Jæren er det lave, relativt flate kystområdet sør for Boknafjorden i Rogaland fylke. Det «egentlige» Jæren er den 10–15 kilometer brede randen som fra kysten strekker seg østover til omtrent 120 meter over havet. Sør-nord strekker Jæren seg fra Brusand, vel 15 kilometer nordvest for Egersund i sør, til Tungenes på nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen i nord, en kystlinje på rundt 65 kilometer. Låg-Jæren utgjør et område på cirka 700 kvadratkilometer og er Norges største lavslette.
Jæren
Kart over Jæren
Jæren.
Avgrensning
Kommuner og distrikter i Rogaland. Det er vanlig å dele Rogaland i fire deler: Haugalandet, Ryfylke, Jæren og Dalane. Grensene mellom distriktene er ikke helt entydig, og noen kommuner går på tvers av distriktene.
Fra Hå gamle prestegård
En avgrensning av Jæren basert på dagens kommunegrenser omfatter de åtte kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Klepp, Time, Gjesdal og Hå. Dette gir Jæren et areal på 2569 kvadratkilometer og en befolkning på 346 176 innbyggere, henholdsvis 27,4 prosent av arealet og 69,3 prosent av folketallet i Rogaland.
Jæren avgrenset etter kommunegrensene omfatter imidlertid et noe større område enn det en forbinder med Jæren. Fra et naturgeografisk synspunkt faller således de østre delene av Sandnes og Gjesdal og sørligste del av Hå (Ogna) strengt tatt utenfor, ettersom landskapet her bryter nokså klart med det en finner ellers på Jæren, først og fremst i forhold til landskapet på Låg-Jæren. Etter Stavangers utvidelse nordover i 2020 har også denne kommunen fått områder som faller utenfor det en tradisjonelt forbinder med Jæren; dette gjelder i særlig grad øya Ombo som ligger lengst nordøst i den nye kommunen. Flere av de øvrige øyene nord i den nye kommunen har imidlertid et visst innslag av jordbruksarealer som i mangt kan minne om Jæren og som i noen grad kan betegnes som en fortsettelse av jærlandskapet mot nord. Av praktiske årsaker har det vært nødvendig å basere avgrensningen av Jæren til kommuneinndelingen og ikke fullt ut på naturgeografiske forhold.
Andre administrative avgrensninger
Kulturlandskap ved Obrestad på Jæren, med steingjerder og beitende dyr.
Administrativt brukes navnet Jæren i flere sammenhenger og med noe ulik avgrensning. Fram til 2021 var Jæren et eget tingrettsdistrikt som omfattet den søndre delen av det egentlige Jæren (kommunene Hå, Klepp, Time og Sola). Fra 2021 inngår Jæren i Sør-Rogaland tingrettsdistrikt som omfatter hele den sørlige delen av Rogaland fylke, samt Sirdal kommune i Agder fylke. Hele dette området tilhører fra 2020 Sør-Vest politidistrikt med hovedsete i Stavanger.
Jæren prosti i Den norske kirke omfatter fra 1998 søndre del av Jæren, det vil si kommunene Hå, Time, Klepp og Gjesdal. Nordre del av Jæren, kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger, omfatter fra 2006 de fire prostiene Sandnes, Tungenes, Ytre Stavanger og Stavanger domprosti.
Natur
Sør på Jæren preges kysten av rullesteinsstrender. Foto fra Obrestad.
En nærmest sammenhengende sandstrand nord på Jæren med dyner av flygesand. Marehalm er plantet for å hindre sandflukt.
Låg-Jæren er en lavtliggende hylle i det faste fjellet som består av omdannede, kambrosiluriske skifere (fyllitt). Fyllitten er dekket av mektige lag morenemateriale som gir dagens landskap dets karakter.
Den vanlige teorien om Jærens tilblivelse går ut på at en bre (Skagerrakbreen) fra sørøst under nest siste istid har lagt opp en mektig morene på den lave berghyllen. Morenematerialet er skrapt opp fra havbunnen og består for det meste av kalkholdig leire, stedvis med betydelige mergelforekomster. Over denne er det under siste istid avsatt et tynt morenelag, lagt opp av breen som har støtt over grunnfjellet i nordøst. Materialet i denne øvre morenen er sand, grus og stein. I sør er dette øvre laget sparsomt; stedvis mangler det. Samlet tykkelse på morenematerialet går opp i over 100 meter i sør; det minker nordover.
Bare få steder stikker bart fjell opp av Låg-Jærens morenedekke, for eksempel i og omkring Stavanger. Overgangen til Høg-Jæren (over cirka 120 meter over havet) er skarp i nord og tydelig også i sør. Heilandskapet på Høg-Jæren har bare et sparsomt morenedekke (sand og grus) over grunnfjellet i undergrunnen.
Kystlinjen langs Jæren er sør for Sola forholdsvis rettskåret og nesten uten øyer utenfor. I nord trenger blant annet Hafrsfjord inn, og her finnes noen mindre øyer utenfor kysten. Langs stranden er det flygesand, særlig i nord. I sør har brenningene lagt opp en mer eller mindre sammenhengende voll av rullestein. Jæren mangler marine avsetninger, og man regner med at området har vært trebart fra klimaforverringen ved inngangen til jernalderen.
Jærstrendene med innsjøene innenfor er blant de mest fuglerike områdene i landet, og et viktig overvintrings- og hekkeområde for en rekke arter. Jærstrendene landskapsvernområde ble opprettet i 1977.
Bosetning
Jæren ble tidlig isfritt og derved tidlig bosatt. Det er gjort en rekke funn fra steinalder og bronsealder, men særlig de rike funnene fra jernalder og vikingtid er interessante. Her er de rikeste funnene av jernalderbebyggelse i Norge. Flere usammensatte gårdsnavn vitner også om meget gammel bosetning (for eksempel Sola, Sele, Orre, Hå og Reve).
Dagens bosetning er i dominerende grad konsentrert til Låg-Jæren, ikke minst til områdene rundt Stavanger og Sandnes. Av Jærens befolkning bor 92 prosent i tettsteder (2024). Folketallet øker raskt både i byene og i landdistriktene; for Jæren samlet økte det med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig i tiårsperioden 2014–2024 mot 0,8 prosent årlig både i Rogaland og i landet som helhet.
De største tettstedene på Jæren er (innbyggertall 2024):
- Stavanger/Sandnes (239 055)
- Bryne (13 312)
- Ålgård/Figgjo (12 003)
- Kleppe/Verdalen (9922)
- Kvernaland (7959)
- Nærbø (7632)
- Hommersåk (6764)
Næringsliv
Fra Hå på Jæren
Jordbruk
Helt til midten av 1800-tallet ble Jærens jordbruksressurser dårlig utnyttet, i første rekke som følge av storsteinet jord og stort innslag av lynghei, torvmyr og vannsyk jord. Fra 1860-årene begynte en nydyrkingsperiode som mot slutten av 1800-tallet ble stimulert av blant annet tekniske nyvinninger, bedre kommunikasjoner (Jærbanen åpnet i 1878) og utviklingen av landbrukssamvirket.
Flere til dels store vann er uttappet, myrer drenert, sur lynghei er lagt under plogen og jorden er renset for stein. Naturlig torvmyr, som tidligere var et karakteristisk trekk i landskapet, er det lite igjen av. Det finnes ennå atskillig dyrkbar jord som ikke er dyrket opp, samtidig som dyrket jord mange steder kommer i konflikt med utbyggingsbehov.
Jærens fortrinn som jordbruksområde er først og fremst knyttet til klimatiske forhold og at jorden er godt egnet til maskinell drift. Vekstperioden og beitetiden er lang, og forholdet mellom varme og nedbør er gunstig for gressvekster og rotfrukter. Hovedvekten i jordbruket ligger på et variert husdyrhold med melkeproduksjon, svine- og hønsehold, samt sauehold på Høg-Jæren og i de tilstøtende områder av Dalane.
De åtte kommunene på Jæren har 0,8 prosent av Norges areal og 6,2 prosent av folketallet (2024). Til sammenligning har området 5,5 prosent av jordbruksarealet i drift, men bare 1,3 prosent av kornarealet (2023). Husdyrholdet er omfattende, og Jæren har 20,4 prosent av landets avlssvin, 8,2 prosent av sauer eldre enn ett år og 11,8 prosent av storfeet (2023). Avlingene per arealenhet og avkastningen per dyr er dessuten gjennomgående høyere enn ellers i landet. Jæren har for øvrig en rekke offentlige institusjoner tilknyttet jordbruket, blant annet forsøksgårder, kontrollstasjoner og stamsædgårder. Av arbeidsplassene på Jæren er imidlertid bare 1,9 prosent knyttet til primærnæringene (2024).
Industri
Industrien på Jæren er betydelig, og næringen industri og bergverk, som også inkluderer petroleumsvirksomhet og tjenester tilknyttet denne, omfatter 23 prosent av alle arbeidsplassene i de åtte kommunene i området (2024). Tar en også med kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet og renovasjon, blir andelen 31 prosent. Andre viktige industribransjer på Jæren er verkstedindustri, særlig maskin- og metallvareindustri, samt næringsmiddelindustri.
Et typisk trekk ved en stor del av industrien på Jæren utenom petroleumssektoren er at den er knyttet til eller vokst frem i kjølvannet av landbruksvirksomheten, for eksempel næringsmiddelindustri (meierier, slakterier og lignende) og produksjon av landbruksredskaper- og -maskiner. Landets største bedrifter i sistnevnte bransje ligger på Jæren (Bryne, Kleppe, Kvernaland og Nærbø).
Av industribransjer ellers kan nevnes -gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet flint- og porselensproduksjon på Figgjo i Sandnes), trevareindustri (blant annet ferdighusproduksjon) og grafisk industri (særlig i Stavanger).
Det er utbygd et stort industriområde på Forus, i grenseområdet mellom Stavanger, Sola og Sandnes, med blant annet landets største slakteri og et større forretningssenter.
Samferdsel
Sørlandsbanen går sentralt gjennom Låg-Jæren, og de fleste av de største tettstedene på Jæren ligger ved jernbanen. Det er hyppige avganger med lokaltog på strekningen Stavanger–Egersund. Fra 2009 er det dobbeltspor på strekningen Stavanger–Sandnes. En ny, stor godsterminal ble åpnet ved Ganddal stasjon i Sandnes i 2008.
Hovedveien over Jæren er fylkesvei 44 (Stavanger–Sandnes–Bryne–Egersund). E39 tar fra Sandnes en østlig trasé gjennom tynt bebodde områder på Høg-Jæren. Ryfylkeveien, riksvei 13, har sitt utgangspunkt i Sandnes. For øvrig har Jæren et tett veinett.
Det er fergefri veiforbindelse mellom Stavanger og Tau i Ryfylke (Ryfast) og fergefri kryssing av Boknafjorden er under arbeid (Rogfast, se Rogaland). Denne vil få verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel.
Det er internasjonal lufthavn på Sola (Stavanger lufthavn, Sola).
Kart
Kart over Jæren
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Jøssang, Lars Gaute (2004): Industrieventyret på Jæren: 1800–2000
- Lye, Kåre Arnstein, red. (1978–1981): Jærboka, tre bind
- Lærdal, Snorre; Lærdal, Endre; Reime, Sigbjørn (2007): Oppdag Jæren: ei vandring i natur og kultur
Kommentarer (2)
skrev Trond Olav Svendsen
skrev Geir Thorsnæs
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.