NO129592B

NO129592B -

Info

Publication number: NO129592B
Application number: NO04654/69A
Authority: NO
Inventors: R Arneth; H Trittler; J Emig
Original assignee: Kalle Ag
Priority date: 1968-11-25
Filing date: 1969-11-24
Publication date: 1974-04-29
Also published as: DK125041B; ES373866A1; CA946914A; IL33418A0; US3666458A; BE742145A; AT293872B; YU32903B; PL80338B1; DE1810757C3; BR6914426D0; NL6917167A; SE343408B; DE1810757A1; FR2024150A1; CH499799A; SU508235A3; YU294269A; DE1810757B2; GB1285614A

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av kopier på Method of making copies of

elektrofotografisk måte. electrophotographic way.

Foreliggende oppfinnelse" angår en fremgangsmåte til fremstilling av kopier på elektrofotografisk måte ved overføring av elektrostatiske ladningsbilleder fra et på en ledende bærer anbragt fotoledende sjikt på et med en ledende bærer forsynt dielektrisk sjikt som befinner seg i virtuell kontakt med det fotoledende sjikt, separering av sjiktene fra hinannen og fremkalling av det overførte, latente ladningsbillede ved elektrofotografisk tørr- eller væskefremkålling og eventuelt etterfølgende fiksering. The present invention" relates to a method for producing copies in an electrophotographic manner by transferring electrostatic charge images from a photoconductive layer placed on a conductive carrier onto a dielectric layer provided with a conductive carrier which is in virtual contact with the photoconductive layer, separation of the layers from each other and development of the transferred, latent charge image by electrophotographic dry or liquid development and possibly subsequent fixation.

De tallrike hittil kjente fremgangsmåter av denne art har vesentlig det til felles at man ved de i kontakt stående sjikt anvender til ladningsoverføring et utvendig elektrisk felt. Det utvendige elektriske; -fe..lt kan dannes ved hjelp av en- like - eller vekselspenning eller ved en koronautladning på baksiden av det ene eller begge dielektriske sjikt. Avhengig av arten^'av den anvendte fremgangsmåte . - . •"• :• ;•■ hervéd me 11 om begge sjikt en' nøyaktig innstilt luftspalte på 50-200^u, eller de befinner;seg i en såkalt virtuell kontakt, eller det skaffes en' intim kontakt ved' anvendelse av et høyt, mekanisk trykk. The numerous hitherto known methods of this kind essentially have in common that an external electric field is used for charge transfer at the layers in contact. The external electrical; -fe..lt can be formed by means of a direct or alternating voltage or by a corona discharge on the back of one or both dielectric layers. Depending on the nature of the method used. - . •"• :• ;•■ hervéd me 11 if both layers have a precisely adjusted air gap of 50-200^u, or they are in a so-called virtual contact, or an intimate contact is obtained by using a high , mechanical pressure.

Med virtuell kontakt forstås.her at to flater ligger opp på hverandre uten anvendelse av et ytterligere utvendig trykk loddrett på disse•flater. Mellom to flater som befinner seg i virtuell kontakt eksisterer alltid en tynn lufthinne hvis tykkelse er avhengig av glattheten av de to flater, og som i foreliggende til-felle har en størrels.e _.på. ca.... lyu .. Denne lii le 1-uftspalte kan- bare fjernes ved mekanisk trykk eller evakuerin,g av det-omgivende rom.j, hvorved man oppnår' den ovenfor nevnte intime kontakt. By virtual contact it is understood here that two surfaces lie on top of each other without the application of a further external pressure perpendicular to these•surfaces. Between two surfaces that are in virtual contact there is always a thin air film whose thickness depends on the smoothness of the two surfaces, and which in the present case has a size of _. ca.... lyu .. This lii le 1 air gap can only be removed by mechanical pressure or evacuation of the surrounding space, whereby the intimate contact mentioned above is achieved.

Disse kjente fremgangsmåter .har . den ulempe.at ladning-ene under innvirkning av det utvendige felt ikke bare virker på billedstedene , men også' på de b.illedfrie steder på mottagelses- r materialet. Ved- en overlagring av dét utvendige felt med et gjennom det latente ladningsbillede dannede felt får mån ikke en tilstrekkelig differensiering mellom billede- og ikke-billede-stedené , så at man under fremkal lingen., erholder kopier med sterkt .. f arget bakgrunn. These known methods .have . the disadvantage that the charges under the influence of the external field not only act on the image locations, but also on the image-free locations on the receiving material. By superimposing the external field with a field formed through the latent charge image, sufficient differentiation between image and non-image locations is not obtained, so that during development, copies with a strongly .. colored background are obtained.

Hvis man gjennomfører denne fremgangsmåte under bibe-hold av en konstant luftspalte på ca. 50 - 200^u, oppstår den ytterligere ulempe at man får et uskarpt billede, hvilket er særlig graverende når man skal gjengi små skrifttegn. If this procedure is carried out while maintaining a constant air gap of approx. 50 - 200^u, the further disadvantage is that you get a blurry image, which is particularly serious when you have to reproduce small characters.

Det har ikke manglet på forsøk for å eliminere den forstyrrende bakgrunnsverting, men en tilfredsstillende løsning er hittil ikke funnet. Det ble således f.eks. foreslått å lade opp. det dielektriske sjikt av mottagelsesmaterialet- før billed-over-føringen homogent ved en koronau-tladning motsatt til. ladningsbilledet. De herved erholdte ladningsbilleder bærer såvel på. billedstedene som på ikke-billedstedene ladninger med motsatt retning. Etter fremkallingen får de derved en overskudds ladning med samme polaritet som tonedanneren (dvs. polariteten . av ikke-billedsteder) og de kleber fast sammen når de legges opp på hverandre. Dessuten erholdes likeledes ikke bakgrunns frie kopier, da tonedanneren ved friksjon på sjiktet med en ladning med likt fortegn, lett blir ladet om, og ved hver toner har en bestemt brøkdel en ladning motsatt den ønskede ladning. There has been no shortage of attempts to eliminate the disturbing background hosting, but a satisfactory solution has not yet been found. It was thus e.g. suggested to recharge. the dielectric layer of the receiving material - before the image transfer homogeneously by a corona discharge opposite to. the charge image. The charge images thus obtained bear on both. the image sites as in the non-image sites charges with the opposite direction. After development, they thereby acquire an excess charge of the same polarity as the tone generator (ie the polarity . of non-image sites) and they stick together when superimposed. Furthermore, background-free copies are likewise not obtained, as the toner is easily recharged by friction on the layer with a charge of the same sign, and with each toner a certain fraction has a charge opposite to the desired charge.

Også ved en annen variant , hvor mottagelsesmaterialet blir ladet opp med den samme polaritet som det latente ladningsbillede dg en spenning av samme art legges på baksiden av mottagelsesmaterialet, erholder man kopier med sterkere bakgrunnssverting enn ved mottagelsesmaterialer som ikke er oppladet. Also with another variant, where the receiving material is charged with the same polarity as the latent charge image when a voltage of the same type is applied to the back of the receiving material, copies with stronger background blackening are obtained than with receiving materials that are not charged.

Også ved de kjente fremgangsmåter som arbeider med en intim kontakt av begge sjikt, dvs. under anvendelse av mekanisk trykk, er en tydelig bakgrunnssverting ikke å unngå, bortsett fra at det fotoledende sjikt meget fort beskadiges mekanisk, hvilket representerer en vesentlig ulempe særlig ved den alltid ønskede kontinuerlige arbeidsmåte mod høy hastighet. Even with the known methods that work with an intimate contact of both layers, i.e. using mechanical pressure, a clear background blackening cannot be avoided, except that the photoconductive layer is very quickly mechanically damaged, which represents a significant disadvantage especially in the always desired continuous working mode against high speed.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som derimot ikke The method according to the invention which, on the other hand, does not

bare lar seg meget enkelt -gjennomføre, men også gir kvalitativt høy-verdige kontrastrike kopier, er karakterisert ved at det fotoledende sjikt som helt eller vesentlig består av ladningsoverførende komplekser eller inneholder disse, og som har en tykkelse på 8 til 15^u, opplades til ca. 800 - 1600 volt og belyses således at det på steder som tilsvarer mørke områder på originalen hersker spenninger på minst 500 volt og på steder som tilsvarer lyse områder på originalen hersker spenninger på høyst 300 volt, hvoretter overføringen av det elektrostatiske ladningsbilde til det dielektriske sjikt foregår uten anvendelse av et ytre elektrisk felt. I en foretrukket utførelses form arbeides således at man oppnår en spenningsforskjell på det fotoledende sjikt mellom steder som tilsvarer mørke områder på originalen og som steder som tilsvarer lyse områder på originaln mellom ca. 500 og 900 volt. can only be carried out very easily, but also provides qualitatively high-quality, high-contrast copies, is characterized by the fact that the photoconductive layer, which consists entirely or substantially of charge-transferring complexes or contains these, and which has a thickness of 8 to 15^u, is charged to approx. 800 - 1600 volts and is illuminated so that voltages of at least 500 volts prevail in places corresponding to dark areas on the original and voltages of no more than 300 volts prevail in places corresponding to light areas of the original, after which the transfer of the electrostatic charge image to the dielectric layer takes place without the application of an external electric field. In a preferred embodiment, work is thus carried out to achieve a voltage difference on the photoconductive layer between places that correspond to dark areas on the original and places that correspond to light areas on the original between approx. 500 and 900 volts.

Det ble overraskende funnet at man ved anvendelsen It was surprisingly found that when using

av ovennevnte fotoledende sjikt trenger verken å påsette et utvendig elektrisk felt eller anvendt trykk for å erholde feilfrie kopier. Fotoledende sjikt på basis av ladningsoverførings-komplekser er kjent fra tysk patentskrift nr. 1.127.218. Det forstås herved kombinasjoner av slike forbindelser som inneholder en fotoledende substans med elektrondonator-funksjon samt en aktivator med elektron-akseptorfunksjon. Til de førstnevnte forbindelser hører sa-rlig of the above-mentioned photoconductive layer need neither apply an external electric field nor applied pressure to obtain error-free copies. Photoconductive layers based on charge transfer complexes are known from German patent document No. 1,127,218. This is understood to mean combinations of such compounds which contain a photoconductive substance with an electron donor function and an activator with an electron acceptor function. To the first-mentioned compounds belongs especially

forbindelser som bærer minst en aromatisk eller heterocyklisk ring som også kan være substituert. Slike fotoledende stoffer er aromatiske hydrokarboner, såsom naftaliner, antracener, fenan-trener, benzantrener, chrysener, karbazoler, oksdiazoler, triazoler, imidazoler, imidazoltioner, oksazoler, tiazolderivater og mandre andre, idet også polymerer av en eller flere vinylheterocykliske forbindelser, såsom N-vinylkarbazoler, C-vinylkarbazoler, vinyl-dibenzofuraner, fluoren og lignende er godt egnet. compounds bearing at least one aromatic or heterocyclic ring which may also be substituted. Such photoconductive substances are aromatic hydrocarbons, such as naphthalenes, anthracenes, phenanthrenes, benzanthrenes, chrysenes, carbazoles, oxdiazoles, triazoles, imidazoles, imidazole ions, oxazoles, thiazole derivatives and others, also polymers of one or more vinyl heterocyclic compounds, such as N- vinylcarbazoles, C-vinylcarbazoles, vinyldibenzofurans, fluorene and the like are well suited.

Som aktivatorer kommer særlig på tale forbindelser Speech connections come to mind in particular as activators

som oppviser sterk polare grupper, såsom f.eks. halogener, en cyan-, nitro-, keto-, ester-, syreanhydrid-, karboksylgruppe eller en kinongruppering. Det henvises til det ovenfor nevnte tyske patentskrift. Særlig fordelaktige er for oppfinnelsen forbindelser såsom fluorener, særlig 2 ,4 , 7-trinitro-9-f luorenon., 2,4,5,7-tetranitro-9-fluorenon eller også forbindelser som kloranil og lignende. which exhibit strongly polar groups, such as e.g. halogens, a cyano, nitro, keto, ester, acid anhydride, carboxyl group or a quinone group. Reference is made to the above-mentioned German patent document. Particularly advantageous for the invention are compounds such as fluorenes, especially 2,4,7-trinitro-9-fluorenone, 2,4,5,7-tetranitro-9-fluorenone or also compounds such as chloranil and the like.

Andelen av aktivatoren beregnet på det fotoledende stoff kan variere innenfor vide mengdeforhold, idet det ofte er tilstrekkelig med små andeler. I mange tilfeller er det hensikts-messig å anvende molforhold på 1:1 av begge komponenter, idet andelen av aktivatoren ofte kan utgjøre ca. 0,7.til 1,3 mol beregnet på 1 mol av det fotoledende stoff. The proportion of the activator calculated on the photoconductive substance can vary within a wide range of quantities, as small proportions are often sufficient. In many cases, it is appropriate to use a molar ratio of 1:1 of both components, as the proportion of the activator can often amount to approx. 0.7 to 1.3 mol calculated on 1 mol of the photoconductive substance.

Det fotoledende materiale blir på kjent måte fremstilt, oppladet og billedmessig belyst. The photoconductive material is produced in a known manner, charged and image-wise illuminated.

Det anvendte dielektriske materiale må være av en slik beskaffenhet at det i oppladet tilstand i tidsrommet for billed-dannelsen ikke oppviser et merkbart, dvs. et billedkvalitet merkbart nedsettende ladningstap, hvilket krever en spesifikk gjennom-gangsmotstand pa ca.>lo 14 Q cm. Velegnet er bærere av lededyktige papirer med et dekkbelegg av en isolator, f.eks. polystyren, cellu-loseacetat og andre. The dielectric material used must be of such a nature that in a charged state during the time period for the image formation it does not show a noticeable, i.e. a noticeable reduction in image quality, charge loss, which requires a specific through resistance of approx.>lo 14 Q cm. Carriers of conductive papers with a cover coating of an insulator, e.g. polystyrene, cellulose acetate and others.

I henhold til et videre trekk ved oppfinnelsen er bærematerialene av det fotoledende sjikt og det dielektriske sjikt jordet under den virtuelle kontakt. Herved erholder man særlig kontrastrike billeder, imidlertid er en billedfremstilling også mulig uten jordede valser. En virtuell kontakt av begge sjikt kan på enklest måte tilveiebringees ved å føre billedmottagelsesmaterialet over to valser mot en trommel på hvilken befinner seg det fotoledende sjikt uten noe annet utvendig mekanisk trykk. For fremstilling av kontakten er det tilstrekkelig med den for transporten nødvendige papirspenning. Valser som fører billedmottagelsesmaterialet samt trommelen som bærer det fotoledende materiale er herved jordet. According to a further feature of the invention, the carrier materials of the photoconductive layer and the dielectric layer are grounded under the virtual contact. This results in particularly high-contrast images, however, image production is also possible without grounded rollers. A virtual contact of both layers can be provided in the simplest way by passing the image receiving material over two rollers towards a drum on which the photoconductive layer is located without any other external mechanical pressure. For making the contact, the paper tension required for transport is sufficient. Rollers that carry the image receiving material as well as the drum that carries the photoconductive material are thereby grounded.

Det overførte latente ladningsbillede blir gjort synlig ved kjente metoder for tørr- eller væskefremkalling. En videre fordel av oppfinnelsen består i at man også^ved anvendelsen av den for mange formål fordelaktige flytende dispersjonsfremkalling kan erholde meget kontrastrike og overraskende fullstendig bak-grunnsfrie billeder. The transferred latent charge image is made visible by known methods for dry or liquid development. A further advantage of the invention consists in the fact that, by using the liquid dispersion development, which is advantageous for many purposes, it is possible to obtain very high-contrast and surprisingly completely background-free images.

Som eksempel for gjennomføring av oppfinnelsen viser tegningen skjematisk en innretning til kontinuerlig fremstilling av kopier. På en metalltrommel 1 som er jordet over sin akse befinner seg det organiske fotoledende sjikt 2 som ved hjelp av korona 3 matet med en likespenning 4 blir oppladet til ca. 1000 volt negativt til jord. Den synkront og i motsatt retning til trommelen 1 bevegede kopi 6 blir belyst gjennom en spalte med lamper 5 og avbildet av objektivet 7 på det fotoledende sjikt. Billedmottagelsesmaterialet trekkes av transportvalser 10 fra rullen 8 og føres over de jordede metallvalser 11 i virtuell kontakt med det fotoledende sjikt. Det erholdte latente ladningsbillede fremkalles i den viste utførelsesform med den flytende dispersjonsfremkaller 13 som befinner seg i karet 12 og som på-sprøytés gjennom en hulldyse 15. Det over valsen 16 løpende materiale dyppes deretter ned i fremkalleren og befris deretter ved hjelp av pressvalser i7 (metall) og 18 (gummi) for størstedelen av den vedheftede fremkallervæske. Den endelige tørking av kopien skjer ved hjelp av varmestråleren 20. For å bevege fremkallervæsken er dessuten anordnet en pumpe 14 og for å rense pressvalsen 17 As an example for carrying out the invention, the drawing schematically shows a device for the continuous production of copies. The organic photoconductive layer 2 is located on a metal drum 1 which is grounded above its axis and is charged to approx. 1000 volts negative to ground. The copy 6 moved synchronously and in the opposite direction to the drum 1 is illuminated through a slit with lamps 5 and imaged by the objective 7 on the photoconductive layer. The image-receiving material is pulled by transport rollers 10 from the roll 8 and passed over the grounded metal rollers 11 in virtual contact with the photoconductive layer. The obtained latent charge image is developed in the embodiment shown with the liquid dispersion developer 13 which is located in the vessel 12 and which is sprayed on through a hole nozzle 15. The material running over the roller 16 is then dipped into the developer and then freed by means of pressure rollers i7 ( metal) and 18 (rubber) for the majority of the adhering developer fluid. The final drying of the copy takes place with the help of the heat jet 20. A pump 14 is also arranged to move the developer liquid and to clean the pressure roller 17

en avstryker 19. De ferdige kopier opptas av valsen 21. a wiper 19. The finished copies are picked up by the roller 21.

For å gjennomføre oppfinnelsen kan man selvsagt avvike fra den ovenfor beskrevne utførelsesform og arbeide avhengig av de praktiske behov på forskjellige i og for seg kjente måter. I stedet for den beskrevne dispersjonsfremkalling, kan man foreta en tørr-fremkalling etter kaskade- eller annen prosess. Det organiske fotoledende sjikt<:>kan eksempelvis anbringes på en metall- eller metall-isert kunststoff-folie som deretter kan spennes på trommelen. Der-som man' som' billedmottagelsesmateriale anvender et slikt høy-ohm-sjikt som har en hydrogilerbar.overflate er det mulig å fremstille på kjent måte trykkplater. Dannelsen av ladningsbilledet på det elektrofotografiske sjikt kan skje ved hjelp av hvilke som helst kjente metoder, f.eks. ved å lade billedmessig metallstifter med en tilstrekkelig impulsspenning eller ved hjelp av andre metoder. In order to carry out the invention, one can of course deviate from the above-described embodiment and work depending on the practical needs in different ways known per se. Instead of the described dispersion development, a dry development can be carried out after a cascade or other process. The organic photoconductive layer <:> can, for example, be placed on a metal or metalized plastic film which can then be clamped onto the drum. Where such a high-ohm layer which has a hydrogelable surface is used as the image receiving material, it is possible to produce printing plates in a known manner. The formation of the charge image on the electrophotographic layer can take place using any known methods, e.g. by charging pictorial metal pins with a sufficient impulse voltage or by other methods.

Skjønt man i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan generelt anvende fotoledende sjikt som helt eller i det vesentlige består eller inneholder organiske ladnings-over-føringskomplekser, er de følgende sjikt særlig fordelaktige: 1) Sjikt bestående av 1 mol 2,4,7-trinitro-9-fluorenon og poly-N-vinylkarbazol, i molforhold 1:1 beregnet på den monomere enhet Although in accordance with the method according to the invention one can generally use photoconductive layers which entirely or essentially consist of or contain organic charge-transfer complexes, the following layers are particularly advantageous: 1) Layer consisting of 1 mol of 2,4,7-trinitro -9-fluorenone and poly-N-vinylcarbazole, in a molar ratio of 1:1 calculated on the monomeric unit

av polyvinylkarbazolen. of the polyvinylcarbazole.

2) Sjikt bestående av 17,8 vektdeler fenantren, 0,245 vektdeler kloanil og 26 vektdeler polyvinylacetat (Mowilith RO ). 3) Sjikt bestående av 16,6 vektdeler fluoren, 0,36 vektdeler 2,4,5,7-tetranitro-9-fluorenon og 26 vektdeler polyvinylacetat (Mowilith 50<R>). 2) Layer consisting of 17.8 parts by weight phenanthrene, 0.245 parts by weight cloanil and 26 parts by weight polyvinyl acetate (Mowilith RO ). 3) Layer consisting of 16.6 parts by weight fluorene, 0.36 parts by weight 2,4,5,7-tetranitro-9-fluorenone and 26 parts by weight polyvinyl acetate (Mowilith 50<R>).

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av følgende eksempler. The invention shall be explained by means of the following examples.

Eksempel 1. Example 1.

Den under 1) beskrevne fotoleder ble anbragt på en aluminisert polyetylentereftalatfolie. med 75yU tykkelse i en sjikt-tykkelse på 12yU. Den med en Monroe-Isoprobe Elektrostaic Voltmeter bestemte maksimale oppladning utgjorde -1400 volt. The photoconductor described under 1) was placed on an aluminized polyethylene terephthalate foil. with 75yU thickness in a layer thickness of 12yU. The maximum charge determined with a Monroe-Isoprobe Electrostatic Voltmeter was -1400 volts.

Folien ble spent på en metalltrommel og oppladet med en korona-utladning til -1300 volt, idet aluminiumsjiktet var jordet ved The foil was stretched over a metal drum and charged with a corona discharge to -1300 volts, the aluminum layer being grounded at

en ende. Med et fotografisk objektiv ble en kopi avbildet på an end. With a photographic lens, a copy was imaged on

det fotoledende sjikt ved hjelp av en synkront og i motsatt retning roterende trommel over en slissblende. Herved skjedde belysningen av kopien med to grønne fluorescerende lamper TLD/15 W fra Philips. the photoconductive layer by means of a drum rotating synchronously and in the opposite direction over a slit diaphragm. The copy was then illuminated with two green fluorescent lamps TLD/15 W from Philips.

Oppladningsspenningen eller -potensialet på billed-steder var 900 volt og på ikke-billed-steder 300 volt. Etter overføringen av ladningsbilledet på høy-ohm-sjiktet målte man på billedstedene en_ spenning av 290 volt og på de billedfrie steder en spenning under 10. volt. The charging voltage or potential at image locations was 900 volts and at non-image locations 300 volts. After the transfer of the charge image onto the high-ohm layer, a voltage of 290 volts was measured at the image locations and at the non-image locations a voltage below 10 volts.

Etter at det overførte latente ladningsbillede er After the transmitted latent charge image is

blitt synlig med en væskefremkaller, erholdt man en kontrastrik og became visible with a liquid developer, one obtained a high-contrast and

bakgrunns fri kopi. background free copy.

Eksempel 2. Example 2.

På en aluminiumsfolie anbringes et fotoledende sjikt A photoconductive layer is placed on an aluminum foil

av 2,4,7-trinitro-9-fluorenon og poly-N-vinylkarbazol i molforhold 0,8:1 beregnet på den monomere enhet av polyvinylkarbazolen. of 2,4,7-trinitro-9-fluorenone and poly-N-vinylcarbazole in a molar ratio of 0.8:1 calculated on the monomeric unit of the polyvinylcarbazole.

Sjiktet hadde en tykkelse på 10^u og lot seg maksimalt opplade The layer had a thickness of 10^u and was allowed to be charged to the maximum

til -1150 volt. Den med sjiktet forsynte aluminiumsfolie ble spent som beskrevet i eksempel 1 og oppladet med en korona-utladning til -1100 volt. Belysningen skjedde ifølge eksempel 1. På billedstedene målte man en oppladningshøyde på 700 volt og på ikke-billed-stedene av 220 volt. Etter overføringen av ladningsbilledet i virtuell kontakt på høy-ohm-sjiktet målte man ved billedstedene av høy-ohm-sjiktet en spenning av 200 volt. På ikke-billed-stedene kon-staterte man spenninger av 0 til 3 volt. Etter at det overførte ladningsbiHede er blitt gjort synlig ved hjelp av en tørrtone-jern-blanding (4 vektprosent tonedannende stoff) og en magnetbørste, erholdes godt svertede kopier uten bakgrunn. to -1150 volts. The coated aluminum foil was energized as described in Example 1 and charged with a corona discharge to -1100 volts. The lighting took place according to example 1. At the image locations, a charging height of 700 volts was measured and at the non-image locations of 220 volts. After the transfer of the charge image in virtual contact on the high-ohm layer, a voltage of 200 volts was measured at the image locations of the high-ohm layer. At the non-pictured locations, voltages of 0 to 3 volts were observed. After the transferred charge has been made visible by means of a dry tone-iron mixture (4% by weight of tone-forming substance) and a magnetic brush, well-inked copies without a background are obtained.

Claims

1. Method for producing copies in an electrophotographic manner by transferring electrostatic charge images from a photoconductive layer arranged on a conductive carrier onto a dielectric layer provided with a conductive carrier which is in virtual contact with the photoconductive layer, separating the layers from each other and development of the transferred latent charge image by electrophotographic dry or liquid development and possibly subsequent fixation, characterized in that the photoconductive layer which consists entirely or substantially of charge-transferring complexes or contains these and which has a thickness of 8 - 15^u, is charged to approx. 800 - 1600 volts, and is thus illuminated that voltages of at least 500 volts prevail in places corresponding to dark areas on the original and voltages of no more than 300 volts prevail in places corresponding to light areas of the original, after which the transfer of the electrostatic charge image to the dielectric layer takes place without the application of an external electric field.

2. Method according to claim 1, characterized in that the photoconductive layer is illuminated so that voltage the difference in the photoconductive layer between places corresponding to dark areas on the original and places corresponding to light areas on the original lies between approx. 500 and 900 volts.

3. Method according to claim 1, characterized in that the carrier materials of the photoconductive layer and the dielectric layer are grounded under the virtual contact.

4. Method according to claim 1, characterized in that the photoconductive layer consists of 2,4,7-trinitro-9-fluorenone and a polymer of one or more vinyl heterocyclic compounds in a ratio of approx. 0.7 to 1.3 moles of fluorenone to 1 mole of the monomeric vinyl compound.