NO894303L - Fremgangsmaate og maskin til anbringelse av masse armert med traadduk. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en maskin til anbringelse av masse armert med tråd-duk.

GB-A-2.120.475 beskriver en fremgangsmåte til armering av en partikkelformet masse såsom jord under anvendelse av forholdsvis små stykker av plasttrådduk som har en høy bøy-ningsgjenervervelse. Den armerte masse er ytterst vanskelig å håndtere. Den kan ikke uten videre trykkes sammen og den motstår skjæring, og disse to egenskaper er årsaken for dens fremgang. Imidlertid gjør disse egenskaper det meget vanskelig å legge den armerte masse. Oppfinnelsen er imidlertid også anvendelig ved andre armerte masser, for eksempel sand armert med fibre, men for letthets skyld blir oppfinnelsen i hovedsak beskrevet i tilknytning til den armerte masse iføl-ge GB-A-2.120.475.

Legging av den armerte masse har vært ytterst vanskelig. Det har vært mulig å legge massen ved å benytte laste-biler med tipp som leverer enkeltlaster til bruksstedet, hvor de spres jevnt utover ved hjelp av grabber med glatte undersider. Selv om det oppnås et rimelig godt sluttresul-tat, kreves det lang tid og erfaring. Det er meget vanskelig å oppnå en jevn overflate, og armeringsstykkene stikker opp fra overflaten, slik at et toppsjikt, for eksempel 20 mm tykt, må påføres for å dekke over armeringsstykkene og sørge for en jevn overflate. På grunn av massens umedgjørlighet, arbeider ikke skruetransportører godt. Hvis man anbringer et lag ved hjelp av et trekkbrett, søker dette å skjære massen og trekke ut de armerende stykker.

På grunn av disse vansker, var det ønskelig å komme frem til en fremgangsmåte som bortskaffet behovet for er-faren arbeidskraft, reduserte tykkelsesvariasjoner i det anbrakte lag, frembrakte en flat, plan overflate med et minimum av oppstikkende stykker, kunne redusere nødvendig-heten av å påføre et toppsjikt, samt utføre operasjonen hurtigere.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det skaffet tilveie en maskin for anbringelse av et lag av masse som inneholder tilfeldig armering, hvilken maskin omfatter organ for mating av den armerte masse. Ifølge en første aspekt, finnes det minst ett skyveelement som er innrettet til å ut-føre gjentatte opp- og nedadgående bevegelser og som er plassert slik at nevnte mateorgan mater massen nedenunder skyveelementet og, etter hvert som massen blir matet frem nedenunder skyveelementet, passerer skyveelementet ned i massen, for å skyve armeringen nedenfor nivået for massens øvre flate. Ifølge en andre aspekt, finnes det et bånd for mating av masselaget mot en mottaker, og et bevegelig element over båndet for kontakt med og anlegg mot den øvre flate av masselaget.

Ifølge oppfinnelsen er det likeledes skaffet tilveie en fremgangsmåte til anbringelse av et lag av masse som inneholder tilfeldig armering, og som omfatter fremmating av et lag av den armerte masse. Ifølge en første aspekt, mates laget nedenunder et skyveelement som gjentatte ganger føres ned i massen, for derved å skyve armeringen nedenfor massens øvre flate. Ifølge en andre aspekt, mates laget frem gjennom en spalte dannet mellom et nedre bevegelig bånd for understøttelse av laget og et bevegelig element over båndet for å påvirke lagets øvre flate.

Ifølge en første aspekt ved oppfinnelsen, trenger skyveelementet gjennom massens øvre flate og skyver armer ingen ned i massen. Tomrom kan reduseres eller stort sett elimineres, og armeringen kan holdes under den øvre flate. Dette avhjelper i mange tilfeller nødvendigheten av å påføre et toppsjikt, og muliggjør at massen kan spres jevnt utover i den bredde hvori den er anbrakt.

Skyveelementet bør være tilstrekkelig tynt til å passere inn i massen uten unødig sammentrykking, men bør være tilstrekkelig tykt til å unngå oppkapping av armeringen - i praksis bør skyveelementet være så tykt som praktisk mulig, slik at frem- og tilbakeføringen ikke behøver å foregå så svært hurtig for å dekke en rimelig andel av den totale overflate. En passende tykkelse er ca. 3 mm.

Skyveelementet behøver bare å trenge et lite stykke inn i flaten, for eksempel ikke mindre enn ca. 5 eller 10% eller ikke mer enn ca. 20 eller 30% av lagets tykkelse. Ek-sempelvis ved et 150 mm lag, behøver skyveelementet bare å trenge igjennom ca. 25 mm.

Uttrykket "dekning" blir her benyttet i følgende mening: Dersom skyveelementet eller -elementene angriper på hele lagets overflate når laget passerer under det/dem, uten noen overlapping, foreligger det 100% dekning. Ideelt sett bør det være 100%, men 100% dekning er ikke vesentlig, og 50% eller 25% dekning kan være tilfredsstillende. Det er imidlertid ønskelig at hvert armeringselement i nærheten av den øvre flate bør bli presset ned, og det foretrekkes at det blir presset ned flere ganger. Det kan oppnås en hensiktsmessig dekning ved å bruke forskjøvne/fortannede skyveelementer.

Skyveelementet kan være av en hvilken som helst passende type, for eksempel fleksible blader som bøyer seg ved tilbaketrekking slik at de i realiteten føres inn og ut under 90° i forhold til lagets overflate; forsatte skiver som roterer omkring en eller flere tverrgående aksler, i hvilket tilfelle det er de fortløpende perifere deler som utfører de gjentatte opp- og nedadgående bevegelser; stanglignende ele-menter, et blad/kniv eller blader/kniver generelt. Foretruk- ne skyveelementer omfatter et tverrgående blad som benyttes enkeltvis eller i tilknytning med andre tverrblader. Anvendelse av flere skyveelementer muliggjør reduksjon av effekt-behovet, idet det kreves mest effekt når skyveelementene skyves inn i massen - ved en passende forskyvning av flere skyveelementers arbeidssyklus, jevnes effektbehovkurven ut. Et enkelt arrangement består i å ha to eller flere tverrgående blader, anordnet i flukt tverrs over maskinen og som arbeider med faseforskyvning i forhold til hverandre.

Ifølge en andre aspekt ved oppfinnelsen, virker båndet og det bevegelige element som en sprøytestøpningsform med bevegelige vegger, og sørger positivt for å bestemme tykkelsen på laget. Dersom skyveelementene, såsom foretrukket, allerede har påvirket massen, eller massen på annen måte har et uarmert toppsjikt, jevner båndet og det bevegelige element toppen på den uarmerte masse ut både i lengde- og tverretningen, og gjør tettheten mer konstant. Avstanden mellom det bevegelige element og båndet kan justeres for å endre lagets tykkelse.

Det foretrekkes at det bevegelige element utgjøres av et annet bånd. Båndene bør være tilstrekkelig lange til å sikre en positiv fremmating. Hvis båndene er i det vesentlige parallelle, forekommer det ikke noen sammentrykking eller annen endring i tverrsnittsarealet mens laget beveger seg mellom båndene, og det påføres ikke noen skjærspenning. Imidlertid kan en ubetydelig konvergens, for eksempel svarende til en tykkelsesreduksjon langs båndenes lengde på 10% eller mindre eller 5% eller mindre,-være fordelaktig etter-som den iverksetter en viss sammentrykking av massen.

Det er særlig fordelaktig om skyveelementet påfører laget positiv fremmating når laget kommer inn mellom det bevegelige element og båndet.

Som et alternativ til anvendelsen av skyveelementet til å bearbeide laget av masse før det når frem til inngangen mellom det bevegelige element og båndet, kunne det ha blitt benyttet en vibrerende plate for å bearbeide laget av

masse.

Det er teoretisk mulig å anbringe laget på en bevelig flate som en endelig resipient i en fremstillingsprosess. Resipienten er imidlertid fortrinnsvis stasjonær, f.eks. utgjøres av bakken, mens anordningen for anbringelse av laget beveger seg langs den.

Et eksempel på en utførelsesform av oppfinnelsen be-skrives nærmere i det etterfølgende under henvisning til den medfølgende tegning, som viser et skjematisk sideriss av en maskin til anbringelse av sand armert med tråddukstykker ifølge GB-A-2.120.475 på bakken.

Maskinen 1 er et motordrevet beltekjøretøy. Den egner seg for arbeid på jordflater; den har belter 2 med glatte flater (som kunne ha form av gummibelter). Beltene 2 har stort flateareal, idet foretrukket fottrinnstrykk er 20-40 kPa.

Maskinen har en beholdertrakt 3 hvori fylles den for-håndsblandede armerte masse 4. Trakten 3 har en bevegelig nedre mateflate forsynt med en matetransportør 5 hvis hastighet er styrt til å mate frem den armerte masse med en forutbestemt hastighet, som er nær knyttet til den hastighet hvormed massen til slutt skal anbringes på bakken. Ved beholdertraktens 3 utløpsende finnes det en spredende snek-keskrue 6 og en tykkelsesport 7, som sørger for en grov be-gynnende fordeling. Massen vipper over enden av matetrans-portøren 5 og over på en kort glidebane 8 og deretter ned på et nedre bånd 9, hvoretter massen kommer inn mellom parallelle parter av det nedre og et øvre bånd 9,10, som beveger seg med samme hastighet og som transporterer massen, som nå er formet til et lag, ned på bakken. Båndene 9,10 har fortrinnsvis riflede flater for å øke trekkraften på laget. Ved enden av det nedre bånd 9 forekommer et kort fritt fall, men laget blir deretter liggende på bakken. Laget sluttbehandles med vibrerende organ i form av en lett, vibrerende plate 11, som sluttbehandler overflaten til en brettskuret konsistens. Maskinens 1 fremdriftshastighet svarer til den vedtatte has tighet på båndene 9,10, slik at laget ikke beveger seg i forhold til bakken når det anbringes på denne.

Når massen mates frem mot båndene 9,10, mates den forbi et enkelt frem- og tilbakegående skyveelement eller tverrgående blad 12, som gjentatte ganger blir skjøvet ned i den armerte masse, hvorved det skyver armeringen, d.v.s. tråddukstykkene, ned under nivået for masselagets øvre flate. Bladet 12 har veivdrift, d.v.s. utfører en kvasi-sinusformet bevegelse, og i omtrent halvpartens av dets slag befinner det seg over masselaget. Som det fremgår av teg-ningen, beveger bladet 12 seg vertikalt mens laget beveger seg nedover, og bladets 12 hastighet er grovt koordinert med bevegelsen av laget slik at når bladet 12 føres ned i laget, er dets hastighet grovt sett den samme som for laget; når bladet 12 kommer ut av laget, trekkes det fullstendig tilbake, og utfører således ikke noen avskrapningsvirkning av betydning. Bladet 12 er plassert umiddelbart foran inngangen til spalten mellom båndene 9,10, og når bladet 12 beveger seg effektivt fremover med den samme hastighet som laget av armert masse mens bladet 12 går ned, utøver det en positiv fremmatingspåvirkning på laget, d.v.s. bidrar positivt til å bringe den armerte masse inn i spalten mellom båndene 9,10.

Matetransportørens 5 totale bredde svarer til bladets 12 bredde og til bredden på båndene 9,10, idet denne bredde fastsetter bredden på det lag som skal anbringes. Laget kan ha en hvilken som helst hensiktsmessig bredde, men i praksis kan bredden være 2, 3 eller 4 meter.

Matetransportørens 5 matetakt er justert slik at det volum som mates er det som kreves av båndene 9,10; dette kan iverksettes ved hjelp av automatiske overmatingsfølere som avføler tykkelsen på massen i laget like før bladet 12. For det viste lag, som er 150 mm tykt, kan bladet 12 ha et slag på 40 mm og trenge 25 inn i laget av armert masse. Bladets bredde kan svare til bredden på det anbrakte lag, eller det kan benyttes flere blader 12. Bladets tykkelse kan være 3 mm og det kan ha plan endekant med lett krumning ved sidekant- ene. Frekvensen ved bladets 12 frem- og tilbakegående bevegelse bør være hensiktsmessig avpasset etter lagets bevegel-seshastighet. Dersom bladet 12 beveger seg frem og tilbake svarende til 1000 omdreininger per minutt på veivakselen, kan det oppnås 100% overflatedekning ved foretrukket frem-matingshastighet som er 3 meter per minutt.

En hvilken som helst passende masse kan legges på denne måte, men fordelene med oppfinnelsen kommer særlig til uttrykk når massen er en umedgjørlig armert masse. En mas-ses umedgjørlighet blir målt ved dens skjærfasthet, idet det eksisterer en betydelig økning i skjærfasthet sammenlignet med den samme masse uten armering. En enkel prøve består i å forsøke å skrape over den øvre flate. Dersom dette ikke lar seg gjøre uten å trekke ut stykker av armering, kan massen betraktes som umedgjørlig eller vanskelig å behandle.

Eksempel

En sand som var gradert på passende måte ble armert med tråddukstykker av stort sett den art som er beskrevet i GB-A-2.120.475. Spesifikke detaljer var som følger:

Oppfinnelsen er i det foregående beskrevet utelukkende ved eksempler, og kan underkastes modifikasjoner innenfor den ramme som er definert i etterfølgende patentkrav.

Claims (16)

1. Maskin til anbringelse av et lag av masse (4) som inneholder tilfeldig plassert armering, og omfattende organ (5) til fremmating av massen,karakterisert vedat det finnes minst ett skyveelement (12) innrettet til å utføre gjentatte opp- og nedadgående bevegelser og som er plassert slik at nevnte mateorgan (5) mater massen frem nedenunder skyveelementet (12), og at skyveelementet (12), når massen mates frem nedenunder samme, passerer ned i massen for å skyve armeringen ned under nivået for massens øvre flate.

2. Maskin i samsvar med krav 1,karakterisertved at skyveelementet er et tverrgående blad ( 12.) .

3. Maskin i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat skyveelementet (12) utøver en positiv fremmatingskraft på laget av masse (4).

4. Maskin i samsvar med et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den omfatter et bånd (9) for å mate laget av masse (4) bort fra skyveelementet (12).

5. Maskin i samsvar med krav 4,karakterisertved at den omfatter et bevegelig element (10) over båndet"(9) for anlegg mot og påvirkning av masselagets (4) øvre flate.

6. Maskin i samsvar med krav 3 og 5,karakterisert vedat skyveelementet (12) befinner seg i umid-delbar nærhet av innløpsåpningen mellom det bevegelige element (10) og båndet (9), og at det utøver en positiv frem-matingskraf t på laget av masse (4) idet dette kommer inn mellom det bevegelige element og båndet.

7. Maskin (1) til anbringelse av et lag av masse (4) som inneholder tilfeldig plassert armering, og omfattende organ (5) til fremmating av massen,karakterisertved at det finnes et bånd (9) til fremmating av laget av masse mot en resipient, og et bevegelig element (10) over båndet (9) for anlegg mot og påvirkning av den øvre flate av laget av masse.

8. Maskin i samsvar med et hvilket som helst av krav 5 til 7,karakterisert vedat det bevegelige element er et bånd (10).

9. Maskin i samsvar med krav 8,karakterisertved at de to bånd (9,10) har i det vesentlige eller nes-ten parallelle parter, idet laget av masse (4) er innrettet til å passere mellom nevnte båndparter.

10. Maskin i samsvar med et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den omfatter vibrerende organ (11) som bringes i kontakt med overflaten av laget av masse (4) etter at dette er anbrakt.

11. Maskin i samsvar med et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den er en kjørbar maskin (1) til anbringelse av laget av masse (4) på en stasjonær resipient.

12. Maskin i samsvar med krav 11,karakterisertved at den er et beltekjøretøy (1) til anbringelse av laget av masse (4) på en jordflate.

13. Fremgangsmåte til anbringelse av et lag av masse (4) som inneholder tilfeldig plassert armering,karakterisert vedat et lag av den armerte masse blir matet nedenunder et skyveelement (12) som gjentatte ganger blir ført ned i massen og derved skyver armeringen ned under mas sens øvre flate.

14. Fremgangsmåte til anbringelse av et lag av masse (4) som inneholder tilfeldig plassert armering,karakterisert vedat et lag av den armerte masse mates frem gjennom en spalte dannet mellom et nedre bevegelig bånd (9) for understøttelse av laget og et bevegelig element (10) over båndet for anlegg mot og påvirkning av den øvre flate av laget.

15. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13 eller 14,karakterisert vedat massen (4) er jordmasse armert med små tråddukstykker med høy bøyningsgjenervervelse.

16. Fremgangsmåte i samsvar med krav 15,karakterisert vedat jordmassen er sand.