NO812454L - Roerkopling, spesielt for petroleumsindustrien. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en rørkobling, særlig for stål-rør som spesielt er beregnet for oljeindustrien.

For bruk i oljeindustrien kjenner man rørkoblinger

i hvilke endene av to hanndeler forbindes ved hjelp av en hunndel, idet'hver hanndel utstyres med gjenger,

f.eks. koniske, som griper inn i tilsvarende innvendige gjenger i hunndelen.

Man vet at i koblinger av denne type er avskruningsmomentene for hanndelen proporsjonale med tilskrunings-momentene. Proporsjonalitetsfaktoren avhenger av para-metre som f.eks. den type smørefett som benyttes ved påskruningen og tilstanden av delenes overflate, og har vanligvis en verdi på mellom 1 og 1,3.

For visse anvendelser er det imidlertid ønskelig å ,øke koblingens avskruningsmoment, og for dette formål er det allerede foreslått flere løsninger.

Den første løsning, som er åpenbar, består i å øke tilskruningsmomentet, men denne løsning har sine begren-sninger på grunn av koblingens mekaniske resistans, låse-midlene, eller også skrutengenes merking på delene.

En annen mulighet består i å benytte et limende smørefett, men denne løsning krever spesielle forarbeider med overflaten, med en tørketid som i visse tilfeller er uforenlig med utlegningstiden. For det annet krever avskruningen av slike limgjengekoblinger spesielle midler og avskruningsrnetoder.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe en rør-kobling i hvilken avskruningsmomentet er større enn det naturlige avskruningsmoment.

I denne hensikt er" formålet med oppfinnelsen en rør-kobling av den type i hvilken en ende forsynt med . gjenger skrus inn i en hunndel som oppviser tilsvarende gjenger,karakterisert vedat hanndelen på sin ytterflate oppviser en periferisk rille, utsparing e.l., og at hunndelen på sin innerflate har en periferisk rille som i påskrudd stilling sitter overfor rillen på hanndelen, idet det er anordnet en elastisk ring som samtidig griper inn i begge riller, idet minst den ene rille har en radial dybde som er tilstrekkelig til å hindre at ringen kan fjernes når hanndelen står i inngrep med hunndelen.

Avskruningen kan således bare utføres ved å klippe av den elastiske ring, hvilket tillater oppnåelse av avskruningsmomenter i størrelsesordenen 1,3 til 20 ganger tilskruningsmomentet. Det skal bemerkes at denne utførelse tillater oppnåelse av et kalibrert avskruningsmoment som ikke trer i stedet for det naturlige avskruningsmoment for koblingen, men tvertimot adderer seg til dette.

Den elastiske ring kan enten være anbragt nær enden

av hanndelen, eller nær enden av hunndelen.

På samme kobling kan man også realisere flere elastiske ringanordninger ifølge oppfinnelsen, særlig ved å anbringe en elastisk ring nær hver ende av gjengene.

Det vil forstås at slike koblinger særlig kan benyttes for rørledninger som i løpet av en lang periode blir under-kastet påkjenninger som bøyning og vridning eller sjokk, slik at det naturlige avskruningsmoment kan nås forholds-vis lett. Disse koblinger er særlig nyttige når de rør-ledninger som underkastes disse påkjenninger allikevel må holde seg fullstendig tette, men ikke lenger er tilgjenge-lige etter utlegningen, hvilket vanligvis er tilfellet for undersjøiske ledninger for hydrocarboner.

Koblingen ifølge oppfinnelsen innebærer også andre fordeler som kan gjøre bruken av den fordelaktig i tilfeller hvor økningen av avskruningsmomentet ikke er hoved-formålet.

Man vet f.eks. at for gjengede koblinger som benyttes i oljeindustrien, er det nyttig å ha et middel til å begrense tilskruningsmomentet for å unngå permanente deformasjoner av koblingen i ..-tilfelle tilskruningsmomentet over-skrides. I denne hensikt anordner man ofte et metall-anslag.

Man vil forstå at den elastiske ring som ifølge oppfinnelsen samtidig griper inn i rillene på hann- og hunndelen med fordel tillater at man erstatter de kjente anslag fordi den også virker under påskruningen. Dess-uten kan anordningen ifølge oppfinnelsen benyttes i koblinger med ett eller flere anslag, hvilket gir øket sikker-het som tillater større maksimalt tilskruningsmoment for

kobl ingen.

For en kobling hvor en hunndel forbinder to hanndeler, sikrer oppfinnelsen en veldefinert posisjonering av den ene hanndel i hunndelen under på- eller avskruning av den annen hanndel. Hvis oppfinnelsen bare anvendes på én side av koblingen, er avskruning prioritert, og foretas alltid på den annen side.

En annen fordel med oppfinnelsen er at den kan sikre en veldefinert posisjonering av hanndelen i hunndelen etter . tiltrekning.

Dette er spesielt nødvendig for visse koblinger i hvilke en hanndel ved fabrikken er montert i en hunndel, mens en annen hanndel monteres på byggeplassen. For at den hanndel som monteres på byggeplassen skal bli posisjonert riktig i den koblingsdel som er montert ved fabrikken, må den hanndel som er montert ved fabrikken selv være nøyaktig posisjonert.

Ved koblingen ifølge oppfinnelsen vil man forstå at idet den elastiske ring i påskrudd stilling er i stamtidig inngrep i en rille i hanndelen og en rille, i hunndelen, kan hanndelens stilling i hunndelen bestemmes nøyaktig fordi den bare avhenger av rillenes maskineringstoleranser.

Ved en foretrukken utformning av oppfinnelsen har hunndelens rille større dybde enn den radiale tykkelse av den elastiske ring.

Innsetning av hanndelen i hunndelen kan da gjennom-føres ved å fjerne den elastiske ring i hunndelens rille under innskruning av hanndelen, idet den elastiske ring vil legge ség inn i hanndelens rille ved slutten av inn-skruningen. -

Denne fjerning av den elastiske ring i hunndelen gjennomføres fordelaktig av selve hanndelen. For dette formål har hanndelen en konisk overflate som smalner av mot enden av hanndelen, og som under dennes innføring i hunndelen bevirker åpning av den elastiske ring, som på forhånd er anbragt i hunndelens rille.

I en spesiell utformning er den koniske overflate av hanndelen en tetningsflate som kan samvirke med en komplementær flate på hunndelen, i tilskrudd stilling.

Imidlertid er det mulig å benytte en konisk flate som er anordnet spesielt for dette formål, for å unngå beskadigelse av tetningsflaten ved friksjon mot innerflaten av den elastiske ring.

I en annen utformning er den radialt indre flate av den elastiske ring konisk, idet dens største åpning er anbragt i hunndelens rille, på den side hvor hanndelen føres inn for å samvirke med en flate på denne del under innføringen av denne og således bevirke åpning av den elastiske ring.

Selvsagt kan de koniske flater anordnes både på hanndelen og på den elastiske ring for å tillate en lettere åpning av denne under innføringen av hanndelen.

Den elastiske ring har fortrinnsvis mindre innvendig diameter ubelastet enn diameteren i bunnen av rillen i hanndelen, og rillen i hanndelen har en dybde som er mindre enn den radiale tykkelse av den elastiske ring.

I bruk er således den elastiske ring med sin radialt indre periferi i anlegg mot bunnen av hanndelens rille.

Denne anordning sikrer sentrering av den elastiske ring, slik at avklipping av denne langs hele periferien sikres under avskruning.

Den elastiske ring er fortrinnsvis en ring som er splittet i et punkt på periferien, men selvsagt er andre former som tillater en radial utvidelse av ringen mulige.

Den elastiske ring kan være fremstilt av samme stål som koblingen, men dette er på ingen måte nødvendig. Den elastiske ring kan være fremstilt av alle slags materialer, og spesielt av syntetisk materiale.

I det tilfelle at hovedhensikten med koblingen ifølge oppfinnelsen er å oppnå et høyt avskruningsmoment, frem-stilles den elastiske ring fortrinnsvis av et stål med lavere elastisitetsgrense.enn elastisitetsgrensen for det materiale i hvilket rillene er maskinert for å unngå ødeleggelse av de rilleflater som står perpendikuært på koblingens akse under avskruningen.

Ved andre anvendelser av oppfinnelsen, som hvor hovedhensikten er å oppnå en nøyaktig posisjonering av hanndelen i forhold til hunndelen, kan man benytte et stål med høyere elastisitetsgrense enn elastisitetsgrensen for det materiale i hvilket rillene er maskinert, f.eks. et fjærstål.

Ved en spesiell utførelse av oppfinnelsen består den elastiske ring av et sirkulært bimetallelement som ved omgivelsestemperatur oppfører seg som en ring av den tidligere beskrevne type, men som ved høyere temperatur straks deformeres slik at den legger seg an mot bunnen av rillen som fullstendig inneslutter ringen under det annet elements inngrep.

Således kan man oppnå en kobling som i tilskrudd til-stand oppviser alle de ovenfor beskrevne egenskaper, og som kan skrus av enten ved å klippe over ringen, som opp-fører seg som en normal ring, eller ved før avskruning å bringe koblingen på en temperatur som på grunn av bimetall-virkningen er tilstrekkelig til at ringen legger seg an mot bunnen av rillen, som da kan omslutte ringen fullstendig, hvilket tillater avskruning av koblingen med et moment som kun svarer til friksjonen.

Det skal nå som ikke-begrensende eksempel beskrives flere utførelsesformer av oppfinnelsen.under henvisning til de skjematiske tegninger, der: Fig. 1 viser et aksialsnitt av en første utførelses-form av koblingen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et aksialsnitt av en annen utførelse av koblingen ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 er et snitt i større målestokk og viser en; kobling ifølge oppfinnelsen i et trinn under innføringen av en hanndel i en hunndel som er utstyrt med en elastisk ring,

fig. 4 viser et snitt i likhet med fig. 3, under et senere trinn,

fig. 5 er et snitt i likhet med fig. 3 og 4 og

viser koblingen etter fullstendig sammenskruning av hann-og hunndelen,

fig..6 er et aksialsnitt av en kobling ifølge oppfinnelsen og viser en første anvendelse av denne (økning av avskruningsmomentet),

fig. 7 er et snitt i likhet med fig. 6 og viser en

annen anvendelse av oppfinnelsen (posisjonering av delene og økning av på- og avskruningsmomentene),

fig. 8 viser et snitt i større målestokk av en kobling ifølge en variant av oppfinnelsen,

fig. 9 viser en variant av fig. 5 omfattende en bi-metallkobling, og

fig. 10 viser bimetallkoblingen i avskruningsstilling etter oppvarmning av koblingen.

For å lette forståelsen av figurene er proporsjonene vanligvis ikke respektert. Dette er spesielt tilfellet når det gjelder de elastiske ringer og rillene som opptar dem.

Fig. 1 viser en kobling ifølge oppfinnelsen, hvor en hanndel 1 skrus inn i en hunndel 2. På enden av hanndelen 1 er det anordnet koniske utvendige gjenger 3 for å samvirke med motsvarende koniske gjenger 4 på innerflaten av hunndelen 2. Disse gjenger er fortrinnsvis trapesformet.

Hunndelen 2 er f.eks. en hylse, som ved sin annen ende (ikke vist) omfatter andre gjenger som er symmetriske med gjengene 4 for å samvirke med enden av en annen hanndel og således danne en kobling mellom denne annen hanndel og hanndelen 1.

Koblingen ifølge oppfinnelsen omfatter også en anslagsflate 5 på enden av hanndelen 1, som kan samvirke med en anslagsflate 6 på hunndelen. Tetning tilveie-bringes ved hjelp av en konisk tetningsflate 7 på hanndelen, som samvirker med en tilsvarende konisk tetningsflate 8 på hunndelen.

I sitt sylindriske parti mellom enden av gjengene 3 og tetningsflaten 7, omfatter hanndelen også en periferisk rille 9.

Likeledes omfatter hunndelen i sitt sylindriske parti mellom enden av gjengene 4 og tetningsflaten 8, en periferisk rille 10.

Når hanndelen 1 er skrudd helt inn i hunndelen 2, dvs. når anleggs flåtene 5 og 6 er i kontakt, står rillene 9 og 10 overfor hverandre, som vist på fig. 1. I denne stilling definerer rillene 9- og 10 et ringformet rom 11 hvori det er anbragt en elastisk ring 12. Den elastiske ring er utformet slik at den samtidig griper inn i rillene 9 og 10.

Nedenfor vil det mer detaljert bli beskrevet hvor-ledes den elastiske ring 12 anbringes i det ringformede rom 11, under henvisning til fig. 3-5. Allikevel vil man alt nå forstå at når koblingen ifølge oppfinnelsen først er i den på fig. 1 viste stilling, kan den ikke de-monteres ved å skru av hanndelen 1 før den elastiske ring 12 er kuttet av.

Fig. 2 viser en annen kobling ifølge oppfinnelsen.

Ved denne kobling omfatter en hanndel 21 ved sin ende utvendige sylindriske gjenger i to trinn 23, 23'. På samme måte omfatter hunndelen 22 ved sin ende tilsvarende sylindriske innvendige gjenger 24, 24'. Gjengene 23, 23' og 24, 24' .er f.eks. trapesformede gjenger.

En ytre anslagsflate 25 på hanndelen samvirker for-øvrig med en tilsvarende anslagsflate 26 på hunndelen, og tetning av den radialt indre flate sikres ved hjelp av en konisk tetningsflate 27 på hanndelen, som samvirker med en tilsvarende konisk tetningsflate 28 på hunndelen 22.

Som ved det foregående tilfelle er det anordnet en periferisk rille 29 i det sylindriske parti av hanndelen 21 mellom enden av gjengene 23' og tetningsflaten 27. På samme måte er det anordnet en periferisk rille 30 i det sylindriske parti av hunndelen 22 mellom enden av gjengene 24' og tetnings flaten 28.

Når flatene 25 og 26 ligger an mot hverandre står rillene 29 og 30 overfor hverandre og avgrenser et ringformet rom '31" i hvilket det ér anbragt en elastisk ring 32, slik at den samtidig griper inn i rillene 29 og .30.

Som i det foregående tilfelle kan delene 21 og 22

bar skrus fra hverandre etter at den elastiske ring 32 er kuttet av.

Den elastiske ring i koblingen ifølge.oppfinnelsen såvel som de deler av hann- og hunndelene hvori de peri-feriske riller er anordnet, skal nå beskrives mer detaljert under henvisning til fig. 5.

Koblingen på fig. 5 omfatter som tidligere en hanndel 41 og en hunndel 42. I en ytre sylindrisk del av hann delen 41 er det dannet en periferisk rille 44, og i en indre sylindrisk del 45 av hunndelen 42 er det dannet en periferisk rille 46.

Videre er det på hanndelen 41 utformet en konisk flate 47 på enden av denne del, sett i forhold til rillen 44. Denne koniske flate kan f.eks. være en tetningsflate som samvirker med en tilsvarende konisk tetningsflate 48

på hunndelen 42, men dette er ikke absolutt nødvendig.

I sammensatt stilling av koblingen, f.eks. som vist

på fig. 1 og 2, befinner rillene 44 og 46 seg overfor hverandre og avgrenser et ringformet rom 49 hvori den elastiske ring 50 er anbragt.

Rillen 44 i hanndelen 41 omfatter to sideflater 51

og 52 som står perpendikulært på koblingens akse og en med koblingen koaksial sylindrisk bunnflate 53. Ved den beskrevne utførelse er bunnflaten 53 forbundet med sideflatene 51 og 52 ved avrundede flater.

På samme måte omfatter rillen 46 to sideflater 54

og 55 som, i den viste utførelse, står perpendikulært på koblingens akse, og en med koblingen koaksial sylindrisk bunnflate 56. Flaten 56 er forbundet med sideflatene 54

og 55 ved avrundede flater.

Den elastiske ring 50 er en ring som er splittet opp

i et punkt på periferien, og som omfatter to sideflater 57 og 58 og en ytterflate 59 som er en sylindrisk flate perpendikulært på sideflatene 57 og 58.

Derimot er innerflaten 60 av ringen 50 en konisk flate hvis topp ligger på den side som vender mot enden av hanndelen. Den koniske flate 60 er på siden, ved sin minste diameter, forbundet med .-sideflaten 58 via en avrunding, og på siden ved sin største diameter med sideflaten 57 via en skråkant 61.

Videre har rillen i hunndelen 42 en dybde a som er større enn den radiale tykkelse b av ringen 50, mens rillen 44 i hanndelen 41 har en dybde c som er mindre enn den radiale tykkelse b.

Endelig har den splittede ring 50 i hvilestillingen

(dvs. når ingen utadrettet kraft tvinger den til å åpne seg)

en indre diameter som er mindre enn diameteren av rillens

44 bunnflate 53, slik at når den befinner seg i den på

fig. 5 viste stilling, ligger dens koniske flate 60 an mot flaten 53 med det parti som har minst diameter.

Den ovenfor beskrevne montering av koblingene utføres

på den på fig. 3 og 4 viste måte.

Som vist på fig. 3, føres ringen 50 først inn i rillen 46 i hunndelen 42, idet den presses sammen radialt innover for å gå klar av sylinderflaten 45, hvoretter den spenner seg ut i rillen 46.

Hanndelen 41 blir så ført inn i hunndelen 42 i pilens 70 retning ved innskruning i' de tilsvarende gjenger, f.eks. vist på fig. 1 og 2.

Når den koniske flate 47 av hanndelen 41 kommer i kontakt med den kant av ringen 50 som er dannet mellom dens indre flate 60 og skråkanten 61, bevirker denne sentrering av ringen 50 om koblingens akse og deretter at ringen utvider seg radialt.

Denne utvidelse fortsetter helt til den på fig. 4 viste stilling, der den påvirkes av kontakten mellom

ringens 50 koniske flate 60 og den kant av hanndelen 41 som dannes mellom dennes sylindriske del 43 og dens koniske del 47. Denne utvidelse opphører når den nevnte kant kommer på nivå med den del av den koniske flate 60 som har den minste diameter. Under den videre fremføring av hanndelen 41 i hunndelen 42 i pilens 70 retning, for-skyver den del av flaten 60 som har minst diameter seg langs flaten 4 3 inntil rillen 44 på hanndelen befinner seg overfor rillen 4 6 på hunndelen 42. Ettersom ringen 50 tidligere har utvidet seg elastisk, trekker den seg nå sammen radialt idet den-legger seg inn i rillen 44 til den kommer i den på fig. 5 viste stilling.

Demontering av koblingen ifølge oppfinnelsen foregår slik som vist på fig. 6, som viser en del av den på fig. 2 viste koblingstype.

For å kunne begynne å dreie hanndelen 71 i forhold til hunndelen 72, må man først nå opp til det naturlige avskruningsmoment, som vanligvis ligger på mellom 1 og 1,3 ganger påskruningsmomentet.

Etter en meget liten dreining, svarende til en aksial forskyvning av elementene i forhold til hverandre så stor som ringens 50 aksiale klaring i rillene 44 og 46, ligger, ringen an mot sideflaten 54 av hunndelens rille 46 og mot sideflaten 52 av hanndelens rille 44.

Idet man nå øker avskruningsmomentet, bevirker man først en stukning og så en avklipping av ringen, slik at

den blir brutt istykker og gjør det mulig å skru koblingen helt ut.

Selvsagt må krympingen av tetningsflåtene 47 og 48 beregnes slik at tetning fremdeles er sikret i den på fig. 6 viste stilling, hvor avskruningsmomentet øker sterkt.

Videre kan avskruningsmomentet kalibreres nøyaktig som funksjon av skjærmotstanden i det materiale den elastiske ring 50 er fremstilt av og dennes aksiale dimensjon.

En annen anvendelse av koblingen ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 7, som viser en kobling mellom en hanndel . 81 og en hunndel 82, som omfatter tilsvarende sylindriske gjenger i to trinn, henholdsvis 83, 83' og 84, 84'.

Noen anleggsflate er ikke anordnet i denne kobling, som derimot omfatter en indre tetningskonus dannet av tetningsflaten 87 på hanndelen og tetningsflaten 88 på hunndelen, og en ytre tetningskonus dannet av tetningsflaten 87' på hanndelen og tetningsflaten 88' på hunndelen.

Som tidligere er det dannet en rille 44 i den sylindriske del 43 av hanndelen 81, som ligger mellom enden av gjengene 83'<q>g den koniske tetningsflate 87. På samme måte er det dannet en rille 46 i den sylindriske del 4 5 av hunndelen, som ligger mellom enden av gjengene 84' og den koniske tetningsflate 88. En elastisk ring 50 griper inn i rillene 44 og 46.

Videre er det dannet en annen rille 44' i den koniske tetningsf late 87' på hanndelen 81 og en annen- rille 46'

i den koniske tetningsflate 88' på hunndelen 82. En annen elastisk ring 50' er anbragt i rillene 44' og 46'.

Montering av denne kobling utføres som for de ovenfor beskrevne koblinger, når unntas at de to ringer 50 og 50' anbringes i rillene 46 og 46' på hunndelen 82 før hanndelen 81 føres inn. Den radiale utvidelse av ringene gjennomføres ved deres kontakt med de koniske tetningsflater 87 og 87' på hanndelen.

For en kobling av denne type, uten anslag, ville et for stort påskruningsmoment kunne medføre en permanent deformasjon av hunndelen 82 i områdene ved dens tetningsflater 88 og 88'. Denne mangel unngås ved hjelp av ringene ifølge oppfinnelsen. Når først ringene 50 og 50' har grepet inn i rillene 44 og 44' på hanndelen 81, vil nemlig en meget liten dreining bringe ringen 50 i kontakt med sideflaten 58 av hanndelens rille 46 og med sideflaten 51 av hunndelens rille 44.

På samme måte kommer ringen 50' i kontakt med side-, flaten 58' av hunndelens rille 46' og med sideflaten 51' av hanndelens rille 44 ' .

I denne stilling, som vist på fig. 7, øker påskrunings-.momentet sterkt fordi påskruningen bare kan fortsette ved å stuke og klippe av ringene 50 og 50'. Man vil derfor forstå at denne utførelse beskytter koblingen mot permanente deformasjoner som kunne være en følge av for stort påskruningsmoment .

Selvsagt utføres avskruning av koblingen på fig. 7 slik som for de ovenfor beskrevne koblinger, dvs. ved avklipping av de elastiske ringer 50 og 501 .

I alle de ovenfor beskrevne koblinger foregår den radiale utvidelse av den elastiske ring ved hjelp av en konisk tetningsflate på hanndelen.

Koblingen på fig. 8, er en variant der ringens utvidelse skjer ved hjelp av en konisk flate som spesielt er anordnet for dette formål, hvorved man unngår risiko for eventuell beskadigelse av tetningsflåtene på hanndelen.

I denne variant er en hanndel 91 montert i en hunndel ved hjelp av komplementære gjenger 93 og 94. Som tidligere er det dannet en rille 44 i en sylindrisk flate 43 på hanndelen og en rille 46 i en sylindrisk flate 45

på hunndelen. Hanndelen omfatter en anslagsflate 95 som kan samvirke med en anslagsflate 96 på hunndelen, idet

rillene 44 og 46 befinner seg.overfor hverandre når flatene 95 og 96 er i anslag.

Hanndelen 91 omfatter videre en koniske tetningsflate 97 som kan samvirke med en tilsvarende konisk tetningsflate

98 på hunndelen 92.

Den koniske tetningsflate 97 på hanndelen er forlenget med en sylinderflate 99 og deretter med en annen konisk flate 100. Den elastiske ring 101 har i hvilestilling eri indre minimumsdiameter som er større enn diameteren av sylinderflaten 99 på hanndelen 91.

Når således hanndelen 91 er ført inn i hunndelen 92, går dens tetningsflate 97 klar av ringen 101 uten å komme i kontakt med denne, og den kan således ikke skades. Ut-videlsen av ringen 101 skjer ved hjelp av den koniske flate 100, slik som beskrevet tidligere.

Fig. 9 og 10 viser en variant hvor den elastiske ring 50 er fremstilt av et to-lags-element bestående av et metall 50a som er anbragt innerst i ringen, og som har en utvidelseskoeffisient større enn for metallet 50b som utgjør den ytre del av ringen 50.

Som vist på fig. 9 har bimetallringen samme form som ringen på. fig. 5 og virker på samme måte.

Når man derimot varmer opp koblingen til en tilstrekkelig høy temperatur, f.eks. 200° - 300°C, utvider metallet 50a seg mer enn metallet 50b. Ringens 50 diameter øker, og ringen legger seg straks an mot bunnen av rillen 46, slik som vist på fig. 10. Man kan således skru koblingen av uten å behøve å klippe av ringen 50.

Det vil forstås at hvis ringen under avskruning skal legge seg an mot bunnen av rillen på hanndelen, må det metall som har størst utvidelseskoeffisient befinne seg ytterst i ringen 50.

Man konstaterer derfor at oppfinnelsen for det første tillater oppnåelse av meget store avskruningsmomenter, og for det annet er den ikke beheftet med de ulemper som skyldes et for stort påskruningsmoment. Videre sikrer den nøyaktig posisjonering av hanndelen i hunndelen. Rillene i disse to deler kan også forskyves litt, alt etter virke-måten, selv om de vanligvis står overfor hverandre når.

koblingen er montert.

Selvsagt er aksialsnittformen av rillene og den i forbindelse med fig. 5 detaljert beskrevne ring på ingen måte begrensende. Enhver form som gjør ringens radiale utvidelse mulig, ligger innenfor oppfinnelsens ramme.

Likeledes har de beskrevne koblinger trapesformede, sylindriske eller koniske gjenger, men oppfinnelsen kan anvendes på koblinger av en annen type.

Selvsagt anbringes de elastiske ringer ikke nødvendig-vis nøyaktig på de på figurene viste steder. Spesielt kan man benytte en elastisk ring beliggende nær enden av hunndelen, som f.eks. ringen 58' på fig. 7. Likeledes er

bruken av elastiske ringer ifølge oppfinnelsen uavhengig av om begrensningsanslag eller begrensningskraver er

til stede eller ikke.

Videre er alle de beskrevne tetningsflater koniske, men oppfinnelsen vil selvsagt kunne anvendes for koblinger med sylindriske tetnings flater.

Endelig kan det som er nevnt vedrørende hann- og hunndeler byttes om, idet den elastiske ring først settes på plass i rillen på hanndelen og under sammenskruningen skyves inn i rillen ved hjelp av en flate på hunndelen.

Claims (8)

1. Rørkobling av den type hvor en ende av en hanndel som er utstyrt med gjenger skrus inn i en hunndel som oppviser tilsvarende gjenger, karakterisert ved at hanndelen på sin ytre flate oppviser en periferisk rille, utsparing e.l., og ved at hunndelen på sin indre flate har en periferisk rille som i tilskrudd stilling befinner seg overfor hanndelens rille/ idet en elastisk ring er anordnet for i tilskrudd stilling samtidig å gripe inn i de to riller, idet minst den ene rille har tilstrekkelig radial dybde til å tillate forskyvning av ringen under hanndelens innføring i hunndelen.

2. Rørkobling ifølge krav 1, karakterisert ved at rillen i hunndelen har en dybde større enn den radiale tykkelse av den elastiske ring.

3. Rørkobling ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at hanndelen har en konisk flate som smalner av mot enden av hanndelen, og som når den føres inn i hunndelen kan bevirke åpning av den elastiske ring som på forhånd er anbragt i hunndelens rille.

4. Rørkobling ifølge krav 3, karakterisert ved at hanndelens koniske flate er en tetningsflate som kan samvirke med en komplementær flate på hunndelen i tilskrudd stilling.

5. Rørkobling ifølge krav 1-4, karakt e" r i-s e r t ved at den radialt indre flate av den elastiske ring er konisk og, når ringen er anbragt i hunndelens rille,divergerer mot den side hvor hanndelen føres inn for å samvirke med en flate av hanndelen under innføringen av denne og tilveiebringe utvidelse av den elastiske ring.

6. Rørkobling ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den elastiske ring i hvilestilling har en indre diameter som er mindre enn diameteren i bunnen av hanndelens rille, og at hanndelens rille har en dybde som er mindre enn den radiale tykkelse av den elastiske ring.

7. Rørkobling ifølge krav 1-6, karakterisert ved at den elastiske ring er en ring som er splittet opp i et punkt på periferien.

8. Rørkobling ifølge krav 1-7, karakterisert ved at den elastiske ring består av et bimetallelement som ved oppvarmning av koblingen kan legge seg an mot bunnen av en av koblingens riller for å tillate demontering av koblingen uten å behøve å klippe i stykker ringen.