Ryfylke

Det gamle Ryggjafylki omfattet hele det nåværende Rogaland fylke. Det senere futedømmet Ryfylke omfattet bare de nordre delene av dette, det vil si områdene nord og øst for Boknafjorden og øyene i denne.

Ryfylke prosti omfattet fra middelalderen og fram til 1980-tallet det samme området med unntak av prestegjeldene Rennesøy, Finnøy, Strand og (fra 1865) Høgsfjord. Disse sørlige ryfylkebygdene hørte i kirkelig sammenheng tidligere til Stavanger prosti, fra 1925 Hetland prosti. Ryfylke prosti omfatter kommunene Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda. Ryfylke IKS omfatter det samme området som prostiet.

Ryfylke sorenskriveri, som eksisterte før de omfattende endringene i kommunestrukturen i 1965, tegner et klarere bilde av hvilket område som tradisjonelt ble regnet som Ryfylke. Sorenskriveriet omfattet 20 daværende kommuner: Vikedal, Sandeid, Imsland, Nedstrand, Sjernarøy, Hjelmeland, Fister, Årdal, Jelsa, Erfjord, Sand, Sauda, Suldal, Høle, Forsand, Strand, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy og Mosterøy.

Da det nye kommunekartet i Rogaland ble tegnet i 1965, ble både kommuner og kommunedeler i ytterkantene av Ryfylke overført til tilgrensende kommuner i grenseområdene mot både Haugalandet i nordvest og mot Jæren i sør, og dessuten ble deler av øykommunene i Boknafjorden lagt til de omliggende kommunene på fastlandet. Ved kommunerevisjonen i 2020 ble så det meste av øyene i Boknafjorden innlemmet i Stavanger kommune. Det er i første rekke utviklingen i kommunikasjonsmønsteret, ikke minst de mange nye bro- og tunnelforbindelsene, som ligger bak disse store endringene i kommuneinndelingen i Ryfylke.

De mange endringene i kommuneinndelingen har også påvirket den geografiske avgrensningen på flere forvaltningsområder. For eksempel ble Ryfylke tingrettsdistrikt nedlagt i 2007 og delt mellom Stavanger og Haugesund tingrettsdistrikter, og i 2021 ble så kommunene Suldal og Sauda lagt til det nye Haugaland og Sunnhordland tingrettsdistrukt mens resten av Ryfylke (Hjelmeland og Strand) ble lagt til Sør-Rogaland tingrettsdistrikt.

Landskapet i Ryfylke preges av høye fjell i det indre, særlig i nordøst. Her ligger blant annet Rogalands høyeste fjell, Vassdalseggi (1658 meter over havet), som ligger på grensen til Telemark. Her preges berggrunnen av harde, overskjøvne magmatiske bergarter som i stor grad er omdannet og fremtrer som gneiser, blant annet øyegneis. Lenger sør har fjellene noe mer viddekarakter. Her består berggrunnen av blant annet gneis og grovkornet granitt. I sprekker i dette grunnfjellsområdet er det gjennom de siste istidene gravd ut dype daler og fjorder som danner et dramatisk landskap, ikke minst i Lysefjorden og Lysedalen innenfor. (Se også Ryfylkeheiane).

I øydistriktene domineres berggrunnen av omdannede kambrosiluriske skifere, særlig fyllitt og glimmerskifer, og her er landskapet mer åpent og frodig. De berggrunnsgeologiske ulikhetene setter sitt preg på kystutformingen. I ytre del av kambrosilurområdet er Boknafjorden åpen, nærmest et åpent havstykke. Lenger inne skjærer trange, til dels ville fjorder seg inn i fjellområdene i nord, nordøst, øst og sørøst.

Ryfylke har på 1900-tallet stått i skyggen av de sørlige delene av fylket i økonomisk og dermed også befolkningsmessig utvikling. Ryfylke avgrenset til de fem kommunene fra Sauda i nord til Forsand i sør, hadde for eksempel en klart synkende andel av Rogalands befolkning, fra 9,2 prosent i 1950 til 7,3 prosent i 1980 og videre til 5,3 prosent i 2019 (før kommuneendringene i 2020).

I 2025 hadde de fire «gjenværende» ryfylkekommunene Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda en samlet befolkning på 25 033 innbyggere, noe som utgjør 25 prosent av Rogalands samlede folkemengde. Befolkningsveksten i perioden 2020–2025 skyldes i først og fremst veksten i Strand, noe som i stor grad må tilskrives nærheten til Stavanger.

De fire kommunene i Ryfylke hadde i alt fem tettsteder i 2025. Disse er (etter folketall samme år): Jørpeland (7815), Sauda (4227), Tau (3505), Sand (1245) og Hjelmelandsvågen (639).

De indre strøkene av Ryfylke har en betydelig kraftproduksjon, men liten industrialisering utenom de gamle industristedene Sauda og Jørpeland. Det er ellers en større mølle på Tau.

På øyene drives atskillig hagebruk, blant annet en betydelig frukt- og grønnsakdyrking; ellers er det en del melkeproduksjon. Ved siden av jordbruket merkes særlig kraftproduksjonen som er betydelig også i landsmålestokk, se Rogaland (energi).

Ryfylke har gode båtforbindelser med Stavanger.

Ryfylkeveien (riksvei 13) forbinder Ryfylke med de søndre delene av Rogaland. Den fører fra Sand sørover til Tau, en strekning hvor det er én fergeforbindelse, Nesvik–Hjelmelandsvågen. I 2019 ble fergeforbindelsen mellom Stavanger og Tau erstattet med en veiforbindelse mellom Solbakk like sør for Tau og Hundvåg i Stavanger. På denne strekningen går Solbakktunnelen, verdens lengste undersjøiske veitunnel (14,3 km), under fjorden til Hundvåg (se Ryfast).

Fra Sauda og Suldal er det to forbindelser nordover til Haukeliveien (E134) i Røldal. Disse er henholdsvis fylkesvei 520 over Ekkjeskaret og riksvei 13 gjennom Brattlandsdalen. Korteste forbindelse vestover til Haugesund går fra Sauda til Sand (fylkesvei 510) og herfra fylkesvei 46 langs nordsiden av Boknafjorden og flere av dens armer til Knapphus i Vindafjord, hvorfra E134 fører videre vestover til Haugesund.

• dialekter i Ryfylke
• Rogaland