NO133818B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning til fremstilling av stabler av papir eller lignende materiale som skal forarbeides videre til cellematerial.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av stabler av papir

eller annet bøyelig bladmaterial, som skal

forarbeides videre til cellematerial, hvor

et like antall materialbaner som trekkes

fra enkelte forrådsruller, på én side forsynes med langsgående klebestoffstriper

som ved på hverandre følgende baner er

forskutt i forhold til hverandre, idet banene

i fellesskap oppvikles over hverandre på

en valse og hvor viklingen for dannelse av

stabelen oppskjæres parallelt med valseaksen. Videre vedrører oppfinnelsen en anordning for denne fremgangsmåtes utfø-relse.

Således fremstilte stabler kan oppskjæres i retning påtvers av klebestoffstripene,

og de således oppstående blokker trekkes

ut fra hverandre, hvorved der fremkommer et celleformig gitterverk som er egnet

for de forskjelligste anvendelsesøyemed, f.

eks. som lett men allikevel stivt fyllmaterial

for dobbeltveggede dører, bordplater, veg-ger, for fremstilling av lastepaller etc.

Tidligere var det vanlig å fremstille

stablene ved at man la blad for blad enkelt-vis på hverandre og mellom bladene an-brakte de forskutt liggende klebestoffstriper ved hjelp av en sjablon som ble skjøvet

avvekslende frem og tilbake.

Denne opprinnelige ved hånddrift ut-førte fremgangsmåte ble forbedret derhen

at de enkelte arbeidsganger ble utført

maskinelt. Såfremt man arbeidet fra en

løpende rulle, måtte den løpende bladbane

inne i maskinen oppskjæres til blad av

den ønskede størrelse.

Der kjennes også en maskin som for-arbeider materialbanen uten oppskjæring. Her blir banen på begge sider forsynt med i forhold til hverandre forskutt anordnede limstriper, og derpå brettet sikk-sakkfor-mig frem og tilbake, så at klebestoffstripe-stykker hvis stilling motsvarer hverandre kommer i berøring med hverandre. Denne maskin er ytterst komplisert. Sikk-sakk-føringen krever et stort antall ledeelemen-ter, hvis arbeide vanskeliggjøres ved at de bare må angripe mellom de på begge sider påførte limstriper. Dessuten må limstripene påføres den ikke avstøttede material-bane, da et motlager ikke er mulig på grunn av at limstripene anbringes på begge sider. Dessuten er utøvelsen av et press-trykk på stabelen for frembringelse av motstandsdyktige klebninger forbundet imed store vanskeligheter.

Videre kjennes en anordning for fremstilling av såkalt girlanderpapir, altså et av kulørt eller spraglet silkepapir bestå-ende cellematerial som oppvikles på en sylindrisk valse. Ved viklingen oppstår en sylinder som man ved snitt i radialplanet kan oppdele i enkelte deler. Herved oppstår imidlertid en hvelvet stabel som særlig ved anvendelse av tykkere papir og mange lag får en slik formbestandighet at den ikke lenger kan anvendes til fremstilling av mellomlag av honningcellematerial. Her må nemlig de av de to snittkanter av stabelstykkene dannede plan være nøyaktig parallelle. Toleransene ligger ved ± 1/10 mm.

I henhold til oppfinnelsen kan alle disse vanskeligheter unngås på en enkel måte ved at banene oppvikles på en polygonvalse, herunder holdes under strekkspenning og etter at den ønskede stabeltykkelse er nådd, oppskjæres ved forbindelsesstedene mellom polygonvalsens plane omkretsflater.

Denne fremgangsmåte byr, bortsett fra at den er enkel, på en rekke fordeler. På hver polygonside oppstår en stabel som er absolutt plan og lett kan forarbeides videre til mellomlag av honningcellematerial. Da limingen finner sted på én side av materialbanen, kan man på den mot-satte side anordne en tiltrykningsvalse. Derved fremkommer bedre limstriper enn ved den dobbeltsidige påføring av lim ved den ene kjente fremgangsmåte og også bedre limstriper enn ved den kjente hånd-metode, ved hvilken limstripene påføres det øverste blad av stabelen, hvilket blad aldri kan holdes helt plant. Videre oppnås en besparelse av lim, da bare én limstripe benyttes til klebningen, og ikke to på hverandre liggende limstriper. De her foreliggende forhold gjør det mulig å påføre en kontinuerlig stripe av jevn bredde, som er således beskaffen at den ikke er tørket før den egentlige sammenklebning, mens selve klebningen tørker hurtig. Den konti-nuerlige påføring muliggjør like forhold under den hele oppvikling.

Dessuten behøver limpåføringsvalsene bare å innstilles en eneste gang, hvorpå den hele påfølgende arbeidsgang sikrer den nøyaktige plasering av klebestripene i forhold til hverandre. Ved den kjente metode ved hvilken limpåføringsinnretningen må skyves frem og tilbake, er en slik nøyaktig innstilling ikke mulig.

Viklingshastigheten er praktisk bare begrenset av limpåføringen. Da ingen frem-og tilbakegående bevegelse finner sted, er massetregheten av materialbanen eller av maskinelementene bare av underordnet be-tydning. Man kan oppnå viklehastigheter i en størrelsesorden på 0,5 m/s, hvilket gjør det mulig å oppnå en arbeidshastighet som tidligere ikke var oppnåelig.

Det er riktignok også allerede kjent, ved fremstillingen av cellegirlanderpapir å anvende en polygonvalse. Denne polygonvalse tjener imidlertid bare til å bringe plane flater frem for påtrykning av klebe-stof f stripene ved hjelp av spesielle trykk - armer. Polygonvalsen dreies derfor alltid videre bare en vinkeldeling, og forblir derpå stående inntil en ny klebestoffpåtrykning har funnet sted. Det var her ikke tenkt på kontinuerlig drift av denne polygonvalse.

Med en polygonvalse skal i oppfinnel-

sens forstand forståes en valseformig kon-struksjon som istedenfor én sylindrisk flate er begrenset av flere plane flater som støter mot hverandre i vinkel. For det foreliggende øyemed kommer særlig sekskant- og fir-kantvalser i betraktning.

For å fastlegge banens begynnelse på viklevalsen er det tilstrekkelig å gi hver polygonflate et krysslimstrøk, hvorved det samtidig sikres at disse stabler ikke faller ned fra valsen etter polygonviklingens oppskj æring i enkelte stabelstykker.

En særlig god utnyttelse av en maskin for utførelse av denne fremgangsmåte får man når polygonvalsen for oppskj æring av polygonviklingen kan tas av vikleinnret-ningen og der i mellomtiden innsettes en tom polygonvalse som derpå bevikles påny. For særlige anvendelsesøyemed, f. eks. for dørfyllinger, har det vist seg hensikts-messig i ett eller flere av de ytterste sjikt av en ut fra hverandre trukket blokk, å anordne slisser mellom klebestoffstripene. Disse slisser kan anbringes på en enkel måte ved at nær begynnelsen og enden av vikleoperasjonen, én eller flere papirbaner mellom de senere klebninger slisses på over- og undersiden i lengderetningen en strekning omtrent lik en polygonomkrets. Slisseknivene kan f. eks. svinges inn i ba-nenes vei, idet det er fordelaktig at poly-gonvalsene betjener et omdreiningstelleverk og at slisseknivenes inn- og utsving-ning styres av dette telleverk.

En anordning for utførelse av frem-gangsmåten i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at der som viklevalse anvendes en polygonvalse som fortrinnsvis drives med konstant omdreiningstall.

For å drive limpåføringsvalsene med nøyaktig samme banehastighet som bane-materialet, hvilken hastighet varierer med den varierende radius av polygonvalsen, er det å anbefale at polygonvalsen driver lim-påføringsinnretningene over rnaterialbaner som er ført om tiltrykningsvalsene med passende stor omslyngningsvinkel.

En særlig god klebning fåes ved at en valse som er forskyvbar parallelt med seg selv presses mot polygonvalsens omkrets. Anvendelsen av billige og allikevel vann-faste lim er mulig, når materialbanene under viklingen tilføres varme. Fortrinnsvis befinner oppvarmningsmidlene seg i allerede tilstedeværende ombøynings og/eller tiltrykningsvalser. Man kan imidlertid også anvende ekstra varmeelementer, samt ytterligere tiltrykningsvalser, oppvarmede bånd. varmestråler etc.

En lett tilpasning av drivhastigheten til de rnaterialbaner som skal forarbeides, samt en start og stopp av maskinen uten beskadigelse av materialbanene, kan oppnås ved at polygonvalsen er koblet med drivanordningen over en trinnløst regulerbar utveksling. Under den egentlige vikle-operasjon skal imidlertid polygonvalsen drives med mest mulig konstant omdreiningstall.

Det letter gjennomskjæringen av polygonviklingen på polygonvalsen betydelig, når polygonvalsen langs sine vinkelkanter på i og for seg kjent måte har langsgående spor, så at skjæreverktøyet kan trenge helt igjennom viklingen, uten å komme i berø-ring med selve valsen.

Andre trekk, fordeler og anvendelses-muligheter av oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse av et utførelseseksem-pel under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et sideriss delvis i snitt av en anordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt av en del av anordningen etter linjen A—A i fig. 1. Fig. 3 viser skjematisk et modifisert utførelseseksempel.

Maskinrammen består av bakre stendere 1 og fremre stendere 2 som er forbundet med hverandre ved hjelp av øvre bjelker 3 og nedre bjelker 4. Der kan også være anordnet ytterligere tversgående og langsgående stag.

På den bakre stender 1 er der ved det foreliggende utførelseseksempel anbrakt to konsoller 5 og 6 på hvilken lagrene 7 og 8 for to papirruller 9 og 10 hviler. Lagrene er således utført at de muliggjør en utret-ning av papirrullene i disses akseretning, i horisontal og i vertikal retning. Lagrene er videre delt på den måte at papirrullene 9 og 10 lett kan tas ut og erstattes med andre. Innstillbare konuser gjør det mulig å foreta en ønsket avbremsing av papirrullene.

Papirbanene 11 og 12 løper da over le-deruller 13 resp. 14, gjennom de motsvaren-de limpåføringsinnretninger henholdsvis 15 og 16, hvorpå de i fellesskap oppvikles på den sekskantede polygonvalse 17. Denne hviler i et lager 18 på en på den fremre stender 2 anbrakt konsoll 19. Også dette lager er således utført at det muliggjør en utret-ning av polygonvalsen i dennes akseretning samt i vertikal og horisontal retning.

Driften av den hele anordning foregår alene over polygonvalsen. I dette øyemed er det anordnet en motor 20 som over en trinnløs, regulerbar utveksling 21 driver en remskive 22 som over rawimen 23 er forbundet med en annen remskive 24. På samme aksel som denne skive sitter et tann-hjul 25 som driver tannhjulet 26 på polygonvalsens 17 aksel.

Ved passende valg av viklingshastigheten og av bremsetrykket ved hjelp av konusene og papirrullene 9 og 10 kan trek-ket i papirbanene justeres nøyaktig, hvilket fører til de beste viklingsresultater.

Polygonvalsen 17 har ved det foregå-ende utførelseseksempel eker 27 (hvorav bare noen er vist) som fører til hjørne-avstivninger 28 som holder de egentlige polygonflater 29. På vinkelkanten av de mot hverandre støtende polygonflater 29 er der anordnet et spor 30 som letter oppskj æringen av polygon viklingen 31 i de enkelte bladstabler. I dette tilfelle blir nemlig et skjæreverktøy 32 ført langs snitt-linjen 33 på hver vinkelkant gjennom polygon viklingen 31, idet verktøyet kan skille viklingen helt uten at verktøyets egg ska-des. Som allerede innledningsvis nevnt foregår denne gjennomskjæring fortrinnsvis på en spesiell innretning fordi iman da i mellomtiden kan fortsette oppviklingen med en ny polygonvalse. I dette øyemed er også lagret 18 utført delt, så at polygonvalsen lett kan utskiftes.

I området hvor papirhanen løper på polygonvalsen er der anordnet en på en svingearm 34 anbrakt tiltrykningsvalse 35 som ved hjelp av en fjær 36 trykkes mot polygonviklingen og dermed bevirker en god klebing av de enkelte baner på hverandre.

Limpåføringsinnretningene 15 og 16 består hovedsakelig av en limpåføringsvalse 37 med påføringsringer 38 på den ene side og en limpåføringsvalse 39 med limpåfø-ringsringer 40 på den annen side. Påfø-ringselementene 38 og 40 er anordnet forskutt i forhold til hverandre på en sådan måte at limstrimlene 38' på den øvre papirbane 11 kommer til å ligge nøyaktig mellom limstripene 40' på den nedre papirbane 12. Ved den viste utførelsesform har limstripene samme bredde og avstand mellom en øvre limstripe 38' og en limstripe 40' motsvarer likeledes limstripebredden, så at der i det ferdige celleprodukt oppstår cel-ler med et tverrsnitt i form av en regel-messig sekskant. Hver limpåføringsvalse 37 og 39 er tilknyttet en tiltrykningsvalse, henholdsvis 41 og 42 på papirbanens un-derside. Denne tiltrykningsvalse blir samtidig benyttet til drift av den hele lim-påføringsinnretning ved hjelp av selve papirbanen. I dette øyemed er ledevalsene 13 og 14 anordnet på en sådan måte at papirhanen har en forholdsvis stor omslyngningsvinkel om tiltrykningsvalsene 41 og 42, hvilken vinkel er tilstrekkelig til å sette valsene 41 og 42 i omdreining alene ved hjelp av friksjonen. Ved hjelp av en tann-hjulutveksling kan man da samtidig drive de øvrige valser av limpåføringsinnretnin-

gen.

Limtilførsel skjer ved begge limpåfø-ringsinnretninger 15 og 16 ved hjelp av to mot hverandre omløpende, i en oppfang-ningsbeholder 43 anordnede valser 44 og 45, ved hvis hjelp en limmengde avgis til påføringselementene 38 og 40. En limfor-

rådsbeholder 46 sørger for limetterskyv-

ning. Etter ønske kan varmeelementer for hurtig inntørking være innbygget i alle-

rede tilstedeværende lede- eller tiltryk-

ningsvalser, f. eks. valsen 35, eller selv-

stendig være anordnet i varmestrålere,

oppvarmede bånd etc.

Den viste anordning kan modifiseres

i forskjellig henseende. F. eks. kan man mellom limpåføringsinnretningene og poly-

gonvalsen anordne en ytterligere lede- eller ombøyningsvalse 47 (fig. 3) som er felles for begge papirbaner 11 og 12, så at på

dette sted allerede en innbyrdes sammen-

klebning av papirbanene til en flerdobbelt bane finner sted, og på polygonvalsen bare denne flerdobbelte bane klebes på over-

flaten av den underliggende vikling. For å

fremstille blokker av mindre tykkelse enn den som motsvarer viklingstykkelsen, kan man fra en ekstra forrådsrulle 48 trekke banemateriale 49 og etter fraskillelse ved hjelp av kniven 50 innvikle en omslyng-

ning. I tilfelle der ikke finner sted noen beliming av denne ekstrabane, kan stablen etter viklingens oppskjæring. lett tas fra hverandre. Den samme effekt får man når man anvender silkepapir, cellofan eller lik-

nende i belimt tilstand, fordi disse materi-

aler enten går i stykker eller bare har en liten adhesjon til klebestoffet.

Dessuten kan man i papirbanenes 11 og

12 vei anbringe slisskniver som frembrin-

ger de i mange anvendelsesøyemed (f. eks.

dørfyllinger) ønskelige langsgående snitt i papirbanen. Tidspunktet og tidsrommet for slissknivenes inngripning kan styres ved hjelp av omdreiningstelleren. Selvfølgelig er anordningen ikke begrenset til to rna-

terialbaner idet også fire eller seks baner samtidig kan vikles på polygonvalsen. Sær-

lig er anordningen ikke bare egnet for pa-

pirbaner men også for alle bane- eller folie-

aktige materialer som er egnet for frem-

stilling av celle-byggemateriale. Polygon-

valsen kan være regulerbar med hensyn til sin radius, slik at man kan anbringe store polygonflater. I mange tilfeller er det også

tilstrekkelig bare å begrense valsenes vin-

kelhjørner ved hjelp av stenger og f. eks.

også la utenifra imot hverandre arbeidende trykkvalser virke fra disse stenger.

I drift blir rullene 9 og 10 med et egnet banemateriale, som de til cellestørrelsen svarende limpåføringsvalser 37 og 39 samt polygonvalsen 17, innhengt i rammen og innstilt nøyaktig i forhold til hverandre.

Man stryker derpå lim på polygonflatene

29 f. eks. i form av et diagonalt krysstrøk

og fører banene 11 og 12 gjennom limpåfø-ringsinnretningene for å fastlegge banene på polygonvalsen. Deretter innkoples mo-

toren 20 og hastigheten økes inntil normal arbeidshastighet. Fortrinnsvis er der an-

ordnet en omdreiningsteller som ved et bestemt omdreiningstall igjen utkopler mo-

toren. Deretter blir polygonvalsen tatt ut av rammen og en tom polygonvalse settes inn.

Den fulle valse bringes inn i en skjære-

innretning i hvilken der med verktøy 39

kan føres snitt langs polygonvalsens vinkel-

kanter. Som følge av krysslimstrøket på polygonflaten vil de således oppstående bladstabler først hefte til polygonflaten men kan lett fraskjæres. Selvfølgelig kan man senere beskjære de enkelte stabler og-

så rettvinklet på deres grunnflate. Den materialmengde som derved går tapt er imidlertid liten. Alt etter anvendelsesøye-

med kan da stablen oppskjæres i enkelte blokker på tvers av limstripene, idet blok-

kene trukket ut fra hverandre danner cel-lematerialet.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av stabler av papir eller annet bøyelig blad-

material, som skal forarbeides videre til cellematerial, hvor et like antall rnaterialbaner som trekkes fra enkelte forrådsruller, på én side forsynes med langsgående klebestoffstriper som ved på hverandre føl-gende baner er forskutt i forhold til hverandre, idet banene i fellesskap oppvikles over hverandre på en valse og hvor viklingen for dannelse av stabelen oppskjæres parallelt med valseaksen, karakterisert ved at banene oppvikles på en polygonvalse, herunder holdes under strekkspenning og etter at den ønskede stabeltykkelse er nådd, oppskjæres ved forbindelsesstedene mellom polygonvalsens plane omkretsflater.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at polygonvalsen før viklingens begynnelse, på hver polygonflate forsynes med et krysslimstrøk.

3. Anordning for utførelse av den i påstand 1 og 2 angitte fremgangsmåte med minst ett par limpåføringsinnretninger og en viklevalse, karakterisert ved at der som viklevalse er anordnet en polygonvalse (17;.

4. Anordning som angitt i påstand 3, karakterisert ved at polygonvalsen (17) er anordnet til å tali drevet med konstant omdreiningstall.

5. Anordning som angitt i påstand 3, karakterisert ved at polygonvalsen (17) er koblet med drivanordningen (20) over en trinnløst regulerbar utveksling (21).

6. Anordning som angitt i påstand 3, 4 eller 5, karakterisert ved at en valse (35) som er forskyvbar parallelt med seg selv er anordnet til å bli trykket mot polygonvalsens (17) omkrets.

7. Anordning som angitt i påstand 3 —6, karakterisert ved at polygonvalsen (17) langs sine hjørner har i og for seg kjente langsgående spor (30).

8. Anordning som angitt i påstand 3 —7, karakterisert ved at polygonvalsen (17) driver limpåføringsinnretninger (37, 39) over materialbanene (1.1, 12) som er ført om tiltrykningsvalser (41, 42) med passende stor omslyngningsvinkel.

9. Anordning som angitt i påstand 3 —8, karakterisert ved at polygonvalsen (17) betjener et omdreiningstelleverk og at inn-og utsvingen av slissekniver for frembringelse av langsgående slisser i materialbanene mellom limstripene styres av dette telleverk.

10. Anordning som angitt i påstand 3 —9, karakterisert ved at der er anordnet bremser for forrådsrullene (9,10).