NO303394B1 - FremgangsmÕte for fremstilling av formede artikler av stivelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder formede artikler fremstilt av forhåndsbehandlet stivelse.

Det er kjent at naturlig stivelse som finnes i vegetabilske produkter og som inneholder en definert mengde vann, kan behandles ved en forhøyet temperatur og i et lukket kar, derved ved forhøyet trykk, for å danne en smelte. Fremgangsmåten utføres hensiktsmessig i en injeksjonsstøpemaskin eller ekstruder. Stivelsen mates gjennom fylltrakten til en roter-ende, frem og tilbakegående skrue. Det matede materialet be-veger seg langs skruen mot tuppen. Under denne fremgangsmåten økes materialets temperatur ved hjelp av ytre opp-varmere rundt yttersiden av sylinderen og av skruens skjær-virkning. Det partikkelformige, tilmatede materialet smeltes gradvis med begynnelse i matesonen og fortsettelse i kompre-sjonssonen. Det overføres så gjennom målesonen, hvor homo-genisering av smeiten inntrer, til enden av skruen. Det smeltede materialet på toppen kan så behandles ytterligere ved sprøytestøping eller ekstrusjon eller en hvilken som helst annen teknikk for behandling av termoplastiske smelter, for å oppnå formede artikler.

Denne behandling, som er beskrevet i europeisk patent-søknad nr. 84 300 940.8 (publikasjonsnr. 118 240) gir en i det vesentlige destrukturisert stivelse. Grunnen til dette er at stivelsen oppvarmes over smelte- og glassoverførings-temperaturene til dens bestanddeler, slik at de gjennomgår endotermiske overføringer. Som en følge finner det sted en smelting og uordning av molekylstrukturen i stivelsegranulene, slik at det oppnåes en i det vesentlige destrukturisert stivelse. Uttrykket "forhånds-behandlet stivelse" definerer en slik i det vesentlige destrukturisert stivelse oppnådd ved en slik termoplastisk smeltedannelse.

Selv om artikler som er oppnådd ved sprøytestøping av naturlig stivelse er anvendbare, er det funnet, at de formede artikler som er oppnådd derfra oppviser en relativt lav fysisk styrke. Det er videre funnet at fremgangsmåten selv oppviser en relativt høy ustabilitet på grunn av smelte-viskositetens høye avhengighet av skjærhastigheten inne i skruesylinderen, hvilket gjør behandlingen for eksempel ved sprøytestøping eller ekstrusjon mere følsom for betingelser som skruehastighet, temperatur, trykk og/eller vanninnhold og reduserer de oppnådde artiklenes gjennomsnittlige kvalitet.

I denne nevnte fremgangsmåte for sprøytestøping av stivelse er det to viktige trinn, nemlig (A) destrukturi-seringstrinnet, det vil si å varme stivelsegranulene over deres bestanddelers smeltepunkter og glassoverføringstempera-turer for å oppnå høytemperaturoverføringene av molekylstrukturen og (B) støpetrinnet, det vil si å danne den formede artikkelen for eksempel ved sprøytestøping.

Det er nå overraskende funnet at de beskrevne vanskelig-hetene overvinnes dersom de nevnte to trinnene skilles fra hverandre, det vil si den destrukturiserte stivelse som er oppnådd i trinn (A) gjøres fast før den igjen oppvarmes i en skruesylinder for endelig produksjon av den formede artikkelen. Det er funnet at ved å skille destrukturi-seringstrinnet (A) fra støpetrinnet (B) oppnåes en formet artikkel med betydelig forbedrede fysiske egenskaper og når trinn (B) utføres, oppviser det smeltede materialet i skruesylinderen en meget redusert avhengighet for viskositeten av skjærhastigheten, hvilket igjen fremgår av forbedrede strøm-ningsegenskaper og en forbedret gjennomsnittlig kvalitet på de produserte, formede artiklene.

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for fremstilling av formede artikler av stivelse, såaom som flasker, ark, filmer, innpakningsmateriale, rør, stenger, laminater, sekker, poser og farmasøytiske kapsler, omfattende følgende trinn: a) å oppvarme et fast stivelsemateriale som omfatter stivelse og vann, hvor stivelsen er valgt fra gruppen som består av kjemisk ikke-modifisert stivelse sammensatt hovedsakelig av amylose og/eller amylopektin og fysikalsk modifisert stivelse, og hvor vanninnholdet er i området 10-20 vekt% regnet på vekten av materialet, i en skruesylinder i en sprøytestøpemaskin eller en ekstruder, til en temperatur av 80-200°C og ved et trykk på fra 0 til 150 x IO<5>N/m<2>, hvorved det dannes en smelte av destrukturisert stivelse;

b) å overføre smeiten til støpeformen mens vanninnholdet holdes i området 10-20 vekt% regnet på vekten av

materialet; og

c) å avkjøle smeiten i støpeformen til en temperatur under dens glasstemperatur slik at det dannes en fast, formet

artikkel,

karakterisert vedat det anvendes et fast stivelse-materiale i trinn a) som er oppnådd ved på forhånd å oppvarme stivelsen (gom er valgt fra gruppen som består av kjemisk ikke-modifisert stivelse sammensatt hovedsakelig av amylose og/eller amylopektin og fysikalsk modifisert stivelse) og hvor vanninnholdet er i området 10-20 vekt% regnet på vekten av materialet, i et lukket volum til en temperatur i området 120-190°C, ved et trykk som tilsvarer damptrykket for vann ved den anvendte tempe-ratur og opp til 150 x IO<5>N/m<2>, hvorved smeiten som således er oppnådd, er blitt ekstrudert, avkjølt for stivning og granulert.

Et slikt forhånds-behandlet stivelse/vann-materiale oppnåes ved hjelp av termoplastisk smeltedannelse av stivelse som forklart ovenfor.

Det er interessant å merke seg at de forbedringer som er oppnådd som beskrevet ovenfor, ikke er en funksjon av for-lenget oppholdstid for stivelsen i skruesylinderen. Den samme oppholdstiden for stivelsesmaterialet i den smeltede tilstanden i skruesylinderen vil resultere i forbedret produktkvalitet dersom trinnene (A) og (B) utføres separat.

Uttrykket "stivelse" skal forståes som kjemisk i det

vesentlige ikke-modifisert stivelse. Som sådan omfatter den for eksempel generelt karbohydrater av naturlig, vegetabilsk opprinnelse, sammensatt i hovedsak av amylose og/eller amylopektin. Den kan ekstraheres fra forskjellige planter, for eksempel poteter, ris, tapioka, mais og cerealier som for eksempel rug, havre og hvete. Foretrukket er potetstivelse

og maisstivelse, spesielt potetstivelse. Den omfatter videre fysisk modifisert stivelse som for eksempel gelatinert eller kokt stivelse, stivelse med en modifisert syreverdi (pH), for eksempel hvor syre er tilsatt for å senke dens syreverdi til et område på ca. 3 til 6. Videre omfattes stivelse, for eksempel potetstivelse, i hvilken typene og konsentrasjonene

av kationene som er forbundet med fosfatgruppene i stivelsen, er modifisert for å påvirke behandlingsbetingelsene, for eksempel temperatur og trykk.

Slik stivelse oppvarmes passende for destrukturisering i en skruesylinder i en ekstruder over smeltepunktene og glass-overføringspunktene for dens bestanddeler i en tid som er lang nok til å oppnå destrukturisering, hvilken generelt er mellom 3 og 10 minutter, avhengig av behandlingsparametrene. Temperaturen er innenfor området på 120 til 190°C, fortrinnsvis innenfor området på 130 til 190°C, avhengig av den type stivelse som anvendes. For denne de-strukturiseringen oppvarmes stivelsesmaterialet i et lukket volum. Et lukket volum kan være et lukket kar eller det volum som dannes av den forseilende virkningen av det usmeltede, tilmatede materialet slik det forekommer i skruen i injeksjonsstøpe- eller ekstrusjonsutstyret. I denne be-tydning skal skruesylinderen i en injeksjonsstøpemaskin eller en ekstruder forståes å være et lukket kar. Trykk som dannes i et lukket volum tilsvarer damptrykket for vann ved den anvendte temperaturen, men trykk kan naturligvis påføres og/eller genereres slik det normalt forekommer i en skruesylinder. De foretrukne, påførte og/eller genererte trykkene ligger i området av de trykk som forekommer i ekstrusjons-eller injeksjonsstøpefremgangsmåter som i og for seg er kjente, det vil•si fra null til 150 x IO<5>N/m<2>, fortrinnsvis fra null til 100 x IO<5>N/m<2>og mere spesielt fra null til 80 x IO<5>N/m<2>.

Den således oppnådde smelte av destrukturisert stivelse ekstruderes først (trinn A), avkjøles for å bli fast og deles i granuler før de anvendes videre i injeksjonsstøpe- eller trykkstøpeteknikker (trinn B).

Vanninnholdet i det forhåndsbehandlede og i det vesentlige destrukturiserte stivelse/vann-materialet som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse (for trinn B) har et vanninnhold i området på 10 til 20 vekt% av blandingen,.fortrinnsvis 12 til 19% og spesielt 14 til 18 vekt%, beregnet på vekten av blandingen.

Dette destrukturiserte stivelse/vann-materialet oppvarmes i det vesentlige over smeltepunktene og glassover-føringstemperaturene for dets bestanddeler (trinn B).

Denne temperaturen er generelt innenfor området på 80 til 200°C, fortrinnsvis innenfor området på 120 til 190°C og spesielt ved 140 til 180°C. Når disse temperaturene anvendes, destrukturiseres stivelsen i det vesentlige for å danne en smelte, det vil si en termoplastisk smelte.

Minimumstrykket (i trinn B) tilsvarer det vanndamptrykk som dannes ved disse temperaturer. Fremgangsmåten utføres i et lukket volum som forklart ovenfor, det vil si i området av de trykk som forekommer i ekstrusjons- og injeksjonsstøpe-prosesser og som er kjent i og for seg, fra null til 150 xIO5N/m<2>, fortrinnsvis fra null til 100 x IO<5>N/m<2>og mere spesielt fra null til 80 x IO<5>N/m<2>.

Når det fremstilles en formet artikkel ved ekstrusjon er trykkene fortrinnsvis som nevnt ovenfor. Dersom smeiten av den destrukturiserte stivelsesblandingen ifølge oppfinnelsen for eksempel injeksjonsstøpes, anvendes det normale området av injeksjonstrykk som anvendes ved sprøytestøping, nemlig fra 300 xIO5 N/m<2>til 3.000 xIO<5>n/m<2>, fortrinnsvis 700 x IO<5>- 2200 IO<5>N/m<2>.

Stivelsesmaterialet fremstilt ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan inneholde eller kan blandes med additiver som for eksempel strekkmidler, smøremidler, myknere og/eller farvestoffer.

Disse additiver kan tilsettes før destrukturiserings-trinnet (trinn A) eller etter dette trinnet, det vil si blandes med de faste granulene av den destrukturiserte stivelsen. Det avhenger i hovedsak av den tenkte bruken av den destrukturiserte stivelsen.

Slike additiver er strekkmidler av forskjellig slag, for eksempel gelatin, vegetabilske proteiner som for eksempel solsikkeprotein., soyabønneproteiner, bomullsfrøproteiner, jordnøttproteiner, rapsfrøproteiner, blodproteiner, egg-proteiner og akrylerte proteiner, vannløselige polysakkarider som for eksempel:

alginater, karragener, guargummi, agar-agar, gummi arabikum og beslektede gummier (gummighatti, karaya gummi, tragant gummi) og pektin, vann-løselige derivater av cellulose: alkylcellulose, hydroksyalkylcelluloser og hydroksyalkylalkylcellulose, som for eksempel: metyl-cellulose, hydroksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksyetylmetylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, hydroksybutylmetylcellulose, celluloseestere og hydroksyalkylcelluloseestere som for eksempel: celluloseacetylftalat (CAP) og hydroksypropylmetylcellulose (HPMCP), karboksyalkylcelluloser, karboksyalkyl-alkylcelluloser, karboksyalkylcelluseestere som for eksempel: karboksymetylcellulose og deres alkalimetallsalter, vannløselige, syntetiske polymerer som for eksempel: polyakrylsyrer og polyakrylsyreestere, polymetakryl-

syrer og polymetakrylsyreestere,

polyviny1acetater, polyvinylalkoholer,

polyvinylacetatftalater (PVAP),

polyvinylpyrrolidon, polykrotonsyrer, egnet er også ftalatert gelatin, gelatinsuksinat, tverrbundet gelatin, skjellakk, vann-løselige kjemiske derivater av stivelse, kationisk modifiserte akrylater og metakrylater som for eksempel har en tertiær eller kvaternær aminogruppe, som for eksempel di-etylaminoetylgruppen, som kan være kvaternert om ønsket, og andre lignende polymerer.

Slike strekkmidler kan eventuelt tilsettes i en hvilken som helst ønsket mengde, fortrinnsvis opptil og omfattende 50%, fortrinnsvis innenfor området på3 til 10% basert på vekten av alle bestanddelene.

Andre additiver er uorganiske fyllstoffer, som for eksempel oksydene av magnesium, aluminium, silicium, titan o.s.v. fortrinnsvis i en konsentrasjon i området på ca. 0,02 til 3 vekt%, fortrinnsvis 0,02 til 1% basert på vekten av alle bestanddelene.

Andre eksempler på additiver er myknere som omfatter polyalkylenoksyder, som for eksempel polyetylenglykoler, polypropylenglykoler, polyetylen-propylenglykoler, organiske myknere med lav molekylvekt, som for eksempel glycerol, glycerolmonoacetat, -diacetat eller -triacetat, propylen-glykol, sorbitol, natriumdietylsulfosuksinat, trietylcitrat, tributylcitrat, o.s.v. tilsatt i konsentrasjoner varierende fra 0,5 til 15%, fortrinnsvis fra 0,5 til 5% basert på vekten av alle bestanddelene.

Eksempler på farvestoffer omfatter kjente azofarve-stoffer, organiske eller uorganiske pigmenter eller farvestoffer av naturlig opprinnelse. Uorganiske pigmenter fore-trekkes, som for eksempel oksydene av jern eller titan, idet disse oksyder, som er kjent i og for seg, tilsettes i konsentrasjoner som varierer fra 0,01 til 10%, fortrinnsvis 0,5 til 3%, basert på vekten av alle bestanddelene.

Summen av mykneren og vanninnholdet skal fortrinnsvis ikke overstige 25%, og mest foretrukket ikke overstiger 20%, basert på vekten av alle bestanddelene.

Det kan videre tilsettes forbindelser for å forbedre stivelsesmaterialets strømningsegenskaper, som for eksempel animalsk eller vegetabilsk fett, fortrinnsvis i deres hydro-generte form, spesielt de som er faste ved romtemperatur. Disse fett har fortrinnsvis et smeltepunkt på 50°C eller høyere. Foretrukket er triglycerider med C12-, C14-, C16- og C18- fettsyrer.

Disse fett kan tilsettes alene uten tilsetning av strekkmidler eller myknere.

Disse fett kan fordelaktig tilsettes alene eller sammen med mono- og/eller diglycerider eller fosfatider, spesielt lecitin. Mono- og diglyceridene oppnåes fortrinnsvis fra de typer av fett som er beskrevet ovenfor, d.v.s. med C12-,

C14 -C16- og C18fettsyrer.

De totale mengder som anvendes av fett, mono-, diglycerider og/eller lecitiner er opptil 5% og fortrinnsvis innenfor området på ca. 0,5 til 2 vekt% av totalblandingen.

Det anbefales videre å tilsette silisiumdioksyd eller titandioksyd i en konsentrasjon på ca. 0,02 til 1 vekt% .av totalblandingen. Disse forbindelser virker som teksturi-seringsmidler.

De materialer som er beskrevet ovenfor danner ved oppvarming og i et lukket kar en smelte med termoplastiske egen skaper, d.v.s. under regulerte vanninnhold- og trykk-betingelser. En slik smelte kan anvendes i forskjellige teknikker på samme måte som termoplastiske materialer. Disse teknikker omfatter sprøytestøping, blåsestøping, ekstrudering og koekstrudering (stang-, rør- og filmekstrusjon), kompre-sjonsstøping, for å fremstille kjente artikler som produseres ved hjelp av disse teknikker. Disse artikler omfatter flasker, ark, filmer innpakningsmaterialer, rør, stenger, laminater, sekker, poser og farmasøytiske kapsler.

Følgende eksempler forklarer oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

(a) Fremstilling av destrukturisert stivelse.

Naturlig potetstivelse, et smøre/slippmiddel (hydrogenert fett) og en smeltestrømningsakselerator (lecitin) blandes sammen i de relative forholdene i en pulverblander i 10 minutter slik at det oppnåes en blanding i form av et høytstrømmende pulver bestående av 81,3 deler naturlig potetstivelse, en del hydrogenert triglycerid inneholdende fett-syrene C18: C16: C14i et forhold på 65:31:4 vektprosent, 0,7 del lecitin og 17 deler vann. Dette materiale ble så matet til traktbeholderen i en ekstruder. I skruesylinderen ble pulveret smeltet. Temperaturen i sylinderen ble målt til 165°C, den gjennomsnittlige totale oppholdstiden var 12 minutter (ca. 10 minutters oppvarmingstid, ca. 2 minutter i smeltet tilstand) og det genererte trykket var lik damptrykket for den fuktighet som var til stede i volumet i ekstrudersylinderen. Smeiten ble så ekstrudert og delt i granuler med en gjennomsnittlig diameter på 2 til 3 mm. Materialet var hårdt og hvitt med en finskummet struktur. Vanninnholdet var 12%, idet vann fikk lov å unnvike da smeiten forlot ekstruderdisen. Det oppnådde granulerte materialet ble så kondisjonert til et vanninnhold på 17%.

(b) Sprøytestøping av de granuler som er oppnådd under.(a)

ovenfor.

Det materiale som ble oppnådd under (a) ovenfor ble matet til traktbeholderen i en sprøytestøpemaskin. Materialet ble formet til en smelte inne i skruesylinderen.

Temperaturen ble der holdt ved 165°C, trykket på 75 x

IO<5>N/m<2>. Den gjennomsnittlige oppholdstiden var 7,5 minutter (ca. 5 minutter oppvarmingstid, ca. 2,5 minutter i smeltet tilstand). Smeiten ble injisert i en form slik at det ble fremstilt teststykker som var egnet for testing av deres fysiske egenskaper (spennings/deformasjonsoppførsel) og et INSTRON stekkmålingsapparat. Prøvene ble kondisjonert til 13,5% vanninnhold og målt ved romtemperatur ved bruk av en forlengelsesgrad på 10 mm pr. minutt. Fig. 1 viser spennings/deformasjons-diagrammet for et materiale som fremstilles ifølge eksempel 1(b). Fig. 2 viser spennings-/deformasjons-diagrammet for et ytterligere som er oppnådd ifølge eksempel 1(b).

Teststykkene hadde standard DIN-mønster (DIN nr. 53455). Hver gruppe viser resultater fra tre prøver som er injek-sjonsstøpt under samme behandlingsbetingelser som beskrevet ovenfor under (b) ved bruk av den forhåndsbehandlede (destrukturiserte) stivelsen som er oppnådd under (a). Det er umiddelbart synlig at teststykkene har reproduserbare egenskaper og forlengelse til brudd er omtrent 30%. Dette er konstant og bemerkelsesverdig høyere enn de resultater som ble oppnådd i sammenligningseksempel 2. Andre behandlingsbetingelser, for eksempel oppholdstid ved sprøytestøping på 600 sekunder, skruehastighet på 75 omdreininger pr. minutt ga analoge resultater.

Eksempel 2 (sammenligningstest til eksempel 1)

Den samme startblanding som beskrevet i eksempel 1 (a) ble matet til beholderen i en sprøytestøpemaskin og teststykker som oppnådd under eksempel 1 (b) ble direkte fremstilt i en enkelttrinnsprosess. Temperaturen i skruesylinderen var 165°C, trykket 75 x 10s N/m<2>, oppholdstiden var 12,5 minutter (omtrent 8 minutter for oppvarming, omtrent 4,5 minutter i smeltet tilstand). Spennings/deformasjons-oppf ørselen fremgår av figurene 3 og 4. Fig. 3 viser spennings-/deformasjonsdiagrammet for et materiale oppnådd ifølge eksempel 2. Fig. 4 viser spennings-/deformasjonsdiagrammet for et ytterligere materiale oppnådd ifølge eksempel 2.

Det fremgår av disse resultater at de oppnådde for-lengelses-verdier til brudd er relativt lave, ujevne og bemerkelsesverdig dårligere enn de som ble oppnådd.

Eksempel 3

Eksemplene 1 og 2 ble gjentatt, men startblandingen i eksempel 1(a) ble erstattet med følgende bestanddeler:

Analoge resultater som i eksempler 1 og 2 ble oppnådd som vist i figurene 1, 2 (når behandlet analogt med eksempel1) og figurer 3 og 4 (når behandlet analogt med eksempel 2).

Eksempel 4

Eksemplene 1 og 2 ble gjentatt med en blanding inneholdende polyvinylpyrrolidon, slik at det ble oppnådd teststykker med følgende sammensetning:

Spennings-/deformasjonsoppførselen var meget lik den som er vist i figurene 1, 2 når behandlingen var analog med eksempel 1 og med figurene 3 og 4 når behandlingen var analog med eksempel 2.

Eksempel 5

Ytterligere teststykker ble støpt av destrukturisert stivelse som i eksempel 1(b) og av nativ stivelse som i eksempel ved bruk av samme behandlingsbetingelser.

De støpte stykkene ble kondisjonert til forskjellige fuktighetsinnhold, 9,5 %, 10,8 % og 13,5 % vann, og spennings-/deformasjonskurver ble bestemt. Resultatene fremgår av figurene 5 og 6. Resultatene i figur 5 fra for-håndsekstrudert stivelse er tydelig bedre. Et homogent materiale foreligger ved alle de anvendte vanninnhold. Materialet i figur 6 viser dårligere egenskaper (mindre forlengelse og energi til brudd) og en mindre reproduserbar opptreden ved alle vanninnhold. En slik oppførsel er sympto-matisk for et mindre homogent og mindre sammenhengende materiale.

Eksempel 6 (behandlingsstabilitet)

Viskositeten i skruesylinderen i den smeltede tilstanden for blandingen som beskrevet i eksempel 1(a) ble målt som en funksjon av skjærgraden når den ble behandlet (1.) som i eksempel 1(b) og (2.) som i eksempel 2. Resultatene ble oppnådd under godt justerte maskinbetingelser (Netstal maskin type 235/90). Smelteviskositetene i avhengighet av skjærgraden blir beregnet fra målingene ved bruk av standard injeksjonsstøpeteori sammen med målinger av etterfyllings-tider. Figur 7 viser resultatene av to-trinns prosessen ifølge eksempel 1, så vel som resultatene av en-trinns prosessen ifølge eksempel 2. De materialer som er behandlet ifølge eksempel 2 (en-trinns prosess) oppviser høyere smelte-viskositeter med større følsomheter for oppholdstider og skjærgrad. Disse høyere verdier og følsomheter gir en lavere behandlingsstabilitet og en lavere produktreproduserbarhet, hvilket også fremgår av figurene 3,4 og 6.

Skjærgradavhengighetene for smelteviskositetene i to-trinnsprosessen ifølge eksempel 1, er lik de for konvensjo-nelle termoplaster, for eksempel polyetylen, som er kjent for prosess-stabilitet ved sprøytestøping for å gi reproduserbare produkter.

I Figur 7 betyr<n>/Pa s) logaritmen til basis 10 av verdien av smelteviskositeten (<n>) i Pa s-enheter (å/s"<1>) betyr logaritmen med basis 10 for verdien av skjærgraden i resiproke sekundenheter.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av formede artikler av stivelse, såsom flasker, ark, filmer, innpakningsmateriale, rør, stenger, laminater, sekker, poser og farmasøytiske kapsler, omfattende følgende trinn:

   a) å oppvarme et fast stivelsemateriale som omfatter stivelse og vann, hvor stivelsen er valgt fra gruppen som består av kjemisk ikke-modifisert stivelse sammensatt hovedsakelig av amylose og/eller amylopektin og fysikalsk modifisert stivelse, og hvor vanninnholdet er i området 10-20 vekt% regnet på vekten av materialet, i en skruesylinder i en sprøytestøpemaskin eller en ekstruder, til en temperatur av 80-200°C og ved et trykk på fra 0 til 150 x IO<5>N/m<2>, hvorved det dannes en smelte av destrukturisert stivelse; b) å overføre smeiten til støpeformen mens vanninnholdet holdes i området 10-20 vekt% regnet på vekten av materialet; og c) å avkjøle smeiten i støpeformen til en temperatur under dens glasstemperatur slik at det dannes en fast, formet artikkel, karakterisert vedat det anvendes et fast stivelsemateriale i trinn a) som er oppnådd ved på forhånd å oppvarme stivelsen hvor vanninnholdet er i området 10-20 vekt% regnet på vekten av materialet, i et lukket volum til en temperatur i området 120-190°C, ved et trykk som tilsvarer damptrykket for vann ved den anvendte temperatur og opp til150 x IO<5>N/m<2>, hvorved smeiten som således er oppnådd, er blitt ekstrudert, avkjølt for stivning og granulert.