NO167612B - Manuell elektrisk bryter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en manuell, elektrisk bryter som angitt i den innledende del av krav 1.

Slike brytere er kjent, f.eks. fra EP-A-0127784. De omfat-ter en toarraet bryterhendel som er dreibart opplagret i bryterhuset og som, ved å svinges mellom en lukke- og en åpenstilling, bevirker at en kontaktbro blir åpnet eller lukket. Kontaktbroen beveges driftskinematisk ved hjelp av en vinkelarm bestående av en drivarm som er forbundet med bryterhendelen og en trykk-kam-følger som er opplagret i et dreie-skyveledd på drivarmen. Trykk-kamf ølgeren tjener som trykkoverføringsdel og påvirker kontaktbroen med sin frie ende.

Når bryterhendelen flyttes fra innkoplingsstillingen til utkoplingsstillingen, vil vinkelarmen trykkes gjennom sin strekkstilling. Vinkelarmens leddaksel forflyttes derved nedad i retning mot kontaktbroen. Gjennom trykk-kamfølgeren åpnes kontaktbroen nedad. Vinkelarmen befinner seg deretter i en over-strukket endestilling hvori den fastholdes av kontaktfjærtrykket.

Ved motsatt dreiing av bryterhendelen vil vinkelarmen bringes fra sin overstrukne stilling til sin normale knekksone. Da trykk-kamfølgeren kan beveges fritt i drivarmens dreie-skyveledd i bryterhendelen, vil vinkelarmen overføres slagartet til knekkstillingen under påvirkning av kontaktfjæren, hvorved kontaktbroen lukkes.

En ulempe ved bryteren av denne type er det store antall enkeltdeler og leddforbindelser som behøves. Under moment inn-sjaltingen må disse deler også akselereres, hvorved innsjaltings-hastigheten nedsettes. Det er derfor et formål ved oppfinnelsen å frembringe en manuell bryter av ovennevnte art som er enkelt konstruert og hvor bryterhendelen kan betjenes uten innvirkning på momentinnsjaltingen.

Dette er oppnådd som angitt i den karakteriserende del av krav 1. Når trykk-kamfølgeren låses mot kontakthussiden i kontaktåpningsstillingen, vil den i denne stilling utelukkende fungere som et avstandselement som fastholder kontaktbroen i en bestemt avstand fra fastkontaktene.

Ved å svinge kontakthendelen til lukkestill ing bringes rigeltungen ut av inngrep med rigelknasten. Etter å ha overskredet vinkelarm-strekkstillingen i kontaktlukkeretningen, er trykk-kamfølgeren fritt bevegelig i kontakthendelen. Under påvirkning av kontaktfjærtrykket vil kamfølgeren sammen med kontaktbroen forflyttes slagartet i kontaktlukkeretningen. Derved sikres en betjeningsuavhengig moment innsjalt ing. Denne kan heller ikke forhindres ved at kontakthendelen stoppes i en ikke definert midtstiling. Det er således til enhver tid oppnådd sikkerhet for en definert innsjaltingsmåte. Momentinnsjaltingen kan dessuten foregå ennå hurtigere enn ved kjente brytere, da massene som skal akselereres er mindre. Det kan av den grunn oppnås større sjal-tingshastigheter og større sjaltingsytelser. Denne effekt for-sterkes av de små, indre friksjonskrefter mellom brytermekanismens bevegelige deler, grunnet bortfallet av akselforbindelser.

Når bryteren befinner seg i den låste utgangstilling kan bryterhendelen, på grunn av den dreie-skyveleddliknende forbindelse mellom trykk-kamfølgeren og drivarmen beveges gjennom en begrenset vinkelsektor av ca. 60°. I en konstruksjbnsmessig fordelaktig utforming vil bryteren ifølge oppfinne-1'sen bare behøve* én enkelt konstruksjonsdel i tillegg til bryterhendelen, nemlig trykk-kamfølgeren, for betjening av kontaktbroen.. Dette betyr en vesentlig, konst ruksjonsmessig og fremstillingsteknisk forenk-ling. Materialforbruket for brytermekanismen er også redusert til gunst for en smal utforming av bryteren. Brytermekanismens beveg-elser foregår samtlige i ett plan.

Ifølge krav 2 er bryterhendelen, grunnet låsingen av trykk-kamfølgeren i kontaktåpningsstillingen fullstendig avlastet fra kontaktf jærtrykket. Bryterhendelen vil derfor:,, ved vanlig, vertikal montering av apparatet, falle ned i utkoplings-endestil-1 ingen på grunn av sin egen tyngde.

Ifølge den karakteriserende del av krav 3, vil kontaktfjærtrykket tvinge kontaktbroen i anlegg mot trykk-kamfølgerens ende mot kontaktsiden. Heller ikke i dette tilfellet behøves ytter-ligere konstruksjonselementer, for å sikre en definert stilling av trykk-kamfølgeren i forhold til kontaktbroen.

Konstruksjonskjennemerket ifølge krav 4 forhindrer avvik i sideretning av trykk-kamfølgerens ende mot kontaktsiden, hvorved trykkoverføringen mellom kamfølgeren og kontaktbroen forbedres. De to konstruksjonsdeler er derved fiksert i stilling i forhold til hverandre, og under kontaktbevegelsen vil trykk-kamfølgerens ende mot kontaktsiden utelukkende ligge an mot kontaktbroen i en snevert avgrenset flatesone.

I samme ende av kamfølgeren er det anordnet en langsgående blindkanal som opptar en trykkfjær (krav 5). Denne tjener som spilleroms-kompensasjonsfjær i tilfelle av at trykk-kamfølgeren, som følge av lengdetoleranser, ikke alltid med sikkerhet vil bringes i anlegg mot kontaktbroen, særlig i bryterens lukkestilling. På grunn av spilleroms-kompensasjonsfjæren vil en trykk-overføring mellom nevnte konstruksjonsdeler likevel være mulig, ved at bryterhendelen bringes i sin endestilling (anslagsstilling). Derved vil bryterhendel-betjeningsarmene flukte innbyrdes, hvis flere brytere ifølge oppfinnelsen er anordnet i rekke, og dette gir et utseendemessig fordelaktig totalinntrykk.

Kravene 7-9 vedrører fordelaktige modifikasjoner av den særlig enkle utforming av dreie-skyveleddet mellom drivarm og trykk-kamfølger, som er definert i krav 6. Føringsbordet strekker seg gjennom en vinkelsektor av ca. 90°, som motsvarer bryterhendelens dreievinkel og som avgrenses av anslagsflater ved vinkelsektorens ender henholdsvis i og mot lukkingsdreieretnin-gen. Anslagsflåtene er i det etterfølgende benevnt utkoplings-eller innkoplingsflanke. Meningen med disse betegnelser vil fremgå av figurbeskrivelsen. Føringsbordets vinkelsektor er beliggende rett overfor bryterhendelens betjeningsarm. Da bryterhendelens svingeakse er beliggende omtrent i plan med ytterveggen som omslutter bryterhendelen, er det på denne måte oppnådd sikkerhet for at f ør ingsbordet vil befinne seg innvendig i bryterhuset ved enhver betjeningsstilling av bryterhendelen. Følgelig kan ingen fremmedlegemer, forurensninger eller liknende trenge inn i føringsbordet, til hinder for bryterens funksjon. Bryte mekanismens innvendige, bevegelige deler er dessuten tildekket i alle stillinger av bryterhendelen, og derved beskyttet mot manipulering, tilsmussing eller liknende.

I innkoplingsstilling vil, ifølge krav 10, kontaktfjær-kraften overføres gjennom trykk-kamfølgeren til bryterhendelen som derved fikseres i sin definerte innkoplings-svingestilling. Samtidig forhindres at føringsevnen av trykk-kamfølgeren skyves ut av føringssporet med derav følgende forstyrrelse av bryterens virkemåte. Det er særlig fordelaktig av lengden av trykk-kamfølg-eren er noe mindre enn avstanden mellom kontaktbromidten og utkoplingsflaten i kontaktlukkestillingen, som angitt i den karakteriserende del av krav 11. Ved en slik konstruksjon vil det nemlig til enhver tid oppnås sikkerhet for at kontaktbroen ligger an mot de to faste kontakter i lukkestilling, til tross for eksi-sterende tilvirkningstoleranser i forbindelse med lengden av trykk-kamfølgeren. Dersom kamfølgerens lengde var større enn .denne avstand, ville følgelig kontaktbroen, i lukkestilling, ikke ligge forskriftsmessig an mot kontrakontakten. Spilleromsutjevningen blir derved overtatt av kompensasjonsfjæren ved trykk-kamfølgerens ende mot kontaktsiden.

Ifølge krav 12 er bryterhendelen bevegelig i forhold til trykk-kamfølgeren, uten at det utøves en kraft mot denne. Selve kamfølgeren forblir derved i sin låste åpenstilling, som på fordelaktig måte ikke kan oppheves ved flyktig eller utilstrek-kelig dreiing av bryterhendelen. Feilbetjening av den manuelle sikringsbryter forebygges derved effektivt.

Krav 13 og 14 beskriver forholdsregler som vil medføre minsking av den innvendige slitasje i brytermekanismen og sikre en definert bryterkinematikk også ved lengre tidsanvendelse av bryteren. Føringsbordets anslagsflater og likeledes ut- og inn-koplingsflanken er av lagerskålliknende utforming, og trykk-kam-følgerens føringsevne har en motsvarende hvelvet, konveks form. Det opprettes derved store kontaktflater mellom trykk-kamfølger-ens føringsevne og føringsbordet. Det oppstår ingen punktberør-ingssteder som ville utsettes for store krefter med derav følg-ende, øket slitasje.

I krav 15 er det angitt et konstruksjonstrekk som vil gi et forbedret inngrep av trykk-kamfølgeren i dens åpenstilling. De innbyrdes overforliggerade inngrepsflater på henholdsvis rigeltungen og rigelknasten forløper i forhold til kamfølgerlengde-aksen i en spiss vinkel med vinkelåpning i kontaktlukkeretningen. Trykk-kamfølgerens rigeltunge bringes derved i inngrep bak en rigelknast ved kontakthusinnerdelen. Sammenlåsingen kan ikke oppheves ved enkel sidebevegelse, men kamfølgeren må foreta en kombinert bevegelse i lengderetning og sideretning.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en sikkerhetsbryter i lukkestilling, med åpnet bryterhus. Fig. 2 viser et sideriss av bryteren ifølge fig. 1 i åpen stilling. Fig. 3 viser et forstørret, skjematisk riss av brytermekanismen i forskjellige bryterstill inger. Fig. 1 og 2 viser brytermekanismen i sikkerhetsbryteren 1, hvis plastbryterhus er stort sett kvaderformet og sammensatt av to bryterhus-halvskal1 2. På hver side av bryterhuset er det anordnet to innbyrdes overforliggende kontaktklemmer 3. TiIknytningsledningene innføres til kontaktklemmene 3 gjennom bryterhusåpninger 4, og festes med klemskruer 5.

Rommet mellom de to kontaktklemmer opptas av en sjakt 6 for en smeltesikringsinnsats 7 som kan innskyves ovenfra, og brytermekanismen for håndbetjening av sikkerhetsbryteren 1. Posisjons-retningene for kontaktklemmene 3, sjakten 6 og brytermekanismen 8 forløper derved tilnærmelsesvis parallellt med hverandre i samme plan, og bryteren ifølge oppfinnelsen er dessuten av en meget smal konstruksjon.

Brytermekanismen 8 består av bryterhendelen 9 som ved et bryterhusfremspring 10 som er anordnet på oversiden av sikkerhetsbryteren 1, er dreibart opplagret om en svingtapp 42, av trykk-kamfølgeren 11 som strekker seg stort sett perpendikulært mot bryterhusoversiden og av kontaktbroen 13 som påvirkes av kam-følgeren mot kontaktlukkeretningen 12. Ved hjelp av kontaktbroen 13 kan den opprettede strømbane gjennom sikkerhetsbryteren 1 av-brytes manuelt. Strømbanen forløper mellom den første sidekon-taktklemme 3, gjennom den første fastkontakt 14, kontaktbroen 13, den andre fastkontakt 15, fotkontakten 16 for smeltesikringsinnsatsen 7, selve smeltesikringsinnsatsen 7 og gjennom innsatsens hode kontakt 17 til den andre kontaktklemme 3 merket.

Mellom sjakten 6 for smeltesikringsinnsatsen 7 og brytermekanismen 8 er det videre anordnet en rigelmekanisme 18 som hindrer kontaktbroen 13 i å lukkes hvis smeltesikringsinnsatsen 7 ikke er innført. Mekanismens virkemåte er kjent fra EP-A-0184652.

Brytermekanismens 8 konstruksjon og kinematikk er beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til fig. 3. Bryterhendelen 9

som, dreibar i sikkerhetsbryterens 1 hovedplan, er opplagret ved bryterhusfremspringet 10, er toarmet. Den ytre betjeningsarm 19 tjener som håndtak og vil i den lukkede stilling (fig. 1) over-dekke skrulokket 20 for smeltesikringsinnsatsen 7. Betjenings-armen 19 er stort sett L-formet, og dreielagergrenen 21 går over i en sylinderrulle 22 som tjener som bryterhendel-lagerdel. I dreielagergrenen 21 er det videre innmontert et fjærbelastet bøyeledd 23 som skal beskytte bryteren mot å lukkes med makt når smeltesikringsinnsatsen 7 ikke er innsatt og låst til bryterhendelen 9. Konstruksjonen og funksjonen er likeledes beskrevet i EP-A-0184652.

Den del av sy1inderrullen 22 som er vendt fra betjenings-arrnen 19, utgjør drivarmen 24 for trykk-kamfølgeren 11. Disse to deler danner drivkinematisk styreorganene for en vinkelarm 25 som ved sin bøye- eller strekkebevegelse bringer kontaktbroen 13 i henholdsvis lukke- og åpenstilling. Vinkelarmens 25 kneledd er et dreie-skyveledd. Det er opprettet ved at trykk-kamfølgerens 11 føringsevne 26 mot kneleddsiden er beliggende i et føringsspor 27 som, ved den frie og uopplagrede ende av bryterhendelens 9 drivarm 24, strekker seg i sirkelbueformet krumning om sving-akse 42 i hendelens dreieretning 3 6. Videre er føringsenden 26 av trykk-kamfølgeren 11 opplagret dreibart og forskyvbart i spor-lengderetningen ved drivarmen 24.

Føringssporet 27 som forløper sirkelbueformet i bryterhendelens 9 svingeplan, gjennomløper en sirkelsektor av ca. 90°, tilnærmelsesvis i motsvarighet til bryterhendelens 9 dreievinkel, og avgrenses i begge ender av to anslagsflater, nemlig en utkoplingsflanke 37 og en innkoplingsflanke 40. Føringssporet 27 er beliggende rett overfor bryterhendelens 9 betjeningsarm 19. I lengderetningen er føringssporet 27 underskåret tilnærmelsesvis i trauform.

Trykk-kamfølgeren 11 strekker seg fra bryterhendelens 9 drivarm 24 omtrent i kontakt lukkeretningen 12 i det indre av bryteren. Dens ende 28 mot kontaktsiden forløper mellom kontakt-stedets 2 fastkontakter 14 og 15 og påvirker kontaktbroen 13 mot kontakt lukkeretningen 12. Gjennom de to kontaktf jaerer 30 som understøttes mot bryterhusbunnen 29, er kontaktbroen 13 permanent fjærbelastet i kontaktlukkeretningen 12. Derved oppnås sikkerhet for et konstant, gjensidig anlegg mellom trykk-kamfølgerens 11 ende 28 mot kontaktsiden og midtpartiet av kontaktbroen 13. Ved trykk-kamfølgerens 11 ende 28 mot kontaktsiden er det, stort sett vinkelrett mot vinkelarmens 25 leddplan, anordnet to utadragende f ør ingstapper 31 som hver for seg griper inn i en rett overforliggende f ør ingsutspar ing 33 i bryterhus innerveggen 32, som for-løper i kontaktbroens 13 kontaktlukkeretning 12. Enden 28 mot kontaktsiden er dermed fiksert i sideretning og kan bare beveges 1 kontaktlukkeretningen 12 i bryterhuset.

Mellom sine to ender er trykk-kamfølgeren 11 utstyrt med en rigeitunge 34 som i sideretning er anordnet stort sett i vinkel-armplanet og som, etter at trykk-kamfølgeren 11 er ført gjennom vinkelarm-strekkposisjonen under kontaktfjærtrykket fra kontaktbroen 13 som befinner seg i åpen stilling, vil befinne seg i anlegg i ans lagsst illing mot en rigelknast 35 som er fast forbundet med bryterhuset. De innbyrdes overforliggende inngrepsflater for rigeltungen 34 og rigelknasten 35 forløper, i forhold til kamfølgerlengdeaksen, i en spiss vinkel 41 med vinkelåpning i kontaktlukkeretningen 12. Trykk-kamfølgeren 11 bringes derved i sikkert inngrep.

Den koplingskinematiske prosess er vist i fig. 3. Når bryteren 1 er bragt i lukkestilling (fig. 3a), vil vinkelarmen 2 5, bestående av drivarmen 24 og trykk-kamfølgeren 11, befinne seg i sin maksimale bøyestilling. I denne posisjon ligger kam-følgerens føringsevne 26 i føringsbordet 27, i anlegg mot den utkoplingsflanke 37 som avgrenser sporet i bryterhendelens 9 lukkingssvingeretning 36. Grunnet fjærbelastningen fra kontaktfjærene 30 er bryterkontakten gjennom fastkontakten 14, kontaktbroen 13 og fastkontakten 15 pålitelig sluttet. Da trykk-kamføl-gerens 11 lengde ikke må overstige avstanden mellom anslagsflaten 37 og kontaktbro-midtpunktet, er det valgt en lengde som er noe mindre enn denne kritiske avstand, som sikkerhet mot tilvirkningstoleranser. For kompensering av det spillerom som derved oppstår er det i trykk-kamfølgerens 11 endeparti 28 mot kontaktsiden anordet en blindkanal 38 som opptar spilleromskompensa-sjonsfjæren 39. I lukkestil1 ingen som vist i fig. 3a, ligger denne spilleromskompensasjonsfjær 3 9 an mot kontaktbroen 13, tvinger kamfølgeren 11 oppad og bringer derved bryterhendelen 9 i den viste, definerte lukkestillings-endeposisjon. Med henblikk på sikker kontaktopprettelse må kraften fra spilleromskompensasjons-fjæren 39 være mindre enn kraften fra kontaktfjærene 30.

Bryteren åpnes ved dreiing av bryterhendelen 9 i urviser-retningen. Ved hjelp av utkoplingsflanken 37, som er benevnt slik fordi den belaster trykk-kamfølgeren 11 ved utkoplingsbevegelsen, blir trykk-kamfølgerens 11 føringsevne 26 og dermed selve kamføl-geren skjøvet nedad i retning mot kontaktlukkeretningen 12, hvorved kontaktbroen 13 adskilles fra fast kontakt med 14 og 15. Denne bevegelse vedvarer helt til vinkelarmens 25 strekkstilling er nådd (bryterhendelen 9 vist med heltrukne linjer i fig. 3b). Etter at dødpunktet for vinkelarmen 25 er overskredet beveges trykk-kamfølgeren 11 glidende i føringssporet 27 i kontakt lukkeretningen under påvirkning av fjærkraften fra kontaktfjærene 30. Grunnet den samtidige bevegelse i sideretning vil imidlertid rigeltungen 34 bringes i inngrep med rigelknasten 3 5 i bryterhuset, hvorved trykk-kamfølgeren 11 og dermed kontaktbroen 13 fikseres i åpenstillingen (fig. 3c). Føringsevnen 26 av trykk-kamfølgeren 11 vil derved befinne seg omtrent i førings-sporets 27 midtparti. Bryterhendelen 9 er således fritt bevegelig mellom den maksimale åpenstilling som vist i fig. 3c, og den tilnærmede midtstilling som vist i fig. 3b, uten at inngrepet mellom trykk-kamfølgeren og rigelknasten 35 oppheves.

Rigelforbindelsen mellom rigeltungen 34 og -knasten 35 tjener også for vekselvis endring av trykk-kamfølgerens 11 funksjon. Under brytermekanismens kontaktåpningsbevegeIse fungerer kamfølgeren 11 som styreorgan for en vinkelarm 25, bestående av drivarmen 24, utkoplingsflanken 37 ved føringsbordet 27 og føringsevnen 26 som kneledd, og trykk-kamfølgeren 11. I kontaktåpningsstillingen er trykk-kamfølgeren 11 løsgjort fra drivarmen 24 som følge av inngrepsforbindelsen, og kamfølgeren tjener således bare som avs tandselement..

Ved dreiing av bryterhendelen 9 i motsatt retning, for lukking av sikkerhetsbryteren 1, vil bryterhendelen 9 først tilbakelegge den ovennevnte fribane. Bryterhendelens 9 innkop-1ingsflanke 40 som avgrenser føringsbordet 27 mot lukkeretningen 36 for bryterhendelen 9, tvinges deretter mot trykk-kamfølgerens

11 føringsevne 26. Ved en kombinert bevegelse i lengde- og sideretning oppheves sammenlåsingen av rigeltungen 34 og rigelknasten 35. Trykk-kamfølgeren 11 tjener derved på nytt som styreorgan for vinkelarmen 25. Denne er imidlertid forandret, da drivarmens 24 styreflate ved bryterhendelen danner kneleddelen sammen med inn-koplingsflanken 40. Kneleddakselen befinner seg imidlertid ikke lenger i utkoplingsflankens 37 lagerutsparing, men i utsparingen i innkopl ingsf lanken 40.

Like etter at inngrepet er opphevet blir vinkelarmens strekkstilling atter opprettet (fig. 3b, hvor bryterhendelen 9 er vist med brutte linjer). Etter at det nedre dødpunkt for vinkelarmen 24 er overskredet, forskyves trykk-kamfølgeren 11 slagartet i kontaktlukkeretningen 12 ved hjelp av kontaktfjærene 30, hvorved kontakten sluttes. Da føringsevnen 26 derved kan gli fritt i det nærmest foranliggende føringsspor 27, er det bare nødvendig å akselerere kontaktbroen 13 og trykk-kamfølgeren 11, for å slutte kontakten. Det oppnås derved en meget hurtig momentinnkopling som heller ikke hindres av bryterhendelen 9.

For å minske friksjonen, er anslagsflåtene 37 og 41 utfor-met omtrent som lagerskåler, mens trykk-kamfølgerens 11 førings-ende 26 er hvelvet konvekst.

Claims (15)

1. Manuell, elektrisk bryter (1) med en toarmet bryterhendel (9) som er svingbart opplagret på et bryterhuset, og med en trykkkamfølger (11) hvis føringsende (26) er montert med en hendeldrivarm (24), og som er svingbar om en akse parallell med hendeldrivarmaksen (42) og begrenset forskyvbar omtrent i drivarmens (24) svingeretning, hvor hendeldrivarmen (24), sammen med trykk-kamfølgeren (11), danner den drivkinematiske styredel i en vinkelarm (25), og hvor bryteren innbefatter en kontaktbro (13) som, når vinkelarmen (250, ved dreiing av bryterhendelen (9), føres av trykk-kamfølgeren (11) over sin bevegelsesstrekning, under motvirking av trykkraften fra en kontaktfjær (30), kan tilbakeføres fra en kontaktlukkingsstilling til en kontaktåpningsstilling, karakterisert ved at trykk-kamfølgeren (11) mellom sine ender, dvs. en føringsende (26), og en kontaktside-ende (28), er utstyrt med en rigeltunge (34) som, ved at trykk-kamfølgeren (11) føres over vinkelarmens (25) bevegelsesstrekning mens kontaktbroen (13) holdes i åpningsstilling under motvirkning av trykkraften fra kontaktfjæren (30), bringes i inngrep bak en fast rigelknast (35) i bryterhuset og i denne inngrepsstilling fastholder kontaktbroen (13) i kontaktåpningsstillingen og som, ved dreiing av bryterhendelen (9) i lukkeretningen (36), frigjøres fra inngreps-stillingen, og at kontaktbroen (13) som, uten å hindres av bryterhendelen (9), lukkes under påvirkning av kontaktfjærtrykket etter at vinkelarmens (25) bevegelsesstrekning er overskredet i lukkeretningen (36), tilbakestøtes i sin lukkestill ing .

2. Bryter i samsvar med krav 1, karakterisert ved at bryterhendelen (9) avlastes for kontaktfjærtrykket når trykk-kamfølgeren (11) bringes i inngrepsstilling.

3. Bryter i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at kontaktbroen (13) ligger an mot trykk-kamfølgerens (11) kontaktside-ende (28) under påvirkning av kontaktfjærtrykket.

4. Bryter i samsvar med krav 3, ka^rakterisert ved at det ved trykk-kamfølgerens (11) kontaktside-ende (28) er anordnet, på en eller begge sider, en føringstapp (31) som rager stort sett vinkelrett ut fra vinkelarmens (25) bevegelsesplan og som er innført i kontakt lukkingsretningen (12) i en føringsut-sparing (3 3) som er anordnet i den overfor liggende bryterhus-innervegg (32) og forløper i kontaktbroens (13) kontaktlukkings-retning (12).

5. Bryter i samsvar med krav 4, karakterisert ved at det i trykk-kamfølgerens (11) kontaktside-ende (28) er anordnet en langsgående blindkanal (38) som opptar en trykkfjær (39) .

6. Bryter i samsvar med krav 1, karakterisert ved at trykk-kamfølgerens (11) føringsende (26) lengst fra kontaktene er innført dreibart og forskyvbart i sporretningen i et føringsspor (27) ved den uopplagrede ende av bryterhendelens (9) drivarm ( 24) .

7. Bryter i samsvar med krav 6, karakterisert ved at lengdeaksen for føringssporet (27) for trykk-kamfølge-rens (11) føringsende (26) forløper sirkelbueformet om svinge-aksen (42) for bryterhendelen (9) i dennes svingeplan.

8. Bryter i samsvar med krav 7, karakterisert ved at føringssporet (27) strekker seg gjennom en vinkelsektor i motsvarighet til bryterhendelens (9) dreiningsvinkel, og avgrenses henholdsvis i og mot lukkingsretningen (36) av endean-slagsflater, henholdsvis utkoplingsflanke (37) og innkoplingsflanke (40).

9. Bryter i samsvar med krav 8, karakterisert ved at føringssporet (27) er beliggende rett overfor bryterhendelens (9) betjeningsarm (19).

10. Bryter i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at trykk-kamfølgerens (11) føringsende (26) ligger an mot utkoplingsflanken (37) som avgrenser føringssporet (27) i bryterhendelens (9) lukkingsretning (36), når bryterhendelen (9) befinner seg i lukkestilling.

11. Bryter i samsvar med krav 10, karakterisert ved at trykk-kamfølgerens (11) lengde er noe mindre enn avstanden, målt i kontaktlukkingsretningen, mellom kontaktbro-midtpunktet og utkoplingsflanken (37) som avgrenser føringssporet (27) i lukkingsretningen (36).

12. Bryter i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at trykk-kamfølgerens (11) føringsende (26) inntar en stilling i avstand fra føringssporets (27) innkoplingsflanke (40) og utkoplingsflanke (37), når bryterhendelen (9) befinner seg i åpningsstilling.

13. Bryter i samsvar med ett av kravene 10-12, karakterisert ved at føringssporets (27) utkoplingsflanke (37) og/eller innkopl ingsf lanke (40) er av lagerskålliknende utforming.

14. Bryter i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at trykk-kamfølgerens (11) føringsende (26) er av hvelvet, konveks form.

15. Bryter i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de innbyrdes overforliggende inngrepsflater på rigeltungen (34) og/eller rigelknasten (35) danner en spiss vinkel (41) med kamfølgerens (1 1)lengdeakse , med vinkelåpning i kontakt lukkingsretningen (12).