NO832258L - Anordning for presentasjon av grafisk informasjon - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for presentasjon

av grafisk informasjon i form av symboler av vilkårlig stør-relse og i form av punktmatriser på et preseritasjonsorgan, såsom en billedskjerm, av rasteravsøkningstypen.

Anordningen omfatter et symbollager der informasjon, om de tilgjengelige symbolers punktmønster finnes lagret, og et billedlager der informasjon om de i det aktuelle bilde inngående symbolers stilling i bildet finnes lagret.

Ved billedskjermer av ovennevnte type finnes hoved-sakelig to innbyrdes motstridende krav til strukturering og lagring av informasjon i skjermens billedlager.

Det ene krav stilles av rasteravsøkningsprinsippet selv, og særlig ved regenerering av bildet. Ved regenerering av bildet i en billedskjerm av denne type starter elektronstrålen vanligvis i det øvre venstre hjørne av skjermen. Elektronstrålen avsøker.skjermen linjevis fra venstre mot høyre, ovenfra og nedover. Elektronstrålen når derved alltid først det øvre venstre hjørne av hvert symbol. For å passe for denne teknikk burde derfor tegnets øvre venstre hjørne være innskrevet i billedlageret.

Ved utlesning av billedskjermens informasjon fra billedlageret ønsker man i stedet å lese hvert tegn eller symbols kode på den rekke eller den basislinje på hvilken tegnet logisk er skrevet. Det er bare i unntagelsestilfel-

ler at disse to koordinater er sammenfallende.

For å kunne utnytte billedskjermflaten på mest

mulig effektiv måte og for å gi størst mulig frihet ved utformingen av billedskjermpresentasjonen, ønsker man å

kunne benytte seg av forskjellig store og/eller forskjellig formede tegn. Ved tegn av disse typer ligger imidlertid ikke det såkalte definisjonspunkt i konstant forhold til tegnets øvre venstre hjørne. Med definisjonspunktet menes

det punkt av tegnet som først nås av sveipet når sveipet følger den rekke eller linje på hvilken tegnet logisk sett

kan anses for å være skrevet. Ved billedskjermer med mulig-het for presentasjon av forskjellig store og/eller forskjellig formede tegn oppstår derfor store vanskeligheter med å forene kravene til enkel utlesning av bildets informasjonsinnhold og enkel regenerering.

Et ytterligere krav til en billedskjerm av den angitte type er at innskriving og radering av enkeltstående tegn eller av hele bildet skal kunne skje raskt og enkelt.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en billedskjerm av den innledningsvis angitte type som oppfyller kravene til enkel og rask regenerering av symbolene på skjermen, rask utlesing av skjermens informasjonsinnhold og rask qg enkel innskriving og radering av tegn eller radering av hele billedskjermen.

Det som kjennetegner en billedskjerm ifølge oppfinnelsen, fremgår av de.etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 skjematisk viser oppbygningen av en billedskjerm ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser mer detaljert et eksempel på billedskjermen ifølge fig. 1 samt data- og informasjonsstrømmen mellom billedskjermens forskjellige enheter, fig. 3 viser et eksempel på presentasjon av et antall tegn på en billedskjerm ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser hjelpelagerets informasjonsinnhold ved presentasjon av de på fig. 3 viste tegn, fig. 5 viser ordformatet i billedlageret, fig. 6 viser ordformatet i symbollageret, fig. 7 viser et eksempel på et symbol og dettes representasjon i symbollageret, fig. 8 viser forbindelsen mellom adressetransformasjonslageret og symbollageret, fig. 9 viser et flytskjema for billedprosessoren i billedskjermen ifølge fig. 1 og 2 ved regenerering av bildet, fig. 10 viser et flytskjema for billedprosessoren ved utlesing av bildets informasjonsinnhold, fig. 11 viser et flytskjema for billedprosessoren ved innskriving av et symbol i bildet, og fig. 12 viser et flytskjema for billedprosessoren ved radering av et helt bilde.

Billedskjermer av den aktuelle type er tidligere kjent fra f.eks. US-patentskrift 4 131 883, men disse billedskjermer er beheftet med de foran beskrevne ulemper.

Fig. 1 viser et eksempel på den skjematiske oppbyg-ning av en billedskjerm ifølge oppfinnelsen. En i og for seg kjent kommunikasjonsprosessor 12 utgjør forbindelsesledd mellom billedskjermenheten og omverdenen. Prosessoren 12 styrer innskriving av symboler på billedskjermen, utlesing av bildets informasjonsinnhold samt radering av bildet eller enkelte symboler. Et adressetransformasjonslager 5 inneholder et ord for hvert av-de symboler som kan forekomme på billedskjermen. I hvert ord finnes lagret adressen til et visst symbol i symbollageret 6. I symbollageret 6 finnes lagret informasjon som definerer hvert symbols utseende på skjermen, idet hvert symbol kan være tildelt et vilkårlig antall ord i symbollageret. Når adressetransformasjonslageret 5 adresseres med et visst symbols kode, fås det fra adresse-transformas jonslageret en adresse eller viser (peker) som adresserer symbolets første post eller ord i symbollageret.

Et billedlager 7 lagrer informasjon om utseendet av det for øyeblikket på skjermen innskrevne bilde. Skjermen forutsettes i det følgende å være inndelt i enheter, heretter kalt "tessel", på 3 ganger 3 billedpunkter. Billedlageret inneholder et ord for hver tessel på billedskjermen. Dette ord inneholder informasjon om tesselens farge, om symbolkoden for det aktuelle symbol, og informasjon om hvorvidt den aktuelle tessel omfatter symbolets øvre venstre hjørne eller dets definisjonspunkt.

Et hjelpelager 2 utgjør en forenklet avbildning av billedlageret 7. Hjélpelageret inneholder en bit for hver tessel, dvs. for hvert ord i billedlageret. Hjélpelageret er altså et lager med små dimensjoner sammenliknet med billedlageret. Videre finnes to adressenotislagre 3 som benyttes vekselvis. Hvert adressenotislager har like mange ord som det som tilsvarer antall tessel på en rekke eller linje på billedskjermen. På de plasser i adressenotislageret som tilsvarer den lengst til venstre beliggende tessel av hvert av de symboler som for en del befinner seg på den aktuelle linje, innskrives adressen til den nevnte tessel i symbollageret. Hvert ord i adressenotislageret inneholder videre informasjon om det aktuelle symbols farge. En billedprosessor 1, som kan omfatte en mikroprosessor og et par tellere, en dekoder og et register, styrer operasjonen av og kommunikasjonen mellom enhetene 2, 3, 5, 6 og 7. Billedprosessoren styrer også utlesing av billedinformasjon til presentasjonsenheten 11. Utlesingen skjer via tre rekkebuffere 4. Hver rekkebuffer inneholder en informasjon som er nødvendig for presentasjon av en rasteriinje på billedskjermen. For hvert billedelement på rasterlinjen inneholder rekkebufferen dels informasjon om hvorvidt billedelementet skal være lyst eller mørkt, og dels informasjon om billedelementets farge. De tre rekkebuffere dekker tilsaramen tre rasterlinjer, dvs. en rekke tessel. En presentasjonsenhet 11 omfatter en katodestråleskjerm samt nød-vendige videokretser for presentasjon av den i rekkebufferne lagrede informasjon på skjermen.

Fig. '2 viser mer i detalj oppbygningen av de sen-trale deler av en billedskjermenhetifølgé oppfinnelsen. I det følgende beskrives oppfinnelsen" med utgangspunkt i et tenkt eksempel i hvilket billedskjermen antas å omfatte 720 billedelementer i X-retningen og 336 elementer i Y-retningen. Disse billedelementer utnyttes i billedelementmatriser, her kalt tessel, idet hver billedelementmatrise er kvadratisk og omfatter 3 ganger 3 billedelementer. Billedflaten omfatter følgelig 240 ganger 112 tessel. Symbolrepertoaret antas å være 512 forskjellige symboler. Hjélpelageret 2 antas å være orientert i form av 8-bits ord. Antallet farger er 64. De forskjellige enheter på fig. 2 får derved følgende organisa-sjon : Adressetransformasjonslager 5: 512 ord å 15 bits (symbollage-15

ret inneholder 2 ord). Symbollager 6: 32 000 ord å 11 bits (9 bits mønsterinformasjon + 2 bindeleddbits).

Billedlager 7: 32 000 ord å 18 bits (9 bits symbolkode, 8 bits fargeinformasjon, 1 definisjonsbit). Hjelpelager 2: 3360 ord å 8 bits (1 bit for

hver tessel på billedskjermen). Rekkebuffere 4: 3 ganger 720 ganger 9 bits (1

tessel = 3 rasterlinjer, 720

billedelementer pr. rasteriinje, hvert billedelement 9 bits hvor-av 8 bits fargeinformasjon og 1 bit informasjon).

Adressenotislager 3: 2 banker på hver 240 ganger 23

bits (240 tessel i X-retning, hver med en mulig adresse til symbollageret, samt 8 bits fargeinformasjon for hver tessel). X-teller lb: Teller til 30 (antall ord i X-retning i hjélpelageret 2).

Y-teller lc: Teller til 112 (antall tesselrek-ker i Y-retning).

Prioritetsdekoder ld: 3 bits.

Dataregister le: 8 bits (= ordlengden i hjélpelageret) .

Slik det fremgår av ovenstående og av fig. 2, omfatter billedprosessoren 1 en mikroprosessor la, en X-teller lb, en Y-teller lc, en prioritetsdekoder ld og et dataregister le. Prosessoren la styrer funksjonen av og kommunikasjonsstrøm-men mellom enhetene 5, 6, 7, 2, 4, 3, lb, lc, ld og le samt videokretsene 11. Prosessoren omfatter også et X-register med en kapasitet på 3 bits. X-telleren lb angir aktuell X-koordinat regnet i antall ord i hjélpelageret. Da hvert ord i hjélpelageret er på 8 bits, teller X-telleren i enheter på 8 tessel i X-retningen. Y-telleren angir aktuell Y-koordinat regnet i tessel. Dataregisteret le tar imot ord for ord fra hjélpelageret og lagrer hvert ord. Prioritetsdekoderen ld tilføres det for øyeblikket i dataregisteret lagrede ord og angir ordets mest signifikante bit. X-registeret tilføres denne informasjon og lagrer informasjon om stillingen av den mest signifikante bit i X-retningen. Innholdet i X-telleren lb sammen med innholdet i X-registerét angir derfor den aktuelle tessels koordinat i X-retningen. En adresse- og kontrollbuss 9 og en databuss 10 besørger strømmen av styresignaler og informasjonssignaler mellom enhetene 1, 2. 3, 4, 5, 6 og 7. Kommunikasjonsprosessoren 12 styrer enhetene 2, 5, 6 og 7

via en adresse- og kontrollbuss 13, og informasjonsstrømmen mellom disse enheter og kommunikasjonsprosessoren flyter via en databuss 12.

Hver av de to prosessorer la og 11 kan utgjøres av en krets av typen Motorola 6800/68000, Intel 8080/8086 eller liknende. Billedlageret 7, adressetransformasjonslageret 5, hjélpelageret 2, rekkebufferne 4 og adressenotislageret 3 kan utgiøres av kretser av tyne 4116, 6116 eller liknende. Symbollageret 6 kan utgjøres av en krets av type 2716, 2764 eller liknende. Prioritetsdekoderen ld kan utgjøres av en krets av type 7414 8. Dataregisteret le kan utgjøres av en krets av type 74273, 74373 eller 74374. Fig. 3 viser et eksempel på en tegnpresentasjon på en billedskjerm av rasteravsøkningstypen. Som eksempel er vist ordet "good" skrevet på billedskjermen. De koordinater som best passer regenereringen av tegn, er markert med en "0", dvs. hvert tegns øvre venstre hjørne, hvilket er den del av tegnet som elektronstrålen først støter på ved avsøk-ning av billedskjermens overflate. De koordinater som best passer utlesingen av bildets informasjonsinnhold, er markert med en "X". Ordet "good" må nemlig fra et informasjonssyns-punkt anses for å være skrevet på rasteriinje nr. 10. Hvert tegns "revir" er inntegnet med grovere linjer på figuren. Fig. 4 viser et eksempel på informasjonsinnhold i hjélpelageret 2 ved presentasjon av bildet på fig. 3. De fire tegns øvre venstre hjørne er i hjélpelageret notert med enere i koordinatene (3,27), (6,2), (6,9) og (6,16). Kode-posisjonene er notert med enere i koordinatene (10,2), (10,9), (10,16) og (10,23). I de øvrige lagerceller er nuller innskrevet. Tegnenes "revir" er stiplet. De grovere, vannrette linjer viser grensene for ordinndelingen i hjélpelageret der hvert ord krever en bredde på 8 bits. Fig. 5 viser ordformatet i billedlageret. Hvert ord har en lengde på 18 bits. Den første såkalte markerings-bit har følgende betydning:

O: symbolets øvre venstre hjørne

1: symbolets definisjonspost

Ordet inneholder videre 8 bits fargeinformasjon samt en symbolkode som omfatter 9 bits.

Fig. 6a viser ordformatet i symbollageret 6 der hvert ord har en lengde på 11 bits. De første bits i ordet, vanligvis to bits, utgjør såkalte bindeleddbits (svensk:; lankbitar) som har følgende betydning:

01: Symbolet fortsetter i skriveretningen

10: Symbolet foreløbig slutt i skriveretningen, men forset-ter på neste rekke

11: Symbolet slutt

I de tilfeller da ordets to første bits utgjør én av de tre angitte kombinasjoner, er de resterende ni bits informasjon om bitmønsteret for en tessel i det aktuelle symbol. De tre første bits inneholder derved informasjon om rekke a i tesselen, de tre påfølgende informasjon om rekke b og de tre siste informasjon om den siste rekke, rekke c i tesselen.

I to tilfeller utgjør ordets tre første bits bindeleddbits. Ett av disse tilfeller er vist på fig. 6b. De tre første bits er derved kombinasjonen 001, hvilket indikerer at tegnét er foreløbig slutt, men fortsetter på samme skrive-rekke etter et hopp av en viss lengde. Ordets resterende 8 bits inneholder informasjon som definerer lengden av hoppet.

I det andre tilfelle utgjøres de tre første bits

av kombinasjonen 000, hvilket innebærer at tegnet er slutt

på den aktuelle rekke og at tegnets venstre kant på den neste rekke er forskjøvet i forhold til tegnets venstre kant på den aktuelle rekke. Ordets resterende 8 bits angir tegnet for og størrelsen av forskyvningen.

Fig. 7 viser et ytterligere eksempel på et symbol og dettes representasjon i symbollageret 6. Symbolet består av tretten symbolmatriser (tessel), hver på 3 ganger 3 punk-ter: b, c, d, f, g, h, i, j, k, m, n, o og p. Den med m betegnede tessel er symbolets definisjonstessel som benyttes ved utlesing av billedskjermens informasjonsinnhold. Symbolet beskrives i symbollageret av de seksten ord a - p hvis betydning fremgår av følgende tabell:

Fig. 8 viser forbindelsen mellom adressetransformasjonslageret 5 og symbollageret 6. Adressetransformasjonslageret 5 adresseres med en symbolkode som angir hvilket av de 512 mulige symboler som er aktuelt. I den av tegnkoden angitte adresse i adressetransformasjonslageret finnes lagret en såkalt viser som peker på den plass i symbollageret der symbolets beskrivelse begynner. Dette innebærer at viseren inneholder adressen til det første av de ord i symbolageret som inneholder informasjon om symbolets punktmønster. Fig. 9 viser et flytskjema som beskriver billedpro--sessorens funksjon ved presentasjon av et bilde på billed-sk jermen. Bildet forutsettes å finnes lagret i billedlageret 7 og hjélpelageret 2. Ved presentasjon av et konstant og uforandret bilde skjer dette ved at hele bildet skrives på billedskjermen, f.eks. 50 ganger pr. sekund. Denne gjen-tatte presentasjon av et uforandret bilde benevnes regenerering. Dette forløp skal nedenfor beskrives i tilslutning til flytskjemaet på fig. 9 og de tidligere beskrevne figurer.1

I utgangsstillingen er rekkebufferne 4, adressenotis^lageret 3, X- og Y-tellerne lb og lc samt dataregisteret le

nullstilt.

På signalet "start av billedsveip" fra videokretsene 11 inkrementeres X-telleren med én via styrelinjene 8.

X- og Y-tellernes innhold legges ut på adresse- og kontroll-bussen 9 og hjélpelageret 2 adresseres. De første åtte databits legges over i dataregisteret le. Dersom samtlige bits er nuller, flagger prioritetsdekoderen ld dette til prosessoren la. Prosessoren la teller på nytt opp X-telleren lb med én, og en ny leseaksess eller lesetilgang til den neste adresse i hjélpelageret 2 skjer. Dette gjentas så lenge innholdet i dataregisteret le er lik null (bare nuller).

Når innholdet i dataregisteret le for første gang inneholder minst én ener, flagger prioritetsdekoderen ld dette til prosessoren la. Prioritetsdekoderen gir dessuten prosessoren bitnummeret på den høyest prioriterte bit. Denne bit må nødvendigvis representere det øvre venstre hjørne i det først påtrufne. symbol (se fig. 3).

X- og Y-tellerne lb/lc sammen med de tre bits fra prioritetsdekoderen ld utgjør nå adressen til den plass i billedlageret 7 som inneholder koden for det påtrufne symbol (se fig. 5 for dette format) .

En lesetilgang skjer nå til denne adresse i billedlageret 7. Innholdet i denne lagercelle leses via databussen 10 til prosessoren la. Prosessoren la har nå symbolets kode. Denne kode legges ut som adresse til adressetransformasjonslageret 5. Adressetransformasjonslageret 5 inneholder en lagercelle for hver tenkbar kode, i dette eksempel 512 celler. Den adresserte lagercelle inneholder en viser til den første adresse av symbolbeskrivelsen i symbollageret 6 (se fig. 8). Denne viser hentes til prosessoren la, og den skrives dels

inn i adressenotislageret 3 på den av de 240 plasser som utpekes av X-telleren lb og prioritetsdekoderen ld, og dels skjer en lesetilgang til symbollageret 7. Innholdet i den adresserte lagercelle i symbollageret inneholder dels et bit-mønster som innskrives på riktig plass i rekkebufferne 4 sammen med fargebitene (i dette eksempel åtte bits) fra billedlageret, og dels bindeledd-r eller forbindelsesbits (se fig. 6). Bindeleddbitene undersøkes av prosessoren la. Dersom tegnet fortsetter på samme tesselrekke (bindeleddbitene = 01), utfører prosessoren en ny lesetilgang til den påfølgende adresse, og bitmønster og farge utskrives på den neste plass i rekkebufferne 4.

Forløpet styres i denne fase helt.av de bindeleddbits som prosessoren la leser fra symbolminnet 4: A. Så lenge bindeleddbitene = 01, fortsetter tegnet på samme rekke. Prosessoren utfører derfor lesinger i fortløpende adresser i symbollageret 6 og det foran beskrevne forløp fortsetter.

B. Når bindeleddbitene = 000, skjer et hopp, dvs. symbolet fortsetter lenger fremme på den samme rekke (avbrutt symbol). Se forøvrig fig. 7. I stedet for bitmønster. inneholder adressen lengden av hoppet i X-retning. Prosessoren tilføyer denne lengde i sin viser til rekkebufferne 4 og utfører en ny lesetilgang til den neste adresse i symbollageret 6. Dersom bindeleddbitene nå

01 eller = 000, fortsetter forløpet ifølge A hhv. B ovenfor. Ellers skjer fortsettelsen ifølge C, D eller E nedenfor. C. Dersom bindeleddbitene = 10, er symbolet slutt på denne rekke. Prosessoren overgir nå for tilfellet påbegynt symbol. Symbolets startadresse i adressenotislageret 3 nullstilles i lagerets første bank, og adressen til den neste post i symbollageret 5 lagres i den samme adresse som startadressen, men nå i adressenotislagerets 3 bank 2. Den bit som utpekes av prioritetsdekoderen ld, nullstilles av prosessoren via styrelinjene 8 i dataregisteret le. Dersom det finnes flere'enere i dataregisteret, vil prioritetsdekoderen peke ut den neste bit i priori-tetsrekkefølgen. Det foran beskrevne forløp vil på nytt bli gjentatt for den av X- og Y-telleren samt prioritetsdekoderen utpekte adresse.

Når samtlige enere i dataregisteret er blitt behandlet, øker prosessoren innholdet i X-telleren med én, og en ny adresse i hjélpelageret 2 leses ned til dataregisteret le. Forløpet fortsetter derved fra begynnelsen av denne beskrivelse. D. Dersom bindeleddbitene = 001, er tegnet slutt på denne rekke og resten av ordet utgjør forskyvning på den neste, rekke i forhold til symbolets startadresse. Prosessoren regner ut denne forskyvning, og resultatet utgjør adressen til adressenotislagerets 3 bank 2. I denne adresse lagrer prosessoren adressen til symbolets neste post i symbollageret 5.

Symbolets startadresse i bank 1 nullstilles nå også av prosessoren.

Den fortsatte behandling av dataregisteret le skjer slik som beskrevet under C foran.

E. Dersom bindeleddbitene =11, er symbolet slutt og prosessoren nullstiller ganske - enkelt symbolets startadresse på denne linje. Symbolet er derved helt avsluttet for denne regenereringsssyklus (refresh cycle).

Når rekkebufferne 4 er helt fylt, legger prosessoren la seg i ventestilling. Videokretsene 11 starter etter hvert utlesing og behandling av innholdet i rekkebufferne 4 for presentasjon på billedskjermen (CRT). Så snart utlesning fra rekkebufferne 4 er startet, kan prosessoren gjenoppta opfyllingen av rekkebufferne. Videokretsene 11 signalerer kontinuerlig til prosessoren når ny påfylling for den neste informasjonsrekke kan skje.

Når hele den første rekke av tessel er opptegnet på bil-ledsk jermen, starter hele forløpet på nytt fra begynnelsen. Det finnes imidlertid en viktig forskjell i ar-beidsgangen sammenliknet med den første rekke, nemlig behandlingen av adressenotislageret 3.

Under den andre rekke leser prosessoren adresse for adresse i adressenotislagerets bank 2. Dersom innholdet er forskjellig fra null, finnes her adressen til den neste post i symbollageret 6 for påbegynt, men ikke avsluttet symbol. Behandlingen skjer forøvrig ifølge beskrivelsen foran. Påbegynt symbol har alltid priori-tet fremfor nytt symbol fra hjélpelageret 2. En ny ener innenfor et symbols revir peker jo bare ut tegnets kodeposisjon og krever ingen spesiell behandling (kfr. fig. 4) . Under den andre rekke utgjør adressenotislagerets 3 bank 1 tegnets fortsettelse. Prosessoren veksler i fortsettelsen mellom disse to banker avhengig av om man er på en ulike eller like rekke.

Når X-telleren lb har talt til 30, Y-telleren lc har talt til 112 og dataregisteret le er nullstilt, kan en ny regenereringssyklus starte.

Som spesialtilfelle kan et symbols øvre venstre hjørne og dets kodeposisjon falle sammen.. I denne stilling inneholder billedlageret en ener i ordets mest signifikante bit MSB (se fig. 5). Dette spesialtilfelle innebærer ingen komplikasjon for og krever ingen særbehand-ling av prosessoren la, men den mest siginifikante bit MSB er bare beregnet som hjelp for kommunikasjonsprosessoren for å identifisere symbolets kodeposisjon. Fig. 10 viser et flytskjema for utlesing av et bil-des informasjonsinnhold. Lesingen utføres av kommunikasjonsprosessoren 12. Flytskjemaet viser utlesing av hele bildets informasjonsinnhold. Fig. 11 viser et flytskjema for innskriving av et nytt symbol i bildet. Inskrivingen utføres av kommunikasjonsprosessoren 12. Symbolets kode og koordinat er kjent (fås fra en ekstern kilde). I den første rute etter start i flytskjemaet forekommer betegnelsen MSB med hvilken det menes mest signifikant bit. Til den fjerde rute i skjemaet etter start kan det bemerkes at symbolets definisjonstessel er kjent, og fra denne kan man da regne seg bakover til koordinaten for

symbolets øvre venstre hjørne ved hjelp av bindeleddbits.

Til den femte rute etter start bør nevnes at den mest signifikante bit her må settes lik 0. Til den sjette rute etter start kan anmerkes at enere må skrives på plassene for symbolets øvre venstre hjørne og for dets definisjonstessel.._

Fig. 12 viser et flytskjema for radering av et helt bilde. Denne utføres av kommunikasjonsprosessoren 12. Bare hjélpelageret trenger å raderes for å oppnå dette mål, og billedlageret trenger ikke å røres.

Slik det fremgår av den foregående beskrivelse, med-fører oppfinnelsen store fordeler ved en anordning av den aktuelle type. Disse er i hovedsaken følgende: Konflikten mellom regenerering av symbolene og utlesing av bildets informasjonsinnhold elimineres.

Innskriving og radering av symboler forenkles da disse operasjoner styres bare ved skriving hhv. radering i det lille hjelpelager.

Radering av et helt bilde går raskere (færre tilgan-ger) .

Regenereringen av bildet forenkles.

Skriving og lesing i bildet forenkles.

Redigering av bildet forenkles og gjøres raskere

da bare hjélpelageret trenger å håndteres.

Billedskjermen kan enkelt tilpasses til språk med andre skriveretninger enn den foran beskrevne, eksempelvis fra høyre mot venstre, kolonnevis, etc.

Innenfor rammen av oppfinnelsen kan en anordning

for billedskjermpresentasjon utføres på mange forskjellige måter. Dersom det ønskes, kan eksempelvis to separate hjelpe-lagre anordnes, ett for definisjonselementene og ett for start-elementene. Videre trenger hjelpelaqeret eller hjelpelagrene ikke å være fysisk adskilt fra billedlageret, men for at for-delene med oppfinnelsen skal oppnås, forutsettes det at de er logisk adskilt fra billedlageret.

Claims (6)

1. Anordning for presentasjon av grafisk informasjon i form av symboler av vilkårlig størrelse og i form av punktmatriser på et presentasjonsorgan (11), såsom en billedskjerm, av rasteravsøkningstypen, hvilken anordning omfatter et symbollager (6) der informasjon om de tilgjengelige symbolers punkt-mønster finnes lagret, og et billedlager (7; der informasjon om de i det aktuelle bilde inngående symbolers stilling i bildet finnes lagret, karakterisert ved at den omfatter et hjelpelager (2) i hvilket det for det aktuelle bilde for hvert på bildet forekommende symbol finnes lagret informasjon om stillingen i bildet av dels et startelement for presentasjon av symbolet, idet det med startelement menes det element av symbolet som først skrives ved preeentasjon, og dels et definisjonselement, idet det på et sted i billedlageret som tilsvarer definisjonselementets stilling i bildet, finnes lagret en kode som identifiserer symbolet.

2. Anordning ifølge krav 1, ved hvilken billedlageret inneholder et ord for hver billedelementplass på billedskjermen, karakterisert ved at hjélpelageret er et fra billedlageret adskilt lager som liksom billedlageret inneholder et ord for hver billedelementplass på billed-sk jermen.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at ordlengden i hjélpelageret er mindre enn i billedlageret.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at ordlengden i hjélpelageret er 1 bit.

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter organer (1, 12) som er innrettet til ved presentasjon av et bilde å avsøke hjélpelageret og, dersom dette indikerer at et visst billedelement er et startelement for et symbol, å hente symbolets kode på den tilsvarende plass i billedlageret.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter organer (1, 12) som er innrettet til ved utlesing av bildets informasjonsinnhold å avsøke hjélpelageret og, dersom dette indikerer at et visst billedelement er et symbols definisjonselement, å hente symbolets kode på den tilsvarende plass i billedlageret.