Indiana

Størstedelen av Indiana er et bølget sletteland som skråner jevnt mot sørvest. Store sanddyner kranser bredden av Michigansjøen. I nord finnes et stort antall småsjøer. Langs Ohioelven er det en del lave fjell og bratte skrenter. Her er delstatens høyeste punkt, Hoosier Hill, 383 moh. Berggrunnen består av flattliggende lag, i sør av kalkstein med mange huler. Wabash River renner gjennom Indiana og danner vestgrensen mot Illinois før den renner ut i Ohioelven, som markerer Indianas sørgrense. Andre viktige elver er White River og Blue River. Klimaet er kontinentalt, men uten ekstreme temperaturer.

Området der Indiana ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet miami, shawnee og potawatomi. Fra slutten av 1700-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra blant annet Storbritannia, Irland og Tyskland. Rundt 1900 kom det også mange innvandrere fra Sør- og Øst-Europa til delstaten.

Utover på 1900-tallet flyttet mange afroamerikanere fra Sørstatene til delstaten, de fleste til industribyene i nord. Etter andre verdenskrig var befolkningsveksten i perioder moderat, samtidig som innvandring fra særlig Latin-Amerika og Asia bidro til en mer sammensatt befolkning. Etter 1990 har folketallet i delstaten i perioder vokst raskere enn i flere av nabostatene.

Flertallet av innbyggerne bor i byer og tettsteder. De største byene er hovedstaden Indianapolis, Fort Wayne, Evansville og South Bend. De tettest befolkede områdene er storbyområdet rundt Indianapolis og i de nordvestlige delene av delstaten. I de sentrale og sørlige delene bor befolkningen mer spredt.

Industri, handel, jordbruk og ulike tjenesteytende næringer er viktige deler av økonomien i Indiana. Siden 1990-tallet har også teknologi- og kunnskapsbaserte næringer fått større betydning, særlig i storbyområdet rundt Indianapolis.

Indiana regnes som en del av det amerikanske «rustbeltet» og utviklet seg fra slutten av 1800-tallet til å bli en betydelig industristat i USA. Den nordvestlige delen av delstaten, som er en del av storbyområdet i Chicago, er fortsatt et viktig senter for stålindustri, petroleumsvirksomhet og annen tungindustri. Industrien omfatter i tillegg blant annet produksjon av bildeler, maskiner, kjemikalier, elektronikk og næringsmidler. Indiana er også en av USAs største produsenter av kalkstein. Området rundt Indianapolis har utviklet seg til å bli et viktig senter for teknologi og legemiddelindustri.

Jordbruket sysselsetter en liten andel av befolkningen, men produksjonsverdien er høy og spiller fortsatt en viktig rolle for økonomien i delstaten. Det dyrkes blant annet soyabønner, mais, hvete, havre, frukt og grønnsaker. Husdyrhold og produksjon av meieriprodukter er også viktige deler av landbruket.

Indiana har et godt utbygd samferdselsnett, og Indianapolis er et knutepunkt for vei- og jernbanetrafikk i regionen. På Ohioelven foregår det elvetransport, mens havneanleggene ved Michigansjøen gir forbindelse med Saint Lawrence Seaway.

Indiana har flere anerkjente universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner. Blant de mest kjente er Indiana University i Bloomington (grunnlagt 1820) og Purdue University i West Lafayette (1869). Universitetene er knyttet til forskning og utvikling innen blant annet teknologi, medisin og romfart.

Siden 1990-tallet har inntektsnivået per capita i Indiana ligget noe under det nasjonale gjennomsnittet.

Da de første franske pelsjegerne kom til området på 1600-tallet, var det bebodd av urfolk av det algonkinske miami-forbundet. Etter 1700 bygde franskmennene flere fort for å beskytte ruten til Mississippi, det første ved Lafayette i 1717. I perioden 1731–1732 bygde franskmennene en handelsstasjon ved Fort Vincennes, en av de første permanente hvite bosetningene vest for Appalachene.

Frankrike avsto området til Storbritannia i 1763, og under uavhengighetskrigen ble britene utsatt for angrep fra amerikanske tropper under ledelse av general George Rogers Clark. Ved Parisfreden i 1783, der Storbritannia anerkjente USAs uavhengighet, kom landet under USA. I 1787 ble det en del av Northwest Territory, i 1800 organisert som Indiana-territoriet, som også omfattet Illinois, Wisconsin, Michigan og deler av Minnesota.

Indiana ble opptatt i unionen som den 19. delstaten i 1816. Gjennom en rekke kriger ble urbefolkningen fordrevet, blant annet i slaget ved Tippecanoe i 1811, der general og senere president William Henry Harrison nedkjempet urbefolkningen under shawnee-høvdingen Tecumseh. Området ble deretter åpnet for nybyggere. Folketallet steg deretter raskt, fra 25 000 i 1810 til 685 000 i 1840, 1 680 000 i 1870 og 2 515 000 i 1900.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Indiana