NO803783L - Trykksverte - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbedrede trykkfarver, og i særdeleshet trykkfarver beregnet for hurtiggående tryknings-operasjoner.

Dispergering av finfordelte pigmenter, d.v.s. farvekomponenten

i organiske bindemidler for trykkfarver, for å fremstille et produkt som er egnet som trykkfarve, er en ytterst komplisert kunst. De vesentlige faktorer, som bestemmer de nødvendige ar-beidskvaliteter for en tilfredsstillende trykkfarve, er over-flaten som det skal trykkes på, den spesielle trykkpresse som anvendes, operasjonshast igheten og tørretiden.

□en sterkt økede omsetning av moderne aviser har forårsaket ut-vikling og bruk av hurtiggående presser i trykningsindustrien. □ette har igjen krevet trykkfarver som herder hurtig. Harpiks-baserte systemer som kan tørres av vann, damp eller varm luft har efter hvert erstattet de vanlige anvendte tørrende oljer. Moderne hurtiggående presser krever trykkfarver som herder i

løpet av sekunder istedenfor minutter.

■ Ved trykning i hurtiggående presser må trykkfarven ha en riktig balanse mellom bindeevne, penetrering og konsistens. For høy bindeevne kan resultere i at papiret rives istykker eller at trykkfarven slører ved høy hastighet. Trykkfarve med utilstrek-kelig bindeevne vil ikke overføres riktig under trykningsopera-sjonen. Hvis trykkfarvens penetrering er for stor, vil trykket bli synlig på baksiden av papiret eller resultere i utflytning av bokstavene. Dårlig kontrollert penetrering kan resultere i smitning efter at trykkfarven skulle ha vært tørr. En trykkfarve må ha nødvendig konsistens for å undgå at den blir slynget av valsene på grunn av sentrifugalkrefter ved hurtiggående trykning. Hvis trykkfarven derimot er for viskøs, vil den ikke flyte riktig fra farvekassene til valsene.

Disse variasjoner og betingelser som det er nødvendig å overholde gjør det til et krav for trykkfarveindustrien å ha et stort antall formuleringer. For eksempel, vedrører US patent nr. 2.750.296 en trykkfarve som inneholder farvekomponenten dispergert i et bindemiddel bestående av et oljeløselig harpiksbindemiddel oppløst i mineralolje inneholdende en langkjedet alifatisk aminbento-

nitt med 34 karbonatomer i den ali-Fatiske kjede. US patent nr. 2.754.219 vedrører fremstilling av en ant i-slørende trykkfarve fremstillet ved å tilsette til en trykkfarve, hvor bindemiddelet vesentlig er en hydrokarbon som inneholder en aromatisk konsti-tuent, et finfordelt organisk derivat av montmorillonitt hvor den organiske komponent omfatter en kjede på minst 12 karbonatomer. I tillegg til disse US patenter vedrører US patent nr. 2.739.067 en trykkfarve som inneholder en modifisert lere som danner en gel med det organiske bindemiddel. Forbindelsene ifølge teknikkens stand har imidlertid alle forskjellige ulemper. F.eks. krever noen bruk av uønskede polare dispergeringstilsetninger som kan reagere med andre trykkfarvekomponenter og derved eliminere vesentlige trykkfarveegenskaper, mens andre krever en rekke b1andeoperasjoner i en valsemølle for å fremstille et viskosi-tetsstabilt materiale hvor viskositeten ikke vil øke ved lagring, og med dermed følgende høye arbeidsomkostninger og samtidig av-brytelse av produksjonen.

I motsetning til disse tidligere kjente teknikker vedrører US patent nr. 4.193.806 fremstilling av en lagringsstabi1 trykkfarve som inneholder et organisk trykkfarvebi.ndemiddel og et organofilt lere-geleringsmiddel bestående av reaksjonsproduktet av en smektitt-type lere som har en kation-utvekslende evne på minst 75 milliekvivalenter pr. 100 gr. lere og en metyl-benzyl-dialky1-ammoniumforbindelse eller en dibenzyl-dialkyl-ammoniumforbin-delse, hvori alkylgruppene inneholder fra 14 til 22 karbonatomer. Trykkfarven ifølge dette US patent hevdes å være istand til å oppnå full viskositet efter en gangs kjøring over en trevalsemølle i motsetning til tidligere sammenlignbare geleringsmiddeler som fortsetter å øke i viskositet. Selv om denne patenterte trykkfarve har forbedret teknikkens stand til nye høyder er videre fremgang og forbedringer nødvendig for å eliminere nødvendigheten av på forhånd å gjennomføre omrøring med høye skjærkrefter for å opp-

nå godtagbare viskosit etsgrenser.

En trykkfarve som inneholder et viskositetsøkende additiv er uventet funnet. Denne omfatter et organisk trykkfarvebindemiddel som har dispergert i seg en farvekomponent og et organofilt lere-geleringsmiddel bestående av reaksjonsproduktet av en smektitt-type lere som har en kat ion-utveks lende evne på minst 75 milliekvivalenter pr. 100 gr. lere og en forbindelse valgt

fra gruppen bestående av metyl-tri al kyl- og benzyl-trialkyl-kvarternære forbindelser hvor den kvarternære forbindelse er valgt fra ammonium og fosfonium hvor alkylgruppene er liniære eller forgrenete og inneholder 12 til 22 karbonatomer og hvor mengden av den kvarternære forbindelse som er reagert med leren er fra 100 til 130 milliekvivalenter pr. 100 gr. lere, basert på 100% aktiv lere.

Lerene som anvendes for fremstilling av de organofile lere-geleringsmidler ifølge foreliggende oppfinnelse er smektitt-type-lerer som har en kation-utvekslende evne på minst 75 milliekvivalenter per 100 gr. lere. Særlig egnede typer av lere er de naturlig forekommende Wyoming-varianter av svellende bentonitter og lignende lerer, og hektoritt, en svellende magnesium-litium-silikatlere. Lerene, særlig bentonitt-type-lerene, er fortrinnsvis overført til natriumformen hvis de ikke allerede foreligger i denne form. Dette gjøres enkelt ved å fremstille en vandig lere-oppslemning og lede oppslemningen gjennom et lag av kationom-dannende harpiks i natriumform. Alternativt kan leren blandes med vann og en løselig natriumforbinde1 se, som f.eks. natrium-karbonat, natriumhydroxyd eller lignende og blandingen bearbei-des i en kollergang eller ekstruder.

Smektitt-type-lerer, naturlige eller fremstillet syntetisk ved enten en pneumatolytisk eller fortrinnsvis en hydrotermisk syn-teseprosess kan også anvendes for fremstilling av de organofile lerer ifølge foreliggende oppfinnelse. Representanter for slike lerer er montmorillonitt, bentonitt, beidelitt, hektoritt, sapo-nitt og stevensitt. Disse lerer kan syntetiseres hydrotermisk ved å fremstille en vandig reaksjonsblanding i form av en oppslemning som inneholder blandinger av oxydhydrater eller hydrox-yder av det egnede metall med eller uten natrium- (eller alternativ utvekselbar kation eller blandinger derav)-fluorid i mengder for den spesielt ønskede syntetiske smektitt. Oppslemningen plaseres derefter i en autoklav og opphetes under trykk til en temperatur på ca. 100° til 325°C, fortrinnsvis 274° til 300°C, i tilstrekkelig lang tid for å danne det ønskede produkt.

Den kation-utvekslende evne for smektittleren kan bestemmes på velkjent måte med ammoniumacetat.

De kvarternære forbindelser, d.v.s. ammonium- og fosfoniumfor-bindelsene, som reageres med smektitt-type-lerene er valgt fra gruppen bestående av metyl-trialkyl-ammoniumsalt, metyl-trialky1-fosfoniumsalt, benzyl-trialkyl-ammoniumsalt, benzyl-trialkyl-fosfoniumsalt og blandinger derav hvor alkylgruppene inneholder lineære eller forgrenede alkylradikaler med fra 12 til 22 karbonatomer, mettede eller umettede, og blandinger derav. Fortrinnsvis inneholder alkylgruppene 16 til 18 karbonatomer, og særlig foretrukket inneholder 20% til 35% av a 1kylradika 1 ene 16 karbonatomer og 60% til 75% inneholder 18 karbonatomer. Anionsaltet er fortrinnsvis valgt fra klorider eller bromider eller blandinger av disse, hvor klorider er særlig foretrukket, selv om andre anioner, som f.eks. acetat, hydroxyd, nitritt etc. kan være til-stede i det kvarternære salt for å nøytralisere den kvarternære kation. Disse kvarternære salter kan representeres ved formelen:

hvori X er nitrogen eller fosfor, R^er CH3eller CgHj-CH.-,, R^ >

R3°g R4er langkjedede alkylradikaler med 12 til 22 karbonatomer og hvor M velges fra klorider, bromider, nitritter, hydrox-yder, acetater, metylsulfåter eller blandinger av disse.

De langkjedede alkylradikaler kan avledes fra naturlig forekommende oljer, omfattende forskje1lige.vegetab ilske oljer som f.eks. maisolje, kokos nøt to lj e , sojaolje, bomu 1 lsf røo 1 j e , ricinusolje o.l. såvel som forskjellige animalske oljer og fett som f.eks. talgolje. Alkylradikalene kan også være av petrokjemisk opprin-nelse, som f.eks. fra alfaolefiner. Ytterligere eksempler på radikaler omfatter stearyl og oleyl.

Det foretrukne kvarternære ammoniumsalt er benzyl- eller metyl-trihydrogenert talg, med typisk analyse: 2,0% c<]4'0,5% C^, 20,0% C1B, 1,5% C17, 66,0% C18og1,0% C2Qalkyl radikaler.

Den organofile lere ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved å blande leren, den kvarternære forbindelse og vann, fortrinnsvis ved en temperatur fra 20°C til 80°C, særlig foretrukket fra 60°C til 75°C, i tilstrekkelig lang tid for den organiske kvarternære forbindelse til å belegge lerepartiklene, hvorefter følger filtrering, vasking, tørring og maling. Hvis de organofile lerer skal brukes i emulsjoner bortfaller tørring og malingstrinnet. Hvis leren, den kvarternære forbindelse og vann blandes i slike konsentrasjoner at det ikke dannes noen oppslemning, kan filtrerings- og vasketrinnet elimineres.

Fortrinnsvis blir leren dispergert i vann ved en konsentrasjon

fra ca. 1% til 80%, og foretrukket fra 2% til 7 vekt-%, og oppslemningen sentrifugeres eventuelt for å fjerne ikke-lere for-urensninger som utgjør fra ca. 10 til ca. 50 vekt-% av den opp-rinnelige lereforbindelse. Oppslemningen røres og oppvarmes til en temperatur fra 60°C til 77°C hvorpå det kvarternære ammonium-eller fosfoniumsalt tilsettes i det ønskede milliekvivalentforhold, fortrinnsvis som en væske i isopropanol eller dispergert i vann, og omrøringen fortsetter for å gjennomføre reaksjonen.

Mengden av den kvarternære forbindelse som tilsettes til leren ifølge foreliggende oppfinnelse må være tilstrekkelig for å til-føre leren de ønskede dispergeringsegenskaper. Mi 11iekviva lent - forholdet er definert som det antall milliekvivalenter av den kvarternære forbindelse i den organofile lere per 100 gr. lere,

på en 100% aktiv basis. Den organofile lere ifølge foreliggende oppfinnelse har et mi 11 iekviva lentforhold fra 100 til 130. Ved laverofnilliekvivalentforhold er de organofile lerer ineffektive geleringsmidler selv om de kan være effektive geleringsmidler når de dispergeres på konvensjonell måte med et polart additiv.

Ved høyere ekvivalentforhold er de organofile lerer dårlige geleringsmidler. Imidlertid vil de foretrukne mi 11iekvivalent-forhold innen området fra 100 til 130 variere avhengig av egen-skapene ved det organiske system som skal geleres av den organofile lere.

Trykkfarven fremstilles på en økonomisk og praktisk måte ved ganske enkelt å inkorporere det organiske leregeleringsmidde1

i en trykkfarve-basekomposisjon inneholdende en farvekomponent og et organisk bindemiddelr

Trykkfarver fremstillet med forbindelsene ifølge foreliggende oppnår høy viskositet ved bare å bli rørt inn i trykkfarveformu-leringen og krever ikke behandling i en tre-valse-mølle eller andre lignende systemer for å oppnå viskos it et sø kn inger.

Produktet kan lett dispergeres som et rheologisk additiv for å

gi maximum viskositetoppbygning ved konvensjonelt dispergerings-utstyr uten anvendelse av tre-valse-mølle. De organofile lerer ifølge foreliggende oppfinnelse gir trykkfarveforbindelser som, når de er riktig dispergert, vil ha en partikkelstørelse som er fin nok til at hverken filtrering eller maling vil være nød-vendig for å frembringe en anvendbar formulering.

Selv om anvendelse av en tre-valse-mølle kan være en hjelp ved dispergering av farvekomponentene eller materialene slik at trykkfarven vil trykke tilfredsstillende på maskinene, en fremgangsmåte som i almindelighet er nødvendig, er en slik behandling ikke påkrevet for å øke viskositeten.

En enkelt tre-valse-mølling kan være nødvendig i enkelte til-felle med trykkfarvesystemer hvor det forekommer oxydasjon slik at ingen innesluttet luft fra dispergeringsprosessen vil forår-sake dannelse av små hårde partikler i trykkfarven.

Oppfinnelsen kan også utføres ved tilsetning av det organofile lere-geleringsmiddel til en på forhånd fremstillet ferdig trykkfarve. Disse trykkfarver kan fremstilles ved en hvilken som helst vanlig fremgangsmåte, som f.eks. med en ko1lo idmø11e, valsemølle, kulemølle etc. hvori farvekomponenten blir godt dispergert i det organiske trykkfarvebindemidde1 ved de høye skjærkrefter som anvendes i prosessen. Denne dispergering av pigmentet i bindemidlet utgjør en normal trykkfarve og har den vanlige tendens til slørdanneIse.

Det organofile lere-geleringsmidde1 anvendes i mengder som er tilstrekkelig til å oppnå den ønskede viskositet og bindeevne i trykkfarven. Hvis nødvendig kan viskositeten ytterligere re-guleres ved tilsetning av viskositetsminskende midler, f.eks. naftenolje eller løsningsmiddel. I almindelighet er mengder fra 0,1 til 10 vekt-%, basert på trykkfarven, nødvendig for i stor grad å minske tendensene til sløring i farven når den anvendes i hurtiggående trykkpresser, med foretrukne mengder fra 0,5 til 4 vekt-% og særlig foretrukket fra 1 til 3 vekt-%. Når geleringsmidlet anvendes i konsentrasjoner mindre enn 0,1 vekt-% eller mere enn 10 vekt-%, basert på trykkfarven, blir kritiske karak-teristika som konsistens, flyteevne og andre egenskaper ved trykkfarven alvorlig nedsatt, d.v.s. den ønskede viskositet og bindeevne blir ikke oppnådd.

Trykkfarven.ifølge foreliggende oppfinnelse kan inneholde vanlige tilsetninger som anvendes i trykkfarver. F.eks. oljeløse-lige tonere som anvendes for å overvinne den brunlige tonen fra mineraloljer, og kjønnrøk kan anvendes såvel som små mengder voks eller grease for å tilføre trykkfarven særlige egenskaper.

Trykkfarver som kan anvendes med geleringsmiddelet ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter, men er ikke begrenset til, varm-herdende eller avistrykkfarver, vann- eller dampherdende trykkfarver eller litografiske trykkfarver.

Avistrykkfarver tørker i almindelighet ved penetrering og ab-sorbsjon, selv om noe varme anvendes for å fremskynde tørring og hindre smitning. Ved nøyaktig å regulere viskositet, kle-beevne og flytepunkt ved slike trykkfarver oppnår de organofile lerer ifølge oppfinnelsen passende penetrering på en effektiv

måte uten sentrifugal avslyngning eller sløring.

Når de organofile lerer ifølge oppfinnelsen anvendes sammen

med andre varmeherdende typografiske trykkfarver, som f.eks. trykkfarver for tidsskrifter, som inneholder tilsetningsstof-fer som bindemidler pluss oppløsningsmidler er trykkfarvene meget fleksible, ikke smittende, og trykker godt og herder hurtig ved høye temperaturer.

Anvendelse av geleringsmidlet i damp eller vannherdende trykkfarver påvirker i stor grad viskositet og bindeevne ved å gi trykkfarven en karakteristisk korthet.

Litografiske trykkfarver er i sammensetning meget lik typografiske trykkfarver, bortsett fra at smidigheten er noe større og pigmentkonsentrasjonen høyere. Fordelene ved å anvende organofile lerer som anført ovenfor gjelder også her.

□e følgende eksempler er gitt for å illustrere oppfinnelsen uten å begrense den. Alle prosentangivelser er vekt% unntatt hvor det er anderledes anført.

I eksemplene ble følgende fremgangsmåter ved prøvene anvendt:

□ ispergering:

Prøvefarven ble strøket ned i begge spor på et NPIRI G-1 måle-apparat for kontroll av malefinheten (små partikler) og risp. Måleskalaen er fra "10" til "0". En avlesning på 10 tilsvarer en spordybde på 0,025 mm, og en avlesning på 0 betyr null dybde. Undersøkelsen ble gjentatt og minimum fire separate måleavles-ninger ble anvendt for utregning av et gjennomsnitt. En perfekt avlesning for en prøve ville være "0" for både malefinhet og risp .

Viskositet:

Viskositeten ble målt med et Thwing-Albert viskometer med fal-lende stav ved en blokktemperatur på 25,B°C. Luft ble fjernet fra farven ved enkel omrøring med en spatel og derpå ble en stav fullstendig dekket med farveprøven. Tre vekter ble anvendt for å oppnå fall-tids verdier: 700, 500 og 200 gram. Det ble foretatt flere målinger og resultatene ble kjørt på en Hewlett-Parker regnemaskin for å beregne Bingham-viskositeten i poise ved 1000 sek -1. Den viskositetsverdi som er benyttet i tabel-lene er fremkommet efter "den minste kvadrat rot-avvikeIse" fra en rett linje kalkulert i henhold til Bingham-ligningen

hvor fg blir skjæringspunktet med skjærkraftaksen når flytehastigheten er null.

fg er flytegrense (yield value)

T er skjærkraften

Dn er flytehastigheten

□

Mg er viskositeten

Eksempel 1

En varmeherdende.blå trykkfarve baseformulering for rotasjons-offset (Web offset) ble fremstillet med de bestanddeler som er angitt i tabell A, og kjørt en gang over en tre-valse-mølle for å oppnå en fin farvedispersjon. Det rheologiske additiv ble derpå sakte tilsatt til farvebasen under minst mulig omrøring for å forhindre utflytning. Dispergering ble derpå foretatt ved 3000 o.p.m. på en 0,5 HK dispersator (Premier Dispersator Unit) ved bruk av en Cowles omrører. Jevn hastighet ble holdt i 15 min. Viskositetsmålinger ble foretatt like efter dispergeringen, efter 24 timer og efter en uke.

Separate farveprøver ble behandlet med forskjellige organofile lerederivater og sammenlignende forbindelser tilsatt i mengder på 2 vekt%.

I sammenlignende forsøk A ble det ikke brukt noe rheologisk additiv, mens det i sammenlignende forsøk B ble brukt finpartiklet kiselsyre ( solgt under handelsnavnet Aerosil R-972 av DeGussa Inc.)Forsøk ifølge oppfinnelsen nr. 1 til 3 anvendte et reaksjonsprodukt av Wyoming bentonitt og tri-hydrogenert-ta lg-ammoniumklorid og benzy1-1ri hydrogenert-1alg-ammonium-klorid med de angitte milliekvivalentforhold. .Resultatene er angitt i tabell I. Som resultatene viser gir de sammenlignende rheologiske additiver en dårlig malefinhet og lavere geleringseffekt enn formuleringene ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 2

En varmeherdende rød trykkfarve baseformulering for rotasjons-offset (Web offset) ble fremstillet med de bestanddeler som er angitt i tabell B, og kjørt over en tre-valse-mølle for å oppnå en fin farvedispersjon. Det rheologiske additiv ble derpå tilsatt i den angitte mengde og dispergert ved enkel blanding med en spatel i fem min. Resultatene er angitt i tebell II.

Den kvarternære forbindelse ble fremstillet som i eksempel 3.

Sammenlignende forsøk C anvendte intet rheologisk additiv mens det derimot i sammenlignende forsøk D ble anvendt finpartiklet kiselsyre som i forsøk B. I det sammenlignende forsøk E ble det rheologiske additiv beskrevet i US patent 4.193.606 anvendt, nemlig en mety1-benzy1-di hydrogenert-1a lg-ammonium-bentonitt med et mi 1liekviva lent forhold på 112. De anførte data viser at materialet ifølge oppfinnelsen, fremstillet fra den kvarternære forbindelse, oppnådde god dispersjon og effekt ved lave bland-ingsbetingeIser uten noen vesentlig økning i viskositeten.

Eksempel 3

Fremgangsmåten ifølge eksempel 2 ble gjentatt med samme farvebase som i tabell B bortsett fra at efter at de rheologiske additiver var blitt tilsatt til basen ble dispergering oppnådd ved dispergeringshastigheter på 1000 opm. og 3000 opm. på en 0,5 HK dispersator (Premier Dispersator Unit) med bruk av et Cowles omrørerblad. Resultatene er angitt i tabell III (1000 opm.) og tabell IV (3000 opm.).

For ytterligere å bekrefte dispergeringseffektene av de rheologiske additiver i forsøket med 3000 opm. ble farveprøver kjørt en gang over en tre-valse-mølle med 35 kg/cm 2 overtrykk. Visko-sitetsmå1 inger ble derefter foretatt og gjentatt efter 24 timer. Resultatene er angitt i tabell IV.

Eksempel 4

Fremgangsmåten ifølge eksempel 2 ble gjentatt med samme farvebase som i tabell B. Den anvendte fremgangsmåte besto i å tilsette 6 gr. (2%) additiv til 294 gr. farvebase i en åpen behol-der (pint friction top can) ved lave skjærkrefter med en 0,5 HK Cowles laboratoriums-dispersator, med bladet like over bunnen

av beholderen. Da additivet var fulstendig innblandet ble blan-dehastigheten øket til 3000 opm. og farven blandet i 5-minutters intervaller, hvor det ble tatt prøver for måling av malefinhet og risp. Temperatur- og dispergeringskontroller ble foretatt ved hvert fem-minutters interva 11.Bl an ding ble avsluttet når god dispersjon var oppnådd eller efter 20 min. maximum blandingstid. Blindprøven ble blandet bare 15 min. for å gi tilnærmet samme betingelser som de andre prøver.

Resultatene er angitt i tabell V.

Dataene viser at de sammenlignende prøver beholdt en dårlig malefinhet, viste vanskeligheter ved dispergering ved høy hastighet og viste også problemer med viskositets-stabilitet efter aldring i farven. I motsetning til disse viste formuleringene ifølge oppfinnelsen god malefinhet og meget stabile viskosite-ter uten behov for å kjøres over en tre-valse-mølle eller lignende skjærapparater.

Claims (10)

1. En trykkfarve,karakterisert vedat den inneholder et organisk trykkfarvebindemiddel som har dispergert i seg en farve komponent og et organofilt lere-geleringsmiddel bestående av reaksjonsproduktet av en smekt itt-type lere med en kationutvekslende evne på minst 75 milliekvivalenter per 100 gr. lere og en forbindelse valgt fra gruppen bestående av metyl-trialkyl-kvarternære forbindelser og benzyl-trialkyl-kvarternære forbindelser, hvor de kvarternære forbindelser er ammonium eller fosfonium og hvor alkylgruppene inneholder 12 til 22 karbonatomer og hvor mengden av den kvarternære forbindelse som har reagert med leren er fra 100 til 130 milliekvivalenter per 100 gr. lere, basert på 100% aktiv lere.

2. En trykkfarve ifølge krav 1,karakterisertved at leren er hektoritt eller natriumbentonitt.

3. En trykkfarve ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat alkylgruppen inneholder 16 eller 18 karbonatomer.

4. En trykkfarve ifølge krav 1-3,karakterisertved at det organofile lere-geleringsmiddel utgjør fra 0,1 til 10 vekt% av trykkfarven, fortrinnsvis fra 1,0 til 3,0 vekt%.

5. En trykkfarve,karakterisert vedat den inneholder et organisk trykkfarvebindemiddel som har dispergert i seg en farvekomponent og et organofilt lere-geleringsmiddel inneholdende reaksjonsproduktet av en hektoritt- eller natriumbentonitt-lere med en kationutvekslende evne på minst 75 milliekvivalenter per 100 gr. lere og en kvarternær' forbindelse re-presentert ved formelen:

hvori X er nitrogen eller fosfor, R, er CH_ eller CnHcCHn, og R2»R3og R4 er alkylgrupper inneholdende 12 til 22 karbonatomer, og M er klorid, bromid,nitritt, hydroxyl, acetat, metylsulfat eller blandinger av disse, og hvori mengden av kvarternær forbindelse reagert med leren er fra 100 til 130 milliekvivalenter per 100 gr. lere, basert på 100% aktiv lere.

6. En trykkfarve ifølge krav 1-5, karakteriset ved at den organofile lere inneholder reaksjonsproduktet av en natriumbentonitt og metyl-trihydrogenert-talg-ammoniumklo-rid eller benzy1-trihydrogenert-talg-ammoniumklorid.

7. En trykkfarve ifølge krav 5 eller 6,karakterisert vedat det organofile lere-geleringsmiddel utgjør fra 0,1 til 10 vekt% av trykkfarven.

8. En fremgangsmåte for fremstilling av en trykkfarve,karakterisert ved: a) dannelse av en dispersjan av en farvekomponent og et organisk trykkfarvebindemiddel, b) fremstilling av et organofilt lere-geleringsmiddel inneholdende reaksjonsproduktet av en smektitt-type lere med en kationutvekslende evne på minst 75 milliekvivalenter per 100 gr. lere og metyl-trialkyl-kvarternær forbindelse eller benzyl-trialkyl-kvarternær forbindelse, hvor den kvarternære forbindelse er ammonium eller fosfonium og hvor alkylgruppene inneholder fra 12 til 22 karbonatomer og mengden av ammoniumforbin-delsen som reageres med leren er fra 100 til 130 milliekvivalenter per 100 gr. lere, basert på 100% aktiv lere, og c) dispergering av blandingen for fremstilling av en viskøs trykkfarve.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisertved at leren er hektoritt eller natriumbentonitt.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9,karakterisert vedat det organofile lere-geleringsmiddel utgjør fra 0,1 til 10 vekt% av trykkfarven.