NO164029B - Analogifremgangsm te for fremstilling av terapeutisk aktive tieno-triazolo-1,4-diazepino-2-karboksylsyre-amider. - Google Patents

Description

Pneumatiske dekk med asymmetrisk slitebaneprofilering.

Oppfinnelsen vedrorer pneumatisk dekk med en i forhold til slitebanens midtparti asymmetrisk slitebaneprofilering, hvorved profilrillene på den slitebaneside som vender mot den ytre dekkskulder, er orientert mere i dekkets omkretsretning enn de på den slitebaneside som vender mot den indre dekkskulder.

Kjente dekk av denne art har i området for den ene, særlig den ytre dekkskulder, en utpreget sommerprofil med gjennomlopende profilribber og i den ovrige del av slitebanen inklusive den andre skulder en M + S-profil som består av i omkretsretningen avbrutte ribber.

Ved disse kjente dekk er også slitebanen oppdelt i to sideområder som er tildelt bestemte forskjellige oppgaver. I< det vesentlige bidrar kun en liten del av slitebanebredden, nemlig kun det forholdsvis smale sommerprofil-sideområde,til den for optimale kjøre-egenskaper meget viktige sideforing, mens M + S-profil-sideområdet kun i begrenset grad er virksomt for overforing av driv- resp. bremsekrefter på vinterfore, særlig snedekte kjorebaner. Videre er den tillatte kjørehastighet ved disse kjente dekk forholdsvis begrenset, da det grovknastede M + S-profil-sideområdet ved hoye hastigheter kan forårsake en for sterk oppvarmning.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et dekk av den inn-ledningsvis nevnte art,som gir hoye kurve- og kjørehastigheter ved ombygning av en symmetrisk slitebaneprofilering, og det ikke ved en tilsiktet begrenset enkelt utformning av hvert slitebaneområde for oppnåelse av en bestemt dekkhovedegenskap som kun er egen for dette område og derfor virker begrenset, f.eks. hefting til bakken eller sideforing, men en med hensyn på slike egenskaper generell utformning av den totale slitebane for okning av de lokale enkeltbidrag for felles oppnåelse av disse hovedegenskåper ved dekket.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at slitebaneprofileringen over den totale slitebane består av siksak- resp. bolgeformede profilspor som strekker seg over dekkets omkrets, og at amplitudene, sett i tverretning, for profilsporene er storre i området nær den indre dekk-skulder enn i området for den ytre dekkskulder.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives nedenfor ved hjelp av utforel-seseksempler under henvisning til tegningene, hvorpå

fig. 1-3 viser forskjellige slitebaneprofileringer ifolge oppfinnelsen, vist i grunnriss, hvorved A betegner dekkets utside og B dekkets innside.

Ifolge fig. 1 har slitebanen over bredden L tre bolge- respektive siksakformede profilspor 1,2 og 3 hvis amplituder, sett i tverr-retning, i området for den indre dekkskulder er storre enn i området for den ytre dekkskulder. Mellom profilsporet 1 og yttersiden A for slitebanen er det anordnet et relativt alle andre spor smalere profilspor 4 og korte fininnsnitt C. Breddene dl,

d2 og d3 for profilsporene 1,2 og 3, kan utgjore ca. 4,0 mm,

3,8 mm resp. 2,5 mm.

Slitebaneprofileringen ifolge fig. 2 har fire bolge- respektive siksak-formede profilspor 21,22,23,24, hvis amplituder, sett i tverretning, likelfdes tiltar fra yttersiden mot innsiden for dekket. Profilsporenes bredder d21,222,d23 og d24 utgjor ca.

3,5 mm, 3,5 mm, 3,0 mm resp. 2,0 mm. I området for den ytre dekkskulder er det dessuten anordnet korte fininnsnitt C.

Utforelseseksemplet ifolge fig. 3 har fire siksak-formede profilspor 31,32,33,34 som kan ha bredder d31,d32,d33 og d34 på ca.

3,0 mm, 2,5 mm, 2,0 mm resp. 1,5 mm og hvis tverramplituder vok-ser i retning fra den ytre dekkskulder mot den indre dekkskulder. Dessuten er det mellom dekkets ytterside og nevnte profilspor

et i forhold til disse smalere siksakspor 35, og over slitebanens hele bredde er det anordnet fininnsnitt C. I det slitebaneområde som ligger nærmest den indre dekkskulder, er nabo-profilsporene 3 3 og 34 forbundne med hverandre ved tverrspor 36.

Mens profilsporenes bredde, som allerede nevnt, er storre i området for den ytre dekkskulder enn i området for den indre dekk-skulder, er tverravstandene mellom nabo-profilspor i området ved den indre dekkskulder storre enn i området ved den ytre dekkskulder. Ved utforelseseksemplet ifolge fig. 3 utgjor tverravstandene mellom profilsporene 31 og 32 ca. 16 mm, mellom profilsporene 32 og 33 ca. 19 mm og mellom profilsporene 33 og 34 ca. 22 mm.

Claims (5)

1. Pneumatisk dekk med en i forhold til slitebanens midtparti asymmetrisk slitebaneprofilering, hvorved profilrillene på den slitebaneside som vender mot den ytre dekkskulder, er orientert mere i dekkets omkretsretning enn de på den slitebaneside som

vender mot den indre dekkskulder, karakterisert ved at slitebaneprofileringen over den totale slitebane består av siksak- respektive bolgeformede profilspor (1 til 3 resp. 21 til 24 resp. 31 til 34) som strekker seg over dekkets omkrets, og at amplitudene, sett i tverretning, for profilsporene er storre i området nær den indre dekkskulder enn i området for den ytre dekkskulder.

2. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at tverravstandene mellom nabo-profilspor er storre i området ved den indre dekkskulder enn i området ved den ytre dekkskulder.

3. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at profilsporenes bredde i området ved den ytre dekkskulder er storre enn i området ved den indre dekkskulder.

4. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det profilspor (4 resp. 35) som ligger nærmest den ytre dekkskulder, har en mindre bredde enn alle ovrige profilspor, hvorved bredden for disse profilspor avtar mot området ved den indre dekkskulder.

5. Dekk som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at i slitebaneområdet som ligger nærmest den indre dekkskulder, er nabo-profilsporene forbundne med hverandre med tverrspor (36).