NO850794L

NO850794L - Vaskemiddelblanding

Info

Publication number: NO850794L
Application number: NO850794A
Authority: NO
Inventors: Francis John Leng; David Machin; David Alan Reed; Oezalp Erley
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1984-02-29
Filing date: 1985-02-27
Publication date: 1985-08-30
Also published as: HK24588A; DE3565120D1; EP0153857A2; JPH0360880B2; PT80028B; ES8706802A1; PT80028A; AR240958A2; JPS60210700A; KR900000898B1; ZA851533B; PH20387A; KE3787A; ATE37392T1; SG102887G; TR22431A; CA1232178A; AR240958A1; IN166996B; EP0153857B1

Description

Oppfinnelsen vedrører vaskemiddelblandinger i form av

en stabil gjennomsiktig, gjennomskinnelig eller opak vannlø-selig gel. Blandingene i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet for oppvask eller for vask av andre harde overflater,

men kan også anvendes for andre rengjøringsformål, f.eks. for tøyvask.

Vaskemiddelblandinger i gelform er beskrevet i littera-turen. Britisk patent 1 370 377 åpenbarer en vaskemiddelgel for rengjøring av harde overflater, som inneholder et anionisk overflateaktivt middel, en flerverdig alkohol, et uorganisk salt og et suspenderingsmiddel. Kanadisk patent 1 070 590 åpenbarer en gjennomskinnelig, stabil énfasegel som inneholder alkyletersulfat, kaliumpyrofosfat, vann og løsningsmiddel. Japansk patent 51/54855 åpenbarer en myk gel som inneholder

et sulfonert fettsyresalt sammen med et anionisk eller ikke-ionisk overflateaktivt middel. Disse tidligere kjente blandinger er relativt myke geler basert på lamellfase-væskekrystaller.

Det er også kjent at sulfonerte anioniske vaskemidler, f.eks. alkylbenzensulfonater, har tendens til å danne geler ved høye konsentrasjoner, og dette anses uønsket pga. medføl-gende forarbeidelsesproblemer. For eksempel beskriver britisk patent 1 129 385 de vanskeligheter som påtreffes ved .håndtering av alkanolamin-lineær-alkylbenzensulfonater ved konsentrasjoner på 45 vektprosent og mer, da gelering eller delvis gelering kan inntreffe med mindre de-geleringsmidler som f.eks. natriumsulfat eller heksylenglykol er tilstede. Disse geler er også basert på lamellfase-væskekrystaller.

Det er nå oppdaget at stabile gjennomsiktige, gjennomskinnelige eller opake geler med høy viskositet basert på

en kombinasjon av ett eller flere overflateaktive midler,

et additiv og vann kan fremstilles, hvor det overflateaktive system helt eller overveiende er i heksagonal flytende krystall-fase, forutsatt at et egnet overflateaktivt system og et egnet additiv velges. Gelene er estetisk attraktive og viser utmerket skumming og vaskeevne.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en vandig vaskemiddelblanding som omfatter eller består av en gel som helt eller overveiende er i heksagonal flytende krystallform, idet gelen

omfatter:

a) et overflateaktivt system som har et Krafft-punkt under omgivelsestemperatur, idet systemet er ute av stand til å danne heksagonal fase spontant, og består i det vesentlige av: i) 30-100 vektprosent av et anionisk eller kationisk overflateaktivt middel, som har en polar hodegruppe og én eller flere lineære eller forgrenede alifatiske eller aralifatiske hydrokarbonkjeder som i alt inneholder minst 8 alifatiske karbonatomer, idet den polare hodegruppe er beliggende ikke-terminalt i en enkelt hydrokarbonkjede eller bærer mer enn én hydrokarbonkjede;

eller to eller flere slike overflateaktive midler av samme ladningstype; og

ii) eventuelt 0-70 vektprosent av et ytterligere overfalteaktivt middel valgt blant overflateaktive midler av den samme ladningstype som i), men som har en polar hodegruppe beliggende terminalt i en lineær eller forgrenet alifatisk eller aralifatisk hydrokarbonkjede som inneholder minst 8 alifatiske karbonatomer; ikke-ioniske overflateaktive midler; og blandinger derav;

b) et "additiv" som er et vannløselig ikke-micelle-dannende eller svakt micelle-dannende materiale med evne til

å trenge det overflateaktive system a) inn i heksagonal fase, idet additivet er ikke-ionisk eller av samme ladningstype som det overflateaktive middel a) i); og

c) vann.

For formålene med foreliggende oppfinnelse vil overflateaktive midler av typen a) i), hvor hodegruppen er ikke-terminal, bli betegnet som "sekundære", mens overflateaktive midler hvor hodegruppen opptar en terminal posisjon på hydro-karbonk jeden , som f.eks. de ladede overflateaktive midler definert under a) ii), vil bli betegnet som "primære". I gelene i henhold til oppfinnelsen er et "sekundært" overflateaktivt middel alltid til stede, og et "primært" overflateaktivt middel av samme ladningstype eller et ikke-ionisk overflateaktivt middel kan eventuelt være til stede.

I et "sekundært" overflateaktivt middel er den polare hodegruppe enten knyttet til den hydrofobe hydrokarbonkjede i en ikke-terminal posisjon, eller den opptar selv en ikke-terminal posisjon i kjeden, dvs. at to eller flere kortere kjeder er direkte knyttet til selve hodegruppen. Den første type av "sekundært" overflateaktivt middel vil generelt tilsvare den generelle formel I

hvor Y er den ladede hodegruppe, f.eks. en sulfonat- eller sulf atgruppe,- R^og R 2 er alifatiske eller aralifatiske hydro-karbonk jeder, hvor den korteste inneholder minst 2 alifatiske karbonatomer; og X er en sammenbindende gruppe, f.eks.

idet det totale antall alifatiske karbonatomer i R- , R2og X er minst 8, fortrinnsvis 10 - 28.

Eksempler på denne første type av "sekundært" overflateaktivt middel inkluderer alkylbenzensulfonater, sekundære alkansulfonater og sekundære alkylsulfater. Alle disse materialer er generelt randomiserte blandinger av isomerer, og vil inkludere noe materiale som ikke er "sekundært", dvs. at det har en endestående eller nær endestående beliggende hodegruppe; for formålene med foreliggende oppfinnelse er det imidlertid bare nødvendig at den gjennomsnittlige konstitusjon av materialet er "sekundær".

Den annen type av "sekundært" overflateaktivt middel

vil generelt tilsvare den generelle formel II

hvor Y er den ladede hodegruppe, og R-. og R^er alifatiske eller aralifatiske hydrokarbonkjeder som sammen inneholder

minst 8, fortrinnsvis 10 - 28, alifatiske karbonatomer, hvor den korteste av kjedene og R^inneholder minst 2 alifatiske hydrokarbonatomer.

Eksempler på denne annen type av "sekundært" overflateaktivt middel er dialkyl-sulfosuksinater, samt kvaternære ammoniumsalter, f.eks. di(kokosnøtt-alkyl)-dimetylammoniumsalter.

Den øvre grense for det totale antall karbonatomer i hdyrokarbonkjedene til både den første og annen type av "sekundære" overflateaktive midler er i praksis satt av det krav at det overflateaktive system som helhet må ha et Krafft-punkt under omgivelsestemperatur; dette er essensielt for dannelse av heksagonal fase. Den nedre grense på 8 alifatiske karbonatomer representerer det minste nivå av overflateaktivitet som er nyttig for vaskemiddelprodukter.

Vaskemiddelgelene i henhold til oppfinnelsen erkarakterisert vedat de helt eller overveiende er i heksagonal flytende krystallform. Denne krystallform, også kjent som "midt"-fase, kan erkjennes ved forskjellige mikroskopiske teknikker, hvorav røntgenstrålediffraks jon er den mest bestemte. Av de tre flytende krystallformer - lamellære, heksagonale og kubiske - er den intermediær hva stivhet angår. Produktene i henhold til oppfinnelsen er stive geler. Foretrukne utfø-relsesformer er gjennomsiktige eller gjennomskinnelige, og de er tilstrekkelig attraktive hva utseende angår for pakning i gjennomsiktige beholdere.

Heksagonal eller midtfase er beskrevet i den vitenskape-lige litteratur, se f.eks. V. Luzzati, "Biological membranes: physical fact and function", utgitt av D. Chapman, Academic Press, London og New York, 1978, kapittel 3, side 7; og D.G. Hall og G.J.T. Tiddy, "Anionic surfactants: physical chemistry of surfactant action" (et bind av Surfactant Science Series), utgitt av E.H. Lucassen-Reynders, Marcel Dekker, New York, 1981, kapittel 2, sidene 91 - 94. Det er velkjent at natrium-dodecylsulfat, et lineært eller "primært" overflateaktivt middel i hvilket en ladet hodegruppe opptar en terminal posisjon i en lineær hydrokarbonkjede, vil danne heksagonal fase spontant ved visse konsentrasjoner når det eneste annet materiale som er tilstede er vann. "Sekundære" overflateaktive midler vil imidlertid ikke danne heksagonal fase ved noen kon sentrasjon når det eneste annet materiale som er til stede er vann. Foreliggende oppfinnelse er basert på den oppdagelse at slike overflateaktive midler kan drives inn i heksagonal fase hvis et ekstra materiale som har visse egenskaper er til stede. For formålene med foreliggende oppfinnelse vil dette ekstra materiale som kreves for å bevirke overgang til heksagonal fase bli betegnet som et "additiv".

Gelene i henhold til oppfinnelsen inneholder således

tre essensielle komponenter: et overflateaktivt system som består i det minste delvis av "sekundært" overflateaktivt middel; et "additiv"; og vann. Konvensjonelle hjelpestoffer, f.eks. bygger, parfyme, farve og puffer, kan også være til stede, underlagt visse begrensninger angående elektrolyttnivå som skal diskuteres nedenunder.

Blandingene i henhold til oppfinnelsen kan bestå i sin helhet av heksagonal fasegel, men det er også mulig at andre faser, f.eks. faste partikler eller dråper av ublandbar væske, er tilstede, forutsatt at en stabil gel fremdeles kan oppnås. Generelt bør vektforholdet mellom annen fase og gel ikke over-stige 1,5:1.

Gelene i henhold til oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis 15 - 70 vektprosent av det overflateaktive system (a), mer å foretrekke 25 - 60 vektprosent; 1 - 45 vektprosent av additivet (b), mer å foretrekke 5-35 vektprosent; og minst 20 vektprosent vann, mer å foretrekke 25 - 55 vektprosent.. Disse tall refererer til gelfasen alene, idet eventuelle faser som er tilstede ikke er inkludert i summen som prosentene er basert på.

I den enkleste utførelsesform av oppfinnelsen består blandingen helt av heksagonalt fasegel, det overflateaktive system (a) består helt av sekundært overflateaktivt middel,

og blandingen kan være en enkel ternær blanding av overflateaktivt middel, additiv og vann, samt de valgfrie hjelpestoffer som er nevnt ovenfor.

Denne utførelsesform av oppfinnelsen kan defineres som en vaskemiddelblanding i form av en gel som helt eller overveiende er i heksagonal flytende krystallform, og som omfatter (a) et anionisk eller kationisk overflateaktivt middel som har en polar hodegruppe og en hydrofob alifatisk eller aralifatisk hydrokarbonkjede som inneholder minst 8 alifatiske karbonatomer, idet den polare hodegruppe er beliggende ikke-terminalt i hydrokarbonkjeden, (b) et "additiv" som er et vannløselig ikke-micelle-dannende eller svakt micelle-dannende materiale med evne til å tvinge komponent (i) inn i heksagonal fase, og

(c) vann.

Det "sekundære" overflateaktive middel må ha en ionisk ladet hodegruppe. Ikke-ioniske overflateaktive midler viser seg å ikke gi stabil heksagonalfase-geler i overensstemmelse med oppfinnelsen. Således må det overflateaktive middel være enten kationisk eller anionisk. Gelene i henhold til oppfinnelsen i hvilke det overflateaktive middel er kationisk, er nyttige, f.eks. som tøykondisjoneringsmidler eller hårkondi-sjoneringsmidler. Geler i hvilke det overflateaktive middel er anionisk, er svært godt egnet for anvendelser hvor rikelig skumming og høy vaskeevne kreves. Spesielt er de av særlig interesse for manuell oppvask.

Foretrukne eksempler på "sekundære" anioniske overflateaktive midler som kan anvendes i gelene i henhold til oppfinnelsen inkluderer sekundære alkansulfonater, sekundære alkylsulfater, dialkylsulfosuksinater og alkylbenzensulfonater. Disse materialer kan ha rette eller forgrenede alkylkjeder. Av disse materialer er to klasser av spesiell interesse: de lineære eller forgrenede alkylbenzensulfonater som inneholder et gjennomsnitt av 8 - 15 alkylkarbonatomer, fortrinnsvis 10 - 13; og de lineære eller forgrenede di(C^-C^^)alkylsulfo-suksinater, og mer spesielt de lineære di(C^-Cg)alkylsulfosuk-sinater. Geler basert på disse overflateaktive midler har vist seg å vise utmerket tallerkenvaskeytelse og å være meget mer estetisk attraktive enn opake pastaer basert på alkylben-zensulf onater . Slike pastaer er konvensjonelle oppvaskproduk-ter i slike områder som Tyrkia og Midt-Østen og det Fjerne Østen.

Når det "sekundære" overflateaktive middel er anionisk, kan dets mot-ion være ethvert solubiliserende kation, forutsatt at Krafft-punkt-betingelsen er tilfredsstilt. Eksempler inkluderer alkalimetall, f.eks. natrium, kalium, litium eller cæsium; jordalkalimetall, f.eks. magnesium; ammonium; og sub-stituert ammonium, f.eks. mono-, di- og trialkylamin og mono-, di- og trialkanolamin. Trialkanolaminsalter, f.eks. trieta-nolaminsalter, har den spesielle fordel at de utøver en puf-fringsvirkning til pH 7 - 9 (pk-verdien til trietanolamin er 8) som kan være nyttig hvis komponenter som er ustabile ved høy eller lav pH-verdi er til stede. En ytterligere fordel ved trialkanolaminer tilskrives deres høye molekylvekt, som for en gitt blanding reduserer vanninnholdet og derved øker konsentrasjonen av overflateaktivt middel og "additiv".

I praksis øker dette området av blandinger over hvilke robuste kommersielle geler kan fremstilles. Magnesium-kationer er velgjørende for bløtt-vann-ytelse, og natriumsalter er lette å fremstille ved nøytralisering med kaustisk soda. Valget av kation er derfor svært meget et spørsmål om preferanse.

Som allerede antydet, kan det overflateaktive system

i blandingene i henhold til oppfinnelsen eventuelt inneholde et ytterligere overflateaktivt middel, (a)(ii), som enten er et "primært" overflateaktivt middel av samme ladningstype som det "sekundære" overflateaktive middel, eller et ikke-ionisk overflateaktivt middel: Blandinger er også mulig. Det ytterligere overflateaktive middel (a)(ii) inneholder minst 8 alifatiske karbonatomer, fortrinnsvis 10 - 18 alifatiske karbonatomer.

Hvis det "sekundære" overflateaktive middel (a) (i)

er av den type-hvor hodegruppen er randomisert fordelt om hydrokarbonkjeden,■slik som i alkylbenzensulfonater, eller er plassert asymmetrisk i kjeden, som i (f.eks.) en sulfosuk-sinat-monoester med forgrenet kjede, kan det overflateaktive middel (a)(ii) helt ut bli utelatt, selv om dets nærvær kan hjelpe på forarbeidelsen eller tilveiebringe andre underordnede goder. Uttrykt ved de generelle formler I og II ovenfor er disse "sekundære" overflateaktive midler materialer i hvilke R- og R^ i eller R^og R^ , har lengder som avviker signifikant fra hverandre. På den annen side, hvis det "sekundære" overflateaktive middel (a) (i) er et høy-symmetrisk materiale hvor R.| og R2, eller R^ og R4, har tilnærmet samme kjedelengde,

kan et "primært" eller ikke-ionisk overflateaktivt middel (a)(ii) være essensielt for i det hele tatt å oppnå heksago-

nal fase. Dialkylsulfosuksinater og di(fett-alkyl)dimetyl-ammoniumsalter faller innen denne klasse.

Foretrukne overflateaktive midler (a)(ii) er etoksylerte ikke-ioniske overflateaktive midler, særlig etoksylerte alifatiske alkoholer og etoksylerte alkylfenoler. Disse inneholder generelt minst 8 alifatiske karbonatomer, fortrinnsvis 10 - 18, idet grensene er bestemt, som med det "sekundære" overflateaktive middel (a)(i), av overflateaktivitet og Krafft-punktet til det hele overflateaktive system. Gjennomsnitts-graden av etoksylering kan f.eks. variere fra 5 til 30. Jo lengre hydrokarbonkjeden, desto større er antall etoksygrupper som kan tolereres.

En annen gruppe av foretrukne overflateaktive midler (a)(ii) som er egnet for anvendelse i anioniske systemer ut-gjøres av alkyletersulfåtene. Kjedelengde, etoksyleringsgrad og kation kan velges i henhold til de kriterier som det allerede er kommet inn på for de andre nevnte overflateaktive midler.

En tredje gruppe av "primære" overflateaktive midler (a)(ii) utgjøres av såpene av fettsyrer. Kjedelengde og kation kan igjen velges i henhold til tidligere angitte kriterier. Såper foretrekkes ikke for anvendelse i høytskummende blandinger, f.eks. for oppvask, men er nyttige i blandinger for tøyvask, da de oppfører seg både som overflateaktive midler og som byggere.

Det overflateaktive middel (a)(ii) kan fordelaktig ut-gjøre fra 10 til 65 vektprosent av det overflateaktive system (a) .

Det overflateaktive system kan også inneholde små mengder, f.eks. opptil 25 vektprosent, av fettsyre-mono- og di-etanoamider, for å forsterke skummeytelsen. Disse kan f.eks. utgjøre opptil 10 vektprosent av blandingen som helhet.

Den annen essensielle komponent i delene i henhold til oppfinnelsen, er "additiv" (b). Uten dette materiale vil overgangen til heksagonal fase ikke finne sted. Additivet er et vannløselig ikke-micelle-dannende eller svakt micelle-dannende materiale med evne til å tvinge det "sekundære" overflateaktive middel inn i heksagonal fase. Virkningsmeka-nismen til "additivet" forstås ikke helt ut; det er mulig at det tjener til .å øke micelle- eller væskekrystall-kurvatu-ren, men omfanget av oppfinnelsen skal ikke være begrenset av denne hypotese. Empirisk er det blitt observert at noen materialer som er nyttige som hydrotroper i flytende vaskemiddelblandinger for finvask kan oppføre seg som "additiver"

i foreliggende oppfinnelses betydning. Disse er generelt molekyler som inneholder en stor polar gruppe og eventuelt en liten hydrofob gruppe, f.eks. en alifatisk eller aralifatisk kjede som inneholder ikke mer enn 6, fortrinnsvis 4 eller mindre, alifatiske karbonatomer. Jo større den polare hodegruppe er, desto større hydrofob kan tolereres.

Den polare gruppe i additivet kan bære en ionisk ladning, men den må i tilfelle være av samme polaritet som den som det eller de overflateaktive midler har. Materialet som fak-tisk er kortkjedede analoger av de "sekundære" overflateaktive midler" selv, kan med fordel anvendes. For eksempel kan de lavere aryl- eller alkylarylsulfonater, f.eks. toluen- og xylensulfonater, anvendes som "additiver" for blandinger basert på alkylbenzensulfonater av vaskemiddel-kjedelengde. De er også nyttige i tilknytning til andre sulfonater, f.eks. sekundære alkansulfonater, som de ikke er eksakte strukturelle analoger til, og i tilknytning til sulfater, f.eks. sekundære alylsulfater. Således har én foretrukken type "additiv" den samme eller en li gnende polar hodegruppe som det overflateaktive middel (a)(i), men har en relativt kort hydrokarbonkjede som inneholder høyst 6, og fortrinnsvis ikke mer enn 4, alifatiske karbonatomer.

Likeledes kan kortkjedede ammoniumsalter, f.eks. trieta-nolaminhydroklorid eller lavere alkylbenzen-dimetylammonium-hydroklorider, anvendes som "additiver" når det "sekundære" overflateaktive middel er kationisk.

En annen foretrukken type "additiv" er et sterkt polart, men uladet materiale. Denne type "additiv" kan anvendes i tilknytning til både anioniske og kationiske overflateaktive midler. Kortkjedede analoger av ikke-ioniske overflateaktive midler, kan f.eks. anvendes.

En annen type uladet "additiv" er eksemplifisert ved

de lavere amider, som inneholder - CON - gruppen. Felles trekk av denne annen type synes å være en mulighet for å heve

dielektrisitetskonstanten for vann, kombinert med en struktur-brytende effekt på vann. Det foretrukne materiale, som både er billig og uten risiko miljømessig sett, er urinstoff. Kortkjedede urinstoff-homologer og analoger, f.eks. metyl-

og etyl-urinstoff, tiourinstoff, formamid og acetamid, er mulige alternativer, men disse er av mindre interesse enn urinstoff selv på bakgrunn av forskjellige ulemper som f.eks. pris, toksisitet eller simpelthen mindre effektivitet som "additiv".

Den tredje essensielle komponent i gelene i henhold

til oppfinnelsen er vann. De relative andeler av de tre ingredienser for ethvert spesielt overflateaktivt midddel og ethvert spesielt additiv som kreves for dannelse av heksagonal fase kan utledes av det relevante triangulære fasediagram,

som skal diskuteres mer i detalj nedenunder. De vil innlysende være avhengig av den kjemiske natur av det overflateaktive system og additivet.

Et ytterligere krav ved blandingene i henhold til oppfinnelsen er at elektrolyttnivået holdes under en viss kritisk verdi, som vil variere med elektrolytten, det overflateaktive middel og det aktuelle "additiv". Det heksagonale faseområde krymper etterhvert som elektrolyttnivået stiger, og det vil for noen systemer forsvinne helt fra fasediagrammet over et spesielt nivå. Det er derfor viktig at et overflateaktive råmateriale med tilstrekkelig lavt elektrolyttinnhold anvendes. Eksempelvis er hoved-elektrolytt-forurensningen i alkylbenzensulfonater uorganisk sulfat (natriumsulfat i natriumalkylben-zensulfonater); det er f.eks. funnet at for natriumalkylbenzensulfonat/urinstoff/vann-geler i henhold til oppfinnelsen er natriumsulfatnivået fortrinnsvis under 6% basert på alkylben-zensulf onatet , mens tilsvarende resepter basert på et stort organisk mot-kation, f.eks. trietanolamin, kan tolerere en god del høyere sulf atnivåer .<

Én klasse av elektrolytter som med fordel kan settes

til blandingene i henhold til oppfinnelsen utgjøres av vann-løselige uorganiske og organiske byggere, f.eks. fosfater, citrater eller nitriltriacetater. Som angitt i foregående avsnitt, må man være forsiktig slik at man ikke overskrider de kritiske elektrolyttnivå for en bestemt resept. Blandinger

hvor det (anioniske) overflateaktive system helt eller delvis er i form av et salt av et stort organisk kation, f.eks. trietanolamin, vil tolerere høyere nivåer, f.eks. 15 vektprosent, av slike byggere enn natriumsaltbaserte resepter ville gjøre, hvor en øvre grense på ca. 5 vektprosent viser seg å være aktuell. . Vannløselige organiske byggere som er micelle-dannende, selv i såpe, kan inkorporeres ved en god del høyere nivåer om så ønskes, fordi de utgjør en del av den heksagonale fase-struktur. Såpe funksjonerer naturligvis her også som et "primært" ko-overflateaktivt middel.

Som antydet tidligere, kan blandingene i henhold til oppfinnelsen, om ønsket, inneholde parfyme ide konvensjonelle mengder som anvendes i vaskemiddelblandinger, f.eks. 0,1 -

0,3 vektprosent, men høyere nivåer av "additiv" kreves generelt når parfyme er tilstede.

Hvis "additivet" er urinstoff, er et puffringsmiddel fordelaktig tilstede slik at syre- eller alkalihydrolyse av urinstoffet vil bli redusert til et minimum. Hvis dette er en sterk elektrolytt, bør nivået holdes så lavt som mulig,

av grunner som er gitt tidligere. En foretrukken puffer er borsyre, fortrinnsvis anvendt i en mengde av mindre enn 3 vektprosent, mer å foretrekke fra 1 til 2 vektprosent. Som også nevnt tidligere, kan puffring istedet oppnås ved å inkludere trietanolamin som mot-kation i det overflateaktive system. Puffringsevnen og større elektrolytt-toleranse hos trietanolamin som mot-kation gjør det også mulig å inkorporere signifi-kante mengder av bygger-elektrolytter som f.eks. natriumtripolyfosfat i kombinasjon med pH-sensitive "additiver", f.eks. urinstoff.

Som angitt tidligere, kan blandingene i henhold til oppfinnelsen, om ønsket, inneholde faste stoffer suspendert i den heksagonale fasegel, selv om gjennomskinneligheten til blandingene vil avta med økende faststoffinnhold. Faste stoffer som kan være til stede inkluderer uløselige uorganiske byggere, f.eks. zeolitt; delvis løselige byggersalter, f.eks. natriumtripolyfosfat ved konsentrasjoner over sine løselighets-grenser, forutsatt at det overflateaktive system og mot-ionet som velges vil tolerere dette; og slike slipemidler som f.eks. silisiumdioksyd. Kalsitt anvendes fortrinnsvis ikke som slipemiddel hvis urinstoff anvendes som "additiv", pga. dets tendens til å heve pH-verdien og forårsake spaltning av urinstoff.

For blandinger av ethvert spesielt overflateaktivt system, "additiv" og vann kan et triangulært fasediagram konstru-eres fra hvilket kravene til heksagonal fasedannelse med hen-syn til sammensetning kan utledes. Prøver med forskjellige vektforhold fremstilles ved blanding, og de tilstedeværende faser kan gjenkjennes uten vanskelighet visuelt, ved hjelp av strømningsegenskaper, utseende i polarisert lys, samt tek-stur som observeres i et polariserende mikroskop. Lignende arbeid kan utføres for å bestemme nivåene av ytterligere ingredienser som kan tolereres.

Blandinger i henhold til oppfinnelsen fremstilles bekvemt ved å blande en "overflateaktiv del" med en "additiv del".

Den "overflateaktive del" inneholder de overflateaktive midler, vann og eventuelle andre valgfrie ingredienser, f.eks. suspen-derte faststoffer, puffer, parfyme, og farvemidler. Den "addi-tive del" omfatter enten ublandet "additiv" (f.eks. urinstoff-pulver), en oppslemming eller, fortrinnsvis, en konsentrert løsning av "additivet" i vann. I det foretrukne tilfelle, anvendes "additivet" ublandet eller oppløst i så lite vann som nødvendig, og vannet, eller resten av vannet, inkluderes i den "overflateaktive del".

Heksagonale fasegeler er stive og vanskelige å håndtere ved omgivelsestemperaturer; forarbeidelsen kan imidlertid gjøres lettere ved at blandingen oppvarmes, da stivheten til den heksagonale fase derved reduseres. For visse resepter kan oppvarmning ta blandingen temporært ut av området for heksagonal fase, og derfor blir forarbeidelsen relativt lettere; temperatureffekter diskuteres mer i detalj nedenunder. Den heksagonale fase vil danne seg når blandingen avkjøles

ned til omgivelsestemperatur. Hvis "additivet" er urinstoff, bør temperaturen holdes under 70 °C fortrinnsvis under 55 °C, slik at man unngår signifikant hydrolytisk spaltning av urinstoffet til ammoniakk.

Fordi de heksagonale fasegeler i henhold til oppfinnelsen er så stive, kan lufting under fremstillingen by på problem; luft innfanget under blandeprosessen er tilbøyelig til å forbli innfanget i gelen og ødelegger dens utseende. Dette problem kan mildnes ved at man arbeider under vakuum. Visse blandinger, som temporært kan tas ut av heksagonal fase ved at temperaturen heves, kan utluftes ved at de holdes ved denne forhøy-ede temperatur i tilstrekkelig lang tid. Den utluftede heksagonale fase vil gjendanne seg ved avkjøling.

Geler i henhold til oppfinnelsen hvor det "sekundære" overflateaktive middel er et alkylbenzensulfonat er av spesiell interesse. Både lineært og forgrenet materiale, som har et gjennomsnitt av 8 - 15 alkylkarbonatomer, fortrinnsvis 10 - 13 karbonatomer, kan anvendes. Foretrukne "additiver" for anvendelse i tilknytning til alkylbenzensulfonater er natrium-toluen- og -xylensulfonater, og, fremfor alt, urinstoff.

Geler i henhold til oppfinnelsen som inneholder alkyl-benzensulf onat kan med fordel fremstilles ved en variant av den beskrevne fremgangsmåte hvor den "overflateaktive del" fremstilles ved nøytralisering in situ av alkylbenzensulfonsyren, f.eks. med natriumhydroksydløsning, med et amin som f.eks. trietanolamin, eller med magnesiumoksyd.

Jo mer forgrenet alkylkjeden i alkylbenzensulfonatet

er, desto mer urinstoff vil være nødvendig. Den øvre grense for urinstoffinnhold er avgrenset av dets løselighet (ca. 55 vektprosent i rent vann); andre mer løselige additiver kan anvendes ved høyere nivåer.

I denne utførelsesform inneholder det overflateaktive system fortrinnsvis 45 - 100% alkylbenzensulfonat, 0 - 55% etoksylert ikke-ionisk overflateaktivt middel og/eller alkyletersulfat, og 0 - 25% fettsyre-mono- eller -dietanolamid.

Foretrukne blandinger basert på alkylbenzensulfonater inneholder de følgende andeler av ingredienser:

små ingredienser opptil 100% pluss eventuelt suspendert bygger eller slipemiddel (foretrukket faststoff:gelforhold opptil 0,43:1).

Blandinger basert på C^-Cj ^-dialkylsulfosuksinater er også av interesse. Spesielt foretrukne ingredienser, pga. skummeytelse, er C^-Cg-dialkylsulfosuksinater, f.eks. slike som er beskrevet og beskyttet ved britiske patenter 2 108 520, 2 105 325 og 2 133 793. Disse er fortrinnsvis lineære.

Et "primært" eller ikke-ionisk overflateaktivt middel (a)(ii) viser seg å være essensielt når det "sekundære" overflateaktive middel er et dialkylsulfosuksinat. Dette er fortrinnsvis et alkyletersulfat, hvis det er nødvendig med svært høy skummeytelse.

I denne utførelsesform kan det overflateaktive system fordelaktig i nneholde 30 - 60 vektprosent dialkylsulfosuksinat , 40 - 70 vektprosent alkyletersulfat og/eller etoksylert ikke-ionisk overflateaktivt middel og 0 - 25 vektprosent fett-syremono- eller -dietanolamid.

Foretrukne blandinger kan f.eks. inneholde 15-20 vektprosent dialkylsulfosuksinat, 20 - 25 vektprosent alkyletersulfat, 10-20 vektprosent urinstoff og 40 - 50 vektprosent vann, pluss de vanlige små ingredienser. Som med tidligere angitte sammensetningsgrenser, inkluderer prosentbasisen her ikke eventuelt suspendert faststoff som kan være til stede.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mer i detalj, kun ved hjelp av eksempel, med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor figurene 1 - 6 representerer"triangulære fasediagrammer for noen alkylbenzensulfonat/"additiv"/vann-systemer. Alle de alkylbenzensulfonater som ble anvendt var natriumsalter.

Under henvisning til fig. 1 i de ledsagende tegninger, vises et triangulært fasediagram ved 22°C for et system basert på det lineære natriumalkylbenzensulfonat "Marion" A 396 for Chemische Werke Huls, Vest-Tyskland. Dette materiale har

en gjennomsnittlig molekylvekt på 342 og inneholder mindre enn 1,0 vektprosent elektrolytt (natriumsulfat), basert på alkylbenzensulfonatet.

I fasediagrammet er natriumalkylbenzensulfonatet betegnet ABS. L- betyr isotropisk (micelleløsning), betyr lamellær fase og H betyr heksagonal fase.

Det vil bemerkes at det er et bredt område av heksagonal fase som dekker ca. 35 - 50% natriumalkylbenzensulfonat, ca. 10 - 35% urinstoff og omtrent 25 - 55% vann. Området er begrenset ved den øvre ende av diagrammet (punkt U) av løseligheten av urinstoff (ca. 55 vektprosent i rent vann). Etter hvert som man kommer nærmere den heksagonale fase fra vann- eller (vann + alkylbenzensulfonat)-siden av diagrammet, slik det gjøres i praksis, er den fase som tilstøter heksagonal H en blanding av H med isotropisk (micellær) løsning (L^). Denne blanding strømmer meget lettere enn hva den heksagonale fase selv gjør. Under blanding er det således relativt lett å påvise sluttpunktet når tilstrekkelig urinstoff er blitt tilsatt for å bevirke overgang til heksagonal fase: etter hvert som urinstoff tilsettes, ved en temperatur på ca. 50°C, kan små prøver tas ut og tillates å avkjøle seg til omgivelsestemperatur, og hvis de blir stive ved avkjøling, betyr dette at man er kommet inn i det heksagonale faseområde.

Lignende diagrammer er blitt konstruert for andre kommersielt tilgjengelige alkylbenzensulfonater, både lineære og forgrenede; størrelsen og posisjonen for det heksagonale faseområde varierer ikke særlig. Fig. 2 sammenligner grensene for den heksagonale fase for natriumsaltet av "Marion"

A 396 (linje A) med de tilsvarende for to andre kommersielt tilgjengelige lineære natirumalkylbenzensulfonater: "Dobane"

102 for Shell (gjennomsnittlig molekylvekt 339, natriumsulfatinnhold 2,4%), (linje B) og "Petrelab 550 for Petresa (gjennomsnittlig molekylvekt 342, natriumsulfatinnhold 1,8%), (linje

C) .

Fig. 3 viser effekten av temperatur på grensene for

den heksagonale fase hos natrium- "Dobane" 102/urinstoff/vann-systemet. Etterhvert som temperaturen heves fra 22 til 37°C, og igjen til 50°C, reduseres det heksagonale faseområde i størrelse, og ved 75°C observeres ingen stabil heksagonal fase. Blandinger mellom de heksagonale fasegrenser ved 22°C og ved 50°C kan lett fremstilles ved å blande ved 50°C, en temperatur som de er frittstrømmende og lette å håndtere ved, og ved avkjøling vil de omdanne seg til den meget stivere heksagonale fase.

Fig. 4 viser effekten av elektrolytt (natriumsulfat)-nivå på det samme ternære system, ved 22°C. Den laveste verdi som ble undersøkt, 2,4 vektprosent regnet på totalt aktivt materiale, representerte nivået av saltet som iboende er tilstede i alkylbenzensulfonat-råmaterialet. Man vil se at det .heksagonale faseområde krymper hurtig med økende elektrolyttnivå; ved 12% natriumsulfat kunne det ikke observeres noen heksagonal fase.

Fig. 5 viser effekten på fasediagrammet ved 22°C av å

inkludere et "primært" overflateaktivt middel, et alkyletersulfat; i fig. 5 er alkylbenzensulfonat/alkyletersulfat-blandingen betegnet "AKTIV". Det blandede system som ble undersøkt, antydet ved en brutt linje, var 80% alkylbenzensulfonat ("Dobane"

102) og 20% alkyletersulfat; den heltrukne linje representerer 100% "Dobane" 102.

Fig. 6 viser et fasediagram ved 22°C for et ternært system hvor det anvendes et annet slags "additiv", natriumtoluensulfonat, betegnet "STS". Det overflateaktive middel er natriumsaltet av "Marion" A 396, som i fig. 1. Punktet S representerer løselighetsgrensen for natriumtoluensulfonat. Det vil ses at det heksagonale faseområde er meget mindre

enn for det tilsvarende system som inneholder urinstoff.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av de ikke-begrensende eksempler, hvor deler og prosenter er i vekt, med mindre annet er angitt, og refererer til 100% aktivt materiale.

EKSEMPEL 1

Det ble fremstilt en heksagonal fase-gel med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var som følger: 71,4 deler alkyl-benzensulf onat , i form av en pasta som inneholder 56% aktivt materiale, ble oppvarmet til 50°C og ble blandet med 0,5 del av 0,6% farvestoffløsning, 0,25 del parfyme og 0,55 del vann. I et separat kar ble 15 deler fast urinstoff oppløst i 12,3 deler vann ved oppvarmning til ca. 50°C. Urinstoffløsningen ble så omrørt inn i alkylbenzensulfonatoppslemmingen til det ble oppnådd en homogen heksagonal fasegel. Denne luftede gel ble flytendegjort og tillatt å avluftes ved at den ble holdt ved 75°C i 3 - 4 timer. Ved romtemperatur var produktet en stiv, gjennomskinnelig, gul gel med attraktivt utseende.

EKSEMPEL 2

Det ble fremstilt en heksagonal fase-gel med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var som følger: En 55 vektprosen-tig urinstoffløsning, som representerer den høyest mulige konsentrasjon ved omgivelsestemperatur, ble laget ved å opp-løse 20 deler urinstoff i 16,4 deler vann ved ca. 50°C. 33,8 deler alkylbenzensulfonsyre (97% aktivt materiale), sammen med to deler borsyre, ble nøytralisert til pH 7 med 9 deler av en 50 prosentig vandig løsning av natriumhydroksyd i nærvær av det resterende vann (18,8 deler). På grunn av utvikling av varme under nøytraliseringen var denne blanding også ved en temperatur over omgivelsenes. Urinstoffløsningen ble rørt inn i den overflateaktive blanding inntil det ble oppnådd en homogen heksagonal fasegel.

EKSEMPEL 3

Ved en metode i det vesentlige som beskrevet i eksempel 2, ble det fremstilt en heksagonal fasegel ved anvendelse av et annet slags "additiv", natriumtoluensulfonat: fremgangsmåten avvek bare ved at "additivet" var i oppslemming fremfor i løsning. Sammensetningen var som følger:

Ved den metode som er beskrevet i eksempel 2 ble det fremstilt en heksagonal fasegel som inneholdt et "hardt" (forgrenet) alkylbenzensulfonat med følgende sammensetning:

Det skal bemerkes at et svakt høyere nivå av urinstoff enn i eksempel 2 var nødvendig.

EKSEMPEL 5

Ved den metode som er beskrevet i eksempel 2, ble det fremstilt en heksagonal fasegel som inneholdt et noe høyere nivå av "hard" alkylbenzensulfonat med følgende sammensetning:

Med dette spesielle forgrenede materiale var nivået av urinstoff som ble krevet, ikke høyere enn for det lineære materiale som ble anvendt i eksempel 3.

EKSEMPEL 6

En heksagonal fasegel som inneholdt alkylbenzensulfonat og alkyletersulfat ble fremstilt med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet

i eksempel 2, med unntagelse av at alt det frie vann ble tilsatt ved nøytraliseringstrinnet, og alkyletersulfatet (som en 70 prosentig aktiv pasta) ble deretter blandet med alkylben-zensulf onatet før tilsetning av urinstoffet i form av et pulver.

EKSEMPEL 7

Ved den metode som er beskrevet i eksempel 2, ble det fremstilt en heksagonal fasegel med følgende sammensetning:

EKSEMPEL 8

Ved en metode som er i det vesentlige som beskrevet

i eksempel 2, ble det fremstilt en heksagonal fasegel som inneholdt alkylbenzensulfonat i trietanolaminsaltform, idet nøytraliseringen ble utført med flytende trietanolamin fremfor med natriumhydroksydløsning. Sammensetningen var som følger:

Det lave urinstoffbehov vil være merkbart.

EKSEMPEL 9

En heksagonal fasegel som inneholdt alkylbenzensulfonat og ikke-ionisk overflateaktivt middel ble fremstilt med føl-gende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 6: igjen ble trietanolamin anvendt for å nøytrali-sere alkylbenzensulfonsyren, og det ikke-ioniske overflateaktive middel ble blandet medalkylbenzensulfonatet før tilsetning av urinstoffpulveret.

EKSEMPEL 10

Ved den metode som er beskrevet i eksempel 2, ble det fremstilt en heksagonal fasegel som inneholdt et relativt høyt nivå av natriumalkylbenzensulfonat med følgende sammensetning :

EKSEMPEL 11

En heksagonal fasegel som inneholdt et natriumalkylbenzensulfonat og lavt nivå av løselig uorganisk bygger ble frem stilt med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 6, idet den faste natriumheksametafosfatbygger ble blandet med alkylbenzensulfonatet før tilsetning av urinstoff pulveret.

EKSEMPEL 12

En heksagonal fasegel som inneholdt et trietanolamin-alkylbenzensulfonat og et høyere nivå av uorganisk bygger ble fremstilt med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var som følger: natriumtripolyfos-fatet ble oppslemmet i det frie vann ved ca. 50°C, trietanol-aminet ble tilsatt, og alkylbenzensulfonsyren ble deretter tilsatt for nøytralisering. Urinstoff i form av et pulver ble blandet inn til slutt. Ved denne metode ble natriumtri-polyfosfatet ikke tillatt å komme i kontakt med den frie al-kylbenzensulf onsyren pga. hydrolyserisiko.

EKSEMPEL 13

Ved metoden fra eksempel 12 ble en heksagonal fasegel fremstilt med følgende sammensetning:

Denne gel var mindre gjennomskinnelig enn den i eksempel 12, fordi fosfatbyggeren var delvis i suspendert fast form.

EKSEMPEL 1 4

En heksagonal fasegel som inneholdt dialkylsulfosuksinat og alkyletersulfat ble fremstilt med følgende sammensetning:

Dialkylsulfosuksinatet, i form av en 80% aktiv pasta, ble blandet med alkyletersulfatet (som 70% aktiv pasta) og det frie vann, og urinstoffløsning ble rørt inn som beskrevet i eksempel 1.

EKSEMPEL 15

Ved den metode som er beskrevet i eksempel 14, ble en heksagonal fasegel fremstilt med følgende sammensetning:

EKSEMPEL 16

En heksagonal fasegel som inneholdt et fettsyredietanol-amid ble fremstilt med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 6, idet kokosnøtt-dietanolamidet (100% aktivt materiale) ble blandet med alkylbenzensulfonat før tilsetning av urinstoffpulveret.

EKSEMPEL 17

En heksagonal fasegel som inneholdt alkylbenzensulfonat, alkyletersulfat og kokosnøtt-dietanolamid, ble fremstilt med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 6, idet kokosnøtt-dietanolamidet og alkyletersulfatet ble blandet med alkylbenzensulfonatet før tilsetning av urinstoffpulveret.

EKSEMPEL 18

Ved en metode som er i det vesentlige som beskrevet i eksempel 9, ble en heksagonal fasegel som inneholdt et ak-kylbenzensulfonat delvis i trietanolaminsaltform og som også inneholdt et ikke-ionisk overflateaktivt middel og et fett-syredietanolamid, fremstilt. Nøytralisering ble utført med en blanding av natriumhydroksydløsning og trietanolamin. Sammensetningen var som følger:

EKSEMPEL 19

En heksagonal fasegel som inneholdt et alkylbenzensulfonat og et høyere nivå av et etoksylert alkohol-ikke-ionisk overflateaktivt middel ble fremstilt med følgende sammensetning :

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 2, idet det ikke-ioniske overflateaktive middel ble blandet med alkylbenzensulfonatet før tilsetning av urinstoff løsningen .

EKSEMPEL 2 0

Ved den metode som er beskrevet i eksempel 19, ble en lignende heksagonal fasegel som inneholdt et sterkere etoksylert ikke-ionisk overflateaktivt middel fremstilt med følgende sammensetning:

EKSEMPEL 2 1

En heksagonal fasegel som inneholdt et alkylbenzensulfonat og et høyere nivå av alkyletersulfat ble fremstilt med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 2, idet alkyletersulfatet ble blandet med alkyl-benzensulf onatet før tilsetning av urinstoffløsningen.

EKSEMPEL 22

En heksagonal fasegel som inneholdt alkylbenzensulfonat

i magnesiumsaltform og alkyletersulfat ble fremstilt med føl-gende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 6, med unntagelse av at nøytraliseringen ble utført ved å tilsette den mengde av magnesiumoksyd som var nødvendig for å danne 20 deler alkylbenzensulfonat, med endelig justering til pH ved hjelp av natriumhydroksydløs-ning.

EKSEMPEL 2 3

En vaskemiddelblanding i form av en heksagonal fasegel som inneholdt et suspendert fast slipemiddel ble fremstilt med følgende sammensetning:

Denne gel, som var egnet for rengjøring av harde overflater, var betydelig mer opak enn den fra de foregående eksempler pga. nærvær av suspendert fast stoff, men beholdt en viss gjennomskinnelighet. Vektforholdet mellom fast stoffbg gel var her 30:70 (0 , 43 : 1).

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 2, idet silisiumdioksyd-slipemiddelet ble blandet med det overflateaktive middel før tilsetning av urinstoff-oppløsningen.

EKSEMPEL 2 4

Ved fremgangsmåten i henhold til eksempel 23 ble en opak vakemiddelblanding egnet for tøyvask og som inneholdt en uløse-lig uorganisk bygger, zeolitt (krystallinsk natriumalumino-silikat), suspendert i en heksagonal fasegel, fremstilt med den nedenfor angitte sammensetning. Vektforholdet mellom fast stoff og gel var igjen 0,43:1.

EKSEMPEL 2 5

En heksagonal fasegel egnet for tøyvask, og inneholdende såpe som løselig organisk bygger og ko-overflateaktivt middel, ble fremstilt med følgende sammensetning:

Fremstillingsmetoden var i det vesentlige som beskrevet i eksempel 6, idet såpene ble blandet med alkylbenzensulfonatet før tilsetning av urinstoffpulveret.

EKSEMPEL 26

En heksagonal fasegel basert på kationiske overflateaktive midler (et "sekundært" og et "primært") ble fremstilt med følgende sammensetning:

Dette produkt er nyttig for tøykondisjonering eller hårkondisjonering.

Fresmtillingsmetoden var som følger: løsningsmiddel ble fjernet fra det kommersielt tilførte "Arquad" 2C ved ro-terende inndampning, og det rensede materiale ble blandet direkte med "Arquad" 16 (100% aktivt materiale), urinstoff-pulver og vann ved ca. 30°C inntil det resulterte i en homogen heksagonal fasegel.

Bemerkning

Ingen av de overflateaktive systemer som er anvendt

i eksemplene, ville danne heksagonale fasegeler i fravær av "additivet".

EKSEMPEL 2 7

Oppvaskytelsen til den gel som ble fremstilt i eksempel

1 ble sammenlignet med den for tre pastaprodukter som er kommersielt tilgjengelige i Tyrkia for tiden, ved anvendelse av en standardisert testmetode hvor tilsmussede tallerkener ble vasket til skummet klappet sammen, som sluttpunkt. Hver tallerken var på forhånd tilsmusset med 5 g av en standard matolje/stivelse/fettsyre-emulsjon i vann, og vaskeløsningen besto i hvert tilfelle av 7,5 g produkt oppløst i 5 liter vann (12° fransk hardhet) ved 45°C, hvilket vil si en helpro-dukt-konsentrasjon av 1,5 g/liter.

De tre kommersielle produkter som ble testet, betegnet A, B og C var alle i form av opake, off-white pastaer og inneholdt følgende hovedingredienser (%):

<1>blanding av "harde" (forgrenede) og lineære alkylbenzen-sulf onater

<2>"hardt" alkylbenzensulfonat

Resultatene fra tallerkenvasketesten, uttrykt som antall tallerkener som kunne vaskes før skummet klappet sammen, er vist i følgende tabell. Hvert tall er gjennomsnitt av to resultater.

Man vil se at gelen i henhold til oppfinnelsen var i stand til å vaske tilnærmet det dobbelte av antall tallerkener som det beste (C) av de kommersielle produkter.

EKSEMPEL 2 8

Sammenligningen med eksempel 22 ble utført ved lik pro-duktdosering, og representerer således de forskjeller som kan merkes under realistiske forbrukerbetingelser, men de sammenlignede produkter inneholdt forskjellige mengder overflateaktivt middel. En ytterligere ytelsesvurdering ble følge-lig utført for å sammenligne de forskjellige produkter ved lik konsentrasjon av overflateaktivt middel i vaskeløsningen (0,375 g/liter alkylbenzensulfonat). Resultatene er uttrykt nedenunder. Igjen viser hvert tall gjennomsnitt av to resultater .

Man vil se at ved konstant aktivt vaskemiddelnivå pas-set gelen i det vesentlige til det beste (C) av de kommersielle produkter, og var betydelig bedre enn det dårligste av dem (A).

Claims

1. Vandig vaskemiddelblanding som omfatter en gel, karakterisert ved at gelen helt eller overveiende er i heksagonal flytende krystallform og omfatter: (a) et overflateaktivt system som har et Krafft-punkt under omgivelsestemperatur, idet systemet er ute av stand til å danne heksagonal fase spontant, og består i det vesentlige av: i) 30-100 vektprosent av et anionisk eller kationisk overflateaktivt middel, som har en polar hodegruppe og én eller flere lineære eller forgrenede eller alifatiske eller aralifatiske hydrokarbonkjeder som i alt inneholder minst 8 alifatiske karbonatomer, idet den polare hodegruppe er beliggende ikke-terminalt i en enkelthydrokarbonkjede eller bærer mer enn én hydrokarbonkjede; eller to eller flere slike overflateaktive midler av den samme ladningstype; og- ii) eventuelt 0-70 vektprosent av et ytterligere overflateaktivt middel valgt blant overflateaktive midler av den samme ladningstype som (i), men som har en polar hodegruppe beliggende terminalt i en lineær eller forgrenet alifatisk eller aralifatisk hydrokarbonkjede som inneholder minst 8 alifatiske karbonatomer; ikke-ioniske overflateaktive midler; og blandinger derav; (b) et additiv som er et vannløselig ikke-micelle-dannende eller svakt micelle-dannende materiale med evne til å tvinge det overflateaktive system (a) inn i heksagonal fase, idet additivet er ikke-ionisk eller av samme ladningstype som det overflateaktive middel (a) (i); og (c) vann.

2. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at additivet (b) er et vannløselig ikke-micelle-dannende eller svakt micelle-dannende materiale som har en polar hodegruppe og eventuelt en alifatisk eller aralifatisk hydrokarbonkjede som inneholder høyst 6 alifatiske karbonatomer.

3. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 2, karakterisert ved at additivet (b) er urinstoff .

4. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 2, karakterisert ved at additivet (b) er et aryl- eller alkylarylsulfonat.

5. Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 3, karakterisert ved at gelen inneholder 15 - 70 vektprosent av det overflateaktive system (a), 1 - 45 vektprosent av additivet (b), og minst 20 vektprosent vann.

6. Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 5, karakterisert ved at det overflateaktive system (a) består i det vesentlige av: (i) 45-100 vektprosent av et eller flere lineære eller forgrenede Cg-C^ alkylbenzensulfonater, og (ii) 0-55 vektprosent av et eller flere ytterligere overflateaktive midler valgt blant alkyletersulfater, etoksylerte ikke-ioniske overflateaktive midler, fettsyresåper og blandinger derav, og (iii) 0-25 vektprosent av et eller flere fettsyre-mono-eller -di-etanolamider eller blandinger derav.

7. Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 5, karakterisert ved at det overflateaktive system (a) består i det vesentlige av (a) (i) 30 - 60 vektprosent av et eller flere di(C^ -C^ )- alkylsulfosuksinater, og (a)(ii) 40-70 vektprosent av et eller flere ytterligere overflateaktive midler valgt blant alkyletersulfater, etoksylerte ikke-ioniske overflateaktive midler og blandinger derav, og (a)(iii) 0-25 vektprosent av et eller flere fettsyre-mono- eller di-etanolamider eller blandinger derav.

8. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at gelen består i det vesentlige av (a)(i) 20-55 vektprosent av et eller flere lineære eller forgrenede Cg-C1^ -alkylbenzensulfonater, (a)(ii) 0-20 vektprosent alkyletersulfat eller etoksylert ikke-ionisk overflateaktivt middel eller såpe, (a) (iii) 0-10 vektprosent fettsyre-dietanolamid, (b) 8-30 vektprosent urinstoff eller natriumtoluensulfonat, (c) 0-15 vektprosent vannløselig fosfatbygger, (d) 0-2 vektprosent borsyre, (e) 20-45 vektprosent vann, og små ingredienser opp til 100%, idet gelen eventuelt inneholder et suspendert slipemiddel eller vann-uløselig bygger med et faststoff:gel-vektforhold som ikke overstiger 0,43:1.

9. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at gelen består i det vesentlige av (a)(i) 15-20 vektprosent av et eller flere lineære eller forgrenede di(C^ -C^^ )-alkylsulfosuksinater, (a) (ii) 20 - 25 vektprosent alkyletersulfat, (b) 10-20 vektprosent urinstoff, (c) 40-50 vektprosent vann, og små ingredienser opp til 100%.

10. Vaskemiddelblanding i gelform, karakterisert ved at gelen helt eller overveiende er i heksagonal flytende krystallform og omfatter: (a) et anionisk eller kationisk overflateaktivt middel som har en polar hodegruppe og en hydrofob alifatisk eller aralifatisk hydrokarbonkjede som inneholder minst 8 alifatiske karbonatomer, idet den polare hodegruppe er beliggende ikke-terminalt i hydrokarbonkjeden, (b) et additiv som er et vannløselig ikke-micelle-dannende eller svakt micelle-dannende materiale med evne til å tvinge komponent (i) inn i heksagonal fase, og (c) vann.