NO302409B1

NO302409B1 - Lett rivbar pakning

Info

Publication number: NO302409B1
Application number: NO923914A
Authority: NO
Inventors: Daniel Meilhon
Original assignee: Sodap
Priority date: 1991-10-11
Filing date: 1992-10-08
Publication date: 1998-03-02
Also published as: ES2044814T3; DK0537079T3; ATE155074T1; DE69220748D1; DE537079T1; US5556674A; CA2080274A1; NO923914L; EP0537079A1; JPH0655712A; JP2869267B2; GR930300121T1; GR3024801T3; DE69220748T2; ES2044814T1; ZA927783B; CA2080274C; EP0537079B1; NO923914D0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en lett rivbar pakning, med andre ord en pakning som lett eller enkelt kan rives opp, hvilken pakning spesielt er påtenkt for bruk ved bunting av enhetspakninger av individuelle objekter som skal pakkes som for eksempel hermetikkbokser, kanner, flasker og lignende.

For pakking og lagring av en gruppe av objekter av flere forskjellige typer, har det i mange år vært brukt termoplastfilmer i steden for konvensjonelle pappesker for å bunte en gruppe identiske eller forskjellige objekter for å danne en enhetlig pakning. Det er derved for eksempel blitt vanlig å finne pakninger med mange forskjellige typer objekter som for eksempel hermetikk, flasker eller kanner i pakninger som kun består av krympeplastfilm.

Slike enhetspakninger kan oppnås på en kjent måte ved bunting. Bunting er en metode som går ut på å omgi alle objektene som skal pakkes med en krympbar termoplastisk polymerfilm som kan sveises sammen slik at det dannes en hylse rundt de grupperte objektene og pakningen blir deretter krympet, for eksempel ved å føre hele pakningen gjennom en ovn ved en temperatur som gjør at den termoplastiske polymeren som utgjør filmen myknes, slik at indre spenninger frigjøres. Når den kommer ut av ovnen, vil en rask avkjøling sikre at filmen lukker seg tett rundt innholdet. Det dannes derved en meget homogen bunt eller enhetspakning hvor den termoplastiske filmen utgjør funksjonen til et skinn som er i tett kontakt med overflaten til de pakkede objektene.

Alle termoplastiske polymerer eller kopolymerer i form av krympbare filmer som har tilstrekkelig rivemotstand, kan brukes ved denne typen anvendelser. Vanligvis er det imidlertid polyolefiner og mer spesielt polyetylen eller polypropylen eller også kopolymerer av etylen og propylen og en umettet monomer som for eksempel vinylacetat som vanligvis brukes mest innen industrien.

Krympe-og rivemotstandsegenskapene som er nødvendig for slike termoplastfilmer, vil i enkelte tilfeller føre til ulemper når de pakkede objektene skal pakkes ut. Spesielt er det i lys av det faktum at filmen er vanskelig å rive, nødvendig å utvise en ganske betydelig kraft for å strekke filmpakningen for å lage et hull som objektene i pakningen kan tas ut gjennom. Dersom man klarer å rive opp filmen, vil riften være forholdsvis tilfeldig og kan ikke kontrolleres, noe som fører til at objektene ofte faller ut av pakningen eller at rivingen skjer i filmens ekstruderingsretning. Denne siste egenskapen er imidlertid ikke interessant. Krympbare termoplastfilmer som brukes til innpakning blir fremstilt ved ekstrudering, etterfulgt av opprulling på en stor rull. Når filmen brukes, blir objektene pakket i filmens lengderetning når den progressivt rulles av fra rullen. Under disse betingelsene vil ikke riveegenskapene til filmen i ekstruder ingsretningen , med andre ord filmens lengderetning, på noen måte forenkle den etterfølgende åpningen av pakningen. Det kan enkelte ganger være nødvendig å anvende et skjære-verktøy, noe som er farlig, spesielt i hjemmet, med tilhø-rende risiko for beskadigelse av de pakkede objektene.

For å forenkle åpningen, har det vært foreslått å bruke trådlignende remser innbefattet direkte i filmen som danner pakningen. Slike remser er effektive når det gjelder åpning av små objekter, men de er ikke passende for store pakninger som for eksempel buntede enhetspakninger. Det har også vært foreslått forskjellige måter å initiere opprivingen på, imidlertid uten suksess, siden den egentlige rivingen fremdeler er vanskelig og skjer på en tilfeldig måte.

Foreliggende oppfinnelse løser problemene og ulempene med den kjente teknikk ved hjelp av en lett rivbar film fremstilt av en krympbar termoplastfi lm som samtidig har egenskapene som er nødvendig under bunting og egenskapene som er nødvendig under utpakkingen. Den termoplastiske krympefilmen er fremstilt av minst to koekstruderte termoplastharpikser og dens riveretning ligger hovedsaklig rettvinklet til ekstruderingsretningen. Pakningen i henhold til oppfinnelsen innbefatter riveanordninger i form av minst en hempe eller et trekklegeme, orientert i en retning hovedsaklig rettvinklet til filmens ekstruderingsretning, noe som fører til at opprivingen av filmen hovedsaklig skjer langs en rett linje.

Uttrykket "hovedsaklig rettvinklet" som kan brukes i foreliggende beskrivelse, betyr at rivingen oppnås langs en retning som avviker fra den rette vinkelen ved mindre enn 20° .

Fortrinnsvis er dette avviket mindre enn 10° .

Uttrykket "hovedsaklig langs en rett linje" som brukes i foreliggende beskrivelse, betyr at rivingen skjer langs en linje som er rett og som kun innbefatter bølgelinjer med liten amplitude langs rivekanten.

Den termoplastiske krympefilmen som rives i en retning hovedsaklig rettvinklet til ekstruderingsretningen med et rift som hovedsaklig er en rett linje, er fremstilt av:

(a) minst et polyolefinsjikt og

(b) minst et sjikt av en kopolymer, valgt fra ioniske kopolymerer av: (1) a-olefiner med formel R-CH=CH2, hvor R er hydrogen eller et alkylradikal med 1 til 8 karbonatomer,

(2) a, e-etylenumettet karboksylsyrer med 3 til

8 karbonatomer, og

(3) eventuelt en ytterligere monoetylensk umettet monomerforbindelse;

hvilken kopolymer har fra 10 til 90# karboksylsyregrupper ionisert ved nøytralisering ved hjelp av metalliske ioner fordelt over kopolymeren.

De metalliske ionene har generelt en ionisert valens på fra 1 til 3 når den umettede syren er en monokarboksylsyre og en ionisert valens på 1 når den umettede syren er en dikarboksylsyre. De metalliske ionene kan velges fra gruppen bestående av komplekserte og ikke-komplekserte metalliske ioner.

De ioniske kopolymerene som er mest vanlig brukt, er valgt fra kopolymerer hvor a-olefinet er etylen og den a, 3 etylensk umettede karboksylsyren er en monokarboksyl eller dikarboksylsyre og hvor de metalliske ionene er komplekserte metalliske ioner og er metaller som tilhører gruppene II, III, IV-A og VIII i det periodiske system, eller er ioner av et metall fra gruppe I i det periodiske system og, mer spesielt et alkalimetallion som fortrinnsvis er natrium.

Disse ioniske kopolymerene er i og for seg kjent. De er fullstendig beskrevet sammen med sine respektive frem-stillingsmetoder i US-PS 3 264 272 som herved innlemmes som referanse.

Disse kopolymerene er fremstilt av E.I. Du Pont under varemerket Surlyn® for eksempel. En foretrukket kopolymer er Surlyn® 1601.

Uttrykket "polyolefin" som brukes i foreliggende beskrivelse, betyr homopolymerer av a-olefiner eller kopolymerer av slike olefiner med en eller flere monomerer.

Homopolymeren som er forbundet med den ioniske kopolymeren kan velges fra polymerer av a-olefiner med formelen R' - CH=CH2, hvor R' er hydrogen eller et alkylradikal med 1 til 8 karbonatomer.

a-olefin kopolymeren er en kopolymer av a-olefinene med formel R'-CH=CH2over med minst en ytterligere monoetylensk umettet monomer, som for eksempel alifatisk eller aromatisk

monomer, hvor følgende kan nevnes som eksempel: vinylacetat, styren, og (met )akrylsyrederlvater. Disse andre monomerene kan representere opptil 20 masse-56 av den oleflnske kopolymeren, fortrinnsvis fra 1 til 10 masse-56.

Blandt produktene som kan anbefales fra et økonomisk synspunkt, kan vi nevne polymerer og kopolymerer av etylen og propylen, som for eksempel polyetylen, polypropylen, kopolymerer av etylen og propylen, etylen-vinylacetat kopolymerer, kopolymerer av etylen og akrylsyrederivater terpolymerer basert på olefin, metylakrylat og etylakrylat eller blandinger av lineære og radikale lavtetthets polyolefiner. Polyolefinet i sin foretrukne homopolymer form er polyetylen.

Polyolefinet i sin foretrukne kopolymere form er en etylen/ vinylacetat (EVA) kopolymer.

Den totale tykkelsen til krympefilmen i henhold til foreliggende oppfinnelse ligger generelt i området fra 30 til 300 jjm, fortrinnsvis fra 40 til 150 pm. Den totale tykkelsen til den ioniske kopolymeren, uansett om den er tilstede i et eller flere sjikt, utgjør 50 til 70%, og fortrinnsvis 15 til 4056 av den totale filmtykkelsen.

Filmen kan omfatte to sjikt og det ioniske kopolymersjiktet representerer fortrinnsvis ca. 2056 av tykkelsen.

Filmen kan også bestå av tre eller flere sjikt og sjiktene av polyolefin og ionisk kopolymer er anordnet i enhver ønskelig sekvens. Det spesielle arrangementet har ingen påvirkning av opprivingen i en retning hovedsaklig rettvinklet til filmens ekstruderingsretning. Når filmen består av tre sjikt og de to ytre sjiktene er ioniske kopolymerer, vil de hver utgjøre 10 til 3056 av filmens tykkelse.

Inklusjonen av et bindemiddel mellom polyolefinsjiktet og det ioniske kopolymersjiktet, for eventuelt å forbedre vedheften mellom de forskjellige sjiktene, utelukkes ikke. Slike bindemidler er kjent og er vanlig brukt i konvensjonelle ko-ekstruderingsprosesser, og vanligvis er slike bindemidler modifiserte etylen-baserte kopolymerer eller terpolymerer.

Filmen er fremstilt ved koekstrudering av:

(a) minst et polyolefinsjikt og

(2) a, e-etylenumettet karboksylsyrer med 3 til

8 karbonatomer, og

(3) eventuelt en ytterligere monoetylensk umettet

monomerforbindelse;

hvilken kopolymer har fra 10 til 90% karboksylsyregrupper ionisert ved nøytralisering ved hjelp av metalliske ioner fordelt over kopolymeren.

Polyolefinet og den ioniske kopolymeren blir ko-ekstrudert under konvensjonelle polyolefinekstruderingsbetingelser. Generelt sagt, kan dette gjøres ved å bruke rørformet koekstrudering som utføres i en ringformet ekstruder hvori det dannes en ball og materialet undergår samtidig effektene av blåsing og lengdevis strekking som gir krympeegenskapene til dette. Det kan også brukes støpeko-ekstrudering som anvender en flat dyse og ved utløpet fra dysen blir filmen avkjølt på en sylinder hvis rotasjonshastighet er høyere enn filmutløps-hastigheten, slik at denne utsettes for strekk i lengde-retningen. Ved utløpet fra den flate dysen er det også mulig, ved å bruke kjente teknikker, å utsette filmen for flat biaksial strekking.

Fortrinnsvis brukes det under produksjonsprosessen for filmen blåseko-ekstrudering. Temperaturen til skruen for den ioniske kopolymeren ligger i området fra 165 til 220°C, fortrinnsvis fra 170 til 180"C. Skruetemperaturen for polyolefinet ligger i området fra 170 til 220°C, fortrinnsvis fra 175 til 185°C. Temperaturen til ekstruderingsdysen ligger i området fra 175 til 230"C, fortrinnsvis fra 185 til 195°C. Svellefaktoren ligger i området fra 1 til 4 og fortrinnsvis fra 1.5 til 2.5. Svellefaktoren er definert som:

bobledlameter

dysediameter

Strekkfaktoren ligger i området fra 2 til 25 og fortrinnsvis fra 10 til 20. Strekkfaktoren er definert som: boblestrekkehastighet

materialutløpshastighet r

Oppvinningshastigheten ligger i området fra 7 til 80 m/min og fortrinnsvis fra 20 til 60 m/min. Ekstruderingsåpningen ligger i området fra 0.6 til 2.0 mm, fortrinnsvis fra 1 til 1.4 mm.

Denne filmen, sammen med foreliggende riftinduserende system, gir en lett rivbar pakning i henhold til oppfinnelsen.

Den minst ene hempen er definert ved utskjæring av filmen langs to linjer, hovedsaklig parallelle med en retning rettvinklet til filmens ekstruderingsretning.

Den' riveinitierende anordningen innbefatter fortrinnsvis to hempelegemer som ligger ende-til-ende og er utformet ved å skjære filmen ut i en generelt stor H-form.

Linjene som filmen skjæres langs for å fremstille minst en hempe, er adskilt fra hverandre i en avstand som ligger i området fra 15 til 40 mm og deres lengde ligger i området fra 10 til 25 mm.

Hver hempe eller hvert trekklegeme er fortrinnsvis utformet i et forsterket eller fortykket område av filmen.

Det forsterkede eller fortykkende området av filmen innbefatter en lappanordning festet eller sveiset på filmen.

Det forsterkede eller fortykkede området av filmen er fortrinnsvis dannet av et materiale tilsvarende filmen og orientert i en retning hovedsaklig parallell med filmens orienteringsretning.

Avstanden som adskiller de parallelle linjene langs hvilke filmen er utskåret for å danne minst en hempe og de lengere ytterkantene til det forsterkede eller fortykkede området til filmen er fortrinnsvis minst 5 mm.

De parallell linjene langs hvilke filmen er utskåret for å danne minst en hempe, ender i en avstand i området fra 10 til 20 mm fra de kortere ytterkantene til filmens forsterkede eller fortykkede område.

Den totale bredden til det forsterkede eller fortykkede området til filmen ligger i området fra 25 til 50 mm og mer foretrukket i området fra 30 til 50 mm.

Lengden av det forsterkede eller fortykkede området til filmen er fortrinnsvis minst 40 mm og ligger mer foretrukket i området fra 80 til 120 mm.

Andre hensikter, fordeler og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå fra den etterfølgende detaljerte beskrivelsen av en foretrukket ikke-begrensende utførelsesform med henvisning til den medfølgende tegningen.

Figur 1 viser en liten del av pakningsfilmen i henhold til oppfinnelsen som innbefatter to rift-initierende hemper anordnet i en H-form og et forsterket område av filmen.

Fragmentet av pakningen i henhold til oppfinnelsen vist i figur 1 er en liten del av en film 1 fremstilt ved ekstrudering og som har en tverrgående riveretning indikert ved pilen 2, som er rettvinklet til ekstruderingsretningen. En del av filmen 1 har en økt tykkelse, hvori det er skåret ut en H-form og denne delen er fortrinnsvis utformet ved å feste en lapp 3 av et rivbart materiale. Et farget papir kan brukes for materialet som utgjør lappen 3, noe som gjør at plasseringen til hempene 4 og 5, utformet inne i grenene til H-en, klart kan identifiseres på det pakkede produktet. Det er også mulig å bruke en lapp, farget eller annet, fremstilt av samme materiale som filmen 1, som i dette tilfelle vil føre til en fordobling av filmens 1 tykkelse i området ved den H-formede utskjæringen, noe som også sikrer at lappen 3 festes godt og at pakningens totale gjennomsiktighet opprettholdes. Økningen av tykkelsen oppnås ved bruk av det samme eller et lignende materiale som filmen og er orientert slik at deres ekstruderingsretninger og riveretninger som er rettvinklet til disse, er hovedsaklig parallelle.

Den H-formede utskjæringen innbefatter to rette deler 6 og 7 som er hovedsaklig parallelle med hverandre og til riveretningen, indikert med pilen 2, sammenføyd av en tverrgående linje 8. Skjæringslinjene 6, 7 og 8 strekker seg samtidig gjennom den forsterkende lappen 3 og filmen 1 og deres ender ender (ved 6a, 6b for linje 6; 7a, 7b for linje 7; og 8a, 8b for tverrgående linje 8) i en viss minimumsavstand d fra den nærmeste sidekanten til lappen og ved en større avstand D fra lappens ender i riveretningen. Det bør legges merke til at endene 8a, 8b til den tverrgående linjen 8, generelt ikke sammenfaller nøyaktig med linjene 6 og 7 ved fremstillingen. Bredden a til lappen 3 ligger fortrinnsvis i området fra 25 til 50 mm og mer foretrukket fra 30 til 50 m, dens lengde (ikke angitt i figur 1) ligger generelt i området 80 til 120 mm. Bredden c til hempene 4 og 5 bør være slik at det er mulig å føre en finger inn i det midtre området 9, indikert ved en sirkel av stiplede linjer, til tverrlinjen 8, for å kunne løfte minst en av hempene slik at løftingen kan utføres av fingeren. En hempebredde c på 15 til 40 mm, tilsvarende bredden på en finger, er passende. Lengden e til utskjæringene som definerer hempen, bør være tilstrekkelig til å sikre at det oppnås et godt grep på hempene ved hjelp av fingrene, men de bør ikke være så lange at det er en risiko for å svekke pakningen. En lengde på utskjæringen e på 10 til 25 mm, representerer et godt kompromiss.

Den minste avstanden d som separerer de H-formede linjene til utskjæringene 6, 7 og 8 som definerer hempene fra tilsvarende langsider 3a, 3b til lappen 3, bør være minst 5 mm, og avstanden D i riveretningen, med andre ord mellom endene 6a, 6b og 7a, 7b til linjene og kantene 3c til lappen 3, ligger typisk i området 10 til 20 mm.

For å åpne en pakning i henhold til oppfinnelsen som omfatter en lapp 3 som langs sin periferi har skjærelinjer 6, 7 og 8, fører brukeren en fingernegl eller en gjenstand formet som et blad, som for eksempel en pennekniv eller skrutrekker, inn i området 9, noe som gjør at minst en av hempene 4 og 5 kan løftes. Man kan deretter gripe en av hempene (si hempe 4, men man kan også gripe hempe 5) og trekke den i retning av pilen 2 mot den nærmeste kanten til lappen. Fortsettelsene 6c og 7c til skjærelinjene 6 og 7 vil begynne å rives og vil i begynnelsen gi en svak motstand, men med en gang kanten 3c til lappen er nådd, vil rivingen fortsette langs rivelinjene 6d og 7d, uten noen særlig motstand, noe som gjør at et pakket objekt lett kan utpakkes fra sin pakningsfilm. For å gjø-re utpakkingen raskere eller enklere, spesielt i tilfelle med klumpede, pakkede objekter, kan filmen 1 også rives ved samtidig eller suksessivt å rive opp en rivestripe lb ved å trekke i hempen 4 og en rivestripe lc ved å trekke hempen 5. Dersom en av stripene lb eller lc sliter under rivingen, kan rivingen fortsette ved forsiktig å trekke i den andre stripen. Det bør også legges merke til at skjærelinjene 6 og/eller 7 og/eller 8 kan utgjøres av perforeringslinjer eller lignende, i stedet for fullstendige utskjæringer for ikke å redusere styrken til lappens område 3 til filmen 1 for mye.

Alternativt kan det være tilveiebragt et helt kutt på lappen 3 med et perforert eller vinklet kutt i den underliggende filmen 1 og tilgangen til filmen merket med stiplinger kan kun skje ved å løfte hempene 4, 5 til lappdelen 3. Det omvendte er selvfølgelig mulig hvor filmen tar hele kutt og det er tilveiebragt avbrutte kutt på lappen 3; og dette gir en beskyttelse for hempene 4 og 5 på filmen, slik at det er nødvendig å bruke en kniv eller lignende for å løsne hempene 4 og 5 på lappen 3. Det kan derved være fordelaktig å utelate materialet i lappen innen sirkelen 9, slik at det derved dannes en tilgangssone for å løfte hempene 4, 5 med et blad eller en fingernegl. Lappen 3 som gir forsterkning eller fortykking kan ha en betydelig forskjellig størrelse og styrke i forhold til filmen 1, først og fremst for lokalt å forsterke filmen når opprivingen starter.

Mange forskjellige objekter som for eksempel hermetikkbokser kan pakkes i en film i henhold til oppfinnelsen under konvensjonelle buntingsbetingelser. På grunn av den enkle riveinitieringen i form av hempene 4 og 5 utskåret i tverretning under fremstilling av pakken, kan pakken åpnes uten at det må brukes noen spesiell stor kraft ved ganske enkelt å trekke i en av hempene for å gi et rent rift. Filmen vil alltid opprettholde sin krympbarhet og rivebestan-dige egenskaper, noe som er avgjørende betydning for håndteringen, før det trekkes i en av hempene.

Bortsett fra bunting, kan filmene i henhold til oppfinnelsen brukes ved alle pakkeanvendelser som for eksempel fremstilling av krympehetter for pallepakket eller sekkepakket gods.

Claims

1. Lett rivbar pakning fremstilt av en krympbar ekstrudert termoplastfilm, innbefattende: (a) minst et polyolefinsjikt; og (b) minst et sjikt av en polymer valgt fra ioniske kopolymerer av: (1) a-olefiner med formel R-CB>CH2. hvor R er hydrogen eller et alkylradikal med fra 1 til 8 karbonatomer, (2) a, e etylensk umettede karboksylsyrer med 3 til 8 karbonatomer og (3) eventuelt en ytterligere monoetylensk umettet monomerforbindelse; hvilke kopolymerer har fra 10 til 90% karboksylsyregrupper, ionisert ved nøytralisering med metalliske ioner fordelt over kopolymeren; karakterisert vedat den innbefatter riveinitierende anordninger i form av minst en hempe eller et trekklegeme (4, 5), orientert i en retning (2) i det vesentlige rettvinklet til filmens (1) ekstruderingsretning, idet riving av filmen skal skje i retningen rettvinklet til ekstruderingsretningen ved hjelp av hver hempe eller hvert trekklegeme.

2. Lett rivbar pakning i henhold til krav 1,karakterisert vedat minst en av hempene er definert ved utskjæring av filmen langs to linjer, hovedsaklig parallelle med en retning rettvinklet til filmens ekstruderingsretning.

3. Lett rivbar pakning i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat den riveinitierende anordningen innbefatter to hempelegemer som ligger ende-til- ende og er utformet ved å skjære filmen ut i en generell E-form.

4. Lett rivbar pakning i henhold til hvilket som helst av kravene 2 - 3,karakterisert vedat linjene langs hvilke filmen er utskåret for å danne minst en hempe, ligger i avstand (c) fra hverandre i området fra 15 til 40 mm.

5. Lett rivbar pakning i henhold til et hvilket som helst av kravene 2 - 4,karakterisert vedat lengdene av linjene langs hvilke filmen er skåret ut for å danne minst en hempe, ligger i området fra 10 til 25 mm.

6. Lett rivbar pakning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat hver hempe eller hvert trekklegeme er utformet i et forsterket eller fortykket område (3) av filmen.

7. Lett rivbar pakning i henhold til krav 6,karakterisert vedat det forsterkede eller fortykkede området av filmen innbefatter en lappanordning festet eller sveiset på filmen.

8. Lett rivbar pakning i henhold til krav 6 eller 7,karakterisert vedat det forsterkede eller fortykkede området av filmen er dannet av et materiale tilsvarende filmen og orientert i en retning hovedsaklig parallell med filmens orienteringsretning.

9. Lett rivbar pakning i henhold til et hvilket som helst av kravene 6 til 8,karakterisert vedat avstanden som adskiller de parallelle linjene langs hvilke filmen er utskåret for å danne minst en hempe og de lengere ytterkantene til det forsterkede eller fortykkede området til filmen, er minst 5 mm.

10. Lett rivbar pakning i henhold til et hvilket som helst av kravene 6 til 9,karakterisert vedat de parallelle linjene langs hvilke filmen er utskåret for å danne minst en hempe, ender i en avstand i området fra 10 til 20 mm fra de kortere ytterkantene til filmens forsterkede eller fortykkede område.

11. Lett rivbar pakning i henhold til et hvilket som helst av kravene 6 til 10,karakterisert vedat den totale bredden (a) av det forsterkede eller fortykkede området til filmen ligger i området fra 25 til 50 mm, mer foretrukket i området fra 30 til 50 mm.

12. Lett rivbar pakning i henhold til et hvilket som helst av kravene 6 til 11,karakterisert vedat lengden av det forsterkede eller fortykkede området til filmen er minst 40 mm og fortrinnsvis ligger i området fra 80 til 120 mm.