NO840363L - Fremgangsmaate og anordning til haandtering av materialer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat for håndtering av materiale, spesielt en kontinuerlig fremgangsmåte og et apparat for utformning av såkalte forbruker-beholdere . ved forbindelse av et toppstykke og et rør-formet emne.

Et aspekt av oppfinnelsen vedrører sammenføyning av separate emner ved bruk av kontinuerlig roterende revolverhoder og samvirkende, roterende, overføringshjul for gjennomføring av en kontinuerlig og effektiv transport av emnene og for gjennomføring av spesifiserte funksjoner ved et flertall arbeidsstasjoner på revolverhodet.

Et annet aspekt av oppfinnelsen omfatter påsetting av toppstykker på rørformede emner (hylser) ved bruk av kontinuerlig roterende revolverhoder og samvirkende, roterende overføringshjul for en transportsekvens av hylsene og toppstykkene ved en rekke kontinuerlige operasjoner som går ut på fremstilling av forbruker-beholdere (f.eks. tannpasta-tuber)

på en effektiv måte og med stor produksjonshastighet.

Ifølge ytterligere et aspekt av oppfinnelsen, gjennomfø-res forbindelsen av emnene (f.eks. forbindelsen av et toppstykke med en hylse) ved hjelp av et bedret kraftoverførings-system ved bruk av en enestående induksjonssveisemetode og et apparat som er utformet for bedring av beholderkvaliteten og produksjonshastigheten for dem.

Transport- og materialhåndteringssystemer er blitt brukt ved mange industrielle operasjoner for bevegelse av forskjellige gjenstander gjennom etter hverandre følgende trinn av en produksjonsprosess. I US-PS 3 490 575 er det eksempelvis beskrevet et system for håndtering av gjenstander gjennom en fastlagt rekke av stasjoner eller steder i en lukket bane ved bruk av et roterende transportsystem. Men i transportanord-ningen som er beskrevet i nevnte patentskrift og i lignende, kjente anordninger som omfatter bruk av roterende revolverhoder, er revolverhodene vanligvis utstyrt med ett enkelt sett av arbeidsstasjoner, slik at det under hver omdreining eller syklus bare utføres en funksjon på revolverhodet. For gjennom-føring av ytterligere arbeidsfunksjoner, må emnet derfor overføres til et nytt revolverhode for hver etterfølgende funksjon, når en serie funksjoner skal gjennomføres. Følgelig vil den resulterende operasjon ikke bare bli ineffektiv, men også kostbar.

US-PS 3 802 050 beskriver også et roterende overførings-apparat som er spesielt utformet for fremstilling av tørre celler. Også dette patentskrift er imidlertid typisk for de kjente anordninger, hvor det benyttes roterende revolverhoder som er i stand til å utføre en begrenset funksjon på emnet for hvert revolverhode.

Andre patentskrifter av interesse er US-PS 2 561 404,

2 874 701, 3 208 602, 3 461 535, 3 601 242 og 3 798 736.

Så vidt vites, kan intet av de apparater som er omtalt i litteraturen benyttes effektivt med henblikk på deres iboende begrensninger når det gjelder evnen til å utføre en begrenset funksjon på hvert revolverhode.

Foreliggende oppfinnelse går følgelig ut på å tilveiebringe et bedret material-håndteringssystem, som omfatter revolverhoder og samvirkende overføringshjul, hvor mer enn en funksjon kan gjennomføres kontinuerlig på hvert revolverhode.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en effektiv fremgangsmåte og et apparat for transport og sammenføyning av arbeidsstykker kontinuerlig og med stor produksjonshastighet.

Ifølge oppfinnelsen skal det videre tilveiebringes et slikt apparat og en slik fremgangsmåte som vesentlig reduserer størrelsen, omfanget og dermed omkostningene for maskinutstyr som kreves til slike operasjoner og som krever mindre verktøy, maskinutstyr og fabrikkplass.

Betegnelsen "effektiv" skal antyde at de forskjellige emner som bæres av revolverhodet, som følge av den enestående utformning av apparatet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, blir brukt for bearbeiding under et maksimalt tidsrom under en enkelt omdreining av et gitt revolverhode med minimal dødtid på hver arbeidsstasjon. Apparatet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen letter f.eks. plasseringen av minst to grupper eller sett av arbeidsstasjoner på hvert av minst to revolverhoder, med den følge at to forskjellige fabrikasjons- eller behandlingstrinn kan utføres i hvert revolverhode praktisk talt samtidig, idet revolverhodet roterer og samvirker med

tilordnede overføringshjul.

De ovennevnte og andre formål og trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå klarere av nedenstående detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen og de vedlagte tegninger, hvor

fig. 1 er en isometrisk gjengivelse av et apparat som er et utførelseseksempel av prinsippene for foreliggende oppfinnelse, hvor det er lagt vekt på fremstilling av forbruksbeholdere ved påsetting av toppstykker på rørformede hylser,

fig. 2 er en forenklet, skjematisk gjengivelse av apparatet ifølge oppfinnelsen, som omfatter revolverhoder og samvirkende overføringshjul og matehjul som benyttes ved den praktiske gjennomføring av oppfinnelsen, idet figuren demon-strerer grunnprinsippene for driften,

fig. 3 er sekvens-skjerna som illustrerer de prinsipielle trinn som inngår i fremstilling av forbruksbeholderne med henvisning til tilsvarende stasjoner eller steder i fig. 2,

fig. 4 er en ortografisk gjengivelse som illustrerer en kraftforsyningsenhet som er nyttig for forbindelse av emnene, dvs. for å forsyne rørene med toppstykker for fremstilling av forbruksbeholdere,

fig. 5 er et snitt etter linjen 5-5 i fig. 4,

fig. 6 er et spennings:stillings-diagram som viser de varierende potensial-forskjeller mellom grenene i sløyfen som er vist i fig. 4 på forskjellige steder fra den ene enden til den andre langs sløyfen,

fig. 7 er en gjengivelse i perspektiv av et induksjons-sveisesystem som er nyttig for sveising av arbeidsstykker, f. eks. et tubetoppstykke på en rørformet hylse,

fig. 8 er et vertikalsnitt etter linjen 8-8 i apparatet som vist i fig. 7,

fig. 9 er ytterligere et snitt etter linjen 9-9 i fig. 7,

fig. 10 er et spennings:stillings-diagram som viser spen-ningsforskjellen i forskjellige avstander over commutator-skinnene som er vist i fig. 7, hvor skinnene er vist i en stilling lagt over hverandre for at diagrammet skal bli mer forståelig.

Det vises først til fig. 2 i tegningen. Henvisningstallene 10 og 15 betegner roterende deler eller roterende revolver hoder som drives ved utveksling (ikke vist) i retning av pile-ne 20 og 30 og hver omfatter to sett eller grupper av arbeidsholdere eller arbeidsstasjoner som er generelt antydet ved A og C (revolverhode 10) og B og D (revolverhode 15).

Det skal bemerkes at det arbeid som utføres i holderne for en gitt gruppe eller et gitt sett er forskjellig fra arbeidet som utføres i andre grupper eller sett. Det skal også bemerkes at arbeidet i alle tilfelle blir gjennomført mens revolverhodene 10 og 15 roterer kontinuerlig. Dessuten ligger det fullt ut innenfor oppfinnelsens ramme at revolverhoder, som 10 og 15, kan bære flere enn to sett av arbeidsholdere av hensyn til økonomi, plass, arbeidskrav og gode teknologiske prinsipper. I fig. 2 betegner henvisningstallene 17 og 18 overføringshjul, som samvirker med revolverhodene 10 og 15 for flytting av spindler til og fra et revolverhode til det andre og fra et sett av arbeidsstasjoner til det andre settet. Også matehjul 19 og 21 samvirker med revolverhodene 10 hhv 15, for mating av emner (betegnet med X og Y) for bearbeiding ved spesielle sett av arbeidsholdere eller arbeidsstasjoner for revolverhodene 10 og 15.

Utmatnings-hjulet 22 samvirker med revolverhodet 15 for

å motta og mate frem det ferdige produkt som er betegnet med XY til en ikke vist utmatnings-transportør.

Generelt blir materialhåndteringsmetoden ifølge foreliggende fremgangsmåte praktisert på følgende måte: Hvert emne X blir matet frem av en transportør (ikke vist) til matehjulet 19, hvor hvert emne x blir mottatt og grepet for seg, f.eks. ved hjelp av magnetisme, vakuum eller på annen måte i arbeidsholdere 23-23, etter hvert som matehjulet roterer i den retning som er angitt med pilen 24, synkront med det roterende revolverhode 10. I en tidsstyrt sekvens blir hvert emne X frigitt i tangentpunkt T og blir grepet av gripeanordninger for arbeidsholderen ved arbeidssta-sjonen i det sett av arbeidsstasjoner som er generelt betegnet med A, idet revolverhodet 10 og matehjulet 19 roterer synkront.

Det skal bemerkes at arbeidsstykkene X er kontinuerlig matet og kontinuerlig overført ved tangentpunkt T.

Når emnene X blir ført rundt av revolverhodet 10 (i den retning som er angitt ved pilen 20), blir de behandlet ved sammenføyning, boring, blankpolering eller varmebehandling ifølge de krav som er oppstilt i arbeidsfunksjons-skjemaet. Når det behandlede emne X kommer til tangentpunkt T^, blir det frigitt til overføringshjul 18 og dreies deretter i retning av pilen 28 til tangentpunkt T2.

Ved tangentpunkt T2, blir hvert emne X frigitt fra overfør ingshjulet 18 og anbrakt i arbeidsstasjon B for revolverhodet 15 og blir ført rundt av revolverhodet 15 i den retning som er angitt ved pilen 3 0 til tangentpunkt .

Mens emner X blir mottatt, bearbeidet og overført, mot-tar matehjulet 21 emner Y, som blir matet frem av en transportør (ikke vist) og grepet individuelt i gripeanordninger 31-31 for matehjulet 21.

Idet emnene Y føres rundt av matehjulet 21 i den retning som er antydet ved pilen 34, blir de enkelte deler X og Y ret-tet opp i forhold til hverandre i tangentpunkt . I punkt 1-, blir således hvert emne Y frigitt til revolverhodet 15 og deretter blir emnene X og Y føyd sammen til en enhet idet de blir ført rundt av revolverhodet 15 i arbeidsstasjon B. Enhetene, som identifiseres ved paret X+Y, blir deretter bearbeidet etter ønske idet de føres av revolverhodet 15 i retning av pilen 30. Når enhetene bestående av emnene X+Y når frem til tangentpunkt T,-, blir de frigitt til overføringshjulet 17, som roterer i pilens 29 retning.

Det skal bemerkes at utmatningshjulet 22 på dette stadium ignorerer de passerende emneenheter X+Y, når disse passerer forbi tangentpunkt . Dette oppnås ved at utmatningshjulet 22 er utformet med åpninger, uttagninger e.l. 37-37, som gir klaring, slik at enhetene kan passere ubehindret.

Parene eller enhetene X+Y blir nå ført av overførings-hjulet 17 til tangentpunkt T^, hvor de frigis og umiddelbart gripes av gripeanordninger som hører til settet av arbeidsstasjoner C. Enhetene i stasjonene C vil, mens de føres rundt av revolverhode 10 (i andre arbeidssyklus på revolverhodet 10) bearbeides etter behov mens de beveges fra tangentpunkt T g til tangentpunkt . Denne passasje av enhetene i stasjonene

C blir igonert av matehjulet 19, hvor uttagninger 4 0-4 0 danner klaring, slik at passasjen kan gå ubehindret på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med utmatningshjulet 22.

Fra punkt T 1 blir de behandlede enheter ført til punkt T2av overføringshjulet 18, hvor de frigis og gripes av gripeanordninger for arbeidsstasjonene D på revolverhodet 15. Fra punkt T2blir enhetene som nå er identifisert som XY bearbeidet ytterligere idet de beveges rundt til punkt T^. Enhetene XY, som bæres av revolverhodet 15 i arbeidsstasjonene D blir ignorert av matehjulet 21, idet uttagninger 3 2-32 i matehjulet 21 gir tilstrekkelig klaring til at enhetene kan passere ubehindret.

Når enhetene XY beveges mot punkt , finner ytterligere bearbeiding sted. I punkt-blir enhetene frigitt og gripes av gripeanordninger 42-42 for utmatningshjulet 22. Hjulet 22 fører de ferdigbearbeidede enheter XY til stasjon E, hvor de blir frigitt til og ført bort av en ikke vist transportør.

Det vil fremgå klart av ovenstående beskrivelse at det er mulig å utforme lang rekke ombytninger og kombinashoner av revolverhoder, overføringsorganer, arbeidsstasjoner, mateanord-ninger og utmatningsanordninger uten avvik fra foreliggende oppfinnelses ånd og ramme. Eksempelvis kan hvert revolverhode omfatte to eller flere sett av arbeidsstasjoner, to eller flere mateorganer og to eller flere utmatningsstasjoner, og på-gående arbeid kan overføres til og fra et revolverhode til et annet og til et tredje revolverhode etter hensyn til plass, omfanget av bearbeidingen og økonomi.

Videre kan de nye fremgangsmåte-trinn ifølge oppfinnelsen praktiseres ved at hvert emne X og/eller Y (fig. 2) monteres på en holder eller spindel, hvor spindelen virker som transportør av emnene enkeltvis eller som enhet til og fra et revolverhode og: til et annet, inntil emnene til slutt fjernes fra spindelen når de nærmer seg punkt , hvorpå spindelen blir holdt tilbake på revolverhodet 15 og blir ført tilbake av overføringshjulet 17 til tangentpunkt T rede til å motta et nytt emne fra matehjul 19 for montering på spindelen idet denne beveges fra punkt T til punkt T^.

Det skal videre bemerkes at de forskjellige revolverhoder, matehjul, overføringshjul og utmatningshjul er hensiktsmessig tidsstyrt, synkronisert og drevet av tannhjul eller på en annen hensiktsmessig måte for å lette gjennomføringen av fremgangsmåte-trinnene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Ettersom revolverhodene 10 og 15 har et flertall av tilordnede arbeidsstasjoner, fremgår det av beskrivelsen at det må foreligge et jevnt antall arbeidsstasjoner og et ujevnt antall spindler tilordnet revolverhodene. Hvis revolverhodet 10 f.eks. omfatter åtte arbeidsstasjoner, kan operasjons-se-kvensen uttrykkes som A, C, A, C, A, C, A, C.

Dersom revolverhodet har et jevnt antall arbeidsstasjoner, må det også benyttes et ujevnt antall spindler, ellers ville de spindler som var på en A stasjon under første syklus-av revolverhodet, vende tilbake til en A stasjon under revolverhodets andre syklus.

Fig. 2 representerer et forenklet skjematisk arrangement av en utførelsesform av apparatet og fremgangsmåten, som illustrerer de brede prinsipper ifølge oppfinnelsen for håndtering og montering av forskjellige emner. Ved ett aspekt av oppfinnelsen illustreres fremstilling av forbruksbeholdere under henvisning til fig. 1 og 3.

Under henvisning til fig. 1 og 3, blir således et flatt banemateriale først omdannet til et rør'med søm, som deretter blir kuttet til ønsket lengde for dannelse av hylsen (komponent X) for den ferdige forbruksbeholder XY.

De på forhånd kuttede hylser X mates ved hjelp av et (ikke vist) transportbånd, fra hvilket de i tidsbestemt sekvens føres til et inngangs-revolverhode eller matehjul 101 (fig. 1), som roterer i pilens 103 retning om sin midtakse 105.Hylsene"X blir etter tur grepet av vakuum-kopper (ikke vist) eller andre hensiktsmessige organer. Hylsene dreies da 90° fra sin horisontale stilling på inngangs-transportøren til en vertikal stilling, før de overføres til et primær-revolverhode 107, som roterer om en midtakse 109 i retningen 103. I denne stilling går hylsene i inngrep med annen hver spindel 111 under første omdreining eller syklus av primær-revolverhodet 107. Spindlene 111 er anbrakt på omkretsen av primær-revolverhodet 107 som vist i fig. 1.

Det skal bemerkes at transportøren, matehjulet 101 og primær-revolverhodet 107 er synkronisert, slik at hylsene X blir transportert i en tidsbestemt sekvens under denne operasjon.

Deretter blir spindlene som inneholder hylsene overført fra primær-revolverhodet 107 til et sekundært revolverhode 113 via et overføringshjul (ikke vist), som roterer i pilens 115 retning om sin midtakse 117. Mens sekundær-revolverhodet 113 roterer, blir prefabrikerte toppstykker Y, som på forhånd er forsynt med lokk og som vanligvis har innsatser anbrakt i seg, matet fra en mateanordning for hodestykker (ikke vist) ved hjelp av en hensiktsmessig transportør (ikke vist) til sekundær-revolverhodet 113 på en kontinuerlig måte og i tidsbestemt sekvens, med rotasjonshastigheten for den hylse-opptagende spindel. På sekundær-revolverhodet 113 blir toppstykkene Y anbrakt på de samme spindler som mottok hylsene X i revolverhodet 107.

Når toppstykkene Y nå er på plass over de hylse-opptagende spindler 111, blir spindlene, som nå er betegnet med 111A, overført tilbake til primær-revolverhodet 107 via et overføringshjul (ikke vist) og matet inn i annen hver lomme der, som ikke ble brukt tidligere under ladingen av revolverhodet 107 med hylser fra matehjulet 101. Spindlene 11A som er vendt tilbake til revolverhodet 107 er betegnet med 111B. Mens primær-revolverhodet 107 roterer, blir hver hylse forspent i en stilling i forhold til tilordnede toppstykke, og de to kom-ponentene blir deretter varmeforseglet for dannelse av den ferdige beholder mens revolverhodet 107 dreier under sin andre syklus. Varmeforseglings- eller sveisesystemet som benyttes for varmeforsegling av toppstykket på hylsen er mer utførlig beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 4-9.

De ferdige tuber blir deretter overført fra primær-revolverhodet 107 til sekundær-revolverhodet 113, hvor de går i inngrep med annen hver lomme eller stasjon som ikke ble be-nyttet under første suklus av dette revolverhode. På dette trinn betegnes spindlene som 111C. Mens sekundær-revolverhodet 113 utfører sin andre rotasjonssyklus, blir de ferdige tuber frigjort fra det og grepet av sugekopper eller andre hensikts messige organer i utløps-revolverhodet eller utmatningshjulet 121. Sugekoppene dreier de ferdige tuber 90° (fra vertikal til horisontal stilling) og de ferdige tuber transporteres deretter av utmatnings-transportbåndet 123 til en ikke vist pakke-stasjon.

Det skal bemerkes at primær- og sekundær-revolverhodene, deres respektive samvirkende matehjul eller organer og inn-

og utmatnings-transportørene er synkronisert, slik at hele på-settingsoperasjonen av toppstykker og utformningen av de ferdige tuber skjer kontinuerlig og med høy produksjonshastighet. Dermed tilfredsstilles de til stadighet økende krav til høye produksjonshastigheter for slike forbruksbeholdere.

Som tidligere nevnt i forbindelse med fremstilling av ferdige tuber, kan toppstykkene og hylsene varmeforsegles ved induksjonsvarming fra en energiforsyningskilde for radiofrekvens. Et slikt system for kraftforsyning, som er illustrert i fig. 4 og 5 og beskrevet nedenfor, er også beskrevet i den samtidige søknad for Robert W. Likins, innlevert 11. april 1980.

I fig. 4 ses således en kraftforsyningskilde, som en in-duks jonsvarme-generator 210 for opprettelse av radiofrekvens-energi med lav spenning (200 - 1 000 åpen krets-spenning) ved en høy frekvens (på 300-600 kHz) og ved høy strøm (75 - 200 amp.). Generatoren 210 sender kraft langs et par øvre og nedre forsyningsskinner 211 og 212 til sløyfen som generelt er betegnet med 213 og omfatter to halvsirkelformede, parallelle skin-nesløyfer 213a og 213b.

Forbindelsene 211 og 212 og skinnesløyfen 213 er fremstilt av hensiktsmessig ledende materiale, som kopper, og kan gjøres hule for å muliggjøre passasje av et kjølemiddel (f. eks. vann) gjennom dem, slik at driftstemperaturen kan holdes på et rimelig nivå, uansett passasjen av høy strøm.

I sine respektive ender er sløyfeskinnene 213a og 213b forsynt med kortslutningsplater 214, som bidrar til å skape en shuntet bane for endene av hver sløyfe. Kortslutningsplatene 214 er vanligvis også fremstilt av en hensiktsmessig metallisk leder, som kopper, og kan, om ønsket, likeledes inneholde kjø-lepassasjer. Kortslutningsplatene 214 er festet til endene av sløyfeskinnene 213a og 213b ved hjelp av en bolt for at et godt feste og god kontakt skal sikres.

I fig. 4 brukes toppflatene 220, 221 (vist i fig. 5) til opprettelse av kontakt med de roterende børster som bæres av et roterende revolverhode som er betegnet som 216 som helhet. Under henvisning til fig. l,kan dette være et revolverhode av samme type som primær-revolverhodet 107. For at driften av induksjons-sveisesystemet skal bli lettere å for-stå, vil det hær bli omtalt som roterende revolverhode 216.

Det roterende revolverhode 216 dreier om sin midtakse 216a og bærer et flertall varmespoler 217, som har identisk konstruksjon og er anordnet i innbyrdes avstand. Når varmespo-lene 217 roterer med revolverhodet, kommer de i kontakt med sløyfeskinnene 213a og 213 b, slik at kraft blir overført av hver sløyfeskinne til en side av hver spole. Fig. 6 viser et diagram over spenning i forhold til stil--ling, hvor variasjonen av spenningsforskjell langs skinnesløy-fene er inntegning på den vertikale akse og avstanden eller posisjonen langs skinnesløyfen fra venstre side av kortslut-ningsplaten til høyre side av denne plate er inntegnet på den horisontale akse. Som det vil fremgå av dette diagram, øker potensialforskjellen av spenningen målt mellom sløyfeskinnene 213a og b når posisjonen kommer nærmere sentrum av kraftforsy-ningsforbindelsene, og når et maksimum i forbindelsespunktet. Omvendt, avtar potensialforskjellen mellom sløyfeskinnene 213a og b etter hvert som beliggenheten nærmer seg kortslutningsplatene 214. Det vil forstås at den kraft som er tilgjen-gelig for en arbeidsspole 117, idet den får kontakt med sløy-feskinnene 213a og b bortenfor en kortslutningsplate 214 ikke vil bli overført ved bue, fordi potensialforskjellen ved kort-slutningsplaten 214 er null. Når kontaktbørstene for arbeidsspolen 217 får og bryter kontakt, vil sløyfeskinnene 213a og 213b følgelig ikke danne lysbue, fordi den kraft som overføres til arbeidsspolen i dette punkt er null og øker som en funksjon av avstanden som tilbakelegges langs sløyfeskinnene 213a og b mot kontaktforsynings-skinnene 211 og 212 ifølge diagrammet i fig. 6. Fig. 5 viser et tverrsnitt av en kontaktbørsteanordning for arbeidsspolen 217. Som vist i denne figur, omfatter sløy-feskinnene 213a og b passasjer 218 og 219 for et kjølefluidum, vanligvis vann. Sløyfeskinnens 213 tverrsnitt er generelt rek-tangulært, men det kan brukes en valgfi, hensiktsmessig form som er lett å fremstille.

De mindre, innadvendte flater av den rektangulære sløy-feskinnes tverrsnitt er betegnet med 220 og 221 for- sløyfe-skinne 213a hhv 213b. Disse flater 220 og 221 foreligger på inn-siden av halvsirkelen som dannes av sløyfeskinnen 213 og er generelt vertikale flater. Det er disse flater 220 og 221 som benyttes for kraftforsyning til arbeidsspolen 217.

I fig. 5 er arbeidsspolen 217 vist koplet til et par be-vegelige kontaktbørster 222 og 223, som er utformet slik at de får kontakt med flatene 220 hhv 221. Hver børste 222 eller 223 har en kontaktflate 222a eller 223a, som er utformet og anordnet slik at den kommer til anlegg mot flaten 220 hhv 221. Børstene er montert for bevegelse og er forspent mot flatene 220 og 221 som skjematisk antydet i fig. 5. Ikke-metalliske fjærer 224 er anbrakt mellom arbeids-revoIverhodet 216 og kon-taktbørstene 222 og 223. Hver kontaktbørste bæres av en hensiktsmessig støtte- og kontaktskinne 225 som tillater kontakt-børsten 222 hhv 223 å gli der inne mot flaten 220 hhv 221 av sløyfeskinnene 213a eller 213b som følge av påvirkningen av sin fjær 224. Kontaktskinnene 225 er hver forbundet med en gren av en arbeidsspole 217.

Kraft blir således overført fra sløyfeskinnen 213a, via overflaten 220 til børsten 222 via flaten 22a, deretter til forbindelsesskinnen 225 som fører den til en side av arbeidsspolen 217 og gjennom denne til den andre siden av arbeidsspolen 217, gjennom den andre forbindelsesskinnen 225, børsten 223 og dennes kontaktflate 223a som har kontakt med flate 221 av sløyfeskinnen 213b for påtrykking av en arbeidslast på generatoren 210.

Mens revolverhodet 216 roterer, blir en rekke arbeidsspoler etter tur ført til kontakt med sløyfeskinnen 213, og kraften som overføres til hver arbeidsspole 217 øker i overens-stemmelse med revolverhodets 216 bevegelse idet dette roterer om sin akse 216a. Etter hvert som spolene 217 nærmer seg for- syningskontaktspolen 211 og 212, øker den strøm som overføres til hver arbeidsspole 217 til et maksimum, og idet revolverhodet 216 beveger den spesielle spolen 217 forbi sentrum av sløyfespolen 213, vil den overførte strøm begynne å reduseres når spolen 217 fortsatt beveges mot enden av sløyfeskinnen.

Et bedret induksjonsoppvarmingssystem er illustrert i fig. 7-9. Med utgangspunkt i disse figurer og først fig. 7,

ses en radiofrekvens-generator 310, fra hvilken kraft blir overført gjennom et par kondensatorledninger eller kontakter 311 og 312 til et par stasjonære kommutatorskinner; en ytre kommutatorskinne 313A og en indre kommutatorskinne 313B, som nærmere omtalt nedenfor.

De stasjonære kommutatorskinner 313A og 313B er generelt buede, rektangulære , metalliske ledere, f.eks. av kopper, og de er i det vesentlige konsentriske i forhold til hverandre. Disse kommutatorskinner kan gjøres hule, slik at et kjøle-fluidum, f.eks. vann, kan passere gjennom dem for styring av driftstemperaturen til et ønsket nivå.

Kraft fra generatoren 310 overføres til indre kommutatorskinne 313B via den ledende kontakt 312 og til ytre kommutatorskinne 313A via ledende kontakt 311. De ledende kontakter 311 og 312 er atskilt av et isolasjonslag, som vil bli nærmere omtalt nedenfor.

I det utførelseseksempel som er vist i fig. 7-9 er et par kortslutningsblokker eller plater 314 festet til hver ende av kommutatorskinnene 313A og 313B. Kortslutningsblokkene 314 kan også fremstilles av et hensiktsmessig ledende materiale, som kopper, og anordningen av dem fører til maksimal spenning i det avsnitt hvor de ledende kontakter 311 og 312 er forbundet med de respektive kommutatorskinner 313A og 313B, og til i det vesentlige null potensialforskjell i de kortsluttede ender av kommutatorskinnene.

Kommutatorskinnene 313A og 313B kan være fast montert rundt et roterbart revovlverhode 316, som bærer en eller flere induksjonsvarme- eller arbeidsspoler 317, hvor hver spole med fordel er en enkelt, generelt sirkulær sløyfe. Revolverhodet 316 kan være et revolverhode av samme type som primær-revolverhodet 107 som er vist i fig. 1, men av hensyn til en bedre illustrasjon, blir det beskrevet separat i forbindelse med in-duks jonsoppvarmingssystemet ifølge fig. 7.

I fig. 9 er hver arbeidsspole 317 hensiktsmessig montert rundt forbindelsen mellom en tubehylse 333 og et tube-toppstykke 33 5, for opprettelse av det nødvendige induksjonsfelt for oppvarming og sveising av tubens toppstykke på tubehylsen, slik at det dannes en enhetlig beholder. Tubehylsen 333 og toppstykket 33 5 kan svare til hylsen X og toppstykket Y i fig. 3, som blir holdt av spindlene 111 på primær-revolverhodet 107 i fig. 1.

I fig. 7 ses at energi blir overført fra kommutatorskinnene til arbeidsspolen 317 ved hjelp av børster som er forskyvbart montert på skinnene og er konduktivt forbundet med arbeidsspolen 317, som nærmere omtalt nedenfor.

Hver arbeidsspole 317 er således ved hjelp av en ledende kontakt og en gren 3 24 av et generelt fleksibelt organ koblet til en ytre kommutatorbørste 322, som er forskyvbart montert, slik at den beveges på og langs øvre flate av ytre kommutatorskinne 313A. En indre kommutatorbørste 323 er forskyvbart montert slik at den beveges på og langs indre kommutatorskinne 313B og står | via den andre gren 325 av det fleksible organ og en ledende kontakt i ledende forbindelse med arbeidsspolen 317.

Arbeidsspolen 317, de ledende kontakter eller skinner 320 og 321, de bueformede, fleksible organer 324, 325 og børstene 322, 323 er alle med fordel fremstilt av kopper, skjønt de og-så kan fremstilles av andre hensiktsmessige ledere med lav mot-stand, hvis dette er ønskelig.

Skjønt det i fig. 7 er vist en arbeidsspole for at illus-trasjonen skal bli enkel, kan det anordnes flere slike spoler med jevn innbyrdes avstand med deres tilsvarende forbindelses-organer anordnet rundt revolverhodet 316.

Det skal bemerkes at kommutatorskinnene 313A og 313B i det utførelseseksempel som er illustrert i fig. 7-9 er fast montert rundt det roterende arbeidsbord og at de ledende børs-ter er montert på det roterende arbeidsbord og er tilpasset for å ri på de faste kommutatorskinner.

I fig. 7-9 er det vist et par kondensator-ribbeplater 326A og 326B, som har i det vesentlige lik tykkelse og lengde og er atskilt av et elektrisk isolerende lag 327 (se fig. 8). Kondensator-ribbeplaten 326A er festet til ytre kommutatorskinne 313A langs en del av sistnevnte.

Kondensator-ribbeplatene 326A og 326B er utformet slik at de føyer seg etter og kan festes til de stort sett sirkulæ-re kommutatorskinner. Kraft fra generatoren 310 blir overført av de ledende kontakter 311 og 312 til kondensator-ribbeplatene 3 2 6A og 3 26B og dermed til kommutatorskinnene.

Induksjons-sveisesystemet som er vist i fig. 7-9 omfatter tre trekk; skinnepartiet som inneholder kondensator-ribbeplatene 3 26A og 3 26B, skinnepartiet som er anordnet mellom kondensatorplatene og kortslutningsblokkene 314 og skinnepartiet som forløper forbi endene av nevnte kortslutningsblokker. Hvert av disse partier har en viktig funksjon ved driften av dette induksjons-sveisesystem.

I fig. 10 er kretsen primært kapasitiv og spenningen er høy og i det vesentlige konstant i området 302, definert som det område hvor kondensatorplatene 3 2 6A og 3 2 6B er montert på skinnene. I områdene 301'hhv 302, som er definert som området mellom hver kondensatorplate og hver av kortslutningsblokkene 314, er denne krets primært induktiv, slik at spenningen kan falle med en i det vesentlige jevn hastighet til nærmere null spenning ved kortslutningsblokkene. Bortenfor hver kortslut-ningsblokk, i områdene 300 og 304, forblir spenningen i det vesentlige på null.

Ved vanlig drift - se fig. 10 - er børstene 322, 323 i kontakt med kommutatorskinnene 313A og 313B i området 300, hvor spenningen er i det vesentlige null. Dette gjør det mulig for børstene å ha kontakt med skinnene uten ødeleggende lysbuedannelse og skader på børster eller skinner. Børstene glir deretter videre, forbi kortslutningsblokkene og området 3 01, hvor spenningen stiger med i det vesentlige jevn hastighet til børs-tene når frem til kondensatorplatene 326A og 326B, hvor spenningen jevner seg ut og forblir i det vesentlige konstant på maksimal verdi. Idet børstene fortsetter å gli langs skinnene og forbi kondensatorplatene i området 3 03, begynner spenningen igjen å falle, inntil den når i det vesentlige null spenning ved kortslutningsblokkene 314 i den andre enden av kommutatorskinnene. Når børstene passerer forbi kortslutningsblokken til området 3 04, fjernes de fra skinnene uten lysbuedannelse og uten skader på børster eller skinner.

I det utførelseseksempel som er vist i fig. 7-10 vil anordningen av kortslutningsblokker eller plater i endene av kommutatorskinnene hindreødeleggende gnistdannelse eller i det vesentlige redusere slik gnistdannelse til et minimum, ettersom spolebørstene oppretter og bryter elektrisk kontakt når de passerer på og av kommutatorskinnene. Som nevnt tidligere, vil elektrisk kortslutning av kommutatorskinnene i tilknytning til kondensatorplatene dessuten resultere i optimale potensial-forskjeller ved sentrum av skinnene, og spenningen synker til tilnærmet null ved endene av skinnen. Hvis kortslutningsblokkene fjernes, vil spenningen bli høyere i kondensatorplate-området og ved skinneendene, og dette ville føre til lysbuedannelse idet børstene kommer i kontakt med og bryter kontakten med skinnene.

Omkretslengdene av kommutatorskinnene og lengdene av det plateutstyrte parti av skinnene i forbindelse med rotasjonshastigheten av revolverhodet og avstanden mellom arbeidsspolene kan justeres for opprettelse av den ønskede tidssekvens for energisering av arbeidsspolene. Radiofrekvens-generatoren 310 kan således gå kontinuerlig, ettersom de elektriske kortslut-ninger ved enden av skinnene gjør det mulig for børstene å opprette og bryte kontakt med minimal eller ingen gnistdannelse.

Avstanden mellom kommutatorskinne-forlengelsene utenfor kondensatorplatene er fortrinnsvis 12,7-15,857 mm eller mer. Hvis de har kortere avstand enn ca. 12,7 mm, vil impedansen i endesløyfene være lavere, den totale krafttapping i systemet vil øke og følgelig vil spenningen langs kondensatorplatene bli redusert.

Systemet som er beskrevet i forbindelse med fig. 7-9 kan brukes i forbindelse med et innstillings-revolverhode i likhet med primær-revolverhodet 107 i fig. 1, hvor børstene glir på kommutatorskinnene enkeltvis, i par eller større grupper og stanser ved gitte tidsintervaller for energisering av arbeidsspolene og deretter beveges videre til neste stopp osv.

Som tidligere nevnt, kan induksjons-sveisesystemet som

er omtalt i forbindelse med fig- 7-9 brukes i apparatet som er vist i fig. 1 og 2 for sveising eller varmeforsegling av forskjellige emner, som f.eks. toppstykker for rørformede hylser. I fig. 2 er kommutatorskinnene 313A og 313B således vist likeformet montert rundt et segment av revolverhodet 10. Elektrisk kraft fra generatoren 310 overføres til indre kommutatorskinne 313B av den ledende kontakt 312 og til den ytre kommutatorskinne 313A av den ledende kontakt 311. Kommutatorskinnene 313A, 313B er koblet til induksjonsspoler 317 ved hjelp av børstene 222 og 223 og de fleksible forbindelser 339 for varmeforsegling av tube-toppstykket og hylsen på arbeidsstasjon

C.

Det vil fremgå av den ovenstående detaljerte beskrivelse at det er mulig å foreta mange endringer og modifikasjoner av apparatet og/eller fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som vil være innlysende fra beskrivelsen. Slike endringer og modifikasjoner ligger dog innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (37)

1. Fremgangsmåte for bearbeiding,karakterisert vedat det anordnes minst to roterende organer, som hver omfatter et flertall arbeidsstasjoner for opptagelse av emner som skal bearbeides kontinuerlig, hvor en første serie emner etter tur hver for seg blir anbrakt i et første sett av arbeidsstasjoner på et første roterende organ, hvor en andre serie av emner etter tur og hver for seg blir anbrakt i et første sett av arbeidsstasjoner for et andre roterende organ, at de første emner etter tur og hver for seg blir overført fra første roterende organ til andre roterende organ, hvor det sør-ges for tidsinnstilling og overf ør ing sorga ner mellom de nevnte roterende organer for overføringen av de første emnene, slik at de første og andre emner kommer på linje med hverandre på det andre roterende organ, slik at sammensetting av emnene fra hver serie individuelt blir lettet, at de dannede enheter overføres etter tur og hver for seg fra det andre roterende organ til et andre sett av arbeidsstasjoner på første roterende organ for ytterligere bearbeiding, hvoretter enhetene overføres etter tur og hver for seg fra første roterende organ til et andre sett av arbeidsstasjoner på det andre roterende organ og at enhetene fjernes etter tur og hver for seg fra det andre roterende organ.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat emnene er montert på en spindel i første roterende organ og fjernes fra nevnte spindel til det andre roterende organ.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat spindelen sirkulerer fra første roterende organ til det andre roterende organ og tilbake til første roterende organ på en kontinuerlig måte.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat de enkelte arbeidsstasjoner for hvert sett av arbeidsstasjoner er anordnet i rekke rundt respektive roterende organer.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat arbeidsstasjonene i ett sett av stasjoner for et roterende organ er anordnet vekselvis med arbeidsstasjonene for et andre sett av stasjoner.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat det er anordnet overføringshjul for overføring av emner fra ett roterende organ til et annet roterende organ.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat det er anordnet matehjul for innføring av emnene på de roterende organer.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat det er anordnet et utmatningshjul for å motta ferdige produkter fra det andre roterende organ.

9. Fremgangsmåte for kontinuerlig bearbeidelse av minst to emner samtidig,karakterisert vedde trinn at emnene kontinuerlig fordeles på minst to kontinuerlig roterende organer og at det utføres separate arbeidsfaser på et flertall arbeidsstasjons-sett på hvert roterende organ samtidig .

10. Fremgangsmåte for bearbeidelsesarbeid,karakterisert vedde trinn at det anordnes minst to roterende organer, hvert med et flertall arbeidsstasjoner for å motta emner som skal bearbeides kontinuerlig, at en serie emner blir anbrakt individuelt og etter tur i et første sett av arbeidsstasjoner for et første roterende organ for bearbeidelse, at emnene blir individuelt og etter tur overført fra det første roterende organ til det andre roterende organ for yt-terlige bearbeidelse, at det anordnes tidsstyrings- og overfø-ringsorganer mellom de roterende organer for overføring av emnene, slik at emnene kommer på linje med og mottas av et første sett av arbeidsstasjoner på det andre roterende organ og at de opprettede emnene etter ytterligere bearbeidelse blir overført individuelt og etter tur fra det andre roterende organ til et andre sett av arbeidsstasjoner på første roterende organ og rettes opp for ytterligere bearbeidelse, hvorpå emnene overføres og rettes opp individuelt og etter tur fra første roterende organ til et andre sett av arbeidsstasjoner på det andre roterende organ for ytterligere bearbeidelse og at de ferdige enheter blir fjernet individuelt og etter tur fra det andre roterende organ.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10,karakterisert vedat emnene er montert på en spindel på det første roterende organ og blir fjernet fra nevnte spindel på det andre roterende organ.

12. Fremgangsmåte for bearbeidelsesarbeid,karakterisert vedde trinn at det anordnes minst to roterende organer som hver omfatter flere sett av arbeidsstasjoner for opptagelse av emner som skal bearbeides kontinuerlig, at en serie emner individuelt og etter tur blir anbrakt i et første sett av arbeidsstasjoner for et første, roterende organ, at emnene individuelt og etter tur blir overført fra det første, roterende organ til det andre roterende organ for ytterligere bearbeidelse, at det anordnes tidsinnstillings- og overfør ingsorganer mellom de nevnte roterende organer for justering av arbeidsstykkene slik at de kommer på linje med og opptas av et første sett av arbeidsstasjoner på det andre roterende organ, at emnene etter ytterligere bearbeidelse overføres og rettes opp individuelt og etter tur til et andre sett av arbeidsstasjoner på første roterende organ for ytterligere bearbeidelse, hvorpå de dannede enheter overføres og rettes opp individuelt og etter tur til et andre sett av arbeidsstasjoner på det andre roterende organ, hvorpå emnene overføres og rettes opp til et tredje sett av arbeidsstasjoner på første roterende organ og overføres og rettes opp til et tredje sett av arbeidsstasjoner på det andre roterende organ.

13. Fremgangsmåte for bearbeidelsesarbeid,karakterisert vedat det omfatter de trinn at det anordnes et flertall roterende organer, som hver omfatter et flertall sett av arbeidsstasjoner for mottagelse av emner som skal bearbeides kontinuerlig, at en serie emner individuelt og etter tur anbringes i et første sett av arbeidsstasjoner for et første, roterende organ som blir valgt blant flertallet roterende organer, at emnene automatisk blir overført og justert individuelt og i sekvens fra første roterende organ til et på forhånd fastlagt sett av arbeidsstasjoner for et andre roterende organ, at emnene deretter blir overført og justert individuelt og i sekvens til et fastlagt sett av arbeidsstasjoner på et valgt roterende organ for ytterligere bearbeidelse.

14. Fremgangsmåte for kontinuerlig bearbeidelse av et flertall av emnegrupper samtidig,karakterisertved at grupper av emner fordeles kontinuerlig og i sekvens til et flertall av sett av arbeidsstasjoner på et flertall av roterende organer.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert vedat gruppen av emner blir overført kontinuerlig fra ett sett av arbeidsstasjoner for et gitt roterende organ til et annet sett av arbeidsstasjoner på nevnte roterende organ.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert vedat gruppene av emner blir overført kontinuerlig fra ett sett av arbeidsstasjoner for et første roterende organ til et andre sett av arbeidsstasjoner på et andre roterende organ.

17. Fremgangsmåte for fremstilling av forbruksbeholdere av ferdigkuttede, rørformede hylser og ferdigutformede toppstykker ,karakterisert veda) at de forhåndskuttede rørformede hylser blir kontinuerlig og i sekvens matet til et roterende inngangs-revolverhode, b) at de rørformede hylser blir overført fra inngangs-revolver- hede til et roterende primær-revolverhode med et flertall spindler som er anordnet rundt det og hvor de rørformede hylsene anbringes på annen-hver spindel under første om-dreinings-syklus av primær-revolverhodet, c) at spindlene som omfatter de rørformede hylser overføres fra primær-revolverhodet til et sekundært revolverhode, hvor forhåndsutformede toppstykker kontinuerlig og i sekvens blir anbrakt på spindlene under første omdreiningssyklus av sekundær-revolverhodet, d) at spindlene som omfatter de rørformede hylser og toppstykkene blir overført fra sekundær-revolverhodet tilbake til primær-revolverhodet, hvor den rørformede hylse og toppstykket på hver spindel blir forspent i et i det vesentlige innbyrdes tilstøtende forhold, hvorpå toppstykket blir varmeforseglet til sin tilordnede hylse for dannelse av den ferdige beholder idet primær-revolverhodet roterer under sin andre omdreiningssyklus, og e) at den ferdige beholder blir overført tilbake f ra. primær-revolverhodet til sekundær-revolverhodet og at de ferdige beholdere blir fjernet fra sekundær-revolverhodet under dette revolverhodets andre omdreiningssyklus.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17,karakterisert vedat de rørformede hylser kommer i inngrep med spindlene for et første sett av arbeidsstasjoner på primær-revolverhodet under første syklus av primær-revolverhodet, at spindlene sem omfatter hylsene blir ført i inngrep med et førs-te sett av arbeidsstasjoner på sekundær-revolverhodet under første syklus av sekundær-revolverhodet, at spindlene som omfatter toppstykkene og hylsene blir ført i inngrep med et andre sett av arbeidsstasjoner på primær-revolverhodet, som er forskjellig fra og anordnet vekselvis med første sett av arbeidsstasjoner under andre syklus av primær-revolverhodet og at de ferdige beholdere blir ført i inngrep med et andre sett av arbeidsstasjoner på sekundær-revolverhodet, som er forskjellige fra første sett av arbeidsstasjoner under andre syklus av sekundær-revolverhodet .

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 17,karakterisert vedat varmeforseg lingen av hver rørformede hylse til det respektive tilordnede toppstykke gjennomføres ved hjelp av radiofrekvens-energi.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 18,karakterisert vedat varmeforseglingen av hver rørformede hylse til respektive tilordnede toppstykke gjennomføres ved hjelp av radiofrekvens-energi.

21. Apparat for fremstilling av forbruksbeholdere av forhåndskuttede, rørformede hylser og forhåndsutformede toppstykker,karakterisert vedat det omfatter a) et første roterende organ med et flertall arbeidsstasjoner representert ved et første sett av arbeidsstasjoner og vekselvis anordne arbeidsstasjoner i et andre sett, b) organer for anbringelse i sekvens av de rørformede hylser i første sett av arbeidsstasjoner, c) organer for å bringe de rørformede hylser i inngrep med første sett av arbeidsstasjoner idet første roterende organ dreier under sin første omdreiningssyklus, d) organer for overføring av de rørformede hylser fra første roterende organ til et første sett av arbeidsstasjoner i et andre roterende organ med et flertall av arbeidsstasjoner representert ved et første sett av arbeidsstasjoner og vekselvis anordnede arbeidsstasjoner for et andre sett av arbeidsstasjoner , e) organer for anbringelse av de forhåndsutformede toppstykkene på de rørformede hylser idet det andre roterende organ dreier i sin første omdreiningssyklus, f) organer for overføring av de sammensatte toppstykker og rørformede hylser fra det andre roterende organ for inngrep på det andre sett av arbeidsstasjoner for første roterende organ, g) organer for forspenning av toppstykkene i forhold til respektive tilordnede rørformede hylser idet første roterende organ dreier under sin andre omdreiningssyklus, h) varmeforseglingsorganer som samvirker med første roterende organ for varmeforsegling av hvert toppstykke på tilordnede rørformede hylse for dannelse av de ferdige beholdere idet første roterende organ fortsetter sin andre omdreiningssyklus, i) organer for overføring av de ferdige beholdere fra første roterende organ for inngrep med de andre arbeidsstasjoner for det andre roterende organ idet dette andre roterende organ utfører sin andre omdreiningssyklus, og j) organer for å frigi de ferdige beholdere fra det andre roterende organ idet dette andre roterende organ fortsetter sin andre omdreiningssyklus.

22. Apparat som angitt i krav 21,karakterisertved at organene nevnt under d), f) og i) er roterende organer .

23. Apparat som angitt i krav 21,karakterisertved at organene for å bringe de rørformede hylser i inngrep med det første sett av arbeidsstasjoner på første roterende organ er et flertall spindler.

24. Apparat som angitt i krav 22,karakterisertved at organene for å energisere de rørformede hylser i første sett av arbeidsstasjoner på første roterende organ er et flertall spindler.

25. Apparat som angitt i krav 21,karakterisertved at varmeforseglingsorganet er en energikilde for radiofrekvens-energi.

26. Apparat som angitt i krav 22,karakterisertved at varmeforseglingsorganet er en energikilde for radio-f r ekvens.

27. Apparat som angitt i krav 23,karakterisertved at varmeforseglingsorganet er en energikilde for radiofrekvens.

28. Apparat som angitt i krav 24,karakterisertved at varmeforseglingsorganet er en energikilde for radiofrekvens.

29. Apparat som angitt i krav 21, 22, 23, 23, 25, 26, 27 eller 28, karaktersert ved at varmeforseglingsorganet omfatter: et første og andre organ som er driftsmessig tilordnet hverandre for bevegelse av minst ett av nevnte organer i forhold til det andre fra stillinger i avstand fra hverandre til stillinger i kontakt, hvor hvert organ omfatter et atskilt par av flater som er anordnet for gnidningskontakt med hverandre når organene er i kontakt-stilling og hvor ett av organene har sitt flate-par langstrakt i retning av gnidningskontakten, en kraftforsyning sem via nevnte langstrakte flate-par er forbundet for aktivisering til en tilstand av elektrisk potensial mellom kilden og den andre av flateparet som er elektrisk koblet i en krets med en belastning som er tilpasset for intermit-terende mottagelse av nevnte potensial, hvor organet med nevnte par av langstrakte flater i partier med innbyrdes avstand blir koblet forbi nevnte kraftkildefor-bindelse, og hvor organene er anordnet slik at de, når de beveges bort fra stillingen i innbyrdes avstand og til kontaktstilling,først krysser en av forbikoblings-stillingene og deretter kraftfor-syningsforbindelsene og til slutt det forbikoblede parti.

30. Apparat som angitt i krav 29,karakterisertved at nevnte ene flatepar er tilordnet første organ og at kraftforsyningen er stasjonær og at andre flate-par er tilordnet det andre organ.

31. Apparat som angitt i krav 29,karakterisertved at organet med langstrakte flater er koblet til kraftforsyningen på et sted som er i mest mulig lik avstand fra forbikoblingsstillingen.

32. Apparat som angitt i krav 29,karakterisertved at stedet for kraftforbindelse ligger sentralt mellom et par av nevnte forbikoblede partier som hver ligger på størst mulig avstand fra kraftforbindelses-stedet.

33. Apparat som angitt i krav 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 eller 28,karakterisert vedat varmeforseglingsorganet omfatter en energikilde for radiofrekvens, et par i det vesentlige parallelle, stasjonære kommutatorskinner i innbyrdes avstand og anordnet rundt nevnte første roterende organ, minst en arbeidsspole montert på første roterende organ, organer for opprettelse av ledende forbindelse mellom energi-kilden for radiofrekvens og kommutatorskinnene, et par kommu-tatorbør ster for hver arbeidsspole, hvor hver kommutatorbørste er forskyvbart montert for bevegelse langs en av de nevnte kom-mutator skinner , organer for opprettelse av ledende forbindelse mellom hver kommutatorbørste med hver arbeidsspole, organer for kortslutning av de respektive ender av kommutatorskinnene og et par ledende, i det vesentlige parallelle kondensatoranordninger som er atskilt av et isolerende lag, hvor hver kondensatoranordning er likeformet festet til et parti av kommutatorskinnene for at det skal opprettholdes en jevn, høy potensialforskjell langs nevnte partier av skinnene.

34. Apparat som angitt i krav 31,karakterisertved at organene for kortslutning av endene av kommutatorskinnene er kortslutningsplater som er ledende forbundet med skinnene.

35. Apparat som angitt i krav 34,karakterisertved at kommutatorskinnene forløper over en større strekning enn lengden av børstene utenfor de motstående ender av nevnte kondensatoranordninger.

36. Apparat som angitt i krav 35,karakterisertved at kommutatorskinnene forløper over en større strekning enn lengden av børstene utenfor de motstående ender av konden-satoranordningene.

37. Fremgangsmåte for fremstilling av forbruksbeholdere av forhåndskuttede hylser og forhåndsutformede toppstykker,karakterisert vedat den omfatter: a) kontinuerlig mating av de f orhåndskuttede rørformede hylser etter tur til et roterende inngangs-revolv er hode, b) overføring av de rørformede hylsene fra inngangs-revolverhodet til et roterende pr im ær-revolver hode med et flertall spindler anordnet rundt det, hvor de rørformede hylser anbringes på annen hver spindel under pr imær-revolver hode ts første omdreiningssyklus, c) overføring av spindlene med de rørformede hylser fra primær-revolverhodet til et sekundær-revolverhode, hvor forhånds-utf ormede toppstykker, kontinuerlig og i tidsstyrt sekvens blir anbrakt på spindlene under første omdreiningssyklus av det andre revolverhode, d) overføring av spindlene med de rørformede hylser og toppstykkene fra det andre roterende revolverhode tilbake til det første roterende revolverhode, hvor den rørformede hylse og toppstykket på hver spindel blir forspent i et i det vesentlige tilstøtende forhold, hvorpå hvert toppstykke blir varmeforseglet på tilordnede rørformede hylse for dannelse av den ferdige beholder, idet primær-revolverhodet roterer under sin andre omdreiningssyklus, hvor varmeforseglingen oppnås ved hjelp av en radiofrekvens-kilde som er ledende forbundet med et par i det vesentlige parallelle, stasjonære kommutatorskinner som er anordnet i innbyrdes avstand rundt første roterende organ, hvor det er montert minst en arbeidsspole på det første roterende organ, et par kommutatorbørster for hver arbeidsspole, idet hver kommutatorbørste er forskyvbart montert for bevegelse langs en av kommutatorskinnene, organer for opprettelse av ledende forbindelse mellom hver kommutatorbørste og hver arbeidsspole, organer for kortslutning av de respektive ender av kommutatorskinnene,og et par ledende, i det vesentlige parallelle kpndensatoranordninger som er atskilt av et isolasjons lag, hvor hver kondensatoranordning er likeformet festet til en del av kommutatorskinnene for opprettholelse av en jevn, høy potensialforskjell langs nevnte skinnedeler, og e) overføring av den ferdige beholder fra primær-revolverhodet tilbake til sekundær-revolverhodet og fjernelse av beholderne fra sekundær-revolverhodet under andre omdreiningssyklus av sekundær-revolverhodet.