NO874209L - Fuktighetsbevarende forseglingsmateriale. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører ved fuktighetspåvirkning herdbare tetningsmassesammensetninger som har god lagringsstabilitet i fravær av fuktighet og høye herdingshastigheter alene ved atmosfærisk fuktighet. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen slike tetningsmasser som omfatter en polyuretanprepolymer og dimorfolinodietyleter (DMDEE) som en katalysator for samme.

Elastomere polyuretanpolymerer er hittil blitt benyttet for å sette sammen tetningsmasser eller klebemidler for å binde eller klebe en mangfoldighet av materialer. Slike polyuretanpolymerer er ofte fremstilt slik at de har avsluttende isocyanatgrupper. Når isocyanatgruppene utsettes for atmosfærisk fuktighet, reagerer de med vann for å danne aminogrupper i forbindelse med utvikling av karbondioksyd. De således dannede aminogrupper reagerer ytterligere med til-gjengelige isocyanatgrupper for å danne ureabindinger, og iverksetter derved en herding av polymeren i tetningsmassen og binding av de materialer som skal klebes. En viktig anvendelse for slike polyuretan-tetningsmasser er bilindustrien for å klebe bildeler fremstilt av glass, så som frontruter, bakruter og lignende, til et chassis av metall.

Herding av den resulterende polymer ved fuktighet blir ofte akselerert ved hjelp av katalysatorer. Disse materialer innbefatter metallsalter, så som tinn- og vismutkarboksy-later, organosilisiumtitanater, alkyltitanater, tallrike aminforbindelser og lignende.

Den hurtighet hvormed slike katalyserte sammensetninger her-der i nærvær av atmosfærisk fuktighet er imidlertid ofte utilstrekkelig til å oppfylle industrielle krav så som de som råder på bilmontasjelinjer. Det har følgelig nå blitt vanlig praksis å fremme herdingshastigheten ved å tilsette tetningsmassen vann like før påføring på flater som skal klebes. Polymer/vann-blandingen begynner å tverrbinde og herde umiddelbart. En typisk atmosfærisk herding ved rom-temperatur krever således i det minste omkring tre dager for dannelse av en klebende forsegling og omkring syv dager for en herding til full fasthet, men kan akselereres ved tilsetning av vann til en herding som er tilstrekkelig for klebing i løpet av noen få timer, for eksempel omtrent seks timer, idet en fullstendig herding av polymerblandingen eller tetningsmassen tar omtrent 24 timer. Et slikt system er av særlig interesse for anvendelse i bilindustrien for hurtigmontering av glasskomponenter så som frontruter i et karosseris kjøretøy. For å lette sammenblandingen med tetningsmassesammensetningene blir vannet hensiktsmessig tilsatt i form av en pasta fremstilt av vann og ett av de fyllmaterialer som ønskes å inngå i tetningsmassesammenset-ningen av andre årsaker. Slike pastaer kan for eksempel fremstilles av leire og vann i forhold som er tilstrekkelige til å gi pastaen den viskositet og de flyteegenskaper som kreves for en spesiell anvendelse.

Selv om en slik fremgangsmåte gir en hurtig herding av det angjeldende tetningsmassesystem, medfører den også den betydelige ulempe at tetningsmassen og vannet som er benyttet for å akselerere herdingen, må blandes kort tid før sammensetningen skal benyttes og, så snart tetningsmassen og vannet er blitt blandet, kan det resulterende hurtigherdende system ikke lagres. De hurtige herdinger som nå er vanlige ved kjent teknikk, krever således tilstedeværelse av måle/blandeutstyr på arbeidsplassen og fordrer kontinuerlig blanding av satser av tetningsmasse og vann i mengder som ikke er større enn de som bekvemt kan anvendes før den på-gående herding av den resulterende blanding gjør blandingen ubearbeidbar.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å skaffe til-veie et "én-pakkes" tetningsmassesystem, det vil si et system som er i stand til å herde hurtig uten tilsetning av vann, hvilket system, selv om det er ytterst reaktivt i nærvær av atmosfærisk fuktighet alene, ikke desto mindre har god holdbarhet i fravær av fuktighet.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse består i en tetningsmasse som omfatter en polyuretanprepolymer i kombinasjon med DMDEE som en katalysator for samme, i hvilket system pre-polymerens isocyanat-funksjonalitet og konsentrasjonen av DMDEE-katalysatoren i prepolymeren begge har kritiske verdier. I forbindelse med prepolymerer med en slik kritisk isocyanat-f unks jonalitet og særlig ved anvendelse av DMDEE

ved kritiske konsentrasjonsnivåer er det blitt utviklet tetningsmassesammensetninger som har meget høye herdingshastigheter i nærvær av atmosfærisk fuktighet alene, uten tilsetning av vann. Slike sammensetninger representerer et betydelig fremskritt på dette fagområde ettersom de tillater å eliminere blanding av vann med tetningsmassen like før anvendelse med alle de ulemper som dette medfører med hensyn til utstyr, arbeidskraft, hensyntaken til brukstid etc.

Mer spesielt omfatter tetningsmasser ifølge foreliggende oppfinnelse polyuretanpolymerer med en isocyanat-funksjonalitet mellom 2,3 og 3,0, fortrinnsvis mellom 2,5 og 2,7. Dette svarer til et isocyanatinnhold i polymeren på omtrent 1-4 vektsprosent og til et isocyanatinnhold på bare omtrent 0,5-2 vektsprosent i tetningsmasser som er satt sammen av en slik polymer i forbindelse med fyllstoffer og katalysator. Ved slike lave isocyanatinnhold er det liten tilbøyelighet til skumdannelse, som er observert - og ønsket - i mange tidligere kjente systemer som omfatter isocyanat og en amin så som DMDEE. Slike tidligere kjente systemer som inneholder 5 eller flere prosent, opptil så meget som 30 prosent av fritt isocyanat, reagerer med vann for å frigjøre store mengder , hvilket frembringer skum. En slik skum-struktur er imidlertid ikke ønskelig i en tetningsmasse og blir ungått ved foreliggende oppfinnelse.

I forbindelse med slike prepolymerer blir DMDEE anvendt som en katalysator ved en konsentrasjon mellom 0,2 og 1,75 vektsprosent av den ferdige tetningsmassesammensetning, fortrinnsvis mellom 0,4 og 1,3 prosent. Ved disse konsentrasjoner oppnås tetningsmasser som har så vel en utmerket herdingshastighet som en god lagringsstabilitet.

Tetningsmassesammensetningenes herdingshastighet måles ved en standardtest som innebærer bestemmelse av overlappingsskjærfastheten av en tetning eller forsegling som er herdet under spesielle forhold med hensyn til tid, temperatur og fuktighet. Mer spesielt settes overlappingsskjærprøvestyk-ket sammen ved å frembringe en tetningsmassestreng 6,5 mm bred og 6,5 mm høy langs den 25 mm lange kant av to sub-strater hvis dimensjoner hver er på 25 mm ganger 75 mm, hvilket aggregat deretter herdes i 2,7 timer ved 24° C og 50% relativ fuktighet.

Tetningsmassens stabilitet ved lagring i fravær av fuktighet vurderes ved å fastsette den begynnende flytehastighet for tetningsmasseprøven, idet dens flytehastighet bestemmes igjen etter aldring ved 54° C i tre dager i fravær av fuktighet, og deretter beregnes forholdet mellom den aldrede flytehastighet og den begynnende flytehastighet. Flytehas- tigheten er i hvert tilfelle definert som den tid i sekunder som kreves for å ekstrudere 20 gram av tetningsmassen gjen-nom en åpning som er 4 mm i diameter under et trykk på 4 bar. Flytehastighetsforholdet ville ideelt være lik 1, hvilket indikerer ingen polymerisasjon av systemet under aldringsperioden. Omvendt indikerer flytehastighetsforhold som er betydelig større enn 1, en polymerisasjon av tetningsmassens prepolymer i fravær av fuktighet, det vil si en mangelfull holdbarhet for systemene i fravær av vann.

De isocyanat-avsluttede polyuretanpolymerer ifølge oppfinnelsen fremstilles ved reaksjon mellom et organisk poly-isocyanat og en polyhydroksyforbindelse. Dersom en del av eller hele polyhydroksyforbindelsen har en hydroksy-funksjonalitet på mer enn to hydroksygrupper per molekyl, er polyuretan-reaksjonsproduktet ikke lineært men forgrenet. Ved senere tverrbinding utvikler en slik forgrenet polymer en herdeplastpolyuretan- eller elastomer karakter.

I denne reaksjon blir polyisocyanatet benyttet i overskudd, slik at de resulterende polymerer har isocyanat-avslutnin-ger.

De polyoler som kan benyttes, er de samme som dem som vanligvis anvendes ved kjent teknikk for å fremstille poly-uretanharpikser, for eksempel polyesterpolyoler og særlig polyeterpolyoler. Polyesterpolyoler innbefatter laktonpoly-oler fremstilt ved polymerisasjon av laktoner, forbindelser så som lakserolje og polyesterpolyoler dannet ved reaksjon mellom for eksempel en alkylenglykol og en dikarboksylsyre. Polyeterpolyoler kan fremstilles ved å danne alkylenoksyd-tilsetningsprodukter av polyesterpolyoler og lakton-polyoler som redegjort for ovenfor, eller ved reaksjon mellom alkylenoksyder og materialer så som lakserolje. De foretrukne polyeterpolyoler er imidlertid polyoksyalkylenpolyoler, for eksempel polyoksyalkylendioler fremstilt for eksempel ved homopolymerisasjon eller kopolymerisasjon av materialer så som etylenoksyd og propylenoksyd. Polyoksy-alkylentrioler, for eksempel lineære forbindelser med pen-dante hydroksygrupper eller med forgrenede polyeterkjeder, kan også benyttes som utgangsforbindelser i blanding med dioler.

De organiske polyisocyanater som reageres i overskudd med slike polyoler for dannelse av isocyanat-avsluttede polyuretanprepolymerer ifølge foreliggende oppfinnelse, er for eksempel de som er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3.632.577, det vil si de er alifatiske, cykloalifatiske, aralifatiske eller aromatiske polyisocyanater, hensiktsmessig di- og/eller tri-isocyanater. Særlig foretrukne materialer for bruk i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er difenyl-metan-4,4'-diisocyanat med aromatiske karakteristika, cykloalifatiske diisocyanat 3-isocyanato-metyl-3, 5,5-trimetylcykloheksyl isocyanat (isoforon diiso-cynat), og dicycloheksyl-4,4'-metan diisocyanat. Blandinger av to eller flere av disse foretrukne materialer er også foretrukket for bruk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Som tidligere kjent bringes polyoler og polyisocyanater hensiktsmessig til å reagere ved en temperatur mellom 0° C og 120° C, fortrinnsvis mellom 25° C og 90° C. Reak-sjonene utføres under en inert atmosfære så som et nitrogen-teppe og under vannfrie forhold. Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres i nærvær av en katalysator. Tinn(II)eller stan-nosaltene av karboksylsyre, så som stannooctoat, stanno-oleat, stannoacetat og stannolaurat er kjente som katalysatorer for dannelse av uretaner. Også dialkyltinndikarboksy-later så som dibutyltinndilaurat og dibutyltinndiacetat er kjente som uretan-katalysatorer; det samme er tertiære aminer med tinnmerkaptider. Mengden av anvendt katalysator utgjør vanligvis mellom 0,005 og 5 vektsprosent av den reaksjonsblanding som katalyseres, avhengig av isocyanatets egenskaper.

De polyoler som anvendes ved denne reaksjon, og som har to eller flere hydroksylgrupper, har vanligvis en molekylvekt mellom ca. 500 og 6000 og hydroksy-ekvivalentvekter mellom 50 og 2000. De foretrukne polyoksyalkylenpolyoler, så som polyoksypropylen, har hydroksy-ekvivalentvekter mellom 200 og 2000. Disse materialer bringes til å reagere med isocyanat i overskudd inntil isocyanatinnholdet i prepolymeren ligger nær opp til den tidligere nevnte kritiske verdi, som fastsatt ved titrering av de frie isocyanatgrupper i en prøve av prepolymeren med dibutylamin. De resulterende prepolymerer som har ende-isocyanatgrupper, oppviser molekyl-vekter mellom 3000 og 10000. De foretrukne prepolymerer har en molekylvekt mellom 3000 og 6000.

Den DMDEE-katalysator som anvendes i sammensetninger ifølge oppfinnelsen, er kjent, for eksempel fra U.S. patentskrift nr. 3.645.925 hvor det er gjort rede for dens anvendelighet som katalysator for å fremme isocyanatgruppers reaksjon med vann. Denne velkjente generelle reaktivitet hos DMDEE for katalysering av herding av polyuretaner ville likevel ikke føre til at fagmannen ville benytte materialet i de spesielle systemer ifølge foreliggende oppfinnelse hvori deres tilstedeværelse i en bestemt konsentrasjon, i kombinasjon med polyuretanprepolymerer med en kritisk funksjonalitet, resulterer i systemer med en herdingshastighet og stabilitet som overraskende og uventet er overlegen med hensyn til lignende systemer hvori prepolymerene har en annen funksjonalitet eller inneholder DMDEE i konsentrasjoner som avviker fra de som har vist seg å være kritiske, eller i systemer hvor det anvendes katalysatorer for herdingen av isocyanater som er til og med bedre i deres katalytiske effekt enn DMDEE er.

For fremstilling av tetningsmassesammensetninger blir polymer /katalysator-blandingene ifølge oppfinnelsen kombinert med fyllstoffer og tilsetningsstoffer som er tidligere kjent anvendt i elastomere sammensetninger. Ved tilsetningen av slike materialer kan fysiske egenskaper, så som viskositet, flytehastighet, siging og lignende, modifiseres til ønskede verdier. For å hindre for tidlig hydrolyse av de fuktighets-følsomme grupper av polymeren, bør imidlertid fyllstoffene tørkes grundig før de blandes med polymeren. Eksempler på fyllmaterialer og tilsetningsstoffer innbefatter materialer så som kjønrøk, titandioksyd, leirer, kalsiumkarbonat, over-flatebehandlede silisiumoksyder, ultrafiolette stabilisa-torer, antioksyderingsmidler og lignende. Denne liste er imidlertid ikke uttømmende og er utelukkende gitt i illu-strativt øyemed.

Som tidligere nevnt kan slike tetningsmasser også inneholde én eller flere myknere for å modifisere reologiske egenskaper til en ønsket konsistens. Slike materialer bør være frie for vann, inerte overfor isocyanatgrupper og forenelige med polymeren. Passende myknere er velkjente på dette fagområde og innbefatter alkylftalater så som dioktylftalat eller di-butylftalat, til dels hydrogenert terpen, kommersielt tilgjengelig som "HB-40", og alkylnaftalener. Dietylmalonat kan benyttes som en stabilisator. Ytterligere velkjente materialer på dette fagområde kan anvendes for sammensetning av materialer av denne type.

De overraskende og uventede resultater som er oppnådd ved hjelp av de spesielle systemer ifølge foreliggende oppfinnelse, fremgår mer spesielt i de etterfølgende spesifikke illustrative, ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPEL 1

En polyeterpolyuretanprepolymer med lav forgreningsgrad

(isocyanat-funksjonalitet på ca. 2,3) ble fremstilt ved grundig blanding av 984,7 g (0,98 ekv) av en polyoksypropylendiol med en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 2000 og kommersielt tilgjengelig under varemerket "Pluracol P-2010" med 993,0 g (0,68 ekv) av en polyoksypropylentriol

med en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 4400 og kommersielt tilgjengelig under varemerket "Pluracol TPE-4542". Triolen fremstilles for eksempel ved polymerisasjon av propylenoksyd på et trihydrisk utgangsmateriale så som glyserin eller trimetylolpropan. Blanding ble utført i en reaktor ved oppvarming av blandingen til ca. 55° C. 43,1 g (3,42 ekv) smeltet difenylmetan-4,4<1->diisocyanat og 0,130 g stannooktoat ble deretter tilsatt. Hele blandingen fikk deretter reagere ved 75° C i én time. Til slutt ble en myknende blanding av 66,5 g av en alkylnaftalen-mykner, kommersielt tilgjengelig under varemerket "Kenplast G", 124,5 g av en dialkylftalat-mykner inneholdende blandede C 7 -, Cg og C^^- lineære alkylgrupper, samt 40,6 g dietylmalonat tilført i reaksjonskaret under omrøring. Reaksjonsproduktet hadde en viskositet på 4400 centipoiser ved 25° C og et isocyanatinnhold på 1,9 vektprosent.

EKSEMPEL 2

En polyeterpolyuretanprepolymer med en middels forgreningsgrad (isocyanat-funksjonalitet ca. 2,5) ble syntetisert ved blanding av 536,8 g (0,556 ekv) av diolen ifølge eksempel 1 og 1503,3 g (1,03 ekv) av triolen ifølge eksempel 1 i et reaksjonskar og oppvarming av blandingen til 55° C. 414,3

g (3,45 ekv) smeltet difenylmetan-4,4<1->diisocyanat og 0,13 g stannooktoat ble deretter tilsatt, og hele blandingen fikk reagere ved 75° C i én time. Etter avslutning av reaksjonen ble dietylmalonat og en blanding av de to myknerne ifølge eksempel 1 tilsatt til reaksjonskaret i de mengder som er angitt i det eksempel.

Sluttproduktet hadde en viskositet på 5600 centipoiser ved 25° C og et isocyanatinnhold på 1,9 vektprosent.

EKSEMPEL 3

En polyeterpolyuretanprepolymer med en høy forgreningsgrad (isocyanat-funksjonalitet ca. 2,66) ble syntetisert ved blanding av 210,9 g (0,21 ekv) av diolen ifølge eksempel 1 med 1841,3 g (1,26 ekv) av triolen ifølge eksempel 1 i et reaksjonskar og oppvarming av blandingen til 55° C. 399,7

g (3,17 ekv) smeltet difenylmetan-4,4'-diisocyanat og 0,13 g stannooktoat ble tilsatt, og blandingen fikk så reagere ved 75° C i én time. Etter avslutning av reaksjonen ble dietylmalonat og en blanding av de to myknere ifølge eksempel 1, i de der angitte mengder, tilsatt i reaksjonskaret under omrøring.

Reaksjonsproduktet hadde en viskositet på 9400 centipoiser ved 25° C og et endelig isocyanatinnhold på 1,9 vektprosent .

EKSEMPEL 4

En polyeterpolyesterpolyuretanprepolymer med en høy forgreningsgrad (isocyanat-funksjonalitet ca. 2,66) ble syntetisert ved blanding av 106,5 g (0,142 ekv) av en polykarbonatdiol med en hydroksy-ekvivalentvekt på 750, 19,4 g av alkylnaftylenmykneren ifølge eksempel 1, 9,1 g av dialkylftalat-mykneren ifølge eksempel 1, og 827,7 g (0,566 ekv) av polyoksypropylentriolen ifølge eksempel 1, og etter-følgende oppvarming av blandingen til 55° C. 192,5 g (1,53 ekv) smeltet difenylmetan-4,4'-diisocyanat og 0,06 g stannooktoat ble deretter tilsatt under lett omrøring, og hele blandingen fikk reagere ved 75° C i én time. Etter avslutning av reaksjonen ble en blanding av 12,1 g "Kenplast G" alkylnaftalen-mykner, 578,9 g dialkylftalat-mykner

(tidligere omtalt) og 19,2 g dietylmalonat tilsatt i reaksjonskaret under omrøring.

Reaksjonsproduktet hadde en viskositet på 20.000 centipoiser ved 25° C og et endelig isocyanatinnhold på 1,9 vektprosent.

EKSEMPEL 5

En polyeterpolyesterpolyuretanprepolymer med en høy forgreningsgrad (isocyanat-funksjonalitet ca. 2,66) ble syntetisert ved blanding av 117,1 g (0,40 ekv) av en polykaprolakton-triol med en OH-ekvivalentvekt på 300 og som er kommersielt tilgjengelig under varemerket "Tone PCP-310", 513,3 g (0,53 ekv) polytetrametylen-eterglykol (OH-ekvivalentvekt = 968,9), 19,4 g av den tidligere omtalte alkylnaftylen-mykner, 290,2 g (0,20 ekv) av en polyoksypropylentriol med en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 4400, samt 9,0 g av den tidligere beskrevne dialkylftalat-mykner, og oppvarming til 55° C. 241,7 g (1,92 ekv) smeltet difenylmetan-4,4'-diisocyanat og 0,06 g stannooktoat ble deretter tilsatt under lett omrøring, og hele blandingen fikk reagere ved 75° C i én time. Etter at reaksjonen var ferdig, ble en blanding av 12,2 g alkylnaftylen-mykner, 578,6 g dial-kylf talat-mykner og 19,2 g dietylmalonat tilsatt i reaksjonskaret under omrøring. Reaksjonsproduktet hadde en viskositet på 8800 centipoiser ved 25° C og et endelig isocyanatinnhold på 1,9 vektprosent.

EKSEMPLER 6- 13

For å vise overlegenheten av tetningsmassesammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse både med hensyn til deres stabilitet i fravær av fuktighet og deres hurtige herding, ble det fremstilt et antall tetningsmassesammensetninger ved anvendelse av prepolymeren ifølge eksempel 3 i kombinasjon med ulike katalytiske materialer som er tidligere kjent for katalyse av isocyanat/vann-reaksjoner.

Nærmere bestemt ble 1340,2 g av prepolymeren ifølge eksempel 3 i hvert tilfelle blandet med 1 vektprosent av en tørket katalysator som vist i det etterfølgende i tabell I, sammen med 528,0 g tørket kjønrøk og 380,0 g tørket leire (som fyllstoffer) i en planetblander under vakuum i 30 minutter. De ferdige tetningsmassesammensetninger ble fylt i plastrør og deretter forseglet i poser under vannfrie forhold. Tetningsmassens lagringsstabilitet ble bestemt ved å beregne et forhold mellom de aldrede flytehastigheter og de begynnende flytehastigheter så som tidligere beskrevet. Herdingshurtig-heten ble fastsatt ved måling av overlappingsskjærfastheten av aggregater fremstilt og herdet under de tidligere beskrevne forhold.

Det fremgår av tabell I at - blant de katalysatorer som tradisjonelt benyttes for polyuretansystemer som ble testet - sørger DMDEE for både utmerkede holdbarhets/stabilitets-og hurtige herdingsegenskaper som kreves for industrielle anvendelser av hurtigherdende tetningsmidler som er herdbare ved fuktighetspåvirkning.

EKSEMPLER 14 - 25

I etterfølgende tabell II er oppført de iakttatte overlap-pingsskjærfastheter i tetningsmasser som kombinerer polyuretanpolymerer med ulik isocyanat-funksjonalitet med ulike konsentrasjoner av DMDEE-katalysator. Resultatene viser at både funksjonalitet og katalysatorkonsentrasjon påvirker herdingshastigheten som målt ved overlappingsskjærfasthet etter lagring i 2,7 timer under de tidligere beskrevne betingelser, men at de iakttatte herdingshastigheter i systemene ifølge foreliggende oppfinnelse i hvert tilfelle er i det minste 60 psi, ansett for å være den minimalt akseptable herdingshastighet for et "én-pakkes" system av denne type.

Nærmere bestemt ble i hvert tilfelle de testede prøvene fremstilt ved å forbinde polyuretanprepolymer, kjønrøk og leire på den i eksempler 6-13 beskrevne måte i de samme forhold som er angitt der, i nærvær av den i tabell II angitte konsentrasjon av DMDEE-katalysator. Ved eksempler 14

-17 benyttes prepolymeren ifølge eksempel 1; ved eksempler 18-20 benyttes prepolymeren ifølge eksempel 2; ved eksempler 21-23 benyttes prepolymeren ifølge eksempel 3; ved eksempel 24 benyttes polyeterpolyesterpolyuretanen ifølge eksempel 4, og ved eksempel 25 benyttes polyeterpolyesterpolyuretanen ifølge eksempel 5.

EKSEMPLER 26 og 27

Det ble fremstilt tetningsmassesammensetninger som er herdbare ved fuktighetspåvirkning, ved å forbinde prepolymer, kjønrøk og leire i de mengder og under de betingelser som ble angitt for eksemplene 6-13. For eksempel 26 ble anvendt prepolymeren ifølge eksempel 1 med en isocyanat-funksjonalitet på 2,3; for eksempel 27 ble anvendt prepolymeren ifølge eksempel 3 med en funksjonalitet på 2,66. I hvert tilfelle ble sammensetningene forbundet med 1,4 vektprosent vismu-toktoat, en foretrukket katalysator ved kjent teknikk for katalyse av polyuretan-herdingsreaksjoner. I etterfølgende tabell III er disse tetningsmassers egenskaper sammenlignet med egenskapene hos tetningsmassene ifølge eksemplene 16 og 6, fremstilt fra de samme prepolymerer, men ved anvendelse av DMDEE som katalysatoren.

I denne tabell inngår også sammensetninger (a), (b) og (c) inneholdende DMDEE som katalysatoren, men hvori NCO-funk-sjonaliteten av prepolymeren faller utenfor grensene ifølge oppfinnelsen. For å opprettholde et totalt NCO-innhold på ca. 1,9 i hvert tilfelle i disse systemer, under endring av NCO-funksjonalitet, var det nødvendig å endre molekylvekten av polyol-reaksjonsdeltakeren som i hvert tilfelle fikk reagere med difenylmetan-4,4<1->diisocyanat i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge eksempel 1. Nærmere bestemt omfatter prepolymerene (a)-(c) hver en polyoksypropylendiol med en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 1000, og polymerer (b) og (c) omfatter hver også en polyoksypropylentriol med en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 420, idet begge disse materialer er medlemmer av "Pluracol"-familien av kommersi-elle produkter nevnt i eksempel 1. Som tidligere ble de testede tetningsmasser fremstilt fra polymerer som i eksempel 6.

Som det fremgår av tabellen, har tetningsmassesammensetning-en med en lav NCO-funksjonalitet på 2,00 adekvat stabilitet, men inadekvat overlappingsskjærfasthet. Omvendt har tetningsmassesammensetninger med en NCO-funksjonalitet på 3,00 eller større god overlappingsskjærfasthet, men en utilfreds-stillende stabilitet.

Claims (18)

1. Tetningsmasse som er herdbar ved fuktighetspåvirkning og har god stabilitet i fravær av fuktighet samt en høy herdingshastighet alene i nærvær av atmosfærisk fuktighet, karakterisert ved at tetningsmassen omfatter en polyuretanprepolymer med en isocyanat-funksjonalitet mellom 2,3 og 3,0 og, blandet sammen med seg som en katalysator, dimorfolinodietyleter i en mengde av fra 0,2 til 1,75 vektprosent av nevnte tetningsmasse.

2. Tetningsmasse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at nevnte polyuretanprepolymer har en isocyanat-funksjonalitet mellom 2,5 og 2,7.

3. Tetningsmasse i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte katalysator opptrer i en mengde av 0,4 til 1,3 vektprosent av nevnte tetningsmasse.

4. Tetningsmasse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at nevnte polyuretanprepolymer er reaksjonsproduktet av et isocyanat med minst to isocyanatgrupper og en polyol.

5. Tetningsmasse i samsvar med krav 4, karakterisert ved at nevnte polyol er en polyeterpolyol.

6. Tetningsmasse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at nevnte polyeterpolyol er en blanding av en polyeterdiol og en polyetertriol.

7. Tetningsmasse i samsvar med krav 6, karakterisert ved at nevnte polyeterdiol er en polyoksyalkylendiol og nevnte polyetertriol er en polyoksyalkylentriol.

8. Tetningsmasse i samsvar med krav 4, karakterisert ved at nevnte polyol er en blanding av en polyeterpolyol og en polyesterpolyol.

9. Tetningsmasse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den i tillegg omfatter i det minste ett fyllstoff og i det minste én mykner i mengder for å oppnå ønskede viskositetsegenskaper.

10. Fremgangsmåte til fremstilling av en tetningsmasse som er herdbar ved fuktighetspåvirkning og har god stabilitet i fravær av fuktighet samt en høy herdingshastighet alene i nærvær av atmosfærisk fuktighet, karakterisert ved at en polyuretanprepolymer med en isocyanat-funksjonalitet mellom 2,3 og 3,0 blandes med dimorfolinodietyleter som en katalysator i en mengde av fra 0,2 til 1,75 vektprosent av nevnte tetningsmasse.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at nevnte polyuretanprepolymer har en isocyanat-funksjonalitet mellom 2,5 og 2,7.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10 eller 11, karakterisert ved at nevnte katalysator tilsettes nevnte polyuretanprepolymer i en mengde av 0,4 til 1,3 vektprosent av nevnte tetningsmasse.

13. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at nevnte polyuretanprepolymer er reaksjonsproduktet av et isocyanat med minst to isocyanatgrupper og en polyol.

14. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13, karakterisert ved at nevnte polyol er en polyeterpolyol.

15. Fremgangsmåte i samsvar med krav 14, karakterisert ved at nevnte polyeterpolyol er en blanding av en polyeterdiol og en polyetertriol.

16. Fremgangsmåte i samsvar med krav 15, karakterisert ved at nevnte polyeterdiol er en polyoksyalkylendiol og nevnte polyetertriol er en polyoksyalkylentriol.

17. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13, karakterisert ved at nevnte polyol er en blanding av en polyeterpolyol og en polyesterpolyol.

18. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at ytterligere i det minste ett fyllstoff og i det minste én mykner tilsettes nevnte blanding i mengder for å oppnå ønskede viskositetsegenskaper.