NO134756B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av fat, tallerkner e. 1.

av arkformet fibermaterial.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstillingen av et fat av papir, papp eller lignende fiberarkmaterial, som nedenfor skal kalles papir, på en ny måte hvor det ikke er dannet noen overlappende folder i noen av veggene, flensene e.l. av tallerkenen. Ut-trykket fat skal omfatte ikke bare van-lige flate tallerkner, men også skåler, boller og hvilken som helst papir-gjenstand med krumme flater, f. eks. hjørner i omkrets-vegger, eller vinkelflater som i sidene i boller. Selv om oppfinnelsen er spesielt nyt-tig ved fremstillingen av dype fat, er det også fordelaktig ved fremstillingen av grunne fat.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte for fra papir, papp eller lignende arkformet fibermaterial å tildanne et fat, tallerken eller et lignende kar, med et krumt hjørneområde som krever opptrekk av emnet rundt dette område, og hvor et fat-emne tilskjæres og presses mellom over- og underdyne til den ønskete fatform og det særegne består i at emnet, over den flate som skal utvikles til det krumme hjørneområde, forsynes med en rekke rettlinjete innpresninger med innbyrdes av- • stand som deler denne flate i en rekke felter og at disse felter, under pressing av emner, får anledning til å flyte til siden over det krumme hjørneområde i forhold til den relative bevegelsesretning for dynene, til rektangulære rynker eller folder som ligger helt på den konvekse side av det krumme hjørneområde og strekker seg radialt i området ved siden av hverandre.

Et fat som er fremstillet ved frem-gangsmåten i henhold til oppfinnelsen vil ha krumme områder hvor papiret er truk-ket opp, ikke i overlappende folder slik som tidligere, men i rektangulære folder som støter tett sammen og ligger ved siden av hverandre meget glatt og jevnt slik at ikke bare overskudd av papir i disse områder trekkes opp, men overlappinger, som er høyst uønskede, unngås.

Disse rektangulære folder frembringes ved at det område som skal tildannes ved pressing først forsynes med riller, uten å snittes, på en meget bestemt og jevn måte, f. eks. med lange riller med mellomliggende kortere riller, slik som det skal forklares nærmere nedenfor.

Oppfinnelsen skal nu beskrives nærmere under henvisning til vedføyde tegning. Fig. 1 viser skjematisk en utførelses-form for en fremgangsmåte for fremstilling av en tallerken. Fig. 2 viser et grunnriss tilsvarende

fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3—3

i fig. 1.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen 4—4

i fig. 1.

Fig. 5 viser et emne sett ovenfra før

tildannelsen.

Fig. 6 viser et fat tildannet fra det

emne som er vist i fig. 5, sett ovenfra.

Fig. 7 viser et sideriss av det fat som er vist i fig. 6. Fig. 8 viser, i større målestokk, et hjør-ne av det fat som er vist i fig. 6. Fig. 9 viser et snitt etter linjen 9—9 i fig. 5 i større målestokk. Fig. 10 viser et furet emne for et rundt fat. Fig. 11 viser en del av et emne for en dyp bolle. Fig. 12 viser en detalj av en rund tallerken hvor det er vist furer for senere krumming <av kanten av et fat over bun-nen av dette.

Det skal først henvises til fig. 1—4. De fat som skal tildannes i denne utførelses-form for oppfinnelsen blir fortrinnsvis fremstillet fra en papirrull 15. Dette papir kan ha hvilken som helst spesifikasjon med hensyn på tykkelse og sammensetning alt etter det som ønskes for det ferdige fat. Normalt blir det populært kalt papp. Papiret i rullen 15 er også enten behandlet slik at det har et forholdsvis høyt fuktighets-innhold, eller fuktighet blir satt til papiret i hanen 16 som forlater rullen 15, alt etter hva som passer i det anlegg hvor fatene skal tildannes. Banen 16 som forlater rullen 15 blir ført gjennom rettevalser 17, 18 og 19 og mellom driv-valser 20 og 21.

Fra drivvalsene 20, 21 blir papiret som i sin alminnelighet er betegnet 22 ført gjennom en bukt 23, over en valse 24 og mellom en oppskjæringsvalse 25 og en mottrykk-valse 26. Disse valser 25 og 26 tjener også til å føre papiret 22 frem over et bord eller en underlagsplate 27. Valsen 25 drives in-termittent slik at papiret 22 vil stanse med bestemte mellomrom mellom fremføringen over bordet 27, for rilling, hjørneskjæring og kapping, enten samtidig eller, som antydet her, etter hverandre.

En dyne 28 kommer til trykkberøring med papiret 22 på bordet 27 og furer papiret 22 slik at det trykkes inn riller i områdene 29 i et mønster som skal forklares nærmere nedenfor, idet det her er tilstrekkelig å angi at linjene 30 som er de langsgående skjære-linjer som er frembragt ved hjelp av knivene 31 på skjærevalsen 25 går midt gjennom områdene.

En hjørneskjære-dyne 32 kan omfattes av dynen 28, eller den kan være adskilt fra denne slik som vist her, for å skjære gjennom midtpartiene 33 av områdene 29, fig. 2.

Mens papiret 22 er kortvarig stanset på bordet 27 blir strimlene, som er betegnet 34, samtidig skåret av ved hjelp av vilkårlig passende innretninger, f. eks. knivene 35 og og 36, tvers på og midt i områdene 33 slik at det frembringes enkelt-emner 37 som her er vist i et antall av fire, nemlig et for hver av de fire strimler 34. Antallet av disse strimler 34 er selvsagt valgfritt og kan være vilkårlig stort alt etter anordningene i de enkelte anlegg.

Emnene 37 føres til formedyner på vilkårlig passende måte, f. eks. som vist her ved å gli nedover en holder 38 ved sin egen vekt. Holderen 38 bærer flere under-dyner 39, og et emne faller ned i hver av disse dyner 39. En overdyne 40 blir så beveget nedover mot emnet for å tildanne dette inne i underdynen 39 slik at det fremstilles et ferdig fat som er betegnet 43. Dynene 39 og 40 har avrundete hjørner som er glatte og ikke rillet på noen måte. Eksempelvis har den underdyne 39 som er vist i fig. 4, avrundete hjørner 41 og over-dynen 40, fig. 3 har avrundete hjørner 42. Det er anordnet innretninger for å støte fatene ut fra underdynene 39 etter at over-dynene 40 er løftet. Slike innretninger er kjent i seg selv og er derfor ikke vist da de ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse. Det skal også bemerkes at hver av dynene 39 og 40, eller minst en av dem er elektrisk oppvarmet for å tørke ut papiret i fatet mens det tildannes slik at papiret vil bli permanent fast i den tildannete tilstand. De tildannete fat 43 faller så ned fra holderen 38 for så å 'bli samlet opp på vilkårlig passende måte, f. eks. ved hjelp av en remtransportør 44.

Det skal nu henvises til fig. 5—9. Et emne 37 er vist i fig. 5 i .flat tilstand for å vise hjørnerillingen. Da emnet 37 skal danne et stort sett rektangulært fat med avrundete hjørner, er rillingen begrenset til et 90° parti ved hvert avrundet hjørne fra en rille 46 som ligger i rett vinkel på en rett kant 47 av emnet ved overgangen fra denne til en krum kant 47a. Denne rille 46 strekker seg innover og ender omtrent der hvor det skal bli en bretningslinje 52, fig. 6, hvorfra en utkraget vegg 54 strekker seg utover og oppover. Nær rillen 46 er det en rille 48 som er tilnærmet halvdelen så lang som rillen 46, og etter denne rille 48 er det en annen rille 46 som ligger like langt fra rillen 48 som denne ligger fra rillen 46. Disse riller er således anbragt avvekslende rundt det krumme parti 47a, og strekker seg radialt fra et sentrum 51 slik at den siste rille 46a vil ligge under en rett vinkel til en kant 50 på emnet 37.

I fig. 9 er det spesielt vist hvilken form rillene 46 og 48 i emnet 37 har, idet inn-pressingene i emnet 37 ikke er skarpe, men temmelig runde slik som vist.

Når en vegg 54 for det fat som tildannes blir brettet oppover fra den flate bunn 53, vil papiret i stedet for å foldes med overlapping i hjørnene, tildanne seg selv i loddrett retning mellom de glatte flater på de to dyner 39, 40 ved hjørnene til en jevn rekke rektangulære rynker eller folder 55 som strekker seg utover fra utsiden av veggen 54 slik som vist best i fig. 8. Det eneste tegn på rynker eller folder som kan sees fra innsiden av veggen 54 er linjer 56 og 57 som tilsvarer sammenstøtlinjene mellom rynkene eller foldene hvis overflate, på innsiden av veggen 54, er sammenhengende og glatt rundt hjørnet. Disse linjer 56 og 57 svarer til rillene 46 og 48 som imidlertid ligger på de indre bunnsider av rynkene eller foldene 58 og 59.

Et annet særegnet trekk ved denne fol-ding uten overlapping er vist i fig. 7 hvor det er vist en lang fold 58 som strekker seg over hele høyden av veggen 54 og hvis midtlinje alltid ligger på linjen 46, og en kortere fold 59 hvis midtlinje alltid ligger på den kortere linje 48. De kortere folder 59 ender meget pent med en avrundet ende 60 som sees fra utsiden, men ikke sees fra innsiden, hvor den eneste antydning som sees på innsiden er den kortere linje 57.

Sim vist i fig. 9 er furene 46 og 48 rundt de rillete hjørneområder av emnet 37 ikke skarpe linjer, men faktisk avrundet slik at fibermassen i emnet 37 ikke er skåret over eller skadet, men bare klemt sammen i området for hver rille. Disse riller 46 og 48 er bestemte inntrykninger i over-flaten av emnet 37, og ikke toåre påtrykte linjer e.l.

Det er ovenfor henvist til fatet 43 hvor, som vist på tegningen, høyden av veggen 54 gir et temmelig grundt fat. Hvis disse veg-ger 54 skal gjøres høyere, benyttes samme fremgangsmåte som beskrevet ovenfor, bortsett fra at rillene fortsettes opp den økete høyde av det som til slutt skal bli veggen, slik som antydet med strekete linjer, fig. 8, som strekker seg utover fra de hele linjer.Hvis imidlertid denne vegghøyde blir betraktelig, slik som for en bolle, vil det brukes en endret rilling, slik som vist i fig. 11. I dette tilfelle vil det være større for-skjell mellom naboriller 46, 48 og 46 og avstanden mellom dem er delt likt for å opp-ta kortere riller 45, en på hver side av rillen 48, idet det er to riller 45 mellom to riller 46.

Det er viktig at disse riller 48 og 46 samt 45 ikke ligger for langt fra hverandre, da papiret ellers vil ha lett for å folde seg over på seg selv og ikke følge de regelmes-sige rektangulære folder som er vist i fig.

6 og 8. Det er heller ikke ønskelig å ha de rektangulære folder for langt fra hverandre, dvs. at en utvendig ribbe bør ikke ligge

for langt fra den neste da ellers ribbene vil rage for langt ut fra den ytre veggflate av fatet, eller ville skades under tildannelsen av fatet. I fig. 5 kan eksempelvis avstanden mellom en rille 46 og den neste rille 46 rundt randen 47a være av størrelsesor-denen 4 mm, men etter dannelsen av den dypere fold, kan avstanden mellom disse være tilnærmet dobbelt så stor på randen. Disse dimensjoner er selvsagt tilnærmete og kan variere med tykkelsen av papiret og med høyden av veggen eller høyden av de krumme partier som dannes.

Rillene 46, 48 og, som vist i fig. 11, 45 deler hjørneflaten som skal krummes i smale flater som ligger mellom rillene slik at det vil bli en jevn, lik mengde papir ab-sorbert i hver av disse små enheter. Det er ved å bruke disse bestemte flater mellom rillene at det unngås store overlappende folder eller at betraktelige papirflater bret-ter seg over på seg selv. Erfaring viser at disse store folder vil trekkes fra hverandre når fatet brukes, slik at hjørnet eller flaten blir svekket. Dessuten kan dybden av rillen langs lengden variere med papirstrukturen. For dyp inntrykning under rillingen vil svekke hjørnet, mens det ved en for grund rilling vil bli kryping av papir forbi rillen inn 1 de store folder. Da spesifikasjonene for papiret varierer, og det anvendes forskjellige tykkelser for forskjellige fat-til-dannelser, er det ikke mulig å angi en bestemt rilledybde som vil være riktig under alle forhold. Jo dypere fatet er desto mere fordelaktig blir foreliggende oppfinnelse.

I fig. 10 er det vist et sirkelformet emne 61 med en vegg som er brettet oppover og

diagonalt i det ferdige fat. I dette tilfelle er rillene anordnet radialt, slik som vist med en kort linje mellom to lengre linjer. I fig. 12 er det vist hvorledes furene ville være i et fat i likhet med et oppdelt fat hvor et veggparti 62 skal brettes oppover fra en bunn 63 langs en omkretslinje 64, og hvor det fra det øverste parti av dette veggparti, om en omkretslinje 65 skal brettes ut en flens 66 gjennom et krumt parti, og til slutt en ytre rand skal brettes rundt og ned, idet det er anordnet tilsvarende riller rundt omkretsen av emnet. Hvilket som helst krummet område av et emne skal med andre ord forsynes med riller på samme måte, slik at når emnet føres til stan-sen, vil papiret komme inn i de rektangulære rynker eller folder uten noen overlapping. Overskudd av papir blir alltid opp-tatt ved hjelp av dette krummete område i den rektangulære form slik som det er bestemt på forhånd ved plaseringen av rillene.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fra papir, papp eller lignende arkformet fibermaterial å tildanne et fat, tallerken, eller et lignende kar, med et krumt hjørneområde som krever opptrekk av emnet rundt dette område, og hvor et fat-emne tilskjæres og presses mellom over- og underdyne til den ønskete fatform, karakterisert ved at emnet (37), over den flate som skal utvikles til det krumme hjørneområde, forsynes med en rekke rettlinjete, innbyrdes adskilte, innpresninger (45, 46, 48) som deler denne flate i en rekke felter og at emnet presses på en slik måte at feltene får anledning til å flyte sideveis for å danne et krumt hjørneområde med glatt indre flate og rib- beformet ytre flate med rynker eller folder (55, 58, 59) som ligger helt på den utven-dige side av det krumme hjørneområde og strekker seg radialt ved siden av hverandre.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at emnet forsynes med rettlinjete innpresninger (46) som strekker seg over det krumme hjørneområde og med kortere innpresningslinjer (45, 48) mellom innpresningene (46) og anordnet i det parti av området hvor opptrekkingen blir størst.