NO811261L - Blandeanordning. - Google Patents

Abstract

Blandeanordning for blanding av strømmende medier, f.eks. gasser, væsker etc, hvor mediene til-føres separat til en blandeanordning og blandes idet de forlater denne. Blandeanordningen (10, 10a) har minst to systemer av adskilte kanaler som forløper fra hver sin innløpsside (A, B) og fører til og munner ut ved en felles utløpsside (C) av blandeanordningen. Kanal-

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en blandeanordning for blanding av strømmende medier, f.eks. gasser eller væsker, hvor mediene føres separat inn i blandeanordningen og blandes idet de forlater denne.

I mange industrielle sammenheng er det nødvendig å blande forskjellige medier, f.eks. gasser og/eller væsker i den hensikt f.eks. å frembringe temperaturutjevning, konsentrasjoner e.l. Således er det i kjemiske prosessindu-strier kjent å benytte statiske blandere for å utjevne konsentrasjonene i forskjellige medier. Ved ventilasjonsanlegg, hvor f.eks. et varmebatteri mates med kold uteluft og varm returluft, kan en statisk blander benyttes for å blande luftstrømmene før de går inn i varmebatteriet og frembringe en temperaturutjevning som forhindrer ujevn be-lastning og til og med istykkerfrysing av varmebatteriet.

Den mest kjente blandeanordning for ovennevnte formål består av et apparat til hvilket de medier som skal blandes tilføres separat og blandingen skjer i selve apparatet. Ulempen med slike blandere er at trykkfallet over anordningen blir forholdsvis stort, samtidig som blandeanordningen krever stort volum for at mediene skal kunne bli tilstrekkelig blandet før de forlater denne.

Det er også kjent, f.eks. ved brennerinnretninger, at den egentlige blanding av mediene skjer idet disse forlater brennerlegemet, hvor mediene på forskjellige måter blir utsatt for turbulens, f.eks. ved hjelp av ledeflater som for-løper skruelinjeformet gjennom brennerlegemet. Slike inn-retninger er imidlertid kompliserte når det gjelder opp-bygningen og blir derfor dyre å fremstille.

Hovedhensikten.med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en enkel og billig blandeanordning hvor mediene blandes effektivt og godt,samtidig som trykkfallet over blandeanordningen er lavt og den har lite volum.

Denne hensikt oppnås ved at anordningen ifølge oppfinnelsen har de i patentkravene angitte, kjennetegnende trekk.

Utførelsesformer av blandeanordningen ifølge oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under

henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 skjematisk i perspektiv viser en blandeanordning eller et blandeverk ifølge oppfinnelsen, innsatt i et kanålsystem,

fig. 2 er et grunnriss av anordningen på fig. 1,

fig. 3 er et grunnriss i likhet med fig. 2 av en

endret utførelse,

fig. 4 per.spektivisk viser en blandeanordning med strupeanordninger for regulering av strømningen gjennom anordningen,

fig. 5 er et grunnriss av en blandeanordning forsynt

med en trykkutjevningsinnretning,

fig. 6 viser en endret utførelsesform av en anordning

i likhet med den som er vist på fig. 5,

fig. 7a - 7c viser en endret utførelse av en blandeanordning med like lange passasjer eller kanaler,

fig. 8a og 8b viser en blandeanordning for blanding av

tre medier,

fig. 9 er et grunnriss av et ark med koniske bølger

for anvendelse i en blandeanordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 10 og.11 viser snitt etter linjene X - X resp.

XI - XI på fig. 9,

fig. 12 er et grunnriss av en blandeanordning sammen-stilt av ark i henhold til fig. 9,

fig. 13 viser perspektivisk en blandeanordning med

regulerihgsanordning for mediene, og

fig. 14a og 14b viser blandeanordninger for regulering

av innblandingsprosenten av tre medier.

Den på fig. 1 og 2 viste utførelse av blandeanordningen 10 ifølge oppfinnelsen omfatter flere hovedenheter, inn-befattet et bølget ark 12 som er plasert mot et plant ark 14 og derved danner såkalt enkeltbølge. Annenhver slik fremstilt hovedenhet eller enkeltbølge 12, 14 plaseres i vinkel, f.eks. som vist på fig. 1 i rett vinkel i forhold til den tilgrensende hovedenhet eller enkeltbølge 12, 14. De rette kanaler eller passasjer som dannes av de bølgede skikts korrugeringer vil således avvekslende forløpe i to på hverandre vinkelrette retninger over hele høyden av blande anordningens 10 legeme, som vist ved pilene 16, 18 på fig. 1 og 2. Ved at anordningens 10 hovedenheter får en tresidig, fortrinnsvis trekantet form, som best vist på fig. 2, med trekantens kortsider vinkelrett på de bølgede skikts korrugeringer, fås et system av rette, gjennom-gående kanaler, hvor kanalene i det respektive system fra hver sin separate innløpsside A resp. B passerer adskilt fra det annet systems kanaler til en utløpsside C av blandeanordningen, hvor kanalene i fellesskap og med jevn fordeling av de to systemers kanalmunninger munner ut over utløpssidens C flate.

I den utførelsesform som er vist på fig. 1 og 2 er det til blandeanordningens 10 innløpssider A og B til-, sluttet to separate tilførselsrør eller ledninger 20, 22 for tilførsel av to strømmer av de medier som skal blandes til anordningen 10,og et rør 24 som fører strømmen.av de blandede medier videre. Medienes strømningsretning er skjematisk angitt med piler på figurene. Selv om blandeanordningen 10 kan benyttes for blanding av alle strøm-mende medier, f.eks. væsker, gasser etc, vil beskrivelsen for enkelhets skyld referere til blanding av forskjellige luftstrømmer, f.eks. for temperaturutjevning i forbindelse med ventilasjonsanlegg.

De luftstrømmer 16, 18 som passerer de to kanal-systemer i blandeanordningen ifølge fig. 1 vil, fordi kanalene munner ut i fellesskap ved det trekantede legemes langside, bli blandet idet de forlater anordningen 10, som vist ved pilene 16, 18 på fig. 2. Da kanalmunningene, som nevnt, er jevnt fordelt over anordningens 10 hele utløpsside, såvel i lengde- som i høyderetningen, er det klart at blandingen av mediene, f.eks. luftstrømmene, blir meget fullstendig og effektiv på grunn av det store antall av små kanaler, og at hvert av de to medier, f.eks. luftstrømmene, distribueres over hele utløpsflaten.

Blanderens 10 hovedlegeme omfatter avvekslende plane og bølgede skikt, hhv. 14' og 12, som er anbragt mot hverandre. De forholdsvis tynne skikt er hensiktsmessig fremstilt av plast, mineralfibermateriale, f.eks. glassfibermateriale, metalliske materialer, f.eks. aluminium, rustfritt stål etc. eller andre lignende materialer, avhengig av i hvilke omgivelser blandeinnret-ningen 10 skal benyttes. Bølgehøyden velges herunder forholdsvis stor for å oppnå et lite friksjonstrykkfall. Anordningen 10 fremstilles hensiktsmessig ved at rektangu-lære eller kvadratiske grunnenheter av enkeltbølget type stables på hverandre til ønsket høyde og forbindes ved liming, sveising e.l., hvoretter den ønskede trekantede form uttas ved diagonal deling av det kvadratiske eller rek-tangulære legeme, slik at man i det minste får to trekantede blandeanordninger. Selvsagt er det tenkelig at blandelegemet kan ha on form som avviker fra den rent tresidede med rette sider, og at legemer med såvel tresidig som annen form kan fremstilles ved separat til-skjæring av hvert enkeltbølgeskikt som legemet er sammen-satt av.

Ved utførelsesformen på fig. 3 er blandeanordningen 10a forbundet med to tilførselsrør 26, 28 av forskjellig bredde, idet anordningens 10a trekantede form ikke lenger er symmetrisk, idet kortsidene har forskjellig lengde for tilpasning til de forskjellige rørbredder.

Av fig. 2 og 3 fremgår at de rette kanaler fra inn-løpssiden A resp. B til utløpssiden C har varierende lengde, avhengig av om kanalen begynner ved blandeanordningens 10, 10a rettvinklede hjørne eller ligger nærmere et av dens spisse hjørner. Denne lengdedifferanse kan gi en viss forskjell i trykkfall over blandeanordningens 10, 10a forskjellige partier, noe som i sin tur kan forårsake skjev balanse i den utstrømmende blandede luftstrøm ved anordningens utløpsside C.

Dette problem kan ifølge oppfinnelsen løses på flere måter. Som det fremgår av fig. 4, venstre del, er det

ved den spisse ende av blandeanordningen 10 anordnet lister 30, 32, 34 som dekker en del av munningene av kanalene på innløpssiden B. På denne måte vil det skje en strupning av den luftmengde som strømmer inn ved anordningens spisse ender, dvs. der hvor kanalene er

kortest, slik at det oppnås balanse i den luftmengde som passerer gjennom blandelegemet. På denne måte vil om-trent samme luftmengde strømme ut jevnt fordelt over anordningens uløpsflate C. Som vist på fig. 4 er listen 34, som befinner seg nærmest anordningens 10 spiss, bredere enn de lister 32 og 30 som befinner seg lengre fra spissen. Ved hjelp av egnet arrangement av listenes bredde og stillinger, kan det oppnås en forholdsvis god utjevning av luftbalansen over anordningen 10.

Strupningen av luftstrømmen ved blandeanordningens 10 spisse ender kan også, som vist på fig. 4, høyre del,, tilveiebringes med perforerte plater med forskjellig hullprosent. Som det fremgår av figuren, har platen 36 et mindre antall hull enn platen 38, som ligger lengre inn mot anordningens 10 sentrum, dvs. dekker kanaler med større lengde, mens de kanaler som ligger enda lengre inn mot anordningens 10 sentrum helt mangler strupeanordninger. Ved hjelp av de perforerte plater 36, 38 kan det oppnås en meget nøyaktig regulering og utjevning av luftstrømmen gjennom blandeanordningen 10.

En annen fremgangsmåte til utjevning av strømmene over blandeanordningen er å forsyne denne med trykkutjevningsanordninger, som vist på fig. 5 og 6. Den på fig. 5 viste trykkutjevningsanordning 40 er laget av samme materiale som blandeanordningens 10 legeme og med lag av enkeltbølger stablet på hverandre, fortrinnsvis med samtlige bølgelag liggende parallelt. Trykkutjevningsanordningen 40 har således rette kanaler som forløper fra en kortside D av anordningen 4 0 parallelt med den annen kortside E frem til en skrå side F som slutter seg til en av blandeanordningens 10 innløpssider, slik at kanalene i trykkutjevningsanordningen 40 kommuniserer med kanalene i blandeanordningen 10. Trykkutjevningsanordningens 40 bølgehøyde og kantlengdeX avpasses herved på en slik måte at trykkfallet under mediets passasje gjennom de lengste kanaler i trykkutjevningsanordning, resp- blandeanordning blir tilnærmelsesvis like stort. De på fig. 5 viste trykkutjevningsanordninger kan på samme måte som blandeanordningen fremstilles av et kvadratisk eller rektangulært legeme som deles diagonalt. På fig. 6 er vist et tilfelle hvor trykkutjevningsanprdningens 40 tilpasning til trykkfallene i blandeanordningen har ført til en uregelmessig form.

De på fig. 5 og 6 viste trykkutjevningsanordninger

40, 40a tilveiebringer en ensartet fordelt strømning til hver kanal i blandeanordningen 10, 10a, og kan derfor benyttes når det stilles høye krav om en ønsket nøyaktig blanding, mens utførelsen med strupningslister 30, 32, 34 eller -plater 36, 38, som på fig. 4, hensiktsmessig benyttes når kravene til blandingens jevnhet er mindre.

En ytterligere fremgangsmåte for å utjevne strøm-mene over blandeanordningens utløpsareal er å utføre blandeanordningen med like lange kanaler. En slik utførel-se er vist på fig. 7a - 7c, hvor blandeanordningen 10b på vanlig måte er tilsluttet til de to rør 20, .22 for strøm-mene av de medier som skal blandes og et rør 24 som fører strømmen av de blandede medier videre ifølge pilene. Blandeanordningen 10b på fig. 7a har da rette parallelle kanaler 44 som forløper fra de innløpssider av blandeanordningen 10b som er tilsluttet rørene 20, 22, parallelt med den respektive utside av blandeanordningen 10b frem til utløpssiden som munner ut i røret 24. Da blandeanordningen 10b er bygget opp av skikt med enkeltbølger,

som de tidligere beskrevne anordninger, hvilke skikt av-, vekslende er forbundet med røret 20 resp. 22 hvorfra mediet således bare strømmer inn i annenhver kanal, sett i anordningens høyderetning, må innløpet til de mellomliggende skikt være lukket, som vist ved 46 på fig. 7b. Lukningen 46 kan tilveiebringes ved fremstillingen ved motsvarende utformning av enkeltbølgene, eller kan tilveiebringes ved hjelp av fastsveising eller klistring av en spesiell strimmel.

Blandeanordningen kan naturligvis såvel i denne som ved de tidligere beskrevne utførelser være innrettet til å forbindes med runde rør, hvorved anordningen får en rund form, som blandeanordningen 10c på fig. 7c. Blandeanordningene -kan naturligvis også fremstilles for blanding av tre eller flere medier, som vist i utførelsesTformen ifølge fig. 8a og 8b. Foruten med'rørene 20 og 22 er blandeanordningen 10b på fig. 8a også forbundet med et mellomliggende rør 48.. Blandeanordningen 10d på. fig. 8a omfatter således minst tre skikt av enkeltbølger stablet på hverandre, hvor det midtre skikt som fører fra røret 48 til utløpsrøret 24 har rektangulær form med kanalene forløpende parallelt med langsidene, mens de skikt som fører fra rørene 20 resp. 22 til det felles utløpsrør 24 har kanaler som forløper parallelt med blandeanordningens skrå yttersider. Da mediet fra det respektive inn-løpsrør bare kan passere gjennom hvert tredje skikt til det felles utløpsrør 24, må innløpet til to mellomliggende skikt være lukket som vist ved 46 på fig. 8b, på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 7a og 7b. De på fig. 7a - 7c og 8a, 8b viste blandeanordninger 10b,

10c, 10d er således fremstilt av lag av enkeltbølger stablet på hverandre, og fortrinnsvis med samtlige bølgelag for den ene strøm i vinkel til de andre bølgelag. Ved utløpet til det felles rør 24 blandes den ene mediumstrøm intimt med den annen. Herunder er det viktig at strømmene er de riktige i alle rør. Hvis første og siste bølgelag utføres med samme bølgehøyde som de øvrige, fås en altfor stor strømning i de nevnte lag og en ujevn blanding på disse to sider. For å motvirke dette utføres hensiktsmessig første og siste spalte eller bølgelag med lavere bølgehøyde, fortrinnsvis halve bølgehøyden eller noe høyere, som vist ved kanalene 50, sammenlignet med bølge-høyden i mellomliggende skikt, som vist ved kanalene 44

på fig. 7b og 8b.

Ved utførelsesformene på fig. 7a - 7c og 8a, 8b er hastigheten i utløpsrøret 24 umiddelbart etter blandeanordningen større enn i rørene 20, 22, 48 foran blandeanordningen. Ved utførelsen av blandeanordningen 10b på fig. 7a er f.eks. hastigheten i utløpsrøret 24 propor-sjonal med summen av hastighetene av de to strømmer i innløpsrørene 20, 22, noe som i mange tilfeller er en ulempe.

En måte å eliminere denne ulempe på^er å utforme bølgene med tiltagende bølgehøyde og/eller større deling mellom bølgetoppene, sett fra innløpssiden mot utløps-siden, eller alternativt med stadig større deling, men

med konstant bølgehøyde, likedan sett mot utløpssiden. Slike bølgeark kan fremstilles mellom mer eller mindre koniske valser som kan. gi bølgeark med såvel økende bølge-høyde som deling. Ved å forskyve den ene koniske bølge-valse i forhold til den annen på egnet måte, kan man også få bølgeark med konstant bølgehøyde, men med økende deling mellom bølgetoppene. En annen fremstillingsmåte for slike ark består i, etter at arket med økende bølge-høyde og økende deling mellom bølgetoppene er fremstilt mellom koniske bølgevalser, å utsette arket for en etter-pressing som senker bølgehøyden til ønsket mål. På fig.

9 - 11 er vist et eksempel på et ark 52 med koniske bølger som, som det fremgår av fig. 10 resp. 11, har mindre deling D mellom bølgetoppene ved den ene ende av arket 52 enn ved den annen ende, mens bølgehøyden H er

den samme. Arkets 52 ende med mindre deling er herved tilsluttet til det ene innløpsrør 20 resp. 22 for de medier som skal blandes, mens enden med større deling er tilsluttet til utløpsrøret 24, som det fremgår av fig. 12 hvor det er vist et utførelseseksempel på en blandeanordning 10e som er satt sammen av skikt 52 av koniske enkeltbølger av den type som er vist på fig. 9.

For å regulere innblandingsprosenten av det ene medium i det annet kan det anordnes en reguleringsanordning i tilførselsledningene 20, 22 foran blandeanordningen, som vist på fig. 13. Disse reguleringsanordninger har i den viste utførelse form av bevegelige plater 54 som er forsynt med slisser 56 av en form svarende til formen av inn-løpet til hvert skikt i blandeanordningen 10. Når slissene 56 bringes til mer eller mindre å falle sammen med blandeanordningens 10 åpne kanaler 44, kan innblandingsprosenten av mediet fra den motsvarende innløpsledning eller innløps-rør 20, 22 reguleres, slik det fremgår av fig. 13. Regu-leringsanordningene kan også foreligge i form av strupe-spjeld e.l., av den type som benyttes ved blanding av gasser, eller samme form«som reguleringsventiler for væsker.

En annen fremgangsmåte for regulering av innblandingsprosenten består i å seriekoble to blandeanordninger 10b, f.eks. av den type som er vist på fig. 7a, og å anordne den ene blandeanordning bevegelig i forhold til den annen,

som vist på fig. 14a, hvor den øvre blandeanordning 10b er bevegelig i forhold til den nedre blandeanordning 10b. Dette er f.eks. hensiktsmessig ved blanding av tre medier når man vil variere innblandingen av to medier i et tredje. Bevegelsen av den bevegelige blandeanordning bør være vinkelrett på spalte-.eller enkeltbølgeplanet. I den på fig. 14 viste, ene endestilling av den bevegelige blandeanordning er dennes spalter åpne for gjennomstrømning av mediet fra røret 20 gjennom de seriekoblede anordninger. Herved blandes mediene fra røret 20 og fra røret 22, som senere står i direkte forbindelse med den faste, nedre blandeanordning 10b, ved utstrømning i det felles rør 24. Når bevegelsen av den øvre blandeanordning settes igang,

en bevegelse som skjer i blandeanordningens høyderetning, dvs. vinkelrett på tegningsplanet, som angitt ved pilen på fig. 14b, stenges kanalene stadig mer for mediet som strømmer inn fra røret 20 og åpnes stadig mer for mediet i røret 48, således at det skjer en blanding av mediene fra rørene 20, 48 og 22 i disse mellomstillinger. Den bevegelige blandeanordning 10b utfører derved i prinsippet samme funksjon som de bevegelige slissplater 54 som er vist på fig. 13, bortsett fra at den bevegelige blandeanordning på fig. 14a og 14b foruten å stenge tilførselen fra det-ene rør 20 eller 48 også åpner tilførselen fra det annet rør 48 eller 20. Når den bevegelige blandeanordning har nådd sin annen endestilling er dens spalter helt åpne for mediet fra røret 48, men lukket for mediet fra røret 20, hvorfor blanding nå- skjer mellom mediet fra røret 48 og mediet fra røret 22. I den beskrevne utførelsesform inn-går således alltid det medium som strømmer i røret 22 i den ferdige blanding i røret 24, mens innblandingen av medium fra rørene 20 resp. 48 varieres mellom null og 100 %.

Av det ovenstående fremgår at det er tilveiebragt

en blandeanordning hvori trykkfallet over blandeanordningen er vesentlig lavere enn ved hittil benyttede blandere. Den krever også vesentlig mindre volum enn de hittil forekommende anordninger. Også når det gjelder materialet for oppbygning av anordningen kreves det en mindre mengde, samtidig som det dessuten kan benyttes et tynt materiale idet de forskjellige lag effektivt støtter hverandre. For å øke håndterligheten av blandeanordningen kan det anordnes en beskyttende mantel (ikke vist) rundt anordningen, likesom denne kan settes inn i lednings-systemet ved hjelp av hjørneprofiler 42, som vist på figurene.

Ved temperaturutjevning gir anordningen en meget god blande-effekt ved blanding av to medier av forskjellig temperatur. Blandeanordningen ifølge oppfinnelsen er også meget, anvendelig ved kjemiske, kontinuerlige proses-ser hvor det forekommer blande- og/eller reaksjonstrinn. Ved blandetrinn gir anordningen blanding på meget kort tid. En god blanding innebærer kortere diffusjonsvei for de stoffer som skal reagere og følgelig skjer hele reaksjonen hurtigere, noe som medfører større produksjon pr. tids-enhet. Ved momentan reaksjon i reaksjonstrinn er blande-hastigheten helt avgjørende for produkstrømmen. Den raske og intime blanding som oppnås i blandeanordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør en høy kontinuerlig produksjon ved lite reaksjonsvolum. Ved raske reaksjoner skjer blanding og reaksjon samtidig med medfølgende temperatur-økning eller -reduksjon. Den gode blanding gir en jevn temperatur uten antydning til over- eller undertemperatur.

Det er klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til de viste utførelsesformer, men at disse kan endres og varieres innenfor rammen av patentkravene. Således er det klart at blandeanordningen 10, 10a ikke behøver å ha den orientering som er vist på de forskjellige figurer, idet den like godt kan anordnes med skiktene av enkeltbølger stående, eller

i andre stillinger i forhold til horisontalplanet. Likedan behøver selvsagt ikke vinkelen mellom kanalene i de til-

grensende skikt av enkeltbølger å være rett, men vil variere, avhengig av blandeanordningens form. Det er selvsagt også.tenkelig at blandeanordningen er bestemt for blanding av flere enn to medier, hvorved det er tenkelig å anordne flere innløpssider hvorfra rette kanaler forløper på en slik måte at de munner jevnt fordelt ut i en felles utløpsside. Videre kan det bl.a. med hensyn til tilgjengelige trykkfall og forekommende ulikheter i strømningen være fordelaktig å ha en annen bølgehøyde for de kanaler som løper i den ene retning enn for de kanaler som løper i den annen retning.

Claims (14)

1. Blandeanordning for blanding av strømmende medier, f.eks. gasser, væsker etc, hvor mediene føres separat inn i en blandeanordning og blandes idet de forlater denne, karakterisert ved at blandeanordningen (10, 10a) omfatter minst to systemer av adskilte gjennomstrømningskarialer, som fra hver sin innlø psside (A, B) fører til og munner ut ved en felles utløpsside (C) av blandeanordningen, idet kanalene forløper i vinkel i forhold til hverandre på en slik måte at mediumstrømmene fra de to eller flere innlø pssider (A, B) oppnår en hovedsakelig jevn fordeling over utløpssidens (C) flate.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at blandeanordningen (10, 10a) omfatter minst to skikt av enkeltbølger, dvs. plane (14) og bølgede (12) ark som er anordnet i kontakt med hverandre.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at skiktene av enkeltbølger er anordnet med de bølgede arks (12) korrugeringer anordnet i vinkel i forhold til hverandre i tilgrensende enkeltbølgeskikt

4. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at blandeanordningen (10. 10a) har tresidet kontur i grunnriss, fortrinnsvis i form av en trekant, idet to av trekantens sider danner innløpssider (A, b) mens dens tredje side danner blandelegemets utløpsside (C).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den tresidede blandeanordnings (10a) kanaler har forskjellig høye bølger fra innløpssiden (A og B) for tilpasning til forskjellig store innløpsstrømmer.

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den tresidede blandeanordnings (10a) kortsider har forskjellig lengde for tilpasning til forskjellig store innløpsstrømmer.

7. Anordning ifølge krav 4-6, karakterisert ved at det er anordnet strupeorganer (30, 32, 34; 36, 38) ved de hjørner av den tresidede eller trekantede blandeanordning (10, 10a) som slutter seg til den felles utløps- side for å utjevne eller balansere raediastrømmen over blandeanordningens legeme.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at strupeorganene har form av lister (30 - 34) som dekker et bestemt antall kanalmunninger på blandeanordningens innløpssider (A, B), og at listenes (30 - 34) dekkflate øker i retning mot de nevnte hjørner av blandeanordningen.

9. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at strupeorganene har form av perforerte plater (36, 38) som er anordnet over blandeanordningens (10) innløpssider (A, b), og at platenes perforeringer ligger mer spredt i retning mot de nevnte hjørner av blandeanordningen.

10. Anordning ifølge krav 4-6, karakterisert ved at utjevningsanordninger (40, 40a) forsynt med rette, innbyrdes parallelle kanaler er forbundet med blandeanordningens (10, 10a) innløpssider (A, B), idet utjevningsanordningen har slik form at dens kanaler sammen med blandeanordningens. kanaler danner gjennom-strømningspassas.jer med hovedsakelig samme trykkfall uansett passasjenes stilling i forhold til.blandeanordningen.

11. Anordning ifølge krav 1-10, karakterisert ved at blandeanordningen (10b, 10c, 10d) omfatter flere systemer av kanaler som har slik form at kanalene (44) i hvert skikt er like lange (fig. 7, 8).

12. Anordning ifølge krav 1-11, karakterisert ved at blandeanordningen (10b, 10c, 10d) har kanaler med mindre gjennomstrømningsflate, f.eks. lavere høyde, ved sine to ytterflater (fig. 7, 8).

13. Anordning ifølge krav 1-12, karakterisert ved at blandeanordningen (10c) har systemer (52) av koniske kanaler som gir øket gjennomstrømningsareal i strømningsretningen (fig. 9 - 12).

14. Anordning ifølge krav 1-13, karakterisert ved at blandeanordningen (10) er forsynt med réguleringsanordninger foran blandeanordningens innløps-sider (A, B) for å regulere mengden av de strømmer som strømmer inn i anordningen (fig. 13).

<1> 5. Anordning ifølge krav 1-14, karakterisert ved at minst to blandeanordninger (10b) er serie-koblet, og at den ene anordning er bevegelig over minst én kanalbredde i forhold til den annen, slik at innblandingen av minst to medier i minst ett medium.kan varieres (fig. 14).