NO814092L - Fremgangsmaate ved fremstilling av toerrstabilisert materiale fra soeppel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår området opparbeidelse av søppel

og mer spesielt en fremgangsmåte for fremstilling av et energibærende materiale, spesielt et lagringsbart, energibærende materiale for omsetning til varmeenergi.

Ved moderne søppelforbrenningsanlegg tilskrives ut-nyttelsen av den dannede forbrenningsvarme stor betydning.. Den anvendes for eksempel i kommunale oppvarmingssystemer. Imidlertid er energibehovet, hovedsakelig varmebehovet, vesentlig større om vinteren enn om sommeren. For å oppnå

en økonomisk driftsprosess ville det være ønskelig å re-dusere energiproduksjonen om.sommeren, dvs. å senke denne til en basisproduksjon og isteden under den kalde årstid å drive anlegget med optimal belastning.

Lagring av søppelet som skal forbrennes, fører imidlertid til tungtveiende problemer dersom ikke spesielle forholdsregler tas, fordi søppelet blant annet i løpet av kort tid vil begynne å råtne på grunn av anaerobe reak-sjoner, og dette fører som kjent til avgivelse av ubehagelig lukt som ubetinget må unngås.

I mellomtiden er et stort antall prosesser for fremstilling av et lagringsbart brensel av søppel blitt kjent. Noen kjente prosesser finnes beskrevet f.eks. i verket "Recycling", Berlin 1979, Prof. Dr.K. Thomé-Kozmienski, Springer-Berlin.

Således blir for eksempel i henhold til en prosess søppelet til å begynne med utsatt for størrelsesreduksjon og derefter klassifisert, dvs. delt i forskjellige frak-sjoner, nemlig en lett-, en sikt- og en tungfraksjon.. Lett-fraksjonen består for det meste av papir (ca. 70%) og inneholder ubrennbart materiale bare i lav konsentrasjon (ca. 4%). Denne fraksjon med et fuktighetsinnhold av ikke over 40% tørkes til et vanninnhold av 15% ved hjelp av fremmedenergi. Energimengden som er nødvendig for tørk-ingen, angis å utgjøre ca. 6% av det fremstilte brensels energimengde.

Siktfraksjonen inneholder på sin side høye andeler av forgjæringsbare materialer som anvendes for kompostering. Tungfraksjonen er av mindre betydning for energiutvinningen.

En fordeling av 40-50 vekt% lettfraksjon, ca..15% tungfraksjon og resten siktfraksjon, alle i fuktig utgangs-tilstand, fører til at det fr.a den samlede tilførsel allike-vel bare fås en gevinst på ca. 1/3, basert på vekt, av lagringsbare, brennbare, materialer. Når de fremstilte pellets har en romvekt av ca. 450 kg/m 3, utgjør den lavere varmeverdi ca. 4000 kcal/kg. Pelletene fås ved de på-følgende prosesstrinn som består av sammenpresning og av-kjøling.

Ved en ytterligere fremgangsmåte gjennomføres en råstoffutvinning fra husholdningssøppel, hvorved likeledes brennbare materialer gjenvinnes for å bearbeide disse til et lagringsbart brensel.

For et materialflytskjerna er de følgende prosesstrinn angitt: sikting, nedmaling, separering i skrap, grovfraksjon, uorganiske materialer og en brenselholdig fraksjon. Den sistnevnte blir tørket med fremmed energi, malt og siktet og kan lagres. Som et eksempel kan det angis at ca. 300 kW elektrisk energi går med for utvinning av 1,5 tonn brensel pr. time fra 5 tonn tilført husholdnings-søppel pr. time. Det utvundne brensel har en varmeverdi som tilnærmet tilsvarer varmeverdien for brunkull, dvs.

ca. 4300.kcal/kg (18 GJ pr. tonn). Innsatsen av fremmed energi er angitt til ca. 10% av den gjenvundne energi.

Denne prosess er gitt betegnelsen "ECO-FUEL I<JI>.

Også den prosess som er gitt betegnelsen "ECO-FUEL II" er blitt utviklet av den samme gruppe. Slike ulemper som "ECO-FUEL I"-prosessen er beheftet med, f.eks. en transport-messig ugunstig romvekt og, hvilket er ennu mer tungtveient^e' den nødvendige innsats av spesialbrennere for å forbrenne det utvundne brensel, ble unngått.

Det teknologiske forløp for utvinning av brennbare materialer består av forhåndsnedmaling, separering, hvorved f.eks. det brennbare materiale blir separert fra ikke brenn-bart materiale, derefter tørking, likeledes med fremmed energi, og derpå nedmaling. Det erholdte produkt er et ubegrenset lagringsbart og rent brensel.

Den disponible energi fra ett tonn husholdningsavfall er ca. 2,27 G kcal. Av denne energi ble ca. 2,0 G kcal gjenvunnet ved hjelp av fremgangsmåten. Fremmedenergien er angitt til 10-15%, og derved fås et brensel som er mindre belastende for omgivelsene og som dessuten oppviser gode lagringsegenskaper.

Ved en ytterligere prosess opparbeides likeledes husholdningssøppel, idet avfallet blir nedmalt til en pro-sessvennlig form. Derefter utføres en fraksjonering. Ved denne oppdeling separeres komposterbart materiale og dessuten materialet for utvinning av lagringsbare brensler.

Materialbalansen for denne prosess gir de følgende verdier: en grovopparbeidelse som omfatter en forhånds-sikting ved hjelp av hvilken ca.. 79% av det samlet tilførte materiale blir avgrenet. Likeledes utføres under grovopp-arbeidelsen en vindsikting som til slutt overlater 27%,

dvs. ca. 43% av det samlet tilførte søppel, til anlegget for opparbeidelse av brensel. Av disse 27% fås til slutt 25%

i form av pellets, dvs. i form av et lagringsbart, brenn-bart materiale. Den nødvendige fremmedenergi.for å tørke den brennbare andel av husholdningssøppel, utgjør ca. 10%

av den forventede energigevinst.

Alle disse beskrevne prosesser krever for at prosess-trinnet skal kunne gjennomføres hvor det foretas en tørking til fuktighetsinnhold som tillater en god lagringsbarhét,

ca. 10-15% av det gjenvundne brensels energi, dvs. at virkningsgraden med andre ord ligger på et utbytte av 85-90%, og dette bare under hensyntagen til tørkingen som er det fremherskende mest energiintensive prosesstrinn. Det virkelige utbytte ligger efter fratrekk av all innsats sannsynligvis noe lavere.

Dersom man tar i betraktning de verdensomspennende bestrebelser på en bedre utnyttelse av energiressurser generelt og innsparing spesielt og dersom man samtidig fore-tar en beregning over hva selv få prosentdeler gir av be-traktelige energimengder som vil kunne innspares ved hjelp av slike forholdsregler under de for tiden omfattende energibehov som kreves for dagens samfunn, ville det også fremdeles kunne utvinnes betydelige absolutte mengder av energi ved en forbedring av virkningsgraden for. energiut-vinning fra søppel.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken tørkingen som ved energi-gjenvinning fra husholdningssøppel via fremstilling av brensel utgjør det mest energiintensive trinn, kan gjennom-føres uten omfattende freTnmedvarme- eller tilskuddsvarme-energi.

Det tas ved oppfinnelsen dessuten sikte på å tilveiebringe en søppeltørkingsprosess som kan innføres som dis-kontinuerlig fremgangsmåteledd i bestående prosesser og slik at eksisterende anlegg fortsatt kan benyttes.

Ved oppfyllelsen av denne oppgave lykkes det ikke bare å spare eller å utvinne energi, men også å videreut-nytte de foretatte investeringer.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at søppelet blir anordnet i skikt i avhengighet av den varmeenergi som dannes på grunn av de mikrobiologiske prosesser. Ett slikt lager som er inndelt i skikt, oppviser tidsmessig tidligere anordnede og mer tørre søppelskikt som er anordnet under tidsmessig senere anordnede mer fuktige søppelskikt.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli mer detaljert beskrevet under henvisning til tegningene. Av disse viser Fig. 1 er vanlig lager som er bygget opp med skikt,

Fig. 2 et tilnærmet konveksjonslager,

Fig. 3, 3a, 3b, 3c et med skikt oppbygget lager ifølge oppfinnelsen med tilhørende fuktighet- og temperaturkurver og Fig. 4 et eksempel på et underlag for tvungen lufting av lageret.

Husholdningssøppelet inneholder, vanligvis 2/3 av den samlede innsats av forgjærbare materialer, iberegnet papir,<p>g dessuten et ukjent antall mikroorganismestammer av de forskjelligste populasjonsskikt. Fuktighetsinnhbldét ut-gjør gjennomsnittlig 40-50 vekt% vann, idet,dette vanninnhold er meget ujevnt fordel over det samlede gods som skål bearbeides.

For dannelse av substrater for de ønskede mikro biologiske prosesser må søppelet nedmales og ved hjelp av en i det minste minimal blandeprosess bringes til å få en

t tilnærmet jevn fordeling av fuktigheten og også av mikrobe-populasjonen som allerede befinner seg i søppelet. De vanlige anordninger som hittil er blitt anvendt, kan anvendes for den nødvendige nedmaling og sikting.

Søppelet som er blitt behandlet på denne måte, anvendes

i denne tilstand som substrat for den videre bearbeidelse.

Selv om et tilstrekkelig stort antall med mikroorganismer allerede er tilstede i husholdningssøppelet, kan det til søppelet dessuten tilsettes avvannet klareslam for å under-støtte den mikrobiologiske reaksjon og derved for å påskynde tørkeprosessen. Tilblandingen kan for eksempel finne sted allerede under nedmalingen av søppelet i møllen eller i et senere prosesstrinn.Tilblandingen av det på forhånd av-vannede klareslam gjør det mulig å avpasse og regulere den fuktighet som er gunstig for den biologiske prosess. Således ble ved forsøk på å avpasse begynnelsesfuktigheten til innenfor området 50-55 vék't% f^O ved tilsetning av en viss mengde awannet klareslam optimale betingelser oppnådd for den mikrobiologiske reaksjon og dessuten også hva gjaldt

de materialavhengige egenskaper, som chargerbarhet, sammen-presningsforh<p>ld eller kornbestandighet etc.

Dessuten blir ytterligere aerobt nedbrytbare stoffer innført i prosessubstratet ved hjelp av klareslammet, hvorved prosessvarmen som utvinnes ved hjelp av metabolismen, blir øket. Ikke minst blir dessuten ved hjelp av denne forholds-regel store mengder av klareslammet som stadig dannes, ut-nyttet for utvinning av varme, hvorved her selvfølgelig ikke, bare er ment den biologiske prosessvarme, men også den varme som utvinnes ved en senere forbrenning av substratet.

Substratet som er blitt behandlet på denne måte og hvor det er blitt tilstrebet å oppnå en økning av mikro-organismene, må nu overføres til en fysikalsk-biologisk egnet tilstand. En kortest mulig inkubasjonstid forventes i et eksempelvis egnet oppbygget lager. Når lageret eller stabelen eller forrådet, oppvarmes, igangsettes en uenhétlig fordampnings-/kondensasjonsprosess langs temperaturgradienten. Det gjelder å homogenisere denne prosess hhv. å oppdele denne i så små områder som mulig.

Fig. 1 viser et snitt gjennom et vanlig lager 1 som

er oppbygget med skikt og ligger på et underlag 2 som har

lav varmeledningsevne. I lageret er isotermene T^...T^

blitt tegnet inn. Forløpet av isotermene viser entydig at det forekommer en forholdsvis høy kjernetemperatur inne i lageret, mens temperaturen avtar utad. En inntegnet tem-peraturgradient\T viser mot lagerkjernen og tilkjennegir en verdi av ca. 6 0°C/lagerskikt hhv. 0,5°C pr. cm. For-dampningen av vannet forløper i det vesentlige i retningen v' mot temperaturgradienten v. Underveis forekommer stadig kondensasjon, dvs. at fuktighetsforløpet tilnærmet er som angitt ved kurven F på diagrammet ved siden av snittet gjennom lageret. En annen kurve T viser temperaturforløpet.

Diagrammet er basert på posisjonen xm«

En konveksjon kan ikke utvikle seg under disse forhold

da hele forløpet er vidtgående avhengig av de gitte diffusjons-mekanismer. På grunn av den forholdsvis lave diffusjons-hastighet for oxygenet inn i lagerets indre, oppstår en anaerob bakterievirksomhet i lagerets kjerne. Denne til slutt dannede anaerobe sone utgjør da kilden for den kjente miljømessig ubehagelige belastende avgivelse av. lukt fra vanlige søppeldeponeringsplasser hhv. komposteringsanlegg.

Den biologiske aktivitet som kan være aerob,anaerob eller blandet, er størst i nærheten av skjæringspunktene for kurvene T og F, og under, disse er. fuktigheten for lav, og over disse mangler den egnede temperatur.

Jevnt gunstige betingelser for utviklingen av prosessvarmen må nu tilveiebringes.

Fig. 2 viser et oppstablet lager 1 for bedre konveksjon som befinner seg i avstand fra underlaget 2 ved hjelp av støtter 5. Et stativ eller gitter 10 omgir det opp-stablede lager.

Pilene som er betegnet med k, viser hvorledes luften strømmer fra omgivelsene rundt lageret og gjennom substrat-skiktet, men den fuktighétsholdige luft k* forlater lageret ;på dets overside. De>t er selvfølgelig en viktig betingelse at substratet:' ;har en jevn romvekt da substratet når det har en høyere romvekt, selvfølgelig vil bli sammenpresset i de undre lag. Dersom en slik sammenpresning av det underste skikt skulle oppstå, fås de samme forhold som. i diffusjonslageret ifølge ;Fig. 1'.;Isotermene T^...Tnhar et vesentlig flatere forløp ved vellykket lufting eller konveksjon. En temperaturlaginn-deling som er gunstigere for prosessen, innstilles, og fuktighetsforløpet forblir tilnærmet det samme. Det fremgår at den biologiske aktivitet vil bli mer jevnt fordelt over hele substratet da temperaturen (en funksjon av den aerobe prosessvarmeutvikling) og fuktigheten i en viss grad følger varmeutviklingen. ;Denne "efterfølging" av de to funksjoner som er direkte avhengig av hverandre, er en grunnleggende betingelse for tørkingen av lageret med aerobt utviklet mikrobiologisk prosessvarme. ;Dersom nemlig fuktighetsinnholdet synker til under;30% (vekt), stanser mikroorganismenes virksomhet gradvis,;og i overensstemmelse hermed utvikles ingen ytterligere prosessvarme. Dersom temperaturforløpet gjennom lageret, dvs. i retningen z,. er mest mulig flatt, fås et jevnt fordelt system av fordampning/kondensasjon. Lageret tørker ut og blir dessuten tilnærmet likt tørket på ethvert sted. Be-tingelsen for dette er at det tilveiebringes et mest mulig ideelt konveksjonslager. ;For å tilveiebringe et konveksjonslager må store skikttykkelser, dvs. skikttykkelser over 1,2 m, unngås, og det foreligger følgelig en anvendelse for oppbygningen av lageret. ;Denne spesielle oppbygning er vist på Fig. 3. Det fremgår av denne at et lager 30 befinner seg i en skiktopp-bygningsprosess med et underste skikt I, et skikt II som er lagt på dette, og dereftér et skikt III-osv. Disse enkeltskikt er på sin side delt opp i delene 1,2... n, dessuten i n + 2 ... 2n, derefter i 2n + 1, 2n + 2 .... 3n, osv. Hele skiktdannelsen er vist i avhengighet av tiden. Dette er vist oppdelt i hele døgn langs tidsaksen som er lagt i samme retning som det ennu uferdige lagers lengderetning. Lagerets underlag 5' skal være et underlag gjennom hvilket lageret kan gjennomluftes nedenifra fullstendig eller i seksjoner. ;Skiktdannelsen forløper som følger: .;Den første dag blir det på forhånd bearbeidede søppel lagt;på underlaget 5<1>over den samlede bredde for det beregnede lagerskikt I. Denne mengde skal for eksempel dekke en bredde av ca. 30 m og en lengde av ca. 20 m med en høyde på ca. 1 m, dvs. fylle et rom på 600 m o. Dette på forhånd bearbeidede søppel med et volum på 600 m 3tilsvarer ifølge den foreliggende fremgangsmåte den utnyttbare andel av den samlede søppeltilførsel fra et på forhånd bestemt innsamlings-område, idét imidlertid disse dimensjoner kan forandre seg ;i avhengighet av den tilgjengelige søppelmengde. Imidlertid skal skikttykkelsen, dvs. høyden av de påførte enkeltskikt, ikke overskride 1,2 m. ;På den annen dag blir den forutsatt tilnærmet samme mengde tilført til lageret som bidrag 2. I mellomtiden har bidraget 1 for lageret som dannes, allerede kunnet avgi fuktighet på grunn av.prosessvarmen som utvikler seg. På ;den tredje dag blir det tredje bidrag til lageret tilført osv. De allerede deponerte andeler, har daglig fått nedsatt fuktighetsinnhold på grunn av. tørkeprosessen inntil for eksempel på den åttende dag andelen 1 har et fuktighetsinnhold av under 30% og den mikrobiologisk dannede prosessvarme gradvis synker mot null. ;Dersom det antas at den første dag for den program-messige oppbygning av lageret hadde vært den første dag i uken, dvs. en mandag, ville skiktet I i løpet av 5 dager (dvs. til fredag) ha vært oppdelt i fem deler. Lørdag og søndag ville leveringene ha. vært innstilt, dvs. at efter n=7 dager, dvs. på mandag som ville ha vært den n + Iste eller åttende dag, ville leveringene bli gjenopptatt. Skiktet I for uke I oppviser tiltagende fuktighet i lengde-retningen, idet andelen 1 er blitt tørket til under 30 vekt% H2O. Andelen 2 ligger én dag efter tørkeprosessen til under terskelverdien på 30 vekt% osv. ;I løpet av den samlede tid blir skiktet fortrinnsvis tvangsgjennomluftet nedenifra og oppad for å understøtte den aerobe mikrobiologiske prosess.og for å lede fuktigheten ;bort.;På dag n + 1 blir ifølge Fig. 3 det nytilførte søppel-raateriale anbragt på den tørre, andel 1 av skiktet I, slik ;at denne del av skiktet I og senere det samlede skikt I • nu vil tjene som et tørt, mekanisk forholdsvis fast og gjennomslippbart underlag for det anbragte materiale n + .1. På den følgende dag som ifølge eksemplet er tirsdag i den annen uke, blir det forhånd bearbeidede søppel for avsetningen n + 2 anbragt på avsetningen 2 som nu har tørket til under i 30 vekt%. Dette fortsettes det med inntil fredag slik at det I stoppes med det samlede skikt II som omfatter andelene i n + 1 hhv. 6 til n + 5 hhv. 10. På dag 2n + 1 som ifølge \ eksemplet vil være mandag i den . tredje uke, :blir den 11. '. andel anbragt på avsetningene 1 og n + 1 som nu er blitt h ;i tørket og er gjennomslippbare. ;Reduksjonen av skikttykkelsen.som skyldes tørkingen, ligger erfaringsvis på ca. 10%, slik at ved begynnelsen av den tredje uke vil de to skikt I og II samlet oppvise en skikttykkelse av ca. 1,8 m. Avsetningen 2n + 1 med tykkelsen lm øker forbigående lagerets samlede høyde til 2,8 m. j ;I overensstemmelse med denne anvisning kan ifølge eksemplet ca. 3000 m søppel anbringes ukentlig på en flate av 3000 m 2 , hvorved det for det nyleverte materiale på • det på forhånd uttatte deponeringssted så og si daglig vil stå j nye 600 m 2 til disposisjon, og samtidig vil de- uønskede, ! anaerobe prosesser være vidtgående undertrykket. ! ;Således kan f.eks. fem skikt, tilsvarende 5. uker, t på denne måte anbringes på hverandre i form av skikt. Derved fås en slutthøyde for lageret på ca. 4-5 m. Av de opprinnelige ;o ____ r 15000 mJ søppel eir det" følgelig efter ca. 5~akrer blitt -dannet— 13500 m lagringsbart brensel som luftes videre og til slutt r tørkes fullstendig og kan anvendes som brensel. ;Fig. 3a viser fuktighétsforløpet i lageret på dag n + 4 eller ifølge eksemplet på torsdag i uke II. En restfuktighet på f.eks. 25% for skiktet I er vist ved hjelp av en stiplet[linje. Over denne er fuktigheten for avsetningene n + 1 i til n + 4 for skikt 2 vist i form av en trinnvis økning, r idet avsetningen n + 4 oppvisermaksimal fuktighet på grunn av at denne består av materialet som er blitt leverert på denne dag. Det er selvfølgelig klart at grensene mellom skiktene ikke er så skarpe som vist på tegningen på grunn av diffusjonsprosesser som ikke lar seg undertrykke, dvs. slike prosesser som forekommer til tross for.den tvungne lufting. Disse uklare utjevningsprosesser forandrer ikke den viste funksjon særlig vesentlig. ;På Fig. 3b er det tidsmessige forløp for tørkingen;for den 1. avsetning av lagerets skikt III vist. Fuktigheten som funksjon forløper over de (tidsmessig) forutgående skikt I+II. Skitene I og II har et grunnfuktighetsinnhold av f.eks. 25% H20, mens skiktet III innen det første avsnitt på tidspunktet t = 3n + 1 viser et maksimalt fuktighetsinnhold. Dette er avsetningen fra dag 3n + 1 som fortløpende, dag for dag, taper fuktighet. Det fremgår av diagrammene at denne avsetning har fått et nedsatt fuktighetsinnhold fra det maksimale fuktighetsinnhold på dag 3 n + 2 til et lavere fuktighetsinnhold og at dette fortsetter inntil fuktighetsinnholdet på dag 3n + 7 nærmer seg grunnfuktighéten. Dette er altså ved slutten av den tredje hhv. begynnelsen av den fjerde uke. ;Temperaturforløpet over de enkelte skikt ligner på fuktighetsforløpet. Dette ble omtalt allerede i forbindelse med Fig. 2 som viser at T- og F-funksjonene har lignende forløp. Dette forhold er likeledes også vist på Fig. 3c hvor de to uttørkede skikt I og II har en grunntemperatur på T . Dette tilsvarer utetemperaturen hhv. temperaturen for luften som anvendes for tvangsgjennomluftingen.I det fremdeles fuktige skikt III finner stadig vekk den mikrobiologiske prosess sted som danner den prosessvarme som anvendes for tørkingen. Over skiktet III, dvs. innen området for skiktet IV som skal anbringes, fås igjen, bortsett fra den utventilerte varme, grunntemperaturen T . ;Den tvungne lufting kan best oppdeles i sektorer som svarer til den daglige avsetning, dvs. ifølge eksemplet i fem avsnitt for en avsetning pr. uke av ett skikt. Hvert avsnitt kan betjenes av en vifte eller flere avsnitt kan som grupper betjenes av en vifte. ;Fig. 4 viser et eksempel på en luftfordelingskasse;på hvilken et lager eller en stabel som skal utsettes for tvungen lufting, er bygget opp. Luftfordelingskassen 40 er delt i avsnitt 41, 42, 43 'til for eksempel 45. Hvert av disse luftfordelingsavsnitt 41 osv. overensstemmer med en dagsavsetning. Ifølge eksemplet ville her fem som sådannede lukkede kasser 41-45 være anordnet efter hverandre under dannelse av et underlag. Dimensjonene overensstemmer med søppelmengden•i innsamlingsområdet og utgjør ifølge eksemplet en bredde på 30 m og en lengde på 20 m. ;Den samlede luftfordelingskasse får da en lengde på 100 m. Hvert enkelt avsnitt er forsynt med en tilkopling 41',42' til 45<*>for tilførsel av luft, og denne tilkopling fører enten enkeltvis til en vifte eller flere tilkoplinger fører via en samleskinne til en vifte. Fortrinnsvis blir samtlige tilkoplinger for de fem avsnitt ført sammen til en samleskinne 50 for ved hjelp av en enkelt vifte kontinuerlig å kunne utsette den samlede stabel for lufting. Dette er av spesiell viktighet når fuktighet som f.eks. trenger inn på grunn av regn, skal holdes tilbake. Luftfordelingskassens 40 enkelte avsnitt 41, 42 til 45 blir derefter dekket med rister som luft kan slippe gjennom og som søppelet anbringes på. Luftfordelingskassens 40 sidevegger består av et fast, ugjennomslippbart.materiale,' og bunnflaten kan bestå av betong, idet luftfordelingskassens nedre flate er lufttett stengt mot betongen.

Claims (11)

1. i Fremgangsmåte ved fremstilling av tørrstabilisert materiale fra på forhånd opparbeidet husholdningssøppel, idet materialet er vidtgående fritt for aerobe prosesser, karakterisert ved at søppelet anvendes for oppbygning av en stabel eller et lager i form av skikt i avhengighet av varmeenergien som utvikles ved de mikrobiologiske prosesser.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et lagerskikt (I,II....) dannes av til forskjellig tid anbragte avsetninger (l,2,....n).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at et lagerskikt oppviser i det minste så mange avsetninger som den varmeenergi som utvikles ved den mikrobiologiske prosess i den første avsetning .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at. et ytterligere lagerskikt først dannes når de mikrobiologiske prosesser i den første avsetning i det forutgående skikt er i ferd med å dø ut på grunn av uttørking av substratet. -

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at avsetningen av ^samtlige lagerskikt som befinner seg over hverandre, foretas med et tidsmellomrom på 7 dager.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at avsetningene for de på hverandre følgende delavsetninger for et lagerskikt for-skyves tidsmessig med en dag i forhold til hverandre.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at husholdningssøp. pelet som anvendes for oppbygning av lageret, inneholder awannet klareslam.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at klareslamandelen be-virker at blandingen får et fuktighetsinnhold av 50-55 vekt% H2 0.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at minst ett avsatt delskikt blir utsatt for tvungen lufting.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at alle delskikt som inn-går i den mikrobiologiske prosess, blir utsatt for tvungen lufting.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, . karakterisert ved at alle avsatte lagerskikt I-II ) blir utsatt for tvungen lufting.