[go: up one dir, main page]

Vaser fra antikken dekorert med motiver fra mytene er viktige kilder til den greske mytologien. Denne vasen kalles Sirene-vasen og viser scener fra Odysseen.

Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Odysseen er blitt omsett fleire gonger på ulike måtar. I Sangen om Odyssevs (2013) er historia fortald i prosa av Kjell Arild Pollestad.
forsiden til «Sangen om Odyssevs»
Av .

Odysseen er eit episk dikt om heimferda til helten Odyssevs etter den greske sigeren i trojanarkrigen. Det vart mest truleg skrive ned på 700–600-talet fvt., og tradisjonelt har ein meint at Homer var forfattaren.

Faktaboks

Etymologi
gresk Odysseia
Uttale

odysseen

Saman med Iliaden, som også skal vere utforma av Homer, var Odysseen modell for episk dikting gjennom den greske og romerske antikken. Desse to diktverka er dessutan blant dei mest omfattande kjeldene til forteljinga om trojanarkrigen.

Mytestoffet som Homer formidla, har inspirert mange forfattarar, kunstnarar og filmskaparar gjennom historia. Hovudmotivet i Odysseen, med heltens heimreise og alle problema han møter, har hatt stor innverknad på forteljekunst i mange sjangrar og medium. Sjølve ordet odyssé har gått inn i språket i tydinga lang og farefull reise.

Det er usikkert kven Homer var, og i kva grad Odysseen kan seiast å ha éin bestemt opphavsperson. I alle tilfelle er det klårt at verket byggjer på eit lengre, munnleg overlevert, mytisk stoff om trojanarkrigen.

Handling

Maleri av kyklopen Polyfemos fra 1802 av den tyske kunstnaren Johann Heinrich Wilhelm Tischbein.

Bakgrunnen for eposet er kringsetjinga og hærtakinga av Troja, etter at den trojanske prinsen Paris hadde bortført den vakre Helena. Odyssevs var hjernen bak den trojanske hesten, det utspekulerte knepet som førte til gresk siger etter ti år med krig.

Når Odysseen startar, har Odyssevs vore på reise i ti år, etter å ha vore i krig i ti år. Han har altså vore bortreist frå hoffet sitt på øya Ithaka i tjue år. Etter mange farefulle opplevingar har han mista mannskapet sitt og blir halden som kjærleiksfange av nymfa Kalypso på øya Ogygia.

Starten av eposet, den såkalla telemakhien, skildrar livet ved hoffet på Ithaka. Penelope, kona til Odyssevs, blir plaga av ei rekkje friarar som insisterer på at Odyssevs må vere død og at ho bør gifte seg med ein av dei. Ho har lova å velje ein av dei til ektemake når ho blir ferdig med ein vevnad. For å vinne tid rekkjer ho kvar natt opp det ho har vove dagen før. Sonen Telemakhos reiser ut for å finne ut kva som har skjedd med faren.

Deretter vender forteljinga blikket mot Odyssevs, som blir lauslaten av Kalypso etter ordre frå dei olympiske gudane. Han lid skipbrot og blir skylt i land på øya Skheria, der han blir teken imot av den faiakiske prinsessa Nausikaa. Ved hoffet fortel Odyssevs om dei ti åra han har vore på heimferd. Gjennom tilbakeblikk får lesaren dimed høyre historiene om trollkvinna Kirke, nedstiginga til dødsriket, dei brutale kyklopane, dei farlege og forførariske sirenene, og ikkje minst havmonstera Skylla og Kharybdis.

Med hjelp frå faiakarane legg Odyssevs ut på siste del av heimferda. Han går i land på Ithaka, der gudinna Athene hjelper han å kle seg ut som ein gamal og rynkete tiggar. Slik kjem han heim utan å bli gjenkjent av andre enn svinegjetaren Evmaios, sonen Telemakhos og amma Evrykleia, som held identiteten hans hemmeleg.

Penelope utfordrar friarane til ei tevling: Den som greier å spenne Odyssevs’ boge, skal få henne til kone. Den einaste som greier kraftprøva, er den forkledde Odyssevs, som også gjer meisterstykket å skyte pila gjennom 12 øksehovud. I eit blodig oppgjer tek han så livet av dei meir enn hundre friarane som har herja i huset medan han var borte. Etter ein konfrontasjon med dei etterlatne sluttar Odyssevs til sist fred med folket på Ithaka.

Formelle trekk

Relieff på sarkofagen til ein romersk riddar (ca. år 230-240 evt.), viser Odyssevs sitt møte med sirenene. Odyssevs er bunden til masta på skipet, og sirenene blir avbilda som skapningar som er halvt kvinne og halve fugl.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Odysseen er nedskriven på ein variant av klassisk gresk med hovudtrekk frå ioniske dialekter. Teksta følgjer versemålet daktylisk heksameter: Kvar versline er bygd opp av seks verseføter med tre eller to stavingar i kvar fot.

Teksta er delt inn i 24 songar. Både songomgrepet og det bundne versemålet viser at Odysseen har opphav i ei munnleg overlevert forteljing, framført til musikalsk akkompagnement. Vidare ber verket preg av ei rekkje formlar, det vil seie gjentakande frasar, i tillegg til epitet, det vil seie korte, skildrande omtaler av karakterane. Også faste vendingar som dette kan ein knyte til den munnlege overleveringa, då ein reknar med at dei fungerte som støtte for minnet i ein musikalsk framføringssituasjon.

Norske gjendiktingar

James Joyce-romanen Ulysses har namn etter Odyssevs, og tittelen viser til ein parallellitet med Odysseen. Dette er eit berømt eksempel på intertekstualitet.
Romanen «Ulysses»
Av .

Odysseen er gjendikta i versform til nynorsk av Arne Garborg (1918) og til riksmål av Peter Østbye (1922). I 1943 publiserte Amund Hønningstad ei gjendikting i prosa. Omsetjar og barnebokforfattar Zinken Hopp gav ut si gjenforteljing av verket i 1952. Også Kjell Arild Pollestads Sangen om Odyssevs (Odysseen) (2013) er i prosaform.

Film og tv

Uberto Pasolinis film The Return (2024) fortel om heimkomsten til Odyssevs, som er spela av Ralph Fiennes.
bilde fra filmen «The Return»
Av .

Forteljinga om Odyssevs har vore filmatisert fleire gonger gjennom filmhistoria. Eit svært tidleg eksempel er den franske stumfilmen L'Île de Calypso (Kalypsos øy) frå 1905, og Ulisse frå 1954 er ein italiensk film med amerikanske skodespelarar. I 1968 vart forteljinga også ein italiensk tv-serie, L'Odissea. I ein amerikansk miniserie for fjernsyn frå 1997, The Odyssey, speler Armand Assante rolla som Odyssevs. Dei siste delane av forteljinga om heimferda til Odyssevs blir fortalde i dramafilmen The Return frå 2024 med kjende skodespelarar som Ralph Fiennes og Juliette Binoche.

Dei mange dramatiseringane og nye versjonane vitnar om ei stadig interesse for temaa og forteljingane i den gamle greske diktinga.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg