NO823846L - Sammensatt tannprotese paa basis av mykt polyurethan og et hardt polymermateriale - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår kunstige tannproteser og

spesielt tannproteser fremstilt av polyurethan og harde poly-merkomponenter,slik som harde acrylharpikser og harde epoxyharpikser.

Det er blitt foreslått å forsyne tannproteser med et

mykt lag i kontakt med gommene og andre munndeler for å skåne vevet. Slike myke lag har vært sammensatt av acrylplast, silicon-plast og lignende gummiaktige materialer. Ved aldring har imidlertid slike myke lag tendens til å herdne og avgi uønsket lukt. I tillegg kan en viss spaltning av polymeren også finne sted, antagelig på grunn av en oxydasjonsprosess og likeledes på grunn av pH-fluktuasjoner i munnen. Som en måte å over-vinne disse ulemper på beskriver Colpit et al i US patentskrifter nr. 4 024 636 og 4 080 412 tannproteser hvor tennene er forankret i en gommedel som omfatter en tannfestende del fremstilt av en hard, ikke-hydrofil polyurethanelastomer med en hardhet på minst Shore D4 0, og en munnberørende del fremstilt av en myk, ikke-hydrofil polyurethanelastomer med en hardhet på høyst Shore A65, idet de to deler er kjemisk bundet til hverandre under dannelse av en ensartet masse. I

US patentskrift nr. 4 024 637 beskrives en tannprotese hvor harde, ikke-hydrofile polyurethanelastomertenner er innfelt og kjemisk bundet til en myk, ikke-hydrofil polyurethanelastomer. Foretrukne, ikke-hydrofile elastomerer er de som dannes av isocyanat-terminerte forpolymerer som er tverr-

bundet eller herdet ved blanding med et tverrbindingsmiddel og oppvarmet i den grad som er nødvendig for å oppnå herding. Isocyanat-terminerte forpolymerer som egner seg for fremstilling av de harde ikke-hydrofile polyurethanelastomerer fremstilles ved reaksjon mellom polyetherdioler eller -trioler med alifatiske eller cycloalifatiske eller aralkyl di- eller polyisocyanater i et forhold som gir frie NCO-grupper. Forpolymerene blir så herdet eller tverrbundet med en diol, polyol, et alkanolamin, et diamin eller et polyol-inneholdende tertiært amin, eller med blandinger av disse. Diolen eller polyolen kan fordelaktig være en polyetherdiol eller -polyol eller en hydroxyl-terminert forpolymer.

En metode til å forbedre polyurethantannprotesers mot standsevne mot mekanisk forvridning eller bending under de betingelser som hersker i munnen, er angitt i' US patentskrift nr. 4 225 696. Her erstattes de forannevnte alifatiske, cycloalifatiske eller aralkyl di- eller polyisocyanater med aromatiske polyisocyanater hvor isocyanatgruppene er bundet direkte til den aromatiske kjerne, f.eks. 2,4-tolylendiiso-cyanat (TDI), isomere blandinger av TDI, 3,3 *-toliden-4,41-diisocyanat (TODI), 3,3'-dimethyldifenyl-methan-4,4<1->diisocyanat , difenylmethan-4,4<1->diisocyanat (MDI), blandinger av MDI og addukter av MDI, etc. Det resulterende polyurethan

kan benyttes for fremstilling av den myke,. munnberørende del av en tannprotese som har en relativt hard polymer som tannfestende del. Den harde polymer kan være et hardt polyurethan fremstilt i overensstemmelse med hvilken som helst av de nevnte US patentskrifter, eller det kan være hvilken som helst av de harde polymerer som hittil er blitt anvendt for fremstilling av tannproteser. Det er velkjent at acrylharpikser, som er en klasse av relativt harde harpikser, i mange år er blitt anvendt for fremstilling av prosthodontiske anordninger og således ville være de fremste kandidater for fremstilling av tannproteser av sammensatt hard polymer i overensstemmelse med US patentskrift nr. 4 225 696»Uansett hvor ønskelige forbedringer slike sammensatte tannproteser måtte avstedkomme, så er imidlertid deres polyurethankom-ponenter, som,som tidligere nevnt, fremstilles ut fra et aromatisk isocyanat som TDI, TODI eller MDI, relativt foto-sensitive og utsatt for nedbrytning ved aktinisk stråling.

Den sannsynlige forklaring på dette forhold er at når en isocyanatgruppe reagerer med vann, dannes det en ureagruppe som, hva angår aromatiske isocyanater, er lys-sensitiv, men kjemisk sett relativt stabil.

Følgelig er det ønskelig å fremskaffe en tannprotese

som, av hensyn til brukerens komfort, har et mykt munnbe-rørende element, og som samtidig er motstandsdyktig mot bending og fotokjemisk nedbrytning.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremskaffes en kunstig tannprotese av sammensatt konstruksjon som omfatter en tannfestende del fremstilt av en hard ikke-polyurethanpolymer med en hardhet på minst Shore D40, som er kjemisk bundet til en munnberørende del fremstilt av en myk ikke-hydrofil polyurethanelastomer med en hardhet på høyst Shore A65, idet omtalte polyurethan er reaksjonsproduktet mellom en polyetherpolyol og et alifatisk, cycloalifatisk eller aralkyl di- eller polyisocyanat hvori isocyanatgruppene er bundet direkte til molekylets alifatiske gruppe, cycloalifatiske gruppe eller alkylgruppe.

De sammensatte tannproteser ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser betydelige fordeler i forhold til en tannprotese av utelukkende polyurethan. Ca. 4 0% av de hel- eller delproteser som for tiden fremstilles, utgjøres av acryltenner. Siden det i praksis er vanskelig å oppnå en god kjemisk binding mellom acryltenner og polyurethan, er det meget større muligheter for at partikler ( fra mat, drikke, tobakk etc.) infiltrerer sprekker mellom tennene og polyurethanet, enn hva som er tilfelle med acryltenner bundet

til en tannfestende del av acrylharpiks. Og da harde acrylharpikser generelt er stabile mot bending, og i så hen-

seende overlegne i forhold til tannproteser bestående utelukkende av polyurethan hvor den munnberørende del er fremstilt av et alifatisk, cycloalifatisk eller aralkyl di-

eller polyisocyanat, er det særlig fordelaktig å forene de relativt bendingsutsatte, men fotokjemisk resistente, myke polyurethaner, som beskrevet ovenfor, med acrylharpikser, eller, for den saks skyld, med enhver bendingsresistent ikke-polyurethanpolymer, slik som harde epoxydharpikser.

Slike polyurethaners motstandsevne mot nedbrytning under innvirkning av aktinisk stråling skyldes sannsynligvis det faktum at ulikt de aromatiske ureagrupper har de alifatiske ureagrupper i disse polyurethaner (i den grad de.dannes ved reaksjon mellom enkelte isocyanatgrupper og vann) en tendens til å reagere med hverandre under dannelse av biuret, som er betydelig mer lysresistent enn aromatiske ureagrupper,

som ikke danner biuret i nevneverdig grad. Den reduserte tendens som disse polyurethaner oppviser med hensyn på dannelse av biuretgrupper, representerer ytterligere en fordel i forhold til de polyurethaner som fremstilles med aromatiske iso-

cyanater. Flere av de tilgjengelige isocyanatgrupper på et alifatisk isocyanat vil reagere med polyetherpolyolens hydroxylgrupper under dannelse av de ønskede urethan-bindinger (som bibringer kjemisk resistens) enn hva som ville være tilfellet med et aromatisk isocyanat.

Den tannfestende del av den her omtalte sammensatte tannprotese kan fremstilles av hvilke som.helst av de kjente og konvensjonelle harde acryliske harpikser som brukes ved fremstilling av tannproteser, f.eks. av dem som har en hardhet på minst Shore D40 og opp til Shore D100. Betegnelsen acrylisk harpiks omfatter her homopolymere av acrylestere og acrylamider med den generelle formel

idet X er 0 eller NH, R1 er H eller methyl, og R kan til-høre hvilken som helst av en rekke forskjellige grupper som inkluderer alifatiske, cycloalifatiske, alkaryl, aralkyl, alkoxy, aryloxy, glycidyl, etc, grupper og copolymerer av nevnte estere/amider med andre acrylestere/amider og/eller med én eller flere andre copolymeriserbare ethylenisk umettede monomerer slik som acrylnitril, butadien, styren, vinylacetat og lignende. Poly-(methylmethacrylat) er en spesielt foretrukket harpiks for den tannfestende del av den her omtalte tannprotese, fordi monomeren er billig og lett tilgjengelig og meget benyttet innen tannteknikken. De teknikker hvorved acrylharpikser formes til tannproteser og -protesedeler er velkjente, se f.eks. US patentskrifter nr. 3 251 910 og 3 258 509.

De harde epoxydharpikser, f.eks. harpikser med en hardhet på fra Shore D40 og opp til Shore D100, som kan anvendes som tannfestende komponent i de her omtalte tannproteser, utgjør en velkjent klasse varmherdende harpikser. Representative harpikser kan avledes fra bisfenol A og epi-klorhydrin herdet med hvilke som helst av et utvalg av poly-aminer og spesielt epoxyharpikser, slik som epoxycresolnovo-lakharpikser, epoxyfenylnovolakharpikser, bisfenol F-avledede harpikser, flerkjernede fenolglycidylether-avledede harpikser, cycloalifatiske epoxyharpikser, aromatiske og heterocykliske glycidylaminoharpikser, ...tetraglycidylmethylendianilinavledede harpikser, triglycidyl-p-aminofenolavledede harpikser, tri-azinbaserte harpikser og hydantoinepoxyharpikser. Detaljer vedrørende sammensetningen av harde epoxydpolymerdannende blandinger og de betingelser hvorunder de danner polymerer,

er velkjente innen faget og beskrives fullstendig i littera-turen, se f.eks. Kirk-Othmer Encyclopedia of Chemical Tech-nology, tredje utgave, vol. 9, pp. 274, John Wiley&Sons, Inc. Polyetherpolyolene som kan anvendes for fremstilling av den munnberørende, myke polyurethandelen av den sammensatte tannprotese, kan velges ut fra hvilke som helst av de polyetherpolyoler som tidligere er anvendt for fremstilling av polyurethaner. Slike polyoler inneholder to og fortrinnsvis tre eller .flere hydroxylgrupper. Inkludert blant de anvende-lige polyetherpolyoler er poly-(oxypropylen)-glycolene, poly-..,.

(oxypropylen) -poly-(oxyethylen) -glycolene, poly-(1,4-oxypropylen)-glycolene og podningscopolymerer av poly-(oxypropylen-(polyoxyethylen)-glycoler med acrylnitril eller blandinger av acrylnitril og styren. Ekvivalentvekten av disse polyetherdioler kan variere fra 20 til 1000,med et foretrukket variasjonsområde fra 200 til 4 00. Polyolen kan bestå av enkle polyfunksjonelle alkoholer som glycerin, trimethylolpropan, 1,2,6-hexantriol eller pentaerythritol, eller de kan bestå av polyethertrioler som poly-(oxypropylen)- eller poly-(oxyethylen)-addukter av ovennevnte polyoler. Ekvivalentvekten av polyetherpolyolene kan variere fra 100 til 800,

med et foretrukket variasjonsområde fra 100 til 500. Det skal her forståes at forskjellige kombinasjoner av dioler og polyoler kan anvendes.

Polyisocyanatene som anvendes ved fremstillingen av

de myke polyurethanelastomerer, må inneholde isocyanatgruppene direkte bundet til de alifatiske enheter. Slike isocyanater inkluderer, men er ikke begrenset til, 4,4'-dicyclohexylmethandiisocyanat, isoforondiisocyanat, 2,2,4-trimethyl-1,6-hexandiisocyanat, hexamethylendiisocyanat, xylylendiisocyanat, "dimeryl"diisocyanat, methylcyclohexyldiisocyanat og reaksjonsproduktet mellom 3 mol hexamethylendiisocyanat

og 1 mol vann (Desmodur^N-triisocyanat) .

Ved fremstilling av de myke isocyanatterminerte forpolymerer kan forholdet mellom NCO og OH variere mellom 1,75

og 2,5,med et foretrukket variasjonsområde fra 2,0 til 2,25. De myke isocyanatterminerte forpolymerer bør ha et innhold av fritt NCO på fra 3,5 til 5,5%, fortrinnsvis fra 3,7 til 4,7%.

Foretrukne polyoler for herding (tverrbinding) av forpolymerene er tertiære aminholdige polyoler, slik som poly-(oxypropylen)- eller poly-(oxyethylen)-addukter av diaminer eller triaminer, slik som ethylendiamin, diethylentriamin, tolylendiamin, fenylendiamin eller anilin, eller hvilke som helst dioler, polyoler eller blandinger av disse. Det er fordelaktig at disse er polyoler med relativt lav molekylvekt. Slike kan fremstilles ved kondensasjon av propylenoxyd med ethylendiamin eller pentaerythritol til en molekylvekt på ca. 500, eller med trimethylolpropan eller en hvilken som helst annen basisk forbindelse til en molekylvekt på inntil 2500.

Et annet foretrukket herde- eller tverrbindingsmiddel

er en hydroxylterminert forpolymer. Slike fremstilles på essensielt samme måte som de isocyanatterminerte forpolymerer, men forholdet er slik at det forekommer frie og uomsatte hydroxylgrupper. De samme dioler og polyoler og isocyanater kan anvendes, men forpolymerer med høyere funksjonalitet enn 2 foretrekkes. Dette kan oppnåes ved anvendelse av en polyol med høyere funksjonalitet enn 2 og/eller et isocyanat med høyere funksjonalitet enn 2. Som isocyanat anvendes fordelaktig 2,2,4-trimethyl-l,6-hexandiisocyanat, hexamethylendiisocyanat eller Desmodur® n.

OH/NCO-forholdet i de hydroxylterminerte forpolymerer kan fordelaktig variere innen det samme område som NCO/OH-forholdet i de isocyanatterminerte forpolymerer. Det skal imidlertid forståes at siden tverrbindingene kan etableres av én eller flere dioler eller polyoler (intet isocyanat),

er den øvre grense for OH/NCO-forholdet uendelig stor.

En annen foretrukken metode for herding eller etablering av tverrbindinger består i å anvende en forpolymer-polyol-blanding. Således kan en polyurethanforpolymer, fortrinnsvis én som hverken har frie NCO-grupper eller frie OH-grupper blandes med en polyol, fortrinnsvis én med høyere funksjonalitet enn 2, under dannelse av en forpolymer-polyol-blanding. Når en slik blanding tilsettes en isocyanatterminert forpolymer med et NCO/OH-forhold større enn 1, etableres tverrbindinger både ved en NCO/OH-reaksjon og ved en NCO-urethan-reaksjon.

For å forene den harde polymerkomponent med den myke polyurethankomponent dekkes den ene av de to tilstøtende overflater, eller begge, med en primer, fremstilt ved å

blande polyisocyanat med polyol, hvoretter de to komponenter føres sammen. Etter herding av den myke elastomer foreligger en tannprotese hvor de harde og myke elementer er permanent bundet til hverandre.

For å akselerere dannelsen av forpolymerer eller herdingen av forpolymerene ved bruk av tverrbindingsmidler kan metall-katalysatorer, slik som tinnkatalysatorer, f.eks. dibutyltinn-dilaurat og tinnoctanoat anvendes.

I de følgende polyurethanharpikser (alt i vektdeler) ifølge foreliggende oppfinnelse ble de ingredienser anvendt som er oppført i tabellen under.

I. Fremstilling av forpolymerer ( A- komponenter)

Sammensetning I

Fremstillingsmetode

Polymeg ®1000 og Polymeg © 2000 anbringes i reaktoren og blandingen oppvarmes til 70°C. Den avfuktes i vakuum i 2 - 3 timer inntil utvikling av bobler opphører.

Deretter pålegges en tørr nitrogenatmosfære og blandingen avkjøles til 50°C/hvoretter "Hylene" tilsettes. Reaksjonsblandingen omrøres med 10 - 122 rpm i minst 30 minutter under oppsyn, idet en viss exoterm reaksjon er mulig. Temperaturen i reaktoren holdes ved 65 - 70°C. Katalysatoren tilsettes porsjonsvis for å påskynde reaksjonen. Etter 3 timer kontrolleres NCO-innholdet ved titrering med n-dibutylamin. NCO-innholdet bør ..være i området rundt 4,8%. Her som ellers tillates en variasjon på - 5%.

Når dette nivå av fritt NCO er nådd, avkjøles reak-torinnholdet, og det pakkes i fQrede beholdere på 3,80 1 eller 0,95 1. Tørt nitrogen brukes for å gi en inert atmos-fære i beholderne, som så lukkes tett.

Fremstillingsmetodene er de samme som for Sammensetning I. Forpolymerens innhold av NCO-grupper bør være 4,5%.

Sammensetning 3

Fremstillingsmetodene er de samme som for Sammensetning I. Innholdet av fritt NCO bør være 4,18%.

Sammensetning 4

Fremstillingsmetode

Poly-(oxytetramethylen)-glycoler, Polymeg (^ £) 2000 og Polymeg ® 1000 anbringes i en reaktor og avfuktes i vakuum i 2 - 3 timer etter forsiktig omrøring ved 60 - 120 rpm ved 70°C.

Den avfuktede glycolblanding avkjøles til 50°C og pålegges en tørr nitrogenatmosfære, hvoretter diisocyanat

("Hylene W") tilsettes. Katalysatoren tilsettes porsjonsvis for å påskynde reaksjonen.

Reaktorens innhold bør gi en exoterm reaksjon. Temperaturen av reaktantene bør ikke få overstige 75°C. Etter 2-3 timers reaksjonstid bør NCO-innholdet kontrolleres ved titrering med n-butylamin. NCO-innholdet bør være i området 3,3%. Dersom det finnes et NCO-innhold som er større enn

3,7%, bør oppvarmningen fortsettes ytterligere i 1 time ved 70°C etter tilsetning av en liten mengde (0,005%) av katalysatoren.

Ovennevnte myke isocyanatterminerte forpolymerer er i overveiende grad lineære.

Fremstilling av tverrbindingsmidler ( B- komponenter) Sammensetning 5

Frems ti11ing sme tode

Samtlige pigmenter dispergeres i 5% av totalmengden

av polyolen, Pluracol ^ 355. For dispergeringsformål kan det

anvendes.en kulemølle eller rullemølle eller hvilken som helst godt dispergerende mølle med stor hastighet.

Så røres den øvrige del av polyolen, Pluracol ® 355,

inn. Etterpå avgasses blandingen, og den avfuktes ved anvendelse av vakuum og forsiktig^oppvarmning ved 60 - 70°C.

Katalysatoren må tilsettes før bruk. Mengden av katalysator avhenger av hvilken type isocyanatterminert forpolymer som skal anvendes. Vanligvis tilsettes 0,15 - 0,35% katalysator basert på totalvekten av polymeren og avhengig av polymertypen og de reagerende grupper.

Sammensetning 6

Fremstillingsmetode

Samtlige pigmenter dispergeres i 5% av polyolene. Deretter blandes den øvrige del av polyolene med pigmentdis-persjonen. Deretter avfuktes blandingen i vakuum ved forsiktig oppvarmning til 60 - 70°C.

Katalysatoren må tilsettes før bruk. Mengden av katalysator avhenger av hvilken type isocyanatterminert forpolymer som skal anvendes.

Vanligvis er katalysatormengden fra 0,15 til 0,25% for den stive elastomer og fra 0,30 til 0,35% for den myke elastomer.

Sammensetning 7

Fremstillingsmetoden er som angitt for Sammensetning 6.

Sammensetning 8

Fremstillingsmetode er som angitt for Sammensetning 6.

Sammensetning 9

Fremstillingsmetode

Poly-(oxytetramethylen)-glycol anbringes i en reaktor og avfuktes i vakuum i 2 - 3 timer etter forsiktig omrøring i 2 - 3 timer ved 60 - 120 rpm ved 70°C. Så tilledes først nitrogen, og den tørre nitrogenatmosfære beholdes under reaksjonen .

Desmodur N ^-triisocyanat røres inn og omsettes med glycol inntil NCO-innholdet er redusert til 0. Så blandes Pluracol<®>TP 1540 inn.

Pigmentene disperger-es i en liten mengde av triolen, som er Pluracol<®>TP 1540, og røres inn sammen med totalinn-holdet av forpolymer-polyolblandingen.

II Fremstilling av myke polyurethanharpikser

Eksempel 1

Komponentene A og B avgasses og avfuktes i minst 1

time ved 60°C og blandes så forsiktig med katalysatoren og plasseres i en forvarmet vakuumovn i 1 - 2 minutter. De støpes så i en forvarmet proteseform som inneholder en tidligere støpt hard ikke-hydrofil polyurethanelastomer, som beskrevet over, og holdes i ovnen ved 90°C i 3 timer. Protesen fjernes så fra formen og gis en avsluttende behandling for å fjerne løp og skjegg fra overflaten, med påfølgende polering om nødvendig.

Eksempel 2

Eksempel 3

Blandingene i eksempler 2 og 3 avgasses, avfuktes, røres sammen, støpes og herdes som i eksempel 1.

Eksempel 4

Komponentene A og B oppvarmes til ca. 60°C og avgasses og avfuktes i vakuum før blanding. Så tilsettes katalysatoren. Blandingen støpes i en forvarmet støpeform og varmes opp med et slippmiddel.Elastomeren herdes i en ovn ved 95°C i 2 timer.

IV Fremstilling av sammensatt tannprotese

Eksempel 5

I dette eksempel blir en forhåndsformet hard tannprotese av acrylharpiks/levert av et tannteknisk laboratorium eller en tannlege, forsynt med en munnberørende del, fremstilt med en myk polyurethanelastomer som kan være hvilken som helst av dem som ble beskrevet foran i eksemplene 1-4.

Den harde tannprotese av acrylharpiks plasseres i en kolbe, slik at den laveste del av protesen flukter med kolben. Dekkmaterialet blir så anbragt i kolben, slik at det flukter med kolbemunninger;. Etter at dekkmaterialet har festet seg, påføres alle overflater, dvs. dekkmateriale, protese og tenner, et slippmiddel. Etter at dette slippmiddel har tørret (ca. 5 minutter) tilsettes mer dekkmateriale for å dekke hele protesen. Kolben forsegles så fullstendig med et lokk. Kolben fjernes, og protesen tas ut. Protesen slipes ut for å gi plass til den myke, munnberørende del av polyurethanelastomer.

Ved mottagelse av en konvensjonell protese av en acrylharpiks med et nytt basisavtrykk, tatt av en tannlege, lages en gipsmodell i overensstemmelse med konvensjonelle tanntekniske metoder. Deretter forsegles gipsmodellen (dvs. alle eksponerte overflater unntatt bunnen gis et overtrekk). Protesen anbringes så i en kolbe slik at den laveste del av protesen flukter med kolben. Dekkmateriale anbringes så i kolben, slik at det flukter med kolbens munning. Etter at dekkmaterialet har festet seg, påføres alle overflater, dvs. dekkmateriale, protese og tenner et slippmiddel.

Etter at slippmidlet eller primeren har tørret (ca. 5 minutter), tilsettes mer dekkmateriale for å dekke hele protesen. Kolben forsegles så fullstendig med et lokk. Kolben fjernes, og protesen tas ut. Protesen slipes så. for å gi plass til den myke polyurethanelastomer. Alle nye, eksponerte gipsoverflater forsynes med et overtrekk. Etter slipningen av tannprotesen vaskes denne med vannfri isopropanol eller ethanol for å fjerne sliperester og lufttørres. En primer, f.eks. 7,8 g Pep 550 (en polyetherpolyol fra BASF Wyandotte, som har en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 600 og et hydroxyltall på 448, og som er basert på pentaerythritol oxyalkylert med propylenoxyd), blandet med 7,3 g "Hylene W"

(DuPonts 4,4'-dicyclohexylmethandiisocyanat) påføres alle overflater av protesen hvor den myke elastomer skal feste seg. Utblokkingsmaterialet fjernes fra gipsmodellen. Slippmiddel påføres på ny støpeform og.gipsmodell og får lufttørre (ca. 5 minutter). Den primerbehandlede tannprotese innsettes så i støpeformens hulrom. Flytende, myk polyurethanblanding fylles i støpeformens hulrom og i forsenkninger i.gipsformen. Hele førmontasjen anbringes i en klemme og plasseres sammen med klemmen i en ovn ved 85°C. Etter ca. 3 timer fjernes montasjen fra ovnen, og den avkjøles inntil den bekvemt kan berøres. Støpeformen åpnes, og protesen fjernes fra dekkmateriale og gipsmodell. Tannprotesen blir så trimmet,polert etc. for å frembringe det ferdige produkt.

Claims (7)

1. Kunstig tannprotese av sammensatt konstruksjon, omfattende en tannfestende del fremstilt av en hard ikke-polyurethanpolymer med en hardhet på minst Shore D4 0, som er kjemisk bundet til en munnberørende del fremstilt av en myk, ikke-hydrofil polyurethanelastomer med en hardhet på høyst Shore A65, karakterisert ved at polyurethanet er reaksjonsproduktet mellom en polyetherpolyol og et alifatisk, cycloalifatisk eller aralkyl di- eller polyisocyanat, hvor isocyanatgruppene er bundet direkte til molekylets alifatiske gruppe, cycloalifatiske gruppe eller alkylgruppe.

2. Tannprotese ifølge krav 1, karakterisert ved at den harde polymer er en hard acrylpolymer eller en hard epoxydpolymer.

3. Tannprotese ifølge krav 2, karakterisert ved at den harde acrylpolymer eller den harde epoxydpolymer har en hardhet på opp til Shore D100.

4. Tannprotese ifølge krav 3, karakterisert ved at di- eller polyisocyanatet er utvalgt fra gruppen som består av 4,4'-dicyclohexylmethandiisocyanat, isoforondiisocyanat, 2,2,4-trimethyl-l,6-hexan-diisocyanat, hexamethylendiisocyanat, xylylendiisocyanat, dimethyldiisocyanat, methylcyclohexyldiisocyanat og reaksjonsproduktet mellom 3 mol hexamethylendiisocyanat og 1 mol vann.

5. Tannprotese ifølge krav 1, karakterisert ved at polyétherpolyolen er en polyetherdiol,-triol eller -tetrol med en ekvivalentvekt på fra 100 til 800.

6. Tannprotese ifølge krav 5, karakterisert ved at polyolen er avledet av pentaerythritol eller glycerol oxyalkylert med ethylenoxyd, propylenoxyd eller en blanding av disse.

7. Tannprotese ifølge krav 1/karakterisert ved at den harde polymer er kjemisk bundet til polyurethanelastomeren ved hjelp av en polyurethanbasert primer.