NO823832L - Fremgangsmaate for foring, samt for for anvendelse ved fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for foring av

dyr, spesielt griser, og et f6r for anvendelse ved fremgangsmåten .

Eksperimenter vedrørende for for griser fra avvenning

til ca. 25 kg levende vekt (avvennende griser) er hittil blitt utført med den antagelse at foret utgjør en meget essensiell

del av omkostningene ved produksjon av griser.

De siste endringer i interesse- og prisfastsettelsesnivå-et i moderne grisehus resulterer imidlertid i det faktum at ved siden av et billig foringsmateriale må også utnyttelsen av grisehuset gis høy prioritet, og de konstant økende kvalitets-behov som stilles til dyr som skal slaktes, resulterer i økende interesse for mer effektivt for, og for betydningen av for-ingsteknikken for foringens effektivitet.

Det nye foringsprinsipp som er kjent under navnet "Biomat"-foringsprinsippet, som det er søkt patent på av denne søker i en rekke land, med krav om prioritet fra danske patent-søknader nr.3424/79 og 2439/80, inklusive f.eks. belgisk patent nr. 884 798, BRD-patentsøknad nr. P 30 30334.5, britisk patent-søknad nr. 80 26126, og US-patentsøknad nr. 177 452, åpner mu-ligheten for å influere på betingelser i forbindelse med féring av griser som hittil har vært utenfor innflytelse.

"Biomat"-prinsippet kan uttrykkes som en fremgangsmåte for foring av et flertall av frittgående dyr, f.eks. griser, på deres respektive foringsplasser i samme innhegning, idet fremgangsmåten omfatter å tilføre under hver foringsperiode, til hver av foringsplassene forrasjoner som hver ikke overstiger noen få munnfuller og fortrinnsvis ikke vesentlig overstiger én munnfull, ved slike tidsintervaller at takten av fértil-førsel til hver av nevnte f6ringsplasser i alt vesentlig til-svarer den ønskede etehastighet for hvert av dyrene. Fortrinnsvis tilføres en porsjon av tørt for og en tilsvarende porsjon av væske samtidig til hver foringsplass.

De.viktigste trekk ved "Biomat"-prinsippet er at det

blir mulig:

- Å sikre at alle griser i samme grisehus féres i hen-

hold til den ønskede standard.

Å influere på appetitten til grisene ved å gjøre dem avhengig av dosering via munnfuller, hvorved grisene influeres slik at de vil ete betydelig mer enn hva tidligere er oppnådd på fagområdet, og å bestemme etehastigheten innen visse grenser.

Å blande foret individuelt fra det ene grisehus til

det annet, avhengig av alderen på grisene og i overensstemmelse med utviklingen av fordøyelsessystemet.

Den økede mulighet til å influere på vesentlige forings-betingelser som således oppnådd ved "Biomat"-prinsippet benyt-tes ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, som i de foretrukne utførelsesformer utføres ved å anvende "Biomat"-prinsippet, men som imidlertid ikke er begrenset til dette.

Hensikten med fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse er å øke produktiviteten ved produksjon av dyr, spesielt griser fra avvenning til en levende vekt på ca. 25 kg, ved å benytte et foringssystem som kan integreres i utviklingen av fordøyelsessystemet til dyrene med et blikk på oppnåelse av lavere foringsutgifter, høyere daglig vekst og/eller bed-re slaktekvalitet, fortrinnsvis en kombinasjon av alle disse tre spesielt ønskelige effekter. Fremgangsmåten benytter en spesielt omhyggelig tilpassing mellom utviklingen av dyrene ogjsammensetningen av foret.

I overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipp blir således forholdet mellom fordøyelig protein og andre forbestanddeler, spesielt karbohydrater, i foret til dyrene tilpasset dyrenes utvikling, spesielt utviklingen av fordøyelsessystemet til dyrene, ved minst i det vesentlig daglig justering av det nevnte forhold. Slik det fremgår av det følgende, foretrekkes det at forholdet justeres praktisk talt ved hver foring.

I ett hovedaspekt karakteriseres fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ved at en blanding som omfatter fordøyelig protein fores i fluid form, og et basisfor som omfatter karbohydrater fores som et fast materiale, og at forholdet mellom fordøyelig protein og andre bestanddeler, spesielt karbohydrat, i det totale for som består i alt vesentlig av kombinasjonen av den fluide blanding og basisforet, justeres etter utviklingen av fordøyelsessystemet til dyrene ved minst praktisk talt daglig justering.

I henhold til oppfinnelsen utføres justeringen av forholdet mellom fordøyelig protein og karbohydrat på en høyst egnet og bekvem måte ved å justere forholdet mellom nevnte fluide blanding og nevnte basisfor.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i detalj i tilknytning spesielt til griser, som det vil forstås, er det generelle aspekt ved oppfinnelsens prinsipp ikke begrenset til anvendelse for foring av griser.

Spesielt under avvenningsperioden er griser utsatt for hurtig og dramatisk endring i enzymproduksjonen i fordøyelsessyste-met. Kjente.foringsmetoder er ikke tilstrekkelig justert til denne hurtige endring. I henhold til foreliggende oppfinnelse fores grisene,, spesielt under avvenningsperioden, med en f<5r-blanding som er justert etter enzymproduksjonen hos grisene, eller etter en ønsket utvikling av enzymproduksjonen hos grisene ved hurtige justeringer av férets sammensetning, den kvantitative administrering av foret og intervallene som f6ret administreres i. Som antydet ovenfor, foretrekkes det å justere sammensetningen av foret minst daglig under avvenningsperioden, og faktisk utføres, i en foretrukken utførelsesform. en justering av sammensetningen under de individuelle ffiringer.

Som antydet ovenfor, kan justeringen av sammensetningen av foret lett oppnås ved å blande foret for hver foring fra bestanddelene i minst tre forråd, hvorav ett er et normalt karbohydratrikt f6r, f.eks. grøpp, det annet er en fluid blanding med høyt innhold av fordøyelig protein eller tilgjengelig protein, spesielt høyt innhold av protein av animalsk opprinnelse, og det tredje er vann, eventuelt med tilsetningsstoffer.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan således den totale konsumering hos grisene være en blanding av f.eks. vann, et karbohydratrikt konvensjonelt forstoff, f.eks. grøpp og et fluid formateriale med høyt innhold av fordøyelig protein, spesielt protein fra animalske kilder. Justeringen av sammensetningen av foret og/eller en kvantitativ administrering av foret for utvikling av fordøyelsessystemet hos grisene eller for en ønsket'åksélerert utvikling av fordøyelsessystemet hos grisene foretas fortrinnsvis ved hjelp av minst daglige justeringer av sammensetningen som totalt gis til grisene under en foringssesjon ("makrojustering"), og i henhold til den ovenfor omtalte foretrukne utførelsesform, ved justering av forholdet mellom tilgjengelig protein i fluid form og andre bestanddeler, spesielt karbohydrater, selv under den individuelle foring ("mikrojustering"). Makrojusteringen kan utføres i strikt overensstemmelse med en kurve som representerer det optimale forhold mellom fordøyelig protein og andre fOrbestanddeler, spesielt forholdet mellom fordøyelig protein og karbohydrat.. Denne optimumskurve kan være den kurve som er kjent eller kan finnes å være sann for de dyrene det dreier seg om under normal, gunstig utvikling, eller den kan være en kurve som representerer optimumsbetingelsene under en utvikling som med hensikt akselereres ved anvendelse av prinsippet i henhold til foreliggende oppfinnelse. I begge tilfeller er det viktig å utføre makrojusteringen av foret for denønskede utvikling hos grisene meget hyppig og under avvenningsperioden fortrinnsvis minst daglig og helst praktisk talt ved hver foring, da

en mindre hyppig justering ville bety at grisene får et f6r som ikke er optimum for deres utvikling og/eller at deler av f6rsammensetningen faktisk sløses bort; en mindre hyppig justering ville også bety mer dramatiske endringer i fOrsammensetningen ved hver justering, noe som kan bevirke oppkast.

Som nevnt ovenfor, kan forsammensetningen også med fordel endres under den individuelle foring (mikrojustering) slik at

i tillegg til etablering av den optimale f6rsammensetning tilpasset utviklingstrinnet for dyret, hvilket sikres ved hjelp

av forholdet mellom de totale mengder av forbestanddelene som leveres under en foring, en dynamisk justering av fOrsammensetningen etter den relative kapasitet (relativ med hensyn til f6rsammensetningen) for fordøyelsessystemet oppnås under foringen. En slik justering under foringen vil normalt være en som leverer et relativt høyere innhold av fordøyelig protein og relativt lavere innhold av karbohydrater i foret ved begynnelsen'av foringen, og et relativt lavere innhold av fordøyelig protein og relativt høyere innhold av karbohydrat ved slutten av fOringen.

Ved en foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen blandes féret fra forrådsbestanddeler av den type som er omtalt ovenfor, individuelt tra det ene grisehus til det annet og fra dag til dag, fortrinnsvis fra foring til f6ring (og, i henhold til til en foretrukken utførelsesform,"mikrojusteres" sammensetningen under den individuelle f6ring) ved hjelp av et foringsapparat som gir dosering ved hjelp av munnfuller, fortrinnsvis et foringsaapparat som er beskrevet i de ovenfor omtalte patentsøknader eller hvilket som helst annet apparat som er i stand til å utføre den fremgangsmåte som er beskrevet i de ovenfor omtalte patentsøknader.

De'ingredienser som anvendes kan f.eks. være vann, grøpp og et fluid supplementsformateriale med.høyt innhold av fordøyelig protein. En egnet sammensetning av det fluide supplementsf6r-materiale resulterer i oppnåelse av ovennevnte optimalisering av forstoffene med hensyn til grisenes evne til å utnytte dem når forholdet mellom supplementsf6rmaterialet og grøpp varieres..

Dessuten gjør den fluide form av det proteinrike supple-mentsf ormateriale det mulig på forhånd å tilsette enzymer, f. eks. pepsin, som vil funksjonere delvis som forhåndsfordøyelse og delvis som akselerator for utviklingen av grisenes fordøyel-sessystem.

I tillegg kan additiver av forskjellig konvensjonell type, f.eks. spormaterialer, jernsupplement, vekstforsynende anti-biotika, og/eller terapeutiske droger eller mikroorganismekul-turer, settes til det fluide supplementsformateriale.

I den kjente teknikkens stand er det også foreslått og praktisert å sette foret sammen ut fra et basisfor og et proteinrikt supplementsfor, men det er den hyppige, minst daglige justering som er ett av de spesielle trekk ved foreliggende oppfinnelse. De fleste supplementsforblandinger som anvendes i henhold til teknikkens stand erkarakterisert vedat de hovedsakelig inneholder sojamel og høyraffinerte proteiner som alle opprinnelig og typisk har vært fluide og som så er blitt tørket. Denne omdannelse fra fluid til tørr form (f.eks. tørrmelk, tørrgjær, mysepulver, kjøtt- og blodmel osv.) er delvis

en energiKrevende og utgiftsøkende operasjon og resulterer til dels ofte i tap i næringsverdi under prosessen.

I henhold til ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse består det fluide formateriale som anvendes som proteinrikt supplementsfor i alt vesentlig av bestanddeler som ikke er blitt utsatt for noen vesentlig tørkebehandling. Et slikt foringsmateriale kan lett administreres ved hjelp av f.eks. et f6r-ingsapparat av "Biomat"-type og kan - når forholdet mellom administrering av flytende og fast f6r justeres i fSringsappa-ratet - anvendes som én bestanddel i forrådet for den ovennevnte hyppige justering av den totale forsammensetning for optimal justering til utviklingen av grisene.

Et viktig eksempel på et fluid proteinrikt supplementsf6r-materiale er en"proteinsuppe" som hovedsakelig er basert på slike materialer som blod, slakteriavfall, delvis fordøyet innmat, fra slakterier,, proteinavfall fra industrien, f.eks. fra hermetikkindustrien eller snack-industrien, og skyller fra husholdningen, fortrinnsvis næringsmessig avbalansert med slike proteinrike bestanddeler som fiskemos, myse, gjærkrem, skummet melk osv. Et slikt fluid supplemenetsformateriale kan f.eks. benytte de svært betydelige mengder av avfallsprodukter fra slakteriene og meieriene uten den kostbare og ofte til dels destruktive opparbeidelsesprosess, og materialet kan helt eller delvis erstatte kostbare formaterialer som f.eks. tørket protein.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen justeres fortrinnsvis foringsrytmen og foringsmekanismen slik at det blir best mulig overensstemmelse med grisenes utvikling. Således kan avvenningsperioden starte med foring med samme frekvens som grisungene suger moren, dvs. oftere i begynnelsen, og deretter litt etter litt og gradvis økning av tidsintervallene mellom foringene.

Videre kan foringsrytmen,i henhold til en utførelsesform

av oppfinnelsen, endres under hver individuelle féring ved endring av intervaller mellom munnfullene, slik at det oppnås en dynamisk tilpassing av den takt som munnfullene serveres i,

til grisenes kapasitet under hver f6ringsseksjon'.

I den hensikt å intensivere betingelsene for eterefleksen hos grisene kan det være passende i henhold til oppfinnelsen å montere, for hver tro-seksjon i toringsapparatet, et lyssignal som - akkurat som det lyssignal som lages av mekanis-men til foringsapparatet som sådant - gir ét signal når f6ringsapparatet er i drift, hvorved grisene lærer systemet hurtig og hvorved det oppnås individuelt lysende foringer,

slik at det ikke er behov for å skru på felleslyset i grise-bingen før hver f6ring (som ikke må finne sted på samme tids-punkt for alle grisebinger i et grisehus, da foringsfrekvensen ofte endres i avvenningsperioden).

En videre forsterkning av eterefleksen hos grisene kan oppnås ved hjelp av et akustisk signal som ledsager forberedel-sen av apparatet for fOringssesjonen og/eller leveransen av

de individuelle munnfuller. I henhold til én spesielt viktig utførelsesform av dette aspekt av oppfinnelsen er det akustiske signal en reproduksjon av purkens pattegrynt.

Det fluide supplementsfOrmateriale i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis sammensatt på en slik måte at utelukkende ved å bli kombinert med den karbohydratrike bestanddel, f.eks. bygg-grøpp - og med vannet som doseres ved foringen - i et varierende forhold, kan det tilfredsstille næringsbehovet for hvert stadium i utviklingen av grisene fra 2 uker eller 3 uker og opp til slaktevekt. således møter ett enkelt supplementsformateriale det totale krav til supplementsfor under hele avls-perioden. En annen mulighet som utgjør en foretrukken utførel-sesf orm av foreliggende oppfinnelse, er å arbeide med et spesielt supplementsfOrmateriale som næringsmessig er sammensatt slik at det tilfredsstiller de ovennevnte krav under avvenningsperioden (dvs. normalt under det tidsrom hvor grisene er fra 2 til 12 uker gamle, men også inklusive de tilfeller hvor grisene avvennes i meget ung alder, f.eks. annen dag etter grising).

Véd å benytte prinsippet i henhold til oppfinnelsen blir det.mulig å øke forinntaket hos grisene under avvenningsperioden betraktelig, opp til ca. 35 %. De optimale parametere for hver spesiell griserase, grisebingetype, sammensetning av til-gjengelige formaterialer osv., kan lett bestemmes av fagmannen på området. I mange tilfeller vil det være passende å øke fOrinntaket til grisene med ca. 20

Det fluide supplementsformateriale i henhold til oppfinnelsen kan, som tidligere nevnt, være basert f.eks. på blod fra slakterier og på slakteriavfall som er blitt tilstrekkelig fin-delt og fordelt i blodet. Også meieriavfall, f.eks. myse og kaseinavfall fra osteproduksjon, er god basis for det suppleren-de f ormateriale. Rå .. f iskemos kan passende også være en bestanddel i det fluide supplementsf6rmateriale ved det at det, i tillegg til å vise den velkjente verdifulle proteinsammenset-ning, også har velgjørende innflytelse ved det at de bidrar til å senke viskositeten til supplementsfOret, og ved det at pepsinet fra fiskemassen har en hydrolyserende effekt på pro-teinene. Skyller fra husholdningen, passende oppnådd fra husholdninger hvor avfallet sorteres i en del som er skyller og en del som ikke består av matvarer, utgjør en annen interes-sant kilde for tilgjengelig protein og vil ofte vise en aminosyrebalanse som kan utnyttes for å avbalansere den endelige aminosyrebalanse i det fluide supplementsformateriale.

Produksjonen av supplementsformaterialet vil vanligvis simpelthen bestå i å blande bestanddelene, om nødvendig med ledsagelse av mulige faste bestanddeler som skal fordeles i det resulterende fluide materiale. Den resulterende "protein— suppe", som normalt har et tørrstoffinnhold på ca. 20-45 %, typisk ca. 25-40 %, autoklaveres deretter normalt. Hvis proteinsuppen har for høy viskositet ved romtemperatur, kan enzymer tilsettes for å senke viskositeten. Konservering av proteinsuppen kan utføres ved å justere pH-verdien til sur verdi på i' og for seg kjent måte ved tilsetning av en akseptabel syre, f.eks. maursyre. En annen konserveringsmetode er tilsetning-av mikro-organismekulturer som vil utvikle syre som igjen senker pH-verdien, f.eks. melkesyreproduserende bakterier. Eksempler på bakterier som er egnet for dette formål er Lactobacillus acido-philus, Lactobacillus plantaro, Lactobacillus lactis,eller Streptococcus lactis eller Streptococcus cremoris.

Det fluide supplementsformateriale kan passende lages ved de samme, kjente prosesser som anvendes for fremstilling av tørket proteinrikt dyrefor fra de samme typer materialer, men ved å utelate slutt-tørketrinnet.

For å oppnå standardisering av det fluide supplementsformateriale og for å unngå at variasjoner i leveransen av råmate-rialer vil resultere i for store variasjoner i det endelige fluide materiale kan det være ønskelig å dele de fluide eller de rå materialer i komponenter i henhold til sammensetning, f. eks. i fett, protein og kollagenvann osv., og deretter kombine-re disse komponenter i ønskede forhold for oppnåelse av et stan-dardisert produkt.

Transporten av proteinsuppen fra produsenten til gårdbrukeren kan f.eks. finne sted i tankbiler, slik tilfellet er med transport av minkfor.

Gårdbrukeren kan f.eks. lagre proteinsuppen i en lagrings-tank fra hvilken den kan føres til en fordistribueringsapparatur, fortrinnsvis av munnfullavleveringstype som beskrevet i de ovenfor omtalte patentsøknader. Om ønsket kan proteinsuppen utsettes for en ytterligere autoklavering ved at den føres gjennom en gjennomstrømningsautoklav når den tappes ut av lag-ringstanken .

Konserveringen av proteinsuppen kan også oppnås ved å anvende normale konserveringsadditiver, og melkesyreproduserende bakteriekultur kan også tilsettes av gårdbrukeren, om så ønskes.

Karakteren av supplementsf5ret i henhold til oppfinnelsen og måten som det fremstilles på, gjør det mulig å tilsette ønskede additiver, f.eks. enzymer, mikroorganismer, vitaminer, som ville bli fullstendig eller delvis ødelagt i de konvensjonelle prosesser for produksjon av grisefor.

Det vil således forstås at fremgangsmåten og supplementsformaterialet i henhold til foreliggende oppfinnelse åpner mu-ligheten for å styre og optimalisere utviklingen av grisene, spesielt for å akselerere deres utvikling under avvenningsperioden og på samme tid holde forutgiftene lave ved å anvende billige avfallsprodukter fra slakterier, meierier og industrien.

Det skal nå henvises til tegningen, hvor

fig. 1 viser kurver som representerer vektutviklingen for tre grupper av griser foret i henhold til oppfinnelsen (grupper 1 og 2) og med et konvensjonelt høyprotein-awenningsfor

(gruppe 3), respektive,

over et tidsrom fra den 7. til den 28. i en måned,

fig. 2 viser en kurve(A) som representerer forholdet mellom proteinsuppe (PS) og basisfor (BF), som funksjon av alderen/ vekten til grisene, anvendt som basis i de foringseksperimenter som er illustrert i fig. 1, og en kurve (B) som representerer det samme forhold for et annet justeringsskjerna som tar sikte på å presentere proporsjonalt mer fordøyelig protein ved begynnelsen av avvenningsperioden og proporsjonalt mindre ved slutten av avvenningsperioden, som omtalt ovenfor,

fig. 3 illustrerer skjematisk prinsippet ved oppfinnelsen slik det fremgår av sammensetningen av én f6renhet med hensyn til de to bestanddeler proteinsuppe (PS) og basisfor (BF) under en avvenningsperiode,

fig. 4 illustrerer mengdene av proteinsuppe og basisfor som fores til gruppene i gruppe 1 i fig. 1, og

fig. 5 illustrerer mengdene av proteinsuppe og basisfor i form

av bygg-grøpp (BG) som er foret til grisene i gruppe 2 i fig. 1.

X-aksen i fig. 2 og 3 viser både alder og vekt. Avhengig-heten mellom alder og vekt i fig. 2 er i alt vesentlig det slektskap som er tilfellet for normal foring, hvilket betyr at når man faktisk arbeider ifølge fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, oppnår man en hurtigere vektutvikling enn hva som er illustrert i fig. 2, typisk f.eks. en forbedring tilsvarende ca. 1 uke.

Fra forløpet av kurve B i fig. 2 vil det sees at en meget

høy-proteinsuppeadministrering er foreskrevet ved svært lav alder (ikke inkludert i fig. 2). I mange tilfeller kan det således være fordelaktig å starte med et forhold mellom proteinsuppe og basisfor på så meget som 2:1 i den første uke eller de første par uker og deretter redusere forholdet til under 1:1 ved en alder av ca. 4-5 uker. Generelt kan man si at jo yngre grisene er, desto høyere er de krav de setter for proporsjonalt mer protein som de er i stand til å fordøye (protein fra animalske kilder).

Generelt vil grisenes utvikling, så snart denne har hatt en vellykket start med anvendelse av en stor andel av fordøyelig protein, være hurtigere, og de vil snarere bli i stand til å utnytte karbohydrat og ikke-animalsk protein, hvilket er indi-kert ved det videre forløp av kurve B.

Den normale varighet av én foring av grisene i avvenningsperioden vil typisk være fra mellom 5-6 minutter (ved begynnelsen av avvenningsperioden) til ca. 10 minutter (ved slutten av avvenningsperioden).

Når en "mikrojustering" foretas, kan denne typisk omfatte tilsetning av proporsjonalt mer proteinsuppe ved starten av foringen (f.eks. ca. 50-75 % mer enn den nominelle mengde til å være gjennomsnittet), og proporsjonalt mindre i de siste minutter av foringen, slik at det ønskede gjennomsnitt i henhold til "makrojusteringen" oppnås. På denne måte utnyttes kapasiteten og sekresjonen til fordøyelsessystemet hos grisene optimalt.

Som et eksempel inneholder en kombinasjon av 1 kg av basisfor og 1 kg av proteinsuppe (som i henhold til fig. 1 anvendes for griser som har en vekt på ca. 7-9 kg) følgende pr. forenhet:

For griser av alder 10-11 uker, vekt ca. 20-24 kg, inneholder kombinasjonen i henhold til fig. 1 (1 kg basisf6r og 0,5 kg proteinsuppe) følgende bestanddeler pr. forenhet:

EKSEMPEL 1

En proteinsuppe ble laget av de ingredienser som er angitt i tabell 1, i de forhold som er angitt i tabellen. Ingredien-sene ble blandet i et kar med desintegrering inntil det ble oppnådd en væske med passende viskositet. Væsken ble deretter sterilisert ved autoklavering.

Innholdet av fett, fordøyelig protein og aminosyrene lysin, metionin og cystin i proteinsuppen som stammer fra hver av bestanddelene i suppen, fremgår av tabell 2.

En bas.isf orblanding ble laget av byggmel og soyamel i de forhold som er angitt i tabell 3. Tabellen inneholder også de tilsvarende verdier for forenheter og innholdet av kalsium og fosfor som stammer fra henholdsvis bygg- og soyamelet.

Innholdet av fordøyelig fett, fordøyelig protein og aminosyrene lysin, metionin og cystin i byggen og soyamelet fremgår av tabell 4 .

Proteinsuppen fra tabellene 1 og 2 og basisforet fra

tabellene 3 og 4 ble kombinert i varierende mengder og anvendt for foring av avvennende griser, gruppe 1, som beskrevet neden-under.

Tre grupper av avvennende griser ble foret med forskjellige for. Hver gruppe bestod av 14 griser. -Av praktiske grunner ble f6ringseksperimentet utført over samme tidsrom for de tre grupper, selv om dette betydde at gruppene ikke hadde samme gjen-nomsnittlige startvekt. Gruppe 1 fikk proteinsuppen fra tabellene 1 og 2 kombinert med basisforet fra tabellene 3 og 4 i de mengder som er illustrert i fig. 4. Gruppe 2 fikk samme proteinsuppe som gruppe 1, men fikk et basisfor som bare bestod av det samme byggmel som erkarakteriserti tabell 3, m.a.o. fikk gruppe 2 intet soyamel. For å kompensere for den mindre mengde av totalt protein, ble proteinsuppen administrert til gruppe 2 i en slik mengde at det totale protein pr. kg for for hver spesielle alder på grisene ble opprettholdt i alt vesentlig på samme nivå som for gruppe 1. Mengdene av proteinsuppe (PS) og bygg-grøpp (BG.) administrert i perioden fremgår av fig. 5,

Gruppe 3 var en kontrollgruppe som fikk et konvensjonelt høyprotein-avvenningsfor (FAF T 6 fra FAF, Svendborg, Danmark).

Resultatene fra disse eksperimenter fremgår av fig. 1. En sammenligning mellom utviklingen fra 14,5 til 17,7 kg for gruppene 1, 2 og 3 viser at gruppe 1 har praktisk talt samme vekt-økning som gruppe 3 til tross for det faktum at den.diett som gruppe 3 fikk hadde en høyere totalproteinmengde. Av kurvene vil man også se at i samme tidsrom hadde gruppe 2 en betydelig høyere vektøkning enn både referansegruppen og gruppe 1 selv om gruppe 2 ikke fikk noe protein fra soyamel. Med andre ord resulterer proteinet fra proteinsuppen i kombinasjon med bare byggmel i høyere vektøkning enn kombinasjonen av proteinsuppe, soyamel og byggmel.

EKSEMPEL 2

En proteinsuppe ble laget av de ingredienser som er angitt i tabell 5, i de forhold som er angitt i tabellen. Ingredien-sene ble mikset i et kar med desintegrering inntil det ble oppnådd en væske med passende viskositet. Væsken ble deretter sterilisert ved autoklavering.

Innholdet av fett, fordøyelig protein og aminosyrene lysin, metionin og cystin i proteinsuppen som stammet fra hver av bestanddelene i suppen fremgår av tabell 6.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for foring av dyr, spesielt griser, karakterisert ved at en blanding som omfatter fordøyelig protein fores i fluid form og et basisfor som omfatter karbohydrater fores som fast materiale, og at forholdet mellom fordøyelig protein og andre bestanddeler, spesielt karbohydrat, i det totale for som består i alt vesentlig av kombinasjonen av den fluide blanding og basisforet justeres etter utviklingen av fordøyelsessystemet hos dyrene ved hjelp av minst praktisk talt daglig justering.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at justeringen av forholdet mellom fordøyelig protein og andre bestanddeler utfø res ved justering av forholdet mellom nevnte fluide blanding og nevnte basisfor.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at dyrene er griser, spesielt i avvenningsperioden, og at deres foring, med hensyn til sammensetningen av foret, den kvantitative administrering av foret, og de intervaller ved hvilke det administreres, justeres etter enzymproduksjonen hos grisene, eller etter en ønsket utvikling av enzymproduksjonen hos grisene som fremkalles ved hjelp av foringen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at sammensetningen av foret justeres i alt vesentlig ved hver foring.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at sammensetningen av foret justeres under den individuelle foring for å tilpasse den enzymproduksjonen og kapasiteten til grisenes fordøyelsessystem.

6. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at basisforet er et karbohydratrikt for, den fluide blanding er en blanding som har et høyt innhold av fordøyelig protein.

7.. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at justeringen av sammensetningen av det totale for utføres i overensstemmelse med en kurve som representerer et optimalt forhold mellom fordøyelig protein og karbohydrat.

8. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at justerin gen av sammensetningen av det totale for foretas i henhold til en kurve som representerer det optimale forhold mellom fordøye-lig protein og karbohydrat under en akselerert styrt utvikling av grisene.

9.F remgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at f6ret mik-ses individuelt fra grisebinge til grisebinge og fra dag til dag og eventuelt fra foring til f6ring ved hjelp av et f6ringsappa-rat som gir dosering i munnfuller.

10. For for dyr, spesielt avvennende griser, karakterisert ved at det er i fluid form og i alt vesentlig består av bestanddeler som ikke har vært utsatt for noen tørke-behandling, idet bestanddelene er utvalgt fra gruppen som består av blod, slakteriavfall, delvis fordø yet innmat fra slakterier, husholdningsavfall, industrielt proteinavfall, fiskemos, myse, gjærkrem, skummet melk og kaseinavfall.

11. F6r som angitt i krav 10, karakterisert ved at det inneholder tilsatte komponenter utvalgt blant enzymer, mikroorganismer, syrer, vitaminer og mineraler.

12.F 6r som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at det har et tørrstoffinnhold på ca. 20-40 %, spesielt ca. 25-40 %, i vekt.

13. For som angitt i krav 11 eller 12, karakterisert ved at det er konservert ved senkning av sin pH-verdi til ca. 4-5 ved tilsetning av en melkesyreproduserende bakteriekultur i en mengde av ca. IO <1*-> !© <6> pr. gram av foret og ved å sikre at foret inneholder tilstrekkelige næringsstoffer fra kulturen.

14. For som angitt i hvilket som helst av kravene 10 til 13, karakterisert ved at det i tillegg inneholder komponenter som er utvalgt fra gruppen som består av jernsupplement, spormineraladditiver,vekstfremkallende antibio-tika og terapeutiske droger.