NO138808B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive pregnansyrederivater - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive pregnansyrederivater.

Description

Legering på kobberbasis.

Denne oppfinnelse angår forbedrede legeringer på kobberbasis, som inneholder mangan, aluminium og jern, samt også nikkel og/eller tinn.

I norsk patenskrift nr. 82 056 er det beskrevet en legering som inneholder 10— 15 % mangan, 6,5:—9 % aluminium, 2—4 % jern og 1,5—6 % nikkel, og i norsk patent-skrift nr. 92 676 er det beskrevet en modi-fikasjon av den nevnte legering i hvilken aluminiuminnholdet er under 6,5 %, men ikke under 3,5 %. Disse legeringer har gode støpe- og sveiseegenskaper, samt også gode mekaniske egenskaper.

Oppfinnerne har nå funnet, at gode mekaniske egenskaper kan oppnås ved å benytte manganinnhold på over 15 %, for-utsatt at det anvendes mangan av stor renhet, og. at særdeles gode egenskaper kan. oppnås innenfor et forholdsvis snevert sammensetningsområde av den omtalte art.

En legering på kobberbasis i henhold til oppfinnelsen har dupleks karakter, idet den hovedsakelig består av en a-fase og en (j-fase, samt inneholder mere enn 15 % og opp til 35 % av meget rent mangan, 3,5— 9,5 % aluminium, 2—4 % jern, ikke over 6 % nikkel og/eller ikke over 2 % tinn, hvor minimumsinnholdet av tinn, når intet nikkel er tilstede, utgjør 0,25 %, mens det samlede minimumsinnhold av nikkel pluss 4 ganger-tinninnholdet er ikke under 1 %, når begge er tilstede, og aluminiumekvivalenten (definert nedenfor) av tilstedeværende aluminium og mangan ligger innenfor området 9—12 %. For de fleste formål vil manganinnholdet ikke være over 20 %, aluminiuminnholdet ikke over 9 % og aluminiumekvivalenten ikke over 11,5 %.

Legeringer som har en meget god kom-binasjon av egenskaper for fremstilling av støpte gjenstander, f. eks. skipspropeller, vil ha en aluminiumekvivalent på ca. 10 %.

Innvirkningen av variasjon i manganinnholdet på legeringens struktur og egenskaper er betydelig mindre enn innvirkningen av variasjoner i aluminiuminnholdet, men proporsjonal over hele det om-råde av legeringssammensetninger som kommer i betraktning. Det er derfor mulig å tilsette mangan en aluminiumekvivalent-verdi som ligner den sink-ekvivalentverdi som metallurger benytter for messingtyper som har stor strekkfasthet. Oppfinnerne har funnet, at manganets aluminiumekvivalent i disse kobbermanganaluminiumlegeringer er 0,16, og at denne verdi må antas som basis for de aluminiumekvivalenter som omtales i den foreliggende beskrivelse. Aluminiumekvivalenten av aluminiumet og manganet er lik summen av den virkelige prosientmengde aluminium som er tilstede pluss det aluminium som er ekvivalent med det tilstedeværende mangan.

For at de beste mekaniske egenskaper skal fås ved fabrikasjon av skipspropeller er det nødvendig å opprettholde et prak-tisk talt konstant a/(i-forhold i legeringen (ca. 55—60 % a), hvilket kan oppnås ved å minske aluminiuminnholdet, mens manganinnholdet økes.

En legering av denne type, som inneholder 15,58 % mangan og 7,46 % aluminium (aluminiumekvivalent 9,95 %) har i luft en utmattingsgrense på ± 16,9 kg/ mm<2>, og i havvann en utmattingsgrense på ± 8,45 kg/mm<2>, basert på 100 000 000 på-kjenningsomvendinger. Denne legering har også vist seg å ha meget stor motstands-evne imot korrosjon.

Fot at legeringen skal få nødvendig

renhet blir det anvendt meget rent mangan, f. eks. elektrolyttisk fremstilt mangan, og senere forurensning av dette unn-gås. Små mengder av kullstoff, over 0,01 % har en merkbar innflytelse på legeringens strekkfasthet, hvilket fremgår av den følgende tabell:

Kullstoffinnholdet bør derfor holdes på under 0,02 %.

Det i fig. 1 på tegningen viste diagram belyser lavere grenser for aluminium- og manganinnhold i legeringer som har styr-ker på over 478,8 kg/mm<2> (kurvene a resp. b) og forlengelsesverdier på over 25 og 20 % (kurvene c resp. d).

Legeringer som har meget gode egenskaper for spesielt skipspropeller ligger langs en linje som strekker seg fra e (7,6 % aluminium og 15 % mangan) til / (4,4 % aluminium og 35 % mangan). Egenskapene hos tre typiske eksempler på slike legeringer er følgende:

Legeringer som skal anvendes til annet enn skipspropeller kan behøve andre kom-binasjoner av egenskaper; noen bør være hårdere og sterkere og andre være mere duktile. Diagrammet på tegningens fig. 2 angir legeringer hvis sammensetning ligger innenfor grensene av parallellogrammet, og som ligger på begge sider av en linje AB (som angir legeringer som har en aluminiumekvivalent på 10), og som har egenskaper som er av betydelig verdi i teknik-ken. Som eksempel anføres nedenfor egenskapene hos to legeringer, av hvilke den ene har stor styrke og den annen stor duktilitet: I alle de ovennevnte eksempler holdes jerninnholdet mellom 2 og 4 % og nikkel-innholdet mellom 0 og 6 %. Disse legeringer har utmerket mot-standsevne mot korrosjon og erosjon, men motstandsevnen kan økes ytterligere ved tilsetning av tinn. Den utstrekning i hvilken dette kan nyttes er begrenset i legeringer som inneholder under 15 % mangan, fordi tilsetningene bevirker tap av duktilitet. Det er blitt funnet, at større mengde tinn kan tilsettes til legeringer, som har høyere manganinnhold, mens det fremdeles opprettholdes stor duktilitet, hvilket fremgår av den følgende tabell:

Det kan tilsettes opptil 2 % tinn for å for-bedre korrosjonsmotstanden.

Noen legeringer, som har liten duktilitet, kan gis en varmebehandling ved lav

temperatur for derved å oppnå kombina-sjoner av meget høy spenning med liten

forlengelse og rimelig duktilitet. Det er f.

eks. mulig å fremstille en legering som har en 0,15 % forlengelse ved en spenning på ca. 62,8 kg/mm<2> og en forlengelse på 3 %. Smidde legeringer av denne type kan var-mebehandles og derved gi utmerkede kom-binasjoner av styrke og duktilitet. Det føl-gende er typisk.

Claims (4)

1. Legering på kobberbasis, med dupleks karakter bestående hovedsakelig av

en a-fase og en (3-fase, karakterisert ved at den inneholder mere enn 15 % og opp til 35 % meget rent mangan, 3,5—9,5 % aluminium, 2—4 % jern, ikke over 6 % nikkel og/eller ikke over 2 % tinn, hvor minimumsinnholdet av tinn er 0,25 % når intet nikkel er tilstede, mens den minste totale mengde av nikkel pluss fire ganger tinninnholdet ikke er under 1 % når begge er tilstede, og aluminiumekvivalenten (aluminiuminnholdet pluss 0,16 ganger manganinnholdet) av tilstedeværende aluminium og imangan ligger mellom 9 og 12 %.

2. Legering ifølge påstand 1, karakterisert ved at manganinnholdet er ikke over 20 %, aluminiuminnholdet ikke over 9 % og aluminiumekvivalenten er ikke over 11,5 %.

3. Legering ifølge påstand 1, for fremstilling av støpte legemer som f. eks. skipspropeller, karakterisert ved at aluminiumekvivalenten er ca. 10 %.

4. Legering ifølge påstand 1—3, karakterisert ved at aluminium- og manganinnholdet ligger mellom grensene 7,6 % aluminium og 15 % mangan på den ene side, og 4,4 % aluminium og 35 % mangan på den annen side.