NO820897L - Fremgangsmaate for fremstilling av antibakterielle bis-estere av 1,1-alkandioler med to beta-laktamgrupper - Google Patents

Description

En av' de mest velkjente og meget anvendte klasser av antibakterielle midler er de såkalte Ø-laktam-antibiotika.

Disse forbindelsene karakteriseres ved at de har en kjerne

som består av en 2-azetidinon- (Ø-laktam) ring kondensert med et tiazolidin-, dihydro-1 ,'3-tiazin- eller annet tilsvarende ringsystem. Når kjernen inneholder en tiazolidinring, betegnes forbindelsene vanligvis generisk som penicilliner, mens' når kjernen inneholder en dihydrotiazin-ring, betegnes forbindelsene

som cefalosporiner. Typiske eksempler på penici lliner som er. vanlig anvendt i klinisk praksis er benzylpeniciHin (penicillin G)

fenoksymetylpenicillin (penicillin V), ampicillin, amoxicillin, hetacillin bg carbenicillin, og typiske eksempler på vanlige cef alosporiner er cefalotin-, cefalexin og cefazolin.

Til tross for utbredt anvendelse samt utbredt anerkjennelse-av 0 — laktam-antibiotika som verdifulle kjemoterapeutiské midler,'har de imidlertid den vesentlige ulempe at visse grupper ikke er aktive mot visse mikroorganismer. Det antas at i mange tilfeller skyldes resistensen til en spesiell mikroorganisme overfor et gitt Ø-laktam-antibiotikum at mikroorganismen produserer ø-laktamase. Sistnevnte er enzymer som spalter Ø-laktam-ringen i penici lliner. og cef alosporiner for å gi produkter som er uten antibakteriell virkning. Noen stoffer har imidlertid evnen til å hemme Ø-laktamaser, og når en 0-laktamase-inhibitor anvendes sammen'"med et penicillin eller cefalosporin kan den øke eller forsterke den antibakterielle effektiviteten til penicillinet eller cefalos.porinet mot visse

ø-laktamase-produserende mikroorganismer. Det betraktes som

en økning i den antibakterielle effektivitet når den antibakterielle aktivitet til en kombinasjon av en Ø-laktamase-hemmende forbindelse og et Ø-laktam-antibiotikum er betydelig større enn summen av de antibakterielle aktiviteter til de

individuelle komponenter mot/3-laktamase-produserende mikroorganismer.

Foreliggende oppfinnelse .angår fremstilling av-en serie bis-1,1-alkandiol-estére av 6-0-(hydroksymetyl)-penicillansyre-1,1-dipksyd og penicilliner som er vanlig anvendt i klinisk praksis. Disse estere hydrolyseres lett in vi.vo for å gi penicillinet og 6-0- (hydroksymetyl) -penicillansyre-1,1-dioksyd,.

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi Har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

som er en kraftig inhibitor for mikrobielle- Ø-laktamaser og øker effektiviteten til penicillinet. Videre fremstilles mellomprodukter som er nyttige for fremstilling av disse 1,1-al'kandiol-estere.

Bis-estere av Ø-laktam-antibiotika og Ø-laktamase-hemmende forbindelser er tidligere beskrevet, særlig bis-1,1-alkandiol-estere av Ø-laktam-antibiotika og penicillansyre-1,1-dioksyd (britisk patentansøkning 2.044.255 og US-patent 4.244.951).

De nye forbindelsene oppviser imidlertid et bredere virknings-, spektrum enn disse tidligere forbindelsene, f.eks. ved at de oppviser 'et høyt aktivitetsnivå mot Ø-laktamase-produserende stammer av Pseudomonas aeruginosa og Enterobacter cloacal, organismer som de tidligere forbindelsene oppviste* liten eller ingen aktivitet overfor. /Sæ-r-l-i-g—ve-rd-i-fulle/ antibakterielle forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen har formelen

og farmasøytisk godtagb.are salter derav,

hvor R er 2-fenylacetamido, 2-fenoksyacetamido,

D-2-amino-2-fenylacetamido, D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)-acetamido, 2-karboksy-2-fenylacetamido, 2-karboksy-2-(2-tiényl)-acetamido, 2-karboksy-2-(3-tienyl)-acetamido, D-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazinokarbonylamino)-2-fenylacetamido eller 2,2-dimetyl-4-fenyl-5-imidazolidinon-l-yl; og R' er hydrogen' eller metyl. "Farmasøytisk godtagbare salter" skal. her omfatte farmasøytisk godtagbare kation-salter når sidekjeden R inneholder en karboksygruppe, og farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter når sidekjeden R inneholder en aminogruppe. Av forbindelsene med' formel (I) er de forbindelser hvor R' betyr hydrogen foretrukne. Innen denne underklasse,' er de mest foretrukne de hvor R er D-2-amino-2-fenylacetamido, 2-karboksy-2-fenylacetamido, D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)-acetamido og 2-fenylacetamido. Særlig verdifulle mellomprodukter er forbindelser med formelen

hvor R' er hydrogen eller metyl og R'<1>er amino eller D-formen av .. ■ .

hvor Y er hydrogen eller hydroksy og Z er azido, benzyloksykarbonylamino eller l-karbometoksy-l-propen-2-ylamino.

Innen denne klasse mellomprodukter er foretrukne forbindelser de hvor R' er hydrogen, og innen denne underklasse er de mest foretrukne forbindelsene de hvor R11 er: amino, D-2'-azido-2-fenylacetamido eller D-2-(benzyloksykarbonylamino)-2-(p-hydroksyfenyl)-acetamido. Andre verdifulle mellomprodukter har formelen

hvor n er 0 eller et.helt tall 1 eller 2; R' er hydrogen eller metyl og X er klor, brom,' jod, (C-^-C^) alkylsulfonyloksy, benzensulfonyloksy eller toluensulfonyloksy.. Innen denne serie er foretrukne forbindelser de hvor R' er hydrogen.

Innen denné underklasse er de mest foretrukne forbindelser de hvor: n er 0 og X er klor,

n er 1 og X er klor-,

n er 2 og X er klor, og

n er 2 og X er jod.

Ytterligere verdifulle mellomprodukter.er de som har formlene • •

og

hvor R' er hydrogen eller metyl og X er klor, brom,, jod, (C-^-C^) alkylsulfonyloksy, benzensulfonyloksy eller toluensulfonyloksy. Foretrukne forbindelser innen denne serie er forbindelser méd formel (4a) hvor R' er' hydrogen og- X :er klor.

De antibakterielle forbindelsene med formel (1) kan anvendes i farmasøytiske preparater som er egnet for behandling av en bakterie-infeksjon i et pattedyr. Forbindelsene kan administreres enten parentéralt eller oralt, men er spesielt fordelaktige når de administreres oralt.

Bakterielle infeksjoner i pattedyr kan behandles ved

å administrere en antibakterielt effektiv mengde av den antibakterielle forbindelsen med formel (1) til pattedyret. Foretrukket administreringsmåte er oralt. Forbindelsene absorberes godt"og hydrolyseres in viyo til penicillin-antibiotikumet og /3-laktamase-inhibitoren som i stor grad forsterker virkningen til penicillinet mot et spesielt bredt spektrum av patogene organismer.

Oppfinnelsen angår fremstilling av' derivater av 6-/3- (hydroksymetyl) -penicillansyre-ly 1-dioksyd som har følgende strukturforme1

I formel (6) angir stiplet binding.mellom en substituent og den bicykliske kjernen"at substituéntén ligger under planet til dén bicykliske kjernen. En slik substituent sies å være

i a-konfigurasjon. Motsatt' angir en sterkt markert binding mellom en substituent og den bicykliske kjernen at substituéntén ligger over planet til kjernen. Sistnevnte konfigurasjon er betegnet som 3-konfigurasjon.

Under anvendelse av dette systemet betegnes forbindelsene med formel (1)- og (2) 6-3-substituerte derivater av 1-(penicillanoksyloksy)alkyl-6'-3-(hydroksymetyl)-penicillanat-11,11-dioksyd (7), hvor 1-stiIlingen, til alkylgruppen og 1-stillingen i det første ring-system er entydig i noménklatur-systemet, men hvor merkede og umerkede .posisjoner er anvendt for å skille mellom de to ringsystemehe, dvs.:

Ved en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen fremstiIles/ n- ZrS:so. j' c^- '. forbindelser med formel (l)y©g—("2^/~"véd at et karboks<y>latsalt ^ J-med formelen . omsettes med en forbindelse med formelen hvor R' og X er .som ovenfor angitt, R''<1>er 2-fenylacetamido, 2-fenoksyacetamido, D-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazinokarbony1-amino-2-fenylacétamido , 2 , 2-dimetyl-4-fenyl.-5-imidazolidinon-l-yl 2-benzyloksykarbonyl-2- (2-tienyl) acetamido., benzyloksykarbony 1-.amino , eller

hvor Y og Z er. som angitt ovenfor; og M er e-t karboksylatsalt-dannende kation. Mange forskjellige kationer kan anvendes for å danne karboksylatsaltet i forbindelsen med formel (8), men salter som er vanlig anvendt, omfatter: alkalimetalls.alter, så som natrium- og kalium-salter; jordalkalimetallsalter,

så som kalsium- og barium-salter; tertiære amin-salter, så

som trimet.yl.amin, trietylamin,'tributylamin, diisopropyl-etylamin, N-metylmorfolin, N-métylpiperidin, N-metyl-pyrrolidin, N,N'-dimetylpiperazin og 1,2,3,4-tetrahydrokinolin;

og kvartære ammoniumsalter så som tetrabutylammoniumsalter.

De kvartære ammoniumsaltene er foretrukne salter, eftersom reaksjonen mellom forbindelsene med formlene (8) og (9) er, uvanlig rask og nedbrytning av 0-laktam-ringene derved holdes på et absolutt minimum..

Omsetningen mellom ehforbindelse med formel (8> og en forbindelse med formel (9) utføres vanligvis ved at reaksjons-komponentene bringes i kontakt i et polart, organisk opp-løsningsmiddel ved en temperatur i området mellom c-a. 0 og ca. 80°C,'fortrinnsvis fra 0 til 35°C. Forbindelsene med formlene .(8) og (9) bringes vanligvis i kontakt i hovedsakelig ekvimolare forhold, men .et overskudd av en av re.aksjons-komponentene, f:eks. opptil et ti gangers overskudd, kan anvendes.. Mange forskjellige oppløsningsmidler kan anvendes, men det er normalt fordelaktig å anvende et relativt polart oppløsningsmiddel, eftérsom dette virker til å skynde på<1>omsetningen. Et lavt-kokende oppløsningsmiddel som lett fjernes ved vakuum-avdrivning, er også. foretrukket. Typiske, oppløsningsmidler som kan anvendes omfatter aceton, N,N-dimetyl-formamid, N,N-dimetylacetamid'og N-metyIpyrrolidon. Reaksjons-tiden varierer i henhold til flere faktorerer, men ved ca. 25°C anvendes vanligvis reaksjonstider på fra noen minutter til

flere timer, f.eks. 12 til 24 timer, spesielt avhengig av betydningene av M og X. Når M er kvartært ammonium (f.eks. tetrabutylammonium) og X.er jod, kan generelt korte reaksjonstider (f. eks. 3--30 minutter) fordelaktig anvendes. Omsetningen overvåkes hensiktsmessig ved standard silikagel-tynnskikt-kromatografiske metoder, som.er spesielt éksemplifisert nedenfor. Når X er klor eller brom kan det av og til være fordelaktig å tilsette opptil cå. én molekvivalent av et alkalimetall-

jodid, noe som virker til at reaksjonen skjer hurtigere.

Det vil være klart av det ovenstående at når den ønskede antibakterielle forbindelse (1) inneholder en karboksygruppe eller en aminogruppe, anvendes en beskyttet form eller en forløper for karboksy- eller aminogruppen. Hensiktsmessig kan. disse være slike grupper som en benzylester av karboksy-gruppen (benzyloksykarbonyl), en azidogruppe eller en benzyloksykarbonylamino- (karbobenzbksyamino) gruppe som lett hydrogenolyseres til. henholdsvis karboksy, amino og amino. Slik hydrogenetse utføres ved velkjente metoder, nemlig hydrogenering over en passende katalysator,, så som palladium, platina eller rhodium, eventuelt på en bærer så som kull, kalsiumkarbonat eller aluminiumoksyd, i et inert oppløsningsmiddel, på en slik måte at nedbrytning blir minimal. Betingelsene er således fortrinnvis nær nøytrale ved omgivelsestemperatur eller, lavere-og hensiktsmessig ved lavt til moderat trykk (f.eks. 1 til 7 atmosfærer). • Høyere trykk, f.eks. opptil 70 atmosfærer,

kan anvendes, men gir ingen fordeler.. Ved "inert oppløsnings-middel" menes et som vil oppløse utgangsmaterialet 'fullstendig uten i særlig grad å reagere med utgangsmateriale(r), produkt(er) eller reagens(er) (i dette tilfelle 'hydrogen og katalysator). Foretrukne, oppløsningsmidler for hydrogenolysen er også slike som er flyktige og i hvilke også produktet er oppløselig-, slik at produktet kan gjenvinnes ved. at filtratet inndampes i vakuum (eller frysetørres, efter hva som er hensiktsmessig), erter fjerning av katalysatoren. En foretrukket katalysator. .for denne hydrogenolyse er palladium-på-kull. Optimale betingelser (f.eks. tid og katalysator-form) for hydrogenolyse av.en gitt-forbindelse .fremstilt ifølge oppfinnelsen, bestemmes lett ved overvåkning med tynnskiktkromatografi under anvendelse av metoder som ér mer detaljert beskrevet i eksemplene.

Utgangs forbinde Isene med formel, (8) er velkjente innen penicillin-teknikken, enten i form av de frie syrer eller i form av forskjellige metallsalter. De foretrukne salter,

dvs. de. kvartære ammoniumsalter, av forbindelsene med formel (8) fremstilles lett ved at en molekvivalent av det tilsvarende kvartære ammoniumhydroksyd omsettes med den frie syreform av (8) i et tofase, vandig-organisk systeitu- Det kvartære . salt isoleres ved enkel inndampning av det organiske lag, og et

lavtkokende oppløsningsmiddel. så som metylenklorid er således foretrukket.

Utgangsforbindelsene med formel (9) fremstilles hensiktsmessig fra 6,6-dibrompenicillansyre i henhold til metoder som er detaljert' beskreyet i de nedenstående eksempler, under anvendelse av mellomproduktene med formel'(3), (4a) og (4b) angitt ovenfor.

En variant av den foregående metode for fremstilling av en forbindelse med formel (7) omfatter omsetning av en forbindelse, med formelen

med en forbindelse med formel (11)

hvor R<1>, R' ' ' , M og X er som.ovenfor angitt, under, anvendelse av betingelsene angitt ovenfor for den omvendte reaksj-on.

Når X er klor, brom eller jod fremstilles i dette tilfelle utgangsestrene (11). ved omsetning av det tilsvarende metall-

salt méd ICH-pX', hvor X<1>er klor, brom eller.-jod, og når X er (C-j^) alkylsulfonyloksy, benzensulfonyloksy eller toluensulfonyloksy, ved omsetning med den passende reaktant CH2(OS02R°)2hvor R° er metyl, p-tolyl, fenyl eller n-butyl. Disse reaktanter,.hvis de ikke er kjent, fremstilles som beskrevet av Emmons et al., J.' Am. Chem. Soc. 15_, 2257 (1953). Utgangs forbindelsen (10) fremstilles ved hydrogenlyse av benzyl-6-0-(hydroksymetyl)penicillanat-1,1-dioksyd som igjen er fremstilt fra 6,6-dibrompenicillanat i henhold til metodene beskrevet detaljert i eksemplene 1-3 nedenfor. '

Ved en ytterligere fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen , fremstilles forbindelsene med formel (7) ved at en for-. bindelse med formelen

acyleres under anvendelse av en rekke metoder som er velkjente innen penicillin-teknikken. For eksempel omsettes forbindelse (12) med vesentlig én ekvivalent av et syreklorid så som fenylacety1-klorid, fenoksyacét<y>lkl<p>rid elle<r>..monosyrekloridet av fenyl-'

malonsyre for å gi forbindelsene med formel (1) hvor R er' henholdsvis 2-fenylacetamido, 2-fenoksyacetamido eller 2-karboksy-2-fenylacetamido direkte. Omsetningen utføres hensiktsmessig

i et vannfritt organisk oppløsningsmiddel i nærvær av en mol-ekvivalent av et tertiært amin så som trietylamin eller N-métylmor-folin. Mange oppløsningsmidler kan. være egnet, men lavtkokende oppløsningsmidler så som metylenklorid eller .aceton er foretrukket. Som et ytterligere eksempel kobles aminet. (12) med den passende syre under anvendelse av standard blandet anhydrid-metoder eller dehydratiseringsmidler så som karbodiimid,

igjen under anvendelse av betingelser,, reagenser og metodologi som er velkjente innen penicillin-teknikken.

f^. Hetacillin-airalogerdvs. forbindelser med formel (1) hvor 1 R er 2 , 2-dimetyl--4-fenyl-5-imidazolidinon-l-yl fremstilles 'alternativt ved at ampicillin-analoger, dvs. forbindelser med formel (1) hvor R er D-2-amino-2-fenylacetamido får stå i aceton ved omgivelsestemperatur i 2-3 dager.

De farmasøytisk godtagbare kationiske salter arv : forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen' som har én fri karboksylsyrégruppe, fremstilles lett ved standard metoder. F.eks. blandes en ekvivalent av det tilsvarende kationiske hydroksyd,'karbonat eller bikarbonat med karboksylsyren i et organisk eller vandig oppløsningsmiddel. Saltet isoleres ved konsentrering og/eller ved tilsetning av et ikke-oppløsnings-middel. Om- ønsket kan saltet generelt- isoleres direkte fra reaksjonsblandingen, uten isolering av den frie syreform. Farmasøytisk godtagbare kationiske salter omfatter, men er ikke begrenset til, de som dannes med natrium, kalium, kalsium, N, N '-dibenzyletylendiamin, N-metylglukamin og dietanolamin-.

Farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen som hår en fri aminogruppe,. fremstilles også lett ved standard metoder. F. eks. blandes en ekvivalent av syren med aminet i et organisk eller vandig oppløsningsmiddel. ■Saltet isoleres ved konsentrering og/eller tilsetning av et ikke-oppløsningsmiddel.' Om ønsket kan saltet generelt isoleres direkte fra en reaksjonsblanding uten isolering av det frie amin. Farmasøytisk godtagbare syre-addis jonssalter omfatter, men er ikke begrenset til., saltsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, sitronsyre, maleinsyre, ravsyre, p-toluensulfonsyre og metansulfonsyre.

Bis-ester-forbindelsene med formel (1) er nyttige som systemiske antibakterielle midler med eksepsjonelt bredt virkningsspektrum. Forbindelsene er -nyttige klinisk for behandling av infeksjoner forårsaket av hvilke som helst sensitive bakterier fra dette brede spektrum. Den systemiske nytten av disse forbindelsene skyldes at de in vivo hydrolyseres til en blanding av penicillin-antibiotikumet og den kraftige Ø-laktamase-inhibitor (6-0-(hydroksymetyl)penicillansyre-1,1-dioksyd) med formel (6).

Den totale kliniske nytte av bis-ester-forbindelsene

mot spesielle patogene bakterier er vist ved in vitro målinger av virkningen av forbindelse (6) mot bakterielt fremkalte Ø-laktamaser-, så vel som ved måling, av minimum hemmende konsentrasjoner av en 1:1 blanding av penicillinet og den Ø-laktamase-hemmende forbindelse (6). Detaljert beskrivelse og typiske resultater av slike undersøkelser er som følger.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen vurderes således in vitro ved den evne forbindelsen (13) har til å

hemme hydrolyse av visse Ø-laktam-antibiotika som skyldes Ø-laktamase-énzymer. Hydrolyse av ampicillin og penicillin G ble bestemt ved den mikrojodometriske metode'i' henhold til Novick (Biochem, J. 8_3, 236 (1962)]. Betingelsene ved dette

."forsøk er 0,5M kaliumf os f at, pH 6,5.og 37°C. Reaksjon

ble fremkalt ved tilsetning av celle-fri Ø-laktamase, bortsett fra i tilfellér av pre-i:nkuberings-forsøk, hvor inhibitor og enzym ble inkubert sammen i -prøveblandingen i 10 minutter før reaksjonen ble startet ved tilsetning av' substrat'. Med de celle-frie ekstrakter av'Staphylococcus aureus, Escherichia coli Klebsiella 'pneumoniae og Psudomonas. aeruginosa, var substratet ampicillin ved. 33 pM (13 ug/ml) . Typisk spesifikk aktivitet av . 0—lak A, amase-fremstiIlingene var hen"holdsvis 6 .019,.-88.-970, 2 60 og 7 6 pinol/time/mg protein..Penicillin G (33 pmol) . var

substratet som ble anvendt med Enterobacter cloacae-Ø-laktamase, og oppviste en typisk spesifikk aktivitet på 10.080 pinol/time/ mg protein.

Cellefrie ekstrakter ble • fremstilt ved■ultralyd-behandling (under anvendelse av tre 30 s behandlinger ved 4°C, bortsett fra S. aureus, som ble brutt i stykker med en fransk presse)

av kulturer dyrket i hj erne--hj erte-inf us jon på en roterende ryste-inkubator. For S. aureus, P.. aeruginosa og E. cloacåe stammer ble ny syntese av 0-laktama'sé "fremkalt ved å dyrke en log-fase kultur i nærvær av én subletal konsentrasjon av

.penicillin G ved'henholdsvis 100, 1000 og 300 ug/ml•i■2,5'timer. Den Ø-laktamase-hemmende.aktivitet til forbindelse J_6J_ s<log natrium-peniciliansyre-1,1-dioksyd er oppsummert i tabell I. Særlig bemerkelsesverdig er aktiviteten til forbindelse (A) mot Ø-laktamase-produserende stammer av Pseudomonas aeruginosa og Enterobacter cloacae, mot hvilke den tidligere Ø-laktamase-inhibitor, penicillansyre-1', 1-dioksyd på det beste viste liten

In vitro-aktiviteten til forbindelsene fremstilt,ifølge ' oppfinnelsen demonstreres ved at minimum hemmende konsentrasjoner (MIC) i pg/ ml av forbindelse (6) sammen med penicillinet mot en rekke mikroorganismer, måles. Fremgangsmåten som følges er den som er anbefalt av International Collaborative Study on Antibiotic Sensitivity Testing (Ericcson og Sherris,' Acta.

Pathologica et Microbiologia Scandinav, Supp. 217, avsnitt A og. B: 64-68 (1971)), og som anvender hjerne-hjerte-infusjonsagar (BHI) og podestoff-gjentagelses-anordning.. Vekst dyrket i rør natten over fortynnes 100 ganger for anvendelse som ståndard • podestoff (20.000-10.000 celler i ca. 0,002 ml overføres på agar-overflaten, 20 ml BHI agar/skål)..12 dobbelte fortynninger av prøveforbindelsen anvendes, idet den opprinnelige konsen-. tras jon av prøveforbindelsen er 200 n.g/ml. Enkle kolonier blir ikke tatt med når rørene avleses efter 18 timer ved 37°C. Mottageligheten (MIC) til prøyeorganismen blir bestemt som den laveste konsentrasjon aV en forbindelse som er i stand til fullstendig å hemme veksten,- bestemt med det blotte øye.

Den grad i hvilken forbindelsene med formel (B) øker effektiviteten av et Ø-laktam-antibiotikum kan bedømmes ved sammenligning med forsøk hvor MIC til et gitt antibiotikum alene og til en forbindelse med formel C6) alene, er målt. Disse MIC-verdier sammenlignes så med MIC-verdiene oppnådd med en kombinasjon av det gitte antibiotikum bg forbindelsen med formel (6). Når den antibakterielle effektiviteten til kombinasjonen er'vesentlig større enn det som kunne forutsies fra effektiviteten til de individuelle forbindelsene, blir dette betraktet som en økning i aktiviteten. MIC-verdiene til kombinasjonene måles ved anvendelse av den metode som er beskrevet av Barry og Sabath ,i "Manual of C li ni cal Microbioiogy", utgitt av Lenette, Spaulding and Truant, 2. utg., 197 4, /American Society for Microbioiogy.

Resultater fra forsøk som illustrerer at forbindelsen med formel (6) øker effektiviteten til ampicillin, er angitt i tabell II. ' For sammenligning er data vedrørende den tidligere 3-laktamase-inhibitor, penicillansyre-1,1-dioksyd tatt med. Det økede spektrum og effektivitet (synergisme-eller tydelig synergisme) av forbindelse (6) vil bemerkes.

Når en antibakterie11 forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen anvendes for behandling av et'pattedyr, særlig et menneske, kan forbindelsen administreres alene eller den kan blandes méd et annet antibiotisk stoff og/eller farmasøytisk godtagbare bæremidler eller fortynningsmidler.

Slike bæremidler eller fortynningsmidler velges i herihold til

den administreringsmåte som skal anvendes. Når f.eks. oral administrering skal anvendes, kan den.antibakterielle forbindelsen anvendes i form av tabletter, kapsler, pastiller, piller.', pulvere, siruper, eliksirer, vandig oppløsninger og suspensjoner og lignende, i overensstemmelse med vanlig farmasøytisk praksis. Mengdeforholdet-mellom aktiv bestanddel og bærer vil naturligvis avhenge.av den kjemiske sammensetning, oppløselighet og stabilitet av den aktive bestanddel, så vel som av den ønskede dosering. Når det gjelder tabletter for oral bruk, er vanlig anvendte bæremidler slike som laktose, natriumcitrat og salter av fosforsyre. Forskjellige sprengmidler, så som stivelse,

og smøremidler, så som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat og talk, anvendes normalt i tabletter. For oral administrering i kapselform er egnede fortynningsmidler laktose og høymolekylære polyetylenglykoler, f.eks. polyetylenglykoler med en molekylvekt på fra 2000 til 4000. Når .vandige suspensjoner ønskes for oral bruk, blandes den aktive bestanddel med emulgeringsmidler og

suspenderingsmidler. Eventuelt kan visse søtningsstoffer og/eller smaksstoffer tilsettes.

Som angitt tidligere er de antibakterielle forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen nyttige for.behandling av mennesker,.og den daglige dose som skal anvendes vil ikke variere særlig fra andre,, klinisk anvendte penicillin-antibiotika. Ordinerende lege vil i siste instans bestemme

den passende dosering for et bestemt menneske, og denne vil ventelig variere med alder, vekt og mottageligheten hos den individuelle pasient, så vel som med arten og graden av pasientens symptomer. Forbindelsene vil normalt anvendes oralt og parenteralt ved doser i området fra ca. 5 til ca. 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag., normalt i oppdelte, doser. I noen tilfeller kan det være nødvendig å anvende doser som ligger utenfor disse områder.

Oppfinnelsen illustreres av de følgende eksempler.

c^v& - a.;,, (vw .-jo-uff-d? . 0f-&a Cr - t

Eksempel 1'Klormetyl- 6, 6- dibrompenici. llanat

6, 6-dibrompenicillansyre [Clay.t.on, J. Chem..Soc. C,

s. 2123 (1969), 25 g] ble blandet med 100 ml metylenklorid og 25 ml vann, og pH ble regulert til 8,0 med 40% tetrabutylammoniumhydroksyd over en periode på 15 minutter. Metylenklorid-' laget ble fraskilt, og .det vandige lag ble ekstrahert med tre 3,5 ml porsjoner frisk metylenklorid.. Metylenklorid-lagene

ble samlet,;tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og-inndampet i vakuum for.å gi tetrabutylammonium-6,6-dibrom-.penicillanat (39,0 g)- som en viskøs olje. Saltet ble blandet med 125 ml klorjodmetan, blandingen ble omrørt i .16 timer

og konsentrert til tørrhet i vakuum, og residuet ble kromato-.grafert på 1 kg silikagel under anvendelse av 19:1 toluen: etylacetat som elueringsmiddel og TLC overvåkning [Rf 0,75

(1:1 heksan:etylacetat)]. Rene produktfraksjoner ble samlet, inndampet til tørrhet, og residuet ble omkrystallisert' fra eter-petroleter for å gi tittelproduktet i to porsjoner

(14,1 g og 1,2 g);

PNMR/CDCl3/6(ppm) 1,6 (s, 3H), 1,75 (s, 3H), 4,62 (s, 1H), 5,8 (dd, 211) , 5,82 (s, 1H) , sm.p. 105-106°C.

Eksempel 2 .. klormetyl- 6- a- brom- 6-/ 3- ( hydroksymetyl) peni cillanat og klormety1- 6- B- brom- 6- g-( hydroksymetyl)- penicillanat

Tittelforbindelsen fra foregående eksempel (14,1 g) ble blandet med 175 ml tørt tetrahydrofuran og avkjølt til -78°C.. Tert.buty1-magnesiumklorid (12,8 ml 2,7M i tetrahydrofuran)

ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter mens temperaturen

ble holdt under -65°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -78°C. Tørt paraformaldehyd

(45 g) oppvarmet ved 150°C under nitrogen, med et oljebad,

ble tilført som formaldehyd med en langsom strøm av nitrogen inn i reaksjonsblandingen over en periode på 4 timer.

Eddiksyre (5 ml) ble satt til den kalde reaksjonsblandingen, som derefter ble oppvarmet til romtemperatur, konsentrert i vakuum, tatt opp i etylacetat, vasket i rekkefølge med 200 ml

IN saltsyre, 2 x 100 ml vann og 100 ml mettet saltoppløsning, tørret over vannfritt n-atriumsulfat og konsentrert til en olje. Oljen ble kromatografert på 600 g silikagel under anvendelse av 9:1 toluén: etylacetat og derefter 4:1 tol.uen: etylacetat som elueringsmiddel, og TLC overvåkning. Titteiproduktene ble erholdt i et forhold på 1:5 av Ø-hydroksymetyl- og a-hydroksy-mety1-forbindelsene som en olje [5,2 g, Rf 0,12, 0,18

(4:1 tolueh:etylacetat), • PNMR/CDCl3/6. (ppm) 1,5.8 (s, 3H, 1,7 (s, 3H) , 2,4-2, 85 (m, 1H) , 4,13 (bred s, 2H), 4,54 (s,lH), 5,52 (s, 1H), 5,75 (dd, 2H)].

Eksempel 3

klormetyl- 6- Q- ( hydroksymetyl) penici. llanat

Blandingen av titteiproduktene fra foregående eksempel (4,5 g, 12,5 mmol) ble blandet med benzen (75 ml) og tributyl-tinnhydrid . (3,48 mL, 13,l mraol) og oppvarmet til tilbakeløps-temperatur. TLC overvåkning viste at omsetningen var fullstendig efter 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert i vakuum til en viskøs olje som ga en' gummi efter utgnidning med heksa<n>. Gummien ble kromatografert på.200'g silikagel med eluering med 1:1 toluen:etylacetat og oppsamling av 25 ml fraksjoner. Rene.produktfraks joner 19-32 ble samlet og inndampet for å gi tittelproduktet som en viskøs olje . [2., 8 g;

IR (nujol) 1775 cm"1, PNMR/CDCl3/6' (ppm) 1,56 "(s, 3H)., 1,68

(s,.3H), 2,18-2,42 (m, 1H), 3,78-4,12 (m, 3H) , 4,4 (s, 1H) ,

5,42 (d, 1H), 5,74' (dd, 2H) , Rf 0,34 (1:1 .toluen: etylacetat)] .

Eksempel 4 klormetyl- 6- B- ( hydroksymetyl) penicillana t- 1, 1- dioks- yd

Tittelproduktet fra foregående eksempel (2,8 g) ble

blandet med etylacetat (50 ml) og avkjølt til 0°C. m-klor-perbenzoesyre (2,24 g) ble tilsatt. Efter 15 minutter ble reaksjonsblandingen kontrollert ved TLC og fullstendig omdannelse til 1-oksyd [Rf 0,09 (1:1 toluen:etylacetat)] ble indikert. Ytterligere m-klorperbe-nzoesyre (2,2 4 g) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur, idet TLC da indikerte fullstendig omdannelse til dioksydet.. Vann

(50 ml) ble satt til reaksjonsblandingen, og eventuelt overskudd av peroksyd ble eliminert med natriumbisulfitt. 'pH ble regulert' til 7,5, og det organiske lag ble fraskilt, vasket i rekkefølge med 25 ml porsjoner mettet natriumbikårbonat, vann og .salt-oppløsning, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og konsentrert for å gi.tittelproduktet som en gummi [2,6 g,

IR (nujol) 1780 cm"1, PNMR/CDCl3/'6 (ppm) 1,48 (s, 3H), 1,62

(s, 3H)., 2,8-3', 15. (bred s,.lH), 4-, 2. (bred s, 2H) , 4,08-4,5

(m, 1H), 4,5 (s, 1H), 4,68-4,83 (m, 1H), 5,8 (dd, 2H)]..

Eksempel - 5

. Jodmety1- 6- 0-( hydroksymetyl) penicillåriat- 1, 1- dioksyd Tittelproduktet fra foregående eksempel (2,4 g) ble blandet med 30 ml aceton og natriumjodid (5,77 g), og blandingen ble omrørt i' 16 .timer. Reaks jonsblandingen ble konsentrert

i vakuum til et oljeaktig fast stoff, som ble fordelt mellom 75 ml etylacetat og 50 ml vann. Etylacetatlaget ble fraskilt,

vasket i rekkefølge med to 25 ml porsjoner vann og en 25 ml porsjon saltoppløsning, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum. Residuet ble kromatografert på 200 g silikagel, under eluering med 7:3 etylacetat :.metylenklorid og oppsamling av 20' ml .fraksjoner. Rene produkt-inheholdende fraksjoner 14-25 ble samlet og inndampet for å gi tittelproduktet som et klebrig skum [2,4 g, IR (nujol) 1780 cm ^, Rf 0,64 (7:3 etylacetat:metylenklorid), PNMR/CDCl3/6(ppm) 1,48 (s, 3H), 1,6 (s, 3H), 2,8-3,15 (breds, 1H), 4,2 (bred s, 2H), 4,1-4, 42 • (m, 1H), 4,68-4,8.(m, III) , 5,94 (dd, 2H) 1 .

1 ■ Eksempel 6 6- 0-( D- 2- azido— 2- fenylacetamido) penicillanoyloksymetyl- 6'-0-( hydroksymetyl) penicillanat- 1', 1'- dioksyd En blanding åv 3,5 g 6-(D-2-a-azidofenylacetamido)- penicillansyre-natriumsalt i 20 ml metylenklorid og 20 ml vann ble behandlet med tilstrekkelig 6N saltsyre til å gi pH 2,0. Tetrabutylammoniumhydroksyd (40% i vann) ble gradvis tilsatt inntil pH var 7,0. Den organiske, fase ble fraskilt, <q>g det vandige lag ble videre ekstrahert (2 x 20 ml) med frisk metylenklorid. Metylenklorid-lagene ble samlet, tørret over natriumsulfat og konsentrert under vakuum for å gi 4,2 g av. det tilsvarende tetrabutylammoniumsalt. Tetrabutylammoniumsaltet (1,65 g, 2,7 mmol) og jodmetyl-esteren fra foregående eksempel (1,07 g, 2,7 mmol) ble blandet . i 20 m.l aceton og omrørt for å oppløses. TLC-overvåkning (i:1 etylacetat:toluen) indikerte at reaksjonen var omtrent fullstendig 3-minutter efter oppløsning.- Efter ytterligere 10 minutter ble reaksjonsblandingen inndam<p>et i vakuum til et skum som ble kromatografert på silikagel med 3:2 metylenklorid: etylacetat som elueringsmiddel,' og 20 ml fråksjoner ble opp-samlet. Rene produktfraksjoner (TLC). ble samlet og konsentrert i vakuum for å gi'tittelproduktet som et skum [1,7 g, Rf 0,12 (1:1 etylacetat:toluen), 0,43 (3:2 metylenklorid:etylacetat), 0,5 (1:1 metylenklorid:etylacetat); PNMR/CDCl3/6 (ppm) 1,4, 1„5, 1,54, 1,61 (4s, 4 x- 3H) , 2 , 3-2 , 6 (m, lH),. 4,0-4,5 (m,' 3H) ,

4,4 (s, 2H), 5,0 (s, 1H), 5,4-5,8 (m, 2H), 5,8 (breds, 2H), 7 ,05' (d, 1H) , 7., 3 (s ,. 51!) ] .

Eksempel 7

6- 0-( D- 2- amino- 2- fenylacetamido) penicillanoyloksymety1- 6'-0-( hydroksymetyl) penicillanat- 1', 1'- dioksyd

Ti.ttelforbindeisen fra foregående eksempel (1,4 g) ble blandet med 30 ml metylenklorid og 30 ml isopropylalkohol og. hydroge.nert ved 3,5 kg/cm 2 i 45 minutter over 1,5 g 10% Pd/C. TLC kontroll indikerte at reaksjonen var omtrent 75% fullstendig. En ytterligere porsjon (1,5 g) "katalysator ble tilsatt og hydrogenering fortsatt i "45 minutter. Eftersom spor av utgangsmateriale var igjen ble mer katalysator (1 g) tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt i ytterligere 30 minutter.. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, med 1:1 metylen- . klorid:isopropylalkohol-vasking. De, samlede filtrat- og vaskevæsker ble inndampet 'til fast stoff.. Residuet ble utgnidd med eter og filtrert for å"gi tittelproduktet [0,83 g,

IR (nujol) 1735-1800 cm"<1>,- PNMR/DMS0-dg/6(ppm) 1, 38, 1, 39,

1,42 og 1,5 (4s, 12H), 3,6-4,35 (m, 3H), 4,42 (s, 1H) , 4,55 (s, 1H), 4,81 (s,lH), 5,1-5,26 (m, 1H), 5,38-5,62 (m, 2H),

5,9 (bred s, 2H) , 7,4 (bred s', 5H) ] .

Eksempel 8

6- 6-( D- 2- amino- 2- fenylacetamido)- penicillanoyloksymetyl- 6'-0-( hydroksymetyl) penicillanat- 1', 1'- dioksyd- hydroklorid ,. _■

Saltsyre (0,IN, 12,5 ml) ble avkjølt til 0°C, og 0,7 8 g av, den tilsvarende frie base fra foregående, eksempel ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 5 minutter' f of å gi en uklar oppløsning med pH 1,9. Oppløsningen ble klaret ved filtrering over en pute av diatoméjord med 30 ml vann-vasking. Filtratet og vaskevæsken ble samlet og frysetørret for å gi tittelproduktet [0,76 g, IR (nujol) 1730-1800 cm-1, PNMR/DMS0-db ,/6 (ppm) 1,2-1,62 (m, 12H), 3,5-4,3 (m, 3H), 4,38, (s, 1H) , 4,5 (s, 1H) , 4,8-5,7 (m, 4H j', 5, 88 (bred s, 2H) , 6,75

(d, 2H), 7,22 (d, 2H), 8,5-9,1 (bred s, 2H), 9,4 (d, 1H), 9,8-10,2 (bred s, 1H)].

Eksempel 9 6- 0-[ D- 2- benzyloksykarbonylamino- 2-( p- hydroksyfenyl)- acetamido]-penicillanoyloksymetyl- 6'- 0-( hydroksymetyl) penicillanat-1' ,1'-dioksyd

6-0- [D-2-benzyloksykarbonylamino-2-(p-hydroksyfenyl)acetamido ].penici llansyre ( "karbobenzoksy-amoxici Hin" , - 5 ,0 g) ble blandet med 75- ml metylenklorid og 25 ml vann. Det ble bemerket at det faste stoff ble gummiaktig. pH ble regulert til 8,5 raed 40% tetrabutylammbniumhydroksyd, og. det gummiaktige faste stoff ble oppløst. Metylenkloridlaget ble fraskilt, og det vandige, lag ble ekstrahert med ytterligere to 40 ml'pors joner metylenklorid. Det organiske metylenklorid-lag og ekstraktene ble samlet og inndampet for å gi det tilsvarende tetrabutylammoniumsalt (7 ,2 g) .

Det således fremstilte tetrabutylammoniumsalt (3,33 g, 4,5 mmol) ble blandet med jodmetyl-6-0-(hydroksymetyl)- penicillanat-1,1-dioksyd (1,25 g, 3,1 mmol) i 15 ml'aceton.

■ Omsetningen ble overvåket med TLC, som indikerte omtrent fullstendig omsetning efter 5 minutter og bare spor av utgangsmateriale efter 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum til en viskøs gummi. Residuet ble-.'tatt opp i 15 ml 7:3 etylacetat:metylenklorid og kromatografert på 125 g

silikagel under anvendelse av samme oppløsningsmiddelsystem.

som elueringsmiddel og TLC-kontroll. Produktinneholdende fraksjoner ble samlet og'inndampet for å gi 1,8 g delvis renset produkt. Dette ble kromatograf ert påny for. å gi renset tittel-/ produkt [1/2.5 g, Rf. 0,32 (7:3 etylacetat:metylenklorid), PNMR/DMSO-dg/6(ppm) 1,4, .1,42, 1, 48, 1,58 (4s, 12H)-, 3,55-4,3

(m, 3H), 4,4 (s, 1H),'4,59 (s, 1H), 5,06 (s, 2H), 5,05-5,3

(m, 2H)', -5 , 32-5 , 68 (m, 2H) , 5,95' (bred s, 2H), 6,6.8 (d, 2H) ,

7,2 (d, 2H), 7,34 (s, 5H) ,' 7,78 (d, 1H) , 8,9 (d, 1H) , 9,4 (s, l.H ) ] .

Eksempel 10 - 6-^ 3- [ D- 2- amino- 2- ( p- hydroksyfenyl) acetamido] penicillanoyloksymetyl- 6 ■ - 3- ( hydroksymetyl) penici llanat- 1' , 1' - dioks. yd

Tittel-esteren fra foregående eksempel" (1,2 g) ble blandet med 15 ml isopropylalkohol og 15 ml metylenklorid og

2

hydrogenert ved 3,5 kg/cm over 1,5 g 10% Pd/C i 4.5 minutter, efter. hvilken tid TLC-kontroll indikerte at omsetningen var

ca. 50% fullstendig. Ytterligere 1,'5- g katalysator ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt i ytterligere 45 minutter til omsetningen var ca. 80% fullstendig ved TLC-kontroll. En tredje 1,5 g porsjon katalysator og 45 minutter hydrogenering lot til-bake bare spor av utgangsmateriale. Katalysatoren ble fjernet .ved. filtrering'. Inndampning av filtratet i vakuum til fast stoff og utgnidning med eter ga tittelproduktet [0,42 g, PNMR/DMSO-dg/6(ppm) 1,38, 1,42, 1,5 (s, 12H), 3,5-4,25 (m, 3H), 4,38 (s, 1H), 4,52 (s, 1H), 4,8-5,.7 (m, 4H), 5,88■ (bred s, 2H) , 6,72 (d, 2H),7,22 (d, 2H)]..

Eksempel 11 6- 3- [ D- 2'- amino- 2- ( p- hydroksyfenyl) acetamido] penicillanoyloksymetyl- 6'- 3~( hydroksymetyl)- penicillanat- 11, 1'- dioksyd- hydroklorid

Ved fremgangsmåten ifølge eksempel 8 ble.tittelproduktet

fra foregående eksempel (0,38 g) omdannet til tittel-hydroklorid-

saltet [0,33 g, PNMR/DMSO-dg/6 (ppm) 1,2-1,62 (m, 12H), 3,5-4,3 (m, 3H), 4,38 (s, 1H), 4,5 (s, 1H), 4,8-5,7 (m, 4H), 5,88

(bred s,. 2H)', 6,75 (d, 2H), 7,22 (d, 2H) , 8,5-9,1 (bred s,2H), 9,4 (d, 1H) , 9,8-1.0,2 (bred s, 1H) ] .

Claims (6)

1. Analogifremgangsmåte for. fremstilling av antibakterielle forbindelser med formelen

og de farmasøytisk, godtagbare salter derav, hvor R er 2-fenylacetamido, 2-fenoksyacetamido, D-2-amino-2-fenylacetamido, D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)-acetamido, 2-karboksy-2-fenylacetamido, 2-karboksy-2-(2-tienyl)acetamido, 2-karb6ksy-2-(3-tienyl)acetamido, D-2-( 4-étyl-2 , 3-diok'so.piperaz.inokarbohylamino)-2-f enyl- . acetamido eller 2,2-dimetyl-4-fenyl-5-imidazolidinon-l-yl; ogR<1> er hydrogen eller metyl, karakterisert ved at(a) en forbindelse med formelen

hvor R1 er hydrogen eller metyl'; og X er klor, brom, jod, (C^ -C^ )alkylsulfonyloksy, benzensulfonyloksy eller toluensulfonyloksy, omsettes med et karboksylat-salt. med formelen:

hvor R''' er 2-fenylacetamido,'2-fenoksyacetamido, D-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazinokarbonylamino-2-fenylacetamido, 2,2-dimetyl-4-fenyl-5-imidazolidinon-l-y1,' 2-benzyloksykarbony1-2-fenylacetamido, 2-benzyloksykarbony1-2- (3-tienyl). acetamido, 2-benzyloksykårbonyl-2- (2-tienyl) - acetamido eller D-f ormen av-

hvor Y er hydrogen eller hydroksy og Z er azido, benzyloksykarbonylamino eller l-karbometoksy-l-propen-2-yl-amino; og M er et karboksy latsalt-dahhende- kation valgt fra natrium, kalium, kalsium, barium, trimetyiammonium, trietylammonium, tributylammonium, diisopropyletylammonium, N-metylmorfolinium, N-metylpiperidinium, N-metylpyrrolidinium, N,N'-dimety1-piperazinium,1 ,2 ,3 ,4-tetrah<y> drokinolinium og tetrabutyl ammonium; og når R''' er 2-bénzyloksykarbony1-2-fenylacetamido, 2-benzyloksy(3-tienyl)acetamido, 2-benzyloksy(2-tienyl)- acetamido eller hydrogenolyseres det dannede mellomprodukt, (b) en forbindelse med formelen omsettes med en forbindelse med formelen

hvor R' , R'' ' , M og X er som angitt ovenfor; og når R''' er 2-benzyloksykarbonyl-2-fenylacetamido, 2-bénzyloksy (3-tienyl) - acetamido, 2-benzyloksy(2-tienyl)-acetamido eller

hydrogenolyseres det dannede mellomprodukt,(c) en forbindelse med formelen:1 "

hvor R <1> er- hydrogen eller metyl, acyleres med syrekloridet eller et blandet anhydrid av 2-'f eny leddiksyre , 2-f enoksyeddiksyre , D-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazino-karbonylamino)-2-fenyl--eddiksyre eller D-formen av

hvor Z er som angitt ovenfor; en av nevnte syrer i kombinasjon med karbodiimid; 2-fenylmalonsyre-monosyreklorid; 2-(3-tienyl)-malonsyre-monosyreklorid; eller 2-(2-tienyl)-malonsyre-monosyreklorid; og, når syren er

hydrogenolyseres det resulterende mellomprodukt; for å .danne ■en forbindelse med formel (I) hvor R er 2-f enylacetamido, 2-fenoksyacetamido, D-2-amino-2-fenylacetamido, 2-karboksy-2-fenylacetamido, 2-karboksy-2-(2-tienyl)acetamido, 2-karboksy-2- (3-tienyl)acetamido eller D-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazino-karbonylamino)-2-fenylacetamido, ^e-rie^ en,cforbindelse med formel (I) hvor R er D-2-amino-2-f enylacetamido y yomse-t-tres^med aceton ■ for å .danne en forbindelse med formel (I) hvor R er 2,2-dimetyl-4-fenyl-5- -imidazolidinon-1-yl, og eventuelt omdannes forbindelsen med formel (I) inneholdende en sur eller basisk gruppe til et farmasøytisk godtagbart kationisk resp. syreaddisjons-salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v e d at det fremstilles en forbindelse hvor R' er hydrogen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav. 2, karakterisert ved at det fremstilles, en forbindelse- hvor R er D' -2-amino- .2-f enylacetamido.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R er 2-karboksy- 2-fenylacetamido..

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, k a r a k't e.r i s e r t ve d at det fremstilles en forbindelse hvor R er D-2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)acetamido.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R er 2-fenyl-acétarnido.