NO813972L - Underjordisk reguleringsventil - Google Patents

Description

I mange tilfeller vil det være ønskelig, og ofte nødvendig

å ha utstyr som muliggjør avstenging og temporær forlating av petroleumsbrønn under boringen. Dette kan eksempelvis være nødvendig ved offshore-boring når man forventer storm i området, eller når en utblåsningshindrer skal byttes eller repareres.

Et ustyr for avstenging av en brønn er eksempelvis det ventilutstyr som er beskrevet på side 3485 i Halliburton Services Sales and Service Catalog Number 40 og betegnet som Halliburton Services SSC Valve. Dette ventilutstyr innbefatter en stanganordning og en ventilanordning som forbindes med hverandre og føres sammen ned i foringsrøret ved hjelp av et borerør som ér forsynt med en pakning, e<*>ksempelvis en pakning av den type som er beskrevet på sidene 3476 - 3477 i den forannevnte katalog og betegnet som Halliburton Services RTTS packer. Ventilutstyret føres ned i foringsrøret og pakningen settes på plass ved hjelp av en høyrerotasjon i ønsket dybde. Borestrengen dreies så mot venstre, hvorved stanganordningen fri-gjøres fra ventilanordningen, som den har gjengeforbindelse med. Når stangen frigjøres trekker den en sleideventil i ventilanordningen oppover, hvorved ventilen lukkes. På et visst punkt under uttrekkingen av stangen, vil fjærfingre på sleideventilen gå inn i en utsparing i ventilanordningens boring, låse sleideventilen i stengt stilling, og frigjøre den fra stangen, hvoretter stangen trekkes opp til overflaten ved hjelp av borstrengen. Pakningen vil holde ventilen og den underliggende borstreng helt til det er ønskelig å fortsette boringen. Stanganordningen føres da ned igjen i ventilanordningen og roteres mot høyre, hvorved sleideventilen åpnes igjen og stanganordningen kobles sammen med ventilanordningen igjen. En oppadrettet trekking i borstrengen vil frigjøre pakningen, og borstrengen kan så returneres til overflaten eller man kan reetablere sirkulasjonen og fortsette boringen.

Den kjente underjordiske styreventil muliggjør en avstenging

av en brønn under boring, men bruk av den er forbundet med

flere ulemper som i betydelig grad påvirker virkemåten og påliteligheten. Når stanganordningen føres inn igjen i ventilanordningen skjer dette med en betydelig sjokkpåvirkning, selv om operatøren er meget forsiktig. Grunnen til dette er den vekt som borstrengen har og strekket i borstrengen, idet disse faktorer umuliggjør en nøyaktig beregning av kontakt-stedet. Når gjengepartiene i de to anordningene får kontakt, vil den kraft som virker i gjengene ofte gi skader. Når stangen går inn i ventilanordningen og får kontakt med sleideventilen, vil stangen vanligvis orientere de to anordninger i forhold til hverandre. Man har imidlertid ingen garanti for at gjengene i de to anordninger vil være nøyaktig innrettet. Som følge herav vil i noen tilfeller, når gjengene setter seg fast eller ikke passer skikkelig sammen, andre gjengeforbind-elser i ventilanordningen kunneødelegges som følge av det kraftige dreiemoment som utøves fordi de to anordningers gjengepartier kommer i en klemstilling eller skjevstilling. Det forefinnes heller ingen mulighet for nøyaktig styring av den aksialkraft som virker på gjengene. Denne kraft er ute-lukkende en funksjon av hvor stor rørvekt som påsettes. Blir rørvekten for stor, så kan gjengene fastklemmes, eller brytes dersom vekten virker plutselig.

Foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å tilveiebringe en underjordisk styreventil som gir skikkelig innretting av stangen i forhold til sleideventilen i ventilanordningen, og som begrenser den kraftmengde som kan utøves på koblings-gjengene på henholdsvis stang- og ventilanordningen.

Som ved den kjente utførelsen innbefatter .den nye ventil en stanganordning og en ventilanordning. Bunnen av stanganordningen har imidlertid et ringlager som letter stanganordningens rotasjonsbevegelse etter at den har fått kontakt med ventilanordningen. Dessuten er stangen ikke aksialt fiksert i stanganordningen, men er montert slik at den er aksialt glidbar og presses aksialt nedover av en fjærkraft. Stangen har imidlertid glidekilekontakt med stanganordningen, slik at stangen således ikke kan dreie seg i forhold til anordningen. Fjær-belastningen av stangen gir koblingskraften for sammenskruingen av stangen og ventilanordningen, og lageret i bunnen av stanganordningen rundt stangen vil oppta vekten til rørstrengen og lette stangens rotasjonsbevegelse.

Ved bruk av den nye underjordiske styreventil føres denne således ned i foringsrøret ved hjelp av en rørstreng med en underliggende pakning, og ventilen er åpen. Pakningen settes på plass ved hjelp av en høyrerotasjon, og stangen frigjøres fra ventilanordningen, hvorved en sleideventil i ventilanordningen stenges slik at derved brønnboringen under pakningen avstenges. Stanganordningen trekkes så ut av brønnhullet.

Når det er ønskelig å åpne brønnboringen igjen føres stanganordningen ned i foringsrøret igjen til i nivå med ventilanordningen. Stangen går inn i ventilanordningen og får kontakt med sleideventilen, som holdes lukket ved hjelp av fjærfingre. Når stanganordningens, ytterdel får kontakt med toppen av ventilanordningen vil kraftpåkjenningen overtas av ringlageret i bunnen av stanganordningen. Når kontakten er etablert vil gjengene på stangen presses mot gjengene i ventilanordningen under påvirkning av stangfjæren. Når stanganordningen roteres vil fjæren gi en tilstrekkelig, men begrenset kraft for å tilveiebringe gjengekoblingen, og som følge av at stanganordningen hviler på ventilanordningen ved hjelp av det nevnte lager, er man sikret en innretting av stangen og en lett rotasjonsbevegelse av denne. Når stanganordningen er fullt sammenkoblet med ventilanordningen åpnes sleideventilen i ventilanordningen, og strengen kan så trekkes opp fra brønnhullet under utøvelse av en oppadrettet kraft som vil frigjøre pakningen. Med foreliggende o<p>pfinnelse tilveiebringes det således en ny og mer pålitelig underjordisk styreventil som har fordeler sammenlignet med den kjente teknikk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. IA, IB og 1C viser vertikalsnitt gjennon en underjordisk styreventil ifølge oppfinnelsen, under nedføringen av styreventilen i et foringsrør ved hjelp av en borestreng,

fig. 2A, 2B og 2C viser et vertikalsnitt gjennom den underjordiske styreventil ved lukkingen av ventilen, og

fig. 3A og 3B viser vertikalsnitt gjennom den underjordiske styreventil etter at den er lukket og stanganordningen er fjernet.

En foretrukken utførelsesform av den nye underjordiske styreventil skal beskrives nedenfor under spesiell henvisning til fig. IA, B og C.

Den underjordiske styreventil 10 ifølge oppfinnelsen innbefatter en stanganordning 20 og en ventilanordning 90, Disse er vist sammenkoblet og plassert i en brønnboring som går gjennom en jordformasjon som er foret med et foringsrør 12. Forings-røret 12 er holdt på plass ved hjelp av sement 14. Styreventilen 10 henger i brønnhullet i en rør- eller borestreng 6 hvis gjennomgående løp er betegnet med 8. Under styreventilen 10 er det anordnet en egnet pakning. Toppen av denne er betegnet med 16. Det kan her eksempelvis dreie seg om en pakning av den type som er beskrevet på sidene 3476 - 3477 i Halliburton Services Sales and Service Catalog Number 40, og der betegnet som Halliburton Services RTTS packer, eller en såkalt Champ (reg. varmemerke)

11 Packer, som er beskrevet på side 34 75 i den samme katalog.

Et ringrom 18 over pakningen 16 omgir styreventilen 10 og rørstrengen 6.

Stanganordningen 20 har en øvre overgangsdel 22 som i sin

øvre ende er skrudd på en gjengetapp 24 på borstrengen 6.

Overgangsdelens nedre ende er utformet med en gjengemuffe 28 og er her sammenskrudd med en lagérhylse 26. Et lager 30 ligger an mot den nedre enden av lagerhylsen 26 og ligger på innsiden og nedsiden an mot en lagerholder 32. Som vist har denne lagerholder et underskåret parti 38 på utsiden. En skulder 38 ved den nedre enden av en lagerholder 36 griper inn i underskjæringen 34. Lagerholderen 36 er festet til lagerhylsen 26 ved hjelp av en fjærring 40 som tvinger seg ut-over og inn i en ringformet utsparing 4 2 i den øvre den av lagerholderen 36. Ringen er lagt inn i et spor på lagerhylsen 26. Lagerhylsen 26 kan således rotere på lageret 30 når stanganordningen 20 er skrudd sammen med ventilanordningen 90.

Inne i løpet 48 i den øvre overgangsdel 22 er det anordnet en skrueviklet gjær 46. Denne fjæren ligger an mot en skulder 50 i overgangen til et mufferom 52 som står i forbindelse med løpet 8 i rørstrengen 6. Fjærens 46 nedre ende ligger an mot en skulder 54 utformet øverst på en stangholder 56. Stangholderen 56 er skrudd sammen med en stang 58 ved hjelp av gjengene 60, og mellom stangholderen og stangen er det lagt inn en O-ring 6 2 som gir fluidumtetning i dette området.

En fluidumtett glidetetning er tilveiebragt mellom utsiden

av stangholderen 56 og veggen i løpet 48 ved hjelp av O-ringer 64. Stangen 58 har glidekileforbindelse med lagerhylsen 26. Glidekilene er betegnet med 66. Under glidekileområdet har stangen 58 et avsnitt med i hovedsaken konstant diameter. Dette avsnitt er betegnet med 68 og det etterfølges av et gjengeavsnitt 70 med ACME-gjenger. Under avsnittet 70 er stangen 58 gitt en mindre diameter. Dette slankere avsnitt er betegnet med 72 og her er det i ringspor lagt inn O-ringer 74. Nær den nedre enden har stangen 58 et avsnitt 76 som er enda slankere, og dette avsnitt 76 går ved hjelp av et konisk avsnitt 78 over i et grundt ringspor 80. Dette ringspor 80 avsluttes nedentil med en relativ kort konisk skulder 82. Denne skulder 82 går over i et sylindrisk avsnitt 84 som avsluttes med en avskrådd ende 86.

Stangholderen 56 har et gjennomgående løp 88. Dette løp

står i forbindelse med løpet 4 6 i den øvre overgangsdel 22

og med løpet 89 som går gjennom stangen 58.

Ventilanordningen 90 består -av et øvre hus 9 2 som ligger an mot bunnen av lagerholderen 32 og er gjengeforbundet med stangen 58 ved hjelp av de antydede ACME-gjenger 70, 93. Under gjengepartiet 70 er løpet i det øvre hus 92 sylindrisk over en kort strekning 94 og deretter snevres løpet inn ved 95 og går videre i et innsnevret parti 96. Her er det anordnet O-ringer 74 som tetter mot stangen 58. Nederst har det øvre hus 9 2 en radiell underskjæring 9 8 som bevirker en utvidelse 100 av løpet.

Det øvre hus 92 er gjengeforbundet 104 med et sirkulasjons-hus 102. En O-ring 106 sørger for fluidumtetning. Sirkulasjonshuset 102 er ved 110 gjengeforbundet med et nedre hus 108, og også her er det lagt inn en tettende O-ring 112.

En pakning 16 er gjengeforbundet 114 med det nedre hus 108.

Innvendig har sirkulasjonshuset 102 et glatt løp 116 med innoverrettede glidekiler 118. Ved den nedre enden av sirkulasjonshuset 102 er det anordnet et ventilhus 120 som er skrudd sammen med og fastsveiset til sirkulasjonshuset 102 ved 122. Løpveggen 124 i ventilhuset 120 har flere radielle åpninger 126 med tilhørende innvendige utsparinger 127.

På tegningene er det vist fire åpninger som er fordelt over omkretsen med like vinkelavstander, men antallet kan naturligvis varieres. I utførelseseksemplet er to motstående åpninger 136 anordnet i radiell flukt med glidekiler 118. Hensikten med dette vil bli forklart nedenfor. Nederst i løpet er det utformet en konisk overgang 128 til et trangere løp 130. Her er det som vist lagt inn en O-ring 132.

Sleideventilen 134 kan gli i ventilhuset 120 og har fjærfingre 136 med fremspring 138 på toppen. Fjærfingerne 136 danner mellomliggende spalter som har glidesamvirke med glidekilene 118. Fremspringene 138 har på yttersidene kontakt med veggen i løpet 116 og presses til slik kontakt. Som følge av samvirket mellom glidekilene 118 og fjærfingerne 136 kan sleideventilen 134 ikke dreie seg i forhold til sirkulasjonshuset 102. Fremspringene 138 har plane øvre endeflater 140 og skrå nedre flater 14 2. Disse flater er orientert med i hovedsaken samme vinkel som den koniske flate 10 3 på toppen av sirkulasjonshuset 102. Under fjærfingerne 136 er det utformet en skulder 144 som går over i løpet 146. Løpet 146 strekker seg ned til bunnområdet i sleideventilen 134. Fire radielle åpninger 148, som er plassert med 90° vinkel avstand går igjennom veggen i sleideventilen 134, og disse åpningene 148 er anordnet i flukt med spaltene mellom fjærfingerne 136, slik at man derved er sikret at åpningene 148 flukter med de radielle åpninger 126 i ventilhuset 120. O-ringer 150 og 152 gir glidetetning mellom sleideventilen 134 og ventilhuset 120.

En plugg 154 går inn i løpet 130 i det nedre hus 120. Fluidumtetning mellom pluggen 130 og det nedre hus 120 tilveiebringes av O-ringen 132. Pluggen 154 holdes på plass ved hjelp av en skjærpinne 156. Skjærpinnen på sin side holdes på plass ved hjelp av små plugger 158.

Et ringformet løp 160 står i forbindelse med løpet 146 i sleideventilen 134 gjennom åpningene 126 og 148, og strekker seg inn i" det nedre løp 162 som fører til pakningen 16.

Ventilanordningen 90 er fortrinnsvis forbundet med stanganordningen 20 ved hjelp av en stor ACME-gjenge-forbindelse, eksempelvis en såkalt "4-stub ACME", for derved å redusere antall omdreininger som er nødvendig for sammenkoblingen av verktøy-ene. Ved tidligere kj-ente utførelser ville bruk av en slik stor gjenge kunne by på problemer, fordi det benyttes en mindre gjenge, nemlig en såkalt "6-stub ACME"-gjenge, mellom komponent-ene i ventilanordningen. Fordi en 6-gjenge har større stigning enn en 4-gjenge, vil 4-gjengen kunne binde seg under utstrek-kingen av stanganordningen 20, med tilhørende fare for at 6-gjengen løsner og ventilanordningen 9 0 faller fra hverandre. Denne potensielle fare unngår man ifølge foreliggende oppfinnelse, fordi det utøves en meget mindre kraft på 4-^gjengene som følge av at rørstrengen er isolert med hensyn til sin vekt i fra ventilanordningen 20. Dette oppnås som nevnt.ved at stangen er opplagret og fjærbelastet. Løsgjøringsdreiemomentet blir mindre som følge av det anordnede lager mellom stanganordningen og ventilanordningen.

Virkemåten til den nye underjordiske styreventil skal nå beskrives nærmere under henvisning til samtlige tegnings-figurer.

Styreventilen 10 føres ned i brønnhullet som vist i fig.lA-C, montert på enden av en rørstreng 6. En pakning 16, eksempelvis en pakning som nevnt foran, er plassert i strengen like under styreventilen 10. I det etterfølgende vil virkemåten til en RTTS-pakning benyttes for å beskrive virkemåten til styreventilen 10 nærmere, men det gjøres spesielt op<p>merksom på at det her bare dreier seg om et foretrukket eksempel som ikke skal ha noen begrensende betydning. Pakningen 16 er en pakning som kan settes-på plass ved en høyrerotasjon med hydraulisk medholding for samvirke med foringsrøret i samsvar med det trykk som hersker under pakningen, og pakningen har en automatisk bajonettlås som muliggjør en gjenvinning av pakningen ved utøvelse av en oppadrettet trekk-kraft på strengen, uten rotasjonsbevegelse.

Styreventilen 10 plasseres i det ønskede dybdenivå i brønn-hullet, og pakningen 16 bringes så til virkning derved at rørstrengen 6 roteres mot høyre. Når den underjordiske styreventil 10 er ført ned i brønnhullet vil åpningene 126 flukte med åpningene 14 8 og fluidum i brønnhullet kan således bevege seg fritt gjennom pakningen 16 og rørstrengen 6.

Etter at pakningen 16 er satt på plass, roteres rørstrengen mot venstre. Derved frigjøres gjengene 70 på stangen 58 fra gjengene 9 3 i det øvre hiis 92, fordi stangen 58 har glidekileforbindelse med lagerhylsen.26. Dette resulterer i at selve stangdelen i stanganordningen, nemlig stangen 58 og stangholderen 56, trykker fjæren 46 mot skulderen 50 i den øvre overgang 22. Den ytre del av stanganordningen, det vil si den øvre overgang 22 og lagerhylsen 26 med tilhørende lager, holdes i kontakt med ventilanordningen 90 under påvirkning av vekten til rørstrengen 6. Når stangen 58 frigjøres fra ventilanordningen 90 vil den koniske flate 82 på stangen 58

få kontakt med fremspringene 138 på fjærfingerne 136 på toppen av sleideventilen 134. Sleideventilen 134 skyves derved aksialt oppover, styrt av samvirket mellom glidekilene 118 og fjærfingerne 136. Når fjærfingernes fremspring 138 når den koniske flate 103 på sirkulasjonshuset 102 vil den utadrettede kraft i fjærfingerne 136 presse fremspringene 138 til kontakt med flaten 103 og vekk fra flaten 82 og stangen 58, slik det er vist i fig. 2A-C. denne stilling vil åpningene 148 ligge høyere enn åpningene 126 i ventilhuset 120. Tetningsringene 150 og 152 isolerer åpningene 126 og stangens løp 146 vil være stengt mot det nedre løp 16 2. Den del av brønnhullet som befinner seg under pakningen 16 vil nå være isolert både i forhold til rørstrengen 6 og ringrommet 18 over pakningen 16. Ved fortsatt rotasjon av rørstrengen 6 og stanganordningen 20 vil gjengene 70 på stangen 58 frigjøres helt fra gjengene 93 i det øvre hus

92. Dreiebevegelsen lettes som følge av det anordnede lager 30. Når O-ringene 74 på stangen 58 når det korte sylindriske løp 94 i den øvre overgang 9 2 vil fluidumtetningen mellom stanganordningen 20 og ventilanordningen 90 brytes. Dette skjer like før løskoblingen av gjengeforbindelsen mellom stangen 58 og det øvre hus 92. Rørstrengen 6 tas sammen med stanganordningen 20 opp til overflaten (fig. 3A), mens den lukkede ventilanordning 90 og resten av rørstrengen under pakningen 16 forblir i foringsrøret 12, fastholdt av pakningskilene. Den hydrauliske nedholding av pakningen 16 hindrer en bevegelse av pakningen i foringsrøret 12 under påvirkning av fluidum-trykket nedenfra. Ventilanordningen 90 (fig. 3A og 3B) kan forbli i foringsrøret under varigheten av en storm eller mens man foretar reparasjoner på utblåsningshindreren, og ventilanordningen holdes i lukket stilling som følge av fjasrfingernes 136 utadrettede pressing.

Når man ønsker å åpne sleideventilen 134 igjen, senkes stanganordningen 20 ned i foringsrøret 12 ved hjelp av rørstrengen 6. Stangen 58 vil gå inn i ventilanordningen 90 og lagerholderen 32 vil få. kontakt med toppen av det øvre hus 92. Bunnpartiet av gjengene 70 på stangen 5 8 vil få kontakt med topp-partiet av gjengene 9 3 i det øvre hus 92. Den avskrådde enden 86 nederst på stangen 58 styres inn i løpet 96 ved hjelp av avskråningen 95. Rørstrengen 6 roteres nå mot høyre og den aksiale kraft som fjæren 46 utøver vil bevirke at gjengene 70 sammenkobles med gjengene 93, med en aksial ned-overtrekking av stangen 58. Like etter at gjengene 70 og 93 er bragt til samvirke vil O-ringene 74 på stangen 58 gå inn i løpet 96 og gi fluidumtetriing. O-ringene 74 går irtn i løpet 9 6 og komprimeres der på en styrt måte som følge av det foregående gjengesamvirke. Når stangen 58 fortsetter nedover vil enden 86 få kontakt med skulderen 144 på sleideventilen 134 og skyve sleideventilen aksialt nedover. Når gjengene 70 er helt sammenkoblet med gjengene 9 3, vil det nedre løp 16 2

og løpet 146 i stangen igjen ha forbindelse gjennom åpningene 126 og 148, og som følge herav vil løpet 8 i borestrengen igjen ha forbindelse med brønnhullet under pakningen 16.

Dersom man ønsker å fjerne eller ompiissere den underjordiske styreventil 10 så vil en oppadrettet trekkpåvirkning på rør-strengen 6 bevirke en frigjøring av pakningen 16 (som følge av den automatiske bajonettlås), og styreventilen 10 kan så trekkes opp til overflaten eller omplasseres, idet den settes fast ved en høyrerotasjon av rørstrengen 6.

Dersom av en eller annen grunn sleideventilen 134 er skadet

og ikke kan åpnes, kan stangen 58-tas ut fra stanganordningen 20, og byttes ut med en kortere stang. Stanganordningen 20 kan da kobles sammen med ventilanordningen 90 og pluggen 154 kan fjernes fra det nedre løp 162 under avskjæring av skjærpinnen 156 under påvirkning av pumpetrykket ved overflaten eller under påvirkning av stenger som kjøres ned ved hjelp av en vaier. Som følge herav vil differensialtrykket over pakningen avlastes, slik at pakningen lettere kan frigjøres og tas opp.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til det viste ut-førelseseksempel. Eksempelvis kan stangholderen 56 og stangen 58 være utformet som én del. Stangen 58 kan også være frem-stilt todelt, med sneppringforbindelse, idet man derved unngår behovet for en separat kortere stang for eventuelll opphenting av en ventilanordning med en fastkjørt sleideventil. Sleideventilen 134 kan eventuelt utformes som en hylse, og fjærfingerne kan plasseres på enden av stangen 58. En ring-skulder og sneppring kan benyttes for å stoppe og holde sleideventilen 134 i dens lukkede stilling. Lageret 30 kan være montert på det øvre hus 9 2 istedenfor på stanganordningen 20. Også andre modifikasjoner kan tenkes.

Claims (11)

1. Underjordisk styreventil, karakterisert ved at den innbefatter en stanganordning med et gjennomgående løp og med et hus som omgir en aksialt nedover press-påkjent stang som har kileforbindelse med huset, hvilken stang er forsynt med et ytre gjengeparti og med en ventilkontakt-anordning nederst, og en ventilanordning med et øvre løp og et nedre løp samt en aksialt lukkbar ventil mellom øvre og nedre løp, med et gjengeparti inne i det nevnte øvre løp, beregnet for samvirke med gjengepartiet på stangen.

2. Ventil ifølge krav 1, karakterisert ved at den aksialt lukkbare ventil e.r en sleideventil-hylse med minst én gjennomgående åpning, og et ventilhus med minst én. gjennomgående åpning, idet hylseåpningen er aksialt og radielt innrettet i forhold til husåpningen når ventilen er åpen.

3. Ventil ifølge krav 2, karakterisert ved at ventilhylsen har minst én fjærfinger øverst, hvilken f jær-finger har et fremspring øverst.

4. Ventil ifølge krav 3, karakterisert ved at den nevnte'i det minste ene fjærfinger står under radielt utoverrettet press, og at ventilanordningen har en ringformet utsparing i sitt øvre løp, hvorhos fremspringet kan gå inn i utsparingen når den nevnte lukkbare ventil er lukket.

5. Ventil ifølge krav 4, karakterisert ved at ventilkontaktanordningen innbefatter en oppadrettet skulder på stangen, hvilken stangskulder kan bringes til samvirke med det nevnte fingerfremspring når fingerfremspringet ikke er i den nevnte utsparing i det øvre løp.

6. Ventil ifølge krav 5, karakterisert ved at glideventil-hylsen har en oppadrettet, innvendig skulder beregnet for samvirke med den nedre enden av stangen.

7. Ventil ifølge krav 6, karakterisert ved at stangen står under påvirkning av en-skrueviklet fjær inne i stanganordningen.

8. Ventil ifølge krav 7, karakterisert ved en lageranordning på stanganordningen, hvilken lageranordning er beregnet til å lette rotasjonsbevegelsen mellom stanganordningens hus og ventilanordningen når stangen er plassert i ventilanordningens øvre løp.

9. Ventil ifølge krav 7, karakterisert ved at glideventilhylsen er i sin aksialt sett laveste stilling når stangens gjengeparti er fullt sammenkoblet med gjenge-partiets i ventilanordningens øvre løp, og befinner seg i sin aksialt sett øvre stilling når stangens gjengeparti er helt frigjort fra gjengepartiet i det øvre løp.

10. Ventil ifølge krav 7, karakterisert ved en kileanordning i det øvre løp, beregnet for å holde åpningene i sleideventilhylsen i radiell flukt med åpningene i ventilhuset.

11. Ventil ifølge krav 10, karakterisert ved flere fjærfingre, idet kileanordningen i det øvre løp sørger for at åpningene har radiell innretning som følge av glide-samvirket med fjærfingerne.