NO20150027A1 - Innledende cellesøkealgoritme - Google Patents

Abstract

Et system og fremgangsmåte for å etablere initiell synkronisering for linken mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk bruker vindusutelukkelseslogikk for å kunne unngå en fastlåsingsbetingelse ved en deteksjon av galt offentlig landmobilt nettverk (PLMN). Kommunikasjonssignalet blir prosessert i en tretrinn beslutningsprosess. Det første beslutningstrinnet (12) bestemmer et bitavvik for den sterkeste veien som er detektert over en ramme med sampler. Som svar på den første beslutningen (12) vil det andre trinnet (14) generere et forvrengningskodegruppetall og vindusavvik for å gjenvinne den andre synkroniseringskoden. Det tredje beslutningstrinnet (16) mottaren primær forvrengningskode som svar på kodegruppetallet for å synkronisere nevnte UE med basestasjonen.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for et brukerutstyr, en UE, til å etablere en kommunikasjonslink; et apparat, omfattende et søkesystem innbefattende en kontroller og et flertall av kretser; samt et system, omfattende en basestasjon og brukerutsttyr, UE, for å etablere en kommunikasjonslink med basestasjonen, idet brukerutstyret innbefatter et søkesystem, der søkesystemet innbefatter en kontroller og et flertall av kretser.

Det er beskrevet løsninger generelt i området for brukerutstyr (UE) synkronisering med en basestasjon, og mer spesielt i området for et cellesøkesystem som utnytter en forbedret initiell cellesøkealgoritme.

Initielle cellesøkealgoritmer blir brukt til å synkronisere UE med en basestasjon. UE oppnår denne prosedyren via en felles nedlinkskanal kalt den fysiske synkroniseringskanalen (PSCH). Med referanse til figur 2 har PSCH en struktur hvor den samme primære synkroniseringskoden (PSC) blir sendt ved begynnelsen av hvert vindu, mens en andre synkroniseringskode (SSC) blir sendt for hvert vindu, som resulterer i femten (15) forskjellige SSCer. Som en fagmann vet kan en ramme som har femten (15) vinduer sende femten (15) SSCer.

Sendingsrekkefølgen av SSC avhenger av det primære

forvrengningskodegruppenummeret. Som et eksempel, i et femhundreogtolv (512) cellesystem er det sekstifire (64) grupper. I hver gruppe vil mønstrene til SSCene og deres sykliske skift være forskjellige. Som et resultat er det femhundreogtolv (512) primære forvrengningskoder. Hver celle i det femhundreogtolv (512) cellesystemet er tildelt en kode slik at en kode blir brukt i mer enn en celle på et gitt mottaksområde.

Derfor vil cellesøkingssynkroniseringssystemet bestemme den primære forvrengningskoden til en celle som bruker en initiell cellesøkealgoritme. Felles initiell cellesøkealgoritme bruker tre (3) hovedalgoritmer: en trinn 1 algoritme bestemmer PSC og bestemmer et bitawik, en trinn 2 algoritme bruker informasjonen gitt i trinn 1 og detekterer vindusawiket og kodegruppetallet, og en trinn 3 algoritme bruker informasjonen gitt i trinn 2 algoritmen og detekterer den primære forvrengningskoden. Uheldigvis vil hver trinnalgoritme ha en innbygd feil assosiert med seg. Feilen som er til stede i hvert trinn er forårsaket av UE deteksjonen av støyen assosiert med mottatt felles nedlinkskanal, som kan resultere i et høyt antall av falske deteksjoner.

Det er også slik at den felles initielle cellesøkealgoritmen ikke kan håndtere en avvisning fra det øvre laget i det gale offentlige landbaserte mobilnettverket (PLMN). Siden de fleste algoritmer detekterer den sterkeste cellen i den felles nedlinkskanalen, er det sannsynlig at hver gang algoritmen lokaliserer en celle med den samme PLMN vil den bli assosiert med cellen. Dette resulterer i den fastlåsing og til slutt gi en indikasjon til UE at det ikke er noen tjeneste.

Følgelig eksisterer det et behov for et system og en fremgangsmåte som reduserer antallet av falske deteksjoner i den initielle cellesøkealgoritmen og som er i stand til å overkomme fastlåsingen assosiert med en avvisning på grunn av den gale PLMN.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for et brukerutstyr, en UE, til å etablere en kommunikasjonslink, som angitt i krav 1. Oppfinnelsen vedrører også et apparat, omfattende et søkesystem innbefattende en kontroller og et flertall av kretser, som angitt i krav 8. Oppfinnelsen vedrører også et system, omfattende en basestasjon og brukerutsttyr, UE, for å etablere en kommunikasjonslink med basestasjonen, idet brukerutstyret innbefatter et søkesystem, der søkesystemet innbefatter en kontroller og et flertall av kretser, som angitt i krav 13.

Utførelsesformer er angitt i de uselsvstendige krav.

Foreliggende oppfinnelse er et system og en fremgangsmåte for å utføre initiell cellesøking og å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk. Kommunikasjonssignalet er først prosessert for å generere en indeksverdi og bitawik assosiert med en primær synkroniseringskode, som produserer en første beslutning. En topprøve av kommunikasjonssignalet blir trukket ut og en andre prosessering blir utført på kommunikasjonssignalet. Den andre prosesseringen gjenvinner kodegruppetallet, vindusawiket og andre synkroniseringskode fra kommunikasjonssignalet, og produserer en andre beslutning. En tredje prosessering blir utført på kommunikasjonssignalet som svar på kodegruppetallet og vindusawiket, som gjenvinner den primære forvrengningskoden. Den primære forvrengningskoden blir så brukt for å synkronisere UE til cellen assosiert med den primære forvrengningskoden. Gjennom prosessen vil vindusutelukkelseslogikk bli anvendt for å øke screeningen av frekvensbåndene mens det utføres den initielle kodesøkingen. Gjennom et system av buffere og tellere, vil avviste bitawik og awiste primære forvrengningskoder bli lagret med den hensikt for kontroll og sammenligning av vindusutelukkelseslogikken, som så kan omstarte beslutningsprosessen ved deteksjon av en gal PLMN, som derved utelukker en fastlåsingsbetingelse. Figur 1 er en illustrasjon av det initelle cellesøkesystemet laget i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen.

Figur 2 er en illustrasjon av den fysiske synkroniseringskanalen (PSCH).

Figur 3 er et blokkdiagram av trinn 1-modulen i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 4 er et flytdiagram av trinn 1-modulen i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 5 er et blokkdiagram av trinn 2-modulen. i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 6 er en grafisk illustrasjon av "Fast Hadamard Transform" (FHT) strukturen. Figur 7 er en illustrasjon av innmatningsmatrisestrukturen i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 8 er en illustrasjon av kodegruppematrisestrukturen. i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 9 er en illustrasjon av korrelasjonsmatrisestrukturen. i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figurene 10 A og 10 B viser et flytdiagram av trinn 2-algoritmen i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen.. Figur 11 er et blokkdiagram av trinn 3-modulen. i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 12 er et blokkdiagram av trinn 3-korrelatoren. i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 13A og 13B er et flytdiagram av trinn 3-algoritmen. i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 14A og 14B viser et flytdiagram av kontrollercellesøkebeslutningslogikken i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Figurene 15A og 15B viser et flytdiagram av kontrollervindusutelukkelseslogikken i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen.

Cellesøkesynkroniseringssystemet 10 i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen er illustrert i figur 1. Systemet 10 innbefatter en trinn 1-modul 12, en trinn 2-modul 14, en trinn 3-modul 16 og en kontroller 18 for å oppnå synkroniseringen mellom et brukerutstyr (UE) og en basestasjon. Med den hensikt å oppnå denne synkroniseringen vil UE gjennom cellesøkesynkroniseringssystemet 10 bruke en initiell cellesøkealgoritme som her blir lagt frem.

Trinn 1-algoritmen til den initielle cellesøkealgoritmen blir oppnådd ved å bruke trinn 1-modulen 12. Med referanse til figur 3 vil trinn 1-modulen 12 innbefatte to hierarkiske Golay korrelatorer (HGC) 21, 22, to absolutte verdimodifikatorer 8AVM) 23, 24, en beslutningskrets 25, en normaliseringskrets 26, en oppslagstabell 27, en multiplikator 28, en splitter 19 og en trinn 1-komparator 29. Det potensopphøyde cosinusfilteret (RRCFIR) lsom er vist er ikke en del av trinn 1-modulen 12, men er illustrert her for å gi et komplett bilde.

Hensikten med trinn 1-modulen 12 er å finne den sterkeste veien over en rammeverdi av prøver UE har detektert og å bestemme bitawiket til den sterkeste veien. RRCFIR 1 koblet til splitteren 19 er et pulsformet filter som sampler nedlinkskommunikasjonssignalet fra basestasjonen med to ganger bitraten og sender videre det samplede signalet til splitteren 19. Splitteren 19 splitter det samplede signalet i dets like og odde sampler og gir dem videre til HGC 21, 22.

HGC 21, 22 er koblet til AVM 23, 24 og sampelvelgeren 34 i trinn 2-modulen 14 (illustrert i figur 5), som skal bli fremlagt heretter. HGC 21, 22 korrelerer PSC til innmatningssignalet. Som en fagmann vet, vil HGC 21, 22 sende ut den komplekse verdien til det like og odde sampelet til inngangssignalet respektivt. HGC 21, 22 utsignaler blir sendt videre til AVM 23, 24 og sampelvelgeren 34.

AVM 23, 24 koblet til HGC 21, 22 og beslutningskretsen 25, bestemmer størrelsen til HGC 21, 22 ligningen for å generere størrelsen som blir bestemt i henhold til følgende ligning:

Bruken av den tilnærmede absolutte verdien i henhold til ligning 1 reduserer hardware påkrevd i denne implementeringen og forårsaker ikke noe signifikant ytelsesdegradering. Med en gang den tilnærmede absolutte verdien har blitt bestemt av AVM 23, 24 respektivt, vil det modifiserte like og odde samplet bli sendt ut til en beslutningskrets 25.

Beslutningskretsen 25, koblet til AVM 23, 24 og kontrolleren 18, bestemmer bitawiket. Det modifiserte like og odde samplet som er sendt ut fra AVM 23, 24 blir matet inn i en MUX 8 i beslutningskretsen 25, og blir kombinert til en enkel strøm. Denne strømmen er representasjonen av styrken til signalet sendt i et av samplene til hvert vindu i hver ramme. Som illustrert i figur 2, er det totusenfemhundreogseksti (2560) biter i hvert vindu og femten (15) i hver ramme. Siden inngangssignalet blir samplet med to ganger bitraten, er det 5120 sampler i hvert vindu. Derfor vil beslutningskretsen 25 bestemme lokasjonen av PSC i signalet, bitawiket, ved å feie gjennom de 5120 akkumulerte samplene i enden av hvert vindu.

Strømmen som er generert av MUX blir sendt videre til en akkumulator (ikke vist) i beslutningskretsen 25. Denne akkumulatoren har femtusenetthundreogtjue (5120) sampel langt register som lagrer den akkumulerte sampelverdien for hvert vindu for hver ramme, og opererer på vindusraten. Styrken til signalet for hvert sampel i et vindu blir lagt til styrken av signalet for hvert sampel i hvert etterfølgende vindu. Som et eksempel vil sampelet i vindu 1 innbefatte følgende signalstyrkeverdier {1,5,3,7}, samplene til vindu 2 innbefatter følgende signalstyrkeverdier {2,4,8,3}. Initielt vil registrene i akkumulatoren ha verdiene {0,0,0,0}. Etter hvert som hver sampelverdi fra vindu 1 blir lagt til registrene i akkumulatoren, vil registerverdiene forandre seg følgelig. For eksempel, når den første sampelverdien til vindu 1 blir lagt til den første registerverdien, vil akkumulatoren ha verdiene {1,0,0,0}, når den andre prøven til vinduet 1 blir lagt til den andre registerverdien, vil akkumulatoren ha verdiene {1,5,0,0} og så videre. Med en gang den siste sampelverdien til vindu 1 blir lagt til akkumulatoren vil den første sampelverdien til vinduet 2 bli lagt til det første registeret i akkumulatoren, som resulterer i at akkumulatoren har verdiene {3,5,3,7}, når den andre sampelverdien i vindu 2 blir lagt til den andre registerverdien vil akkumulatoren ha verdiene {3,9,3,7}. Den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen vil flushe registrene i akkumulatoren etter at fem (5) rammer har blitt akkumulert, som er ekvivalent med syttifem (75) vinduer. Antallet av akkumulerte rammer blir talt med en trinn 1-teller (ikke vist) i beslutningskretsen 25.

En beslutning, bestemmelsen av bitawiket, i beslutningskretsen 25 blir generert i enden av hver ramme, femten (15) vinduer. Beslutningskretsen 25 bestemmer hvilket register i akkumulatoren som har maksimalt akkumulerte sampelverdier MAX og tildeler en indeks til den. Indeksen samsvarer med halve bitiokasjonen til PSC signalet for basestasjonen med det sterkeste signalet.

Bitawiktildelingen blir bestemt ved å bruke HGC awiksverdien til 511. For en fagmann vil utsignalet til HGC bli forsinket med 256 biter. Derfor, når beslutningskretsen 25 tildeler en indeks til toppverdien, vil HGC awiksverdien bli trukket fra. Siden PSC er 256 biter lang, 512 sampler lang, vil fratrekk av HGC awike fra indeksen være lik med å sette bitawiket til begynnelsen av vinduet. Dersom indeksen som er generert av beslutningskretsen 25 blir større enn HGC awiksverdien på 511, så vil bitawiket bli beregnet i henhold til ligning 2 nedenfor:

Dersom indeksen er mindre enn HGC awiksverdien så vil bitawiket bli beregnet i henhold til ligning 3 nedenfor:

Som illustrert i figur 3 vil beslutningskretsen 25 også innbefatte en maskegenerator 5, som blir brukt til å ekskludere et vindu rundt et awist bitawik fra beslutningen i beslutningskretsen 25. Denne maskegeneratoren 5 forhindrer dermed beslutningskretsen 25 fra å utnytte en indeks assosiert med et awist bitawik. Detaljene til maskegeneratoren 5 vil bli lagt frem heretter.

Det beregnede bitawiket og rammetellertrinn 1-telleren er sendt ut til en kontroller 18 som blir fremlagt heretter. Beslutningskretsen 25 sender også ut maksimalt akkumulert bitverdi MAX og den akkumulerte bitverdien OUTPUT for alle registre.

Den akkumulerte bitverdien OUTPUT for alle registrene blir matet ut til en normaliseringskrets 26 hvor den blir samplet med 20% av bitraten (en ut av fem), summert, og så normalisert til 1024. Rammetellertrinnet 1 telleren blir matet ut til oppslagstabellen 27 for å bestemme den korrekte forsterkningsfaktoren basert på antallet av rammer som er akkumulert. Utgangen av normaliseringskretsen 26 og oppslagstabellen 27 blir så multiplisert i multiplikatoren 28. Utgangen av multiplikatoren 28 blir betraktet som støyterskelen blir sendt videre til en trinn 1 komparatorkrets 29 som blir sammenlignet med maksimalt akkumulert sampelverdi MAX. Dersom den maksimalt akkumulerte sampelverdien MAX er større enn støyterskelen, vil den differensielle forsterkeren 29 sende ut et fast høyt trinn 1 signal til kontrolleren, som indikerer en god beslutning for trinn 1, ellers vil et lavt signal bli sendt ut.

Som sagt tidligere vil bitawiket og andre utganger bli bestemt i enden av hver ramme. Derfor vil påliteligheten til den første beslutningen være mindre enn den for den andre fordi den andre beslutningen blir gjort over tretti vinduer istedenfor femten vinduer. Påliteligheten øker etter hvert som antallet av vinduer som blir akkumulert øker. Det høyeste pålitelige utgangssignalet blir generert i den Ml<te>rammen, der Ml er et heltall større eller lik med en (1). Kontrolleren 18 nullstiller rammetellertrinn 1 telleren og akkumulatorregistrene i enden av hver Ml<te>ramme. Ytelsesresultatene under forskjellige kanal svekkelser viser at fem rammeintegrasjoner er tilstrekkelig for å detektere PSC. Imidlertid, kan denne integreringen bli forandret til flere eller færre rammer.

Et flytdiagram av trinn 1 modulen er illustrert i figur 4. UE detekterer mottaket av kommunikasjonene over den felles nedlinkskanalen (trinn 401) og sampler signalet med to ganger bitraten og genererer like og odde sampler (trinn 402). Disse like odde sampler blir gitt videre til den hierarkiske Golay korrelatoren (HGC) 21, 22 (trinn 403). HGC 21, 22 sender så videre utgangene til AVM 23, 24 og sampelvelgeren 34 (trinn 404). AVM 23, 24 tilnærmer størrelsesorden til de like og odde utgangene mottatt fra HGC 21, 22 (trinn 405) og sender dem videre til beslutningskretsen 25 (trinn 406). Ved mottak av utgangsstørrelsene vil beslutningskretsen 25 kombinere størrelsene (trinn 407), som representerer signalstyrken til signalet sendt i et av samplene for hvert vindu i hver ramme. Signalstyrken for hvert sampel blir akkumulert for alle vinduer innenfor hver ramme (trinn 408). Beslutningskretsen 25 bestemmer så hvilket sampel i rammen som har maksimalt akkumulert sampelverdi (trinn 409) og tildeler en indeks til det (trinn 410). Basert på indeksen vil en bitverdi bli tildelt til indeksen (trinn 411), kjent som bitawiket, og sendes ut til kontrolleren 18 (trinn 412). En støyterskelverdi blir så generert ved å bruke den akkumulerte bitverdien for alle sampler og rammetelleren (trinn 4139 og så sammenlignet med maksimalt akkumulert sampelverdi (414), som indikerer en fast eller tentativ beslutning til kontrolleren 18 (trinn 415).

Med referanse tilbake til figur 1, vil utgangene av trinn 1 modul 12, bitawiket, det faste trinn 1 og trinn 1 telleren, bli sendt videre til kontrolleren 18. Kontrolleren 18 sender videre bitawikene til trinn 2 modul 14. Som sagt ovenfor, vil trinn 2 modulen 14 bruke en trinn 2 algoritme som tar bitawiket sendt ut fra trinn 1 og HGC 21, 22 sender ut og detekterer vindusawikene og kodegruppetallet. Trinn 2 modulen 14 illustrert i figur 5, innbefatter en trinn 2 komparator 30, en forsinkelse 32, en sampelvelger 34, en konjugerer 36, en kompleks multiplikator 38, en "Fast Hadamard Transform" (FHT) 33, en omhylningsfjerner 31, en inngangsmatrisegenerator 35, en RS koder 37 og en trinn 2 beslutningskrets 39.

Hensikten med trinn 2 algoritmen er å gi trinn 3 algoritmen

forvrengningskodegruppetallet og vindusawiket. Bitawiket fra trinn 1 modulen 12 blir sendt fra kontrolleren 18 til forsinkelsen 32 i trinn 2 modulen 14. Bitawiket blir forsinket i en ramme gjennom forsinkelsen 32 for å tillate trinn 1 modulen å gjøre en første beslutning. Det forsinkede bitawiket blir så sendt videre til sampelvelgeren 34 som er koblet til forsinkelsen 32, en konjugerer 36 og HGC 21, 22 i trinn 1 modulen 12. Ved å bruke indeksen bestemt av beslutningskretsen 25, vil sampelvelgeren 34 trekke ut topp HGC 21, 22 utgangene fra innmatnings signalet, som så blir konjugert i konjugereren 36 og sendt ut til den komplekse multiplikatoren 38.

Det samme kommunikasjonssignalet i trinn 1 modul 12 blir matet inn til en opplinjeringskrets 15, som opplinjerer inngangssignalet slik at trinn 2 modul 14 begynner sin søking for forvrengningskodegruppetallet og vindusawiket i begynnelsen av vinduet. Med en gang signalet er opplinjen vil opplinjeringskretsen 15 sende videre dette til trinn 2 modulen 14. Selv om det er totusenfemhundreogseksti (2560) biter i hvert vindu, vil det være åpenbart fra figur 2 at PSC er lokalisert innenfor de første 256 bitene i hvert vindu. Siden bitawiket har blitt bestemt i trinn 1 modulen, vil trinn 2 modulen bestemme SSC ved å bruke plasseringen til den sterkeste PSC i de første 256 bitene i hvert vindu. Som en fagmann vet, når SSC kodene blir generert, vil en omhylningssekvens bli påtrykket radene i en Hadamard matrise med den hensikt å ha noe ortogonalitet mellom PSC og SSC kodene. Denne omhylningen må bli fjernet før man går videre i den gjenværende delen av trinn 2 algoritmen. Denne omhylningsfjerningen blir oppnådd i omhylningsfjerneren 31.

Med en gang omhylningen har blitt fjernet fra inngangssignalet, blir signalet sendt ut fra omhylningsfjerneren 31 til FHT transformeren 33 koblet til omhylningsfjerneren 33 og multiplikatoren 38, som reduserer kompleksiteten til den rene Hadamard korrelasjonsoperasjonen. Figur 6 er en illustrasjon av FHT strukturen. Utgangen av FHT transformeren 33 blir multiplisert med den konjugerte til toppen av HGC 21, 22 i kompieksmultiplikatoren 38 koblet til konjugereren 36 og FHT transformeren 33. Bruken av den konjugerte av toppen sendt ut fra HGC 21, 22 gir en fasekorreksjon til FHT utgangen og transformerer en inngang som samsvarer med den sendte SSC koden til den reelle aksen.

Med en gang FHT transformeren 33 sender ut og har blitt multiplisert i den komplekse multiplikatoren 38, vil real del en til FHT bli sendt ut og sendt videre til inngangsmatrisegeneratoren 35 fra multiplikatoren 38, som putter FHT utgangene inn i en realmatrise på 15 x 16, kalt inngangsmatrisen. I inngangsmatrisen er det femten (15) vinduer og i hvert vindu 16 elementer for en ramme. Inngangsmatrisen blir oppdatert pr. ramme. Inngangsmatrisen blir så sendt videre til beslutningskretsen 39 hvor en bestemmelse av vindusawiket og kodegruppenummeret blir gjort. Strukturen til inngangsmatrisen er illustrert i figur 7.

En korrelasjonsmatrise blir generert i trinn 2 beslutningskretsen 39 ved å bruke inngangsmatrisen 35 og en kjent kodegruppematrise, som resulterer i en 64 x 15 matrise. Korrelasjonsmatrisen blir nullstilt når rammetelleren for trinn 2 modulen når M2, tilsvarende det som blir lagt frem i trinn 1 modulen. Med den hensikt å generere korrelasjonsmatrisen vil beslutningskretsen 39 gå gjennom hvert av elementene i kodegruppematrisen og elementene i inngangsmatrisen 35 i samsvar med ligning 4 nedenfor:

hvor j er en heltall som økes fra 0 til 14 med 1, som representerer sykliske skift utført i identitetsmatrisen med hensyn til kolonnene, i er et heltall som økes fra 0 til 63 med 1, og k er et heltall som blir økt fra 0 til 14 med 1. Strukturen til kodegruppematrisen og den resulterende korrelasjonsmatrisen er illustrert i figurene 8 og 9 respektivt. Med en

gang korrelasjonsmatrisen har blitt generert, vil maksimal innmating bli funnet av beslutningskretsen 39. Den tilsvarende raden til den maksimale innmatingen som blir funnet er kodegruppetallet og kolonnen er vindusawiket.

Tilsvarende med trinn 1 modulen 12, dersom maksimal korrelasjon MAX 2 er større enn terskelen, vil komparatorkretsen 30 sende ut et fast høyt trinn 2 signal til kontrolleren 18 som indikerer en fast beslutning, ellers blir et lavt signal sendt ut som indikerer en tentativ beslutning. Terskelverdien blir beregnet ved å bruke gjennomsnittlig størrelsesverdi i korrelasjonsmatrisen:

hvor Pfaer sannsynligheten for falsk alarm. Trinn 2 modul 14 sender ut til kontrolleren 18 kodegruppetallet, vindusawiket, det faste trinn 2 signalet, og trinn 2 telleren.

Flytdiagrammet for trinn 2 algoritmen er illustrert i figur 10. Trinn 2 modulen mottar kommunikasjonssignalet fra basestasjonen over nedlinkskanalen (trinn 1001). En

omhylningssekvens blir fjernet fra kommunikasjonssignalet (trinn 1002a) og sendt ut til en FHT transformerer 33 (trinn 1003a). På samme tid vil bitawiket fra trinn 1 modulen 12 bli matet inn til en forsinkelse 32 i trinn 2 modulen 14 (trinn 1002b) og sendt videre til en sampelvelger 34, som trekker ut toppen for like og odde utganger generert av HGC 21, 22 i trinn 1 modulen 12 basert på bitawiket (trinn 1003b). Utgangen fra FHT transformeren 33 blir så multiplisert med den konjugerte til toppverdien for den like eller odde sampel sendt ut fra sampelvelgeren 34 (trinn 1004) og transformerer en inngang i FHT utgangen som samsvarer med SSC koden på den reelle aksen (trinn 1005). Realdelen til FHT sendes ut for hvert vindu i ramme som blir sendt videre til inngangsmatrisegeneratoren 35 (trinn 1006). Inngangsmatrisegeneratoren 35 skaper så inngangsmatrisen (trinn 1007), inngangsmatrisen blir så sendt videre til beslutningskretsen 39 som bestemmer vindusawiket og kodegruppetallet (trinn 1008). Ved å bruke inngangsmatrisen og kjent kodegruppematrise, vil beslutningskretsen 39 generere en korrelasjonsmatrise (trinn 1009). Med en gang korrelasjonsmatrisen har blitt generert, vil beslutningskretsen 39 lokalisere maksimal innmatning i korrelasjonsmatrisen (trinn 1010), for hvilket den tilsvarende raden i den maksimale innmatingen som blir funnet blir bestemt som kodegruppetallet og kolonnen blir

vindusawiket. Kodegruppetallet og vindusawiket blir så sendt videre til kontrolleren 18 (trinn 1011). En terskelverdi blir så beregnet ved å bruke gjennomsnittlig størrelsesverdi i korrelasjonsmatrisen (trinn 1012) og sammenlignet med maksimal korrelasjon (trinn 1013), og sende videre en indikasjon om en fast eller tentativ beslutning til kontrolleren 18 (trinn 1014).

Bitawiket sendt ut fra trinn 1 modulen 12 og vindusawiket og kodegruppetallet sendt ut fra trinn 2 modulen blir sendt videre av kontrolleren 18 til trinn 3 modulen 16, som bruker en trinn 3 algoritme med den hensikt å bestemme hvilken av dem som har den primære forvrengningskoden som kommer med den minst sannsynlige falske alarmen (Pfa) når kodegruppetallet blir gitt. Det er åtte primære forvrengningskoder i hver kodegruppe.

Blokkdiagrammet i trinn 3 modulen 16 er illustrert i figur 11. Tilsvarende til trinn 2 modulen 14 blir kommunikasjonssignalet matet til en andre opplinjeringskrets 17 som opplinjerer inngangssignalet slik at trinn 3 modulen 16 begynner sin søking etter forvrengningskodetallet i begynnelsen av rammen. Med en gang inngangssignalet har blitt opplinjen vil opplinjeringskretsen 17 sende videre inngangssignalet til trinn 3 modulen 16. Trinn 3 modulen innbefatter åtte (8) forvrengningskodegeneratorer 401...40g, åtte (8) korrelatorkretser 411...41g, en støyestimeringskrets 42, en trinn 3 beslutningskrets 44, en beslutningsunderstøttelseskrets 45, en forsterkningskrets 46, og en komparatorkrets 47. Kodegruppetallet generert i trinn 2 modulen 14 blir matet til de åtte (8) forvrengningskodegeneratorene 401...40g og forvrengningskodene blir generert fra disse. Utgangen fra forvrengningskodegeneratorene 401... 40g blir sendt videre til forvrengningskodekorrelatorene 411...41g respektivt.

Sammen med forvrengningskodene sendt ut fra forvrengningskodegeneratorene 401...40g vil kommunikasjonssignalet etter prosessering i opplinjeringskretsen 17 bruke bitawiket og vindusawiket sendt ut fra kontrolleren 18, som blir matet inn til korrelatorene 411... 41 g. Korrelatorene 411... 41 g bruker ikke-koherent integrasj on over et visst antall av vinduer. Integrasjonen kan være over multiple rammer. Korrelasjonen blir gjort koherent for hvert symbol som samsvarer med de 256-bit dataene. Den absolutte verdien til korrelasjonsresultatene blir akkumulert over 10<*>N symboler pr. ramme, der N er antallet av vinduer som blir akkumulert fra begynnelsen av en ramme. I et enkelt vindu er det ti 256-bit lange datadeler, derfor vil ti 256-bit koherent bitkorrelasjoner og ti akkumulasjoner bli gjort pr. vindu. Figur 12 viser detaljene til en korrelator 41i.

Etter at korrelatorene 411... 41 g genererer utgangene, vil maksimal utgang og dens indeks måtte bli funnet. Trinn 3 beslutningskretsen 44 tar utgangene fra forvrengningskodekorrelatorene 411...41g, bestemmer korrelatoren 411...41g med den maksimale utgangen, og genererer en indeks fra dette. Indeksen er forvrengningskodetallet. Forvrengningskodetallet blir så sendt videre til beslutningsunderstøttelseskretsen 45 og kontrolleren 18. Beslutningsunderstøttelseskretsen 45 observerer den siste M3 beslutningen gjort av beslutningskretsen 44. Dersom en kode gjentar seg selv mer enn k repetisjoner ut av M3 innganger, vil koden som har blitt gjentatt være forvrengningskodetallet som er sendt ut fra beslutningsunderstøttelseskretsen 45 bare bli brukt når det ikke er noen fast beslutning over etterfølgende M3 rammer. Selv om beslutningsunderstøttelseskretsen bare er illustrert i trinn 3 modulen 16, kan en beslutningsunderstøttelseskrets 45 som fremlagt i trinn 3 modulen 16 bli brukt for både trinn 1- og trinn 2 modulene 12, 14 fremlagt ovenfor.

En fast beslutning blir indikert når den bestemte maksimale korrelasjonsverdien er større enn den beregnede terskelverdien. Terskelverdien blir beregnet ved å bruke støyestimatorkretsen 42, som blir brukt for støymåling, og en forsterkningsfaktor. Støyen blir bestemt ved å ta størrelsesorden til forskjellen mellom etterfølgende felles pilotsymboler. Denne fremgangsmåten for støyestimering eliminerer enhver bias i støyestimeringen på grunn av ortogonal signalinterferens. Resultatet fra støyestimatoren 42 blir multiplisert med forsterkningsfaktoren i multiplikatoren 46, som er bestemt til å være terskelen. Når den bestemte maksimale korrelasjonen er større enn den beregnede terskelen, vil komparatoren 47 sende ut et høyt trinn 3 fast signal som indikerer en fast beslutning, ellers et lavt signal som indikerer en tentativ beslutning.

Flytdiagrammet for trinn 3 algoritmen er illustrert i figur 13. Kodegruppetallet sendt ut fra trinn 2 modulen 14 blir matet til trinn 3 modulen 16, forvrengningskodegeneratorene 401...40g (trinn 1301), som så genererer forvrengningskoden fra disse (trinn 1302). Utgangene fra forvrengningskodegeneratorene blir så sendt videre til forvrengningskodekorrelatorene 411...41g (trinn 1303). Sammen med forvrengningskodene sendt ut fra forvrengningskodegeneratorene 401...40g, vil kommunikasjonssignalet bli korrelert i forvrengningskodekorrelatorene 411...41g (trinn 1304), som så genererer ti 256-bit koherent korrelasjoner og ti ikke-koherente akkumulasjoner pr. tidsvindu (trinn 1305). De akkumulerte resultatene blir sendt videre til trinn 3 beslutningskretsen 44 (trinn 1306). Beslutningskretsen 44 bestemmer korrelatoren som har maksimal utgang og genererer en indeks fra dette som er forvrengningskodetallet (trinn 1307). En terskelverdi blir så beregnet (trinn 1308) og sammenlignet med maksimal korrelasjonsverdi (trinn 1309). Dersom maksimal korrelasjonsverdi er større enn den beregnede terskelen, vil trinn 3 modulen 16 sende ut et høyt trinn 3 fast signal (trinn 1310), som resulterer i at beslutningskretsen 44 sender ut forvrengningskodetallet til kontrolleren 18 (trinn 1311). Ellers vil et lavt signal bli sendt ut til kontrolleren 18 (trinn 1312) og forvrengningskodetallet blir sendt ut til beslutningsunderstøttelseskretsen 45 (trinn 1313). Siden beslutningsunderstøttelseskretsen 45 observerer de siste M3 beslutningene gjort i beslutningskretsen 44, vil et forvrengningskodetall bli sendt ut til kontrolleren 18 når forvrengningskoden gjentar seg selv k ganger ut av M3 innmatninger (trinn 1311).

Med referanse tilbake til figur 1, innbefatter kontrolleren 18 en awist bitawiksbuffer 9, en awist bitawiksteller 11, en awist primær forvrengningskodevektorbuffer 13, en awist primær forvrengningskodeteller 3, en beslutningslogikkrets 2 og en vindusutelukkelseslogikkrets 6. Kontrolleren 18 blir brukt til å lage bedre beslutninger under hele cellesøkealgoritmen i henhold til den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen.

Flytdiagrammet til beslutningslogikken brukt av kontrolleren 18 for å bestemme den primære forvrengningskode for synkronisering med den sendende basestasjonen er illustrert i figur 14. Kontrolleren 18 mottar bitawiket, det faste trinn 1 signalet og trinn 1 tellersignalet fra trinn 1 modulen 12 (trinn 1401). Dersom det faste trinn 1 signalet er høyt, vil kontrolleren 18 sende videre det faste bitawiket til trinn 2 modulen 14

(trinn 1402a), ellers vil et tentativt bitawik bli sendt videre (trinn 1402b). Trinnet 2modul 14 genererer kodegruppetallet, vindusawiksverdi, trinn 2 fast signal, og trinn 2 teller (trinn 1403). Dersom det faste trinn 2 signalet er høyt, vil kontrolleren sende videre den faste kodegruppen til trinn 3 modulen (trinn 1404a). Ellers vil kontrolleren 18 sende videre et tentativt kodegruppetall til trinn 3 modulen 16 (trinn 1404b) og dersom trinn 2 telleren er mindre enn M2, vil trinn 2 modulen 14 fortsette å generere kodegruppetallet (trinn 1403). Dersom trinn 2 telleren er lik med M2, så vil trinn 2 modulen 14 bli nullstilt (trinn 1407), som resulterer i at trinn 2 modulen genererer et kodetall og bitawik (trinn 1403). Trinn 3 modulen 16 genererer så et forvrengningskodetall og et fast trinn 3 signal (trinn 1405) generert i trinn 1403, og tar i mot vindusawiket og kodegruppetallet. Dersom det faste trinn 3 signalet er høyt, så vil beslutningslogjkkretsen 2 bestemme at forvrengningskodetallet er fast og slutter beslutningslogikkprosessen. Dersom det faste trinn 3 signalet er lavt og det faste trinn 1

signalet høyt eller trinn 2 telleren er mindre en M2, vil trinn 2 modulen fortsette å generere et kodegruppetall (trinn 1403). Ellers vil trinn 2 modulen motta et nullstillingssignal fra kontrolleren 18 og nullstiller trinn 2 telleren til 0 (trinn 1407). Denne prosedyren fortsetter helt til beslutningen sendt ut i trinn 3 modulen 16 er fast.

På grunn av en mulig initiell frekvensfeil i VCO, kan overskytende tap av signalkorrelasjon finne sted. Derfor vil VCO frekvensen bli forandret med den hensikt å kontrollere maksimal mulig frekvensfeil mellom UE og cellen. Ved initialisering av UE vil kontrolleren 18 initialisere cellesøkefrekvensen ved å bruke frekvenssyntetisereren 20. Med referanse til figur 1 vil frekvenssyntetisereren 20 innbefatte en adaptiv frekvenskrets (AFC) og spenningskontrollert oscillator (VCO) 7 eller nummerisk kontrollert oscillator (NCO). AFC 4 koblet til kontrolleren 18 og VCO 7 innbefatter en frekvenstildelingstabell (FAT) og en frekvenstrinntabell (F ST).

Når kontrolleren 18 blir initialisert vil AFC 4 sette frekvensen ved å bruke den første frekvensen i FAT og awiksverdien fra FST. Denne initielle frekvensen er frekvensen som er brukt i kontrolleren 18 for å utføre cellesøkingen. FST er en tabell med

trinnfrekvenser, eller awiksfrekvenser, for eksempel {9m2, -2,4, -4, 6, -6...N, -N} som blir brukt til å awike frekvensen brukt i kontrolleren 18. FAT inkluderer et mangfold av forhåndsbestemte frekvenser for hvilken kontrolleren 18, eller en nivå 1 kontroller (ikke vist) bruker for å lokalisere og synkronisere UE til basestasjonen. På grunn av denne fremstillingen vil mangfoldet av frekvenser som er opplistet være definert som Fo, Fi, F2...Fni FAT og awiksfrekvensene i FST er definert som

SFo, SFi, -SFi, SF2, -SF2... SFn, -SFn. Følgelig, når kontrolleren er initialisert, vil awiksfrekvensen være SFo og frekvensen > Fo. AFC4 kombinerer de to verdiene Fo+SFoog sender videre den resulterende frekvensverdien til VCO eller NC07 som bibeholder UE frekvensen ved denne videresendte frekvensen.

Kontrolleren 18 utfører beslutningslogikken fremlagt ovenfor. Dersom det etter X antall av rammer er slik at det faste utgangstrinn 3 signalet ikke går høyt, vil kontrolleren signalisere AFC4 til trinn 2 til neste awik i FST, for eksempel FSi. AFC4 vil så kombinere den nye awiksfrekvensen med frekvensen i FAT, F0+SF1, og sender ut den resulterende frekvensen til VCO eller NC07 for å bibeholde UE på denne frekvensen.

Kontrolleren 18 fortsetter å gå gjennom awiksfrekvensene i FST helt til et høyt signal blir detektert fra trinn 3 modulen 16 som indikerer en fast deteksjon eller helt til alle awiksfrekvensene har blitt forsøkt i kontrolleren 18. Med en gang alle awiksfrekvensene har blitt forsøkt, vil AFC4 nullstille FST awiksfrekvensen til SFo, gå videre til neste frekvens i FAT, Fi og kombinere disse to verdiene, Fi+SFo, for utsending til VCO eller NC07. VCO eller NC07 regulerer så UE frekvensen til denne nye resulterende frekvensen og kontrolleren 18 vil så utføre beslutningslogikken helt til et høyt signal blir detektert fra trinn 3 modulen 16. Denne prosessen med å gå igjennom FST og så gå videre til neste FAT frekvens blir fortsatt helt til et høyt signal blir sendt ut fra trinn 3 modulen 16. Med en gang denne hendelsen finner sted vil deteksjonen av en forvrengningskode, låser AFC4 FST awiksverdien på dens nåværende posisjon, som ikke blir justert om igjen helt til kontrolleren 18 blir initialisert.

For en fagmann vil de fleste tjenestetilbydere i et kommunikasjonssystem ha forskjellige offentlige mobilnettverk (PLMN). UE utnytter den detekterte PLMN for å bestemme om eller ikke tjenestetilbyderen gir tjenester på stedet til UE. Kontrolleren 18 bruker en vindusutelukkelseslogikk innfor vindusutelukkelseslogikkretsen 6 for å bøte på en awisning på grunn av gal PLMN. Side detekteringen av HGC 21, 22 sender ut en toppverdi som alltid gir den samme PLMN, bruker kontrolleren 18 vindusutelukkelseslogikken for å bøte på denne fastlåsingen. Vindusutelukkelseslogikkretsen blir koblet til beslutningslogikkretsen 2, awist bitawikvektorbuffer 9, en awist bitawiksteller 11, en awist primær forvrengningskodevektorbuffer 13, og en awist primær forvrengningskodeteller 3. Vindusutelukkelseslogikkretsen 6 kontrollerer den primære forvrengningskoden som er sendt ut fra trinn 3 modulen mot den awiste primære forvrengningskoden som er lagret i den awist primærforvrengningskodevektorbufferen 13. Dersom den primære forvrengningskoden som er sendt ut fra trinn 3 modulen er funnet i bufferen 13, eller den gale PLMN er detektert, vil vindusutelukkelseslogikkretsen 6 awise koden og initialiserer beslutningslogikkretsen igjen. Hver gang en primær forvrengningskode blir awist, vil bitawiket som ble generert i trinn 1 modulen bli lagret i den awiste bitawiksvektorbufferen 9 og brukt av maskegeneratoren 5. Maskegeneratoren 5 til beslutningskretsen 25 innenfor trinn 1 modulen 12 bruker verdien lagret i den awiste bitawiksvektorbufferen 9 og den awiste bitawikstelleren 11 fra kontrolleren 18 for å bestemme hvilke biter i hvert vindu som skal ekskluderes i vinduet. Utelukkelsen av den detekterte primære forvrengningskoden og bitawikene er gjort bare innenfor et enkelt frekvensbånd. Buffere og tellere blir nullstilt når det er en kvittering fra basestasjonen eller et nytt frekvensbånd blir brukt i nivå 1 kontrolleren.

For å justere frekvensbåndet som er brukt i kontrolleren 18 under vindusutelukkelseslogikkprosessen, signalerer lag 1 kontrollersignalene til AFC4 om å gå videre til neste frekvens i FAT. Siden awiksfrekvensen i FST blir satt, vil AFC kombinere den nye frekvensen med den satte awiksfrekvensen. VCO eller NC07 blir så justert for å bibeholde denne kombinerte frekvensen.

Et flytdiagram av vindusutelukkelseslogikken som er brukt i kontrolleren er illustrert i figur 15. Kontrolleren 18 kjører cellesøkebeslutningslogikken og finner en primær forvrengningskode (trinn 1501). Den primære forvrengningskode blir gitt videre til de øvre lag (trinn 1502) som lagrer frekvensen og den primære forvrengningskodeindeksen (trinn 1503). Dersom PLMN er korrekt for den spesielle tjenestetilbyderen, vil UE bli synkronisert til basestasjonen, og prosessen blir terminert (trinn 1504). Dersom PLMN ikke er korrekt og det er en frekvens gjenværende i FAT i AGC4, vil AGC4 gå videre til den neste frekvensen i FAT og kontrolleren 18 forandrer frekvensen, lagrer den primære forvrengningskoden i vektorbufferen 13, og nullstiller cellesøkealgoritmen (trinn 1505). Det bør legges merke til at feilbetingelser monitoreres enten ved tellerbufferen 3,11 eller en tidtager for å bestemme om en feilbetingelse har funnet sted. En feilet betingelse indikerer at synkroniseringen ikke vil finne sted under de nåværende betingelsene (dvs. frekvens). Dersom det ikke er noen frekvenser tilbake i FAT, begynner kontrolleren 18 å sveipe frekvensene med den lagrede primære forvrengningskoden (trinn 1506). Kontrolleren 18 setter så den første frekvensen og gir videre den awiste primære forvrengningskoden til den initielle cellesøkingen med vindusutelukkelsesmetoden (trinn 1507). Kontrolleren 18 nullstiller den initielle cellesøkingen med vindusutelukkelsesmetoden og nullstiller også feilbetingelsen (trinn 1508). Den awiste primære forvrengningskoden blir puttet inn i den awiste primærforvrengningskodevektorbufferen 13, og den awiste primære forvrengningskodetelleren blir inkrementert (trinn 1509). Cellesøkebeslutningslogikken blir kjørt og en primær forvrengningskode og bitawik blir funnet (trinn 1510). Dersom den primære forvrengningskoden blir lagret i den awiste primærforvrengningskodevektorbufferen 13, så vil bitawiket bli puttet videre inn i den awiste bitawiksbufferen 9 og den awist bitawikstelleren 11 blir inkrementert (trinn 1511). Cellesøkebeslutningslogikken blir igjen kjørt som utelukker et vindu rundt det awiste bitawiket (trinn 1512). Dersom den primære forvrengningskoden generert i denne cellesøkebeslutningslogikken igjen blir lagret i den awiste primære forvrengningskodevektorbufferen, så vil det detekterte bitawiket bli puttet inn i den awiste bitawiksvektorbufferen og den awiste bitawikstelleren blir økt (trinn 1511) og cellesøkebeslutningslogikken utelukker et vindu med verdi lik det awiste bitawiket som blir kjørt igjen (trinn 1512). Trinnene 1511 og 1512 fortseter helt til den detekterte primære koden ikke er i listen ved hvilket punkt den primære forvrengningskoden blir gitt videre til de øvre lag for å avvente en kvittering fra basestasjonen (trinn 1513). Dersom det er en feilbetingelse og det ikke er noen frekvenser igjen, indikerer kontrolleren 18 at ingen tjeneste er tilgjengelig (trinn 1517) og prosessen blir terminert. Dersom det var en feil og det var en frekvens som var igjen i båndbredden, blir kontrolleren 18 satt til en ny frekvens og gir videre den awist primære forvrengningskoden for denne frekvensen (trinn 1516). Kontrolleren 18 nullstiller så den initielle cellesøkingen med vindusutelukkelsesmetoden og feilbetingelsesmonitoreringen (1508). Kontrolleren 18 vil så fortsette den initielle cellesøkingen med vindusutelukkelsesmetoden som ble lagt frem ovenfor. Dersom det er ingen feilbetingelse og PLM er korrekt, vil kontrolleren 18 indikere at UE er synkronisert til basestasjonen ved mottak av kvitteringen (trinn 1518), og prosessen blir terminert. Dersom PLMN er ukorrekt, vil den awist primær forvrengningskoden bli puttet inn i den awiste primære forvrengningskodevektorbufferen 13 og den awiste primære forvrengningskodetelleren 3 blir økt (trinn 1515). Cellesøkebeslutningslogikken blir kjørt igjen som ekskluderer et vindu rundt den tidligere awiste bitawiksverdien (trinn 1512). Denne prosedyren fortsetter helt til kontrolleren indikerer at ingen tjeneste er tilgjengelig eller en kvittering fra basestasjonen blir mottatt.

Ytterligere mulige trekk ved det som her er beskrevet, fremgår av de følgende aspekter, som ikke skal forveksles med patentkrav: Aspekt 1. Fremgangsmåte for å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk, omfattende trinnene:

å ta imot et inngangskommunikasjonssignal,

en første prosessering av kommunikasjonssignalet og å generere en indeksverdi assosiert med en primær synkroniseringskode innenfor kommunikasjonssignalet,

å trekke ut et toppsampel fra kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien,

en andre prosessering av kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien og toppsampel et og å gjenvinne et kodegruppetall, vindusawik og andre synkroni seringskoder,

en tredje prosessering av kommunikasjonssignalet og å gjenvinne en primær forvrengningskode som svar på kodegruppetallet og vindusawiket, for å synkronisere nevnte UE til basestasjonen, der gjenvinningen av den primære forvrengningskoden er en kodebeslutning, og

å justere en søkefrekvens i den nevnte UE som svar på kodebeslutningen.

Aspekt 2. Fremgangsmåte i henhold til aspekt 1, hvor justeringen av søkefrekvensen innbefatter trinnene: å trekke en av et mangfold av awiksfrekvenser og en av et mangfold av søkefrekvenser, å kombinere en av mangfoldet av awiksfrekvensene med en av mangfoldet av søkefrekvensene for å generere søkefrekvensen,

å bibeholde søkefrekvensen, og

å sette awiksfrekvensen som svar på kodebeslutningen.

Aspekt 3. System for å utføre initiell cellesøking og å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk, der systemet omfatter: en første modul for første prosessering av et kommunikasjonssignal og å generere en indeksverdi assosiert med en primær synkroniseringskode innenfor kommunikasj onssignalet,

en andre modul for andre prosessering av kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien og et toppsampel plukket ut fra trinn 1-modulen og å ta imot et kodegruppetall, vindusawik og andre synkroniseringskode,

en tredje modul for tredje prosessering av kommunikasjonssignalet og å gjenvinne en primær forvrengningskode som svar på kodegruppetallet og vindusawiket, og en kontroller koblet til den første modulen, andre modul og tredje modul for å kontrollere justeringen av en søkefrekvens i nevnte UE for gjenvinne den primære forvrengningskoden i kommunikasjonssignalet.

Aspekt 4. System i henhold til aspekt 3, videre innbefattende en frekvenssyntetiserer som svarer på kontrolleren for å justere og bibeholde søkefrekvensen, der syntetisereren inkluderer: en adaptiv frekvenskrets hvor søkefrekvensen blir generert ved å kombinere en av et mangfold av awiksfrekvenser med en av et mangfold av basefrekvenser der den adaptive frekvenskretsen innbefatter:

en frekvenstrinntabell som inkluderer mangfoldet av awiksfrekvenser,

en frekvensallokeringstabell som inkluderer mangfoldet av basefrekvenser, og en oscillator som svarer på den adaptive frekvenskretsen for å bibeholde den nevnte UE på søkefrekvensen.

Aspekt 5. System i henhold til aspekt 4, hvor oscillatoren er en spenningskontrollert oscillator eller en nummerisk kontrollert oscillator.

Aspekt 6. Vindusutelukkelsesfremgangsmåte for å utføre initiell cellesøking og å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk, der fremgangsmåten omfatter trinnene: å utføre en cellesøking for å detektere en primær forvrengningskode og avvik assosiert med basestasjonen,

å bestemme om den første basestasjonen er assosiert med et spesifikt offentlig landmobilnettverk (PLMN),

å justere en søkefrekvens som svar på bestemmelsen av nevnte PLMN,

å lagre den primære forvrengningskoden i en kodebuffer og avviket i en awiksbuffer, å sammenligne den primære forvrengningskoden med en primær forvrengningskode lagret i kodebufferen og avviket med et avvik lagret i awiksbufferen,

å avvise den primære forvrengningskoden og avviket som svar på sammenligningen, og

å utføre cellesøkingen ved å utelukke et forhåndsbestemt vindu rundt enhver av avvikene i awiksbufferen.

Aspekt 7. Fremgangsmåte i henhold til aspekt 6, hvor cellesøkingen innbefatter trinnene:

å ta imot et inngangskommunikasjonssignal,

en første prosessering av kommunikasjonssignalet og å generere en indeksverdi assosiert med en primær synkroniseringskode innenfor kommunikasjonssignalet, der indeksverdien blir brukt for å beregne awiket,

å trekke ut et toppsampel fra kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien,

en andre prosessering av kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien og toppsampel et og å gjenvinne et kodegruppetall, vindusawik og andre synkroni seringskoder,

en tredje prosessering av kommunikasjonssignalet og å gjenvinne en primær forvrengningskode som svar på kodegruppetallet og vindusawiket, for å synkronisere nevnte UE til basestasjonen, der gjenvinning av den primære forvrengningskoden er en fast kodebeslutning, og

å justere en søkefrekvens av nevnte UE som svar på kodebeslutningen helt til kodebeslutningen er fast.

Aspekt 8. Fremgangsmåte i henhold til aspekt 7, hvor justeringen av søkefrekvensen innbefatter trinnene: å trekke en av et mangfold av awiksfrekvenser og en av et mangfold av søkefrekvenser, å kombinere en av mangfoldet av awiksfrekvenser med en av mangfoldet av søkefrekvenser for å generere søkefrekvensen,

å bibeholde søkefrekvensen, og

å sette awiksfrekvensen som svar på kodebeslutningen.

Aspekt 9. System som bruker en vindusutelukkelsesfremgangsmåte for å utføre initiell cellesøking og å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk, der systemet innbefatter: et cellesøkingssystem for å detektere et offentlig landmobilnettverk (PLMN), en primær forvrengningskode og et awik assosiert med basestasjonen,

en kontroller for å sammenligne den primære forvrengningskoden og awiket med forhåndslagrede verdier i hukommelse, og

en frekvenssyntetiserer for å justere en søkefrekvens som svar på en ufordelaktig sammenligning i kontrolleren.

Aspekt 10. System i henhold til aspekt 9, hvor kontrolleren videre innbefatter:

en første buffer for å lagre awiste primære forvrengningskoder,

en andre buffer for å lagre awiste bitawiksvektorer,

en vindusutelukkelseskrets for å bøte på awisningslogikk som svar på den ufordelaktige sammenligningen og for å detektere nevnte PLMN, og

en beslutningslogikkrets som svar på vindusutelukkelseskretsen for å bestemme om den detekterte forvrengningskoden er korrekt.

Aspekt 11. System i henhold til aspekt 10, videre omfattende:

en maskegenerator for å bestemme bitene i hvert vindu som skal utelukkes av vindusutelukkelseskretsen, som svar på bitawiket lagret i den andre bufferen.

Aspekt 12. Fremgangsmåte for å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk, der fremgangsmåten omfatter trinnene:

å prosessere et innkommende kommunikasjonssignal og å generere en indeksverdi,

å trekke ut et topp sampel fra kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien,

å bestemme et kodegruppetall som svar på indeksverdien,

å gjenvinne en primær forvrengningskode som svar på kodegruppetallet for å synkronisere nevnte UE med basestasjonen, og

å justere en søkefrekvens i nevnte UE som svar på gjenvinningen av den primære forvrengningskoden.

Aspekt 13. System for å utføre initiell cellesøking og å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk, der systemet innbefatter: en første modul for å generere en indeksverdi assosiert med en primær synkroniseringskode innenfor et kommunikasjonssignal,

en andre modul for å bestemme et kodegruppetall som svar på indeksverdien,

en tredje modul for å gjenvinne en primær forvrengningskode som svar på kodegruppetallet, og

en kontroller koblet til første, andre og tredje modul for å kontrollere justeringen av en søkefrekvens i nevnte UE for å gjenvinne den primære forvrengningskoden i kommunikasj onssignalet.

Aspekt 14. Fremgangsmåte for å utføre initiell cellesøking og å etablere en kommunikasjonslink mellom en UE og en basestasjon i et kommunikasjonsnettverk, der fremgangsmåten innbefatter trinnene: å utføre en cellesøking for å detektere en primær forvrengningskode og avvik assosiert med basestasjonen,

å sammenligne den primære forvrengningskoden med en forhåndslagret primær forvrengningskode og avviket med et forhåndslagret avvik,

å avvise den primære forvrengningskoden og avviket dersom sammenligningen er ufordelaktig, og

videre å utføre cellesøkingen ved å utelukke et forhåndsbestemt vindu rundt et ethvert awist awik.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for et brukerutstyr, en UE, til å etablere en kommunikasjonslink, omfattende: å motta et inngangskommunikasjonssignal ved en initial søkefrekvens; å prosessere inngangskommunikasjonssignalet for å gjenvinne en primær forvrengningskode, der gjenvinningen av den primære forvrengningskoden er en kodebeslutning; og å justere søkefrekvensen for UE som respons på kodebeslutningen.

2 Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvor prosesseringen innbefatter: en første prosessering av kommunikasjonssignalet og å generere en indeksverdi assosiert med en primær synkroniseringskode innenfor kommunikasjonssignalet; å trekke ut et toppsampel fra kommunikasjonssignalet som respons på indeksverdien, en andre prosessering av kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien og toppsampel et og å gjenvinne et kodegruppetall, vindusawik og sekundær synkroni seringskode, en tredje prosessering av kommunikasjonssignalet og å gjenvinne den primære forvrengningskode som respons på kodegruppetallet og vindusawiket.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, hvor justeringen av søkefrekvensen innbefatter: å trekke ut en av et mangfold av awiksfrekvenser og en av et mangfold av søkefrekvenser; å kombinere den ene av mangfoldet av awiksfrekvenser med den ene av mangfoldet av basisfrekvenser for å generere søkefrekvensen; å bibeholde søkefrekvensen; og å sette awiksfrekvensen som respons på kodebeslutningen.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, hvor mangfoldet av awiksfrekvenser og mangfoldet av basisfrekvenser er lagret i henholdsvis en frekvenstrinntabell og en frekvensallokeringstabell.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, hvor UE fremskrider gjennom frekvenstrinntabellen for hver av basefrekvensene i frekvensallokeringstabellen frem til kodebeslutningen er fast, idet kodebeslutningen er fast når en gjenvunnet primær forvrengningskode er større enn en terskelverdi eler den tredje prosesseringen gjenvinner den samme primære forvrengningskode et forhåndsbestemt antall ganger.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, videre omfattende: å lagre indeksverdien og den primære forvrengningskode i henholdsvis en indeksbuffer og en kodebuffer; å sammenlikne den primære forvrengningskode med en primær forvrengningskode lagret i kodebufferen og indeksverdien med en indeksverdi lagret i indeksbufferen; å avvise den primære forvrengninskoden og indeksverdien når den primære forvrengningskoden er den primære forvrengningskoden funnet i kodebufferen; og å reprosessere kommunikasjonssignalet, ekskludert et vindu rundt enhver indeksverdi i indeksbufferen.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, videre omfattende å justere søkefrekvensen for UE når ingen forvrengningskode er gjenvunnet.

8. Apparat, omfattende: et søkesystem innbefattende en kontroller og et flertall av kretser; der søkesystemet er innrettet for: å motta et inngangskommunikasjonssignal ved en initiell søkefrekvens. å prosessere inngangskommunikasjonssignalet for å gjenvinne en primær forvrengningskode, idet gjenvinningen av den primære forvrengningskode er en kodebeslutning, og å justere søkefrekvensen for apparatet som respons på kodebeslutningen.

9. Apparat i samsvar med krav 8, hvor prosesseringen innbefatter: en første prosessering av kommunikasjonssignalet og å generere en indeksverdi assosiert med en primær synkroniseringskode innenfor kommunikasjonssignalet; å trekke ut et toppsampel fra kommunikasjonssignalet som respons på indeksverdien, en andre prosessering av kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien og toppsampel et og å gjenvinne et kodegruppetall, vindusawik og sekundær synkroni seringskode, en tredje prosessering av kommunikasjonssignalet og å gjenvinne den primære forvrengningskode som respons på kodegruppetallet og vindusawiket.

10. Apparat i samsvar med krav 9, hvor justeringen av søkefrekvensen innbefatter: å trekke ut en av et mangfold av awiksfrekvenser og en av et mangfold av søkefrekvenser; å kombinere den ene av mangfoldet av awiksfrekvenser med den ene av mangfoldet av basisfrekvenser for å generere søkefrekvensen; å bibeholde søkefrekvensen; og å sette awiksfrekvensen som respons på kodebeslutningen.

11. Apparat i samsvar med krav 9, hvor mangfoldet av awiksfrekvenser og mangfoldet av basisfrekvenser er lagret i henholdsvis en frekvenstrinntabell og en frekvensallokeringstabell.

12. Apparat i samsvar med krav 11, hvor apparatet fremskrider gjennom frekvenstrinntabellen for hver av basefrekvensene i frekvensallokeringstabellen frem til kodebeslutningen er fast, idet kodebeslutningen er fast når en gjenvunnet primær forvrengningskode er større enn en terskelverdi eler den tredje prosesseringen gjenvinner den samme primære forvrengningskode et forhåndsbestemt antall ganger.

13. Apparat i samsvar med krav 9, hvor søkesystemet er videre innrettet for: å lagre indeksverdien og den primære forvrengningskode i henholdsvis en indeksbuffer og en kodebuffer; å sammenlikne den primære forvrengningskode med en primær forvrengningskode lagret i kodebufferen og indeksverdien med en indeksverdi lagret i indeksbufferen; å awise den primære forvrengningskoden og indeksverdien når den primære forvrengningskoden er den primære forvrengningskoden funnet i kodebufferen; og å reprosessere kommunikasjonssignalet, ekskludert et vindu rundt enhver indeksverdi i indeksbufferen.

14. Apparat i samsvar med krav 13, hvor søkesystemet er videre innrettet for å justere søkefrekvensen for aparatet når ingen forvrengningskode er gjenvunnet.

15. Apparat i samsvar med krav 8, hvor apparatet innbefatter et brukerutstyr, UE.

16. System, omfattende: en basestasjon; og brukerutsttyr, UE, for å etablere en kommunikasjonslink med basestasjonen, idet brukerutstyret innbefatter et søkesystem, der søkesystemet innbefatter en kontroller og et flertall av kretser; der søkesystemet er innrettet for: å motta et inngangskommunikasjonssignal ved en initiell søkefrekvens. å prosessere inngangskommunikasjonssignalet for å gjenvinne en primær forvrengningskode, idet gjenvinningen av den primære forvrengningskode er en kodebeslutning, og å justere søkefrekvensen for apparatet som respons på kodebeslutningen.

17. System i samsvar med krav 16, hvor prosesseringen innbefatter: en første prosessering av kommunikasjonssignalet og å generere en indeksverdi assosiert med en primær synkroniseringskode innenfor kommunikasjonssignalet; å trekke ut et toppsampel fra kommunikasjonssignalet som respons på indeksverdien, en andre prosessering av kommunikasjonssignalet som svar på indeksverdien og toppsampel et og å gjenvinne et kodegruppetall, vindusawik og sekundær synkroni seringskode, en tredje prosessering av kommunikasjonssignalet og å gjenvinne den primære forvrengningskode som respons på kodegruppetallet og vindusawiket.

18. System i samsvar med krav 17, hvor justeringen av søkefrekvensen innbefatter: å trekke ut en av et mangfold av awiksfrekvenser og en av et mangfold av søkefrekvenser; å kombinere den ene av mangfoldet av awiksfrekvenser med den ene av mangfoldet av basisfrekvenser for å generere søkefrekvensen; å bibeholde søkefrekvensen; og å sette awiksfrekvensen som respons på kodebeslutningen.

19. System i samsvar med krav 17, hvor mangfoldet av awiksfrekvenser og mangfoldet av basisfrekvenser er lagret i henholdsvis en frekvenstrinntabell og en frekvensallokeringstabell.

20. System i samsvar med krav 19, hvor søkesystemet fremskrider gjennom frekvenstrinntabellen for hver av basefrekvensene i frekvensallokeringstabellen frem til kodebeslutningen er fast, idet kodebeslutningen er fast når en gjenvunnet primær forvrengningskode er større enn en terskelverdi eler den tredje prosesseringen gjenvinner den samme primære forvrengningskode et forhåndsbestemt antall ganger.

21. System i samsvar med krav 17, hvor søkesystemet er videre innrettet for: å lagre indeksverdien og den primære forvrengningskode i henholdsvis en indeksbuffer og en kodebuffer; å sammenlikne den primære forvrengningskode med en primær forvrengningskode lagret i kodebufferen og indeksverden med en indeksverdi lagret i indeksbufferen; å avvise den primære forvrengningskoden og indeksverdien når den primære forvrengningskoden er den primære forvrengningskoden funnet i kodebufferen; og å reprosessere kommunikasjonssignalet, ekskludert et vindu rundt enhver indeksverdi i indeksbufferen.

22. System i samsvar med krav 21, hvor søkesystemet er videre innrettet for å justere søkefrekvensen for aparatet når ingen forvrengningskode er gjenvunnet.