NO167864B - 11beta-(4-isopropenylfenyl)oestra-4,9-diener, og antikonsepsjonsmidler inneholdende disse. - Google Patents

Description

Fullmektig: Siv.ing. Erling Quande.

Anordning for utførelse av analyser.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for utførelse av analyser.

Blant de mange problemer innen det biomedisinske område er mangelen på sikkerhet om at resultatene fra analytiske undersøkelser er feilfrie. Selv om disse analytiske undersøkelser er meget betydningsfulle og avgjørende bestemmel-ser med hensyn til behandling av pasienten må baseres på resultatet fra slike undersøkelser, lar fremgangsmåtene meget tilbake å ønske med hensyn til deres feilfrihet. Fremgangsmåtene er i alminnelighet repeterende, rutinemessige, tids-krevende og kjedelige. De utføres derfor som regel av teknisk utdannet personell, og de små feil som kan oppstå ved innveining av reagensene, ved sammenblanding av reaksjonsdeltagerne, tidsovervåkning av reaksjonene etc. kan, og gjør det også av og til, føre til katastrofale resultater.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en anordning for utførelse av ana-

lytiske undersøkelser på en lettere, hurtigere og mer nøyaktig måte. Anordningen kan benyttes også av personell som ikke er blitt vesentlig teknisk opplært, samtidig som muligheten for at feil skal oppstå på grunn av unøyaktighet fra operatørens side, reduseres.

Selv om foreliggende oppfinnelse først og fremst vil bli beskrevet med henblikk på dens anvendelse innen det biomedisinske område, er foreliggende oppfinnelse nyttig for utførelse av en rekke kjemiske og biologiske undersøkelser. Foreliggende oppfinnelses gjenstand vil derfor finne anvendelse i farmasøytiske laboratorier, landbrukslaboratorier etc. og også i vanlige kjemiske og biologiske laboratorier.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en anordning for utførelse av analyser, bestående av to motsatte lag av smidig, pol<y>mert materiale sammenbundet under dannelse av én eller flere avdelinger som kan fylles med forutbestemte mengder testreagenser og som er slik avpasset at reagensene kan frigjøres derfra og inn i en tilstøt-ende avdeling, og anordningen er særpreget ved at hver med reagens fylt avdeling er således innrettet at den er istand til uavhengig å frigjøre reagenset inn i en enkel som reaksjonskammer virkende avdeling idet anordningen videre omfatter et rør eller en stiv beholder med en langsgående, sylindrisk kanal for innføring i reaksjonskammeret av den prøve som skal analyseres.

Den stive beholders langsgående, sylindriske kanal er fortrinnsvis slik avpasset at det i denne kan innføres en patron. Patronen inneholder fortrinnsvis et område for anbringelse av analytiske hjelpemidler, f. eks. en ioneutvekslingsharpiks, for å fjerne uønskede bestanddeler fra i patronen foreliggende materiale som skal analyseres. Videre er patronen fortrinnsvis slik utført at den vil hindre tilbakestrømning av det materiale som skal analyseres, etter at det er blitt innført i reaksjonskammer et.

En fremgangsmåte ved fremstilling av anordningen for utførelse av analyser ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter dannelse av minst én fordypning eller søkk, fortrinnsvis et flertall av fordypninger eller søkk, i et vesentlig flatt ark av en polymerfilm. Fordypningenes overflate skal derved utgjøre mindre enn arkets samlede overflate. På forhånd målte mengder av reagenser anbringes så i fordypningen, og et annet ark, som regel med i det vesentlige samme dimensjo-ner som det først ark, plaseres over det første ark. Det annet ark kan fortrinnsvis varmefor-segles til det første ark. Det annet ark forbindes så med det første ark i det vesentlige langs arkenes ytre omkrets slik at det fåes et reaksjonskammer mellom arkene. Derpå forbindes de to ark med hverandre rundt fordypningen henholdsvis fordypningene for å fiksere plaseringen av reagensen henholdsvis reagensene på en slik måte at de sammenbunde områder kan løsnes fra hverandre ved anvendelse av en egnet kraft for frigjøring av reagensene fra fordypningene og inn i reaksjonskammeret. Det bør bemerkes at anordningen for innføring av det materiale som skal undersøkes i reaksjonskammeret fortrinnsvis er bygget inn i analyseanordningen. Dette vil nærmere fremgå av den etterfølgende beskrivelse. Det er imidlertid også mulig å anvende en hypodermisk nål som forsiktig stikkes inn i veggen for innføring av det materiale som skal undersøkes, og derpå å forsegle innførings-punktet etter at nålen er blitt trukket ut.

Fremgangsmåten ved anvendelse av anordningen, for utførelse av analyser ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter bruk av en på forhånd utmålt mengde analysereagenser i de forskjellige fordypninger, sammenbinding av områdene rundt reagensene og innføring av den prøve som skal analyseres i reaksjonskammeret gjennom en åpning. Det anvendes et trykk mot minst ett ark i området nær minst én av reagensene for å bryte opp det sammenbundne område rundt reagensen og derved frigjøre reagensen fra fordypningen slik at den kommer inn i reaksjonskammeret. Reagensen blandes ved pul-sering av arkene som omslutter reaksjonskammeret, og resultatet av reaksjonen mellom reagensen og prøven avleses.

«Avlesningen» kan avstedkommes ved å måle spektralegenskapene med et egnet fotometer, f. eks. et spektrofotometer, flourimeter etc. eller ved å måle de termiske egenskaper, de kjemiske egenskaper, fysikalske egenskaper eller dielektriske eller elektrokjemiske egenskaper som f.eks. den dielektriske konstant, ledningsevne, diffusjonsstrøm eller den elektrokjemiske spenning. Følsomhetsmåler-ne for visse av operasjonene kan være innført i analysepakningen ved fremstillingen av denne. Således kan f. eks. elektroder for måling av ledningsevne eller elektrokjemiske målinger, og ter-moelementer eller termistorer for termiske målinger innbygges i analysepakningen ved kon-struksjon av denne. «Avlesningen» utføres fortrinnsvis ved å utføre reaksjonskammeret som en egnet, optisk celle og ved måling av spektral-egenskaper.

Ved anvendelse av analyseordningen kan med fordel differensialmålemetoder benyttes. Dette kan avstedkommes ved å dele reaksjonskammeret i to deler ved avseiling av reaksjonskammeret på egnet måte og ved å utsette de to deler for forskjellige betingelser. «Avlesningen» avstedkommer så ved differensialbestemmelse av en hvilken som helst av de ovennevnte egenskaper.

Analyseanordningen, fremstillingen av disse og deres anvendelse ved analyser er i det etter-følgende nærmere beskrevet under henvisning til tegningene.

Av tegningene viser fig. 1 i perspektiv en utførelsesform av en anordning ifølge foreliggende oppfinnelse for utførelse av analyser.

fig. IA — 1C fremstillingstrinn for analyseanordningen vist på fig. 1,

fig. 2— 4 andre utførelsesformer av analyseanordningene og som anvender prinsippene ifølge foreliggende oppfinnelse, og

fig. 5 skjematisk et automatisk apparat som benytter den foretrukne anordning for utførelse av analyser.

Fremstilling av analyseanordning.

Den foretrukne analyseanordning er gjengitt på fig. 1. Det henvises først til fig. IA i forbin-delse med beskrivelse av fremstillingen av analyseanordning. Det første trinn omfatter dannelse av et flertall av sirkelformige fordypninger eller søkk 10 i det vesentlige anbragt ved siden av hverandre på et underlagsark av et ugjennomtrengelig, smidig eller fleksibelt polymert materiale 11. Arket er fortrinnsvis gjennomsiktig og termoplastisk og kan bestå av et hvilket som helst av de følgende materialer: polymerer av olefiner f.eks. av ethylen, propylen og sampolymerer med vinylacetat etc, halogenerte polymerer f.eks. polymerer av vinylklorid, vinylidenklo-rid og sampolymerer med vinylacetat, gummi-hydrogenklorid, vinylflouridpolymerer etc, po-lyestere f.eks. polyethylenterefthalat, ionomere harpikser etc. eller laminater av disse eller laminater med bladmetall. Foretrukne materialer er beskrevet i U.S. patent nr. 3 264 272.

Disse er ion-sampolymerene av a-olefiner

(ethylen) og a, |3-ethylenisk umettede carboxyl-syrer med 3—8 carbonatomer og med 10—90 pst. av carboxylsyregruppene ionisert ved nøytrali-sering med metallloner. Arkets størrelse kan f. eks. være 25,4 x 25,4 mm, 76,2 x 101,6 mm eller en hvilken som helst størrelse som kan håndte-res med letthet. Fordypningene 10 dannes lettest ved å bringe et egnet stempel, som kan være oppvarmet eller ikke, i kontakt med underlags-arket for så å anvende et trykk. Vakuumforening kan også benyttes for dannelse av fordypningene.

Det neste trinn omfatter anbringelse av faste

eller flytende reagenser i fordypningene 10. Den enkleste metode er å plassere tabletter i fordypningene. Reagensene kan også tilsettes i væske-form og etterfølges, dersom ønskes, ved fryse-tørring in situ. Spesifike materialer for spesifike analyser vil bli gjengitt i de etterfølgende eksempler.

Etter at reagensene er blitt anbragt i fordypningene, anbringes et annet ark 12 over det første ark. Det annet ark har samme størrelse som det første ark og som regel også samme sam-mensetning. Varme og trykk anvendes så mot områdene «a» som omgir fordypningene med reagenser, ved hjelp av et vanlig varmeforseg-lende stempel eller ved anvendelse av et impuls-varmeforseglende apparat. De sammenbundne eller forseglede områder er imidlertid forholdsvis smale, og/eller varmetilførselen kontrolleres nøyaktig for å unngå at disse områder permanent forsegles. Temperaturen, trykket og be-handlingstiden kan kontrolleres slik at det fåes forseglinger som senere kan brytes opp ved anvendelse av et trykk mot væsken i kammeret mellom de to ark utenfor fordypningene, hvorved væsken som følge av det hydrauliske trykk den utøver, vil åpne forseglingene. Klebemidler eller andre typer av bindemidler kan eventuelt benyttes under den forutsetning at oppbrytbare sammenbindinger dannes i disse områder som tidligere beskrevet. Varme og trykk anvendes så mot området «b» for å gi permanent sammenbinding langs arkenes 11 og 12 omkrets og for dannelse av et reaksjonkammer 28 mellom arkene. Et lite område «c» ved en av kantene sammenbindes ikke.

Den stive beholder 13 med en i det vesentlige sylindrisk kanal 14 langsgående anbragt inne i beholderen og med en eneste liten åpning 15 fra en side av beholderen og som står i for-bindelse med kanalen, anbringes så under basisarket 11 som vist på fig. IB slik at åpningen 15 befinner seg i dette under åpningen 17 i basisarket 11. Ytterligere to åpninger 16a og 16b er gjengitt på den overflate av beholderen 13 som befinner seg på motsatt side av overflaten med åpningen 15. Denne overflate av beholderen kan også være påført informasjoner for identi-fisering og anvendelse av analyseanordning.

Varme og trykk anvendes så mot arket 11 og beholderen 13 i området «d» for å sammenbinde basisarket 11 med beholderen rundt åpningen 17. Etter at dette trinn er blitt utført, anvendes varme og trykk langs området «e» over de to arks øvre kanter og beholderen for å sammenbinde arkene med beholderen 13 og for dannelse av analyseanordningen vist i fig. 1. Ifølge fig. 1 er analyseanordningen blitt snudd om slik at beholderen 13 og basisarket 11 er vist anbragt over arket 12.

For å gjøre analyseanordning ferdig inn-settes en patron vist på fig. 1C i kanalen 14. Patronen utgjøres av et forholdsvis stivt polymer-rør 18, fortrinnsvis fremstilt av polypropylen, en kork 19 fortrinnsvis av gummi og utført slik at det fåes et fritt område 27, og en kombinert kork og ventil 20. Korkventilen 20 er laget slik at det fåes en passasje 21 som muliggjør forbin-delse fra rørets 18 indre gjennom passasjen 21 og gjennom åpningen 15 til beholderen 13 og åpningen 17 i basisarket 11 til reaksjonskammeret mellom arkene 11 og 12. En skillevegg 23 adskil-ler kanalen 21 fra rørets 18 indre. Dersom skilleveggen 23 består av et ugjennomtrengelig materiale, kan væske fylles i reaksjonskammeret ved å injisere denne inn i kanalen 21 og derfra gjennom den ovennevnte passasje ved innset-telse av en egnet injeksjonsanordning, som f.eks. en hypodermisk nål, gjennom åpningen 16a i beholderen 13. Dersom skilleveggen er fremstilt av et porøst materiale, f.eks. i form av en skjerm eller et filter, kan væske fylles i reaksjonskammeret gjennom rørets 18 indre og kanalen 21 og derfra gjennom den ovennevnte passasje ved å innsette en egnet injeksjonsanordning, som f.eks. en hypodermisk nål, i det frie område 27 i korken 19 gjennom åpningen 16b i beholderen 13. Etter at væsken er blitt fylt i reaksjonskammeret be-veges i hvert tilfelle kork-patronanordningen til-strekkelig mot høyre til at åpningen 15 lukkes for derved å forhindre at prøven strømmer tilbake.

De fordeler som er forbundet ved bruk av patronen, kan lett erkjennes. Ved siden av at patronen utgjør en effektiv og nøyaktig anord-i ning for innføring av væske, f.eks. en væskefor-: mig prøve, i analyseanordningen, tilveiebringer også patronen et område for mulig anbringelse av analytiske hjelpemidler. Således kan en ioneutvekslingsharpiks anbringes inne i røret 18 slik

at ionene kan fjernes eller en prøves pH for-andres etterhvert som prøven strømmer gjennom røret og inn i kammeret. En filtreringsseng, en filtreringsskjerm eller en gel av et filtrerende materiale, som f.eks. destrangel eller polyacrylamidgel, kan også anbringes inne i røret. Alternativt kan kombinasjoner av det ovennevnte med eller uten andre analytiske hjelpemidler innfø-res i røret 18 i sammenblandet form eller etter

. hverandre.

Fg. 2, 3 og 4 viser en mindre foretrukket ut-i førelsesform av anordningen ifølge foreliggende i oppfinnelse for utførelse av analyser. Istedenfor å bruke en beholder som anordning for tilveie-i bringelse av åpningen til reaksjonskammeret, kan det ved disse utførelsesformer benyttes et fleksibelt rør 22 samtidig forseglet med to ark som danner en beholder, for å tilveiebringe en i åpning som lar seg forsegle påny.

Ifølge fig. 2 er et flertall fordypninger 10 ! dannet 1 minst ett av arkene 11. Reagensene an-• bringes i fordypningene. Det fleksible rør 22 som fortrinnsvis består av samme materiale som ar-! kene, anbringes slik at det krysser en av arkets kanter. Arket 12 anbringes så over arket 11, og arkene forbindes langs kanten ved varmeforsegling eller sammenklebning uten at åpningen i røret 22 forsegles. Dette kan avstedkommes ved å anbringe en stiv tråd eller stav inne i åpningen under varmeforseglingen for så å fjerne tråden eller staven etter forseglingen. Området som omgir fordypningen 10 i arket 11, forbindes også med arket 12 for å isolere hver reagens. Det foretrekkes å anvende varmeforsegling for dette formål selv om en hvilken som helst metode kan anvendes som vil gi en forsegling som ville hindre at reagensen frigjøres før den på-følgende oppbrytning av forseglingene.

Ifølge fig. 3 er to ark 11 og 12 sammenbundet langs tre kantområder «a», «b» og «c» ved varmeforsegling eller sammenklebning. De er også forbundet langs de langsgående områder «d». Etter at reagensene er blitt anbragt i områdene 26, forsegles disse ved hjelp av en bryt-bar forsegling langs området «e». Det fleksible rør 22 anbringes så mellom de to ark 11 og 12 slik at det krysser den uforseglede kant «f». Arket sammenbindes derpå langs denne sistnevnte kant, hvorved sammenbindingsmetoden også tjener til å bevare åpningen i røret 22 som beskrevet under henvisning til fig. 2.

Beholderen vist i fig. 4 er forsynt med ad-skilte lengder 24 hvor reagensene anbringes. Ved denne utførelsesform kan løsbare forseglinger eller klemmer 25 anvendes for å hindre at reagensene frigjøres før ønsket. Beholderen kan forøvrig fremstilles i det vesentlige på samme måte som beholderen ifølge fig. 3.

Fremgangsmåte ved anvendelse av analyseanordningen.

En fremgangsmåte ved anvendelse av den foretrukne anordning for utførelse av analyser er vist på fig. 5. En rekke prøvebeholdere festes til kort ved innmatningen, en analyseanordning for hver analyse av prøven som skal utføres, anbringes sammen med beholderen, og forsøksset-tet (prøvebeholderen og analyseanordningene) ledes avgårde i overensstemmelse hermed.

Ved stasjon 1 innføres en målt mengde av prøven i analyseanordningens reaksjonskammer. Dersom ønskes, kan et fortynningsmiddel også tilsettes ved dette punkt. Dette trinn utføres lettest ved anvendelse av en hypodermisk nål for uttrekking av prøven fra en prøve-skål og injisering av prøven i anordningens patron som vist på fig. 1. Dette kan utføres manuelt eller meka-nisk. Dersom prøven er egnet for analyse uten videre, injiseres den inn i kanalen 21 gjennom åpningen 16a i beholderen 13 og derfra inn i reaksjonskammeret som ovenfor beskrevet. Hvis prøven krever forbehandling, f.eks. filtrering, fjerning av interfererende stoffer etc, injiseres den i det fri område innen korken 19 gjennom åpningen 16b. Prøven passerer så gjennom rø-rets 18 indre, skilleveggen 23 og kanalen 21 før den kommer inn i reaksjonskammeret.

Ved stasjon 2 frigjøres en ønsket fordypning eller fordypninger inneholdende reagenser for analysen i reaksjonskammeret og blandes med reaksjonskammerets innhold. Dette kan utføres manuelt ved å anvende en egnet kraft for å åpne de «oppbrytbare» forseglinger og således fri-gjøre reagensene i reaksjonskammeret. På me-kanisk måte kan dette lettest utføres ved først å beskytte de fordypninger som ikke skal åpnes, med en metallring eller et annet stivt materiale. En flat metalloverflate bak fordypningene og en metalloverflate inneholdende fordypninger som vil omslutte de områder med reagenser som skal beskyttes, utgjør den enkleste anordning. Ved deretter å anvende trykk mot resten av posen kan den hydrauliske kraft som væsken i anordningen utøver, benyttes for å åpne de «oppbrytbare» forseglinger rundt de ubeskyttede fordypninger inneholdende reagenser. På denne måte frigjøres reagensene i reaksjonskammeret. Ved anvendelse og opphevelse av en lett, pulserende kraft mot væsken blandes reagensene omhyggelig med reaksjonskammerets innhold.

Stasjon 3 kan anvendes dersom det er nød-vendig med en ventetid før én eller flere reagenser frigjøres ved stasjon 4. Stasjon 3 kan også benyttes for å oppnå en kontrollreaksjon basert på aktiviteten ved stasjon 2 før det hele sendes videre til stasjon 4. Da stasjon 4 er i det vesentlige identisk med stasjon 2, kan en hvilken som helst av disse stasjoner anvendes dersom det bare er tilsiktet å bruke én tilsetning av reagens henholdsvis reagenser. Valget av stasjon avhenger av hvorvidt det er ønskelig med et opphold ved stasjon 3 før eller etter den enkle tilsetning.

Ved stasjon 5 foretas avlesningen. Dersom avlesningen skal utføres fotometrisk, benyttes en anordning for fastholdelse av anordningen i en stilling som tillater at elektromagnetisk stråling, f.eks. synlig, ultrafiolett eller infrarød, kan rettes gjennom reaksjonskammerets innhold og at den transmitterte strålning kan rettes mot en egnet detektor. Måleresultatet tilkjennegir i alminnelighet absorpsjonen eller forandringen i absorpsjonsgrad for kammerets innhold. Dersom ønskes, kan signalet fra detektoren forsterkes og viderebehandles slik at resultatet trykkes på det til den opprinnelige prøvebeholder festede kort ved hjelp av «digitaltrykkeren». Derpå sendes kortet og den brukte analyseanordning eller -an ordninger til «output»-stas jon en som etprøvesett.

Fremgangsmåten ved anvendelse av analyseanordningen byr på flere fordeler. For eksempel kan en hvilken som helst undersøkelse eller un-dersøkelser for hvilke analyseanordninger er til-gjengelige, utføres i en hvilken som helst rekke-følge eller på et hvilket som helst tidspunkt av en forholdsvis utrenet operatør uten at den eks-perimentelle apparatur behøver å modifiseres. Reagenser og andre materialer kan oppbevares i sin mest stabile form inntil umiddelbart før bruk, og operatøren behøver bare i meget liten grad eller overhodet ikke å forbehandle disse før bruk. Materialer og metoder kan gjøres jevne og kontrolleres med hensyn til optimale resultater for å sikre at undersøkelsen utføres med den største nøyaktighet uavhengig av operatøren eller ste-det hvor undersøkelsen utføres. Positiv identifi-sering av prøven og undersøkelsen kan tilveiebringes ved hjelp av trykkeranordningen, og dette tjener igjen til å minske mulighetene for at operatøren begår feil. Nye og meget innvik-lede undersøkelser kan utføres med minimal opp-læring. Da analyseanordningene kan kastes, kre-ves det ingen investering i glassapparatur, og det er heller ikke nødvendig med noen rensning. Mulighetene for at reagensene eller forsøksut-styret forurenses er minimale. Det vil også fremgå at det tap som oppstår ved ufullstendig ut-nyttelse av kostbare reagenser i vanlige labora-toriemengder, reduseres.

De følgende eksempler tjener til nærmere å beskrive foreliggende oppfinnelses anvendbarhet.

Eksempel 1.

En målt mengde av 1-cysteinhydroklorid (1,575 mg) anbringes i avdeling nr. 1 i analyseanordningen gjengitt på fig. 1. Målte mengder av mononatriumsaltet av alfa-ketoglutarsyre (3.54 mg) og dinatriumsaltet av dihydro-beta-difosfopyridinnucleotid (1,01 mg) anbringes i avdeling nr. 2 til analyseanordningen. En målt mengde (4,5 enheter) av alfa-glumatisk dehy-drogenase i 50 pst. glycerol anbringes i avdeling nr. 3. En målt mengde (0,5 enheter) av urease anbringes i avdeling nr. 4.

Prøven av blodserum Innføres først i kammeret ved injisering i kanalen 21 i beholderen til analyseanordningen ifølge fig. 1, som beskrevet på side 9. En fosfåtpuffer innføres så i reaksjonskammeret. Det anvendes trykk for å bryte opp forseglingene som omgir avdelingene 1, 2 og 3 for å frigjøre deres innhold og å blande innholdet med prøven. Etter en passende oppholds-tid brytes seglet som omgir avdeling nr. 4 for å frigjøre urease, og resultatet avleses ved bestemmelse av absorpsjonen eller forandringen i absorpsjonsgrad under anvendelse av 340 mii lys. Resultatet tilkjennegir konsentrasjonen av .urea i prøven.

Eksempel 2.

I dette eksempel ble en analyseanordning lignende den som er vist på fig. 1 anvendt. Anordningen inneholdt bare fire reagensavdelinger. I den første reagensavdeling er 10,0 mg av dinatriumsaltet av betanicotinamid-adenin-dinu-cleotid (oxydert form), 0,25 mg fenazinmethosulfat og 0,2 mg 2,6-diklorfenolindofenol anbragt. De andre, tredje og fjerde avedlinger inneholder målte mengder av 1-melkesyre, 1-maleinsyre og alfa-hydroxysmørsyre resp. Hovedreaksjonskammeret inneholder en flytende puffersammenset-ning av natriumhydrogenfosfat.

En nøyaktig mengde blodserum innføres i reaksjonskammeret ved injisering i kanalen 21 i beholderen til analysepakningen ifølge fig. 1 som beskrevet på side 9. En fosfåtpuffer injiseres så som fortynningsmiddel i kanalen 21 og føres inn i reaksjonskammeret. Forseglingen som omgir den første reagensavdeling brytes for frigjøring av nicotinamidadenindinucleotid, fenazinmethosulfat og diklorfenolindofenol. Disse reagenser blandes med serumet og pufferopp-løsninger i hovedreaksjonskammeret ved anvendelse av et pulserende trykk mot kammeret. Avhengig av hvilke av tre dehydrogenasebestem-melser som ønskes, dvs. bestemmelse av melke-syredehydrogenase, maleinsyredehydrogenase eller alfa-hydroxysmørsyredehydrogenase, brytes så seglet rundt en av de gjenværende tre reagensavdelinger.

Innholdet blandes med oppløsningen i reaksjonskammeret ved igjen å anvende et pulserende trykk, og resultatet avleses ved å bestemme absorpsjonen eller forandringen i absorpsjonen under anvendelse av 610 mjx lys for å bestemme konsentrasjonen av den spesielle de-hydrogenase.

Alternativt kan det annet reaksjonskammer og dets innhold deles opp i to seksjoner ved anvendelse av en impulsforsegler. En seksjon kan oppvarmes til ca. 37° C mens den annen seksjon kan avkjøles til 5°C. Etter en passelig tid kan de to seksjoner avleses differensielt ved anvendelse av et spektrofotometer. Konsentrasjonen av det spesielle enzym i prøven bestemmes på bakgrunn av differensialabsorpsjonsmå-lingen.

Eksempel 3.

Dette eksempel angår en fremgangsmåte ved

bestemmelse av glycose.

En målt mengde, 0,25 mg, av 3,3'-dimethoxy-benzidindihydrogenklorid anbringes i avdeling nr. 1 til analyseanordningen gjengitt på fig. 1. En målt mengde, 0,01 mg eller 1,1 enheter, pe-roxidase anbringes i analyseanordningens avdeling nr. 2. Tilslutt anbringes en målt mengde, 0,125 mg eller 16,25 enheter, glucoseoxydase i avdeling nr. 3.

En prøve av blodserum eller en annen væske som inneholder glucose, innføres i kammeret. En fosfåtpuffer innføres så i reaksjonskammeret som i eksempel 2. Det anvendes en kraft for å bryte seglene som omgir avdelingene nr. 1 og 2 for å frigjøre reagensene og å blande disse med reaksjonskammerets innhold. Etter omhyggelig blanding brytes seglet som omgir avdeling nr. 3 for å frigjøre glucoseoxydasen, og resultatene avleses som i eksempel 1 ved bestemmelse av absorpsjonen eller forandringen i absorpsjonsgrad under anvendelse av 437 mjx lys.

Eksempel 4.

Dette eksempel angår en fremgangsmåte ved undersøkelse av en prøve for å bestemme dennes glutaminoxalacetiske transaminase- eller gluta-min-pyruviske transaminase-aktivitet. Ved dette eksempel er det nødvendig å separere den aktive enzymfraksjon fra den proteinfrie fraksjon til prøvens blodserum. Denne separasjon kan utfø-res innenfor analyseanordningen vist på fig. 1 ved anvendelse av en patron inneholdende en filtrerende gel. Patronen 18 på fig. 1 fylles med 1,5 ml hydratisert polyacrylamidgel. Prøven injiseres i området 27 i korken 19 og derfra gjennom gelen i patronen som beskrevet på side 10. Deretter tvinges en fosfåtpuffer på samme måte gjennom den filtrerende gel inneholdende prø-ven. Det første avløp inneholdende det aktive enzym ledes inn i analyseanordningens reaksjonskammer. Etterat separering er blitt utført, tilsettes en ytterligere mengde av fosfåtpuffer ved injisering gjennom kanalen 21 inn i ana-lysepakningens hovedreaksj onskammer.

I denne anordning for utførelse av analyser benyttes det fire avdelinger for reagenser. Avdeling nr. 1 fylles med 10,0 mg av dinatriumsaltet av betanicotinamid-adenindinucleotid (oxydert form), 0,25 mg fenazinmethosulfat og 0,2 mg 2,6-diklorfenolindofenol. I avdeling nr. 2 er det 75 mikroliter 1-glutamisk dehydrogenase-oppløsning (100 mikromolare enheter/ml). Avdeling nr. 3 inneholder 1,35 mg alfa-keto-glutar-syre. Avdelingene nr. 4 og 5 inneholder 30 mg 1-aspartinsyre og 25 mg 1-alanin resp. Reagensavdelingene fylles med forutbestemte, men ikke hastighetsbegrensende, mengder av hver forbin-bindelse.

Reagensavdelingene nr. 1, 2 og 3 brytes og deres innhold blandes med oppløsningen i hovedreaksj onskammeret på samme måte som beskrevet 1 de foregående eksempler. Avhengig av hvilken transaminasebestemmelse som ønskes, ble enten avdeling nr. 4 eller avdeling nr. 5 brutt og dens innhold blandet med oppløsningen i hovedreaksjonskammeret.

Innholdet blandes med oppløsningen i reaksjonskammeret ved igjen å anvende et pulserende trykk, og resultatet avleses ved å bestemme absorpsjonen eller forandringen i absorpsjonen under anvendelse av 610 mjx lys for å bringe på det rene konsentrasjonen av den spesielle de-hydrogenase. Hovedreaksj onskammeret og dets innhold kan alternativt deles i to seksjoner ved hjelp av et impulsforseglingsapparat. En seksjon kan oppvarmes til 37°C mens den annen seksjon kan avkjøles til 5°C. Etter en passende tid kan

: de to seksjoner avleses differensialt med et spek-■ trofotometer. Det spesielle enzyms konsentrasjon i prøven bestemmes fra differensialabsorpsjons-: målingen.

Claims (1)

1. Anordning for utførelse av analyser, bestående av to motsatte lag av smidig, polymert materiale sammenbundet under dannelse av én eller flere avdelinger som kan fylles med forutbestemte mengder testreagenser og som er slik avpasset at reagensene kan frigjøres derfra og inn 1 en tilstøtende avdeling, karakterisert ved at hver med reagens fylt avdeling (10) er således innrettet at den er istand til uavhengig å frigjøre reagenset inn i en enkel som reaksjonskammer (28) virkende avdeling idet anordningen videre omfatter et rør (22) eller en stiv beholder (13) med en langsgående, sylindrisk kanal (14) for innføring i reaksjonskammeret (28) av den prøve som skal analyseres, idet den stive beholders (13) kanal (14) fortrinnsvis er slik avpasset at det i denne kan inn-føres en patron (18, 19, 20) som eventuelt også kan inneholde et område for anbringelse av analytiske hjelpemidler, f.eks. ionutvekslingsharpiks, for å fjerne uønskede bestanddeler fra materia-let som skal analyseres, idet patronen (18, 19, 20) dessuten er utført slik at den hindrer tilbake-strømning av det materiale som skal analyseres, etter at det er blitt innført i reaksjonskammeret. Anførte publikasjoner:

   U. S. patent nr. 3.036.894.