NO862723L

NO862723L - Fremgangsmaate ved fremstilling av hydropyridazinforbindelser.

Info

Publication number: NO862723L
Application number: NO862723A
Authority: NO
Inventors: Hunter Douglas Prain; Brian Herbert Warrington
Original assignee: Smith Kline French Lab
Priority date: 1985-07-05
Filing date: 1986-07-04
Publication date: 1987-01-06
Also published as: EP0208517A2; DE3674094D1; DK316986A; ES2000209A6; US4904664A; HUT41393A; ATE56440T1; JPS6212765A; FI862840A0; IL79280A; DK316986D0; EP0208517B1; CN86105663A; NO862723D0; FI862840L; NZ216741A; FI862840A7; AU5948886A; PT82876B; EP0208517A3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrørérYbenzenderivater og nærmere bestemt sådanne med to 6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl substi-tuenter og 6-okso-l, 4 , 5 , 6-tetrahydroanaloger av disse. (-V-ird-er-e— v-ed-rø-r-er—denne—op~p"f i nn e Tse—-f-r-emga-ngsmå-ef-e-r—v e d—f-rems-fe-i-l-i-i-ng— av

-dem me-l-l-ompr odu-k-t-er-—for—f-r ems-td 1-14 ng -av- d em--~br uk" av dem s dm ter.ape u-t-i-s ke—m-id-l-e r— o.g_, f ar.ma s,ø.y.t.ls.k e.«=b l-a-nd-i-ng er""s"oTtT 'inn é h"oTd'e r* deirw| Forbindelsene i denne oppfinnelse er fosfodiesterase-

type III inhibitorer og kan anvendes ved bekjempelse av slike tilstander hvor slik inhibering antas å være fordelaktig. Således er forbindelsene i denne oppfinnelse positive ionotrope midler og vasodilatorer, og har derfor verdi ved bekjempelse av kardiovaskulære sykdommer, spesielt kongestiv hjertesvikt. I tillegg inhiberer forbindelsene i denne oppfinnelse blodplate-aggregering og har derfor en antitrombosevirkning. Videre er forbindelsene i denne oppfinnelse bronkodilatorer og kan derfor brukes til å bekjempe kroniske obstruktive lungesykdommer såsom astma og bronkitt. Hovedanvendelsen av forbindelsen i denne oppfinnelse ligger i behandling av kongestiv hjertesvikt, og for en slik behandling har forbindelsene en meget ønskelig aktivitetsprofil.

Kongestiv hjertesvikt behandles tradisjonelt med hjerte-glykosider, f.eks. digoksin og digitoksin og sympatomimetiske midler. Glykosidene har uttalte toksiske virkninger med en lav terapeutisk indeks. De sympatomimetiske midler har generelt ikke den ønskede aktivitetsprofil og er ikke oralt virksomme. Amrinon er en markedsført forbindelse av interresse som har vært opplyst å være et ionotropisk middel. Dette har en uønsket bivirknings-profil når det gis oralt og utviklingen begrenses til andre administreringsformer. Det er tydelig et fortsatt behov for oralt aktive ionotrope midler som har en god terapeutisk profil.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes forbindelser med formelen (I):

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

og farmasøytisk akseptable salter derav hvori

R<1>er hydrogen eller metyl;

R<2>er hydrogen eller metyl; .... og representerer dobbelt eller enkeltbindinger; og benzenringen er para- eller meta-substituert.

Hensiktsmessig er R<1>og/eller R<2>hydrogen. Hensiktsmessig erR<1>og/eller R2metyl.

Hensiktsmessig er R<1>og R<2>, .... og slik at molekylet er symmetrisk.

Fortrinnsvis er .... en enkelt binding og R<1>er hydrogen eller metyl.

Fortrinnsvis er en dobbelt binding og R<2>er hydrogen. Fortrinnsvis er benzenringen parasubstituert.

Spesielle forbindelser som tilveiebringes ved denne oppfinnelse er: l,4-bis(6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen, l,4-bis(6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)benzen, 1,4-bis(4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)benzen, 1,4-bis(4-metyl-6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen, 1,3-bis(6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen, 6-[4-(4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)fenyl]-pyridazin-3(2H)-one, og

6-[4-(6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)fenyl]pyridazin-3(2H)-one

og farmasøytisk fordragelige salter derav.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er vist som pyridazin-3(2H)-oner og dihydropyridazin-3(2H)-oner, men selv-følgelig dekker foreliggende oppfinnelse fremstilling av alle tautomere former derav, f.eks. dihydropyridazinol og pyridazinol-former. Videre dekker foreliggende oppfinnelse fremstilling av alle optiske isomere former av forbindelsen med formel (I) som inneholder 4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl grupper i diastereoisomerer, rasemiske og separate former. Spesielt når R<1>er metyl og .... er en enkelt binding, foretrekkes (R) isomeren av en forbindelse med formel (I). Forbindelser med formelen (I) som inneholder 4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl grupper har generelt høyere aktivitet enn deres demetylerte analoger, men de sistnevnte forbindelser kan foretrekkes fordi de ikke viser optisk isomeri og derfor ville vanskeligheter i forbindelse med rasemiske blandinger, f.eks. som av E.J. Ariens (Trends in Pharmacological Sciences, 200-205, (1986)) unngås.

Forbindelsene med formel (I) kan danne farmasøytiske akseptable syreaddisjonssalter med slike syrer som saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, fosforsyre, metansulfonsyre og etansulfonsyre. Forbindelser med formel (I) hvori .... og/eller er dobbelt bindinger kan også danne farmasøytisk akseptable salter med metallioner såsom alkalimetaller, f.eks. natrium og kalium eller jordalkalimetaller, f.eks. kalsium og magnesium.

For å bruke en forbindelse med formel (I) eller et farma-søytisk akseptabelt salt derav for behandling av mennesker og andre pattedyr, formuleres den normalt ifølge standard farma-søytisk praksis som en farmasøytisk blanding.

Forbindelser med formel Tl~9 og deres farmasøytiske akseptable salter kan gis på standard måter for behandling av de indikerte sykdommer, f.eks. oralt, parenteralt, transdermalt, rektalt, gjennom inhalering eller gjennom kinnadministrering.

Forbindelser méd formel (I) og deres farmasøytiske akseptable salter som er aktive når ce gis oralt eller gjennom kinnadministrering kan formuleres som sirups, tabletter, kapsler og pastiller. En sirupformulerdJng vil generelt bestå av en suspensjon eller løsning av forbjindelsen eller salt derav i en flytende bærer, f.eks. etanol, glycerin eller vann med et smaks- eller farvemiddel. Hvor blandingen foreligger i form av en tablett, kan enhver farmasøytisk bærer som rutinemessig anvendes for fremstilling av faste formuleringer brukes. Eksempler på slike bærere er magnesiumstearat, stivelse, laktose og sukrose. Når blandingen foreligger i form av en kapsel, er enhver vanlig innkapsling egnet, f.eks. ved bruk av de forannevnte bærere i et hardt gelatinkapselskall. Når blandingen foreligger i form av en gelatinkapsel, kommer enhver farmasøytisk bærer som rutinemessig brukes for fremstilling av dispersjoner eller suspensjoner i betraktning, f.eks. vandige gummier, cellulose, silikater eller oljer og er inkorporert i et mykt gelatinkapselskall.

Typiske parenterale blandinger består av en løsning eller suspensjon av forbindelsen eller saltet i en steril vandig eller ikke-vandig bærer som eventuelt inneholder en parenteralt akseptabel olje, f.eks. polyetylenglykol, polyvinylpyrrolidon, lecitin, arachidisolje eller Isesamolje.

En typisk suppositoriumI formulering omfatter en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav som er aktivt når det gis på denne måten med et binde- og/eller smøremiddel, f. eks. polymergtLykoler, gelatiner, kakaosmør eller andre lavtsmeltende vegetabilske vokser eller fett.

Typiske transdermale formuleringer omfatter en vanlig vandig eller ikke-vandig bærer, f.eks. en krem, salve, lotion eller pasta eller foreligger i form av et medikert plaster, lapp eller membran.

Typiske blandinger for inhalasjon foreligger i form av en løsning, suspensjon eller emulsjon som kan gis i form av en aerosol ved bruk av et vanli,g drivmiddel såsom diklordifluormetan eller triklorfluormetan.

Fortrinnsvis foreligger blandinger i enhetsdoseringsform, f.eks. en tablett, kapsel eller utmålt aerosoldose, slik at pasienten kan gi seg selv en enkel dose.

Hver doseenhet for oral administrering inneholder hensiktsmessig fra 0,001 mg/kg til 3 mg/kg, og fortrinnsvis fra 0,01 mg/kg til 1,5 mg/kg, og hver doseenhet for parenteral administrering inneholder heisiktsmessig fra 0,001 mg/kg til 1 mg/kg av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav beregnet som den fri base.

I

Det daglige doseområde for/oral administrering er hensiktsmessig ca. 0,01 mg/kg til 12 mg/kg av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav beregnet som fri base. Det daglige doseringsområdet for parenteral administrering er hensiktsmessig ca. 0,001 mgi^kg til 4 mg/kg, f.eks. ca.

0,01 mg/kg til 1 mg/kg av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt/derav beregnet som den frie base. Den aktive bestanddel kan gisl fra 1 til 4 ganger om dagen, tilstrekkelig til å øke kardi/al ytelse. Blandingene i foreliggende oppfinnelse har positiv ionotrop aktivitet og vaso-dilatorisk aktivitet og er anvendelige ved behandling av kardiovaskulære sykdommer som kan^behandles med forbindelser med en av eller begge disse aktiviteter. En slik sykdomstilstand er kongestiv hjertesvikt. Forbindelsene i oppfinnelsen er også bronkodilatorer og er anvendelige ved kronisk obstruktiv lunge-sykdom, f.eks. astma og bronkitt. Slike tilstander kan behandles ved administrering oralt, rektalt, parenteralt eller ved inhalasjon. For administrering ,ved inhalasjon kontrolleres dosene med

I

en ventil, gis etter behov og ligger for en voksen hjerne i

i

området 0,1 til 5,0 mg av i en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt ;salt derav.

Forbindelsen i denne!oppfinnelse kan gis sammen med andre

i

farmasøytiske aktive forbindelser, f.eks. i kombinasjon, samtidig eller i rekkefølge. Forbindelsen i denne oppfinnelse og den andre aktive forbindelse eller de andre aktive forbindelser formuleres i en farmasøytisk blanding. Eksempler på forbindelser

som kan inngå i farmasøytiske blandinger med forbindelser med

■i

formel (I) er vasodilatorer, f.eks. hydralazin, angiotensin omdannende enzyminhibitorer, f.eks. kaptopril, anti-angiale midler, f.eks. isosorbidhitrat, glyceryl trinitrat og penta-erytritol tetranitrat, anti-arrytmiske midler, f.eks. kinedin, prokainamid og lignokairl, kardioglykosider, f. eks. digoksin og digitoksin, kalsium antagonister, f.eks. verapamil og nifedipin,

I

diuretika såsom tiazider og beslektede forbindelser, f.eks.

bendrofluazid, klorotiazid, klorotalidon, hydroklorotiazid og

J

andre diuretika, f.eks.j frusemid og triamteren og sedativer, f.eks. nitrazepam, flurjazepam og diazepam.

ir I følge foreliggende oppfinnelse fremstilles en forbindelse ~) med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ved at man omsetter en forbindelse med formel (II):

hvor Y er hvor R<2>er hydrogen eller metyl, R<3>er hydrogen eller R<3>kan være OH når er en enkel binding, R<6>er OH, OR<7>eller NH2, hvor R<7>er Ci - 4 alkyl; R<1>, .... og er som definert for formel (I) og R<3>er hydrogen eller R<3>kan være OH når .... er en enkel binding, og R<4>er OH, OR<7>eller NH2hvor R<7>er Ci-4alkyl; med hydrazin eller en kjemisk ekvivalent derav, og når Y er og/eller .... er en enkel binding etterfulgt av eventuell dehydrogenering, eller når Y er

og/eller .... er en dobbelt binding etterfulgt av eventuell hydrogenering.

Når R<3>eller Rs er OH, utføres et ytterligere dehydrati-seringstrinn (f.eks. behandling med en syre, f.eks. saltsyre i eddiksyre).

Fortrinnsvis er både R<4>ogR<6>OH.

Ved en kjemisk ekvivalent av hydrazin menes hydrazinhydrat, hydrazinetanolat eller et lignende solvat. Fortrinnsvis brukes hydrazin i form av hydrazinhydrat.

Fortrinnsvis brukes et overskudd av hydrazin, f.eks. fra 1 til 5 mol ekvivalenter for hver pyridazinongruppe som skal dannes. Fortrinnsvis utføres reaksjonen i nærvær av et løsnings-middel, f.eks. vann, Ci - aalkanoler, eddiksyre og vandige blandinger derav. Fortrinnsvis utføres reaksjonen ved en høyere temperatur, f.eks. 60-110°C, fortrinnsvis ved reaksjonsblandingens tilbakeløpstemperatur.

Dehydrogeneringsmetoder for dihydropyridazinoner innbefatter behandling med m-nitrobenzensulfonsyre og en base, eller med brom i eddiksyre.

Hydrogeneringsmetoder for pyridazinoner innbefatter slike som er beskrevet av G. R. Brown et al., J. Chem. Soc.Chem. Commum. 1984, 1373 og innbefatter spesielt zink og eddiksyre.

De generelle fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel (I) og mellomprodukter for disse er vist i skjema 1. For enkelhets skyld er parasubstituerte forbindelser vist og analoge fremgangsmåter kan brukes til å fremstille de meta analoge.

<*>etterfulgt av eventuell dehydrogenering eller hydrogenering<**>omsetning med et alkyl-bromacetat eller Mannich fremgang-måte hvis .... eller som skal innføres er enkelt-bindinger eller omsetning med glyoksysyre hvis .... eller som skal innføres er dobbeltbindinger. Mellomprodukter med formel (II) hvori Y er

(som er vist som formel (III) kan fremstilles fra diacylbenzen-forbindelser med formel (VI) hvori R<1>og R<2>er som definert for formel (I) av de følgende generelle veier: a) For forbindelser hvori og .... er enkelt bindinger, R<3>og R<5>er hydrogen og R<4>og R<6>begge er OH, ved bromering og omsetning med natriumderivatet av et dialkyl malonat (fortrinnsvis dietyl malonat) som gir en forbindelse med formel (V) hvori R<8>er Ci-4alkyl som deretter hydrolyseres og dekarboksyleres. Hensiktsmessig utføres bromeringen ved bruk av brom eller N-bromsuccinimid i et passende løsningsmiddel, fortrinnsvis ved bruk av brom i eddiksyre. Fortrinnsvis utføres hydrolysen under sure vandige betingelser. b) For forbindelser hvori og .... er enkelt bindinger, R<3>og R<3>er hydrogen og R<4>og R<6>er OR7 , ved dannelse av et natriumsalt av forbindelsen med formel (VI) og omsetning med et alkylbromacetat. Hensiktsmessig dannes natriumsaltet ved omsetning med natriumhydrid. Fortrinnsvis er alkylbromacetatet etylbromacetat. c) For forbindelser hvori og .... er enkelt bindinger, R<3>og R<3>er hydrogen og R<4>og R<6>begge er OH eller NH2, ved reaksjon av en forbindelse med formel (VI) med et Mannich reagens som gir et mellomprodukt med formel (IX) hvori R er Ci-4alkyl, etterfulgt av eventuell kvaternærisering som gir et mellomprodukt med formel (X) hvori X er et halogenid eller metylsulfat, behandling med kaliumcyanid som gir et nitril med formelen (XI) og hydrolyse.

Eksempler på Mannich reagens er dimetylamin og formaldehyd og bis(dimetylamino)metan. Fortrinnsvis brukes et lite overskudd Mannich reagens, f.eks. 1,3 molar ekvivalenter for hver Mannich gruppe som skal innføres. Fortrinnsvis utføres reaksjonen i nærvær av et inert organisk løsningsmiddel, f.eks. Ci - 4alkanoler. Fortrinnsvis utføres reaksjonen ved en høyere temperatur, f.eks. 60-100°C, fortrinnsvis ved reaksjonsblandingens tilbakeløps-temperatur.

Fortrinnsvis utføres kvaterniseringen ved omsetning med et alkylhalogenid eller et dialkylsulfat.

Fortrinnsvis utføres behandlingen med kaliumcyanid i nærvær av et løsningsmiddel, f.eks. vann, Ci -4alkanoler, eddiksyre og vandige blandinger derav.

Syrene med formel (III) hvori R<4>og R<6>er OH kan fremstilles ved hydrolyse av nitrilene (XI) ved bruk av konsentrerte syrer utført ved moderate temperaturer.

Reaksjonsrekkefølgen med et Mannich reagens og eventuell kvaternisering etterfulgt av omsetning med kaliumcyanid og hydrolyse kalles heretter "Mannich prosedyren".

d) For forbindelser hvori og .... er dobbeltbindinger eller enkeltbindinger når R<3>og R<5>er OH, og R<4>og R<6>er OH ved

omsetning med glyoksylsyre eller en kjemisk ekvivalent derav. Med en kjemisk ekvivalent av glyoksylsyre menes et solvat såsom hydratet eller en kombinasjon av reagenser som kan frembringe glyoksylsyre in situ, f.eks. en blanding av vinsyre og natrium metaperiodat.

Fortrinnsvis smeltes en forbindelse med formel (VI) sammen med glyoksylsyrehydratet og produktet oppløses i vandig ammoniakk til pH 10. Fortrinnsvis brukes et lite overskudd glyoksylsyre, f.eks. 1,2-1,4 mol ekvivalenter for hver syregruppe som innføres.

Variasjoner av de ovennevnte reaksjoner er mulige, f.eks. kan forbindelsen med formel (VI) omsettes med en mol ekvivalent alkylbromacetat eller glyoksylsyre eller en mol ekvivalent av et Mannich reagens i Mannich prosedyren og i en forbindelse med formel (VII), som kan omsettes med hydrazin og gi en forbindelse med formel (VIII). I andre variasjoner kan forbindelser med formlene (VII) og (VIII) omsettes med en mol ekvivalent av alkylbromacetatet eller glyoksylsyren og gir de tilsvarende forbindelser med formlene (III) og (IV), eller forbindelsene med formlene (VII) og (VIII) kan omsettes med en mol ekvivalent av et Mannich reagens i Mannich prosedyren etterfulgt av behandling som gir forbindelsene med formlene (XIV) og henholdsvis (XV):

hvor R<1>, R2 ,R<5>, R<6>og er som definert for en forbindelse med formel (II).

Forbindelsene med formlene (XIV) og (XV) kan hydrolyseres til de tilsvarende forbindelser med formlene (III) og (IV) på analog måte med det som forut er beskrevet for formlene (XI).

I andre alternative fremgangsmåter kan forbindelser med formel (VI) omsettes med en molekvivalent brom etterfulgt av reaksjon med natriumdialkylmalonat, hydrolyse og dekarbok-sylering, og den andre acylgruppe behandles med en mol ekvivalent av et alkylbromacetat eller glyoksylsyre eller underkastes Mannich prosedyren som generelt beskrevet ovenfor.

Andre variasjoner på skjema er også mulig, f.eks. kan mellomproduktene (III), (IV), (VII) og (VIII) underkastes eventuell dehydrogenering eller hydrogenering.

Diacylbenzenforbindelsene med formel (VI) kan fremstilles ved å oksydere forbindelser med formel (XII) hvori R<1>og R<2>er som definert for formel (I), f.eks. med kromtrioksyd i eddiksyreanhydrid:

En alternativ fremgangsmåte for å fremstille mellomprodukter med formel (VIII) hvori er en dobbeltbinding, er ved oksydasjon av en forbindelse med formel (XIII):

hvori R<1>og R<2>er som definert i formelen (I). Fortrinnsvis utføres denne oksydasjon ved bruk av kromdioksyd, spesielt foretrukket i nærvær av eddiksyreanhydrid.

Mellomproduktene med formel (XIII) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (XII) med glyoksylsyre og hydrazin eller kjemiske ekvivalenter derav. Fortrinnsvis sammensmeltes en forbindelse med formel (XII) med glyoksylsyre-hydrat og produktet oppløses i vandig ammoniakk til pH 10 og omsettes med hydrazin ved en høyere temperatur. Fortrinnsvis brukes et lite overskudd av glyoksylsyre, f.eks. 1,4 mol ekvivalenter pr. mol utgangsmateriale med formel (XII).

Farmasøytiske akseptable syreaddisjonssalter av forbindelsen med formel (I) kan fremstilles fra den tilsvarende base av forbindelsene med formel (I) på vanlig måte. F.eks. kan basen omsettes med en syre i en Ci-4alkanol, eller en ionebytterharpiks kan brukes. Saltene av forbindelsene med formel (I) kan ombyttes ved bruk av ionebytterharpikser. Ikke-farmasøytisk akseptable salter er derfor anvendelige når de kan overføres i farmasøytiske akseptable salter.

Farmasøytisk akseptable base addisjonssalter av forbindelsene med formel (I) hvori .... og/eller er dobbelt bindinger kan fremstilles ved standard metoder, f.eks. ved å omsette en løsning av forbindelsene med formel (I) hvori .... og/eller er dobbelt bindinger med en løsning av basen.

De optiske isomerene av forbindelser med formel (I) som inneholder 4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl grupper kan skilles ved å føre en rasemisk forbindelse over en chiralfase kromatografikolonne.

De følgende biologiske forsøksmetoder, data og eksempler tjener til å illustrere denne oppfinnelse.

H jertestimulerende aktivitet - in vitro

Forbindelsen med formel (I) og deres farmasøytiske akseptable salter utprøves for hjertestimulerende aktivitet etter en fremgangsmåte basert på den som er beskrevet av S.C. Verma og J.H. McNeill (J.Pharm & Exp. Therapeutics, 200, 352-362 (1977)). Marsvin (500-700 g) av begge kjønn avlives og hjertene fjernes raskt og overføres til en disseksjonsskål som inneholder oksy-genert bad fluidum. Mens den er i bademediet skjæres den høyre ventrikkel i to strimler. Strimlene oppslemmes begge i et 50 ml bad som inneholder Krebs Henseleit løsning ved 37°C, og badet gjennomblåses med 95% oksygen og 5% karbondioksyd. De ventrikulære strimler stimuleres elektrisk ved en frekvens på 1,0 Hz ved det dobbelte av terskelspenningen. Et hvilestrekk på 1,0 g pålegges strimlene og strekket holdes konstant ved rejustering under en ekvilibreringstid på 60 minutter. Badefluidet skiftes ofte under dette tidsrommet. Når en stabil grunnlinje er oppnådd, tilsettes forbindelsen under utprøving til badefluidet og en kumulativ konsentrasjon/reaksjonskurve plottes. Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse som ble undersøkt ga en 50% (ECso) økning i konsentrasjonskraft av de ventrikulære strimler ved konsentrasjoner i badefluidet på mindre enn IO-<4>molar, og viste således at de hadde aktivitet som positive ionotropiske midler.

I den ovennevnte utprøvingsmetode ga forbindelsen fra eksempel 1 en ECso verdi på 0,9 x 10"<6>M. Til sammenligning ga amrinon en verdi på 15 x 10_<6>M.

Hjertestimulerende aktivitet - in vivo ( bedøvede katter)

I bedøvede katter som var forbehandlet med en ganglion-blokker (pempidin) og propranolol bevirket forbindelsene fra eksemplene vedvarende økninger i venstre ventrikulære dp/dt max (dette er en indeks for venstre ventrikulære kontraktilitet) når det blir gitt intravenøst. Dosen for å øke venstre ventrikulære dp/dt max med 50% er gitt som EDso .

Minimale forandringer i blodtrykk eller hjertehastighet ble observert.

Inhibering av fosfordiesteraser

Tre topper for syklisk nukleotid fosfodiesteraseaktivitet [PDE (topp I), PDE (topp II) og PDE (topp III)] fra kattehjerte ble skilt ved kromatografi på DEAE-Sepharose CL-6B (dietylamino-etyl cellulose med en kornstørrelse på 45-165 u). Sepharose er et varemerke fra Pharmacia Fine Chemimicals Inc. Hurtigsuper-nantanten fra et kattehjerte homogenisat (2 g vev i 20 ml 20 mM Pipes (piperazin-N-N'-bis[2-etansulfonsyre]), 50 mM Na acetat, pH 6,5) ble satt på en 15 x 1,5 cm kolonne av DEAE-Sepharose ekvilibrert med homogeniseringsbufferen. PDE aktivitetene ble eluert med en gradient av 0,05-1 M Na acetat i 20 mM Pipes. Det var tre hovedtopper som hadde de følgende karakteristika:

PDE (topp I) - eluert ved 0,15 M Na acetat PDE (topp II) - eluert ved 0,3 M Na acetat PDE (topp III) - eluert ved 0,5 M Na acetat

PDE (topp I) hadde høy affinitet for syklisk AMP og syklisk GMP og erkarakterisert veden aktivering med Ca<2+>/kalmodulin-kompleks.

PDE (topp II) viser relativt lave affiniteter for både syklisk AMP og syklisk GMP og påvirkes ikke av Ca<2+>/kalmodulin-kompleks.

PDE (topp III) hadde høy affinitet til syklisk AMP. Det kan også hydrolyseres syklisk GMP, selvom det foretrukne substrat er syklisk AMP. Denne aktivitet er også ufølsom for Ca<2+>/kal-modulin aktivering.

Enzymmåling

Enzymet ble målt ved inkubering ved 37°C i 4-30 minutter i 50 mM tris, 5 mM MgCl2 , pH 7,5 med [3-H] syklisk nukleotid (4 x IO<9>sprengninger min-<1>) og [14-C] nukleotid 5' monofosfat (3 x IO<3>sprengninger min-<1>). Målingen ble stoppet ved koking og [3-H] 5'monofosfatproduktet skilt fra substrat på boronatkolonner (Davis, C.W. og Daly, J.W. (1979) J. Cyclic Nucleotide Res., 5, 65-74). Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 0,5 ml 100 mM HEPES (N-2-hydroksyetyl-piperazin-N'-2-etansulfonsyre), 100 mM NaCl, pH 8,5 og satt på kolonnen. Kolonnen ble uttømmende vasket med den samme buffer, og 5'nukleotidet eluert med 6 ml 0,25 M eddiksyre. Utvinning av produkt målt som [14-C] gjenvinning var ca. 80%. Alle målinger var lineære med inkubasjonstid og konsentrasjon av enzym over det området som ble brukt i disse eksperimenter.

Beregning av ICb0verdier

ICs0verdier (konsentrasjonen av inhibitor som kreves for 50% inhibering av aktivitet) ble oppnådd for PDE (topp III) ved inkubering av enzymet ved 1 uM syklisk AMP og et område inhibi-torkonsentrasjoner fra 0,1 x ICs0til 100 x ICs0 .

Vasodilatoraktivitet

Forbindelsene fra eksemplene ble utprøvet i autoperfuserte bedøvede kattebakparter (autoperfusert ved konstant blodstrøm).

I.v.dosen for å øke bakpartperfusjonstrykk (vasodilatasjon) med 15% er angitt som EDi 3 .

Bronkodilatasjon - in vivo

Hanmarsvin av Dunkin Hartley stammen (500-600 g) ble bedøvet med Sagatal (pentobarbital natrium) (60 mg/kg i.p.). Luftveismotstanden ble målt ved bruk av en modifikasjon av den klassiske Konzett-Rossler teknikk (Versuchsanordnung zu Untersuchungen an der Bronchialmuskulatur. Naunyn-Schmiedebergs Arch. Exp. Path. Pharmak., 195: s.71-74, (1940)). En histamindose som ga ca. 150%økning i luftveismotstanden ble valgt for i.v.administrering. Bolus doser av forbindelsen fra eksempel 6 ble gitt (i.v.) et minutt før histaminbehandlingen (n = 1).

Forbindelsen fra eksempel 6 reduserte den histamininduserte bronkialsammentrekning. Dosen av forbindelsen fra eksempel 6 som ville redusere histamin bronkialsammentrekning med 50% (ED30)

(beregnet ved interpolasjon av oppådde data) ble bestemt å være 3,3 x IO-<8>mol/kg, hvilket viste in vivo anti-bronkialsammen-trekningsaktivitet.

Oppfinnelsen er illustrert, men på ingen måte begrenset av de følgende eksempler.

Eksempel 1

1, 4- Bis( 6- okso- l, 6- dihydropyridazin- 3- yl) benzen.

En blanding av 1,4-diacetylbenzen (8,11 g) og glyoksylsyre monohydrat (13,18 g) ble rørt og oppvarmet ved 110°C i 20 minutter. Det halvfaste oppnådde stoff ble oppløst i vandig ammoniakk (ca. 25 ml) til pH 10 og løsningen filtrert. Filtratet ble behandlet med hydrazinhydrat (10 ml), tilbakeløpskokt en time og det utfelte gule stoff (8,43 g) ble filtrert fra.

Råproduktet ble omkrystallisert fra eddiksyre/konsentrert saltsyre og ga 1,4-bis(6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen, sm.p. >250°C.^ (nujol); 3340-2000, 1680, 1650, 1593, 835'<1>. 5(NaOD); 6,98 (2H, d, 5,5'-H2), 7,81 (2H, d, 4,4'-H2), 7,93 (4H, s, fenyl).

Eksempel 2

l, 4- Bis( 6- okso- l, 4, 5, 6- tetrahydropyridazin- 3- yl) benzen

a) 1, 4- Bis( 3- dimetylamino- l- propionyl) benzen dihydroklorid

En blanding av 1,4-diacetylbenzen (8,1 g), paraformaldehyd

(4,0 g), dimetylammonium klorid (10,6 g) og konsentrert saltsyre (0,2 ml) i etanol (50 ml) ble rørt og tilbakeløpskokt i 3 timer. Den lysegule løsning man fikk ble helt i tørr aceton (200 ml), og råproduktet (14,8 g; sm.p. 197°C(sp.) ble filtrert fra. Omkrys-tallisering fra etanol/aceton ga 12,3 g (70%) rent l,4-bis(3-dimetylamino-l-propionyl)benzen dihydroklorid, sm.p.

205°C(sp.). ^ (nujol); 2700-2300, 1683, 1235, 845 cm"<1>, 5(D20); 3,00 (12H, s, -CH3), 3,62 (8H (utskiftbar), (m, -CH2-), 8,17 (4H, s, fenyl).

b) 1, 4- Bis( 3- cyano- l- propionyl) benzen

En løsning av kaliumcyanid (5,5 g) i vann (30 ml) ble satt

dråpevis til en omrørt løsning av 1,4-bis(3-dimetylamino-l-propionyl ) benzen dihydroklorid (7,00 g) i vann (70 ml) inne-

holdende eddiksyre (2,5 ml). Når tilsetningen var ferdig, ble blandingen oppvarmet ved 80°C i 3 timer. 1,4-Bis(3-cyano-l-propionyl)benzen (3,52 g (72%)) utskiltes som et brunt fast stoff og ble filtrert fra og vasket med vann, sm.p. 162-5°C, ^

(nujol) 2240, 1680, 850 cm"<1>, 6(DMSOde) 2,79 (4H, t, 2,2'-H2), 3,53 (4H, t, 3,3'-H2) 8,12 (4H, m, fenyl).

c) 1, 4- Bis( 6- okso- l, 4, 5, 6- tetrahydropyridazin- 3- yl) benzen

En suspensjon av 1,4-bis(3-cyano-l-propionyl)benzen (3,0 g)

i 2N natriumhydroksyd (20 ml) ble tilbakeløpskokt inntil alt materialet gikk i oppløsning (ca. 2 timer). Den avkjølte løsning ble fortynnet med vann (50 ml), surgjort (saltsyre) og fellingen av rått 1,4-bis(3-karboksy-l-propionyl)benzen (0,72 g) oppsamlet. Uten videre rensing ble dette materialet oppløst i 50% vandig eddiksyre (50 ml), behandlet med hydrazinhydrat (0,26 ml) og blandingen ble tilbakeløpskokt i 4 timer. Det brune oppnådde faste stoff som ble oppnådd ved inndamping av løsningen ble gnidd med fortynnet natriumhydrogenkarbonatløsning, filtrert fra og vasket med vann. Omkrystalliseringen av råproduktet fra vandig aceton ga rent 1,4-bis(6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yDbenzen (0,25 g (7%)), sm.p. høyere enn 250°C. ^ (nujol) 3500, 3310, 3195, 3100, 1753, 1672, 1605, 1342 og 818 cm"<1>5(DMS0d6); 2,46 (4H, t, 5,5'-H2), 2,97 (4H, t, 4,4'-H2), 7,89 (4H, s, fenyl), 10,84 (2H, s, 2 x NH).

Eksempel 3

1, 4- Bis( 4- metyl- 6- okso- l, 4, 5, 6- tetrahydropyridazin- 3- yl) benzen

a) For å igangsette reaksjonen ble flere magnesiumspon og en dråpe brometan satt til en blanding av magnesiumpulver

(7,5 g) i tørt tetrahydrofuran, THF, (20 ml). Jevnt tilbakeløp ble opprettholdt ved porsjonsvis tilsetning av en løsning av brometan (23 ml) i tørr THF (50 ml). Løsningen ble rørt under tilbakeløp i en time, behandlet med en mettet løsning av teref-talaldehyd (13,4 g) i THF, den resulterende blanding ble fortynnet med THF (100 ml) og rørt under tilbakeløp i en halv time.

Reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur og ble behandlet med mettet vandig ammoniumklorid (5 ml), ammonium-kloridpulver (2 g) og magnesiumsulfat. Den resulterende blanding ble rørt i en time og filtrert. Det gule filtrat ble inndampet til tørrhet og ga et fast stoff som ble oppløst i en varm blanding av iseddik og aceton (1:1) og ble satt porsjonsvis til vandig kromsyre (1,67 M, 150 ml). Løsningen fikk stå ved romtemperatur i 2 dager og ble så behandlet med etanol (10 ml) og rørt i en halv time. Vann (200 ml) ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. De kombinerte etylacetatekstrakter ble vasket i rekkefølge med vann, fortynnet vandig natriumbikarbonat, vann og mettet vandig ammoniumklorid, tørket (magnesiumsulfat) og inndampet til tørrhet og ga en grågrønn olje. Gnidning med dietyleter - petroleter (k.p. 40-60°C) ga et fast stoff, som ble eluert fra en kiselgel kolonne med diklormetan og ga 1,4-di-propionylbenzen (2,4 g) sm.p. 98-101°C som hvite krystaller. b) En blanding av dimetylammoniumklorid (5,5 g) og formaldehyd (37% løsning, 3,6 ml) ble rørt i 5 minutter. Eddiksyreanhydrid (26 ml) ble tilsatt og den resulterende blanding ble løst inntil man fikk en klar løsning. 1,4-Dipro-pionylbenzen (3,8 g) ble tilsatt, og blandingen ble rørt ved 90°C i 1,5 timer. Den resulterende løsning ble inndampet til tørrhet og ga en oransje gummi som etter gnidning med aceton ga 1,4-bis(3-dimetylamino-2-metylpropionyl)benzen dihydroklorid (5,5 g), sm.p. 148-151°C. c) En løsning av kaliumcyanid (2,07 g) i vann (10 ml) ble satt dråpevis ved romtemperatur til en løsning av 1,4-bis(3-dimetylamino-2-metylpropionyl)benzen dihydroklorid (5 g) og eddiksyre (0,75 ml) i vann (30 ml). En oransje olje utfeltes fra den opprinnelige klare løsning. En ytterligere mengde kaliumcyanid (0,85 g) i vann (1 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble rørt ved 80° C i 3 timer og fikk så stå ved romtemperatur i 3 dager og ga et gult fast stoff, 1,4-bis(3-cyano-2-metylpro-pionyl)benzen (2,32 g), sm.p. 142-145°C. d) En suspensjon av 1,4-bis(3-cyano-2-metylpropionyl)-benzen (1 g) i eddiksyre/konsentrert saltsyre (1:1, 10 ml) ble rørt under tilbakeløp i en time, fikk stå ved romtemperatur i 16 timer og ble inndampet til tørrhet og ga en rest som ble oppløst i fortynnet vandig natriumbikarbonat. Løsningen ble filtrert og det klare filtrat ble surgjort til pH 1 med konsentrert saltsyre og ga som et kremaktig gult fast stoff 1,4-bis(3-karboksy-2-metylpropionyl)benzen (0,79 g), sm.p. 195-202°C, mykner 192°C.

e) En løsning av 1,4-bis(3-karboksy-2-metylpropionyl)-benzen (0,75 g) og hydrazinhydrat (2 ml) i vann (10 ml) ble rørt

under tilbakeløp i 10 minutter og fikk deretter avkjøles. En lysegul felling ble samlet, og ble vasket med fortynnet vandig natriumbikarbonat og vann og ga 1,4-bis(4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)benzen (0,24 g), sm.p. >300°C, 5 (DMSOde ) ; 1,10 (6H, d) , 2,26 (2H, m) , 2,71 (2H, m) , 3,42 (2H, m) , 7,83 (4H, m) og 10,90 (2H, s).

Eksempel 4

1, 4- Bis( 4- metyl- 6- okso- l, 6- dihydropyridazin- 3- yl) benzen

En blanding av 1,4-bis(4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)benzen (1,41 g), natrium m-nitrobenzensulfonat (2,20 g) og natriumhydroksyd (1 g) i vann (100 ml) ble rørt under tilbakeløp inntil man fikk en klar løsning. Røring under tilbakeløp fortsatte i en time, og reaksjonsblandingen ble avkjølt i romtemperatur og filtrert. Filtratet ble surgjort med eddiksyre og ga en hvit felling som ikke kunne samles ved filtrering da den gikk gjennom sintertrakten. Blandingen ble gjort basisk med natriumhydroksyd til pH 14, og den resulterende løsning ble brakt til pH 10 med vandig natriumbikarbonat og fikk stå ved romtemperatur i 16 timer. Et lysegult fast stoff ble oppsamlet og ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydroksyd. Løsningen ble brakt til pH 11 med mettet vandig ammoniumklorid og ga 1,4-bis(4-metyl-6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen (1,02 g) , sm.p. > 250° C.

Eksempel 5

l, 3- Bis( 6- okso- l, 6- dihydropyridazin- 3- yl) benzen

En blanding av 1,3-diacetylbenzen (5 g) og glyoksylsyre monohydrat (8,5 g) ble rørt og oppvarmet ved 115°C i 2 timer. Det faste stoff man fikk ble oppløst i vandig ammoniakk (ca.

100 ml) ved pH 11 og løsningen ble filtrert. Filtratet ble behandlet med hydrazinhydrat (4,5 ml), rørt under tilbakeløp i 4 timer og det utfelte faste stoff oppsamlet. En suspensjon av råproduktet i eddiksyre/konsentrert saltsyre (1:1, 30 ml) ble rørt under tilbakeløp i 40 minutter og deretter inndampet til tørrhet. Resten ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydroksyd (250 ml), og den resulterende løsning ble surgjort til pH 5 med eddiksyre og ga 1,3-bis(6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen (1,78 g), sm.p. >250°C, 5 (DDMSOde); 6,74 (2H, m), 7,41 (1H, m), 7,52 (2H, m), 7,61 (2H, m) og 7,77 (1H, m).

Eksempel 6

6-[ 4-( 4- Metyl- 6- okso- l, 4, 5, 6- tetrahydropyridazin- 3- yl) fenyl]-pyridazin- 3( 2H)- on

a) En løsning av n-propylbenzen (24 g) og acetylklorid (14,5 ml) i diklormetan (80 ml) ble tilsatt dråpevis under

kjøling til en suspensjon av vannfritt aluminiumklorid (27 g) i diklormetan (70 ml). Den resulterende løsning ble rørt ved romtemperatur i en time og helt i is/vann (250 ml) som inneholdt konsentrert saltsyre (10 ml). Det organiske sjikt ble skilt fra og det vandige sjikt ble ekstrahert med diklormetan (3 x 50 ml). De kombinerte organiske fraksjoner ble vasket med vann og mettet vandig ammoniumklorid, tørket (magnesiumsulfat) og inndampet under redusert trykk, hvilket ga en gul olje som ble destillert under redusert trykk og ga 4-n-propyl acetofenon (26 g), k.p. 98°C ved 3 mm Hg.

b) En blanding av 4-n-propyl acetofenon (20,20 g) og glyoksylsyre monohydrat (11,51 g) ble rørt og oppvarmet ved 110°C

i 3 timer. Det halvfaste stoff man fikk ble oppløst i vandig ammoniakk og filtrert. Filtratet ble behandlet med hydrazinhydrat (6,5 ml) og rørt under tilbakeløp og ga 6-(4-n-propyl-fenyl)pyridazin-3(2H)-on (11,96 g), sm.p. 180-82°C. c) En løsning av kromtrioksyd (6,5 g) i eddiksyreanhydrid (29 ml) ble satt dråpevis til en omrørt, avkjølt løsning av 6-(4-n-propylfenyl)pyridazin-3(2H)-on (5,11 g) i eddiksyreanhydrid (25 ml) inneholdende konsentrert svovelsyre (5 ml). Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 16 timer og så helt på knust is (250 ml), hvilket ga 6-(4-propionylfenyl)pyridazin-3(2H)-on (0,78 g), sm.p. 202-205°C. d) På lignende måte som eksempel 3b) ble en blanding av 6-(4-propionylfenyl)pyridazin-3(2H)-on (2,28 g), formaldehyd (37% løsning, 1 ml) og dimetylammoniumklorid (1,25 g) i eddiksyreanhydrid (8 ml) rørt ved 90°C i 1,5 time. Den avkjølte løsning ble helt i tørr aceton (150 ml) og ble inndampet til tørrhet under redusert trykk og ga en gul olje. Gnidning med tørr aceton ga 6-[4-(3-dimetylamino-2-metylpropionyl)fenyl]pyridazin-3(2H)-on hydroklorid (2,12 g), som et hvitt fast stoff. e) Kaliumcyanid (0,32 g) ble satt til en avkjølt (5°C) løsning av 6-[4-(3-dimetylamino-2-metylpropionyl)fenyl]pyridazin-3(2H)-on hydroklorid (1,28 g) og eddiksyre (0,25 ml) i vann (30 ml). Løsningen ble rørt i 2 timer ved mindre enn 23°C, så avkjølt og en videre mengde av kaliumcyanid (0,32 g) ble tilsatt. Etter røring i en time ble temperaturen hevet til 50°C, og reaksjonsløsningen ble rørt i 2 timer som ga 6-[4-(3-cyano-2-metylpropionyl)fenyl]pyridazin-3(2H)-on (0,61 g), sm.p. 196-201°C (spaltn.),^ (C=N) 2240 cm"<1>. f) 6-[4-(3-Cyano-2-metylpropionyl)fenyl]pyridazin-3(2H)-on (0,60 g) i iseddik/konsentrert saltsyre (1:1, 40 ml) ble rørt

under tilbakeløp i 4 timer. Løsningen ble inndampet til tørrhet og resten ble gnidd og varmet med fortynnet vandig natriumbikarbonat. Etter avkjøling ble løsningen nøytralisert med eddiksyre og ble filtrert. Eddiksyre (2 ml) og hydrazinhydrat

(0,5 ml) ble satt til filtratet, og den resulterende løsning ble rørt under tilbakeløp i 4 timer og ga råproduktet (0,58 g). Dette ble oppløst i fortynnet vandig natriumhydroksyd, filtrert og filtratet ble behandlet med mettet vandig ammoniumklorid. Den resulterende blanding ble oppvarmet ved mindre enn 60°C i 2 timer og deretter avkjølt til romtemperatur, hvilket ga 6-[4-(4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)fenyl]pyridazin-3(2H)-on (0,42 g), sm.p.>250°C, 5 (DMSOde); 1,11 (3H, d), 2,26 (1H, m), 2,72 (1H, m), 3,45 (1H, m), 6,99 (1H, m), 7,91 (4H, m), 8,05 (1H, d) , 10,89 (1H, s) og 13,08 (1H, s).

Eksempel 7

6-[ 4-( 6- Okso- l, 4, 5, 6- tetrahydropyridazin- 3- yl) fenyl] pyridazin-3( 2H)- on

En løsning av pyridiniumbromid perbromid (0,6 g) i varm eddiksyre (50 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter til en tilbakeløpskokende blanding av 1,4-bis(6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)benzen (0,5 g) og pyridin (0,3 ml) i iseddik (100 ml). Etter tilsetning ble den klare brune løsning rørt under tilbakeløp i 3 timer og ble avkjølt og filtrert. Filtratet ble konsentrert til lite volum (ca. 10 ml) og ble behandlet med destillert vann (100 ml), hvilket ga et brunt fast stoff som ble oppsamlet, vasket med etanol og eter og deretter tørket. Råmaterialet omkrystalliseres fra eddiksyre og gir tittel-forbindelsen, sm.p. over 250°C, H NMR: 5(DMSOde); 2,45 (2H, t), 2,95 (2H, t), 7,00 (1H, d), 7,88 (4H, m), 8,08 (1H, d) og 10,88 (1H, s).

Eksempel 8

Farmasøytiske preparater/ for oral administrering fremstilles ved å kombinere det følgendel:

Formuleringene fylles så i (individuelle mykgelatinkapsler.

Claims

1. fremgangsmåte ved fremstilling av en^forbindelse med formel (I) :

hvori R<1>er hydrogen eller metyl; R<2>er hydrogen eller metyl; .... og er dobbelt-eller enkelt-bindinger; og benzenringen er para- eller meta-substituert; karakterisert vedat man: omsetter en forbindelse med formel (II):

hvor Y er hvor R<2>er hydrogen eller metyl, R<3>er hydrogen eller R<3>kan være OH når er en enkelt-binding, R<6>er OH, OR<7>eller NH2 , hvor R<7>er Ci-<4>alkyl; R<1>, .... og er som forut definert, og R<3>er hydrogen eller R<3>kan være OH når .... er en enkelt-binding, og R<4>er OH, OR<7>eller NH2når R<7>er Ci-ialkyl; med hydrazin eller en kjemisk ekvivalent derav, og når Y er og/eller .... er en enkelt-binding, etterfulgt av eventuell dehydrogenering, eller når Y er og/eller .... er en dobbelt-binding, etterfulgt av eventuell hydrogenering, og når R<3>eller R<3>er OH etterfulgt av dehydrati-seringakarakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 4 ved fremstilling av en forbindelse med formel I hvori .... er en enkelt-binding og R<1>er hydrogen eller metyl;karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

6. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 4 ved fremstilling av en forbindelse hvor er en dobbelt- binding og R<2>er hydrogen, karakterisert ved/at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer..

7. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 6 ved fremstilling av en forbindelse med formel I hvor benzenringen er parasubstituert, karakterisert ved. at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1'ved fremstilling av 1, 4-bis(6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen, 1,4-bis(6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)benzen, 1,4-bis(4-metyl-6-okso-l,4,5,6-t ietrahydropyridazin-3-yl)benzen, 1,4-bis(4-metyl-6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen, 1,3-bis(6-okso-l,6-dihydropyridazin-3-yl)benzen, 6-[4-(4-metyl-6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)fenyl]-pyridazin-3(2H)-on, eller 6-[4-(6-okso-l,4,5,6-tetrahydropyridazin-3-yl)fenyl]pyridazin-3(2H)-on, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

9. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel (III) :

hvor R<1>er hydrogen eller metyl, R<2>er hydrogen eller metyl; .... og ---- er dobbelt-eller enkelt-bindinger, i R<3>og R<5>er hydrogen eller R<3>kan være OH når .... er en enkelt-binding eller R<3>kan være OH når er en enkel binding; og R<4>og R<6>er OH, OR<7>eller NH2hvor R<7>er Ci-4alkyl,karakterisert vedat man a) for forbindelser hvori og .... er enkelt-bindinger, R<3>og R<3>er hydrogen og R<4>og;R<6>er OH, hydrolyserer og dekarboksylerer en forbindelse med, formelen (V) :

hvor R<1>og R<2>er som forut definért og R<8>er Ci-4alkyl; b) for forbindelser hvor —zz og .... er enkelt-bindinger, R<3>og R<3>er hydrogen og R4 og R6 ; er OR7 , omsetter natriumsaltet av en forbindelse med formel (VI):

hvor R<1>og R<2>er som forut definert, med et Ci-4alkyl bromacetat; c) for forbindelser hvori og .... er enkelt-bindinger, R<3>og r<5>er hydrogen og■R<4>og R<6>begge er OH eller NH2, hydrolyserer en forbindelse med formelen (XI):

hvor R<1>og R<2>er som forut definert; d) for forbindelser hvori;!ZZZZL°9■ ■ • . er dobbelt-bindinger eller enkelt-bindinger når R<3>og R<3>er OH, og R<4>og R<6>er OH, omsetter en forbindelse med formel (VI) som forut definert med glyoksylsyre eller en kjemisk /ekvivalent derav, e) for forbindelser hvor .... er en enkelt-binding, R<3>er hydrogen og R<4>er OR7 , ' omsetter natriumsaltet av en forbindelse med formelen (VII):

hvor R1 , R2 , R3 , R<6>og zz~ L er som forut definert med et Ci-4alkyl bromacetat, f) for forbindelser hvori .... er len enkel-binding, R<3>er hydrogen og R<4>er OH eller NH2 , hydrolyserer en forbindelse med formel (/XIV) : /

hvorR1, R2 , Ra , R<6>og er som forut definert, eller g) for forbindelser hvor .... er en dobbelt-binding eller en enkelt-binding når R<3>er OH og R<4>er OH, omsetter en forbindelse med formel (VII) som forut definert med glyoksylsyre eller en kjemisk ekvivalent derav.

10. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel (IV) :

hvor R<1>er hydrogen eller metyl; R<2>er hydrogen eller metyl; .... og ---- betyr dobbelt-eller enkelt-bindinger, R<3>og R<3>er hydrogen eller R<3>k'an være OH når .... er en enkelt-binding eller R<3>kan være OH når ---- er en enkelt-binding; og R<4>er OH, OR<7>eller NH2hvor R7 er Ci -4alkyl,karakterisert vedat man: /' a) for forbindelser hv</>ori .... er en enkelt-binding, R<3>er hydrogen og R<4>er OR7 , j omsetter natriumsaltet av en forbindelse med formel (VIII):

hvor R<1>, R<2>, R<3>og er som forut definert, med et Ci-4alkyl bromacetat; b) for forbindelser hvor .... er en enkelt- binding, R<3>er hydrogen og R<4>er OH eller NH2 , i hydrolyserer en forbindelse med formel (XV):

hvor R1 , R2 , R<5>og er iCom forut definert; eller c) for forbindelser hvor .... er en dobbelt-binding eller en enkelt-binding når R<3>er OH og R<4>er OH, omsetter en forbindelse mejd formel (VIII) som forut definert med glyoksylsyre eller en kjemisk ekvivalent derav.