider av det komplette system ved utvikling og utbygging av olje- og/eller gassfelter såvel som deler av dette system. I korthet er oppfinnelsen basert på et total-konsept hvor det inngår oppfylling av et fundament på sjøbunnen, anbringelse av en såkalt forboringsplate på fundamentet, forboring av en eller flere brønner, anbringelse av en gravitetsplattform av spesiell konstruksjon på fundamentet og deretter påsetting av bore-, produksjons- og boligmoduler på plattformdekket, utpumping av vann fra et plattformskaft og tilkobling av ledninger, etc. fra skaftet til en eller flere brøn-ner boret fra forboringsplaten, hvoretter de nødvendige operasjoner for produksjon av olje og/eller gass utføres gjennom en ønsket tidsperiode. Når produksjonsperioden er avsluttet, fra-kobles ledningene, etc. fra brønnene, bore-, produksjons- og boligmoduler fjernes fra plattformdekket, og det etableres nød-vendig oppdrift for plattformen ved utpumping av vann og deretter flyttes hele plattformen vekk fra fundamentet. Plattformen og de nevnte moduler kan så transporteres til et annet sted for å brukes på nytt.

En meget viktig komponent i ovennevnte system eller konsept er en særskilt utformet betongplate, såkalt forboringsplate, som fundamenteres på fyllingen og er utformet for samvirke med et bunnparti på et av plattformens skaft.. Dette skaft er på sin side åpent nedad slik at det blir adgang gjennom skaftet til et oppad åpent hulrom på forboringsplaten,

slik at personell etter utpumping av vannet, kan utføre operasjoner på komponenter og installasjoner til brønnhoder mon-

tert i forboringsplatens hulrom.

De nye og særegne trekk ved de forskjellige sider av oppfinnelsen er nærmere angitt i patentkravene.

Kort oppsummert innebærer foreliggende oppfinnelse vesentlige fordeler i form av reduserte investeringer og avkortet byggetid, idet de forskjellige prosjektfaser fører til et jevnt aktivitetsnivå og senere en jevn produksjonsprofil for olje-og/eller gassutvinningen. Oppfinnelsen gir også større mulig-het for optimal ressursutnyttelse og større utvunnet produkt-mengde med lavere driftskostnader enn det som konvensjonell teknikk tillater. Disse fordeler har bl.a. sammenheng med en hittil ukjent standardisering i stor målestokk av hovedkomponenter i systemet, herunder selve plattformen, som er basert på en stahdard-dybde, samme grunnforhold eller fundamentering, osv., hvilket bidrar til å redusere konstruksjons- og ingeniørarbeidet såvel som byggeomkostningene. Dette har selvsagt også sammenheng med at hovedkomponenter som selve plattformen, bore-, produksjons- og boligmoduler kan brukes på nytt fra felt til felt. Når produksjonen er avsluttet på et felt, er det lett å fjerne plattformen slik at fjerningskostnader som påregnes ved konvensjonelle installasjoner, blir tilnærmet fullstendig eliminert. Videre er det viktig at et felt som forlates, ikke kommer til å inneholde nevneverdig gjenværende rester, f.eks. vrakdeler etter sprengning, på bunnen. Den fylling som blir liggende igjen, vil ikke være til hinder for eksempel for fiske eller skipsfart og om nødvendig, kan hulrommet i forboringsplaten lukkes med et passende lokk. Dette innebærer blant annet at f.eks. trålfiske langs bunnen vil kunne foregå uhindret av den avsluttede olje- og/eller gassutvinning.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: FIG. 1 viser i oppriss et oversiktsbilde av en plattform til

havs anbragt på et fundament,

FIG. 2 viser plattformen på FIG. 1 endel forstørret og mer

detaljert,

FIG. 3 viser skjematisk i grunnriss bunnpartiet av plattformen og en forboringsplate anbragt i fundamentet (A-A på FIG. 2) ,

FIG. 3A viser i vertikalsnitt en detalj ved gjennomføringen

av et styrerør gjennom forboringsplaten (detalj A på

FIG. 2),

FIG.3AD viser forstørret og i snitt en tegning mellom styre- rør og forboringsplate ifølge FIG. 3A, FIG.3B viser i vertikalsnitt detaljer ved tetningen mellom plattform og forboringsplate (detalj b på FIG. 2), FIG.3C viser i vertikalsnitt detaljer ved en dybel for nøyaktig posisjonering av plattformen i forhold til forboringsplaten (detalj C på FIG. 2), FIG. 4 viser et plattformdekk sett fra siden og med en evakueringsanordning i hvilestilling, henholdsvis arbeidsstilling,

FIG. 5 viser noe forenklet det samme dekk som FIG. 4, men

med en annen evakueringsanordning, likeledes i hvilestilling, henholdsvis arbeidsstilling (A-A på FIG. 6),

FIG. 6 viser plattformen på FIG. 4 og 5 sett fra enden,

FIG. 7 viser plattformen på FIG. 4-6 sett ovenfra og noe skjematisk (B-B på FIG. 4).

Det grunnleggende system eller totalkonseptet ifølge oppfinnelsen er i hovedtrekkene illustrert på FIG. 1. På sjøbunnen 1 er det bygget en fylling 2 som fundament for en gravitetsplattform 6. Vannflaten er angitt ved 5. Plattformen 6 er her vist som en betongplattform, men det er klart at vesentlige trekk ved oppfinnelsen også vil kunne benyttes ved hensiktsmessig konstruerte stålplattformer. Fyllingen 2 har forholds-vis slake sider 4, f.eks. med stigning 1:3, slik at når plattformen er fjernet, kan tråling skje over den gjenstående fylling uten problemer. Oppfyllingen fra bunnen 1 skjer til en høyde som ansees optimal, f.eks. til et dybdenivå på 150 m under overflaten 5. Dette vil kunne være en hensiktsmessig oppfyllingshøyde ved totalt vanndyp på f.eks. 270 m. Toppflaten 3 på fyllingen 2 vil da kunne brukes som fundament for en gravitetsplattform 6 med rimelige dimensjoner. Nærmere enkeltheter ved fundamenteringen på toppflaten 3 fremgår av FIG. 2. Imidlertid viser FIG. 1 en særskilt utformet betongplate, nemlig den såkalte forboringsplate 7, som er innlagt i fundamentet eller toppflaten 3 for samvirke med undersiden av selve plattformen 6, nærmere bestemt ett av skaftene på denne. Fra forboringsplaten 7 er det vist et antall brønner 8 som

er boret til forskjellige dybder delvis i fyllingen 2 og delvis videre ned under sjøbunnen 1.

Brønnene 8 blir fortrinnsvis i et optimalt antall, boret på forhånd fra forboringsplaten ved hjelp av f.eks. en oppjekkbar plattform eller en halvt nedsenkbar plattform, dvs. en ikke-permanent plattform eller et borefartøy som deretter fjernes. Disse forhåndsborede brønner kompletteres og det sørges for tetning mellom betongbunnen i forboringsplaten 7

og styrerør som er ført gjennom denne. Disse detaljer vil bli nærmere forklart nedenfor.

Den betongkonstruksjon som plattformen 6 utgjør, kan

i henhold til det prinsipp som er illustrert på FIG. 1, være av standard-type, dvs. beregnet for ett og samme vanndyp med de samme grunnforhold, osv. Som det vil bli forklart i det følgende, trenger plattformen utelukkende å ha flytekapasitet for sin egen vekt med betong og livbåter samt flammebom, etc, idet moduler for boring-, produksjon- og boligkvarter løftes opp på plattformdekket etter at plattformen er satt ned på fundamentfyllingen 2. Dermed kan plattformen 6 konstrueres for en last på f.eks. så lite som 15 000 tonn. Konstruksjons-kriteriet for plattformen blir stabiliteten i operasjonstil-stand, dvs. flytekapasitet for dekket og stabiliteten under sleping fra land ut til feltet. Det er klart at under disse betingelser vil selve plattformkonstruksjonen kunne gjøres minimal og dermed i høyeste grad kostnadsbesparende.

Etter den ønskede brukstid, dvs. sålenge økonomisk produksjon på feltet skjer, f.eks. gjennom 10 til 15 år, kan plattformen 6 heves fra fundamentet 2 og flyttes til et annet felt. Når dette skal skje, blir de nødvendige frakoblinger

i forboringsplaten 7 foretatt, og hovedmodulene på plattformdekket, nemlig boremodul, produksjonsmodul og boligmodul, løftes av. Vann fjernes fra betongcellene i den nedre del av plattformen inntil nødvendig oppdrift er etablert og hele betongstrukturen som utgjør plattformen 6, kan taues bort.

I mellomtiden kan forberedende arbeider være gjort på en ny lokasjon, eventuelt på et annet felt hvor brønner er ferdig- boret fra en forboringsplate anbragt på et oppfylt fundament som illustrert på FIG. 1, og plattformen settes på plass på denne lokasjon etter kortere eller lengre slepingsdistanse, og til slutt løftes de forannevnte moduler på plass på plattformdekket. Dermed er de samme hovedkomponenter og moduler, eventuelt etter nødvendig tilpasning, klar til operasjon på det nye sted., hvilket åpenbart fører tii vesentlig reduserte investeringer totalt sett.

Endelig kan det i forbindelse med den beskrevne oppfylling nevnes at uttak av nødvendig masse for denne, vil kunne kombineres med nyttige ogønskede anlegg på land, f."eks. ved utbygging av lageranlegg for olje e.l., i fjell. Ved en slik hensiktsmessig kombinasjon av fyllmasseproduksjon og tilfreds-stillelse av anleggsbehov på land, vil det nødvendige bære-dyktige materiale for fyllingen på sjøbunnen kunne fremskaffes på meget økonomisk måte.

FIG. 2 viser flere detaljer ved arrangementet på FIG. 1. Bare den øvre del av fyllingen 2 med toppflaten 3 og de spesi-elle konstruksjoner som utgjør fundamentet på denne, er vist på FIG. 2. I den stort sett horisontale toppflate 3 er det for det første innlagt en forboringsplate 7 hvis overkant eller frie oppadvendende flater ligger stort sett i flukt med den horisontale toppflate 3. Omkring forboringsplaten 7 er det vist en spesiell forsterkning eller et bærende overflateparti 9 som skal tjene til å oppta vekten av plattformen 6 når denne anbringes på fundamentet. Det bærelag som utgjøres av partiet 9, kan f.eks. være dannet ved innsprøyting av betongmasse i en passende gradering av pukksten som utgjør toppflaten 3

av fyllingen 2. Før bærelaget 9 fullføres, må forboringsplaten 7 være bragt på plass. Denne er hensiktsmessig også en betongkonstruksjon, stort sett i form av en betongplate med et oppadvendende hulrom som skal beskrives nærmere senere, spesielt

under henvisning til FIG. 3. Forboringsplaten 7 fremstilles på land og senkes ned på toppen av fyllingen 2 ved hjelp av passende oppdråftskamre og med bistand av f.eks. en kranlekter. Rundt og under forboringsplaten blir det inngyst betongmasse slik at denne får en meget stabil forankring. Nøyaktig nivel-lering av forboringsplaten skjer ved hjelp av trykkvariasjon

i den betongmasse som undergyses.

På FIG. 3 er forboringsplaten 7 vist ovenfra med gruppen av celler 13 som utgjør en vesentlig del av plattformens nedre parti, vist stiplet. Forboringsplaten 7 på FIG. 3 har en stort sett firkantet grunnform, men med to av hjørnene skrått avkuttet. Den oppadvendende flate 24 på forboringsplaten er innrettet til å samvirke med tilsvarende flater under bunnpartiet av plattformen 6. I flaten 24 er det vist to nedfelte hulrom 7A og 7B som er plassert overensstemmende med to av skaftene på plattformen 6. Således er hulrommet 7A på

FIG. 3 innrettet til å samvirke med skaftet 11 som vist på

FIG. 2. I bunnen av de to hulrom 7A og 7B kan det med fordel være anbragt en plateformet boremal innrettet til boring av brønner i forutbestemte posisjoner innenfor hvert hulrom.

Slike posisjoner er antydet på FIG. 3. Når det gjelder dimen-sjonene, vil det innsees at disse hulrom har en betydelig diameter, f.eks. 20 m, hvilket gir tilstrekkelig plass for et antall brønnhoder og for utførelse av de nødvendige operasjoner. Den innledende boring før plattformen 6 bringes på plass, skjer ved hjelp av f.eks. en oppjekkbar plattform eller en halvt nedsenkbar plattform. Med den beskrevne utformning vil forboringsplaten gi full beskyttelse for brønnhodene ved den senere ned-setting og installasjon av plattformen 6.

På dette punkt skal det gjøres klart at plattformen 6 som vist på FIG. 2, befinner seg i en stilling svevende noe over fundamentet med bærende parti 9 og forboringsplate 7. Plattformen er vist i denne stilling for tydeligere å kunne illust-rere visse detaljer ved bunnpartiet av denne i forhold til konstruksjoner på toppen av fundamentet 2.

Nederst i skaftet 11 er det en gjennomgående åpning 26 som tilnærmet svarer til lysåpningen for hulrommet 7A, hensiktsmessig en sirkulær åpning som vist på FIG. 3.

Under bunnpartiet av plattformen 6 er det vist et stål-skjørt 10 som kan være av i og for seg kjent utførelse. Andre og mer vesentlige detaljer i denne forbindelse, er nærmere illustrert på FIG. 3A, 3AD, 3B og 3C.

For hver av brønnene 8 fra forboringsplaten 7 er det

satt ned et såkalt styrerør 30 som spesielt vist på FIG. 3A og

3AD. Da hulrommet 7A i forboringsplaten skal tørrlegges etter installasjon av plattformen 6, er det nødvendig at fullstendig tetning blir besørget på alle punkter rundt forboringsplaten. Tetningen rundt hvert styrerør 30 i bunnen av forboringsplaten 7 kan skje ved hjelp av totrinns tetningsorganer 31 som vist forstørret på FIG. 3AD. Disse tetningsorganer 31 kan være av i og for seg kjent konstruksjon.

Tetningen mellom undersiden av plattformen 6 og toppen av forboringsplaten 7 er vist i detalj på FIG. 3B. Her er inntegnet den nedre del av skaftet 11 med åpning 26 og nedadvendende flate 25 som ligger mer eller mindre tettsluttende an mot den oppadvendende flate 24 på forboringsplaten 7. Hulrommet 7A i denne er vist direkte under åpningen 26 i skaftet 11 slik som forklart i forbindelse med FIG. 2. For å oppnå den nødvendige tetning mot vanntrykket utenfor, er det vist sam-virkende tetningsorganer 27, 28 og 29, som sørger for denne tetning. Således kan det være anordnet pakningselementer 29 mellom holde- eller forankringsdeler 27 og 28 innstøpt henholdsvis i forboringsplaten 7 og i bunnveggen av skaftet 11. Denne tetning kan med fordel være av en justerbar eller innstillbar type.

Av det som er beskrevet ovenfor, vil det innsees at en nøyaktig styring eller posisjonering av plattformen 6 i forhold til fundamentet og særlig til forboringsplaten 7, er nødvendig. Denne innbyrdes styring kan besørges ved hjelp av dybler som stikker ned under bunnen av plattformen. To slike dybler er antydet på FIG. 2, idet FIG. 3 viser tilsvarende styrehull 21 og 22 plassert henholdsvis sentralt på forboringsplaten 1 og henimot den motsatte side av plattformen. Sistnevnte styring er vist forstørret i detalj på FIG. 3C, hvor en dybel 23 fra bunnen av plattformen 6 er forsynt med en ytre stålmantel med en diameter tilpasset diameteren av et føringsrør som er ned-satt i styrehullet 22. Dette føringsrør er f.eks. ved inngysing av betong fast forankret i det bærende parti 9 i toppflaten 3 av fyllingen 2, slik det også fremgår av FIG. 2.

Når plattformen 6 er riktig plassert over forboringsplaten 7, styrt av de beskrevne dybler og med de omtalte tetninger, kan vann i den nedre del av skaftet 11 og i hul rommet 7A pumpes ut slik at de nødvendige arbeider kan skje under atmosfærisk trykk og tørt inne i skaftet, henholdsvis forboringsplaten 7. Dette arrangement gir helt nye og vesentlige muligheter til å utføre arbeider dypt nede uten kompli-serte, risikofylte og kostbare dykkeroperasjoner.

Gjennom gruppen av celler 13 som kan være av i og for

seg kjent konstruksjon, strekker det seg foruten det nevnte skaft 11 også et skaft 12 og to andre skaft bak disse (ikke vist på FIG. 2). Et ytterligere skaft kan i likhet med skaftet 11 være innrettet til å samvirke med forboringsplaten 7, nemlig over hulrommet 7B. Det er klart at en slik forboringsplate kan ha ett eller flere hulrom med sikte på å samvirke med ett eller flere plattformskaft.

Skaftene bærer et dekk 15 som-på vanlig måte er innrettet til å understøtte forskjellige komponenter og utstyr, hvorav noe er inntegnet på FIG. 2. I det grunnleggende konsept for denne oppfinnelse inngår det som et viktig trekk at en boremodul 16, en produksjonsmodel 17 og eventuelt en boligmodul 18 er konstruert som separate enheter innrettet til å løftes ombord på plattformdekket 15 ved hjelp av en kranlekter, og til om nødvendig, og i alle fall ved avsluttet drift,

til å fjernes fra dekket 15 på samme måte før flytning av selve plattformen 6, slik som tidligere beskrevet. For eksempel kan størrelsen av disse moduler være avpasset slik at maksimal vekt for hver av enhetene er ca. 10 000 tonn. Bruk av lette materialer, såsom aluminium, for eksempel i bolig-enheten vil være nærliggende i denne forbindelse.

De tre moduler plasseres hensiktsmessig med noe mellom-rom, f.eks. 5 m, hvilket bl.a. tjener til å gi høyere sikkerhet samt en optimal form for installasjon og oppkobling i tillegg til at god fleksibilitet i arrangementet blir oppnådd. Både boligmodulen og boremodulen kan utformes som standard-enheter, mens prosess- eller produksjonsenheten gjerne må til-passes vedkommende felts reservoar-karakteristika og produk-sjonskapasitet. Med sikte på løfting av disse moduler inn på dekket 15 til havs, henholdsvis fjernelse ved hjelp av kranlekter, er det innebygget permanente løfteører (ikke vist) i rammekonstruksjoner for disse moduler.

Hvis det er nødvendig å bygge om eller skifte ut produksjons- eller prosessenheten 17 på grunn av endrede eller nye brønn-karakteristika, vil dette i forbindelse med flytting til en ny lokasjon bli foretatt parallelt med oppfylling av fundament og forboring for den nye lokasjon.

En plattform som beskrevet ovenfor, særlig i tilknytning til FIG. 1 og 2 og eventuelt med ytterligere anordninger og utstyr som skal omtales i det følgende, kan selvsagt også anven-des på felter eller lokasjoner hvor en større fylling 2 som illustrert på FIG. 1, er mer eller mindre unødvendig. Når vann-dybden er passende, vil en slik oppfylling kunne utelates,

idet fundamenteringen som vist på FIG. 2, kan skje direkte på sjøbunnen.

Under henvisning til FIG. 4 til 7 skal det nå beskrives anordninger og utstyr i tilknytning til plattformdekket 15,

som særlig vedrører sikkerhet og personell-transport, herunder evakuering i nødsituasjoner. Et viktig trekk i denne forbindelse er at dekket 15 er bygget i det vesentlige som en sammenhengende betongplate 35 som er meget motstandsdyktig mot brann og derfor kan utgjøre en meget effektiv skjerming mellom varmeutvikling på oversiden, hvor kritiske moduler og utstyr befinner seg, og undersiden av dekket, som hensiktsmessig ut-nyttes til plassering av rednings- og evakueringsutstyr. Betongplaten 35 er i henhold til vanlig konstruksjonspraksis forsynt med hovedbjelker 36 i den ene retning og vinkelrett på disse, sekundære bærebjelker 37. Med denne konstruksjon blir det i sammenheng med toppen av de fire skaft 11, 12 samt 111 og 112 (se FIG. 7) oppnådd en meget stabil og motstandsdyktig dekksflate 15, hvor utstyr for personell-transport samt nød- oa redningsutstyr, særlig evakueringsutstyr, med fordel er plassert på undersiden av betongplaten 35. Nødvendig adkomst fra dekket 15 til undersiden av dette kan hensiktsmessig skje ved hjelp av trapper som vist ved 40A, 40B og 40C plassert ved kantene av dekket. I tilfelle av brann og/eller eksplosjon kan således evakuering raskt skje fra forskjellige punkter på dekket ned disse trapper til en skjermet oppholds-plass under betongplaten 35. Om nødvendig og tilrådelig kan det selvsagt i tillegg til de omtalte trapper, også være laget

gjennomgående hull eller sjakter med trappeganger ned gjennom dekket og betongplaten 35 inne på selve dekksarealet, f.eks. direkte fra og inne i boligmodulen 18. I tillegg til de nevnte trapper kan det også være anordnet i og for seg kjente rutsjebaner for raskest mulig evakuering på de samme steder.

For transport og evakuering av personell er det på FIG. 4 vist en transportbro eller gangvei 42, som med heltrukne streker er vist i en hvilestilling (stand-by) horisontalt oppunder dekket 15, idet denne transportbro 4 2 kan senkes til en skråstilling som vist med strekede linjer, fra et opplagringspunkt 48 ved den ene ende, slik at den motsatte og nedre ende kommer i en passende høyde over vannflaten 5 for kontakt med en båt 50 som stiplet inn på FIG. 7. Transportbroen 42 er sammen-satt av to teleskopisk sammenskyvbare deler 42A og 42B, idet delen 4 2B er trukket ut i den viste skråstilling på FIG. 4 og likeledes antydet stiplet på FIG. 7. Med denne konstruksjon vil personell ha en sikker og bekvem gangvei for bruk både under regulær transport til og fra plattformen såvel som i en nødsituasjon hvor evakuering er nødvendig. Transportbroen 4 2 kan ha form av en gangvei med trappetrinn og/eller det kan være anordnet en rutsjebane som muliggjør en raskere evakuering.

Ved den nedre eller ytre ende av teleskopdelen 42B er det på

FIG. 4 og 7 vist en fleksibel forlengelse 42C for lettere å etablere kontakt med båten 50 på FIG. 7. Senkningen av transportbroen 42 fra horisontal stilling til den skrå arbeidsstilling kan f.eks. skje ved hjelp av en vinsj med vaier 44.

Som best vist på FIG. 5 er det også anordnet en annen transportbro eller -bane 43 som i likhet med transportbroen 42, kan senkes fra en tilnærmet horisontal stilling (stiplet)

43A

oppunder dekket 15, til en skråstilling^rettet utad/nedad fra plattformen. Denne transportbro 4 3 kan senkes ved en opplag-ring 49 og ved hjelp av vinsjer 47A og 47B med respektive vaiere 4 6A og 4 6B. Transportbanen 43 er forsynt med en løpe-skinne 4^5innrettet til å føre livbåter 41 fra en stasjonær stilling under dekket eller betongplaten 35 ved glidende bevegelse ned mot vannflaten 5, slik at den siste del av sjø-settingen skjer ved fritt fall fra den nedre ende av transportbroen 43, idet livbåtene derfra vil ha en hastighetskomponent

horisontalt for lettere å komme i bevegelse i riktig retning ut fra plattformen i en evakueringsoperasjon.

I henhold til FIG. 6 og 7 kan det være anordnet to parallelle glidebaner eller løpeskinner for tilsvarende to rekker av livbåter 41 (FIG. 7), idet disse to parallelle løpeskinner kan være anordnet på hver sin transportbro eller på en felles transportbro 4 3 som omtalt i tilknytning til FIG. 5.

FIG. 4 til 7 viser også tildels en konvensjonell flammebom 19 med understøttelsesbrakett 19A båret av dekket 15, hensiktsmessig utformet som en integrerende del av betongplaten 35 med tilhørende bærebjelker 36 og 37. Etter vanlig praksis er flammebommen slik det også fremgår av FIG. 2, plassert på motsatt side av dekket 15 i forhold til boligmodulen 18.

I overensstemmelse med dette er også de ovenfor beskrevne transportbroer 42 og 43 innrettet til å få sine ytre eller nedre endepunkter plassert i størst mulig avstand fra den motsatte og risikofylte side av plattformen,hvor blant annet flammebommen 19 er montert.

Claims (19)

1. Anordning ved olje- og/eller gassbrønner på sjøbunnen for samvirke med en bore/produksjonsplattform (6) innrettet til å settes på en undersjøisk fylling (2)-eller på selve sjøbunnen, og omfattende minst ett skaft (11) innrettet for tørr adkomst fra plattformdekket (15) til bunnpartiet av skaftet, karakterisert ved en særskilt utformet betongplate, såkalt forboringsplate (7) fundamentert på fyllingen (2) eventuelt direkte på sjøbunnen, og forsynt med minst ett nedfelt parti (7A, 7B) som danner et oppad åpent hulrom for å oppta komponenter og installasjoner til brønnhoder, og med oppadvendende flater (24) som omgir det/de nedfelte parti(er) (7A, 7B) og er innrettet til å komme i tettsluttende anlegg mot tilsvarende nedadvendende flater (25) på bunnpartiet av det nevnte skaft (11).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de oppadvendende anleggsflater (24) på forboringsplaten (7) er innrettet til å ligge stort sett i flukt med overflaten av et omgivende fundament (9) for understøttelse av plattformen (6).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det/de nedfelte parti(er) (7A, 7B) på forboringsplaten (7) omfatter en boremal for boring av brønner, særlig ved hjelp av en oppjekkbar boreplattform, eventuelt ved hjelp av en halvt nedsenkbar boreplattform, henholdsvis ved hjelp av et eget boreutstyr på bore/produksjonsplattformen (6) etter at denne er installert.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at forboringsplaten (7) er forsynt med minst ett vertikalt styrehull (21) innrettet til å samvirke med en dybel som stikker ned fra bunnpartiet på plattformen (6).

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at hvert hulrom (7A, 7B) i forboringsplaten (7) er innrettet til å lukkes med et lokk når plattformen (6) er flyttet bort.

6. Anordning ifølge ét av kravene 1-5, karakterisert ved tetningsorganer (31) for tetning mellom for boringsplaten (7) og styrerør (30) som er ført gjennom denne.

7. Anordning ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved tetningsorganer (27, 28, 29) for tetning mellom de oppadvendende flater (24) på forboringsplaten (7) og de nedadvendende flater (25) på bunnpartiet av det nevnte skaft (11).

8. Plattform for bruk til havs for boring og/eller produksjon av olje- og/eller gassbrønner, og innrettet til å settes på en undersjøisk fylling eller eventuelt på selve sjøbunnen, for samvirke med en anordning ifølge et av kravene 1-6, omfattende minst ett skaft (11) innrettet for tørr adkomst fra plattformdekket (15) til bunnpartiet av skaftet, karakterisert ved at det nevnte skaft (11) har en åpning (26) tilsvarende minst ett nedfelt parti (7A) på en forboringsplate (7) fundamentert på en fylling (2) eller eventuelt på selve sjøbunnen, hvilken åpning (26) er omgitt av nedadvendende flater (25) innrettet til å komme i tettsluttende anlegg mot tilsvarende oppadvendende flater (24) omkring de(t) nedfelte parti(er) (7A) på forboringsplaten (7).

9. Plattform ifølge krav 8, karakterisert ved at de nevnte nedadvendende flater (25) ligger stort sett i flukt med undersiden av plattformens bunnparti.

10. Plattform ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at bunnpartiets underside er forsynt med minst en nedad-stikkende dybel innrettet til å samvirke med et tilsvarende styrehull (21) på en fundamentert forboringsplate (7).

11. Fundament for plattform til havs ifølge krav 8, 9 eller 10, og omfattende en forboringsplate som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved en fylling (2) av bæredyktig materiale på sjøbunnen (1) med slak helning (4) ut til sidene og med forboringsplaten (7) anbragt i en hovedsakelig horisontal toppflate (3) på fyllingen.

12. Fundament ifølge krav 11, karakterisert ved at den horisontale toppflate (3) omfatter et bærende overflateparti (9) liggende stort sett i flukt med de oppadvendende anleggsflater (24) på forboringsplaten (7).

13. Fundament ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at det er forsynt med minst ett vertikalt styrehull (22) i sitt bærende overflateparti (9), i tillegg til et eventuelt styrehull (21) i forboringsplaten (7), for samvirke med en tilsvarende dybel (23) stikkende ned fra plattformens bunnparti.

14. Fundament ifølge krav 11, 12 eller 13, karakterisert ved at det bærende overflateparti (9) er avpasset til å ligge i en bestemt standard-dybde under vannoverflaten (5) .

15. Plattform for bruk til havs for boring og/eller produksjon av olje- og/eller gassbrønner på sjøbunnen, omfattende et dekk (15) for understøttelse av bore- og produksjonsutstyr samt boligkvarter osv., karakterisert ved at dekket (15) i det vesentlige består av en stort sett sammenhengende betongplate (35) med tilhørende bærebjelker (36, 37), og at utstyr for personelltransport samt nød- og redningsutstyr, særlig evakueringsutstyr, såsom livbåter (41), er plassert på undersiden av betongplaten (35), med adkomstveier (40A, B, C) fra oversiden av dekket (15) til det nevnte utstyr.

16. Plattform ifølge krav 15, karakterisert ved at adkomstveiene (40A, 40B, 40C) fra oversiden av dekket (15) til det nevnte utstyr (41) nå undersiden av betongplaten (35) er hovedsakelig anordnet langs kantene av dekket (15), f. eks. i form av trapper og rutsjebaner.

17. Evakueringsutstyr på plattform for bruk til havs for boring og/eller produksjon av olje- og/eller gassbrønner på sjøbunnen, hvilken plattform (6) omfatter et dekk (15) for understøttelse av bore- og produksjonsutstyr samt boligkvarter osv., karakterisert ved at det under dekket (15) er anordnet minst en transportbro (42, 43) som er innrettet til å innta en hvilestilling (42, 43) tilnærmet horisontalt under dekket (15), og til å senkes ved den ene ende med et opplagringspunkt (48, 49) ved den annen ende, for dermed å forløpe på skrå nedad fra dekket (15) til et punkt noe over vannflaten (5).

18. Utstyr ifølge krav 17, karakterisert ved en transportbro (43) som omfatter en glidebane for livbåter (41), fortrinnsvis i form av en enkelt løpeskinne (45) som livbåtene (41) henges opp i.

19. Utstyr ifølge krav 17 -bg 18, karakterisert ved en annen transportbro (42) som omfatter en gangvei for personell, eventuelt med trappetrinn og/eller rutsjebane, og fortrinnsvis med en teleskopisk utskyvbar ytre del (42B) som har en fleksibel forlengelse (42C) innrettet til å innta en passende hø yde for kontakt med en båt (50) for personell-transport eller -evakuering.