NO174276B - Anvendelse av natriumbenzoat i tannpleiemidler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av natriumbenzoat i en konsentrasjon på mer enn 1 vekt% i tannpleiemidler inneholdende konvensjonelt benyttede mengder av detergentdannende og overflateaktive materialer, som et antibakterielt materiale, hvor tannpleiemiddelet eventuelt ytterligere omfatter natriumlaurylsufat i en mengde på mellom 0,1 og 10 vekt% og eventuelt i tillegg glyserin i en mengde på 20 vekt%, etanol i en mengde på 5-35 vekt%, vann i en mengde på 65-95% samt eventuelt også xantangummi og smaksstoffer.

Tannbelegg er tilstede i en viss mengde i form av en film på nesten alle tannoverflater. Det er et biprodukt av mikrobe-vekst og består av et tett lag mikrober som inneholder en mengde mikroorganismer innesluttet i en polysakkaridmatriks. Mikroorganismene som er tilstede i belegget er i hovedsak coccoidale organismer, spesielt i tidlig belegg som, i alle fall hos enkelte personer, forandres til filamentøse organismer etter et par døgn. Belegg i seg selv fester seg kraftig til tannoverflater og fjernes dårlig, selv ved kraftig børsting. Videre gjendannes belegg raskt på tannoverflaten etter at det er fjernet.

En mengde forskjellige mikroorganismer finnes i munnhulen, og blant disse er gram-positive anaerobe staver forbundet med utviklingen av belegg, såsom Corynebacterium. Nocardia. Neisseria og streptokokker, såsom S. mutens f S. bovis. S. sal-varius. og gram-positive streptokokker av familien Pepto-streptococcus (se Robert J. Fitzgerald i "The Alabama Journal of Medical Sciences", bind 5, nr, 3, juli 1968, s. 241-242).

I tillegg til de tidligere nevnete mikrooorganismer er det også tilstede i belegg relativt små mengder av andre substanser, såsom proteiner fra spytt, karbohydrater, epitelceller og leukocytter. Disse organismer spiller en hoved-rolle i etiologien for belegg. De bakterielle organismer assossiert med beleggdannelse danner et kapselmateriale som tilsynelatende gjør at cellene fester seg til hverandre, idet de holder belegget sammen og muliggjør videre vekst. For eksempel er de av de kapseldannende bakterier som forefinnes i store mendger i tidlig belegg Neisseria sicca.

Belegg kan danne seg på enhver del av tannoverflaten og finnes spesielt i tannkjøttskillet, i sprekker i emaljen og på overflaten av tannsten. Som angitt i nærmere detalj nedenfor, ligger faren forbundet med dannelse av belegg på tennene i beleggets tendens til å bygge seg opp og til slutt danne tannkjøttsbetennelse, tannrotsbetennelse eller andre typer tannrotssykdommer, såvel som tannkaries og tannsten.

Mer spesielt er tannbelegg en forløper for dannelsen av harde krystallinske avleiringer på tennene, som tannsten. Både de bakterielle og ikke-bakterielle komponenter av tannbelegg mineraliseres for å danne tannsten, som består av mineraliserte bakterier såvel som organiske bestanddeler, såsom epitelceller, levende bakterier, spyttproteiner, leukocytter og krystaller av substanser med molekylært bundet kalsium og fosfor, f. eks. hydroksyapatitt, 3(Ca3(PO)(2)Ca(OH)2, okta-kalsiumfosfat, Ca8(HP04)2(P04)4-•5H20, brushitt, CaHP04.2 H20, og hvitlockitt, som er antatt å ha formelen beta-Ca3(P04)2. Tannbelegg og påfølgende tannsten dannes spesielt i tannkjøttskillet, dvs. skillet mellom tannen og tannkjøttet. Oppbygningen av belegg i tannkjøttskillet er antatt å være hovedårsak til tannkjøttbetennelse og andre tannkjøttsykdommer.

Vanlig tannpussing med vanlig børste vil hos enkelte personer i stor grad nedsette eller til og med hindre akkumulering av vesentlige mengder tannbelegg og tannsten. Hos andre personer bygges belegg imidlertid, selv med vanlig børsting, raskt opp, og slikt beleggg fører i sin tid til dannelse av tannsten og karies, og utgjør en fare for utvikling av tannkjøttsykdommer. Fjerning av tannsten hos en tannlege er for tiden den eneste sikring mot alvorlig tann-kjøttbetennelse forårsaket ved oppbygging av vesentlige mengder av belegg hos enkelte personer. Det er godt kjent i tannbehandlingen at kraftig børsting alene ikke vil hindre dannelse av vesentlige mengder belegg hos mange personer.

Munnskylling benyttes ved vanlig munnhygiene. Imidlertid virker vanlig munnvann i hovedsak til å gi bedre ånde, det er fremstilt for dette formål og er ikke antatt å virke i vesentlig grad til å løsne eller fjerne belegg fra tannoverflåtene. Videre, siden brukeren typisk ikke benytter munn-vannet hovedsakelig for å rense tennene for belegg, er munnskylling ikke vanlig benyttet umiddelbart før børsting for å gjøre belegget og/eller tannstenen mer mottagelig for fjerning i løpet av påfølgende børsting.

Det er følgelig et sterkt behov i faget for et tannpleiemiddel som, når det brukes alene eller i forbindelse med vanlig børsting, gjør at belegget som er tilstede på tannoverflaten lettere kan fjernes under påfølgende børsting med vanlig

tannbørste.

I lys av det foregående er det denne oppfinnelses mål å anvende natriumbenzoat sammen med andre konvensjonelle bestanddeler i et tannpleiemiddel som har en hindrende effekt på belegg og som virker slik at det løsner belegget fra tannoverflater.

Det er også en hensikt med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe mulighet for forbedret tannhygiene og fjerning, løsning og begrensing av ytterligere utvikling av belegg på tannoverflater.

I samsvar med tidligere nevnte mål, fremskaffer foreliggende oppfinnelse anvendelse av natriumbenzoat i et tannpleiemiddel bestemt for påføring av tannoverflater i den hensikt å løsne belegget på tennene og begrense ytterligere akkumulering av belegg på de behandlede tannoverflater. Anvendelse av natriumbenzoat i en konsentrasjon over 1 vekt% i tannpleiemiddelet ifølge foreliggende oppfinnelse med en pH på minst 7,5 eller over, innbefatter eventuelt også natriumlaurylsulfat i en mengde på mellom 0,1 og 10 vekt% og eventuelt i tilegg glycerin i en mengde på 2 0 vekt%, etanol i en mengde på 5-35 vekt%, vann i en mengde på 65-95%, samt eventuelt ytterligere xantangummi og smaksstoffer.

Det har blitt funnet at når natriumbenzoat benyttes i det alkaliske tannpleiemiddel som beskrevet ovenfor, økes blandingens evne til å løsne belegg og hindre beleggdannelse etter påføring av tannpleiemiddelet, uventet og vesentlig. Det er også foretrukket å benytte et ikke-ionisk oralt overflateaktivt stoff i kombinasjon med natriumborat som den detergentdannende komponent i tannpleiemiddelet.

I ytterligere anvendelsesformer av tannpleiemiddelet ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes små, effektive mengder av fargestoff, smaksstoff, antiseptiske stoffer, legemidler og andre tilsetninger med fordel i kombinasjon med andre ingredienser. Mer spesifikt kan sammensetningen av tannpleiemiddelet innbefatte antiseptisk effektive mengder natriumsalicylat, etanol (som også kan virke som hele eller en del av det flytende bærerstoff) og et antiseptisk aktivt fargestoff, f.eks. tynol/eucalyptusmentol. Selvfølgelig gir natriumbenzoat i seg selv antiseptiske egenskaper til blandingen.

Foreliggende oppfinnelse gir også en mulighet for å løse belegg fra tannoverflater, som består i å påføre tannpleiemiddelet beskrevet ovenfor på tannoverflåtene i munnhulen. I foretrukne anvendelser påføres tannpleiemiddelet på tannoverflåtene umiddelbart før børsting av tennene med en vanlig børste. Det er antatt at tannpleiemiddelet gjør at belegget som er tilstede på tannoverflåtene mye bedre etterfølgende kan fjernes ved vanlig børsting. Tannpleiemiddelet kan påføres tannoverflåtene ved enhver vanlig metode. Foretrukket er det imidlertid at tannpleiemiddelet påføres ved å plassere en passende mengde tannpleiemiddel i munnhulen og sirkulere middelet omkring i munnen med det formål å fukte tennene og gummene omhyggelig.

Den dramatiske reduksjon av belegg fremskaffet ved bruken av tannpleiemiddelet burde også virke både til å redusere tannkaries som er nært forbundet med beleggdannelse, såvel som å hindre eller begrense beleggdannelse.

Ytterligere fordeler og mål med foreliggende oppfinnelse vil gjøres tydelig ved hjelp av den detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen som følger nedenfor.

Tannpleiemiddelet hvori natriumbenzoat i en konsentrasjon over 1 vekt% anvendes, består av en alkalisk oppløsning med en pH på minst 7,5 eller høyere, fortrinnsvis 8,0 eller høyere, av forebyggende mengder av et oralt overflateaktivt middel og et detergentdannende middel derav i et flytende bærerstoff. Det flytende bærerstoff kan være vann eller en oppløsning av vann og alkohol (etanol). Det flytende bærerstoff kan bestå av fra 70% til 95% av blandingen, dvs. blandingen kan inneholde som flytende bærerstoff en komponent på 65% til 95% vann og 5% til 35% etanol.

De orale overflateaktive stoffer som benyttes i tannpleiemiddelet er de overlfateaktive stoffer som er ikke-toksiske og følgelig passende for bruk i munnhulen, og som gir en hindrende effekt når blandingen som inneholder den påføres

i en mengde tilsvarende ca. en spiseskje til munnhulen. Som forklart nedenfor, er det foretrukket å bruke et detergentdannende middel i forbindelse med det orale overflateaktive middel. De ikke-ioniske orale overflateaktive stoffer er foretrukket for bruk som den orale overflateaktive komponent, selv om passende anioniske og kationiske overfate-aktive stoffer også kan benyttes.

Ikke-ioniske orale overflateaktive stoffer som kan benyttes heri, innbefatter blandinger af lauratestere av sorbitol og sorbitolanhydrider bestående i hovedsak av monoesteren kondensert med 15 til 25 (f.eks. 2 0) mol etylenoksyd, såsom den vanlig tilgjengelige ikke-ioniske detergent Tween 20, som kan erholdes fra I.CI. Americas, Wilmington, Delaware; såvel som blokkpolymerene av polyoksyetylen og polyoksy-propylen, såsom Pluronic F108, tilgjengelig fra BASF-Wyandotte Co., Wyandotte, Michigan. I tillegg innbefatter passende orale overflateraktive stoffer for bruk heri alkylsulfoner og -sulfater, såsom natriumlaurylsulfat eller et sulfonert monoglyserid av en fettsyre med 10 - 18 karbonatomer, såvel som N-metyl-N-palmitoyltaurid, natrium-N-lauroylsarkosinat, andre sarkosinater, sulfosuccinater eller lignende. Det orale overflateaktive stoff benyttes fortrinnsvis i det vandige eller etanoliske løsningsmiddel i tannpleiemiddelet ved nivåer på fra 0,1 til 10 vekt% med hensyn til blandingen, og mest foretrukket fra 0,5 til 2 vekt% av blandingen. Imidlertid justeres generelt mengden av ikke-ionisk detergent som benyttes for å fremskaffe den ønskede grad av hindrende effekt, eller om ønsket, skum i munnhulen under bruk.

Alkaliske alkylsulfater, spesielt hvor den lengste kjeden av alkyldelen er fra 9 til 15 karbonatomer er, når de tilsettes i konsentrasjoner fra 0,1 til 1,5%, spesielt ønskelige. Tannpleiemidler fremstilt med disse orale overflateaktive stoffer oppviser et antall ønskede karak-teristika. For eksempel, når natriumlaurylsulfat tilsettes i en konsentrasjon på 0,1 til 1,5%, er graden av fjerning av belegg ved ny bruk høy, og ufjernet belegg oppviser markert minket aktivitet og markert øket tendens til å kunne fjernes ved enkle mekaniske metoder. pH-fallet som vanligvis oppstår kort etter bruk av et tannpleiemiddel, forsinkes effektivt, og indikerer at dannelsen av syre av ufjernet belegg har blitt stoppet i stor utstrekning. Videre er et tannpleiemiddel fremstilt med natriumlaurylsulfat effektivt ved mye større fortynning enn et tannpleiemiddel uten et slikt alkalisk alkylsulfat. Uten å begrense oppfinnelsens omfang, er det antatt at natriumlaurylsulfat virker som en poten-siator for andre ingredienser av tannpleiemiddelet og derved øker deres egenskap til å løsne belegg og deres evne til å trenge gjennom bakteriekolonier.

Et detergentdannende stoff benyttes i kombinasjon med det orale overflateaktive stoff i tannpleiemiddelet. Deter-gentdannerne benyttet heri er ikke-toksiske, oralt kompatible materialer som er distinkt basiske i vandig oppløs-ning, f.eks. natriumkarbonat, natriumborat, blandinger derav eller alkaliske blandinger av natriumkarbonat og/eller natriumborat med natriumbikarbonat. Fortrinnsvis er detergentdanneren natriumborat, og er tilstede i mengder som ligger fra 0,1 til 1 vekt%, og mest foretrukket 0,2 til 0,5 vekt% av tannpleiemiddelet. Det er antatt at bruken av en detergentdanner sammen med den overflateaktive komponent i basisk oppløsning øker tannpleiemiddelets evne til både å løsne og fjerne belegg fra tannoverflater under skylling, mens det på samme tid øker tannpleiemiddelets evne til å holde løsnet belegg eller tannstensmateriale i suspensjon i middelet og tilslutt gjøre brukeren i stand til å fjerne dem fra munnen. Signifikant gjør den beleggløsnende effekt av tannpleiemiddelet at belegget som er igjen på tannoverflaten er mer mottagelig for å løsne ved påfølgende børsting.

Når tannpleiemiddelet er markert basisk, noe som er tilfelle når natriumborat benyttes, brukes natriumbikarbonat med fordel i kombinasjon med natriumborat, begge for sine detergentdannende egenskaper såvel som for sine buffrende egenskaper i vandig oppløsning. Spesielt kan en mengde natriumbikarbonat benyttes i vandig etanolisk eller vandig/etanolisk løsningsmiddelbase inneholdende ett eller flere distinkt basiske ingredienser (f.eks. natriumborat) for å justere tannpleiemiddelet til den ønskede basiske pH-verdi omtalt ovenfor. Når natriumborat benytter i en mengde som angitt ovenfor, kan det f.eks. brukes natriumbikarbonat, fortrinnsvis ved nivåer fra 0,1 til 1,5 vekt% og mest foretrukket fra 0,3 til 1,0 vekt% av tannpleiemiddelets vekt.

Som nevnt ovenfor er pH av tannpleiemiddelet 7,5 eller høyere og kan justeres til denne pH med natriumbikarbonat eller andre buffere. Den øvre grense for blandingens alkaliske pH er imidlertid begrenset av den mulige irrita-sjonseffekt av sterkt alkaliske oppløsninger i munnhulen. Derved er pH fortrinnsvis ikke høyere enn 10,0 og mest foretrukket er den mellom pH 8,0 og pH 9,0.

Det har nå blitt funnet at til forskjell fra de kommersielle munnskyllemidler med en sur pH, fungerer bruken av tannpleiemiddelet bestående av en alkalisk oppløsning av et oralt overflateaktivt stoff og en detergentdanner, i løpet av en vanlig skylling pluss børsting, til å redusere mengden av belegg som er tilstede på tannoverflater i løpet av bruksperioden. Det er også funnet at når natriumbenzoat benyttes i kombinasjon med andre ingredienser i tannpleiemiddelet, økes løsningen av belegg og blandingens hemmende egenskaper signifikant. Natriumbenzoatet benyttes fortrinnsvis i en mengde på minst 1 vekt%, og mest foretrukket på minst 2 vekt% av blandingen.

Belegg består av ca. 80% levende bakterier i en polysakkaridmatriks. Derfor er det ønskelig at et tannpleiemiddel har signifikante antibakterielle egenskaper for å eliminere eller hemme veksten av bakteriekolonier som er tilstede i belegget. De relativt høye nivåer av natriumbenzoat som benyttes i utførelser av oppfinnelsen, gir antiseptiske egenskaper til blandingen. Dessuten, for fordelaktig å øke de antiseptiske egenskaper av tannpleiemiddelet, kan tilleggsantiseptika innbefattes i blandingen. Videre kan antiseptiske egenskaper også frembringes i tannpleiemid-deltet ved å bruke et flytende bærerstoff bestående av etanol eller etanol/vann, og/eller tilleggsantiseptika passende for bruk i munnhulen.

En foretrukket, antibakteriell (og smertestillende) tilsetning er natriumsalicylat. Det er antatt at natriumsalicylat fordelaktig benyttes i tannpleiemidler fordi det også hjelper til med å oppløse og fjerne belegg fra tannoverflåtene. I tillegg til, eller i stedet for natriumsalicylat, kan andre orale antioseptika som er løselige i det flytende bærerstoff (dvs. vann og/eller alkohol) og som er kompatible med andre ingredienser i blandingen, benyttes, f.eks. benzetoniumklorid, N-alkyl-pyridiniumklorid, N-cetyl-pyridiniumbromid, natrium-N-lauroylsarcosin, N-myristoyl-glycin og kalium-N-lauroylsarcosin. Natrium-salicylatet eller andre smertestillende midler utgjør fortrinnsvis 0,1 til 1 vekt%, og mest foretrukket 0,2 til 0,5 vekt% av tannpleiemidlet.

I tillegg til de tidligere nevnte ingredienser kan tannpleiemidlet innbefatte tilleggsingredienser som er effektive for å fremskaffe den ønskede smak og farve og for å gi den ønskede "munnfølelse" til blandingen. I ytterligere utfø-relser av tannpleiemiddelet er det benyttede smaksstoff som har antiseptiske egenskaper, f.eks. et smaksstoff basert på tymol, eucalyptol, og mentol. Således kan blandingen inneholde som kombinerte antiseptiske ingreienser natriumbenzoat, natriumsalicylat og det ovenfor nevnte antiseptiske smaksstoff eller et ekvivalent antiseptisk smaksstoff. Kon-sentrasjonen av smaksstoffet justeres for å gi den ønskede smak og/eller grad av antibakreriell aktivitet til den fullstendige blandingen.

I andre former av tannpleiemiddelet benyttes effektive mengder av en eller flere smertestillende midler og/eller midler som frembringer heling av sår. For dette formål er natriumsalicylat omtalt ovenfor spesielt foretrukket, på grunn av de antiseptiske og beleggoppløsende egenskaper forbundet med dette. Det legende middel kan passende benyttes i mengder på f. eks. 0,1 til 3%.

Spesielt benyttes en kombinasjon av et oppløselig hydro-kolloid (f.eks. xantangummi), natriumsalicylat og allantoin med fordel på grunn av sine kombinerte legende og smertestillende egenskaper. Denne kombinasjon av igredienser gir både en lindrende effekt til gummene som kan være irriterte fra børsting, og kan i tillegg øke graden av leging av gummene på grunn av den utvidende og legende virkning av allantoinet. Natriumbikarbonat fremmer også utvidelsen, og blir følgelig med fordel benyttet i blandingen for dette formål, såvel som av andre grunner, som beskrevet ovenfor.

Tannpleiemiddelet kan også inneholde ingredienser som glycerin i mengder opptil 20 vek% eller, f.eks. 8-18 vekt%. Glycerinet virker som et søtningsmiddel og gir også masse til blandingen (sammen med alkoholen eller ethvert gummi som er tilstede) såvel som den ønskede "munnfølelse". Ekvivalente materialer kan benyttes i stedet for, eller i kmbinasjon med glycerinet, såsom sorbitol og/eller propylen-glykol.

Tannpleiemiddelet fremstilles ved å blande de aktive ingredienser for å danne en homogen oppløsning av de konstituerende ingredienser. Tannpleiemiddelet brukes på konvensjonell måte, dvs. ved å tilføre en passende mengde til munnen, f.eks. en spiseskje, og skylle det omkring tannoverflåtene. Som illustrert ved de følgende eksempler fremskaffes en slående reduksjon i mengden belegg på tannoverflåtene etter en relativt kort bruksperiode når tannpleiemiddelet ifølge oppfinnelsen benyttes i sammenheng med vanlig tannbørsting.

Fremstillings- og bruksmåter av foreliggende oppfinnelse vil bli utterligere illustrert ved følgende detaljerte eksempler.

Eksempel 1

Følgende tannpleiemiddel ble dannet:

En tørr blanding av porsjon A-2 ingredienser ble forberedt og så sakte tilsatt til en blanding av porsjon A-I ingredienser med høy hastighet propellomrøring. Også under høy-hastighetsomrøring ble fase A-3 ingrediensene indivudelt tilsatt i opplistet rekkefølge fulgt av sakte tilsetning av en på forhånd forberedt blanding av porsjon B til fase A 1-3 blanding. Det resulterende tannpleiemiddel hadde et behagelig rødt utseende og en akseptabel "munnfølelse". Produktet hadde et uniformt utseende og delte seg ikke selv etter forlenget oppbevaring ved romtemperatur. pH til

tannpleiemiddelet var 7,7.

Eksempel 2

Fire pasienter ble behandlet med tannpleiemiddelet ifølge eksempel 1 og ble instruert i å bruke middelet som følger: a. Bruke en spiseskje tannpleiemiddel før hver tannpuss. Skylle kraftig omkring i 30 sek.

b. Oppfølge umiddelbart med vanlig tannpuss (tannbørste pluss tannkrem) og å børste nøye.

c. Gjenta steg (a) og (b) to ganger daglig.

Alle fire forsøkspasienter ble undersøkt før bruken av tannpleiemiddelet ("Dag 1" på tabellen nedenfor). Belegg-arealer ble undersøkt i løpet av forsøksperioden ved bruk av POH som gjengir tabletter i samsvar med standard Quigley & Hein Index. Se G. A. Quigley and J. W. Hein, Comparative Cleaning Efficienscy og Maual and Powered Brushing, J. Amer.Dent.Assn., Vol. 65:26 (1962).

Tannkjøttirritasjon ble målt ved Loe & Stillness Index (se Journal of Peridontology, Vol. 36, pg. 178 (1965), Loe Theilades, Jensen), ved å bruke the Ranfjord Index som bruker 6 tenner, nummerert 3, 9, 12, 19, 25 og 28. Resultatene er oppsummert i tabell 1.

Det foregående viser at tannpleiemiddelet var et effektivt middel for signifikant å redusere belegg i løpet av forsøksperioden når det ble brukt ved vanlig tannpleie.

Eksempel 3

Følgende blanding ble framstilt:

En dobbelt blindprøve på forsøksblandingene ble utført. Verken tannlegen som utførte forsøket eller pasientene som brukte tannpleiemiddelet angitt ovenfor kjente detaljer omkring sammensetningen av tannpleiemiddelet. Fem pasienter ble tilfeldig valgt for å bruke det rød, fem pasienter for å bruke det grønne og fem tilfeldig valgte pasienter for å forsøke den gule blandingen. Ved starten av forsøket ble hver pasient underkastet en initiell undersøkelse med beleggangivende tabletter. De beleggangivende tabletter inneholder et rødt fargestoff som fortrinnsvis farger belegg, men som ikke farger den rene emaljen på tannover-flatene. Det prosentvise overflateareal på innsiden og ut-siden av tennene dekket med belegg ble så anslått, tann for tann, av en tannlege i samsvar med metoden til Quigley & Hein nevnt ovenfor.

Etter den initielle undersøkelse ble fem pasienter gitt en flaske av den rød blandingen, fem pasienter ble gitt den grønne og fem pasienter den gule blandingen. Hver pasient ble fortalt å skylle med blandingen de var gitt to ganger daglig før børsting. Pasientene ble hver fortalt å beholde middelet i munnen i minst 30 sek. under skylling i munnen for å sikre at alle tann- og gummeoverflater ble nøye fukt-et med middelet. Etter å ha utført skyllesteget ble pasi-enten fortalt å børste tennene i samsvar med vedkommendes vanlige rutine og ved å bruke sin egen tannpasta. Etter syv dagers bruk med forsøksblandingen kom pasientene tilbake til tannlegen for en reeksaminering av tannover-flatene i samsvar med samme prosedyre som ble benyttet ved forsøkets start. Resultatene av forsøket er oppsummert i tabell 2.

Det foregående demonstrerer egenskapen til tannpleiemiddelet ifølge oppfinnelsen å løsne, frigjøre og hindre oppbygn-ing av belegg når tannpleiemiddelet benyttes før børsting. Det bemerkes at selv i forsøksblandninger som ikke innebe-fattet natriumbenzoat, ble belegg redusert med 13% i løpet av forsøksperioden mens effekten uventet ble øket til 72% til 82% i blandinger inneholdende natriumbenzoat.

Eksempel 4

Et tannpleiemiddel dannes fra følgende komponenter blandet i de angitte vektprosenter.

Denne oppfinnelsen har blitt beskrevet ved spesielle utfør-elser angitt i detalj heri, men det bør være underforstått at disse er ment som illustrasjon og at oppfinnelsen ikke nødvendigvis er begrenset til dette. Modifikasjoner og variasjoner vil være tydelige ifølge angivelsen og kan falles tilbake på uten å avvike fra oppfinnelsens ånd som fagfolk lett vil forstå. Følgelig er slike variasjoner og modifikasjoner ansett å ligge innenfor målet og bredden til oppfinnelsen og de følgende krav.

Claims (6)

1. Anvendelse av natriumbenzoat i en konsentrasjon på mer enn 1 vekt% i tannpleiemidler inneholdende konvensjonelt benyttede mengder av detergentdannende og overflateaktive materialer, som et antibakterielt materiale, hvor tannpleiemiddelet har en pH på 7,5 eller mer, samt hvor tannpleiemiddelet eventuelt ytterligere omfatter natriumlaurylsulfat i en mengde på mellom 0,1 og 10 vekt% og eventuelt i tillegg glyserin i en mengde på 20 vekt%, etanol i en mengde på 5-35 vekt%, vann i en mengde på 65-95 % samt eventuelt ytterligere xanthangummi og smaksstoffer.

2. Anvendelse av natriumbenzoat ifølge krav 1 i tannpléie-midler ved en konsentrasjon på mer enn 2 vekt%.

3. Anvendelse av natriumbenzoat i tannpleiemidler ifølge krav 1 eller 2, hvor tannpleiemiddelet har en pH på mellom 7,5 og 10.

4. Anvendelse av natriumbenzoat i tannpleiemidler ifølge krav 1-3, hvor natriumlaurylsulfat foreligger i en mengde på 0,5 til 1,5 vekt%.

5. Anvendelse av natriumbenzoat i tannpleiemidler ifølge krav 1-4, hvor det detergentdannende middel er natriumborat og/eller natriumbikarbonat og/eller natriumkarbonat, fortrinnsvis i en mengde på 0,1-1 vekt, samt hvor tannpleiemiddelet ytterligere kan omfatte natriumsalicylat, fortrinnsvis i en mengde på 0,1 - 3 vekt%.

6. Anvendelse av natriumbenzoat ifølge ethvert av de foregående krav, hvor det overflateaktive materiale er en oleatester av sorbitol og dets anhydrider kopolymerisert med etylenoksyd.