AT-katalogen

AT-katalogen er navnet på den mest kjente internasjonale typekatalogen over folkeeventyr.

Den ble laget av den finske folkloristen Antti Aarne (1910) og den amerikanske folkloristen Stith Thompson (1961) og kalles AT-katalogen, etter de to folkloristenes etternavn. Katalogen ble godt mottatt, og forskere i mange land begynte å ordne sine eventyrsamlinger etter dette systemet. Senere videreutviklet folkloristen Hans-Jörg Uther eventyrkatalogen i tre bind (ATU-katalogen fra 2004).

Aarne og Thompson er kritisert for å ikke ha definert begrepet eventyrtype i katalogen. Han har i stedet delt eventyrene inn i ulike hovedkategorier, der hver type har fått et eget AT-nummer. Eksempelvis er AT 65 Reveenka og AT 122E De tre bukkene Bruse ulike eventyrtyper, samtidig som de begge regnes innen samme hovedkategori – dyreeventyr.

AT-katalogen har dannet mønster for en rekke andre lignende oppslagsverk, også i Norge. Pionerarbeidet på norsk var Reidar Th. Christiansens Norske eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder (1921). Denne inneholder en oversikt over motivene som er typiske for de ulike variantene av eventyr.

En ny norsk eventyrkatalog bygget på det internasjonale systemet ble utarbeidet av den norske folkloristen Ørnulf Hodne: The types of the Norwegian folktale (1984). Den bruker typenummer fra AT-katalogen, og i tillegg har Hodne lagt til opplysninger om informant, innsamler og sted.

Hovedkategorier av eventyr i Hodnes norske eventyrkatalog er

• Dyreeventyr (AT 1–AT 299)
• Undereventyr (AT 300–AT 749)
• Legendeeventyr (AT 750–849)
• Etiologiske eventyr
• Novelleeventyr (AT 850–AT 999)
• Gutten og det dumme trollet (AT 1000–AT 1199)
• Molbohistorier (AT 1200–AT 1349)
• Eventyr om ektefolk (AT 1350–AT 1439)
• Eventyr om kvinner (AT 1440–At 1524)
• Eventyr om menn (AT 1525–AT 1724)
• Eventyr om prester (AT 1725–AT 1874)
• Lygeeventyr (AT 1875–AT 1999)
• Remseeventyr (AT 2000–AT 2249)
• Catch Tales (AT 2250–AT 2399)
• Uklassifiserte Narrationes Lubricae