NO861516L - Preparat for kontroll av dental plakkdannelse. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår kontroll av dental plakkdannelse

og tannråte, for derved å forbedre oral hygiene.

Plakkdannelse på tenner er stygt og kan føre til ytterligere virkninger på de orale hygienetilstander, slik som tannråte, selv om direkte sammenheng mellom mengder av plakk og mengder av slike ytterligere tilstander ikke er fastslått. Dental plakk er et avleiringsbelegg av et slimet og gelatin-lignende stoff på tenner som lett dannes av og/eller angripes av bakteriekolonier. Ukontrollert kan den normale stoffskifte-aktivitet av disse bakterier i plakkdannelsen frembringe forskjellige syrer som eddiksyre, smørsyre og melkesyre, som kan reagere med kalsium i tannemaljen og føre til avkalkning og dannelse av tannråte. Andre mikrobielle biprodukter kan an-gripe bløtt tannkjøttvev og føre til tannkjøttbetennelse. Således er dental plakkdannelse ansett for å være en primær årsak til tannråte og tannkjøttbetennelse, og kontroll av dental plakkdannelse er vesentlig for sunn oralhygiene.

Det er generelt anerkjent at tannråte har sin årsak i mikroorganismer som Streptococcus mutans. Sucrose i kosten er antatt å være hovedstoffet benyttet av S. mutans i plakkdannelse, noe som fører til syredannelse og etterfølgende avkalkning. Glucaner dannet av sucrose av S. mutans glucosyl-transferaser (GFT) har vært nevnt som en primær faktor i klebingen av bakterien til glatte overflater.

Lectiner, eller hemagglutininer, omfatter vanligvis et stort antall urensede eller rensede proteiner eller glycopro-teiner av plante- eller dyreopprinnelse som erkarakteriserteller identifisert ved deres evne til å agglutinere suspen-sjoner av røde blodceller som stammer fra humant blod eller blod fra andre dyr. Lectiner binder til seg spesifikke carbohydrater og bidrar derfor vesentlig til bakteriers evne til å feste seg til forskjellige overflater. Bakterielle over-flatelectiner binder til seg carbohydrater på røde blodceller,

i spyttslimhinner og på overflatene av andre celler. Denne spesifikke bindingsvekselvirkning kan reverseres eller forhindres ved metning av.de bakterielle lectin-seter med egnede carbohydratmaterialer. Galactose og galactosamin er de mest vanlige sukkerarter som er bundet til overflate-

lectiner i orale mikroorganismer, spesielt S. mutans.

Forsøk på å redusere og kontrollere dental plakkdannelse er utført ved å forhindre den koloniserende evne til S. mutans. Muligens på grunn av vitaliteten til S. mutans under jevnlig kontakt med carbohydrater i matvarer, har det imidlertid vist seg svært vanskelig effektivt å forhindre bakteriens vekst og dermed forbedre oral hygiene, uten uønskede bivirk-ninger forårsaket av antimikrobielle midler. Forbedrede met-oder for å redusere dental plakkdannelse som en hjelp til fremmelse av oral hygiene ved redusering av tannråte og tann-kjøttbetennelser, fortsetter å være gjenstand for intense undersøkelser. I mellomtiden gjenstår tannråte og tannkjøtt-betennelse som store problemer innenfor oral hygiene.

I den senere tid har forskningen fokusert på hvorvidt celleoverflatens hydrofobe karakter utvist når bakterier som S. mutans kleber seg til oralt vev eller dental plakkdannelse, kan ha sammenheng med celleoverflatens hydrofobe karakter utvist når slike bakterier kleber seg til hydrocarboner. F.eks. sammenligner artikkelen "Inhibition of Bacterial Adherence to Hydrocarbons and Epithelial Cells by Emulsan", Infection and Immunity, E. Rosenberg, Gottlieb and M. Rosenberg, Vol. 39, sider 1024-1028 (1983) emulsans evne til å hemme klebing av bakterier til hydrocarboner og til epitelceller fra munnhulen under in vitro betingelser. Det er meddelt i denne undersøkelsen at den bakterielle klebingen til epitelceller fra munnhulen reverseres av spytt. Det3r derfor tvilsomt å forvente lignende forhindring under in vivo betingelse. Forskjellige typer emulsaner med kjemiske og fysiske egen-skaper innbefattet emulgering med hydrocarboner, er beskrevet i en serie patentskrifter, nemlig US patentskrifter nr. 4 230 801, 4 234 689, 4 276 094, 4 311 829, 4 311 830, 4 311 831, 4 311 832, 4 380 504, 4 395 353 og 4 359 354.

Det eksisterer også litteratur som omtaler den uttalte celleoverflate-hydrofobisiteten hos uidentifiserte mikroorganismer fra avskrapninger av plakkdannelse på tannkjøtt-overflaten, som er målt ved deres klebrighet til flere hydrocarbonsubstrater, spesielt nevnes artikkelen "Cell Surface Hydrophobicity of Dental Plaque Mikroorganisms In Situ, M. Rosenberg, Judes and Weiss, Infection and Immunity, Vol. 42, sider 831-834 (1983).

Ikke desto mindre, med grunnlag i kjent teknikk og

videre forskning, som beskrevet i artikkelen "Comparative Hydrophobicities or Oral Bacteria and Their Adherence to Salivary Pellicles", Gibbons and Etherden Infection and Immmunity, Vol. 41, sider 1190-1196 (1983), hvori det ble på-vist at selv om noen orale mikroorganismer er sterkt hydrofobe, er de mikroorganismer som er innblandet i dannelse av tannråte og mange av de som er ansvarlig for tannkjøttbetennelser, bare moderat hydrofobe. Forfatterne konkluderte faktisk med: "Selv om det eksisterer en generell sammenheng mellom hydrofobisitet til den undersøkte bakterieart og deres klebing til eksperimentelle pellikler, virker det usannsynlig at hydrofobe gjensidige påvirkninger per se kan forklare den svært spesifikke måten hvorved bakterier fester seg til tenner og annet oralt vev".

Således, tatt i betraktning kjent teknikk i hvilken spesielle stoffer slik som emulsaner som har in vitro effektivitet i å forhindre bakteriell klebning til munnhule-epitelceller, såvel som til hydrocarboner på grunn av innvirk-ning på hydrofobe reaksjoner i celleoverflaten, vil derfor den vanlige dyktige forsker ikke vente at emulsaner ville fremvise et høyt effektivitetsnivå i å redusere plakkdannelse og i å fremme oral hygiene på andre måter, slik som i å redusere tannråtedannelse, spesielt siden mikroorganismer som S. mutans bare er moderat hydrofobe. Riktignok hevdet Dr. B. Rosan i innlegg med tittelen "Bacterial Surfaces, Salivary Pellicles and Plaque Formation", ved det International Work-shop of Molecular Interactions in Oral Microbial Adherence and Aggregation, 4.-8. juni 1984, Philadelphia, Pennsylvania, at hydrofobisitet spiller en meget liten rolle ved festing av orale bakterier til overflater, og videre at det er alvorlige mangler i gyldigheten av hydrocarbonhydrofobisitet-forsøk i sammenheng med orale tilstander.

(Rosan, B., R. Eifert og E. Golub, 1985, Bacterial surfaces, salivary pellicles and plaque formation. Sider 69-76 i S.E. Mergenhagen og B. Rosan (ed.). Molecular Basis of Oral Microbial Adhesion, American Society for Microbiology,

Wash., D.C.

Det er en fordel ved foreliggende oppfinnelse at plakkdannelse forhindres og oral hygiene fremmes.

Det er en ytterligere fordel ved oppfinnelsen at plakkdannelse fjernes fra tannemalje, slik at oral hygiene fremmes.

Det er en ytterligere fordel ved oppfinnelsen at tann-råteutviklingen forsinkes. Ytterligere fordeler vil fremgå av beskrivelsen nedenunder.

Ifølge visse av dens aspekter, angår denne oppfinnelse en metode for å forhindre dental plakkdannelse og fremme oral hygiene omfattende en dispergering av en effektiv plakk-forhindrende mengde av emulsan i vann og ved å bringe den vandige dispersjon av emulsan i kontakt med naturlige eller kunstige dentale overflater.

Som nevnt, til tross for dets celle-overflate-hydrofobe karakteristika, var det ganske uventet at emulsan kunne være effektiv i å fremme oral hygiene, spesielt i forbindelse med en oral omgivelse (dvs. in vivo) ved å redusere plakkdannelse ved at S^mutans forhindres i å feste seg, for eksempel i betraktning av rapporten i Infection and Immunity, Vol. 39 sitert ovenfor, ved at spytt reverserer emulsanets forhindrende virkning og tilklebingen av bakterier til munnhuleepitelceller. Uten å være bundet til en teori for dets effektivitet, tillater nærvær av et galactosaminskjelett i emulsan emulsanet å forhindre tilklebingen av

S. mutans på grunn av nærvær av et galactose- eller galactosamin-spesifikt lectin på overflaten av Sj_ mutans. Alterna-tivt kan emulsan frigjøre S_;_ mutans som tidligere er til-klebet dentale overflater. Videre tillater hydrofobisitefcen av emulsan emulsanet å være effektivt uten at spytt er i stand til å frembringe en reversering av forhindringen av den bakterielle tilklebing. Dessuten bryter lipofile grupper i emulsan hydrofobe bindinger. Til galactosaminskjelett i emulsan er det tilknyttet fettsyrederivater med - ^ 22 kjedelengder, med et gjennomsnitt på C^*Mec^ an^re ord tilveiebringer emulsan en polymerform av en analog av galactose som er spesifikk for bakterielle lectiner og som inneholder grupper som bryter hydrofobe bindinger. Hurtigheten med hvilken emulsan virker på mutans tyder på at både celle-overflatehydrofobisiteten og galactosamineffekter inn-trer samtidig.

Emulsan dannes av Acinetobacter Sp. ATCC 31012. Det er en polyanionisk biopolymer beskrevet i flere varianter av ekstracellulære mikrobielle lipopolysaccharider og deres derivater utvalgt fra gruppen bestående av: (a) de ekstracellulære mikrobielle protein-assosierte lipopolysaccharider (heri kollektivt benevnt" a-emulsaner") dannet av Acinetobacter Sp. ATCC 31022 og dens mutanter, i hvilke lipopolysaccharidbestanddelene (heri kollektivt benevnt "apo-a-emulsaner") er fullstendig N-acylerte og delvis O-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder av D-galactosamin og en aminouronsyre, slike apo-a-emulsaner inneholder minst 5 vekt% fettsyreestere i hvilke (1) fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer; og (2) 50 vekt% eller mere av slike fettsyrer er sammensatt av 2-hydroxydodecansyre og 3-hydroxydodecansyre; (b) de avproteiniserte ekstracellulære mikrobielle lipopolysaccharider (heri kollektivt benevnt "apo-a-emulsaner") erholdt fra a-emulsaner dannet avAcinetobacter Sp. ATCC 31012 og dens mutanter, apo-a-emulsanene er fullstendig N-acylerte og delvis 0-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder av D-galactosamin og en aminouronsyre, apo-a-emulsanene inneholder minst 5 vekt% av fettsyreestere i hvilke (1) fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer; og (2) 50 vekt% eller mer av slike fettsyrer er sammensatt av 2-hydroxydodecansyre og 3-hydroxydodecansyre; (c) de avproteiniserte ekstracellulære mikrobielle pbly-saccharider (heri kollektivt benevnt "apo-3-emulsaner") erholdt fra 6-emulsaner dannet av Acinetobacter Sp. ATCC 31012 og dens mutanter, apo-8-emulsaner er fullstendig N-acylerte og delvis O-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder D-galactosamin og en aminouronsyre. Apo-3-emulsaner inneholder ikke mer

enn 5 vekt% fettsyreestere i hvilke (1) fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer; og (2) mindre enn 50 vekt% av slike fettsyrer er sammensatt av 2-hydroxydodecansyre og 3-hydroxydodecansyre; (d) de 0-deacylerte ekstracellulære protein-assosierte mikrobielle polysaccharider (heri kollektivt benevnt "f-emulsaner") erholdt fra emulsaner dannet av Acinetobacter Sp. ATCC 31012 og dens mutanter. De ikke proteinholdige bestanddeler av slike f-emulsaner er fullstendig N-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder D-galactosamin og en aminouronsyre og inneholder fra 0 til 1 vekt% fettsyreestere i hvilke, når tilstedeværende, fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer; (e) de avproteiniserte O-deacylerte ekstracellulære mikrobielle polysaccharider (heri kollektivt benevnt "apo-T-emulsaner") avledet fra enten a-emulsaner, 6-emulsaner,

f-emulsaner, apo-a-emulsaner eller apo-3-emulsånar.

Apo-f-emulsaner er fullstendig N-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder D-galactosamin og en aminouronsyre og inneholder fra 0 til 1 vekt% fettsyreestere i hvilke, når tilstedeværende, fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer;

(f) de avproteiniserte O-deacylerte ekstracellulære mikrobielle polysaccharider (heri kollektivt benevnt "proemulsaner") avledet fra enten a-emulsaner, B-emulsaner, f-emulsaner, apo-a-e.mulsaner, apo-3-emulsaner eller apo-f-emulsaner. Proemulsaner er poly (D-galactosamin/ aminouronsyre) biopolymere i hvilke 1) ingen av hydroxygruppene er acylerte: og (2) fra ingen til alle

aminogrupper er acylerte; og

(g) de divalente metall-,.ammonium- og kvaternære ammonium-salter av slike a-emulsaner, apo-a-emulsaner, apo-3-emulsaner, 3-emulsaner, apo-f-emulsaner og proemulsaner.

Et forråd av ord er utviklet for å identifisere og referere til de forskjellige typer ekstracellulære mikrobielle polysaccharider og deres semi-syntetiske derivater som er avledet fra Acinetobacter Sp. ATCC 31012 og deres mutanter. Disse ord er "emulsaner", "a-emulsaner", "B-emulsaner" , "f-emulsaner", "apoemulsaner", "apo-a-emulsaner", "apo-B-emulsaner", "apo-f-emulsaner" og "proemulsaner", som er definert som følger: Navnet "emulsan", som gjenspeiler polysaccharidstruk-turen til disse forbindelser og den uvanlig store emulsjons stabi-liserende aktivitet av de biologisk frembragte materialer,

ble skapt for å identifisere slektskapet til de ekstracellulære mikrobielle protein-assosierte lipoheterosaccharider dannet av Acinetobacter Sp. ATCC 31012 og dens mutanter, som igjen kan inndeles i a-emulsaner og 8-emulsaner. Navnet "apo-emulsan", hvor forstavelsen er avledet fra det greske ord "aiTo" som betyr "fra", er skapt for å identifisere slektskapet mellom de avproteiniserte lipopolysaccharider erholdt fra emulsanene.

Navnet "a-emulsan" angir de.ekstracellulære mikrobielle protein-assosierte lipopolysaccharider dannet av Acinetobacter Sp. ATCC 31012 og dens mutanter i hvilke lipo-saccharidbestanddelene (dvs. uten det assosierte protein) er fullstendig N-acylerte og delvis O-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder av D-galactosamin og en aminouronsyre,idet lipopolysaccharidbestanddelene inneholder minst 5 vekt% fettsyreestere i hvilke (1) fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer; og (2) omtrent 50 vekt% eller mer av slike fettsyrer er sammensatt av 2-hydroxydodecansyre og 3-hydroxydodecansyre.Av dette følger derfor at det avproteiniserte a-emulsan er benevnt "apo-a-emulsan".

Navnet "B-emulsan" angir de ekstracellulære mikrobielle protein-assosierte lipopolysaccharider dannet av Acinetobacter Sp. ATCC 31012 og dens mutanter i hvilke lipopolysaccharidbestanddelene (dvs. uten det assosierte protein) er fullstendig N-acylerte og delvis O-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder av D-galactosamin og en aminouronsyre, idet lipopolysaccharidbestanddelene inneholder mindre enn 5 vekt% fettsyreestere i hvilke (1) fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer; og (2) mindre enn 50 vekt% av slike fettsyrer er sammensatt av 2-hydroxydodecansyre. Det avproteiniserte B-emulsan er benevnt "apo-8-emulsan".

Navnet "f-emulsan" angir de O-deacylerte ekstracellulære protein-assosierte mikrobielle polysaccharider erholdt fra emulsanene, de ikke proteininneholdende bestanddeler av slike t-emulsaner er fullstendig N-acylerte heteropolysaccharider bestående av større mengder av D-galactosamin og en aminouronsyre og med innehold av fra 0 til 1 vekt% fettsyreestere i hvilke, når tilstedeværende, fettsyrene inneholder fra 10 til 18 carbonatomer. Disse ikke proteininneholdende bestanddeler er benevnt "apo-f-emulsan", uansett hvordan de er fremstilt.

Navnet "proemulsan" definerer det avproteiniserte O-deacylerte ekstracellulære mikrobielle polysaccharid i hvilket poly(D-galactosamin/aminouronsyre)-biopolymerer erkarakterisert vedat (1) ingen av hydroxygruppene er acylert;

og (2) fra ingen til alle aminogrupper er acylert. Pro-emulsanene oppviser ingen emulgerende aktivitet.

De biologiske emulgeringsmidler som naturlig ble dannet i eksperimentelt arbeide angående veksten av RAG-1 i rå-olje eller hexadecan, var (3-emulsaner, i hvilke lipopolysaccha-ridet inneholdt fra 2 til 3 vekt% fettsyreestere. (3-emulsanene er derfor gitt det vanlige navn "protoemulsan", hvor forstavelsen er avledet fra det greske ord "ffip«K^" som betyr "først".

a-emulsanene er gitt fellesnavnet "neoemulsan"

hvor forstavelsen er avledet fra det greske ord "veos" som betyr "ny". Fordi f-emulsanene bare utviser halvparten av den emulgerende aktivitet av a-émulsanene. er f-emulsanene gitt fellesnavnet "pseudoemulsan".

Som benyttet heri refererer uttrykket

" Acinetobacter Sp. ATCC 31012 og dens mutanter" ikke bare til denne organisme (dvs. arten RAG-1) og dens spontane og kjemisk- og fysikalsk-indusertemutanterog rekombinanter som danner emulsaner, men til alle mikroorganismer (uansett slekt) erholdt ved benyttelse av teknikker med rekombinant DNA for å innsette genetisk informasjon fra stamme RAG-1, og slike mutanter som er ansvarlig for dannelsen av de biologiske emulgeringsmidler, i den DNA-baserte genetiske kode av slike "rekombinerte" mikroorganismer slik at de er i stand til biologisk^å syntetisere a-emulsaner eller 8-emulsaner (eller apoemulsaner), avhengig av den primære assimilerbare

carbonkilde som brukes for å dyrke organismen.

Emulsan i de forskjellige former og dets karakteristika er beskrevet i flere US patentskrifter vist til ovenfor. De mange typer av emulsan er egnet for benyttelse i den foreliggende oppfinnelse for å fremme oral hygiene. Apo-a-emulsan er et eksempel på et spesielt effektivt emulsan.

Ved utøvelsen av den foreliggende oppfinnelse, dis-pergeres en plakk-forhindrende mengde emulsan i vann. En mindre mengde (mindre enn halvparten) uoppløst emulsan kan vrre tilbake eller de dispergerte emulsaner 'can fullstendig oppløses. Typisk effektive mengder kan være så lite som 0,05% av dispergert emulsan i vann og så mye som 10% eller mer, fortrinnsvis 0,1 - 3% og mest foretrukket 0,25 - 1%.

Under munnrengjøring eller munnrensing ved normale omgivelsesbetingelser kommer emulsanløsningen i kontakt med dentale overflater. Dette kan utføres direkte i munnhulen eller i munnen hos et pattedyr på naturlige eller kunstige dentale overflater, dvs. på tenner eller på tannproteser, under nærvær av spytt eller på kunstige dentale overflater når de er fjernet fra munnhulen. Denne fremgangsmåte fører til betydelig reduksjon av plakk-film allerede tilstedeværende på de dentale overflater såvel som reduksjon av tilbøyeligheten til plakkdannelse eller re-plakkdannelse på slike overflater, markert reduksjon i tilstedeværelse av aerobe og fakultative mikroorganismer slik som Sj^mutans (en fakultativ mikroorganisme) og fulgt av en betydelig for-bedring av oral hygiene slik som ved reduksjon av tannråtedannelse.

Spytt behøver ikke være nødvendig for at emulsan skal forhindre festelse av S_;_ mutans til dentale overflater. Dessuten, med hensyn til andre mikroorganismer, slik som

S. sanguis, vil ikke spytt resultere i en reversering av emulsanets evne til å forhindre festelse til spytt-belagte orale overflater. Snarere vil spytt ikke forhindre løsgjøring av S_^sanguis fra orale overflater.

Ifølge ett av oppfinnelsens aspekter, tilveie-bringes et dentalt tannpasta- eller munnvannpreparat omfattende en plakk-forhindrende mengde av emulsan og et dentalt bære middel inneholdende vann i tilstrekkelig mengde til å oppløse den plakk-forhindrende mengde av emulsan, bæremidlet inneholder videre et fuktemiddel og et geldannende stoff når preparatet er en tannpasta og en ikke-toksisk alkohol når preparatet er et munnvann.

I en tannpasta bør nødvendigvis de flytende og faste bæremiddelstoffer avpasses for å danne en krem- eller gelmasse av ønsket konsistens som er utpressbare fra en sammenpressbar f6ret eller ikke foret aluminiumtube, foret blytube, laminat-tube, mekanisk betjent dispenser eller trykkbetjent dispenser. Vanligvis vil væskene i den dentale krem omfatte hovedsakelig vann og fuktemiddel, slik som glycerol, sorbitol, propylen-glycol, polyethylenglycol, deri omfattende passende fukte-middelblandinger. Det er vanligvis fordelaktig å benytte en blanding av både vann og et fuktemiddel slik som glycerol eller sorbitol. Det totale væskeinnhold vil vanligvis være 20 - 75 vekt% av preparatet. Det er foretrukket å benytte et geldannende stoff i den dentale krem, de naturlige og syntetiske gummier og gummi-lignende stoffer, dvs. kruskaragen, tragantgummi, natriumcarboxymethylcellulose, polyvinylpyrro-lidon, stivelse og lignende, vanligvis i en mengde opp til 10 vekt%, og fortrinnsvis 0,5 - 5% av preparatet. Emulsan kan være et hjelpemiddel i fortykning av blandingen.

Som et hjelpemiddel til rengjøring av dentale overflater, inneholder tannpasta også typisk et vann-uoppløselig poleringsmiddel. Det er et relativt stort antall slike stoffer kjent i teknikken. Representative stoffer omfatter uoppløselig natriummethafosfat, dicalsiumfosfatdihydrat, vannfritt dicalsiumfosfat, calsiumcarbonat, hydratisert aluminium, siliciumdioxyd og bentonitt,deriblant passende blandinger derav. Vanligvis vil disse polérmidler omfatte en større vektmengde av de faste bestanddeler. Innhold av poleringsmiddel er variabelt, men utgjør vanligvis 20 - 75 vekt%.

I et munnvann er dén ikke-toksiske alkohol

typisk tilstede i mengde av 5 - 25 vekt%.

Alkoholbestanddelen i et munnvann er en ikke-toksisk alkohol som isopropanol eller ethanol, fortrinnsvis benyttet sammen med denatureringsmidler som også virker som smaksstoffer. Disse smaksstoffer er benyttet i en mengde mellom 1 % og 2 % av det totale alkoholinnhold i munnvannet.

Forskjellige hjelpestoffer kan tilsettes i slike dentale preparater. Tilsatte stoffer i preparatet som ikke vesentlig påvirker egenskapene og karakteristikaehe kan passende utvelges og nyttes i passende mengder avhengig av den spesielle type preparat. Slike stoffer som kan benyttes er løselig saccharin, smaksdannende oljer (f.eks. oljer av grønn-mynte, peppermynte, vintergrønt), farvestoffer eller hvit-ningsstoffer (f.eks. titandioxyd), konserveringsmidler (f.eks. natriumbenzoat), mentol og lignende. Forskjellige andre stoffer kan tilsettes slik som overflateaktive stoffer,

f.eks. natriumlauryl- og C^q<-><C>^g<fe>ttsyreamider av amino-carboxylsyreforbindelser, typisk er natriumlauroyl - og -palmi-toylsarcosider. ikke -ioniske overflateaktive stoffer slik som blokk-copolymere av polyoxyethylen og polyoxy-propylen,kan benyttes selv om emulsan også passende kan sørge for de samme virkninger og redusere nødvendigheten av deres nærvær. Andre passende stoffer er klorofyllin og forskjellige ammonierte stoffer, slik som urea, diammoniumfosfat og blandinger derav.

Preparatene kan også passende omfatte en fluor-inneholdende forbindelse med en fordelaktig effekt på stell og hygiene av munnhulen, f.eks. forminskelse av emaljeopp-løseligheten i syre og beskyttelse av tennene mot forfall. Eksempler på dette omfatter natriumfluorid, tinn(II)fluorid, kaliumf luorid, kaliumtinn (II) f luorid(SnF2KF) , natriumhexa-f luorstannat, tinn.(II) klorf luorid, natriumf luorzirconat og natriummonofluorfosfat. Disse stoffer, som dissosierer eller frigjør fluor-inneholdende ioner i vann, kan passende være tilstede i en effektiv ikke-toksisk mengde, vanligvis innen området fra 0,0 1 til 1 vekt% av innholdet av vannløselig fluor.

Den foreliggende oppfinnelse beskrives mer utførlig

og illustreres i de følgende eksempler. Alle andeler er vekt-deler hvis ikke annet er angitt.

Eksempel 1

IN vitro forsøk

Evnen til emulsan (apo-a-emulsan) når det gjelder å fjerne S. mutans fra in vitro plakkdannelse, er sammenlignet med evnen til galactose når det gjelder å gjøre det samme,

ved hjelp av en objektglassplakkmålemetode.

Metoden er den modifiserte metode til Evans et

al, journal of Dental Research, Vol, 56 (6), s. 559 - 567

(1977) som legger hovedvekten på evnen til mange orale strep-tokokker (innbefattet mutans) å feste seg til glass såvel som orale overflater. I den modifiserte metode inokuleres organismene i rør med næringsvæske som inneholder 5,0 ml av Todd Hewitt Broth (BBL) supplert med 5 % sucrose (vekt/volum). Hvert rør inneholder et ensartet tilskåret og renset mikro-s-kop-ob jektglass. Rørene inkuberes anaerobt ved 37°C i 40 - 48 timer og plakk dannes på objektglassene under bakterienes vekst og stoffskifte.

Objektglassene fjernes fra vekstmediet, skylles i 20 sekunder i en buffer som omrystes for å fjerne løst bundet plakk og plasseres i rør som inneholder enten kontroll- (fosfat-bufret kaliumklorid, pH 6,8) eller behandlingsløsninger (emulsan). Kontroll- og behåndlingsrør (med objektglass) plasseres i en roterende ristemaskin ved 200 rpm ved romtem-peratur i den angitte tid. Objektglassene fjernes deretter fra rørene, skylles og overføres til rør som inneholder 1,0 N natriumhydroxyd som fjerner av gjenværende plakkdannelse fra objektglassene.De optiske tettheter i de resulterende natriumhydroxydsuspensjoner måles individuelt ved A540 ved å benytte et Beckman Model 25 spektrofotometer. De erholdte behandlingsverdier sammenlignes med kontrollverdier for å få en tilnærmelsesvis mengde av in vitro plakk fjernet ved be-handlingen. I det minste fem parallelle prøver pr. behandling pr. forsøk utføres for å minimalisere variasjon mellom objektglassene.

Resultater:

Emulsan er vist selv i liten konsentrasjon in vitro å oppnå større effektivitet i å fjerne S_;_ mutans plakkdannelse mye raskere, enn galactose.

I et ytterligere forsøk under benyttelse av objektglass-plakkmåleteknikken reduserer 1% apo-a-emulsan S. mutans 6715WT13 plakkdannelse med 71% etter 2 timer og bevirker også reduksjon med 62% og 63% i plakk fjernet av henholdsvis S. salivarius SS2 og S. sanguis FC-1 (selv om det ikke målbart reduserer S. sanguis 34 og S. mitis plakkdannelse i dette for-søket) .

Eksempel 2

In vivo forsøk

En streptomycin-resistent stamme a<y>S.mutans (6715-41) ble benyttet for å infisere munnene til hamstere før forsøkene. Én av gruppene inokuleres imidlertid med S^_ mutans-organismene forbehandlet med apo-a-emulsan i den hensikt å bestemme hvorvidt lectin-carbohydrat-bindingsmekanismen, som blokke-rerlectinsetene .. i organismen, ville forhindre dets til-klebning. Inokuleringene foretas én gang daglig i tre på-følgende dager. Gruppene i forsøkene er:

Gruppenummer

I. Inokulert med S_;_ mutans 6715-41 og gitt 1 % emulsan i drikkevannet. II. Inokulert med emulsan-forbehandlet S_;_ mutans 6715-41 og

gitt vann å drikke

III Vannkontroll, inokulert med S^mutans 6715-41.

Alle grupper ble foret med Keyes 2000 tannråte-dannende diet. Etter 3 uker ofres fem hamstere fra hver gruppe, underkjevene fjernes og plasseres i en buffer, soni-keres i 25 sekunder for å dispergere plakkdannelsen og plate-tellinger utføres. S_;_ mutans telles i et selektivt agar- medium som i tillegg suppleres med■streptomycin for å forsinke veksten av andre bakterier. Total mengde aerobe bakterier opptelles også for å gi en indikasjon på effekten overfor den totale mengde plakkdannende organismer. Evalu-eringen gjentas etter 5 uker og 9 uker. I evalueringene etter 5 uker og etter 9 uker undersøkes underkjevene med hensyn på tannråte. Resultatene er fremsatt i tabellene 2, 3 og 4:

Etter 3 uker viser resultatene 51 % mindre

S. mutans i gruppe I og 61 % mindre i gruppe II sammenlignet med vannkontrollen (Tabell 2). Reduksjonene i de totale aerobe bakterier er 56 % og 70 % respektivt (Tabell 3). Etter 5 uker er Sj_ mutans antallet redusert med 77 %

(Tabell 2) og de totale aerobe bakterier med 66 % (Tabell 3), men bare i gruppe I. Gruppe I er funnet å ha 48 % mindre tannråte enn kontrollgruppen og gruppe II 42 % mindre (Tabell 4). Disse resultater er statistisk signifikante.

Ved den siste prøvetaking etter 9 uker (Tabeller 2 og 3) oppnås reduksjoner på 41 % og 52 % for mutans og for de totale aerobe bakterier respektivt i gruppe I og 26% og 35% i gruppe II. Reduksjonen av tannråte i gruppe I er 63 % og i gruppe II 47 % (Tabell 4).

Konklusjonene fra disse forsøkene er at 1 % emulsan i drikkevannet er effektivt til å redusere antall av både S. mutans og andre aerobe bakterier i hamsterplakkdannelse. En på forhånd behandling av S_j_ mutans med emulsan reduserer også deres antall og følgelig de totale aerobe bakterier (ansvarlig for de uregelmessige resultater etter 5 uker). Det vises en betydelig stor nedgang i tannråte. Disse resultater passer med forutsetningen om at emulsan virker ved å bryte de bakterielle lectin-carbohydratbindinger og sannsynligvis de hydrofobe bindinger som tillater bakterier å feste seg til orale overflater.

Eksempel 3

In vivo forsøk

Videre evalueringer utføres i forsøk med hamstere ved å skrubbe hamstertenner to ganger pr. dag med vannkontroll; 0,055 % løsning av tannråteforhindrende natriumfluorid (250 ppm F )(Preparat W); 0,25 % vandig dispersjon av apo-a-emulsan (Preparat X); og 1 % vandig dispersjon av apo-a-emulsan (Preparat Z) . Tellingene av S_;_ mutans og de totale aerobe bakterier bestemmes etter 6 og 12 uker sammenlignet med en vannkontroll,og tannråte (i overkjeven og underkjeven) bestemmes etter 12 uker; også sammenlignet med en vannkontroll.

Resultatene er fremsatt i Tabellene 5, 6 og 7:

Konklusjonene som kan trekkes av disse forsøkene er at i konsentrasjoner på 0,25 % og 1 % er emulsan meget effektiv til å fjerne S^mutans og de totale aerobe bakterier og tilveiebringer et middel som resulterer i både en reduksjon av plakkdannelse og tannråte sammenlignet med natriumfluorid som ikke er effektiv som et plakkreduserende stoff. Resultatene er statistisk signifikante, med unntak som indikert.

Eksempel 4

Den følgende tannpasta ble fremstilt:

Eksempel 5

Det følgende munnvann ble fremstilt:

I de foregående eksempler kan natriumsaccarin erstattes av natriumcyclamat.

Claims (13)

1. Dentalt tannpasta- eller munnvannpreparat, karakterisert ved at det omfatter en plakk-forhindrende mengde emulsan og et dentalt bæremiddel inneholdende vann i tilstrekkelig mengde til å dispergere den plakk-forhindrende mengde emulsan, idet bæremidlet videre inneholder et fuktemiddel og et geldannende stoff når preparatet er en.tannpasta, og en ikke-toksisk alkohol når preparatet er et munnvann.

2. Dentalt preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det dentale bæremiddel^ om inneholder vann i tilstrekkelig mengde til å dispergere den plakk-forhindrende mengde emulsan, videre inneholder fuktemiddel i en slik mengde at det totale væskeinnhold av vann og fuktemiddel er 20 - 75 vekt%, og 0,5 - 10 vekt% av det geldannende stoff, og det dentale preparat er en tannpasta.

3. Dentalt preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at tannpastaen inneholder 20 - 75% av et vannuoppløselig polérmiddel.

4. Dentalt preparat ifølge krav 3, karakterisert ved at emulsanet er tilstede i en mengde av 0,05 - 10 vekt% av vanninnholdet i det dentale bæremiddel.

5. Dentalt preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at mengden av emulsan er 0,1 - 3 vekt%.

6. Dentalt preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at mengden av emulsan er 0,25 - 1%.

7. Dentalt preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at emulsanet er apo-a-emulsan.

8. Dentalt preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det dentale bæremiddel som inneholder vann i tilstrekkelig mengde til å dispergere den plakk-forhindrende mengde emulsan, videre inneholder 5 - 25% av en ikke-toksisk alkohol, og det dentale preparat er et munnvann.

9. Dentalt preparat ifølge krav 8, karakterisert ved at den ikke-toksiske alkohol i munnvannet er fra gruppen som består av isopropanol og ethanol.

10. Dentalt preparat ifølge krav 9, karakterisert ved at emulsanet er tilstede i en mengde av 0,05 - 10 vekt% av vanninnholdet i munnvannet.

11. Dentalt preparat ifølge krav 10, karakterisert ved at mengden av emulsan er 0,1-3 vekt%.

12. Dentalt preparat ifølge krav 11, karakterisert ved at mengden av emulsan er 0,25 - 1 vekt%.

13. Dentalt preparat ifølge krav 9, karakterisert ved at emulsanet er apo-a-emulsan .